Feide i grunnopplæringa og bruk av LMSer. Foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag

Feide i grunnopplæringa og bruk av LMSer Foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag

1. Innledning Dette dokumentet adresserer spørsmålet om foreldres innsyn i elevers skolehverdag ved bruk av digitale læringsmiljøer (LMS) og innføringen av en enhetlig løsning for identitetsforvaltning (Feide). To spørsmål må besvares; hvor langt går foreldrenes innsyn i elevenes skolehverdag og hvordan skal innsynsretten virkeliggjøres? Når oppgaver og arbeidsformer som tidligere har foregått i den virkelige verden skal gå over til elektronisk form oppstår så å si alltid samme utfordring; praksis som tidligere har vært implisitt og oppfattet som utproblematisk må gjøres eksplisitt på forhånd. Dette gjelder også foreldres innsynsrett i elevers digitale skolehverdag. Skolehverdagen er ikke lenger slik at foreldre og foresatte kan kontrollere barnets arbeid på skolen gjennom å ta en titt i elevens stilbok eller regne med at ranselpost er tilstrekkelig kommunikasjon mellom skole og hjem. Digitale læringsmiljøer åpner opp for muligheter for andre former for skolearbeid, innlevering og vurdering. Samtidig er det et behov for å ivareta foreldres rettigheter til å følge opp barnets skolearbeid. Dette fører til både juridiske, pedagogiske og tekniske problemstillinger. Mulighetene for praktisk og fleksibelt pedagogisk arbeid i LMSer er stor. Samtidig kan funksjonaliteten i LMSer også skape følelse av overvåkning og unødvendig kontroll fra både lærere og foreldre for barna. På den ene siden skal LMSer gi lærerne bedre muligheter for individuell oppfølging og gi foreldrene nødvendig innsyn i barnas aktivitet på skolen. Samtidig skal barna føle seg trygge på at ikke LMSer øker kontroll og begrenser personvernet deres i så stor grad at det hemmer læring og reduserer tillitsforholdet til skolen. Begrepet grunnopplæring rommer utdanning fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående skole. Innen dette begrepet har vi å gjøre med elever fra seks år og oppover. Dette er en stor gruppe barn og ungdom og å lage en felles løsning for hele denne gruppen er sannsynligvis ikke en fornuftig framgangsmåte. Elever over 18 år er unntatt dette dokumentet, da foreldre og foresatte ikke har noen innsynsrett i arbeidet til denne gruppen. I dette arbeidet er det først nødvendig å foreta en kartlegging av den praksisen for innsyn for foreldre og foresatte som finnes i skoleverket i dag. Neste skritt er å se på hvilke muligheter LMS og enhetlig identitetsforvaltning i skoleverket gir, samt hvilke funksjonelle begrensninger slike systemer kan tenkes å sette. Dette gir to utgangspunkt for å etablere en løsning for innsyn i ulike deler av LMSer for ulike alderstrinn. Til slutt trekker jeg skisserer jeg strategier for praktisk implementasjon av en slik løsning. Dette dokumentet støtter seg blant annet til Schartum og Bygraves evaluering av personopplysningsloven for Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. De drøfter personvernsituasjonen for barn og unge og fremmer muligheten for særregulering av personvernet for barns bruk av LMSer. Ansvaret for revidering av personopplysningsloven ligger hos Justisdepartementet. De planlegger en høringsrunde for ny lov høsten 2007, og en odelstingsproposisjon i løpet av våren 2008. Justisdepartementet kommer ikke i forbindelse med dette arbeidet til å foreslå endringer av særlovgivning, for eksempel opplæringsloven. UNINETT ABC ser det ikke som sin oppgave å utarbeide forslag til lovregulering på området, men dette utredningsarbeidet kan starte en prosess som gjerne kan ende i slik regulering. 1 Schartum, Dag Wiese og Lee Bygrave (2006): Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven.

2. Dagens innsynspraksis Forskning viser at foreldredeltakelse fører til bedre muligheter for læring for elever i skolen 2. For foreldre vil innsyn og forståelse i elevers skolehverdag gi trygghet rundt barnas skolehverdag. En god kommunikasjon mellom skole og hvem er derfor noe som må videreføres i en digital hverdag. Foreldrenes mulighet til innsyn og forståelse i barnas skolehverdag er også underlagt regulering. Det som i dette dokumentet omtales som foreldrenes innsynsrett er bare delvis eksplisitt regulert i lovgivningen, men er en praksis hjemlit i foreldreansvaret i barneloven. Foreldreutvalget for grunnskolen trekker også fram at FNs menneskerettighetserklæring artikkel 26 og opplæringsloven 1-2 er relevante i denne sammenheng 3. Samtidig er det nok slik at mye av dagens innsynspraksis for hva foreldre skal kjenne til og hva som skal holdes mellom lærer og elev er ulovfestet. Det er grunn til å tro at det også er betydelig variasjon fra lærer til lærer på hvordan foreldreinnsyn gjennomføres i dag. Derfor kan en opprydning i regelverket være gunstig uansett. 2.1. Barn og unge og egen handleevne Barn under 18 har en begrenset handleevne. Fram til personen fyller 18 år har foreldrene en rett og en plikt til å ta avgjørelser for å ivareta barnets interesser og behov, jf. barneloven 30. Samtidig gis barn ulike rettigheter ettersom barnet blir eldre. Flere alderstrinn finnes som gir barn økt rett til å bestemme over seg selv, både i barneloven og i annen lovgivning. Noen alderstrinn og område for selvbestemmelse 4 : 7 år: o 12 år: o o 15 år: o Barn skal få si sin mening før det tas avgjørelser om personlige forhold, jf. barneloven 31 annet ledd. Det skal legges stor vekt på barns meninger, jf. barneloven 31 annet ledd. Barn mellom 12 og 16 år har rett til å be om at informasjonen om helseforhold til foreldre blir begrenset, når de anfører grunner som "bør respekteres", jf. pasientrettighetsloven 3-4 annet ledd Barn kan bestemme i spørsmål om utdanning og melde seg inn og ut av foreninger, jf. barneloven 32. o Barn kan inngå arbeidsavtaler, men disse kan heves av foreldrene, jf. vergemålsloven 32 og arbeidsmiljøloven 11-1 o Barn kan disponere over egne midler, jf. vergemålsloven 33. o Barn under 16 år har rett til informasjon vedrørende helseforhold sammen med foreldre, jf. pasientrettighetsloven 3-4 første ledd. 16 år: o Barn kan gi samtykke til helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4-3. o Barn mottar informasjon om helseforhold alene, med mindre informasjonen er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, jf. pasientrettighetsloven 3-4. 2 Se for eksempel Birkemo, Asbjørn (2002) Læringsmiljø og utvikling. Unipub a/s 3 http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=32077 4 Se Schartum og Bygrave 2006 side 140

Først og fremst slår disse reglene fast at barns rett til selvbestemmelse er gradert. Dette indikerer at lik at like regler for innsyn i foreldres innsyn for alle under 18 år ikke er eneste farbare løsning. Dette vil sannsynligvis både elever og foreldre også oppfatte som unaturlig. Samtidig kan disse reglene også gi indikasjoner på hvordan en gradering av innsyn i LMSløsninger kan gjennomføres. Noen av bestemmelsene er mindre interessante enn andre i vår sammenheng. En åpenbart interessant regel er bestemmelsen om at barn kan bestemme i spørsmål om valg utdanning ved 15 år. Retten til å si sin mening fra sju år kan ha betydning. Loven gjelder personlige forhold. Dette omfatter forhold i sammenheng med skole, og kan i så fall tyde på at lovgiver har ment at barn under sju år ikke har noe lovfestet krav på å si sin mening. Overført til en digital skolehverdag kan dette tyde å at lovgiver ønsker fullt innsyn for barn under sju år. Samtidig er det sannsynligvis få eller ingen barn under sju år som kommer til å bruke personlige digitale tjenester med individuell pålogging. Formålet med denne bestemmelsen kan sies å være å gi barn fra sju år en begynnelse på personlig selvbestemmelse. Personlig selvbestemmelse innebærer også en kontroll over informasjon om seg selv, så en mulig følge av en slik bestemmelse kan være å styre foreldreinnsynet noe for elever over sju år. En mulighet kan være å la barnet selv ta ulike avgjørelser rundt graden av innsyn for foreldrene, noe som også kan ha en oppdragende effekt i forhold til bevissthet rundt personlig informasjon og ansvarsfølelse for eget skolearbeid. Ved tolv års alder skal barnas meninger tillegges stor vekt. Dette kan føre til ytterligere begrensning av foreldrenes innsynsrett dersom dette er funksjonelt fornuftig. Ved 15 år inntrer retten til å melde seg inn og ut av foreninger og å selv ta avgjørelser som gjelder utdanning. Datatilsynet har også satt en aldersgrense på 15 for å kunne avgi samtykke til behandling av personopplysninger 5. Begge deler tyder på en sterk begrensning eller bortfall av foreldrenes innsynsrett ved 15 år. Argumentet mot dette er at femtenåringer er i obligatorisk skolegang, og foreldrene fortsatt har ansvar for at eleven deltar i skolegangen. Et ledd i å ivareta dette ansvaret er innsyn i elevens skolearbeid, også gjennom LMSer. Barneloven 32 slår fast at barn kan bestemme i spørsmål om utdanning. Foreldreinnsyn i skolespørsmål for elever over 15 år kan sies å representere et brudd med denne rettigheten og taler således i retning av bortfall av innsyn for elever over 15 år. At innsynsretten til foreldre bortfaller ved 18 år er åpenbart. Et beslektet spørsmål er om innsynsretten også bør bortfalle ved videregående utdanning for elever under 18 år. Videregående utdanning er et frivillig tilbud der foreldrene ikke lenger har ansvar for elevenes deltakelse i undervisningen. Argumentet for fortsatt innsynsrett er at mange elever i videregående skole er under 18 år, og fortsatt ikke myndig. Dvs. at foreldreansvaret fortsatt er til stede. 5 Datatilsynet: Barn og unges personopplysninger

3. Muligheter og begrensninger med LMS LMS er en forkortelse for Learning Management System og omtales ofte på norsk som digitale læringsmiljø. UNINETT ABC definerer LMSer slik 6 : Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren. Det som omtales som ett LMS er ofte satt sammen av flere ulike deler, gjerne fra flere leverandører, i ett felles grensesnitt. 3.1. Grunnfunksjonalitet i LMS Funksjonaliteten i LMSer kan oppsummeres i fire hovedgrupper med tilhørende underfunksjonalitet 7 : Informasjon og administrasjon o Administrasjonsfunksjoner o Kalender o Reservasjon av rom og ressurser o Oppslagstavle o Siste nytt o Fravær Skriftlig kommunikasjon o Forum o Chat o Tilstedeoversikt o E-post Deling av ressurser og samhandling om innhold o Laste opp fil o Legge inn lenke o Gruppedokumenter o Produksjon av e-læringsinnhold Vurdering og evaluering o Oppgaveinnlevering o Testverktøy o Statisitikker m.m o Mappevurdering o Evalueringsverktøy andres evalueringer o Evalueringsverktøy egne evalueringer Foreldrenes innsyn bør variere mellom typer av funksjonalitet, og hvilke deler av LMSet foreldrene skal ha innsyn i bør avhenge av elevens alder. 6 UNINETT ABC: LMS hva og hvordan 7 UNINETT ABC: LMS hva og hvordan

3.2. Mappeevaluering utenfor LMS Det finnes også skoler som benytter digital mappeevaluering uten å gjøre dette gjennom LMSer. En brukt løsning er å etablere mapper i Windows delt inn i arbeidsmapper og presentasjonsmapper. For eksempel vil det sannsynligvis være i tråd med foreldreretten å ha et delvis innsyn i presentasjonsmappa, mens arbeidsmappene bør være elevens egen. Bestemmelsene for foreldreinnsyn vil i utgangspunktet være helt parallelt med LMS, men det er vanskelig å legge like konkrete føringer på forhånd som det er for LMSer der løsningene i større grad er standardisert. Derfor må skoler som bruker slike løsninger implementere dette regelverket selv. 3.3. Innsyn i andre digitale elevaktiviteter Elever bruker PC og Internett til mer enn bare direkte skolearbeid på skolen. Mye tid kommer uansett til å brukes til delvis faglige eller ikke-faglige aktiviteter i skoledager. Hvilken grad av innsyn og kontroll kan forekomme i denne aktiviteten? Datatilsynet har vurdert innsynet i elevers e-post på skolen: Skolen er elevenes arbeidsplass. Dersom skolen gir elevene tilgang på e-post over skolens system, må skolen forholde seg til de samme regler for innsyn som gjelder med hensyn til de ansatte. 8 Regler for e-post gjelder alle typer elektronisk kommunikasjon og filer i et datasystem 9. I utgangspunktet er innsyn i elektronisk kommunikasjon forbudt, men kan være tillatt å hente ut nødvendig virksomhetsrelatert kommunikasjon. En vurdering om slikt innsyn kan finne sted må gjøres ved hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen er altså slik at elektronisk kommunikasjon er privat og personlig, det at kommunikasjonen skjer i et LMS endrer ikke dette så lenge kommunikasjonen er mellom to personer. Et annet område som kan drøftes i sammenheng med foreldreinnsyn er bruk av andre former for sosiale webtjenester i skolesammenheng. For eksempel er det mulig å tenke seg lærere som tar i bruk Facebook eller lignende i skolesammenheng til elektronisk samhandling. Dette kan lærere gjøre med utgangspunkt i den metodefriheten lærerne har for utforming av pedagogikken. Samtidig kan dette gi et ansvar for skolen og sektoren overfor foreldrene. Om lærere tar i bruk webtjenester som ikke kan kontrolleres av skolen må foreldreinnsynet oppfylles på andre måter enn de som skisseres i dette dokumentet. Samtidig er dette spørsmål som etter hvert bør belyses, for det er ønskelig at flere typer av elektroniske samhandlingstjenester kan brukes i skolesammenheng. Derfor kan en grundigere utredning av konsekvenser ved bruk av ikke-kontrollere bare webtjenester i skolesammenheng være fornuftig å gjennomføre. 8 http://www.datatilsynet.no/templates/article 897.aspx 9 http://www.datatilsynet.no/templates/article 1574.aspx

4. Identitetsforvaltning Administrasjonen av brukernavn, passord, tilganger og annen informasjon knyttet til brukere av elektroniske tjenester kalles identitetsforvaltning. Spørsmål knyttet til foreldreinnsyn har åpenbart en juridisk side, men må også løses teknisk og informasjonsmessig. UNINETT ABC har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å virkeliggjøre en enhetlig løsning for identitetsforvaltning i grunnopplæringen (grunn- og videregående skole). Feide 10 (Felles elektronisk identitet) er i dag etablert som en felles løsning for identitetsforvaltning i universitets- og høgskolesektoren, og skal nå også etableres i grunnopplæringen. 4.1. Autentisering og autorisering av foreldre Autentisering av foreldre og kontroll over graden av innsyn bør gjøres både gjennom løsningen for identitetsforvaltning og i LMSet. En løsning der det opprettes brukeridentiteter i Feide til alle foreldre har flere problemer knyttet til seg. Først og fremst er det ressursspørsmål knyttet til å etablere og vedlikeholde identiteter til en stor andel av Norges befolkning. Dersom det finnes andre generelle identifiseringsløsninger for digitale tjenester i samfunnet, vil det informasjonsarkitekturmessig være en bedre løsning å bruke denne for å autentisere foreldre. Pålogging med PIN-koder fra skattekortet gjennom MinSide og MinID 11 vil kunne være en slik autentiseringsløsning som kan tenkes integrert mot Feide. MinSide og MinID ble satt i drift 18. desember 2006 og har i perioden etter det hatt et høyt antall brukere. Det kan være grunn til å tro at løsningen oppfattes som tilgjengelig og attraktiv for vår målgruppe i denne sammenhengen, dvs. foreldre til elever i grunnopplæringa. Feide forbereder for tiden testing av kryssføderering mellom MinID og Feide 12. Kryssføderering innebærer en mulighet for at flere føderasjoner kan identifisere og autentisere brukere for hverandre. For eksempel vil en autentisert MinID-bruker kunne bruke Feide-tjenester. En slik mulighet vil kunne gi foreldre mulighet til å få tilgang til Feidetjenester som digitale læringsmiljø uten å måtte opprettes som Feide-brukere på elevens skole med den ressursbruk og administrasjon det fører med seg. En løsning med kryssføderasjon åpner for like gode muligheter for tilgangsstyring for brukeren uavhengig av brukt påloggingstjeneste. Videre planer for muligheter for kryssføderering med Feide skal framkomme i forbindelse med framlegging av Feide-strategidokument fra Uninett i løpet av februar. I etterkant av dette bør det raskt fastsettes et tidsløp for integrering og bruk av MinID i forbindelse med foreldreinnsyn, slik at det er mulig å gjøre en realistisk vurdering av gjennomføring av en slik strategi. Aspekter i en slik vurdering er teknisk integrasjon, bruksutvikling i MinSide, tidsaspektet, økonomi med mer. 4.2. Feides datamodell Feide ble utviklet med tanke på bruk i høyere utdanning, noe som setter preg på oppbygningen av og funsjonaliteten i Feide når løsningen skal etableres i grunnopplæringen. Datamodellen i Feide er utviklet med tanke på studenter som alle er over myndighetsalder. Derfor er det i dagens datamodell ingen informasjonselementer som ivaretar relasjonen foreldre-barn hos brukerne. Det vil si at det i dagens informasjonsmodell i Feide ikke er mulig å etablere et forhold mellom en forelder og en elev. En slik kobling er nødvendig for at foreldre kun skal ha innsyn i egne barns arbeid i LMSet. Denne delen av å realisere et foreldreinnsyn i grunnopplæringen er av en mer teknisk karakter, og må gjøres i parallell med det arbeidet dette dokumentet er en del av. Den 10 http://feide.no/ 11 Se http://www.norge.no/minside/ 12 http://rnd.feide.no/external-integration/minid/

tekniske vurdering må finne en løsning for at informasjonsmodellen skal knytte sammen foreldre og elev, mens dette arbeidet ser på innholdet i innsynet og funksjonell gjennomføring. Ingrid Melve i Feide-organisasjonen kjenner til denne problemstillingen og vil sørge for at arbeidet med tilpasset datamodell starter.

5. Strategier for gjennomføring av innsyn Regulering av foreldrenes innsyn kan ses langs to dimensjoner. En dimensjon handler om barnets alder, mens den andre dimensjonen handler om hvilke funksjoner foreldrene skal ha innsyn i. Regulering av barns handlingsfrihet antyder at mulig relevante alderstrinn er 7 år, 12 år, 15 år og 16 år. 5.1. Berørte grupper Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har uttalt seg angående foreldres innsyn i elevers aktivitet i LMSer 13. FUGs anliggende er grunnskolen, men deres arbeid på dette området kan ha konsekvenser som også påvirker bruk av LMS på videregående skole. Elevorganisasjonen kan også ha interesser i denne saken, da mange elever på videregående skole er under 18 år, og muligens skal omfattes av en form for foreldreinnsyn. Elevorganisasjonen er ved flere anledninger invitert til møte om temaet, men har måttet takke nei. 5.2. Unntak og skjønn Det kan finnes tilfeller der lærere eller foreldre oppfatter det slik at barnet er i utakt med sine jevnaldrende i forhold til modenhet og utvikling. Et spørsmål knyttet til dette er i hvilken grad det skal være mulig å gjøre unntak fra innsynsgraden knyttet til elevens alder på grunn av avvik i modenhet. I praksis vil dette innebære en mulighet for foreldre til å ha et videre innsyn enn det som normalt ville vært tilfelle i gjeldende aldersgruppe. Det må etableres et regelverk for å vurdere unntak fra bestemmelsene rundt innsyn LMS. Disse reglene må inneholde både bestemmelser om hva som skal til for å gjøre unntak, hvem som skal kunne fatte slike vedtak og hvordan slike vedtak skal fattes. Dette er ennå ikke vurdert i sammenheng med dette arbeidet. 5.3. Konklusjon Det er to hovedgrunner til å begrense foreldrenes mulighet til innsyn i elevenes digitale aktiviteter i skolehverdagen. For det første vil fullt innsyn i elevenes arbeid kunne virke forstyrrende på elevenes arbeid. Både barn og voksne lager arbeider som trenger tid før det er ønskelig med innspill og kommentarer fra andre. Det å vite at foreldrene til enhver tid kan kikke en over skuldra kan gjøre at elever legge bånd på seg, både i forhold til ærlighet og kreativitet. En annen konsekvens er at elevene velger å ikke bruke LMSene til annet enn endelige innleveringer, slik at mulighetene i LMSer til å bedre kommunikasjonen mellom skole og foreldre ikke forbedres. Et annet hovedargument mot fullt innsyn handler om barnas personlige integritet. Også barn har en personlig sfære og skal ha rett til å kommunisere og ytre seg og samtidig føle seg trygge på at foreldrene ikke kan lese alt som skrives og mottas. Dette gjelder også i LMSer. Norsk lovgivning åpner for at barn og unge skal ha selvbestemmelse som øker med alder fram til 18 år. Denne økende selvbestemmelsesretten for informasjon knyttet til egen person bør gjelde i ulik grad for barn og unge under 18 år. Funksjoner slik de er definert i UNINETT ABCs hefte om LMSer beskrevet i forhold til innsyn og aldre finnes i egen tabell. 13 Se http://www.foreldrenettet.no/cgi-bin/fug/imaker?id=32077

6. Implementasjon Bestemmelsene for foreldreinnsyn må implementeres på flere måter. Autentisering av foreldre er en del, regulering av innsynet for foreldrene er en annen. Jeg skisserer i dette notatet en strategi for hver av disse delene. Det kan finnes andre strategier, men disse to anser jeg som en gunstig avveining mellom gjennomførbarhet og ryddighet. 6.1. Autentisering av foreldre Det nødvendig med en påloggingsløsning for foreldre der foreldrene har egen brukeridentitet. En løsning der alle foreldre utstyres med Feide-ID utstedt av hver enkelt skole er en løsning som framstår som uhensiktsmessig. For skolen gir dette et merarbeid, både i forbindelse med utsteding og forvaltning av identiteten. For foreldrene fører dette til nok en elektronisk identitet å forholde seg til i tillegg til en rekke andre (nettbank, skattemyndigheter, MinID/eID etc). Derfor bør autentisering av foreldre for å realisere foreldreinnsyn basere seg på å bruke allerede eksisterende løsninger for autentisering. MinID er i dag regjeringens foretrukne løsning for autentisering av borgere fram til en fullverdig PKI-løsning etableres. Derfor bør dette være løsningen for gjennomføring av foreldreinnsyn også. Dette innebærer en nødvendig integrasjon mellom MinID og Feide. Feide må også oppdatere sin datamodell for å kunne identifisere hvilke foreldre som hører til hvilke barn og vice versa. Dette arbeidet er påbegynt i Feide-organisasjonen hos Uninett AS. 6.2. Implementasjon av innsyn Et regelverk for foreldreinnsyn kan reguleres teknisk gjennom en sentral instans eller hos leverandørene av LMS gjennom en generell spesifikasjon. Per i dag finnes det ingen mulighet for å implementere foreldreinnsyn i en sentral instans. En slik løsning kan både ha mange negative effekter og vil uansett ligge så langt inn i framtida at dette ikke kan være en løsning i dag. Den mest realistiske løsningen er derfor å utforme en spesifikasjon for foreldreinnsyn for leverandørene av LMSer. Denne spesifikasjonen kan være anbefalt fra departementet eller gjøres obligatorisk. Det bør avholdes møter med de to dominerende leverandørene av LMSer i sektoren for å avklare hvor gjennomførbart en slik strategi vil være for å realisere foreldreinnsynet. 6.3. Sosiale forhold Det finnes foreldre som ikke har tilgang til PC-utstyr eller kompetanse i bruk av det, men som likevel har krav på å få oppfylt rett til innsyn i barnas digitale skolearbeid. En ting er å løse dette for tekstlige arbeider de kan skrives ut på papir. Grunnopplæringen har målsetninger om å bruke multimedia-verktøy, noe som ikke lar seg representere på andre måter enn på en PC. Det er problematisk å implementere foreldreinnsyn på slike arbeider når foreldrene ikke har tilgang til PC. Dette dokumentet har ikke ambisjoner om å løse de digitale skillene som fins i samfunnet, men trekkker fram problemstillingen som relevant for området. Mulige løsninger på dette problemet kan være mer bruk av foreldresamtale med PC-tilgang, økt bruk av foreldrenes rett til å være tilstede i undervisningen eller hjemme-pcordning for foreldrene.

Kilder Datatilsynet [URL]: Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk. Tilgjengelig på http://www.datatilsynet.no/upload/dokumenter/saker/2004/barn%20og%20unge.pdf Datatilsynet [URL]: Personvern i skolen/barnehagen. Tilgjengelig på http://www.datatilsynet.no/templates/article 897.aspx Schartum, Dag Wiese og Lee Bygrave (2006): Utredning av behov for endringer i personopplysningsloven. Tilgjengelig på http://wo.uio.no/as/webobjects/nettlogg.woa/wa/melding?id=44870&logg=3261 UNINETT ABC: LMS hva og hvordan. Tilgjengelig på http://www.uninettabc.no/content.ap?thisid=675

Innsyn i funksjoner etter elevens alder <12 år 12 år 15 år Argumentasjon Informasjon og administrasjon Administrasjonsfunksjoner Funksjonalitet for lærere og administrativt skolepersonale Kalender Ja Delvi s Delvis Er det mulig å etablere et skille mellom avtaler lagt inn av eleven og generelle oppføringer for hele klassen eller skolen? Oppføringer for hele klassen eller skolen kan være tilgjengelig for foreldre gjennom hele skoletiden. Oppføringer i kalenderen gjort av eleven sjøl er i utgangspunktet så personlig at innsyn bør begrenses. Likevel er selvbestemmelsesretten for personvernområdet så liten for barn under 12 år, at innsynet bør gjelde for foreldre med barn under 12 år. Reservasjon av rom og ressurser Funksjonalitet for lærere og administrativt skolepersonale Oppslagstavle Ja Ja Ja Informasjon som er i kjernen av foreldres interesseområde. Inneholder i liten eller ingen grad personopplysninger. Siste nytt Ja Ja Ja Informasjon som er i kjernen av foreldres interesseområde. Inneholder i liten eller ingen grad personopplysninger. Fravær Ja Ja Delvis Fraværsføringer er informasjon foreldre vil være svært interessert i å ha tilgang til. Foreldre kan straffes med bøter ved fravær fra grunnskole, jfr. Opplæringsloven 2-1, 5. ledd. Innsyn i fraværsføring er nødvendig for at foreldre skal kunne følge opp dette. Denne plikten faller bort etter 10. klasse, og innsyn gjelder derfor ikke for foreldre med elever i videregående opplæring. Skriftlig kommunikasjon Forum Nei Nei Nei Kommunikasjon der grensene mellom faglige og private diskusjoner kan være flytende. Skolens rolle skal ikke være å gi foreldre et overvåkningsverktøy ovenfor barna. Chat Nei Nei Nei Kommunikasjon som sannsynligvis vil være like mye eller mer privat enn faglig. Et område som ikke bør omfattes av foreldreinnsyn for noen elevgrupper Tilstedeoversikt Nei Nei Nei Tilstedeoversikt for eleven kan være nyttig for å kunne åpne for chat eller annen kommunikasjon. Innsyn i hvem som er logget på for foreldre kan oppleves som utidig overvåkning som ikke nødvendigvis sier noe om elevens aktivitet. Noen elver vil gjøre

skolearbeid på lokal maskin og laste opp arbeider når de er ferdig, andre elever vil forbli logget på LMS uten å jobbe med skolearbeid. Derfor er en tilstedeoversikt villedende i forhold til elevaktivitet og ellers unødvendig for foreldre. E-post Nei Nei Nei Kommunikasjon som sannsynligvis vil være like mye eller mer privat enn faglig. Et område som ikke bør omfattes av foreldreinnsyn for noen elevgrupper, jf. Datatilsynets vurdering av feltet. Deling av ressurser og samhandling om innhold Laste opp fil Foreldre har ikke behov for dette Legge inn lenke Foreldre har ikke behov for dette Gruppedokumenter Nei Nei Nei En funksjonalitet for å starte prosesser og ideutvikling. Innsyn kan virke forstyrrende på elevens arbeid. Produksjon av e-læringsinnhold Funksjonalitet for lærere Vurdering og evaluering Oppgaveinnlevering Ja Ja Nei For foreldre handler dette om å lese egne barns innleverte oppgaver. Det er naturlig at foreldre har innsyn i skolearbeider for egne barn. Det at barn over 15 år er unntatt bestemmelsen kommer av barneloven 32 som sier at barn over 15 år selv kan bestemme i spørsmål om egen skolegang Testverktøy Foreldre har ikke behov for tilgang til sjølve testverktøyet, men kan likevel ha tilgang til elevens besvarelser og tilbakemelding fra lærer Statisitikker m.m Funksjonalitet for lærere og administrativt skolepersonale Mappevurdering Ja Ja Nei Samme argumentasjon som for oppgaveinnlevering Evalueringsverktøy andres evalueringer Evalueringsverktøy egne evalueringer Nei Nei Nei For å gjennomføre en ærlig evaluering bør ikke foreldre ha direkte tilgang til evalueringsverktøy Ja Ja Ja Foreldre kan muligens også besvare enkelte evalueringer Grønn rute betyr at innsyn er irrelevant for gjeldende funksjonalitet Rød rute betyr at innsyn for foreldre (sannsynligvis) er i strid med lovverket