DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

Like dokumenter
Last ned Elever med akademisk talent i skolen - Ella Cosmovici Idsøe. Last ned

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Arbeidsmåter: Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner og arbeid omkring case. Studiet vil være samlingsbasert tirsdager fra kl

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Endringsledelse i barnehage - erfaringer med Være Sammen programmet

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

Å være eller ikke være deltager. i en matematisk diskurs

Ledelse av læreres læring

Studieåret 2012/2013

Master i spesialpedagogikk

Søkerseminar ph.d.-program Hva kjennetegner en god prosjektbeskrivelse?

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Evaluering av SPED4001/4002 Spesialpedagogisk rådgivning (høst 2017-vår 2018)

Studieåret 2012/2013

Studieåret 2013/2014

TEMA 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER FOR Å BELYSE PRAKSIS... 23

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

DEL 1 RELASJONER OG DEN ETISKE REFLEKSJON... 41

Struktur. IMRAD struktur Innledning Metode Resultat And Diskusjon

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi / bachelor i kultur- og samfunnspsykologi

Innhold. Forord fra departementet Foreword The Development of Critical Reflection Jan Fook

Last ned Inkludering og mangfold - Sven Nilsen. Last ned

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Studieprogram: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Ærlig Modig Troverdig

Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

En forskningsbasert modell

Miljø og kjemi i et IT-perspektiv

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Innhold DEL 1 TEORI OG BAKGRUNN Kapittel 1 Innledning Sverre Varvin og Amy Østertun Geirdal

KVALITATIVE METODER I

Innhold. Forord... 11

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Studieprogram: Årsstudiet i psykologi/ Bachelor i kulturog samfunnspsykologi

De stille barna og skolens krav om muntlig aktivitet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv


Psykisk helsepedagogikk Modul 3 Kriser, traumer og overgrep 15 studiepoeng

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

Ulike metoder for bruketesting

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Studieplan 2007/2008

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Studieåret 2011/2012

Last ned Akademisk skriving - Tor Busch. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Akademisk skriving Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

PhDprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

1.0 Innledning. 1.1 Studiens relevans. 1.2 Studiens formål og problemstilling

Innhold. Forord... 11

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Katrine Petersen Andersen (signatur forfatter)

Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 kvalitative forskningsmetoder

Last ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

SPED4090 / Retningslinjer for og krav til masteroppgaven

Innhold. Forord... 11

Utredning av kognisjon og kommunikasjon hos barn og unge med alvorlig utviklingshemming - en pedagogisk tilnærming

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Kreativitet,!innovasjon!og!forretningsutvikling!

Hva er greia med akademisk skriving?

Last ned Eleven som aktør - Thomas Nordahl. Last ned

Last ned En inkluderende skole? - Mirjam Harkestad Olsen. Last ned

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

Studieåret 2011/2012

Økt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av Familieenheten i Vestvågøy kommune

Kapittel 1 Innledning Om boka Om kommunikasjon Et utvidet relasjonsperspektiv... 23

Fra utagerende adferd til postive læringsspiraler. Introduksjon til PLS samreguleringsmodellen

Emnebeskrivelse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med musikk som verktøy og med fokus på de yngste barna

Kreativitet i team - Betydningen av ekstroversjon og introversjon

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Sammendrag av oppgaven:

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Innhold DEL 1 TO SØYLER I FREMTIDENS SKOLE Forord Kapittel 1 Teknologi og læringsmiljø... 19

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse

Transkript:

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe Tittel på masteroppgaven: Hvilken betydning har tidlig traumatisering for læring, og hvordan bør læringsituasjonen tilrettelegges for barn som har opplevd dette? Engelsk tittel: How does early trauma affect learning and how the learning environment should be adjusted for traumatised children? Emneord: Tidlig traumatisering, traumer, omsorgssvikt, karakteristika, identifisering, lærings perspektiv, læringsmiljø, relasjoner, mestring, stress Sidetall: 73 + vedlegg/annet: 3 Stavanger, 20 november 2012

Forord Ved å gjennomføre denne masterstudien har jeg fått mulighet til å fordype meg i en tematikk innenfor det spesialpedagogiske feltet som jeg synes er interessant og spennende. Gjennom utdanningen og praksis har jeg fått en innsikt i traumer og læring, noe som videre førte til et ønske om mer kunnskap og kompetanse om hvordan en kan skape en bedre skolehverdag for disse barna. Denne studien har gitt meg kjennskap til hvor viktig rolle læreren spiller i disse barnas liv, samtidig som det har gitt meg viktig lærdom som kan være verdifull i yrkeslivet mitt. Jeg vil rette en takk til min veileder Ella Maria Cosmovici Idsøe, som har gitt meg konstruktive tilbakemeldinger, gode råd, vært en god støtte gjennom hele prosessen og kommet med nyttig kunnskap om emnet. De oppmuntrende og motiverende tilbakemeldingene har gjort arbeidet med masterstudiet til en positiv opplevelse. Videre vil jeg takke de fem informantene som ville delta i studien, ved å dele sin kunnskap og erfaringer. Skoleledelsen må også få en takk for god hjelp med å organisere slik at det gjorde det mulig å gjennomføre intervjuene. Til slutt vil jeg rette min takk til alle rundt meg som har støttet meg og gitte meg oppmuntrende ord gjennom hele prosessen. Alle mine venninner som har gitt meg oppmuntrende ord og positiv støtte. Jobben min som har tilrettelagt det slik at det gjorde det mulig å gjennomføre masteroppgaven ved siden av arbeidet. Og tilslutt familien min som har stilt opp, og ikke minst samboeren min og gutten min som har vært tålmodig gjennom hele prosessen.

Sammendrag Hensikten med denne studien var å rette fokuset mot viktigheten av kunnskap og kompetanse om barn som har opplevd traumer og hvordan dette påvirker læring. Det var også viktig å belyse hvor viktig lærerens rolle er i forhold til disse barna og hvordan en lettere skal kunne gjenkjenne disse barna. Målet ved studien var å få en økt innsikt og forståelse i hvordan lærere oppfatter traumatiserte barn og hvordan disse barna fungerer i skolen og hva lærere kan gjøre for å hjelpe disse barna på best mulig måte. Teorien som er brukt i denne studien har utgangspunkt i internasjonal og nasjonal forskning og litteratur. Det var hensiktsmessig å presentere teori om tidlig traumatisering, type 1 og type 2 traumer og omsorgssvikt for å få en dypere forståelse av hva traumer var. Videre presenterer jeg kjennetegn ved barn som er utsatt for traumer, før jeg går nærmere inn på mulige konsekvenser av traumer og til slutt ser på hvordan lærere kan hjelpe for å skape et godt læringsmiljø for disse barna. Denne studien er basert på en fortolkende fenomenologisk forskningsmetode som bygger på å illustrere hvordan mennesker opplever fenomener i sin livsverden (Kvale, 2010:33). Det ble benyttet en intervjumetode som var basert på semistrukturert intervju med en intervjuguide som ga mulighet for en god samtale med en viss struktur og føring. Resultatene som kommer frem viser at det er samsvar mellom empirien og teorien på noen områder. Det kommer frem at blant lærere som arbeider daglig med traumatiserte barn er det god kompetanse og kunnskap, men at det trengs en kompetanseheving blant lærere generelt. Det trengs kunnskap om barn som har opplevd traumer og hvordan dette påvirker læringen, med tanke på identifisering, gode tiltak og hensiktsmessig tilrettelegging. Studien kan være en indikasjon på at skolen og lærere er for dårlig forberedt og har for liten kunnskap om tilnærming til disse barna, dette kan føre til at det blir vanskeligere for lærere å rette fokuset mot disse barna. Funnen tyder også på at lærere har en betydelig rolle i disse barnas liv, og at de kan være en viktig støtte for disse barna både sosialt, emosjonelt og faglig.

Innholdsfortegnelse Forord..I Sammendrag...II Innholdsfortegnelse...III 1.0 Innledning.1 1.1 Studiens relevans.....1 1.2 Studiens formål og problemstilling...1 1.3 Oppgavens struktur...2 2.0 Teori..4 2.1 Teoretisk rammeverk...4 2.1.1 Tilknytnings teori.....4 2.1.2 Tidlig sikkerhet bygger resiliens.....5 2.1.3 Traume teori.6 2.1.4 Lazarus sin teori om stress og mestring...6 2.2 Traumers innvirkning hos barn...7 2.2.1 Tidlig traumatisering...7 2.2.2 Traumer- type 1 og type 2...8 2.2.3 Omsorgssvikt...9 2.3 Karakteristika og identifisering.....10 2.3.1 Posttraumatiske stresslidelser....11 2.3.2 Traumatiserte barns atferd.....12 3.0 Konsekvenser og akademiske prestasjoner.14 3.1 Generelle konsekvenser.14 3.2 Kognitiv påvirkning..14 3.3 Utviklingsmessige konsekvenser av traumer 15 3.4 Nevrobiologisk perspektiv på traumer..16 3.5 Læringsperspektiv på traumer...17 3.6 Spesifikke skolerelaterte konsekvenser av traumer...18 3.6.1 Språk og kommunikasjons ferdigheter......18 3.6.2 Organisere narrativt materiale...19 3.6.3 Ta andres perspektiv..20 3.6.4 Oppmerksomhet.20 3.6.5 Kunne regulere følelser..20 4.0 Et tilrettelagt læringsmiljø for traumatiserte barn...22 4.1 Mestring og traumer..24 4.2 Traumatiserte barn og relasjoner...26 4.3 Traume sensitive miljøer og tiltak i skolen...28 5.0 Forskning og metode...30 5.1 Metodisk tilnærming.30 5.2 Fenomenologi og hermeneutikk 31 5.3 Kvalitativ intervjuundersøkelse.32 5.4 Intervjuprosessen...33 5.4.1 Intervjuguide......33 5.4.2 Utvalg....34 5.4.3 Prøveintervju..35 5.4.4 Gjennomføring av intervjuene...35 5.4.5 Bearbeiding av data...36 5.5 Analyseprosessen..37 5.6 Vurdering av forskningskvalitet 38 5.6.1 Validitet. 38

5.6.2 Reliabilitet..39 5.6.3 Feilkilder 39 5.6.4 Generaliserbarhet/overførbarhet 40 5.7 Etiske betraktninger..,41 6.0 Resultater og drøfting.43 6.1 Pedagogens kunnskap om identifisering...43 6.1.1 Identifisering av barn som har opplevd traumer 43 6.1.2 Pedagogers oppmerksomhet i forhold til disse barna og atferdsmønstre..46 6.1.3 Forskjell mellom tidlig traumatisering og senere traumatisering når det gjelder akademiske prestasjoner 47 6.2 Pedagogens kompetanse....49 6.2.1 Traumatiske hendelser og akademiske prestasjoner..49 6.2.2 Ulike mestringsteknikker...50 6.2.3 Pedagogens støtte...52 6.3 Læringssituasjonen 53 6.3.1 Læringsmiljø..53 6.3.2 Læringsstrategier...55 6.3.3 Emosjonell støtte...57 6.3.4 Emosjonell støtte og akademiske prestasjoner..59 7.0 Oppsummering og konklusjon....61 8.0 Videre forskning.63 9.0 Litteraturliste...65 Vedlegg I: Godkjenning fra NSD...70 Vedlegg II: Informasjonsskriv til informantene 71 Vedlegg III: Intervjuguide 72