Virkemiddelperspektivet
|
|
|
- Merethe Løken
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Virkemiddelperspektivet Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Jurister, økonomer, statsvitere, Et møtested for jus og politikk Klassifisere på grunnlag av typer insentiver (Eckhoff, Statens styringsmuligheter, 1983) Normative Økonomiske Rettsregler Informative Fysiske Ole Kr. Fauchald 1
2 Valg av virkemidler Miljørettslige prinsipper og virkemidler Kunnskap om effektiviteten av virkemidler Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Dynamisk effektivitet Effektivitet i internasjonalt perspektiv Normative eller økonomiske virkemidler? Transaksjonskostnader Bruk av virkemiddelpakker? Domstolskontroll Bruk av virkemidler lovlighetskontroll Ikke-bruk av virkemiddler: Rt. 2003/1630 Ole Kr. Fauchald 2
3 Rt 2003 / 1630 Tidligere skoglov 16, 3. ledd: Avvirkning skal planlegges og foretas under rimelig hensyn til naturmiljøet og friluftslivet (jfr. 1 tredje punktum). 1, tredje punktum: Videre skal det legges vekt på skogens betydning som rekreasjonskilde for befolkningen, som viktig del av landskapsbildet, som livsmiljø for planter og dyr og som områder for jakt og fiske. Ole Kr. Fauchald 3
4 Normative virkemidler Internalisering av pliktfølelse hos mottager Problem: Manglende kostnadseffektivitet Command and control Hva sikrer fleksibilitet? Unntaksadgang (med vilkår) Bruk av rettslige standarder Målorientert forpliktelse (forpliktelse til resultat snarere enn fremgangsmåte) Fullmaktstilnærming gradvis innstramning, myke regler Variasjon av sanksjoner Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Ole Kr. Fauchald 4
5 Prinsipp og relaterte begrep mål Politisk prinsipp Rettslig rettsanvendelse virkemiddel Ole Kr. Fauchald 5
6 Miljørettslige prinsipper Prinsipp : Ulike forståelser Backer har god framstilling Typer prinsipper Relasjonen til mål, virkemidler og rettsanvendelse Rettslige og politiske funksjoner Opprinnelse og gjennomslag: Internasjonalt / nasjonalt Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og avledete prinsipper Grl. 110 b, forurensningsloven 2, svalbardmiljøloven (2001/79) 5-10, naturmangfoldloven 6-12, EØS-avtalen fortalen og art. 73 Ole Kr. Fauchald 6
7 Bærekraftig utvikling Mål, prinsipp eller begge deler? Internasjonal anerkjennelse Rio +20 To hovedperspektiver Tematisk miljø, økonomi, sosial (fordeling) Tid nåværende og fremtidige generasjoner Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon Bruk som prinsipp Konkretisert gjennom andre prinsipper, særlig forvalteransvar (Grl. 110 b) Betydning for valg og utforming av virkemidler Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig konsekvenser ved rettsanvendelsen: Bruk i formålsbestemmelser, kommuneloven (107/92) 1 Konkret anvendelse, genteknologiloven (38/93) 10, 2. ledd Ole Kr. Fauchald 7
8 Føre vàr prinsippet Rio-erklæringen prinsipp 15 Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation. Vilkår for anvendelse Alvorlig /irreversibel skade økosystemers tålegrense Forholdet til vitenskapelighet Virkemidler Rett eller plikt til handling? Styringseffektivitet heller enn kostnadseffektivitet Forholdet til kost- nyttevurderinger Prosessuelle virkemidler, eks. bevisbyrde Ole Kr. Fauchald 8
9 Økosystemsers tålegrense Utbytte 1 Utnyttelse 2 3 Ole Kr. Fauchald 9
10 Elementer i føre vàr prins. Vilkår for anvendelse Skadepotensiale Sannsynlighet Føre var prinsippet Rettsvirkninger Forebygging, styrings.eff. Rett eller plikt til å handle Ole Kr. Fauchald 10
11 Gjennomføring av føre vàr Ulike former for speilvending Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Automatisk fredning av kulturminner Pliktige og lovlige hensyn Fremskaffelse av miljøinformasjon Plassering av bevisbyrde ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Kodifisering Naturmangfoldloven 9, Svalbardmiljøloven 7, havressursloven 7, 2. ledd Fortalen til EØS-avtalen, TFEU art. 191 nr. 2 Ole Kr. Fauchald 11
12 Grunnloven 110 b Grunnelementer Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Betydning som selvstendig rettsgrunnlag For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter Betydningen av tredje ledd Betydning som tolkningsmoment Grunnlov og lov Rt. 1993/321 (Hydalen) Betydning for skjønnsutøvelse Hvilke hensyn kan og skal vektlegges? Hva gjøres i praksis? Ole Kr. Fauchald 12
13 Stortingets menneskerettighetsutvalg St.dok. 16 ( ) s. 242 Sterk vektlegging av rettslige aspekter styrking av dette? Munner ut i forslag om revisjon av 3. ledd (ny 112) Vektleggelse av myndighetenes plikt til å følge opp bestemmels Ole Kr. Fauchald 13
Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1
Grunnloven 112 Grunnelementer Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Betydning som selvstendig rettsgrunnlag For hvem? Lovgiver, forvaltning, domstoler, private rettssubjekter Betydningen av tredje ledd
Prinsipper og relaterte begrep
Prinsipper og relaterte begrep mål Politisk prinsipp Rettslig rettsanvendelse virkemiddel Ole Kr. Fauchald 1 Miljørettslige prinsipper Prinsipp : Ulike forståelser Inge Lorange Backer har god framstilling
Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven
Forelesningsoversikt Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Dag 2: Plan- og bygningsloven Dag 3: Naturmangfoldloven Dag 4: Forurensningsloven Dag 5: Vassdragsforvaltning, Grunnloven og prosessuelle
Oversikt over forelesningene
Oversikt over forelesningene 1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett 2. time: Virkemidler og prinsipper 3. time: Prosessuelle rettigheter og planog bygningsloven 4. time: Plan- og
30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven
Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging
Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.
Forurensningsloven Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr. Fauchald 1 Formål Verne miljøet mot ny forurensning Redusere eksisterende
Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)
Forurensningsloven Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall) Ole Kr. Fauchald 1 Formål 1 Verne miljøet mot ny
Forelesning i miljørett
Forelesning i miljørett Introduksjon, virkemidler og miljørettens grunnproblemer, Høst 2018 Nikolai K. Winge Dag 1 Oversikt EØS-rett i et miljøperspektiv. Hva er miljørett? Virkemidler i miljøretten. Dag
Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1
Naturmangfoldloven Læringskrav: Rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Hovedtekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven
Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:
Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 13.01.2015
Naturmangfoldloven 9 rommet for forvaltningens skjønnsutøvelse og adgangen til domstolskontroll med forvaltningen
Naturmangfoldloven 9 rommet for forvaltningens skjønnsutøvelse og adgangen til domstolskontroll med forvaltningen Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 624 Leveringsfrist: 25.04.12
Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:
Det forvaltningsrettslige utgangspunktet Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på: Kompetanse Saksbehandling Plikter Rettigheter Rettssikkerhet Ole Kr. Fauchald 12.08.2015
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende
Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald
Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald Rettslig regulering av lakseoppdrett Akvakulturloven «bærekraftig utvikling» 1,
Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater
Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater 01.06.16 «Grunnmuren» i naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig
Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova. 10. desember 2014 Anette Mokleiv
Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova 10. desember 2014 Anette Mokleiv 1 Forvaltningslova «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes»,
Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012
Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger
Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten
Innhold 7 Forord... 5 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?... 17 1.3 «Miljøhensyn», «miljøinteresser»,
RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder
RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk gjelder TEMADAG STIKLESTAD VERDAL 9.APRIL 2015 Seniorrådgiver Øystein Lorentsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1 RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG Hvilke regelverk
Lovstudier hva er formålet?
Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren
Stortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
Innhold. I fugleperspektiv... 15. Første del. Kapittel I Naturressurser og miljøproblemer... 17. Kapittel II Emne og metode... 29
Første del I fugleperspektiv......................................... 15 Kapittel I Naturressurser og miljøproblemer............................ 17 1 Naturressursene.........................................
Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6
Innhold Forord til første utgave... 5 Forord til femte utgave... 6 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett... 15 1.1 Innledning om miljørett og miljøforvaltningsrett... 15 1.2 Hva omfatter miljøforvaltningsretten?...
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk
Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde
Om juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
Ny stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017 Miljørettsprinsippene Kommunesamling i Vestfold, 4. desember 2017, Pål Foss Digre Hvorfor ta vare på naturmangfoldet?
Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli
Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.
Naturmangfoldloven kap. II ny veileder. Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen
Naturmangfoldloven kap. II ny veileder Nettverk naturmangfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 28.09.2016 Seniorrådgiver Tone Standal Eriksen Ny veileder Ny veileder fra Klima- og miljødepartementet om naturmangfoldloven
Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort
Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort 1. Innledning Redegjørelse for hvordan oppgaven forstås Sentrale: Domstolskontroll med forvaltningsvedtak
Nye prosessregler for å styrke kommunene
Nye prosessregler for å styrke kommunene Naturressurslunsj 8. april 2016 Ole Kristian Fauchald, UiO Ole Kr. Fauchald 06.10.2016 1 Høringsnotatet fra KMD Høringsnotat og interdepartemental rapport 1. Begrensninger
Forelesning i miljørett
Forelesning i miljørett Naturmangfoldloven (forts.), forurensningsloven og miljøinformasjonsloven Høst 2018 Nikolai K. Winge Vern av arter, naturtyper og areal Skille mellom vern av arter, naturtyper og
Forbud mot tilbakevirkende lover
Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige
Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen
Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen Ole Kristian Fauchald, Fridtjof Nansens Institutt Miljøkonferanse om hav og fjord, Bergen 1.-2.
Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål
Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017
Praktisk bruk av miljørettsprinsippene Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017 Hvorfor ta vare på naturmangfoldet? Mennesket er avhengig av naturen for levering av økosystemtjenester
NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.
NYDYRKING Fagdag i Stavanger 14.9.17 Jostein Tostrup Rådgiver [email protected] Hvem er vi? - Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet
Sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning
Sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning Tromsø 16. november 2016 Fredrik Holth Dosent NMBU Utredning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Jussen som styringsmiddel
Ny veileder kap. II naturmangfoldloven. Alexandra Loen 2. november 2016
Ny veileder kap. II naturmangfoldloven Alexandra Loen 2. november 2016 Fåredrag om prinsippene i naturmangfoldloven Ny veileder Det gis mange eksempler på hvordan vurderingene kan gjøres Det gjøres klart
Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD
Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
Vannressursregulering
Vannressursregulering Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet Kompleksiteten i lovgivning og forvaltning Historisk betinget
Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum
Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter Tar initiativ til
Lovstudier hva er formålet?
Lovstudier hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, grenser for skjønnsmyndighet og vilkårslæren
EØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett [email protected] JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.
Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon. Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett
Lovgivningslære JUS 5502 Introduksjon Professor Inge Lorange Backer Institutt for offentlig rett Hva er lovgivningslære? Kunnskapsfag eller studiefag? Hovedperspektivet: lovgiversynsvinkelen om å skape
Forelesning i alminnelig forvaltningsrett. Introduksjon til forvaltningsretten
Forelesning i alminnelig forvaltningsrett Introduksjon til forvaltningsretten Høst 2018 Nikolai K. Winge Dato Kl. Tema Ansvarlig 13.8 10.15-12.00 Introduksjon til JUS 2211 Jon Christian Nordrum 14.8 10.15-12.00
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal
REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN
Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6 «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN 2016 1 Plan time 4 til 6 Noen praktiske opplysninger Gjensyn med grunnleggende strukturer Statens
Saksbehandling i miljøsaker
Saksbehandling i miljøsaker Læringskrav: «Prinsippene for og de viktigste reglene om saksbehandlingen i miljøsaker med hovedvekt på reglene om konsekvensutredning og retten til miljøinformasjon» Tradisjonell
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng
FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan
Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona
Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona Plankonferanse Bergen 23.10.2018 Grete Elverum seniorrådgiver Kort om Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli
Naturmangfoldloven kapittel II
Ernst Inge Dahl Espeland Plankonferansen Bodø 11. 12. desember 2012 Tema Introduksjon av og bakgrunn for naturmangfoldloven kap. II Gjennomgang av nml. 4 til 12 Vise hvordan disse bestemmelsene skal virke
EØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett [email protected] JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med
Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag
Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-
DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM
DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens
Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa
Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
Litt generelt. Pensum: Opplegget:
Litt generelt Pensum: Dekker erstatningsutmålingen med særlig fokus på påregnelighetsvurderingen, lite fokus på det her Dekker ikke ekspropriasjonsgrunnlag og saksbehandling Opplegget: 1. Generelt om reguleringsplaner
Forslag til pensumendringer i miljørett JUS2211
Forslag til pensumendringer i miljørett JUS2211 Ole Kristian Fauchald, fagansvarlig for miljørett, til PMR Opprinnelig notat 19. mai 2017, revidert 4. oktober og 16. oktober Som følge av at menneskerettigheter
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
Forelesning i miljørett
Forelesning i miljørett Naturmangfoldloven Våren 2018 Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett Læringskrav Studenten skal ha god forståelse av: Miljøets grunnlovsvern og innholdet i prinsippet
