Norske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder

Transkript

1 Norske tilførsler av næringssalter til nordlige Skagerrak trender og kilder M Walday & JR Selvik, NIVA

2 River basins Høyfjellsområder, store skogarealer og de produktive jordbruksarealene under «marin grense». Landets største befolkningskonsentrasjoner Viktige industrianlegg. Betydelig påvirket fra land! 1. september

3 Klima - utvikling «hovedtendensen i utviklingen av nedbør på Østlandet de siste drøyt 100 år er at det har blitt våtere» (Met.no) 1. september

4 The Norwegian River Monitoring Programme 2017 Glomma, Drammenselva, Numedalslågen, Skienselva, Otra Nutrient fractions, TOC, Silicate, SPM Monthly since 1990 Elv Middels vannføring (m 3 /s) Glomma 705 Drammenselva 314 Numedalslågen 111 Skienselva 274 Otra september

5 Tilførsler - trender Long term trend on total input to the sea: Water discharge has increased in Glomma, Drammenselva and Skienselva Total organic carbon, total nitrogen and silicate demonstrate a corresponding increase. Phosphorus has increased in Drammenselva and Numedalslågen The fraction of organic nitrogen is increasing in Skagerrak rivers 1. september

6 Tilførsler trender 1. september

7 Fosfor og partikler A relatively large portion of phosphorus input from the larger rivers is associated with particles and not easy accessible for algal growth Phosphate is easily available for the algae. Glomma and Numedalslågen have 8-9 ug/l, but variable 7 1. september

8 Løst organisk materiale (DOM) Higher consentrations of DOM in Skagerrak rivers than in Norwegian west coast rivers Vegetation and precipitation patterns are important factors DOM peak with onset of snowmelting and during high precipitation in the autumn, du to flushing of forest floor River transport increase during flood (phosphate, total phosphorus, TOC, suspended material), but consentrations change little TOC consists basically of dissolved organic carbon 1. september

9 Tilførsler kilder (TEOTIL-modellen) PHOSPHORUS SOURCE APPORTIONMENT Industry 10 % Nature 21 % Aquaculture 1 % Agricultur e 42 % Population 26 % NITROGEN SOURCE APPORTIONMENT Nature 43 % Aquaculture 0 % Agricultu re 31 % Industry 3 % Populatio n 23 % 1. september

10 Modellerte tilførsler 2017 Component Aquaculture Agriculture Population Industry Nature SUM Nitrogen (tonnes) Phosphporus (tonnes) september

11 Overvåking - tematiske områder Tilførsler lokale (RID/TEOTIL) langtransporterte Frie vannmasser Bunnforhold Formidling hydrografi/-kjemi planteplankton sedimenter (SPI) fauna i sedimentene flora og fauna i fjæra dykkeregistreringer rapporter Aquamonitor web konferanser 1. september

12 Vannmasser september

13 Samlet tilstand Stasjon Periode Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Indeks: MSMDI neqr (stasjon) Chl a* Indre del av Ytre Oslofjord Støtteparametere Næringssalter/ oksygen Solumstranda V V II V Svelvik V V II V Kippenes III II II III Breiangen II II Hvitsten (OF7) II II Bastø (OF-4) II II Ytre Drammensfj II II Østøya III III Bevøya S III III Gullholmen III III Åpen fjord Vestfold Bolærne II II I II Kongsholmen II I II Færder II II Kongsholmen III III Småskjær II II Torgersøy III III Ravnøy III III Hellsøy II II Lillevikodden I I Åpen fjord, Østfold Rauerfjorden II II II Krokstadfjorden II II II Slevikkilen II II Torbjørnskjær II II Åpen Skag. (A36) III III Krokstadfjorden 2001 II II Fuglevik III III Veslekalven II II Småholmane 2013 II II Hue III III 1. september Hvalerområdet

14 Samlet tilstand Stasjon Periode Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere Indeks: MSMDI neqr (stasjon) Chl a* Indre del Hvalerområdet av Ytre Oslofjord Solumstranda Leira V II V II II I V II Svelvik Ramsø V III V II II II V III Kippenes Haslau III II II II III III III Breiangen Ringdalsfjorden III II II III IV Hvitsten Midtre Iddefjorden (OF7) II V II V III V Bastø Skjebergkilen (OF-4) II II II Ytre V. Damholmen Drammensfj II II II Østøya Kråka III III Bevøya Akerøy S III III Gullholmen Frierfjorden III og vestlig III del av Ytre Oslofjord Frierfjorden III Åpen fjord Vestfold II V Bolærne Larviksfjorden II II I I II II Kongsholmen Sandefjord II I I II II Færder Vestfjorden III II II II III Kongsholmen Tønsbergfjorden III IV III IV Småskjær Håøyfjorden II V II V Torgersøy Sandsundholmen III III Ravnøy Vågøy 2013 III I III I Hellsøy II II Lillevikodden I I Åpen fjord, Østfold Næringssalter/ oksygen Rauerfjorden II II II Krokstadfjorden II II II Slevikkilen II II Torbjørnskjær II II 1. september Åpen Skag. (A36) III III Krokstadfjorden 2001 II II

15 Sluttkommentarer Området tilføres næringssalter og partikulært materiale fra menneskelig aktivitet og naturlige prosesser i et stort norsk nedbørsfelt. Det er gjennomført omfattende tiltak for å redusere utslipp fra menneskelig aktivitet Storskala klimatiske endringer motvirker effekten av gjennomførte rensetiltak - vi registrerer ofte økt næringssaltinnhold og dårligere vannkvalitet i forbindelse med nedbør og avrenning. Endret klima vil kunne forsterke dette bildet. Vannkvalitet på hver av stasjonene varierer mellom meget god og meget dårlig. Riktig dårlig tilstand på bunnen i innelukkede kjente problemområder med dårlige oksygenforhold i bunnvannet. Få stasjoner viser meget god tilstand. Fauna på bunnområdene i de åpne, ytre deler av Ytre Oslofjord viser en negativ utvikling Nedre voksegrense tilfredsstiller ofte ikke vanndirektivets krav, og det er tegn på en forverring. 1. september

16 Takk! Sukkertareskog ved Sandsundholmen i Telemark september