FAKTAGRUNNLAG FOR VURDERING AV KOMMMUNESTRUKTUR I SØR-ØSTERDAL Alexander Berg Erichsen Trysil 22.09 2014
Struktur på presentasjon og rapport Rapporten bestilt av Sør-Østerdal regionråd Forfattere: Bjarne Jensen, Rune Antonsen og Alexander Berg Erichsen Todelt presentasjon og rapport: Generelle aspekt ved kommunestrukturdebatten Spesielle aspekt ved Sør-Østerdalsregionen og Hedmark Hvorfor? 2
Generelle aspekt ved kommunestrukturdebatten Utviklingen av kommunestrukturen i Norge fra 1837 Kommunestørrelsen i Norge i forhold til Europa Påstander og fakta om interkommunalt samarbeid Rekruttering og kompetanse i kommunene Tilfredshet med kommunale tjenester Vurdering av kostnadsgevinster ved sammenslåing Hva er en god kommune? Vurdering av små og store kommuner Erfaringer i fra danske kommunereformen 3
UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR ANTALL KOMMUNER 1837 = 392 KOMMUNER 1931 = 747 KOMMUNER 1964 = 454 KOMMUNER 2014 = 428 KOMMUNER GJENNOMSNITTLIG ANTALL INNBYGGERE 3100 3800 8100 12000 1964-2014 37 KOMMUNER NEDLAGT 11 NYE KOMMUNER 32 KOMMUNER MED VESENTLIGE GRENSEENDRINGER TILSAMMEN 80 KOMMUNER VESENTLIG ENDRET ETTER 1964 4
UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR Det har vært kontinuerlig endring i kommunestrukturen i Norge i fra 1837 80 kommuner har blitt vesentlig endret/nedlagt siden 1964 Viser at endringer i kommunestrukturen har en vært en kontinuerlig prosess. 5
KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE OG ISLAND, NORGE OG SVEITS. 2008. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 6
EU (GJENNOMSNITT) OG NORGE NØKKELTALL KOMMUNESTRUKTUR EU (2008) NORGE (2008) GJENNONSNITTLIG KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERE GJENNOMSNITTLIG STØRRELSE AREAL 5530 11022 49 KM2 710 KM2 ANDEL KOMMUNER MED FÆRRE ENN 5000 INNB KOMMUNE OG MELLOMNIVÅETS UTGIFTER SOM PST.ANDEL BNP 82 PST 55 PST 15,9 PST BNP 12,8 PST BNP FRATRKKET EKSPORTOVERSKUDD 15,8 PST 7
KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR LAVERE INNBYGGERTALL ENN 10.000, MENS 75 PST AV INNBYGGERNE BOR I KOMMUNER MED MER ENN 10.000 INNBYGGERE UNDER 5000 INNBYGGERE 235 KOM. 11,4 PST AV INNB 5000-9999 91 KOM 12,4 PST INNB 10000-19999 55 KOM. 16,9 PST INNB OVER 20000 49 KOM. 59,3 PST INNB 8
INTERKOMMUNALT SAMARBEID 9
PÅSTAND: DET ER TUSENVIS AV INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE BEREGNING AV OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID I FORSKNINGSRAPPORT FRA S.I.VABO, L-E. BORGE OG R. SØRENSEN; I GJENNOMSNITT OPPGA DISSE KOMMUNENE (158 KOMMUNER MIN ANMERKING) 14 SAMARBEIDSTILTAK, NOE SOM SKULLE TILSI AT DET EKSISTERER OVER 6000 INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSORDNINGER I NORGE FOR Å KOMME FRAM TIL TALLET 6000 ER ANTALL KOMMUNER 430 MULTIPLISERT MED 14. SER DERE HVA SOM ER GALT MED REGNESTYKKET? REGNESTYKKET STÅR I RAPPORTEN: OMSTILLING OG UTVIKLING I NORSKE KOMMUNER.. 10
ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 1. REGISTRERTE 27 185 28 127 IKS 239 AS-er SUM 750 199 (Det store flertallet driver næringsvirksomhet)
ANTALL INTERKOMMUNALE SAMARBEID IRIS- RAPPORT 2013 2. ANSLAG IKKE REGISTRERTE 27/28 SAMARBEID: CA 100 3. ANSLÅR PÅ USIKKERT GRUNNLAG AT DET I TILLEGG ER CA 425 AVTALEBASERTE SAMARBEID NOE AVHENGIG AV HVORDAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID DEFINERES ER ANTALLET: VID DEFINISJON 1200/1300 FORMELL DEFINISJON 700/800 12
KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID VANLIGVIS DISPONERER KOMMUNENE MELLOM 6-8 PST AV SINE UTGIFTER I INTERKOMMUNALE SAMARBEID. GJENNOMSNITTLIG DELTAR 6 KOMMUNER I HVERT SAMARBEID. VARIASJONEN STOR - FRA 2 KOMMUNER TIL SAMARBEID HVOR ALLE KOMMUNENE I ET FYLKE DELTAR (Eks. interkommunale arkiv). 13
KOMMUNALE UTGIFTER OG ANDRE FORHOLD I INTERKOMMUNALE SAMARBEID KOMMUNENE DELTAR GJENNOMSNITTLIG I 13 INTERKOMMUNALE SAMARBEID (Jacobsen, 2014) STORDRIFTSFORDELER GJENNOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE BIDRAR POSITIVT TIL EFFEKTIVITET OG UTVIKLING I KOMMUNALE TJENESTER INNOVASJON 82 PST. OG 45 PST. (FOYN, 2011) DETTE ER EN HOVEDÅRSAK TIL AT DET IKKE ER ØKONOMISKE OG KVALITETSMESSIGE GEVINSTER VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNER 14
REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT NÆRMERE 40 PST. HAR UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE. ANDRE FORHOLD SPILLER INN KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE 15
REKRUTTERING OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRKOMPETANSE, BARNEHAGEPEDAGOGER OG PLEIE OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. STØRST MANGEL PÅ KOMPETANSE INNENFOR LEDELSE, STRATEGI OG ORGANISASJON I MINDRE KOMMUNER KILDE: Bakkeli, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013 16
INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER OG KOMMUNESTØRRELSE Innbyggerundersøkelsen 2010 og 2013 fra DIFI Innbyggerne spurt om å definere tilfredshet med kommunale tjenester 11141 svar Datagrunnlag tilgjengelig Metoder 17
KONKLUSJONER: HØYEST TILFREDSHET I DE MINSTE KOMMUNENE TILFREDSHET SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE GJELDER FOR 11 AV 18 TJENESTER I DATAGRUNNLAGET FRA DIFI DE 11 TJENENESTENE STO FOR OVER 80 PST AV NETTODRIFTSUTGIFTER I 2013 (SSB, 2014) 18
GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM 85 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 55 20000-110000 50 45 Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 20000-110000 55 50 Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN 80 70 60 Mindre enn 5000 50 fra 5000 til 20000 40 20000-110000 30 Folkebibliotek Kollektivtransporten i kommunen Brannvesen Over 110000
INNBYGGERNES DELTAGELSE OG MEDVIRKNING I STYRING AV KOMMUNEN 22
Konklusjoner: DET ER STØRRE DELTAKELSE I KOMMUNALE SAKER I DE MINSTE KOMMUNENE DELTAKELSEN SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNE OPPFATTER INFORMASJONEN SOM BEST I DE MINST KOMMUNENE TILLITEN OG MULIGHETEN TIL Å PÅVIRKE LOKALPOLITIKERE ER STØRST I DE MINSTE KOMMUNENE 23
Figur 5. Viser deltakelse i politiske kommunale saker blant innbyggerne. 45 40 35 30 25 Mindre enn 5' 20 fra 5' til 20' 15 20' -110' 10 5 Hatt kontakt med en politiker i kommunen om saker som har opptatt deg? Hatt kontakt med en ansatt i kommunen om saker som har opptatt deg? Prøvd å få tak i informasjon fra kommunen om saker som har opptatt deg? Gjort noe for å påvirke en avgjørelse i kommunens styringsorganer? Gjennomsnitt prosentvis svar JA. Over 110' innbyggere
GJENNOMSNITTSSKÅR INFORMASJON 70 65 60 55 50 Mindre enn 5' 45 40 fra 5' til 20' 35 20' -110' 30 Å få rett person i kommunen i tale Å få informasjon fra de ansatte i kommunen Å klage til kommunen, dersom du oppfatter deg urettferdig behandle Å forstå skriftlig informasjon fra kommunen Over 110' innbyggere
GJENNOMSNITTSSKÅR PÅVIRKNING OG TILLIT LOKALPOLITIKERE 60 58 56 54 52 50 Mindre enn 5' fra 5' til 20' 20' -110' Over 110' innbyggere 48 46 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med hvordan kommunepolitikerne lytter til innbyggernes synspunkter i din kommune? Hvor stor eller liten tillit har du til at kommunepolitikerne arbeider for innbyggernes beste?
Tilfredshet med kommunale tjenester, lokaldemokrati og kommunestørrelse Tabell 3.1 Korrelasjonskoeffisienter mellom innbyggere og tilfredshet ved kommunale tjenester Tjeneste Log-innb. Tjeneste Log-innb. Tjeneste Log-innb. Barnehage -0.1799* Barnevernstjeneste -0.0880* Sosialtjenesten -0.1289* Observasjoner 7534 Observasjoner 4362 Observasjoner 4254 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 SFO -0.1077* Sykehjem -0.2537* Kemner -0.0069 Observasjoner 6717 Observasjoner 6744 Observasjoner 4732 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.6626 Grunnskole -0.1047* Helsestasjon -0.0849* Plan & bygg -0.0947* Observasjoner 8250 Observasjoner 7004 Observasjoner 5925 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 Fastlege 0.0165 Omsorgsbolig -0.2241* Brannvesen 0.1275* Observasjoner 10102 Observasjoner 5414 Observasjoner 7698 P-verdi 0.1318 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 Legevakt -0.1213* Hjemmesykepleie -0.2603* Kollektivtransport 0.3064* Observasjoner 9317 Observasjoner 5897 Observasjoner 10125 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 PPT -0.0769* Hjemmehjelp -0.2269* Folkebibliotek 0.0648* Observasjoner 4842 Observasjoner 5160 Observasjoner 9199 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 P-verdi 0.0000 27
INNBYGGERNES TILFREDSHET MED DE MEST KOSTNADSKREVENDE KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I DE SMÅ KOMMUNENE OG SYNKER MED ØKENDE STØRRELSE DETTE GJELDER TJENESTENE PLEIE OG OMSORG, HELSE OG SOSIALTJENESTER OG OPPVEKST/GRUNNSKOLE. NÆRMERE 80 PROSENT AV KOMMUNENES UTGIFTER GÅR TIL DISSE TJENESTENE ROSE/PETTERSEN 2003 TNS GALLUP 2003-2005 MONKERUD/SØRENSEN 2010 CHRISTENSEN/MIDTBØ 2011 ØSTRE 2011 BALDERSEN/PETTERSEN/ROSE 2011 ERICHSEN/JENSEN/NARUD 2014 SØRENSEN/MONKERUD HEVDER AT KOMMUNENES INNTEKTSNIVÅ ER VIKTIGERE ENN KOMMUNENES STØRRELSE VABO-UTVALGET ALENE OM Å HEVDE AT STØRRELSE IKKE BETYR NOE FOR INNBYGGERNES TILFREDSHET MED TJENESTENE 28
Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Langørgen et al. (2002) modellberegninger, basert på KOSTRA: Sammenslåing av alle kommuner < 5.000, gevinst: 2,4% Sammenslåing til 90 kommuner, gevinst: 3,6% = 4,1 mrd Brandtzæg (2009): Evaluering av gjennomførte sammenslåinger de siste årene I forhold til effektivisering og innsparing, er det innen administrasjon, ledelse og fellesutgifter vi finner de største reduksjonene etter sammenslutningene, og vi ser at dette gjenspeiler seg i en økning i utgiftene til tjenesteproduksjonen. Det er for de minste kommunene vi ser de klart største effektene, noe som også blir en illustrasjon på de smådriftsulempene som mange små kommuner har innenfor administrasjon.
Kostnadsgevinster ved kommunesammenslåing? Østre og Ranheim (2011): Innvending - KOSTRA-tall ikke sammenlignbare. Små kommuner fordeler ikke fellesutgifter. Kommunene klassifiserer og registrerer utgifter ulikt. KS (2013): «Besparelser, utover adm, betinger sentralisering av tjenestene» Den danske reformen: Usikker virkning. De fleste svak kostnadsøkning på kort sikt og lengre sikt litt lavere administrasjonskostnader 30
KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 1. NÆR SAMENHENG MELLOM INNTEKTEUTVIKLING OG KOMMUNENS BEFOLNINGSUTVIKLING OG BEFOLKNINGEN FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER 2. SKAL BIDRA TIL AT KOMMUNENES INNTEKTER STYRES AV UTGIFTSBEHOVET I KOMMUNENE 3. BASISTILSKUDDET OG SMÅKOMMUNESTILSKUDDET ER DET VIKTIGSTE BIDRAG TIL Å UTJEVNE KOSTNADSFORSKJELLER KNYTTET TIL SPREDTBYGDHET OG AREAL 31
KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM LØFTER INNTEKTSNIVÅET FOR KOMMUNER MED LAVE SKATTEINNTEKTER OG HØYT UTGIFTSBEHOV 4. ALLE KOMMUNER LØFTES OPP TIL ET MINIMUMS SKATTEINNTEKTSNIVÅ (CA 92 PST AV GJENNOMSNITTET). KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ OVER 9O PST AV LANDSGJENNOMSNITTET BEHOLDER 40 PST AV MERSKATTEINNTEKTENE 5. KOMMUNER MED SKATTEINNTEKTSNIVÅ UNDER 90 PST AV LANDSGJENNOMNSNITTET (CA ¾ DELER) ER INNTEKTSNIVÅET I HOVEDSAK BESTEMT AV BEFOLKNINGENS STØRRELSE OG FORDELING PÅ ALDERSKLASSER. 32
UTVIKLINGEN I PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM I FASTE PRISER 2002-2013 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Privat konsum Kommunalt konsum 33
SYSSELSATTE ÅRSVERK STAT OG KOMMUNER. PST.ANDEL AV TOTALE ÅRSVERK 34
HVA ER EN GOD KOMMUNE? YTER TJENESTER INNBYGGERNE ER TILFREDSE MED GIR INNBYGGERNE MULIGHET TIL Å PÅVIRKE/INFLUERE TJENESTENE GIR INNBYGGERNE MULIGHETER TIL Å MEDVIRKE I UTVIKLINGEN AV SIN KOMMUNE / SINE LOKALSAMFUNN GIR MULIGHETER TIL NASJONAL STYRING OG KONTROLL 35
HVA ER EN GOD KOMMUNE? BIDRAR TIL GODT SAMARBEID OG SAMSPILL MELLOM OFFENTLIGE MYNDIGHETER OG TJENESTER FRA ULIKE FORRVALTNINGSNIVÅER GIR EFFEKTIV TJENESTEYTING (EKSEMPEL HELSETJENESTER LEON/BEON) STIMULERER TIL GOD NÆRINGSUTVIKLING SIKKERHET OG STABILITET KNYTTET TIL KOMMUNALE TJENESTER 36
VIRKNINGER STORE OG SMÅ KOMMUNER KOSTNADER INGEN VESENTLIG FORSKJELL KOSTNADSVARIASJONER SKYLDES FØRST OG FREMST BOSETTINGSSTRUKTUR OG BEFOLKNINGSSAMMENSETTING SAMARBEID MELLOM KOMMUNER ER VIKTIG FOR KOMMUNAL INOVASJON OG EFFEKTIVITET. INTERKOMMUNALT SAMARBEID ER IKKE ET DEMOKRATISK PROBLEM. BRUKES BÅDE AV SMÅ OG STORE KOMMUNER REKRUTTERING/KOMPETANSE KOMMUNESTØRRELSE BETYR LITE. KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN OG PERSONALPOLITIKK BETYR MEST
VIRKNINGER STORE OG SMÅ KOMMUNER INNBYGGERNES INNVIRKNING OG INNFLYTELSE PÅ KOMMUNALE TJENESTER ER STØRST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELSE INNBYGGERNES TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ER HØYEST I SMÅ KOMMUNER OG SYNKER MED ØKENDE KOMMUNESTØRRELS HELHETSTENKNING SMÅ KOMMUNER HAR LETTERE FOR Å SE PÅ TVERS AV SEKTORER 38
VIRKNINGER STORE OG SMÅ KOMMUNER DEMOKRATI OG TILLIT- SMÅ KOMMUNER SKÅRER BEDRE ENN STORE FAGMILJØER- STORE KOMMUNER HAR STØRRE FAGMILJØER. HVEM ER DET EN FORDEL FOR? SENTRALSTYRING- STORE OG MEST MULIG LIKE KOMMUNER ER LETTERE Å STYRE FRA DEPARTEMENT OG DIREKTORATER KONKURRANSEUTSETTING/MARKEDSLØSNINGER STORE KOMMUNER GIR STØRST MULIGHETER FOR MARKEDSLØSNINGER OG KONKURRANSEUTSETTING 39
ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 239 KOMMUNER BLE SAMMENSLÅTT TIL 66 KOMMUNER I 2007, MENS 32 KOMMUNER FORTSATTE UFORANDRET VIRKNINGER I FØLGE FORSKNING: 1. KVALITET KOMMUNALE TJENESTER - HAR IKKE MATERIALE TIL Å VURDERE DET 2. KOSTNADER SVAK ØKNING I KOSTNADSNIVÅ PÅ KORT SIKT LANG SIKT LITEN REDUKSJON I ADMINISTRASJONSUTGIFTER 3. DEMOKRATI: - ANTALL KOMMUNEPOLITIKERE REDUSERT FRA 4600 TIL 2500 - STYRKET FOLKEVALGTE NØKKELPERSONER PÅ BEKOSTNING AV MENIGE - ADMINISTRASJONEN I KOMMUNEN STYRKET SIN POSISJON - STATLIGE MYNDIGHETER STYRKET SIN POISJON
ERFARINGER DANSK KOMMUNALREFORM 4. MINDRE FLINK TIL Å SE TJENESTER PÅ TVERS AV SEKTORGRENSER 5. MERE DIREKTIONSORGANISERING PÅ BEKOSTNING AV TRADISJONELL FORVALTNINGSORGANISERING 6. FLERE BORGERSERVICESENTRE OPPRETTHOLDT LOKALE SENTRA FOR TJENESTER MYE ER OGSÅ UENDRET VURDERINGENE BASERT PÅ INTERVJUER SYNSING? KILDE: Asmus Leth Olsen: Kommunalreformens konsekvenser. Tidsskriftet Politik (2011) 41
EN KONKLUSJON Muligheten til små kommuner er i større grad til stede i distriktene enn i befolkningstette områder. Derfor er fortrinnene knyttet til små kommuner en særlig kvalitet som er tilgjengelig som virkemiddel for å styrke distriktene. Det er et av distriktenes viktige konkurransefortrinn i forhold til større byområder. Satsing på større kommuner vil særlig slå negativt ut for befolkningen i distriktene.
SØR-ØSTERDAL REGIONEN HER VIL DET BLI GITT EN PRESENTASJON OVER: SAMMENDRAG AV REGIONAL UTVIKLING I SØR-ØSTERDAL TILFREDSHET VED KOMMUNALE TJENESTER I HEDMARK OG LANDET SAMLET OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID 43
REGIONAL UTVIKLING I SØR- ØSTERDAL Forskjellige defensjoner av begrepet I rapporten definert som utvikling/endring av: Befolkningen Sysselsetning og arbeidsmarked Næringsliv og næringsstruktur 44
Utvikling av befolkningen og bosetting Sør-Østerdal: Ca. 3.5 prosent Nest-høyest i fylket Lavere befolkningsvekst enn landet samlet Trysil= -5,75 prosent 45
Utvikling av befolkningen og bosetting SSB befolkningsprognose Tabell 2.2 Befolkningsprognoser for regionene, prosentvis endring fra 2014 til 2040 Region Middels Lav Høy Sør-Østerdal 15.63 4.74 32.24 Hamarregionen 18.66 7.87 34.38 Glåmdalsregionen 8.79-1.38 23.25 Fjellregionen 3.45-6.54 18.47 Landet samlet 23.10 11.98 40.73 Nest-høyest beregnet prognose for Sør- Østerdal Flere faktorer kan endre utviklingen Trysil 0.08 prosent
Utvikling av befolkningen og bosetting Figur 2.2 Vektet prosentvis vekst i høyere utdanning 134 132 130 128 126 124 122 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Glåmdalen Hamarregionen Sør-Østerdal Fjellregionen Landet samlet Utdanning Sør-Østerdal: Ca. 32 prosent Nest-høyest i fylke Høyere enn landet samlet Trysil 37.8 prosent
Sysselsetting og arbeidsmarked Figur 2.5 Vektet prosentvis endring i sysselsetting (15 74 år) 107.5 105 102.5 100 97.5 95 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Glåmdalsregionen Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Landet samlet Sysselsetting Finanskrise knekk Viser arbeidsplasser i regionen Sør-Østerdal: Marginal nedgang fra 2005 Nesten lik landet samlet Best i fylket, men lave differanser
Sysselsetting og arbeidsmarked Prosentvis endring i sysselsetting i kommunene (2003-2013). Kommune Privat sektor og offentlige foretak Kommunal og fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning 0427 Elverum 7.4 31.5 36.4 0428 Trysil -3.5-6.4 5.9 0429 Åmot -4.9-1.3 44.2 0430 Stor-Elvdal -6.9 0.7 56.1 0434 Engerdal -28.1-7.5 254.5 49
Næringsliv og næringsstruktur Figur 2.11 Prosentvis vekst av samlet antall nyetablerte foretak per år. 140 130 120 110 100 90 Glåmdalsregionen Hamarregionen Sør-Østerdalregionen Fjellregionen Næringsliv Sør-Østerdal: Hatt kraftig vekst ifra 2009 Størst i fylket og høyere enn landet 80 Landet samlet 70 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Foretak: Ansvarlige selskap, AS, ASA, DA og enkeltpersonforetak
Sammendrag av sterke og svake sider i regionen, vedrørende regional utvikling. Sterke sider ved regionen: Positiv befolkningsprognose for samlet regionen og utvikling av befolkningen (utdanning og inntekt) Endring i sysselsetting, lik landet samlet. Best i blant regionene i Hedmark Høyt antall nyetablerte foretak Svake sider i regionen: Lavere vekst enn landet samlet for privat, kommunal og fylkeskommunal sektor. Enkelte kommuner har hatt og forventer befolkningsnedgang. Differensiert vekst internt i regionen. 51
Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Datamaterialet fra Innbyggerundersøkelsen (2013) gir også grunnlag for å analysere resultatene i Hedmark særskilt. Brutto datagrunnlag for Hedmark er 439 svar, men som nevnt tidligere inkluderes ikke svarene «Vet ikke» inn i beregningen av gjennomsnittsskåren. 52
Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark 53
Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Hedmark følger de nasjonale resultatene relativt likt Men hvor Hedmark har høyere tilfredshet ved 14 av 18 tjenester. Dette er tjenester som utgjør en stor andel av nettodriftsutgifter. Hedmark har derfor et høyere tilfredshetsnivå på flere viktige tjenester, enn landet samlet. 54
Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Figur 3.9 Differanse i tilfredshet mellom Hedmark og landet samlet 8 Differanse= Hedmark - Landet 6 4 Differanse= Hedmark - Landet 2 0-2 -4-6 55
Tilfredshet med kommunale tjenester i Hedmark Konklusjon, Hedmark: Høyere tilfredshetsnivå ved kommunale tjenester enn landet samlet, på 14 av 18 tjenester. Disse tjenestene står for ca.80 prosent av nettodriftsutgifter I Hedmark er forholdet mellom antall innbyggere og tilfredshet ved kommunale tjenester ikke like sterkt som landet samlet. 56
OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID Omfanget av samarbeidet er relativt lavt. Som mål på omfanget brukes samlet driftsutgifter til interkommunalt samarbeid, i prosent av driftsutgifter i kommunen. Alle samarbeid 57
OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID IKS og AS 31.12.13 58
OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID 27 og Vertskommune 31.12.13 59
OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID 60
OVERSIKT OVER OMFANGET AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID Konklusjon: Prosentvis utgifter til interkommunalt samarbeid, i forhold til driftsutgifter til kommunen. Lavt i regionen 61
Rådmennenes vurdering av interkommunalt samarbeid, kommunestruktur og regional utvikling Rådmennene tilfredse med interkommunalt samarbeid. Interkommunalt samarbeid; lite omfattende og ikke kilde til demokratisk underskudd. Ingen av rådmennene så behov for å endre kommunestrukturen gitt dagens situasjon. 62
Samlet konklusjon Sør-Østerdal/Hedmark Flere positive regionale utviklingstrekk ifht. andre regioner og visse tilfeller til landet samlet Interne differanser Svakere utvikling enn landet samlet på flere områder Viktig med vekst og delt vekst for velferdsnivået i kommunene Høy tilfredshet ved kommunale tjenester i Hedmark I landet samlet; en negativt statistisk sammenheng mellom tilfredshet og antall innbyggere i flere tjenester Rådmennene tilfredse med interkommunalt samarbeid i regionen Ser ikke stort behov for endringer av kommunestrukturen Potensial for bedre regional utvikling