Rusforskning i Helse Nord Rusforum i Lofoten 24-25 mars 2015 Aslak E Himle Man må holde fast ved troen på at det ubegripelige kan begripes, ellers ville man ikke forske. Johann Wolfgang von Goethe
Hva betyr å forske? Granske Undersøke Finne ut Legge under lupen Oppdage Studere Teste Gå etter i sømmene... Med hjelp av vitenskapelige metoder
Forskning er en av fire hovedoppgaver i sykehusene.
Forskning er.også viktig for å gjøre helsetjenesten i stand til å foreta kritiske vurderinger og riktig prioritering av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi samt for å ivareta og veilede pasientene.
Krav til forskning FORSKNINGSHÅNDBOKEN 6. UTGAVE: 2014 FRA IDE TIL PUBLIKASJON. Karin C. Lødrup Carlsen m fl
Forskning på rusmiddelfeltet i Norge NOU 2003:4 Kommisjonen registrerer at de norske bidragene til den internasjonale kunnskapen om effekter av ulike tiltak benyttet i rusfeltet er svært få.
Forske på? Noen anbefalinger i NOU 2003:4 Tiltak rettet mot barn og unge med særskilt risiko for å utvikle rusmiddelproblemer. Dobbeltdiagnoser Poliklinisk behandling vs institusjonsbehandling Bivirkninger av medikamentell behandling for det enkelte individ som får slik behandling (medisinske bivirkninger, kognitiv funksjon, komplikasjoner), og mulige bivirkninger på samfunnsplan (lekkasje til det illegale markedet, ulykker, metadonrelaterte dødsfall osv.)
Helse Nord: «Rusfeltet har tradisjonelt vært et forskningssvakt fagfelt både nasjonalt og ikke minst regionalt.»
Riktig, nært og helhetlig. Handlingsplan for tiltak mot rusmiddelmisbruk i Helse Nord 2007 2014 HN har ansatt forskningsleder 50% for rusfeltet i 2009, Trond Nergaard Bjerke.
Oppdragsdokumentet Viktig Mål 2015: For å øke nytten av offentlig finansiert klinisk forskning, skal det innføres krav om begrunnelse dersom brukermedvirkning er fraværende i planlegging og gjennomføring av kliniske studier eller helsetjenesteforskning.
Hvordan er situasjonen i dag?
RHF finansiert forskning Helse Nord forskningsprogram: Somatisk forskningsprogram Psykiatrisk forskningsprogram inkludert rusforskning Forskningsprogram for helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin
HF finansiert forskning
Nye og videreførte tildelinger fra Forskningsprogram for psykiatri og rus (PRU) 2014-2019
Totalt til rus 2014-2019 5.3 millioner kroner Stanset
Forskningsprosjekter støttet av HN Tildelingsutvalget for tildeling av forskningsmidler i Helse Nord 9.12.13 Tildelingsutvalget konstaterer at andelen støtteverdige søknader i psykiatri og rus er foruroligende lav. USAM bes arbeide videre med tiltak for å få opp kvaliteten på prosjekt/ søknader i rus og psykiatri.
Aktuelle forskningsprosjekter innen Rus
Forskningsprosjekt PFP679-07 / PhD Effekt av endringsarbeid i fengsel Gjennom prosjektet kartlegges faktorer som påvirker tilbakefallskriminalitet første to år etter løslatelse fra fengsel. Innsattes selvopplevde helsetilsytand under fengseling kartlegges ved psykometriske skjemaer. Deres opplevelser med- og bruk av rehabiliteringstilbud i fengsel kartlegges ved spørreskjema og intervjuer. Stoppet.
Forskningsprosjekt PFP638-07 / PhD ROP-Nord. En studie av behandling for mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser. Prosjektansvarlig: Nivison/Wynn. // E Hoxmark Fullført: PhD 2011
Forskningsprosjekt RUS851-09 / PhD Oppmerksomhet og nærvær. Oppmerksomhetstrening og utvikling av empatievne i behandlingsrelasjoner i en rusavdeling. Ikkje fullført PhD?
RUS983-10 / PhD Rus og ADHD: En studie av behandlingsforløp og grad av måloppnåelse i forhold til målsetting for pasienter med og uten ADHD-diagnose, innlagt ved seksjon ReStart Prosjektansvarlig: Martin Eisemann / Lizbett Flores Pågår..Forsinket
Flerårig forskningsprosjekt RUS984-10 / PhD Mental Health.Outpatient clinics treating substance use disorders in Archangelsk and Northern Norway: Characteristics, psychiatric comorbidity and screening for it. Prosjektansvarlig: Terje Øiesvold NLSH / Helene Dahl Forsinket - Pågår.
Doktorgradsstipend RUS1062-12 / PhD Nettbasert rusbehandling: En randomisert klinisk kontrollert studie av nettbasert versus tradisjonell behandling for rusproblematikk, PhD studie, (biveileder). Stoppet.
Postdoktorstipend ved Bjerke ROP-Nord: En studie av bedring og pasienttilfredshet blant innlagte til rusbehandling, post doc, (post doc stipendiat). Pågår. Ruslidelser fra et pasientperspektiv: Fra radikale til variable bedringsfaktorer, 2 årig prosjekt, (prosjektleder). Holdninger til rusavhengige pasienter: En spørreundersøkelse blant ansatte som arbeider med rusbehandling ved UNN. 2 årig prosjekt, (prosjektleder) - pågår
Forskningsprosjekter blir borte på veien?
Publiserte artikler om Rus i Helse Nord regi inkl to doktorgrader Søk: PubMed og publikasjoner fra HN
Bjerke, Trond Nergaard. Opplevd tilstedeværelse. Potensialer ved bruk av IKT i rusbehandling. Dr grad 2009 med støtte fra HN. 1.Users and GPs causal attributions of illegal substance use: An exploratory interview study. 2. It made me feel connected : an exploratory study on the use of mobile SMS in follow-up care for substance abusers. 3.Cross-cultural gateway to recovery: a qualitative study of recovery experiences in international online AA groups. 4.When my eyes bring pain to my soul: facing preconceptions in face-to-face and e-mail interviews
UNN 2010: Hoxmark, Ellen Margrethe. PhD. 2010. Substance use treatment in northern Norway. 1.Hoxmark E, Benum V, Friborg O, Wynn R. Int J Ment Health Syst. Reduction in mental distress among substance users receiving inpatient treatment. 1.Hoxmark, E., Nivison, M., & Wynn, R. Predictors of mental distress among substance abusers receiving inpatient treatment. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 5:15. 1.Hoxmark, E., & Wynn. R. Health providers descriptions of the significance of the therapeutic relationship in treatment of patients with dual diagnoses. Journal of Addictions Nursing, 21(4), 187 193.
UiT / HN 2011 Dr.grad farmasi ved Tomas Log. Log T, Hartz I, Handal M, Tverdal A, Furu K, Skurtveit S. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2011. The association between smoking and subsequent repeated use of prescribed opioids among adolescents and young adults--a population-based cohort study.
UNN 2012: Bjerke TN. (Perspektiv artikkel) Self-help groups for substance addiction. Hoxmark E, Wynn TN, Wynn R. Scand J Occup Ther. Loss of activities and its effect on the well-being of substance abusers
NLSH: Øiesvold T, Nivison M, Hansen V, Skre I, Østensen L, Sørgaard KW. (2013). BMC Psychiatry. Diagnosing comorbidity in psychiatric hospital: challenging the validity of administrative registers.
Finnmarkssykehuset: Spein Anna Rita. Dr. med. 2007 Substance use behavior among etnic diverse young people in North Norway in the 1990s. The North Norwegian Youth Study : A cross-cultural longitudinal study comparing smoking and drinking rates and patterns among yount indigenous Sami and non-indigenous peers.
Finnmark: Spein, A. R., Sexton, H., & Kvernmo, S. E. (2006). Longitudinal drinking patterns in indigenous Sami and non-indigenous youth in Northern Norway. Journal of Ethnicity in Substance Abuse, 5, 103-117. Spein, A. R., Sexton, H., & Kvernmo, S. (2007). Substance use in young indigenous sami: an ethnocultural and longitudinal perspective. Substance Use & Misuse, 42, 1379-1400. Spein, A. R. (2008). Substance use among young indigenous sami - a summary of findings from the North Norwegian Youth Study. International Journal of Circumpolar Health, 67, 124-136. Kvernmo S, Rosenvinge JH. (2009). Int J Circumpolar Health. Selfmutilation and suicidal behaviour in Sami and Norwegian adolescents: prevalence and correlates. Spein, A. R., Melhus, M., Kristiansen, R., & Kvernmo, S. (2010). The influence of religious factors on drinking behavior among young indigenous sami and non-sami peers in Northern Norway. Journal of Religion and Health, 1-16.
Tromsø 4 (1994-95)...og psykiske plager, passiv røyking og egne røykevaner, fysisk aktivitet i fritiden, bruk av kaffe, alkohol og... Tromsø 5 (2001-2002) alkoholbruk, passiv røyking og egne røykevaner,... Tromsø 6 (2007-2008)...psykiske plager,...alkoholbruk, passiv røyking og egne røykevaner..
Tromsø 7 - Spesifikt om Bruk av rusmidler i Tromsø befolkning «...undersøke omfanget av bruk av rusmidler som alkohol og sammenhenger med psykiske og somatiske lidelser. Problemstilling(er) Hva er prevalensen av alkoholforbruket? En sammenligning av tidligere Tromsøundersøkelser og HUNT 3. Hvilke risikofaktorer er knyttet til skadelig alkoholforbruk? Hva er sammenhengen mellom alkoholforbruk og psykiske og somatiske helseplager? Hvilken informasjon skal samles inn Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT)...
Publikasjoner og avhandlinger Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i en rekke vitenskapelige arbeider 91 doktorgradsavhandlinger 25 hovedfagsoppgaver 480 vitenskapelige artikler publisert i anerkjente vitenskapelige tidskrift i perioden 1975-2012 I perioden 2009-2012 alene ble det publisert 175 arbeider fra Tromsøundersøkelsen I 2013 ble det publisert om lag 60 arbeider En god del artikler om rus, men ingen dr.grader.
Fagartikler om rus fra Tromsøundersøkelsene Brenn T. J Epidemiol Community Health. 1986 Sep;40(3):249-56. The Tromsø heart study: alcoholic beverages and coronary risk factors. Sexton H, Lipton RI, Nilssen O: Relating alcohol use and mood: results from the Tromsø study. J Stud Alcohol 1999, 60:111 119. O. Nilssen and O. H. Førde. The Tromsø Study: the positive predictive value of gamma-glutamyltransferase and an alcohol questionnaire in the detection of early-stage risk drinkers. Article first published online: 4 AUG 2009 Arntzen KA, Schirmer H, Wilsgaard T, Mathiesen EB. Moderate wine consumption is associated with better cognitive test results: a 7 year follow up of 5033 subjects in the Tromsø Study. Acta Neurol Scand: 2010: 122 (Suppl. 190): 23 29. 2010 John Wiley & Sons A/S.
Fagartikler om rus fra Tromsøundersøkelsene Ida J Hansen-Krone, Sigrid K Brækkan, Kristin F Enga, Tom Wilsgaard, John- Bjarne Hansen. Alcohol consumption, types of alcoholic beverages and risk of venous thromboembolism - the Tromsø Study. Thromb Haemost 2011 Aug 26;106(2):272-8. Haakon Lindekleiv, MD, PhD; Marie S. Sandvei, MD, PhD; Pål R. Romundstad, PhD; Tom Wilsgaard, PhD; Inger Njølstad, MD, PhD; Tor Ingebrigtsen, MD, PhD; Anne Vik, MD, PhD*; Ellisiv B. Mathiesen, MD, PhD. Joint Effect of Modifiable Risk Factors on the Risk of Aneurysmal Subarachnoid Hemorrhage A Cohort Study. (Stroke. 2012;43:1885-1889.)
Publiserte artikler om Rus i Helse Nord regi inkl tre doktorgrader
Takk for oppmerksomheten! Vi trenger flere rusforskere :-)