MILJØOVERVÅKING M-334 2015 ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2014
KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Frithjof E Moy Kontaktperson i miljødirektoratet Pål Inge Hals M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M-334 2015 57 15078014 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) FE Moy, LJ Naustvoll, HC Trannum, KM Norderhaug, JK Gitmark Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Skagerrak. Årsrapport 2014 ØKOKYST subprogram Skagerrak. 2014 report Sammendrag summary ØKOKYST - Økosystemovervåking i Kystvann - har til hensikt å kartlegge og overvåke miljøtilstanden langs norskekysten. Miljøtilstand rapporteres i henhold til Vannforskriften. Delprogram Skagerrak viderefører kystovervåkingen i Skagerrak og har fortsatt fokus på sukkertare. Miljøstatus i Skagerrak i 2014 varierte fra svært god til moderat, og sukkertaretilstanden var generelt moderat. ØKOKYST Ecosystem Monitoring of Coastal Waters aim to map and monitor the environmental status along the Norwegian coast. Environmental status is reported according to Vannforskriften (the Water Framework Directive). Sub-program Skagerrak continues the coastal monitoring of Skagerrak and includes focus on the sugar kelp. The environmental status in Skagerrak in 2014 varied from very good to moderate, and the status of the sugar kelp was generally moderate. 4 emneord 4 subject words vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Water Framework Directive, environmental status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Sukkertare, FE Moy
Forord ØKOKYST-delprogram Skagerrak er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", som i dag i tillegg inkluderer Rogaland, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Helgeland,Nordland og Finnmark. Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning, har i ansvar å utføre overvåkingsprogrammet i Skagerrak. Skagerrakprogrammet er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning har stått for gjennomføring av disse programmene og har basert på disse og flere aktiviteter i Skagerrak og tilstøtende områder, svært god kunnskap om miljøet og endringer i dette. Rapporter fra KYO- og KYS-programmene anbefales for utfyllende bakgrunnsinformasjon og oversikt til denne rapporten fra det nye ØKOKYSTprogrammet. Mange mennesker har vært med, og gjennomføringen av overvåkingsprogrammet hadde ikke vært mulig uten deres medvirkning. Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra Havforskningsinstituttet: Hydrografi/kjemi/plankton: Lars J. Naustvoll (ansvarlig, rapportering), Jon Albretsen, Eli Gustad, Terje Jåvold, Lena Omli, og Jan H Simonsen. Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra NIVA: Hardbunn: Kjell M. Norderhaug (ansvarlig, rapportering), Camilla Fagerli, Janne K. Gitmark (rapportering) Bløtbunn: Hilde C. Trannum (ansvarlig, rapportering), Gunhild Borgersen (beregning av indekser), Jarle Håvardstun (feltarbeid) Hydrografi/kjemi: Anna-Birgitta Ledang, Tomas Blakseth En spesiell takk til Lena Omli (HI )og Lise Tveiten (NIVA) for logistikk og statusoppfølging. Flødevigen, mai 2015 Frithjof E Moy Forskningsgruppeleder, Bunnsamfunn og kystinteraksjoner
Innhold 1. Om Økokyst... 1 2. Sammendrag... 2 2.1 Summary... 4 3. Områdebeskrivelse... 5 4. Metodikk... 8 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 10 5.1 Makroalger... 10 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 10 5.1.2 Klassifiserte resultater... 11 5.1.3 Forekomst av alger og dyr... 13 5.1.4 Utvikling over tid... 13 5.2 Bløtbunnsfauna... 14 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 14 5.2.2 Klassifiserte resultater... 15 5.2.3 TOC... 16 5.2.4 Utvikling over tid... 16 5.3 Planteplankton... 18 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 18 5.3.2 Klassifiserte resultater... 19 5.3.3 Utvikling over tid... 19 6. Tilstand til sukkertare... 22 7. Støtteparametere... 24 7.1 Næringssalter... 24 7.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 24 7.1.2 Klassifiserte resultater... 24 7.2 Siktedyp... 26 7.3 Oksygen... 27 7.4 Årsvariasjoner... 28 7.4.1 Hydrografi/-kjemi... 28 7.4.2 Partikulært karbon... 31 7.4.3 TSM... 32 8. Konklusjon og samlet vurdering... 33 9. Referanser... 35 10.Vedlegg... 36 10.1 Hydrografi/kjemi/plankton... 36 10.2 Makroalger... 52 10.3 Bløtbunnsfauna... 53
1. Om Økokyst Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til Vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). ØKOKYST-programmet omfattet i 2014 åtte delprogrammer (Tabell 1). Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x X x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi X x x x x x x x x x 1
2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet ØKOKYST-delprogram Skagerrak viderefører miljøovervåking i Skagerrak fra overvåkingsprogrammene "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Innsamling og tilstandsrapportering i ØKOKYST-programmet er i henhold til vannforskriften. I delprogram Skagerrak inngår årlig innsamling av de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger, bløtbunnsdyr, samt støtteparametre. Basert på de biologiske kvalitetselementene varierte tilstanden i vannforekomstene i Skagerrak fra «svært god» til «moderat», men generelt var tilstanden «god» (Tabell 2). Støtteparametre varierte fra «god» til «svært dårlig» forårsaket av høye næringssaltverdier eller lite oksygen i dypvannet. Tilstand til hver enkelt stasjon er vist på kart i Figur 1. I Oslofjordområdet (vannforekomstene Ytre Oslofjord, Færder-Torbjørnskjær og Singlefjorden) viste planteplanktonmålingene (klorofyll a) «svært god» til «god» tilstand, mens støtteparametre viste «moderat» tilstand på VT3 i Færder-Torbjørnskjær pga. høye vinterkonsentrasjoner av nitrat. Nedre voksegrense for makroalger (MSMDI) viste «god» til «moderat» tilstand i området, som er en reduksjon sammenliknet med 2013 og «moderat» tilstand på HT3 i Ytre Oslofjord er dårligere enn vannforskriftens krav om minst «god» tilstand. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Skagerrak sortert fra øst til vest. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer er iht nytt unikt nummer i revidert basisnettverk. # indikerer foreløpig stasjonsnummer og gammelt stasjonsnr er vist i parentes. Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement V Tilstands- forekomst type Makroalger MSMDI Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparameter V a klasser Singlefjorden S3 HT#2 (HB2) I.Svært god Ytre Oslofjord S2 HT3 (HB1) VT#3 (OF2) VT#3 (OF2) II. God Færder Torbjørnskjær S1 VT3 (OF1) VT3 (OF1) III. Moderat Helgeroafjorden S2 HT#3 (HB3) IV. Dårlig Håøyafjorden S3 BT#1 (BB3) VT#4 (V1) VT#4 (V1) V. Svært dårlig Langesundsfjorden S3 HT#4 (HB4) VT#5 (V2) VT#5 V2) Skrurenna S1 VT#6 (O1) VT#6 (O1) Østerfjorden S2 HT#5 (HB5) VT49 (V3) VT49 (V3) Hasteinsundet S3 HT113 (B07) Arendal-Tromøy S1 BT44 (B35) VT5 (A2) VT5 (A2) Groosefjorden-indre S7 HR106 (HB6) * Grimstad-ytre S1 HR105 (HB7) BR1 (B05) HR104 (B10) Østergapet-indre S2 HT#8 (HB8) BT#2 (BB9) Topdalsfjorden-ytre S3 HT#1 (HB9) Topdalsfjorden-indre S3 VT50 (V4) VT50 (V4) Buøysund-ytre S3 HR15 (HB10) * Tilstandsklassifisert iht type S3 «Beskyttet fjord/kyst» 2
Figur 1. Tilstandsvurdering av stasjoner basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere. I Grenlandsområdet (vannforekomstene Håøyafjorden, Langesundsfjorden, Helgeroafjorden) viste planteplankton (klorofyll a) og makroalger (MSMDI) «god» tilstand, mens bløtbunnsfauna (NQI1) viste «moderat» tilstand (BT#1 Håøyafjorden). Støtteparametermålinger viste at det var lite oksygen i bunnvannet («dårlig» tilstand) og det kan forklare redusert kvalitet i bløtbunnsfaunaen. På kyststrekningen fra Grenland til Mandal (Figur 1) viste de biologiske kvalitetselementene «svært god» til «god» tilstand og mht MSMDI for makroalger var tilstanden generelt forbedret sammenliknet med 2013. Imidlertid viste måling av støtteparametre lite oksygen i dypvannet i fjordene på kyststrekningen. Oksygennivået i bunnvannet i overvåkingsfjordene var dårligere enn vannforskriftens krav til minst 3,5 ml O 2 /L og indikerer høyere organisk belastning enn resipientens kapasitet bestemt av vannutskiftning. Bunnvannet fornyes om vinteren, og mens det fornyes årlig i Langesundsfjorden (Grenland) og Topdalsfjorden (Kristiansand), går det flere år mellom hver gang vannet fornyes i Håøyfjorden (Grenland) og Østerfjorden (Risør). Det fant ikke sted noen utskiftning i Håøy- og Østerfjorden vinteren 2013/2014 og forholdene i bunnvannet her ble følgelig dårligere. På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare i Sør-Norge sterkt tilbake og forsvant helt mange steder. Overvåkingsprogram har siden 2005 fulgt tilstand og utvikling, men sukkertareovervåkingen er ikke en del av vannforskriften og sukkertare følges spesielt i delprogram for Skagerrak og Rogaland. Sukkertaretilstanden i Skagerrak var i 2014 generelt moderat, med unntak i Kristiansandsfjorden (HT#1) og Homborsund/Grimstad (HR105) hvor tilstanden var god, og på den vestligste stasjonen (HR15) hvor tilstanden har gått fra god til dårlig over de siste to år. 3
2.1 Summary The environmental monitoring program ØKOKYST subprogram Skagerrak, continues the monitoring of the sugar kelp program (KYS) and the coastal monitoring program (KYO) running in Skagerrak since 1990. The ØKOKYST monitoring program is based on the Water Framwork Directive (vannforskriften) and reports on the biological quality elements (BQE) phytoplankton, macroalgae, benthic invertebrate fauna, and on chemical and physico-chemical elements supporting the biological elements. Based on the biological quality elements the status in Skagerrak water bodies varied from high to moderate, but generally the status was classified as good (Tabell 2). Supporting chemical and physico-chemical elements varied from good to bad dependent on high nutrient concentrations or poor oxygen levels in bottom waters. Ecological status at each station is shown in Figur 1. In the Oslofjord area (the water bodies Ytre Oslofjord, Færder-Torbjørnskjær and Singlefjorden) the phytoplankton measurements (chlorophyll a) showed high to good status, but the status of the supporting chemical elements was moderate due to high nitrate winter concentrations at VT3 in Færder-Torbjørnskjær. Depth distribution index for macroalgae (MSMDI) showed good to moderate status in the Oslofjord area. Compared with last year this is of poorer quality and do not meet the aim of good water status. In the Grenland area (the water bodies Håøyafjorden, Langesundsfjorden, Helgeroafjorden) the phytoplankton (chlorophyll a) and macroalgae (MSMDI) showed good status, but the status of the benthic invertebrate fauna (NQI1) was moderate (BT#1 Håøyfjorden). Measurements of supporting elements showed low levels of oxygen in the bottom waters of Håøyfjorden and this may explain poor invertebrate fauna composition and abundance. At the coastal stretch from Grenland to Mandal the biological quality elements showed high to good ecological status (Figur 1). The MSMDI of macroalgae was improved compared with last year. But measurements of supporting elements showed low levels of oxygen in bottom waters of fjords at the coastline. The oxygen levels in the bottom waters of the fjords do not meet the aim of good water status which according to national classification requires more than 3.5 ml O 2 /L. This indicates that the organic load is higher than the recipient s capacity determined by the natural exchange with oceanic water. The bottom waters in fjord basins are normally exchanged with oxygen rich oceanic waters during winter, but while Langesundsfjord (Grenland) and Topdalsfjord (Kristiansand) are renewed yearly; several years may past between each renewal in Håøyfjord (Grenland) and Østerfjord (Risør). No renewal was observed in Håøyfjord and Østerfjord last winter (2013/2014) and thus low oxygen concentrations were measured this autumn (2014). By the end of 1990 s the abundance of sugar kelp was strongly reduced in southern Norway and disappeared completely from many sites. Sugar kelp programs have since 2005 monitored status and development of the sugar kelp communities, but the sugar kelp ecological status is not part of the WFD (vannforskriften), and is monitored as a special case within the ØKOKYST in Skagerrak and Rogaland. The status of the sugar kelp in Skagerrak in 2014 was generally moderate, except at Kristiansand (HT#1) and Grimstad (HR105) where the status was good, and at the west-most site at Mandal (HR15) where the status had dropped from good to poor over the last two years. 4
3. Områdebeskrivelse ØKOKYST-delprogram Skagerrak dekker region Skagerrak (S) i Vannforskriften som tilsvarer kysten fra svenskegrensen til Lindesnes (Figur 2). Definerte vanntyper i region Skagerrak er vist i Tabell 3. Programmet har stasjoner i vanntypene S1 (åpen eksponert kyst), S2 (moderat eksponert kyst/fjord), S3 (beskyttet kyst/fjord) og S7 (naturlig oksygenfattig fjord) (Tabell 4). Overflatevannet (øvre 30 m) i Skagerrak er en blanding av tilførsler fra sørlige og sentrale deler av Nordsjøen, overflatevann fra Kattegat og vann fra Tyskebukta (hhv ca 55, 25 og 20 %, Aure og Magnusson 2008). Overflatevannet langs kysten og i fjordene er en blanding av Skagerrakvann og lokal avrenning (ferskvann) fra land. Nedgangen siden 2000 i langtransporterte næringssalttilførsler til Skagerrak, forsterker betydningen av lokale tilførsler, spesielt i fjorder og beskyttet kyst. Flere store elver munner ut i Skagerrak: Otra, Tovdalselva, Nidelva, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Drammenselva og den største; Glomma. ØKOKYST-delprogram Skagerrak har hydrografi/kjemi/plankton-stasjoner i resipientene til Skiensvassdraget og Tovdalselva. ØKOKYST-delprogram Skagerrak inneholder 8 vannstasjoner (hydrografi-/kjemi og plankton), 12 hardbunnsstasjoner (makroalger og dyr) og 2 bløtbunnsstasjoner (bunnfauna). Stasjonsplassering er vist i Figur 1 og Tabell 4 gir i tillegg info om stasjonsnavn, vanntype, dyp med mer. Hydrografi/kjemi og plankton innsamles gjennom hele året fra januar til november, fra overflatelaget (5 m) eller standard ICES-dyp (se vedleggstabell). Biologisk mangfold på bløtbunn og hardbunn registreres en gang pr år, henholdsvis i april-juni og i juni. Biologisk mangfold på hardbunn registreres fra strandsonen og ned til maksimalt 30 m dyp og stasjonene er en videreføring av sukkertareovervåkingen, samt to stasjoner (B07 og B10) fra Kystovervåkingsprogrammet, overvåket siden 1990. Bløtbunnsfauna samles inn fra en kystnær grunn stasjon (50 m) og en dyp stasjon (350 m) i «Transekt Skagerrak» 9 km (5 nautiske mil) utenfor grunnlinjen, begge i området Arendal-Grimstad. Begge stasjoner har vært undersøkt siden 1990 (Kystovervåkingsprogrammet). Tabell 3. Vanntyper i region Skagerrak. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. Tidevann er < 1 m i regionen. Kilde: Tabell 3-10 i Veileder 02:2013 Vanntyper Tidevann Dyp Saltholdighet Bølgeeksponering Oppholds- Strøm (m) (øvre 10m) Vertikal miksing tid i knop S1- Åpen eksponert kyst 1 >30 S2- Moderat eksponert kyst/fjord >25 1 >30 >25 S3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >25 S5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 ><30 5 25 S6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt S7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år <1 S8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt 5
Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Skagerrak. Type HYDo= hydrografi/kjemi overflate. HYDv = Hydrografi/kjemi vannsøyle. Type HAB = Makroalger og evertebrater på hardbunn. Type BLB = evertebrater på bløtbunn. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2014: januar november.stasjonsnummer er iht nytt unikt nummer i revidert basisnettverk. # indikerer foreløpig stasjonsnummer og gammelt stasjonsnummer er vist i parentes. Type HYDo HYDo HYDv HYDv HYDo HYDv HYDv HYDv HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB BLB BLB BLB BLB St (st) VT3 (OF1) VT#3 (OF2) VT#4 (V1) VT#5 (V2) VT#6 (O1) VT49 (V3) VT5 (A2) VT50 (V4) HT3 (HB1) HT#2 (HB2) HT#3 (HB3) HT#4 (HB4) HT#5 (HB5) HT113 (B07) HR106 (HB6) HR105 (HB7) HR104 (B10) HT#8 (HB8) HT#1 (HB9) HR15 (HB10) BT#1 (BB3) BR1 (B05) BT44 (B35) BT#2 (BB9) Stasjonsnavn Vannforekomst Vanntype Torbjørnskjær Færder Torbjørnskjær Prøvedyp (Maks m) S1 5 Missingen Ytre Oslofjord S2 5 Håøyfjorden Håøyafjorden S3 200 Breviksfjorden Langesundsfjorden S3 100 Jomfruland Skrurenna S1 5 Nordfjorden Østerfjorden S2 175 Arendal Arendal-Tromøy S1 75 Topdalsfjorden S3* 65 Frekvens 21 (2/mnd) 21 (2/mnd) 11 (1/mnd) 11 (1/mnd) 11 (1/mnd) 11 (1/mnd) 21 (2/mnd) 11 (1/mnd) Desimalgrader WGS84 LengdeØ/BreddeN EUREF89- UTM33 X-øst/Y-nord 10,6652/59,0361 251326/6552143 10,6532/59,1920 251770/6569519 9,8000/59,0350 201745/6555567 9,7342/59,0333 197960/6555674 9,6233/58,9069 190475/6542135 9,2590/58,7400 167693/6525175 8,8330/58,3870 138739/6488014 8,0630/58,1770 92583/6468807 Veslekalven Ytre Oslofjord S2 30 1 (juni) 10,7041/59,2543 255117/6576265 Brattholmen Singlefjorden S3 30 1 (juni) 11.0697/59.0246 274444/6549437 Store Arøya Helgeroafjorden S2 30 1 (juni) 9,8085/58,9936 201876/6550926 Risøyodden Langesundsfjorden S3 30 1 (juni) 9,7537/59,0233 198987/6554481 Robbesvik Østerfjorden S2 30 1 (juni) 9,2678/58,7428 168467/6525608 Tromøya N Hasteinsundet S3 30 1 (juni) 8,9445/58,5132 147483/6501758 Tvillingholmen Aua (Homborøy) S7 30 1 (juni) 8,5817/58,3167 124332/6481894 Grimstad-ytre S1 30 1 (juni) 8,5228/58,2545 120222/6475335 Prestholmen Grimstad-ytre S1 30 1 (juni) 8,5372/58,2732 121260/6477318 Korsvikfjord Østergapet-indre S2 30 1 (juni) 8,0664/58,1323 92107/6464441 Gleodden Topdalsfjordenindre Groosefjordenindre Topdalsfjordenytre S2* 30 1 (juni) 8,0359/58,1447 90471/6466000 Tregde Buøysund-ytre S3 30 1 (juni) 7,6030/58,0109 63437/6453873 Håøyfj Håøyafjorden S3 110 Grimstad Grimstad-ytre S1 52 Arendal Arendal-Tromøy S1 368 Kristiansand Kristiansandsfj S2 190 1 (apr-jun) 1 (apr-jun) 1 (apr-jun) 1 (apr-jun) 9.7908/59.0258 201139/6554592 8,6295/58,3253 127211/6482592 9,0312/58,4038 151455/6489153 8.0212/58.1213 89337/6463496 6
Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013) 7
4. Metodikk Innsamling, opparbeiding og analyser av kvalitetselementene makroalger på hardbunn, makroevertebrater på bløt- og hardbunn og planteplankton i vannsøylen, samt støtteparametre, følger standarder og akkrediterte metoder (hvor dette finnes) og en oversikt er gitt i Tabell 5. Tabell 5. Metodikk og parametre som inngår i programmet. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Vitenskapelig referanse Hardbunn Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 ISO/FDIS 19493-2007 0-30 meter Dekningsgrad/tetthet Nedre voksegrense Skala: 0-4 antall /m2 m Vannforskriftveileder 02/2013 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 ISO/FDIS 19493-2007 evertebrater Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 Sedimentmengde % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025 evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2005 Jowett 2006 Støtteparam. Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm - Hydrografi / kjemi Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Jeffery&Humphrey 1975, Holm- Hansen et al 1965 Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Sournia 1978, (Utermöhl metode) Støtte- Temperatur C NS 9425-3 parameter Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Strickland & Parsons 1968 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Koroleff 1983 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Grasshoff 1965 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1 Koroleff 1983 Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395 Bendschneider & Robinson 1952 Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Koroleff 1983 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Grasshoff 1965 Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 TSM Partikulært CNP Siktdyp 8
Hydrografi Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) i utvalgte fjorder og i kystvann, og inneholder prøvetakning av kjemiske og biologiske (plankton) parametere. Programmet er noe utvidet i delprogram Skagerrak i forhold til de øvrige områdene, da delprogram Skagerrak i tillegg skal ha spesiell fokus på sukkertareproblematikken i denne regionen. Ikke alle parametere samles inn på alle dyp og planteplankton (taxa) er kun inkludert på utvalgte stasjoner (se oversikt i Vedlegg kap 10.1). Stasjonene VT3 Torbjørnskjær (OF1), VT#3 Missingen (OF2), VT#4 Håøyfjorden (V1) og VT#5 Breviksfjorden (V2) har i flere vært inkludert år i KYS-programmet. VT3 og VT#3 har også vært inkludert i KYOprogrammet og program for Ytre Oslofjorden. Alle kjemiske og planktonanalyser er utført av Havforskningsinstituttet, med unntak av VT3 og VT#3 hvor vannprøver er analysert ved NIVA s Kjemilaboratorium. Laboratoriene interkalibrerer jevnlig. Hardbunnssamfunn Innsamling/registrering av makroalger og dyr langs vertikale transekter fra ca 30 m dyp, foretas ved dykking i henhold til ISO/FDIS 19493-2007, av eksperter innen marin botanikk og marin zoologi. Opparbeiding av prøver utføres på levende, friskt materiale. Prøver for mer utførlig analyser/ taksonomiske undersøkelser konserveres for senere opparbeiding. Alle stasjonene har tidligere vært undersøkt i programmet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og 2 stasjoner er fra Kystovervåkingsprogrammet (KYO) og har vært undersøkt årlig siden 1990. Bløtbunnsfauna Innsamling og opparbeiding av bløtbunnsfauna utføres akkreditert og i hht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025 og NS-EN ISO 16665:2005 (NIVA TEST 009; Akvaplan-niva AS TEST 079). Bløtbunnsfauna-prøvene ble innsamles med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det tas fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling og innhold av organisk karbon (TOC) tas med grabb eller corer. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene, mens Akvaplan-Niva AS foretok identifiseringen. Analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av NGI (TEST 118). Analyse av TOC er utført av Eurofins. Angivelse av måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Tilstandsvurdering Tilstandsvurdering utføres etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013). For planteplankton og fysisk-kjemisk kvalitetselementer bestemmes tilstand på grunnlag av data for årene 2012 (fra KYS-programmet), 2013 og 2014. Planteplankton klassifiseres basert på klorofyll a verdier fra januar til og med november og 90-persentil for hele denne perioden. For næringssalter foretas det en klassifisering basert på vinterdata (des-feb) og sommerdata (jun-aug), mens oksygen klassifiseres med data fra høsten (sept-nov). For makroalger benyttes indeksen for algenes nedre voksegrense (MSMDI), som også er interkalibrert for tre vanntyper på kysten av Skagerrak. For bløtbunnsfauna beregnes alle indekser i henhold til «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013), samt en samlet EQR-verdi. Sukkertare er ikke en del vannforskriften, men vurderes spesielt i Skagerrak og Rogaland. Sukkertaretilstanden vurderes ut fra samme metodikk som tidligere benyttet i "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS). 9
5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) Marine kvalitetselementer i Vannforskriften er planktonalger, makroalger og bløtbunnsfauna. I tillegg inngår næringssalter og oksygen som støtteparametere. I delprogram Skagerrak er det også inkludert undersøkelser av fastsittende og lite mobile dyr (evertebrater) på hardbunn som sammen med makroalgene utgjør hardbunnssamfunnet. I Skagerrak og Rogaland innhentes i tillegg data om partikulære forhold (C,N,P) og TSM til støtte for tolkningen av sukkertaredataene. 5.1 Makroalger Makroalger er større, synlige og fastsittende alger som vokser på fjell, andre alger eller på dyr langs vår kyst. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på stedet de lever. Fastsittende alger har ulik tilpasning til miljøforhold og vokser der de er mest konkurransedyktige. De finnes i forskjellige soner nedover fra øvre del av strandsonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Flerårige makroalger integrerer miljøforholdene over flere år og kan brukes som indikator på naturtilstanden. Sammen med ettårige alger og fastsittende dyr reflekterer hardbunnsamfunnet vannkvalitet og økologisk kvalitet i kystvannet. I vannforskriften er det utviklet en indeks for tilstandsklassifisering i Skagerrak. Det er MSMD-indeksen som er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Det er interkalibrerte EQR-verdier for «MSMDI» for Skagerrak vanntypene: S1 åpen eksponert kyst MSMDI 1 S2 moderat eksponert kyst/fjord MSMDI 2 S3 beskyttet kyst/fjord MSMDI 3 Det kan kun foretas beregninger av økologisk status i tilfelle 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Og det er anbefalt minimum 2 lokaliteter/stasjoner i hver vannforekomst. Beregningen av MSMDI foregår ved at hver art gis et poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke dybdegrenser for de tre vanntypene (se Tabell 6). Tilstanden for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene som er registrert. Lokaliteter i vanntype S7 «naturlig oksygenfattig fjord» klassifiseres etter klassegrenser for S2, S3 eller S5, bestemt av saltholdighet og bølgeeksponeringen (Tabell 3) som er de relevante faktorene for makroalger i denne vanntypen. Dykkeregistreringer utføres forskriftsmessig og langs et fast transekt fra fjæra og ned til maksimalt 30 m dyp. (Foto: NIVA) 10
Tabell 6. Artsspesifikke dybdegrenser for vanntypene S1=NEA10, S2=NEA8a og S3= NEA9. Verdiene i kolonnene til venstre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). Kilde: veileder 02:2013. Vanntype Arter (Latin) Referansedyp i m 5 poeng hvis dyp > grenseverdi 4 poeng hvis dyp > grenseverdi 3 poeng hvis dyp > grenseverdi 2 poeng hvis dyp > grenseverdi 0 poeng hvis forsvunnet pga antropogene aktiviteter, ellers ingen ting S1 (NEA 10) Åpen eksonert kyst Krusflik (Chondrus crispus) 18 13 9 5 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ Hummerblekke (Coccotylus truncatus) 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0 Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 29 22 17 9 0 Forsvunnet=0 S2 (NEA 8a) Moderat eksponert kyst/fjord Krusflik (Chondrus crispus) 12 8 5 3 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 10 8 5 3 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 16 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ Hummerblekke (Coccotylus truncatus) 22 18 12 6 0 Forsvunnet=0 Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 7 4 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 25 18 12 6 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 22 15 10 5 0 Forsvunnet=0 S3 (NEA 9) Beskyttet fjord/kyst Krusflik (Chondrus crispus) 12 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 15 12 8 4 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 12 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 12 8 6 3 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ Hummerblekke (Coccotylus truncatus) 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0 Teinebusk (Rhodomela confervoides) 15 12 8 4 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 17 13 9 5 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 16 13 8 4 0 Forsvunnet=0 5.1.2 Klassifiserte resultater Den nedre voksegrensen for makroalger (MSMDI) gjenspeiler blant flere forhold, mengden partikler i vannet og dermed hvor klart vannet er. Resultatet i henhold til MSMDI viser fra «svært god» til «god» tilstand på alle stasjoner med unntak av stasjon HT3 Veslekalven i Ytre Oslofjord, hvor tilstanden var «moderat» (Tabell 7). «Moderat» tilstand i Ytre Oslofjord-regionen bekreftes av tilsvarende resultat fra KYO-stasjon A3 Lyngholmen (som undersøkes i programmet Lange overvåkningstidsserier (KLD) etter samme metodikk), og negativ utvikling på stasjon HT#3 Store Arøy i Helgeroa hvor tilstanden var redusert til «god» i 2014. «Moderat» tilstand på HT3 er sammen med HT#5 Robbesvik i 2013 (som i 2014 har «god» tilstand), de dårligste målingene som er gjort siden overvåkningen startet i 2009 (Tabell 7). 11
I områdene fra Risør til Grimstad (HT#5 Robbesvik, HT113 Tromøya N, HR104 Prestholmen og HR105 Aua) ble tilstanden henholdsvis forbedret til «god» og «meget god» fra 2013 til 2014. Tilstanden var ellers uendret «svært god» i området lengst vest i Skagerrak (Kristiansand Mandal). Ytre Oslofjord er dermed området med den dårligste tilstanden vurdert etter dybdeutbredelse av makroalger i 2014. På sørlandskysten var tilstanden uendret eller bedret i 2014. Stasjonene HT113 (B07) Tromøya N, Arendal, og HR104 (B10) Prestholmen, Grimstad, har vært overvåket siden 1990 (først i Kystovervåkingsprogrammet og nå videreført i ØKOKYST-delprogram Skagerrak). MSMDI for begge stasjoner har ligget i tilstandsklasse «svært god» hele perioden fram til 2012, men i 2013 var tilstanden gått ned en klasse («god»). I 2014 var tilstanden på disse stasjonene igjen i klasse «svært god» (Tabell 7 og Figur 3). Tabell 7. MSMD-indeks for makroalger i perioden 2009-2014. Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. A3 er fra programmet Lange tidsserier. Stnr HT3 (HB1) HT#2 (HB2) HT#3 (HB3) HT#4 (HB4) HT#5 (HB5) HR106 (HB6) HR105 (HB7) HT#8 (HB8) HT#1 (HB9) HR15 (HB10) HT113 (B07) HR104 (B10) A3 Stasjonsnavn, område Veslekalven, Ytre Oslofjord Brattholmen, Singlefjorden Store Arøya, Helgeroafj. Risøyodden, Langesundsfj. Robbesvik, Østerfjorden Tvillinghlm, Grimstad Aua, Grimstad Korsvikfj., Kr.sand Gleodden, Kr.sand Eigebekk, Tregde Tromøy, Arendal Prestholmen, Grimstad Lyngholmen, Sandefjord VT S2 S3 S2 S3 S2 S3 (S7) S1 S2 S2 S3 S3 S1 S1 2009 0,8 0,63 0,95 0,78 0,74 0,63 0,69 0,83 0,71 0,93 0,86 0,83 0,74 2010 0,74 0,69 0,8 0,77 0,8 0,83 0,77 0,8 0,8 0,9 0,89 0,93 0,73 2011 0,89 0,66 0,85 0,8 0,86 0,83 0,83 0,9 0,89 0,89 0,89 0,89-2012 0,9 0,71 0,88 0,86 0,91 0,76 0,7 0,85 0,83 0,94 0,9 0,86-2013 0,85 0,66 0,9 0,8 0,6 0,9 0,74 0,85 0,83 0,91 0,73 0,74 0,74 2014 0,54 0,8 0,8 0,73 0,77 0,92 0,87 0,83 0,83 0,85 0,88 0,86 0,6 EQR-verdi Tilstandsklasse 0 0,20 Svært dårlig 0,20 0,40 Dårlig 0,40 0,60 Moderat 0,60 0,80 God 0,80-1 Svært god Figur 3. MSMDI beregnet for stasjonene HT113 (B07) Tromøy og HR104 (B10) Prestholmen for perioden 1990-2014. 12
5.1.3 Forekomst av alger og dyr Forekomst av alger var generelt noe lavere enn normalt i 2014, spesielt på stasjonen HT3 Veslekalven i Ytre Oslofjord, Figur 4. Det var spesielt forekomstene av rødalger som var lave på denne og flere stasjoner, samt også brunalger på enkelte stasjoner. Forekomster av dyr var derimot markant høyere enn normalt for de fleste stasjoner, og spesielt på stasjonene HT#4 Risøyodden (ved Brevik) og HR106 Tvillingholmen (i indre områder ved Grimstad, Figur 4). Spesielt forekomstene av vannfiltrerende dyr hadde økt, men også antall arter i denne dyregruppen (se vedlegg 10.2). Vanntemperaturen (øvre 10 m) første halvår var godt over medianverdi for perioden 2010-2013. I 2014 ble det også funnet forhøyede vår-verdier av nitrat i ytre Oslofjord og våroppblomstringen medførte noe dårligere sikt. Disse forhold kan sannsynlig ha påvirket makroalgevegetasjonen. Supplerende figurer er vist i vedlegg kap 10.2. A B Figur 4. Forekomst av makroalger (A) og bentiske dyr (B) på hardbunn summert (relativ forekomst) over dypintervallet 4 til 22 m. Makroalgene er delt opp i rødalger (rosa), brunalger (gul) og grønnalger (grønn). Dyrene er vist for vannfiltrerende dyr (blå), rovdyr (gul) og plantebeitere (grå). Punktene er årets registreringer, linje er snittet fra 2010-2013, skraverte områder er snitt +/- stdev. Relativ forekomst er beregnet som summen av forekomsten pr. stasjon, pr år/ 100. (Jfr stasjonsnummere med tabell 7) 5.1.4 Utvikling over tid Som vist i Tabell 7 var nedre voksegrense redusert over tid i østlige deler av Skagerrak, mens tilstanden var forbedret eller svært god i vestre deler av Skagerrak. Analysen av resultatene viste at bedret tilstand fra 2013 til 2014 skyldtes økt dybdeutbredelse for rødalgene krusflik, svartkluft, krus-/hummerblekke og eikeving på stasjon HT113 Tromøya N og skolmetang, krus-/hummerblekke og eikeving på stasjon HR104 Prestholmen (Figur 5). Figuren viser at det er en naturlig, og tidvis stor, variasjon fra år til år i dybdeutbredelsen av indeksartene, men i 2014 var det markert økning i dybdeutbredelsen for flere alger. Figur 5. Registrert nedre voksegrense for 4 rødalger på stasjon HT113 Tromøy (venstre) og HR104 Prestholmen i perioden 1990-2014. 13
5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjon er av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner og vanntyper. 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfauna artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI (Indicator Species Index) og AMBI (inngår i NQI1) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet NSI, som er en ny sensitivitetsindeks, basert på norske faunadata DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftskonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Faunatilstanden klassifiseres etter Vannforskriftens system og klassegrenser gitt i Veileder 02:13 (se Tabell 8). Som støtteparameter (i hht. SFT Veileder 97:03; gjengitt i Veileder 02:13) benyttes sedimentets innhold av karbon (TOC). Grenseverdier er gitt i Tabell 9. Tabell 8. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært Dårlig V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4,8-3 3-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 14
Tabell 9. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC). Tilstandsklasser Svært God I Parameter God Moderat Dårlig II III IV TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 Svært dårlig V 5.2.2 Klassifiserte resultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i Tabell 10. Stasjonene BT44 Arendal, BR1 Grimstad og BT#2 Kristiansand fikk alle samlet «god» tilstand. På disse stasjonene bør det merkes at indeksen DI ga lavere tilstand enn de øvrige indeksene («moderat»). Årsaken til dette antas å være at stasjonene er relativt individrike. Men samtidig er de også artsrike og har innslag av mer ømfintlige arter, slik at individtallet ikke anses å gjenspeile noen stor grad av påvirkning. DI er en ny parameter og pr i dag regnes den ikke med i beregning av gjennomsnittlig EQR. Tabell 10. Indekser med tilhørende klassifisering av tilstand for stasjon BT#1 Håøyfjorden, BT44 Arendal, BR1 Grimstad og BT#2 Kristiansand i 2014. Antall arter (S) og antall individer (N) er også vist. BT#1 (BB3) S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Grabbverdi 26 461,75 0,57 3,30 15,21 6,68 19,69 0,59 Gj.snitt EQR neqr (grabb) 0,52 0,63 0,55 0,48 0,59 0,42 0,55 Stasjonsverdi 46 1847 0,59 3,56 16,17 7,36 19,64 0,59 neqr (stasjon) 0,55 0,66 0,58 0,58 0,59 0,42 0,59 BT44 (B35) S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Gj.snitt EQR Grabbverdi 42 320,5 0,69 4,35 27,17 9,08 22,74 0,45 neqr (grabb) 0,66 0,75 0,72 0,75 0,71 0,58 0,72 Stasjonsverdi 71 1282 0,70 4,58 28,04 9,34 22,71 0,45 neqr (stasjon) 0,67 0,78 0,73 0,77 0,71 0,58 0,73 BR1 (B05) S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Gj.snitt EQR Grabbverdi 48,25 428,75 0,70 3,99 24,88 7,98 21,78 0,58 neqr (grabb) 0,67 0,71 0,69 0,65 0,67 0,42 0,68 Stasjonsverdi 83 1715 0,71 4,24 26,11 8,44 21,77 0,58 neqr (stasjon) 0,69 0,74 0,71 0,69 0,67 0,42 0,70 BT#2 (BB9) S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Gj.snitt EQR Grabbverdi 43,75 419 0,65 3,78 24,56 8,57 21,08 0,51 neqr (grabb) 0,62 0,69 0,69 0,70 0,64 0,51 0,67 Stasjonsverdi 83 1676 0,66 3,94 25,81 9,04 20,98 0,51 neqr (stasjon) 0,63 0,70 0,70 0,75 0,64 0,51 0,68 Stasjon BT#1 Håøyfjorden, som er en ny stasjon, fikk kun «moderat» tilstand, hvilket er under vannforskriftens krav om minst «god» tilstand. Stasjonen var preget av høy individtetthet og relativt få arter. Videre var det innslag av forurensningstolerante arter, for eksempel de små børstemarkene Chaetozone sp. og Heteromastus filiformis og den lille muslingen Thyasira sarsi. Diversitetsindeksen H ga bedre tilstand enn de øvrige indeksene. Årsaken til dette antas å være at det ikke var enkeltarter som var 15
særdeles dominerende, slik kan være tilfelle på forurensede lokaliteter. En relativt liten økning i mengden organisk materiale og tilhørende reduksjon i oksygen, kan i slike situasjoner forventes å gi en vesentlig forringelse av faunatilstanden. 5.2.3 TOC Innholdet av sedimentets finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon er vist i Tabell 11. Stasjon BR1 Grimstad viste «dårlig» tilstand mht TOC i sedimentet, mens stasjon BT44 Arendal viste «god» tilstand. Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av organiske partikler fra land eller fra tang og tare. I kystnære områder, som på den grunne BR1 Grimstad, kan slike bidrag føre til et høyt innhold av organisk materiale i sedimentet, uten at faunaen viser tegn på forstyrrelse, nettopp slik det er tilfelle på den kystnære stasjonen BR1 Grimstad. Videre bør det i dette tilfellet også merkes at TOC ble analysert av Eurofins. Til tross for at de også bruker en internasjonalt anerkjent metode, synes verdiene å bli høyere enn for analyser utført av NIVA. Dette vil følges opp, og ved neste innsamling i 2015 vil NIVAs laboratorium benyttes. Som følge av at resultatet synes å avvike fra foregående år, presenteres ingen tidsserie i årets rapport, og klassifiseringen er kun tentativ. Tabell 11. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon B05 og B35, 2014. Tentativ klassifisering er også presentert. St. %<0,063 med mer TOC (mg(g) Norm. TOC BR1 (B05) 95 35,7 36,6 BT44 (B35) 98 22,1 22,5 5.2.4 Utvikling over tid BR1 Grimstad og BT44 Arendal har vært overvåket siden 1990 og tidsplott for antall individ, antall arter og parameteren NQI1 på disse to bløtbunnsstasjonene er vist i Figur 6. NQI1 er valgt fordi det er denne parameteren som er interkalibrert med andre land. På stasjon BT44 Arendal var antall individ, antall arter og NQI1 på linje med foregående år. Her har det vært tendens til en reduksjon i antall individ, en svak økning i antall arter og en økning i NQI1 siden midten av 90-tallet, hvor tilstanden kun var «moderat». NQI1-verdien nådde her en topp i 2010, hvorpå den sank noe igjen, og synes å ha stabilisert seg. Tidligere har det vært tendens til at NQI1 har vært høyere på den grunne, kystnære stasjonen BR1 Grimstad enn på den dype stasjonen BT44 Arendal, men i 2014 var verdien svært lik. På stasjon BR1 Grimstad har det tidligere i tidsserien ikke funnet sted noen klare trender i antall individ, antall arter eller NQI1, men derimot synes det som at faunaen har endret seg de siste par årene. For det første har antallet individer økt, særlig i 2014. Dette gjenspeiles gjennom DI, som viste «god» tilstand i 2013 (Moy m fl., 2014), men «moderat» tilstand i 2014. NQI1-indeksen viste nedadgående trend det siste året. Eksempelvis viste den opportunistiske børstemarken Chaetozone sp. en betydelig økning i antall de to siste årene, se Figur 7. Denne arten har typisk høy tetthet på lokaliteter preget av organisk belastning eller annen forstyrrelse. Også muslingene Abra nitida og Corbula gibba har økt betydelig i tetthet. Som Chaetozone sp. er også disse artene i stor grad opportunistiske, slik at en økning kan indikere en forverring av miljøforholdene. Samtidig bør det merkes at det også har funnet sted en økning i antall arter. Således er man ikke på et nivå hvor man ser vesentlige negative effekter på faunaen, men i en «berikingsfase», typisk for et tidlig stadium av eutrofi. Det er for tidlig å si om utviklingen de siste par årene betyr at det har funnet sted en konsistent endring i faunaen, og resultatene for 2015 blir svært spennende å vurdere. 16
Figur 6. Antall individ, antall arter og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna pr. grabb 1990-2014 for stasjonene BT44 (B35) og BR1 (B05). Punkter: Verdier pr. grabb. Llinjer: Gjennomsnitt for parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2013). Figur 7. Antall individ av børstemarken Chaetozone sp. pr. grabb 1990-2014 på stasjon BR1 (B05). Punkter: Verdier pr. grabb. Linjer: Gjennomsnitt for parallelle grabber. 17
5.3 Planteplankton Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene. Økte mengder næringssalter kan føre til en økning i algebiomassen dersom de øvrige forholdene ligger til rette. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året. Vinterperioden har lav planteplanktonproduksjon før den normalt øker voldsomt og skaper en våroppblomstring tidlig på året, styrt av lys og stabile vannmasser. Oppblomstringen tømmer normalt vannet for næringssalter. Dette sammen med oppvekst av beitende dyreplankton får våroppblomstringen til å kollapse. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra underliggende vannmasser eller via avrenning, for igjen å kunne bygge høy biomasse. Bilde. Kiselflagellaten Dictyocha speculum I forbindelse med ØKOKYST programmet er det (Foto: Havforskningsinstituttet, Algelaboratoriet) inkludert artssammensetning av planteplankton ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for viderutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenters artssammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innnen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik det er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen flagellater er at de alle har flagellere (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen dennen klassen er taksonomisk opparbeidning svært vanskelig da de ved fiksering endre form eller mister sentrale taksonomiske kjennetegn. I dagens klassifiseringssystem er det kun klorofyll a som benyttes som tilstandsparameter. Det pågår arbeid med systemer som inkluderer analyse av artssammensetning og oppblomstringsfrekvenser. I denne rapporten fokuseres det på klorofyll som biomassemål. 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier Tallverdier for klorofyll a for referansetilstand og klassegrenser i de ulike økoregionene og vanntypene er angitt i Tabell 12. Det anbefales å bruke datasett fra 6, minimum 3, år til klassifiseringen. Klassifiseringen gjøres ut fra 90-persentil for klorofyll a fra hele innsamlingsperioden. EQR beregnes etter formelen EQR kla =Kla ref /Kla obs (Veilederen 02:2013). Ved normalisering av EQR tas det høyede for øvre og nedre klassegrense. 18
Tabell 12. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i veilederen.) 5.3.2 Klassifiserte resultater For BKE planteplankton er klassifiseringen av de ulike stasjonene basert på de 3 siste års data, med unntak av stasjonen VT#6 Jomfruland der det kun foreligger 2 års data (Tabell 13). Klorofyll a verdier fra perioden fra og med februar til og med oktober er benyttet. Innenfor overvåkningsområdet varierte tilstanden mellom «svært god» og «god» for perioden 2012-2014. Stasjoner som ligger eksponert og åpent har noe bedre tilstand enn stasjoner i fjordene, med unntak av Topdalsfjorden som hadde «svært god» tilstand. Sammenlignet med forrige vurdering er det en svak bedring i Skagerrak-området Tabell 13. Klassifisering av miljøtilstand for det biologiske kvalitetselementet «Planteplankton» basert på de 3 sist års data for hele vekstsesongen. For VT#6 Jomfruland er det kun foreløpig vurdering på grunn av manglende datagrunnlag. Klorofyll a verdiene (µg/l) er 90-persentiler beregnet for hele vekstsesongen. Vann- 90-persentil for vekstsesong Tilstands- Område Stasjon type År Chl a neqr klasser Ytre Oslofjord VT3 (OF1)Torbjørnskjær S1 2012-2014 2,2 1,00 I.Svært god VT#3 (OF2) Missingen S2 2012-2014 3,7 0,75 II. God Grenland VT#4 (V1) Håøyfjorden S3 2012-2014 5,7 0,61 III. Moderat VT#5 (V2) Breviksfjorden S3 2012-2014 5,3 0,64 IV. Dårlig VT#6 (O1) Jomfruland S1 2013-2014 2,8 0,91 V. Svært dårlig Risør VT49 (V3) Nordfjorden S2 2013-2014 3,8 0,74 Arendal VT5 (A2) Arendal S1 2012-2014 2,7 0,94 Kristiansand VT50 (V4) Topdalsfjorden S3 2012-2013 2,7 0,81 5.3.3 Utvikling over tid På alle stasjonene fant våroppblomstringen sted i mars (Figur 8). På grunn av månedelig frekvens i prøvetakningen vil man kunne miste toppen i klorofyll a i våroppblomstringen. Dette var tilfelle ved enkelte stasjoner i 2014 programmet. Basert på kjemiske data, spesielt silikat, er det mulig å angi tidspunktet for oppblomstringen (se figurer i vedlegg kap. 10.1). I etterkant av våroppblomstringen ble det ved flere stasjoner registrert en «sekundæroppblomstring» med relativ høye klorofyll a konsentrasjoner (for eksempel stasjonene i ytre Oslofjord, se Figur 8 (A, B)). De relativt høye konsentrasjonene av planteplankton i perioden april-mai var forårsaket av tilførsel av næringsrikt ferskvann (avrenning) i Ytre Oslofjord, Grenland, Arendal og Topdalsfjorden. I Nordfjorden fant det sted en innblanding av dypereliggende vannmasser som medførte økt klorofyll a i april-mai (Figur 8 F). Etter en periode på våren med 19
A Figur 8. Månedlige klorofyllmålinger i 2014 på stasjonene A) VT#3 Missingen, B) VT3 Torbjørnskjær, C) VT#4 Håøyfjorden, D) VT#5 Breviksfjorden, E) VT#6 Jomfruland (grå; 2013, blå; 2014) F) VT49 Nordfjorden, G) VT5 Arendal, H) VT50 Topdalsfjorden. Rød linje viser data for 0-10 m dyp i 2014. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 20
relativt høy konsentrasjon av klorofyll a avtok mengden i juni-juli og forble relativt lav og innenfor det normale utover høsten. Ved de fleste stasjonene ble det registrert en økning i klorofyll a i oktober. Planteplankton biomasse og suksesjon viser stor variasjon mellom årene. 2014 var langt på vei innenfor det vi anser som normalt for området. Den vedvarende perioden på våren med relativt høye konsentrasjoner av klorofyll a observeres forholdsvis sjeldent, men anses ikke som unormalt for fjord og kystområder med tilførsel av ferskvann. Det er ikke utarbeidet klassifiseringssystem for artssammensetning eller oppblomstringsfrekvens av planteplankton. I ØKOKYST-Skagerrak blir det foretatt analyser av artssammensetningen på utvalgte stasjoner. Det foreligger ikke tilstrekkelig med informasjon fra alle disse stasjonene for å kunne foreta en dose-respons analyse. Den stasjonen vi i dag har mest data fra er stasjonen VT5 Arendal. I Figur 9 er data for planteplanktontaxa på gruppenivå vist for 2014 sammenlignet med mengder i perioden 2009-2013. Våroppblomstringen fant sted i mars og var dominert av kiselalger. Mest fremtredende arter i oppblomstringen var Skeletonema, Thalassiosira og Chaetoceros, alle vanlige slekter under våroppblomstringen. I tillegg var kiselagen Coscinodiscus centralis vanlig i mars, en art som ikke er så vanlig i våroppblomstringen ved Skagerrakkysten. Av fureflagellatene var Heterocapsa rotundata tallrik i slutten av mars. I 2014 var det relativt høy biomasse i april og mai ved Arendal. I april utgjorde fureflagellater en stor andel av planteplanktonet, mens det i april ble registrert oppblomstringskonsentrasjoner av kiselalgen Skeletonema. I sommerperioden er små flagellater mest fremtredende. Høsten 2014 var det en økning i kiselalger og fureflagellater i september. Innen gruppen fureflagellater var Prorcentrum scutellum, Ceratium spp., Gymnodinium spp., Scrippsiella spp. tallrike på høsten. I de årene en observerte høstoppblomstringer, er dette arter som er vanlige for området. De mest fremtredende kiselalgene i september var Leptocylindrus, Pseudo-nitzschia og Chaetoceros, alle vanlige sommer/høst arter. Figur 9. Planteplanktonmengde (*1000 celler/l) ved stasjon VT5 Arendal. A)Kiselalger, B)Fureflagellater og C) Flagellater. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir konsentrasjonen i 2014. 21
6. Tilstand til sukkertare På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare kraftig tilbake. Det ble estimert at 80 % av sukkertaren langs kysten av Skagerrak og 40 % langs kysten av Vestlandet forsvant og ble erstattet av trådalger (Moy et al. 2008, Moy & Christie 2012). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å produsere energirik næring av sollyset og lage oppvekst-, leve- og næringsområder for rike samfunn av alger og dyr i kystsonen. Sukkertare er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Lüning 1984, Eriksson et al. 2002, Andersen et al 2013, Gundersen 2014). Vurdering av sukkertaretilstanden er ikke del av vannforskiften, men den overvåkes spesielt i ØKOKYST-delprogrammene Skagerrak og Rogaland for å følge med på tilstand og utviklingen, samt skaffe grunnlag for evt. tiltak. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Etter en dårlig periode for sukkertare 2004-05 ble tilstanden generelt noe forbedret de siste årene av Sukkertareprosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett noe i de første årene av Sukkertareovervåkningen (2009-2012, Norderhaug et al. 2013) (Tabell 14). Tabell 14. Sukkertaretilstand i Skagerrak (inkludert HB11 og HB12 i Rogaland for sammenlikningens skyld, men rapporters i ØKOKYST-Rogaland). Sukkertaretilstand er ikke kvalitetselement i Vannforskriften og fargene i tabellen er derfor skravert. Overvåkingen er en videreføring av Sukkertareovervåkingen. I 2005-12 er tilstanden vurdert på gjennomsnitt av forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tre nærliggende droppkamerastasjoner. I ØKOKYST-programmet (2013 og 2014) vurderes tilstanden ut fra forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt. Sted Fredrikstad Hvaler Helgeroa Brevik Risør Grimstad Grimstad Kristiansand Kristiansand Tregde Stavanger Stavanger St Veslekalven HT3 (HB1) Brattøy HT#2 (HB2) Store Arøy HT#3 (HB3) Risøyodden HT#4 (HB4) Robbesviken HT#5 (HB5) Tvillinghlm HR106 (HB6) Aua HR105 (HB7) Korsvikfj HT#8 (HB8) Gleodden HT#1 (HB9) Eigebrekk HR15 (HB10) Tingshlm HT#6 (HB11) Rossøy HT#7 (HB12) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rødt = 0 på 5m dyp Orange = enkeltfunn = 1 Gul = spredt =2 Grønn = vanlig på 5m dyp=3 Blå = dominerende eller 4 22
Selv om tilstanden til sukkertare varierer noe fra år til år på hver enkelt stasjon, var tilstanden for større områder omtrent den samme i 2014 som i 2013. Tilstanden var moderat (gul) i Ytre Oslofjord og på indre kyst sør til Grimstad (stasjonene HB1-6, Tabell 14). I ytre områder utenfor Grimstad (HR105=HB7) og videre vest til Kristiansand (HT#8 og HT#1) var tilstanden god (grønn). Ved Tregde (HR15) som ligger lengst vest i Skagerrak, var tilstanden i 2014 dårlig (orange) og dermed den dårligste tilstanden registrert for sukkertare i 2014 (Tabell 14). Forekomsten av sukkertare på HR15 viser en dårlig utvikling de siste tre år fra vanlig forekommende (grønn) til enkeltfunn (orange), men årsaker til dette bortfallet er ukjent. MSMDI viste imidlertid «meget god» tilstand og indikerer generelt god vannkvalitet (Tabell 7). Som tidligere år hadde stasjon HR105 Aua-Homborøy, som ligger ytterst i skjærgården, best tilstand. HR105 har hatt god tilstand gjennom hele overvåkningsperioden fra 2005. Tilstanden i Kristiansandsområdet har bedret seg og det er gledelig. Her har forekomsten av sukkertare variert fra «fraværende» til «spredt» i årene 2005-2012, mens sukkertare var «vanlig» i 2014. 2014 var et år med forhøyede vinter-vårtemperatur, nitratverdier og god våroppblomstring av planteplankton som ga dårligere siktdyp i perioden mars-mai, og disse forhold kan ha påvirket sukkertaren. Sediment på bunnen, som kan hindre alger og dyr å bunnslå og etablere seg, har vært antatt å være en viktig årsak til at sukkertare ikke har reetablert på steder den har forsvunnet (Moy et al. 2008). I 2014 ble det generelt registrert mer sediment på bunnen enn i 2013 på stasjoner fra Ytre Oslofjord til Grimstad (HB1-7, Figur 10). På stasjonene lengst vest i Skagerrak (HB8-10, Figur 10) ble det registrert omtrent like mye sediment på bunnen som i 2013. Det blir normalt registrert økende mengde sediment på bunnen fra ytre til indre kystområder. På enkelte stasjoner har det i enkelte år blitt registrert opp mot 100 % sedimentdekke av bunnen, for eksempel på stasjon HT#5 Robbesvik(HB5) ved Risør. På ytre stasjoner med god vannbevegelse (f eks HR105 Aua (HB7)) blir sedimentet normalt raskt vasket bort av bølger og strøm. Stasjon HR105 Aua hadde unormalt høy mengde sediment i 2012, men mengden var lav igjen i 2013-2014 (HB7, Figur 10). Dykkerobservasjoner er imidlertid bare et øyeblikksbilde og sedimentmengden kan endre seg mye og raskt. For å vurdere sedimentbelastningen bør dette sees i sammenheng med andre indikatorer som nedre voksegrense for alger (MSMDI, Tabell 7) og sammensetningen av organismegrupper på bunnen (f eks forekomst av arter som filtrerer partikler fra vannet). Figur 10. Sediment registrert på hardbunn (mål på tilslamming) i perioden 2009-2014.( Jfr stnr med tabell 14) 23
Sommeren 2014 (periode etter prøvetaking i ØKOKYST) var den fjerde varmeste siden 1930 med sjøtemperaturen i Skagerrak over 19 grader i lengre perioder (som er kritisk temperatur for sukkertare). Miljødirektoratet ba derfor om ekstra sukkertareundersøkelser langs kysten av Telemark, Vest- og Aust- Agder og Rogaland. Tilstanden var omtrent den samme som i juni. Det kan tyde på at sukkertaren har tålt de høye temperaturene eller at effekter først kommer til syne i 2015-undersøkelsene. Ekstraundersøkelsene vil bli rapportert i sammenheng med 2015 undersøkelsene. 7. Støtteparametere For tilstandsvurdering av støtteparametre benyttes klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013). Kjemiske og fysiske støtteparameterne skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene. Standard kjemiske parameter vil gi viktig informasjon omkring eutrofitilstanden i et område. For ØKOKYST-Skagerrak-programmet er det også inkludert parameter som gir informasjon om organiske belastning (eks partikulære stoffer og suspendert materiale). 7.1 Næringssalter 7.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier For ØKOKYST-Skagerrak er det benyttet data for årene 2012, 2013 og 2014, dvs. 3 års data samlet, for fastsettelse av tilstand. For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på både vinterdata (desfeb) og sommerdata (jun-aug), mens oksygen er klassifisert med data fra høstperioden (sept-nov), når denne faktoren er viktig. Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i Tabell 15 og Tabell 16 (Tabell 8-11 og 8-12 i Veileder 02/2013). Det er ikke laget EQR for støtteparameterne da det ikke er utarbeidet referanseverdier for de ulike stoffene og vanntyper. Mangel av EQR vanskeliggjør en samlet vurdering av alle parametere for en gitt stasjon. I det opprinnelige klassifiseringssystemet ble dårligste klassifisering vektlagt. 7.1.2 Klassifiserte resultater For alle stasjoner, med unntak av VT#6 Jomfruland som kun er undersøkt i to år, er klassifiseringen basert på gjennomsnitt av tre års data (iht. Veilederen 02/2013) for det øvre vannlaget (0-10m). For stasjonen VT#6 Jomfruland er det foretatt en midlertidig tilstandsvurdering basert på 2 års data, og denne må anses som foreløpig og usikker på grunn av den store år til år variasjonen i kjemiske parametere. Basert på vinterverdier for de kjemiske parameterne faller stasjonene i tilstandsklasse «svært god» eller «god» (Tabell 17). Unntaket er stasjon VT3 Torbjørnskjær og VT#5 Breviksfjorden som kommer ut i tilstandsklasse «moderat» på grunn av forhøyede vinterkonsentrasjoner av nitrogen (nitrat og nitritt). Sammenlignet med forrige vurdering er dette en reduksjon i tilstanden ved begge disse stasjonene. Tilstanden er uendret for ammonium ved alle stasjoner. For parameteren fosfat, er det generelt en reduksjon i tilstanden i Skagerrak-området, da flere stasjoner har gått fra «svært god» til «god» tilstand. For stasjonen VT#6 Jomfruland er foreløpig tilstandsvurdering «svært god» som er en bedring i tilstanden ved denne stasjonen sammenliknet med 2013. 24
Tabell 15. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 18 (modifisert fra SFT 97:03). (Tabell 8-11 i Klassifiseringsveilederen.) Tabell 16. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet (psu) 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). (Tabell 8-12 i Klassifiseringsveilederen.) 25
Tabell 17. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på vinterperioden (des-feb). Verdier er oppgitt i µg/l. For stasjon Jomfrulandsrenna er klassifiseringen foreløpig (prikket). Vann- Klassifisering vinterverdier (des - feb) Tilstands- Stasjon Type År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N klasser VT3 Torbjørnskjær S1 2012-2014 17 24 132 269 I.Svært god VT#3 Missingen S2 2012-2014 17 24 123 269 II. God VT#4 Håøyfjorden S3 2012-2014 15 20 123 20 297 III. Moderat VT#5 Breviksfjorden S3 2012-2014 13 19 132 19 303 IV. Dårlig VT#6 Jomfruland S1 2013-2014 15 21 113 18 221 V. Svært dårlig VT49 Nordfjorden S2 2012-2014 16 23 113 23 321 VT5 Arendal S1 2012-2014 16,5 23 103 11 275 VT50 Topdalsfjorden S3 2012-2014 13 20 104 19 329 Tilstandsvurderingen basert på sommerverdier av de kjemiske parameterne viser langt på vei det samme som vintertilstanden (Tabell 18). Med unntak av stasjonen VT#5 Breviksfjorden er alle stasjonene i miljøtilstand «svært god» eller «god». Ved stasjonen VT#5 Breviksfjorden er tilstanden «moderat» basert på sommerkonsentrasjon av nitrogen (nitrat og nitritt). Denne stasjonen falt ut i samme tilstandklasse ved forrige tilstandsvurdering på grunn av den samme parameteren. Tabell 18. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på sommerperioden (juni-august). Verdier er oppgitt i µg/l. For stasjon Jomfrulandsrenna er klassifiseringen foreløpig (prikket). Vann- Klassifisering sommerverdier (jun - aug) Tilstands- Stasjon type År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Klasse VT3 Torbjørnskj. S1 2012-2014 3,6 12 12 240 I. Svært god VT#3 Missingen S2 2012-2014 3,5 11 14 225 II. God VT#4 Håøyfjorden S3 2012-2014 3,7 12 21 12 245 III: Moderat VT#5 Breviksfjd. S3 2012-2014 3,4 11 36 18 244 IV. Dårlig VT#6Jomfruland S1 2013-2014 2,9 11 3,3 9 206 V. Svært dårlig VT49 Nordfjorden S2 2012-2014 2,9 12 4,8 11 273 VT5 Arendal S1 2012-2014 2,5 11,8 2,2 8,9 232 VT50 Topdalsfjd. S3 2012-2014 3,7 12 15 23 300 7.2 Siktedyp Siktdyp, målt med Secchi-skive, er et mål på vannets klarhet og lysforhold i dypet. Siktdyp påvirkes av biologiske og uorganiske forhold og områder som har stor tilførsel av ferskvann vil oftest variere mye. Partikler i vannet (grumsete vann) reduserer siktdypet og lysdypet i vannet. Partikler gir også sedimentasjon på bunnen. Lysforhold og partikler i vannet påvirker livet i vannmassene og på bunnen. Organiske partikler (inkludert plankton) kan være næring for bunndyr, mens partikler som tilslammer hardbunn har negativ innvirkning på makroalger og sukkertare spesielt. Tilslamming av hardbunn overvåkes derfor spesielt i ØKOKYST-delprogram Skagerrak. Mengden partikler i vannet, uttrykt i form av partikulære forhold (totalt suspendert materiale (TSM) og siktdyp samt klorofyll a, vil alle kunne påvirke lysmengden nedover i dypet. Store tettheter av partikler i de øvre vannlag, vil dermed kunne redusere nedre voksegrense for makroalger. Innsamling av TSM prøver og måling av siktdyp er gjennomført ved alle hydrografistasjoner (se resultater under kap 7.4 Årsvariasjoner). Partikulært C, N og P er kun inkludert på stasjonene VT#4 Håøyfjorden, VT#5 Breviksfjorden, VT49 Nordfjorden og VT50 Topdalsfjorden (se resultater under kap 7.4 Årsvariasjoner). Tilstandsvurdering basert på siktdyp er vist i Tabell 19. For begge stasjonene i Grenland (VT#4 og VT#5) var tilstanden «moderat» og uendret i forhold til forrige 26
tilstandsvurdering. Ved de mer åpne stasjonene er forholdene klassifisert «svært god». Stasjonen VT50 Topdalsfjorden kommer ut i miljøtilstand «god» basert på de 2012-2014 data. Miljøtilstanden ved stasjonen VT49 Nordfjorden og VT50 Topdalsfjorden har bedret seg med en tilstandsklasse basert på siktdyp sammenlignet med forrige vurdering. Tabell 19. Tilstandsvurdering basert på siktdyp (sommerverdier: juni-august) Stasjon Vanntype År Sikt (m) Tilstands- VT#4 Håøyfjorden S3 2012-2014 6 klasser VT#5 Breviksfjd. S3 2012-2014 4,7 I.Svært god VT#6 Jomfrulandr. S1 2013-2014 9,5 II. God VT49 Nordfjorden S2 2012-2014 8,3 III. Moderat VT5 Arendal S1 2012-2014 8,3 IV. Dårlig VT50 Topdalsfjd. S3 2012-2014 6,9 V. Svært dårlig 7.3 Oksygen Parameteren «Oksygen» i bunnvannet gir indikasjon på organisk belastning og omsetning. I vurdering av denne parameteren er det nødvendig å ta hensyn til topografiske forhold, der grunne terskler og redusert vanntransport vil ha stor påvirkning på parameteren. Tilstandsvurderingen av oksygenforholdene i bunnvannet ved stasjonene i Skagerrak er vist i Tabell 20. Tilstandvurderingen viser «svært god» tilstand på åpen kyst (VT5 Arendal), mens forholdene i fjordene er «moderat» til «svært dårlig». Stasjonene VT#4 Håøyfjorden, VT49 Nordfjorden og VT50 Topdalsfjorden har hatt redusert tilstand over flere år. Dette er fjorder med en eller flere forholdsvis grunne terskler som fører til redusert vanntransport i bunnvannet og dårligere utskiftning i bunnvannet. For disse fjordene vil det sporadisk kunne inntreffe utskiftning og bedring i oksygenforholdene (jfr Figur 14). Dette vil være områder som er sårbare for økt organisk tilførsel enten gjennom avrenning eller pelagisk produksjon som følge av næringssalttilførsel. I Håøyfjorden (VT#4) synes det å gå to til tre år mellom hver utskiftning (Figur 14) og oksygennivået faller fra «god» til «dårlig» tilstand. I Breviksfjorden (VT#5) er det forholdsvis stort forbruk av oksygen i bunnvannet i løpet av året, men årlige utskiftninger i bunnvannet da stasjonen er mer åpen ut mot Skagerrak. Både organisk belastning og naturgitte forhold for utskiftning påvirker oksygenet i dypvannet og basert på kunnskap fra overvåkingsprogrammet, er det mulig å revurdere fjordenes innplassering i typologien. Tabell 20. Tilstandsvurdering basert på oksygenkonsentrasjon i bunnvannet (ml/l og %-metning) basert på laveste høstverdi. Gjennomsnitt av de siste 3 års laveste oksygenkonsentrasjon er benyttet i vurderingen. Stasjon Vanntype År Oksygen %-metning Tilstands- VT#4Håøyfjorden S3 2001-2013 2 29 klasser VT#5 Breviksfjd. S3 2011-2013 3,3 50 I.Svært god VT49 Nordfjorden S2 2011-2013 1,3 19 II. God VT5-Arendal S1 2011-2013 5,3 85 III. Moderat VT50 Topdalsfjd. S3 2011-2013 1,9 28 IV. Dårlig V. Svært dårlig 27
7.4 Årsvariasjoner I gjennomgangen av årsvariasjon i de ulike kjemiske og fysiske parameterne, er et utvalg av parametere fra enkelte stasjoner presentert i rapporten. Øvrige figurer er gitt i vedlegg 10.1 til rapporten. Resultatene er presentert parametervis, med unntak av TSM og partikulære parametre som presenteres i egne avsnitt. Data for 2014 vil i denne gjennomgangen sammenlignet med data for perioden 2009-2013. 7.4.1 Hydrografi/-kjemi Temperatur. Sammenlignet med foregående år var 2014 er varmt år. Ved alle stasjoner var det perioder i 2014 da overflatetemperaturen var godt over «normal» temperaturer. I ytre del av Oslofjorden var temperaturen godt over «normalt» fra februar til august og oktober til og med desember (Figur 11A). Omtrent samme forløpet ble registret ved VT#3 Missingen. Maksimum temperatur ble målt i juni-juli med temperaturer opp mot 21 C. Også for stasjonene i Grenland (Figur 11C) og ved Risør var det perioder med temperaturer over det «normale» for stasjonene: i april, juni og fra august til november. Maksimumstemperatur (~19 C) ble målt i august ved alle stasjonene. Ved VT5 Arendal (Figur 11G) var temperaturforløpet mer likt ytre del av Oslofjorden. Fra februar til og med april og fra juni til og med oktober var temperaturen over «normalen», med maksimum tempertur på ~18 C i august. I VT50 Topdalsfjorden var det flere kortere perioder med temperatur over «normalt», i februar, april, juni og august til oktober (Figur 11H). Dekningen i november var den eneste målingen med temperaturer i den nedre delen av «normal» intervallet i 2014 i VT50 Topdalsfjorden. Figur 11. Temperatur i 5m dyp ved fire utvalgte stasjoner. A) VT3 Torbjørnskjær, C) VT#4 Håøyfjorden, G) VT5 Arendal, H) VT50 Topdalsfjorden. (Figurer fra alle stasjoner er vist i vedlegg Kap. 10.1.) Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2014. 28
Saltholdighet. Ved de fleste stasjoner ble det registrert lave saltholdigheter i perioden januar til mars/april 2014 sammenlignet med tidligere år. Unntaket var stasjonen VT5 Arendal og VT50 Topdalsfjorden der saltholdighet var som gjennomsnittlig eller litt i overkant. Med unntak av VT50, ble det registrert en reduksjon i saltholdigheten i juni ved alle stasjoner, mest markant ved VT#3 Missingen. I etterkant ble det registret en økning ved alle stasjoner i juli. I Topdalsfjorden (VT50) ble det registrert lavere saltholdigheter i august og et kraftig fall i november. Disse endringene har sammenheng med nedbør og avrenning fra land (via elver). Siktdyp. Vannet klarhet vil avhenge av en rekke faktorer. Tilførsel av humus og stor planteplankton produksjon vil redusere siktdypet. Perioder med oppstrømning av dypereliggende vannmasser og langvarige perioder med lav tilførsel av ferskvann vil føre til økt siktdyp. I 2014 var siktdypet ved de fleste stasjonene innenfor det som er måt tidligere år. For stasjonen VT#5 Breviksfjorden var det en bedring i siktdypet i juni, mens det for stasjonene VT5 Arendal, VT49 Nordfjord og VT50 Topdalsfjorden var en markant forbedring i siktdyp i juli. Nitrat og nitritt. Konsentrasjonen av nitrogen varierte med biologisk aktivitet, avrenning og innblanding av andre vannmasser (dypereliggende lag eller tilstøtende områder). For stasjonen VT#3 Missingen, VT#4 Håøyfjorden, VT49 Nordfjorden og VT5 Arendal var konsentrasjonen i januar 2014 høyere enn registrert i perioden 2009-2013. I forbindelse med våroppblomstringen reduseres mengden nitrogen. I 2014 fant våroppblomstringen sted i mars i hele området, med stort forbruk av nitrogen (Figur 12). Dersom det ikke tilføres nye næringssalter vil våroppblomstringen raskt tømme vannet for nitrat/nitritt. Men i 2014 var det derimot en jevn tilførsel av ferskvann med næringssalter, slik at nitrogenkonsentrasjonene holdt seg relativt høye ut i mars og april. Vedvarende høyere nitrogenkonsentrasjoner var mest fremtredende ved stasjonen i ytre Oslofjord (VT3 Torbjørnskjær) og i Grenland (VT#4 Håøyfjorden, Figur 12). I etterkant av vårperioden forble nitrogenkonsentrasjonen lav ved alle stasjoner, med unntak av VT#4 Håøyfjorden og VT#5 Breviksfjorden, frem til normal innblandingen av dypereliggende vannlag førte til økte konsentrasjoner senhøstes på alle stasjoner. For de fleste stasjoner ligger nitrogenkonsentrasjonen innenfor det «normale» i 2014. Ved de to stasjonene i Grenland (VT#4 og VT#5) var det en markant økning i nitrogenkonsentrasjonen i juli (Figur 12). Denne økningen sammenfaller med økt saltholdighet og økning i fosfat, som indikerer innblanding av intermediære vannmasser i overflatelaget. Figur 12. Nitrat+Nitritt (µg/l) i 0-10m dyp ved VT49 Nordfjorden (venstre panel) og ved VT#4 Håøyfjorden (høyre panel). Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for 2014. Fosfat. I forbindelse med våroppblomstringen reduseres mengden fosfat kraftig. Den største reduksjon finner sted ved alle stasjoner i februar-mars 2014, samtidig med våroppblomstringen. Tilførsel av ferskvann med avrenning medfører ingen markante endringer i fosfat, mens innblanding av dypereliggende 29
vannmasser vil påvirke konsentrasjon i overflaten. Ved de fleste stasjonene forblir fosfatkonsentrasjonene lave og innenfor det normale i etterkant av våroppblomstringen og frem til normal omrøring og innblandingen av dypereliggende vann senhøstes (oktober). Eneste stasjon som viser et markant avvik fra dette mønsteret er VT#5 Breviksfjorden med en økning i juli. Også i Håøyfjorden (VT#4) ble det målt noe høyere fosfatkonsentrasjoner i juli. I begge fjorden var det en markant økning i saltholdighet på samme tidspunkt. Ammonium. Konsentrasjonen av ammonium påvirkes i stor grad av biologisk aktivitet og oftest økte konsentrasjoner i forbindelse med eller i etterkant av oppblomstringer av planteplankton. Ammoniumskonsentrasjonen varierte mye, så var også tilfelle i 2014. Generelt var det en økning i mengden ammonium i februar, knyttet til våroppblomstringen, ved alle stasjoner der parameteren måles. Ved stasjonen VT#5 Breviksfjorden var det en markant topp i juni, i etterkant av økt klorofyll a i mai ved stasjonen. Også ved stasjonene VT5 Arendal og VT49 Topdalsfjorden var det noe høyere ammoniumkonsentrasjoner i juni. Ved begge disse stasjonene var planteplankton biomassen over normalen i 2014 på dette tidspunktet. Silikat. Kiselalger er helt avhengig av silikat for biomasseøkning. Normalt vil våroppblomstringen redusere mengden silikat i vannet raskt. Våren 2014 var det betydelig tilførsel av ferskvann samtidig og i etterkant av våroppblomstringen. Denne tilførselen medførte at silikatkonsentrasjon forble relativt høy utover våren frem til mai ved stasjonen i ytre Oslofjord og i Grenland (Figur 13). Ved VT#3 Missingen var det en betydelig økning i silikatkonsentrasjon i forbindelse med reduksjon i saltholdigheten i juni. Utover den vedvarende tilførselen av silikat på våren var silikatkonsentrasjonen og dynamikken forholdsvis normal i 2014. Figur 13. Silikat (µg/l) i 0-10m dyp ved VT#3 Missingen (venstre panel) og VT#4 Håøyfjorden (høyre panel). Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for 2014. Total nitrogen og fosfor. For stasjonene i Oslofjorden var det betydelig høyere konsentrasjon av total nitrogen (N) i perioden januar til april/mai. De høye konsentrasjonene målt i denne perioden sammenfaller med lave saltholdigheter og relativt høy klorofyll a konsentrasjoner. For de øvrige stasjonene var det en markant maksimumskonsentrasjon av total-n i mars, i etterkant eller samtidig med våroppblomstringen. I etterkant av maksimumskonsentrasjon reduseres mengden og konsentrasjonen er innenfor det «normale» resten av 2014. Konsentrasjonen av total fosfor (P) var tilnærmet «normal» i hele 2014. I forbindelse med våroppblomstringen reduseres konsentrasjonen og forblir innenfor «normalen» resten av 2014. Oksygen. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet er i stor grad styrt av organisk tilførsel, topografiske forhold og oppholdstiden til bunnvannet. De ulike lokalitetene innen ØKOKYST programmet viser betydelig 30
forskjeller. Ved stasjon VT5 Arendal er det relativt liten endring i oksygenkonsentrasjon med en variasjon mellom 7 og 5,5 ml/l i løpet av året. Det er årlig fornying av bunnvannet på vinteren. Stasjonene VT#4 Håøyfjorden og VT49 Nordfjorden har grunne terskel som hindrer en effektiv utskiftning av bunnvannet. Ved begge stasjonene kan de gå flere år mellom hver gang bunnvannet skiftes ut og oksygenforholdene bedres. I Nordfjorden (VT49) var det en større utskiftning i bunnvannet februar/mars 2009, vinteren 2010 og februar/mars 2013. Det fant ikke sted noen utskiftning i 2013/2014 og forholdene i bunnvannet har blitt dårligere. Omtrent det samme er tilfellet i Håøyfjorden (VT#4) der det fant sted større utskiftning i januar 2010 og februar/mars 2013. Forholdene har forverret seg i 2014 (Figur 14). Stasjonen VT#5 Breviksfjorden er en stasjon som ligger mer åpen og i større grad i kontakt med utenforliggende vannmasser. Ved stasjonen varierte oksygenkonsentrasjonen mellom 6 og 3,5 ml/l med årlige utskiftninger i bunnvannet. I Topdalsfjorden (VT50) har det i perioden fra 2009 frem til 2013 vært årlige utskiftninger i bunnvannet. I 2014 var det kun en mindre utskiftning på våren og på høsten. Dette bedret forholdene noe, men fjorden hadde ingen større utskiftning av bunnvannet i 2014. Konsentrasjonen varierte mellom 3,6 og 1,6 ml/l, mens det i tidligere år har variert mellom ca 5,9 og 1,5 ml/l. Figur 14. Utviklingen i mengden oksygen i bunnvannet (ml/l) i «Håøyfjorden» (A) og «Breviksfjorden» (B). 7.4.2 Partikulært karbon Partikulært karbon, nitrogen og fosfat måles på stasjonene i Grenland (VT#4 og VT#5), Risør (VT49) og Topdalsfjorden (VT50). Maksimum konsentrasjon i partikulært materiale sammenfaller som oftest med høye konsentrasjoner av planteplankton. I noen tilfeller vil kraftig nedbør og avrenning kunne føre til økning i partikulært materiale, spesielt partikulær nitrogen. I 2014 var konsentrasjonen av partikulært karbon stort sett innenfor de konsentrasjoner som er målt tidligere (Figur 15). På alle stasjonene ble maksimum mengde partikulært karbon målt i perioder med mye klorofyll a (se vedlegg Kap. 10.1). Mellom toppene er det «normale» konsentrasjoner av partikulært karbon. For partikulært nitrogen og fosfat viste dataene for 2014 omtrent det samme mønsteret som partikulært karbon (Figur 15 og vedlegg Kap 10.1). Likhet i mønsteret for de ulike partikulære parametrene tyder på at pelagisk produksjon var primære kilde for partikulært materiale i 2014. For de øvrige stasjonen var mengden og dynamikken i partikulært nitrogen og fosfat innenfor det «normale» og fulgte stort sett planteplanktonbiomassen. 31
Figur 15. Partikulært karbon (A), nitrogen (B) og fosfat (C) (µg/l) i 0-10m dyp ved VT#4 Håøyfjorden. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for 2014. 7.4.3 TSM Parameteren «Total suspendert materiale» (TSM) er et mål for mengden suspendert materiale (partikler) mindre enn 180 µm. TSM varierer med planteplanktonproduksjon og tilførsel av partikler ved avrenning fra land. Mengden TSM i 2014 var stort sett innenfor det «normale» ved de fleste stasjonene. I Figur 16 er TSM for VT50 Topdalsfjorden vist. Ved denne lokaliteten ble det registret mengder utenfor det «normale» i januar og oktober. For de øvrige månedene var mengden TSM i nedre del av «normal-intervallet». VT50 Topdalsfjorden er en lokalitet som på våren og sommeren kan ha betydelig tilførsel av ferskvann. I 2014 var de mindre tilførsel til fjorden, noe som mest sannsynlig kan forklare det lave TSM konsentrasjonen ved stasjonen i 2014. Figur 16. TSM (mg/l) i 0-10m dyp ved VT50 Topdalsfjorden. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for 2014. 32
8. Konklusjon og samlet vurdering Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har som målsetning å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til Vannforskriften, og skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen. ØKOKYST-programmet omfattet i 2014 åtte delprogrammer (Tabell 1). Delprogram Skagerrak dekker kyststrekningen fra svenskegrensen til Lindesnes, og er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet" (KYO). I programmet inngår årlig innsamling av de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger og dyr på bløtbunn, samt støtteparametre. Delprogrammene Skagerrak og Rogaland skal i tillegg ha et særlig fokus på sukkertaretilstanden. Overflatevannet (øvre 30 m) i Skagerrak er en blanding av Atlantisk vann og tilførsler fra sørlige og sentrale deler av Nordsjøen, overflatevann fra Kattegat, vann fra Tyskebukta og lokale tilførsler via elver samt avrenning fra land. Flere store elver munner ut i region Skagerrak og har lokal stor påvirkning: Otra, Tovdalselva (begge til Krisiansand), Nidelva (Arendal), Skiensvassdraget (Grenland), Numedalslågen (Larvik), Drammenselva og Glomma som er den største (begge til Oslofjorden). ØKOKYST-delprogram består av 24 stasjoner som dekker 16 vannforekomster og vanntypene S1 (åpen eksponert kyst), S2 (moderat eksponert kyst/fjord), S3 (beskyttet kyst/fjord) og S7 (naturlig oksygenfattig fjord) (Tabell 4). Tilstanden til vannforekomstene i Skagerrak basert på de biologiske kvalitetselementene (BKE), varierte fra «svært god» til «moderat». Tilstand til hver enkelt stasjon er vist på kart i Figur 1. Støtteparametrene varierte fra «god» til «svært dårlig» (Tabell 21). Resultatet indikerte en øst-vest gradient og en eksponeringsgradient i Skagerrak. Tilstanden er «svært god»/«god» vest i Skagerrak, «god»/«moderat» øst i Skagerrak, og fjordene har dårligere tilstand enn «åpen eksponert kyst». I Oslofjordområdet (vannforekomstene Ytre Oslofjord, Færder-Torbjørnskjær og Singlefjorden) viste planteplanktonmålingene (klorofyll a) «svært god» og «god» tilstand, mens støtteparametre viste «moderat» tilstand (VT3 Torbjørnskjær) pga. høye vinterkonsentrasjoner av nitrat (Tabell 21). For makroalger på hardbunn viste indeksen (MSMDI) «god» og «moderat» tilstand. Det er en reduksjon sammenliknet med året før. «Moderat» tilstand (HT3 i Ytre Oslofjord) er også dårligere enn vannforskriftens krav om minst «god» tilstand. Makroalgeindeksen er basert på nedre voksegrense og gjenspeiler blant flere forhold mengden partikler i vannet og dermed hvor klart vannet er. «Moderat» tilstand i ytre Oslofjord-regionen understøttes av tilsvarende resultat for makroalger på KYO-stasjon A3 Lyngholmen, som undersøkes i programmet «Lange overvåkningstidsserier» (KLD) etter samme metodikk. I Grenlandsområdet (vannforekomstene Håøyafjorden, Langesundsfjorden, Helgeroafjorden) viste planteplankton (klorofyll a) og makroalger (MSMDI) «god» tilstand, mens bløtbunnsfauna (NQI1) viste «moderat» tilstand (BT#1 Håøyafjorden), hvilket er under vannforskriftens krav om minst «god» tilstand. Støtteparametermålinger viste at det er lite oksygen i bunnvannet i Håøyfjorden («dårlig» tilstand) og det kan forklare redusert kvalitet i bløtbunnsfaunaen. Makroalgetilstanden på HT#3 Store Arøy i Helgeroafjorden viste en reduksjon fra «svært god» tilstand i 2013 til «god» tilstand i 2014. På kyststrekningen fra Grenland til Mandal viste de biologiske kvalitetselementene «svært god» til «god» tilstand. For makroalger var det generelt en forbedring i tilstanden sammenliknet med 2013. Bløtbunnsindeksen (neqr) viste «god» tilstand som i 2013, men på stasjon BR1 skal det bemerkes at antallet individ og forekomst av forurensningstolerante arter har økt de siste par årene. Det kan muligens indikerer en forverring av miljøforholdene. 33
Støtteparametremålinger viste at det var lite oksygen i dypvannet i fjordene på kyststrekningen, hhvs «dårlig» og «svært dårlig» på VT49 Nordfjorden ved Risør og VT50 Topdalsfjorden ved Kristiansand. (Det tas pt. ikke prøver av bløtbunnsfauna i disse fjordene). Bløtbunnsfauna viste «god» tilstand i Østergapet utenfor Kristiansand. Dårlige oksygennivåer i bunnvannet i fjordbassengene indikerer at den organisk belastningen er høyere enn resipientens kapasitet bestemt av vannutskiftning. Bunnvannet fornyes på vinteren, og mens det fornyes årlig i Langesunds- og Topdalsfjorden, går det flere år mellom hver gang vannet fornyes i Håøy- og Nordfjorden. Det fant ikke sted noen utskiftning i Håøy- og Nordfjorden vinteren 2013/2014 og forholdene i bunnvannet her ble følgelig dårligere. Med kunnskap fra ØKOKYST-programmet er det mulig å vurdere om dagens klassifisering av fjordene er korrekt, om dårlige oksygenforhold i bunnvannet skyldes menneskeskapte påvirkninger eller naturgitte forhold som naturlig forårsaker lite oksygen i bunnvannet (oksygenfattig fjord). På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare i Sør-Norge sterkt tilbake og forsvant helt mange steder. Overvåkingsprogram har siden 2005 fulgt tilstand og utvikling. Sukkertareovervåking er ikke en del av vannforskriften og sukkertare følges spesielt i delprogram for Skagerrak og Rogaland. Sukkertaretilstanden i Skagerrak var i 2014 generelt moderat som i 2013, men tilstanden varierer noe fra år til år på den enkelt stasjon. Tilstanden var moderat i Ytre Oslofjord og på indre kyst sør til Grimstad. I Kristiansandsfjorden (HT#1) og Homborsund utenfor Grimstad (HR105) var tilstanden god. HR105 som ligger ytterst i skjærgården, har hatt god tilstand gjennom hele overvåkningsperioden (2005-2014). Tilstanden utenfor Kristiansand (HT#1) har bedret seg seg betydelig fra svært dårlig i tidlig fase av Sukkertareprogrammet (2009-2012) til god. Men på den vestligste stasjonen (HR15) har tilstanden gått fra god til dårlig på de siste to år og hadde den dårligste tilstanden registrert i 2014. Støtteparametermålinger viste at våren 2014 var varmere enn normalt. I hele Skagerrak ble det registret lengre perioder med overflatetemperaturer godt over normalen (2009-2013) og høyest temperatur ble målt i ytre Oslofjord. Av næringssaltene var det først og fremst en lengre periode på våren med lave saltholdigheter og høye silikat- og nitrogen- konsentrasjoner som avviker fra tidligere års målinger. For partikulært materiale, TSM og Siktdyp var det ingen større avvik i 2014 fra normale forhold. En samlet tilstandsvurdering basert på støtteparameter er gitt i Tabell 21. Endringer over tid er vist i figurer sist i vedlegg kap 10.1. Tabell 21. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter- sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene gitt. Data for peropden 2012-2014 benyttet, med unntak for stasjon Jomfrulandrenna. Samlet vurdering av tilsand for kjemiske parametere (vinter og sommer) Stasjon Vannforekomst År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter VT#3 Missingen Ytre Oslofjord 2012-2014 II Kjemi vinter og sommer VT3 Torbjørnskjær Færder-Torbjørnskjær 2012-2014 III Nitrat vinter VT#4 Håøyfjorden Håøyafjorden 2012-2014 IV Oksygen dypvannet VT#5 Breviksfjorden Langesundsfjorden 2012-2014 III Oksygen, nitrat vinter VT#6 Jomfrulandsrenna Skrurenna 2013-2014 II Kjemi vinter VT49 Nordfjorden Østerfjorden 2012-2014 V Oksygen dypvannet VT5 Arendal Arendal-Tromøy 2012-2014 II Kjemi vinter og sommer VT50 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre 2012-2014 IV Oksygen dypvannet 34
9. Referanser Andersen GS, Pedersen MF, Nielsen SL. 2013. Temperature acclimation and heat tolerance of photosynthesis in Norwegian Saccharina latissima (Laminariales, Phaeophyceae). Journal of Phycology 49:689-700. DOI: 10.1111/j.1529-8817.2013.12077 Bendschneider, K., & R. J. Robinson. 1952.( A new spectrophotometric method for the determination of nitrite in sea water. J. Mar. Res., 11: 87-96. Eriksson BK, Johansson G, Snoeijs P. 2002. Long-term changes in the macroalgal vegetation of the inner Gullmar Fjord, Swedish Skagerrak coast. Journal of Phycology 38:284 96. Grasshoff, K. Ehrhardt M., Kremling K. 1965. Methods of Seawater Analysis. Verlag Chemie GmbH. Gundersen H, Norderhaug KM, Christie H, Moy FE, Hjermann DØ, Vedal J, Ledang AB, Gitmark JK, Walday MG. 2014. Tallknusing av sukkertaredata. NIVA report 6737. 48 pp. Holm Hansen, O., Lorenzen, C.J., Holms, R.W., Strickland, J.D.H. (1965). Fluorometric Determination of Chlorophyll. J. Cons.perm.int Explor. Mer. 30: 3-15. ISO/FDIS 19493-2007. Water quality -- Guidance on marine biological surveys of hard-substrate communities. ISO Standard. Jeffery, S.W. and Humphrey, G.F. (1975). New spectrophotometric equations for determining chlorophylls a, b, c1, and c2 in higher plants, algae and natural phytoplankton. Biochem. Physiol. Pflanz. 167: 191-194 Jowett, G., 2003. Hydraulic constraints on habitat suitability for benthic invertebrates in gravel-bed rivers. River Res. Appl. 19, 495 507 (Special issue). Koroleff, F. 1983. Determination of ammonia. Pages 150-157 in Grasshoff, K., M. Lüning K. 1984. Temperature tolerance and biogeography of seaweeds: The marine algal flora of Helgoland (North Sea) as an example. Helgola nder Meeresuntersuchungen 38:305 17. Moy FE & Christie H. 2012. Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway, Marine Biology Research, 8:4, 309-321, DOI:10.1080/17451000.2011.637561 Moy, F., Aure, J. (HI), Falkenhaug, T. (HI), Johnsen, T., Lømsland, E., Magnusson, J., Norderhaug, K., Omli,L. (HI), Pedersen, A., Rygg, B. 2008. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for 2007. SPFO-rapport 1024/2008. Moy FE, Naustvoll LJ, Trannum HC, Norderhaug KM, Gitmark JK. 2014. ØKOKYST delprogram Skagerrak. Årsrapport 2013. Miljøovervåkingsrapport 179/2014. Norderhaug, K., Naustvoll, L., Moy, F., Trannum, H., Bjerkeng, B., Gitmark, J. 2013 Miljøovervåking av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet 2012. Årsrapport for 2012. KLIF rapport TA-3029/2013 NS 9425-3. Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-ISO 5813. Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO 6878. Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO 7027. Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO 11905-1. Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO 11905-1:1997). Norsk Standard. NS-EN ISO 13395. Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. NS-EN ISO 16665:2005. Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Norsk Standard. NS-EN ISO/IEC 17025. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard. Sournia, A. (ed.) (1978) Phytoplankton Manual. Monographs on Oceanographic Methodology 6. UNESCO, Paris Strickland DH & Parsons TR. 1968. A Practical Handbook of Seawater Analysis. FISHERIES RESEARCH BOARD OF CANADA. Ottawa 1978. Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem forkystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 35
10. Vedlegg 10.1 Hydrografi/kjemi/plankton Oversikt over parameterdyp i prøvetagningsprogram for hydrografi/kjemi og plankton. Stasjon dyp Param eter Salt. Temp Tot P Tot N NO2 NO3 NH4 SiO3 PO 4 O2 TSM Part C Part N Part P VT#4 Håøyfj 0 x x x x x x x x x x x x 2 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x 100 x x x x x x x x x x 125 x x x x x x x x 150 x x x x x x x x 195 x x x x x x x x x x VT#5 Breviksf 0 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x x 100 x x x x x x x x x x x VT49 Nordfj 0 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x 100 x x x x x x x x x x x 125 x x x x x x x x 150 x x x x x x x x 175 x x x x x x x x x x x VT50 Topdal. 0 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 65 x x x x x x x x VT5 Arendal 0 x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x x Chl a Pl. pl Sikt Utvikling siste 4 år 36
Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) Håøyfjorden Håøyafjorden 2011 4 2012 6,3 2013 5,3 2014 6 Breviksfjorden Langesundsfjorden 2011 4,7 2012 5,3 2013 4,3 2014 5,7 Jomfrulandsrenna Skrurenna 2013 8,7 2014 10,3 Nordfjorden Østerfjorden 2011 7 2012 5,7 2013 9,3 2014 10 Arendal Arendal-Tromøy 2011 8,2 2012 9,2 2013 7,7 2014 10,2 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre 2011 3,3 2012 7 2013 6 2014 7,7 Klassifisering høstverdier (sept - nov) Stasjon Vannforekomst År O2 02 metning Håøyfjorden Håøyafjorden 2011 0,9 14 2012 0,2 3,4 2013 4,2 61 2014 1,3 19 Breviksfjorden Langesundsfjorden 2011 2,9 43 2012 3 45 2013 3,5 51 2014 3,5 53 Nordfjorden Østerfjorden 2011 0,2 3 2012 0,06 0,9 2013 2,9 42 2014 1 14 Arendal Arendal-Tromøy 2011 5,2 90 2012 4,7 81 2013 5 82 2014 4,8 76 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre 2011 2,6 37 2012 1,9 29 2013 1,7 25 2014 1,6 23 37
Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N Missingen Ytre Oslofjord 2011 3,8 13,2 9,5 241 2012 3,3 15 29 260 2013 3,5 11,4 17,7 229 2014 3,5 9,2 3,8 203 Torbjørnskjær Færder-Torbjørnskjær 2011 3 14 6 368 2012 3 15 29 260 2013 4 12 4 197 2014 3,7 9,7 12 222 Håøyfjorden Håøyafjorden 2011 2,4 10,9 19,3 18 258 2012 2,6 9,9 19 12,9 220 2013 4,8 12,4 20 13,5 243 2014 3,7 12,3 20,7 12 245 Breviksfjorden Langesundsfjorden 2011 2,9 9,7 52 27 234 2012 3 10 35 17,6 223 2013 3,9 12,3 31 16,9 231 2014 3,4 11,9 42 18,9 272 Jomfrulandsrenna Skrurenna 2013 3 11,9 3,8 7,1 199 2014 2,9 10,9 2,8 11,6 212 Nordfjorden Østerfjorden 2011 2,6 12,3 7,1 12,3 281 2012 2,1 11,6 3,9 7,7 261 2013 4,3 12,9 6,9 15,4 265 2014 2,5 12,5 3,5 11,3 293 Arendal Arendal-Tromøy 2011 2,4 11,8 3,7 8,3 231 2012 2,5 11,4 2 7,6 228 2013 2,8 12,6 2,2 9,2 217 2014 2,3 11,4 2,5 10 252 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre 2011 3,1 10,5 21,9 19,7 248 2012 3,3 12,6 12,5 18,7 293 2013 4,5 12,8 18,1 26,8 330 2014 3,3 10,9 13 22,3 273 Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N Missingen Ytre Oslofjord 2011 12 19 69 229 2012 11 23 166 278 2013 21 28 105 233 2014 17 23 111 293 Torbjørnskjær Færder-Torbjørnskjær 2011 13 16 45 223 2012 11 23 166 278 2013 20 25 123 239 2014 17 24 132 269 Håøyfjorden Håøyafjorden 2011 11,3 18,4 79,5 19,7 253 2012 14,1 17 135 20 298 2013 16,8 22,6 111 16 290 2014 13,8 18,7 124 23,5 301 Breviksfjorden Langesundsfjorden 2011 10 17 95 29,9 268 2012 12,7 20 137 25 303 2013 15 21 125 22,6 305 2014 12,2 17,5 133 30 303 Jomfrulandsrenna Skrurenna 2013 19,3 26 108 10 241 2014 13 18,9 116 22,6 211 Nordfjorden Østerfjorden 2011 10 19 55 11,8 232 2012 16,2 24 106 29 375 2013 16,1 27 106 17,7 306 2014 14,3 18,8 113 22,9 321 Arendal Arendal-Tromøy 2011 9,3 21 50,6 7 232 2012 16,6 22,9 108 7,5 272 2013 17 24,2 96 9,8 265 2014 15,9 20,7 101 15,4 282 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre 2011 13 20,6 105 24 297 2012 11,4 19,2 102 14,7 325 2013 15,8 23,5 92 20,3 377 2014 13,6 18,2 117 23 286 38
Figurforklaring til følgende figurer: Rød linje viser data for 0-10 m dyp i 2014. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2013, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Saltholdighet: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 39
Temperatur: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 40
Total N: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 41
Nitrat + Nitritt: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 42
Ammonium: C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 43
Total P: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 44
Fosfat: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 45
Silikat: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 46
Siktdyp: C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden, Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 47
Partikulært P: C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 48
Partikulært N: C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 49
Partikulært C: C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 50
TSM: A) OF 2, B) OF 1, C) Håøyfjorden, D) Breviksfjorden, E) Jomfrulandsrenna (grå;2013, blå;2014) F) Nordfjorden, G) Arendal, H) Topdalsfjorden. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 51
10.2 Makroalger Makroalge- og makrofaunafigurer som ikke er vist i hovedteksten. Antall arter av alger og dyr og antall arter innen gruppene rød-, brun- og grønnalger og innen gruppene vannfiltrerende dyr (blå), rovdyr (gule) og plantespisende dyr (grå). Punktene er registreringene fra 2014, linje og farget område er gjennomsnittet for perioden 2010-2013 ±standardavvik. Relativ forekomst: Summen av forekomst per stasjon per år/100. Jfr navn og stasjonnr med tabell 4. 52