SAMARBEID & SAMMENHENG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE

SAMARBEID & SAMMENHENG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE BYDEL NORDSTRAND - UTARBEIDET 2010-2011

FORORD I oppdragsbrev for 2010, gitt av Byrådsavdelingen for kultur og utdanning, i brev til bydelene - datert 26.03.2010, uttrykkes ett av følgende satsningsområder: Å gi barnehagebarna et faglig solid tilbud og sørge for en god overgang mellom barnehage og skole. Videre presiseres det i oppdragsbrevet at byrådets tiltak er at det skal legges til rette for god overgang mellom barnehage og skole. Med utgangspunkt i ovennevnte politiske føringer har Bydel Nordstrand utarbeidet og implementert plan for sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole i bydelens budsjettdokumenter for 2010 og 2011 og er således forankret i bydelens ledelse. Bydelen har hatt som utgangspunkt å samle inn erfaringer og beste praksis fra bydelens barnehager som har utarbeidet verktøy og rutiner som legger til rette for god overgang mellom barnehage og skole. Dette omfattende arbeidet ble startet opp allerede i 2010. I mars 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av sosiallærerne i alle barneskolene i Bydel Nordstrand, en styrer fra hver skolekrets, fire representanter fra PP-tjenesten og pedagogisk fagsenter, samt én representant for førsteklasselærerne. Gruppen skulle utarbeide en felles mal for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bydel Nordstrand. Dette for å sikre alle barn i bydelen en god avslutning på barnehagetiden og en trygg start som skoleelever. Leder av arbeidsgruppen har redegjort for arbeidet og presentert planen for alle styrerne i kommunale og private barnehager i bydelen. Veileder for samarbeid & sammenheng mellom barnehage og skole legges frem som orienteringssak i politisk utvalg, Barn, unge og kulturkomiteens møte 7.juni 2011 Oslo, mai 2011 Per Johannessen bydelsdirektør

INNHOLD 1 DATOPLAN OG SYSTEM FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE 6 2 MAL FOR FORELDREMØTE 5-ÅRINGENE, HØSTEN ÅRET FØR SKOLESTART 8 3 HVA BØR SKOLESTARTERNE HA MED SEG FRA BARNEHAGEN SOM EN FELLES PLATTFORM? 9 4 INFORMASJON FRA BARNEHAGE TIL SKOLE/AKTIVITETSSKOLE 1 5 5 OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE FOR BARN MED BEHOV FOR SÆRSKILT OPPFØLGING 1 7 6 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE FOR BARN MED SPESIELLE BEHOV 1 9

1 DATOPLAN OG SYSTEM FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE HVEM GJØR HVA NÅR? Måned Barnehagen har ansvar for: Skolen har anvar for: Hele skole- / barnehageåret August/ september Utsatt/fremskutt skolestart Gi informasjon til foreldre som ønsker en vurdering av barnets behov for utsatt eller fremskutt skolestart. For de som ønsker fremskutt skolestart, må dette gis beskjed om til skolen ved innskrivning ved bostedsskole, to år før ordinær skolestart. For de som ønsker utsatt skolestart, må dette gis beskjed om til skolen ved innskrivning, ett år før ordinær skolestart. Utarbeide rapport som sendes skolen. Planverk Nedfelle planer for samarbeid og sammenheng fra barnehage til skole i barnehagens årsplan. Innskriving på skolen Kartlegge hvilken skole skolestarterne skal skrives inn på og sende info til skolen. Informere foreldrene om innskrivningsdatoer. Utsatt skolestart Utarbeide rapport som sendes skolen. Utsatt/fremskutt skolestart Der foreldre ønsker utsatt/fremskutt skolestart, ta kontakt med barnehagen, be om rapport. Sende henvisningsskjema til PPT i samarbeid med foreldrene. Noen skoler åpner for fleksibel skolestart: Hvis foreldre ønsker dette, tar skolen en samtale med foreldrene og eventuelt kontakter barnehagen. Innskriving på skolen Sende informasjonsskriv til foreldrene. Sende informasjon til alle kommunale og private barnehager om dato og tid; sendes til: postmottak@bns.oslo.kommune.no og ber de om å videresende. Foresatte krysser av om de gir skolen tillatelse til å kontakte barnehagen. Informasjonsfolderen Snart skolebarn i bydel Nordstrand? deles ut til alle foresatte. Utsatt skolestart Foresatte som ønsker en vurdering for utsatt skolestart gir beskjed ved innskrivning Ta kontakt med barnehagen, be om rapport Sende henvisningsskjema til PPT i samarbeid med foreldrene. Noen skoler åpner for fleksibel skolestart: Hvis foreldre ønsker dette, tar skolen en samtale med foreldrene og eventuelt kontakter barnehagen. 6

September/ oktober Desember Mars/april Mars/april/mai April/mai Mai/juni Foreldremøte for foreldre til 5-åringene Innhold: informasjon om bydelens samarbeidsrutiner bhg. - skole, innhold siste år i barnehagen / første år i skolen og Hva kan du bidra med hjemme?. Informasjon om aktuelle samarbeidspartnere i forbindelse med skolestart: Fagsenter, PPT, BUP. (Se side 8) Foreldresamtaler Avholde foreldresamtaler for å drøfte hvilken informasjon skolen trenger. Innhenter samtykke til informasjonsutveksling. Skolebesøk Kontakte skolen/aktivitetskolen for å avtale et skolebesøk. Innhold: leke i skolegården og evt. spise maten sin inne i et klasserom. Avtale om å komme inn må evt. gjøres på forhånd. Informasjonsutveksling Kontakte skolene til de barna som er bare ett eller to barn til samme skole. (Se skriv om informasjon fra barnehage til skole/aktivitetsskole side 15) Førskoledager Barnehagen avtaler eventuelt med foreldrene at de følger barna på førskoledagene, på de skolene som praktiserer dette. Elevoversikt Sosiallærer lager oversikt over hvilken barnehage elevene kommer fra. Utsatt skolestart: PPT skal ha mottatt henvisningsskjema innen 31.12. Avtale med barnehagene Skolen lager avtale med barnehagene om når og hvordan informasjonsutveksling skal foregå. Informasjonsutveksling Sosiallærer besøker de barnehagene som har tre eller flere barn som skal til skolen. Eventuelt kan skolen invitere barnehagene til møte på skolen. (Se skriv om informasjon fra barnehage til skole/aktivitetsskole side 15) Førskoledager og foreldremøte Sende informasjon om dato og tid til barnehagene. 1 gang pr. år: Fagsamling for ansatte i skolen og barnehagene. Innhold: felles faglige temaer, gjensidig informasjon, drøfte arbeidsformer og forventninger til 6-åringene. ansvar: bydel Nordstrand. 7

2 MAL FOR FORELDREMØTE 5-ÅRINGENE, HØSTEN ÅRET FØR SKOLESTART AGENDA: Informasjon om bydelens samarbeidsrutiner for barnehage - skole Informasjon om samarbeid med Fagsenter, PPT, BUP, der hvor barn trenger ekstra hjelp og støtte i forbindelse med skolestart Innhold siste år i barnehagen / første år i skolen Hva kan du bidra med hjemme? Spørsmål fra foreldre TIL STEDE: Styrer og pedagogiske ledere fra barnehagen. Inviter gjerne en førsteklasselærer til å være med på møtet. Samarbeid gjerne med andre barnehager og avhold felles foreldremøte. (På sikt er det ønskelig å få til foreldremøte hvor flere barnehager med mange skolestartere til samme skole, samarbeider med skolen om et felles foreldremøte). 8

3 HVA BØR SKOLESTARTERNE HA MED SEG FRA BARNEHAGEN SOM FELLES PLATTFORM? Å begynne på skolen er en stor forandring i barns liv. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. For å styrke denne sammenhengen har vi laget en felles plattform som sier noe om hva barnehagene kan fokusere på fram mot skolestart. Som barnehage er det viktig ikke bare å forberede barna til neste livsfase, men at vi anstrenger oss for å skape nysgjerrighet og entusiasme for læring via lek og lystbetonte aktiviteter. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Tiden i barnehagen er ikke primært en forberedelse til skolen, men en tid som har like stor verdi som alle andre faser av livet. Skoleforberedende arbeid er noe som skjer hver dag, fra den dagen barnet begynner i barnehagen. Gjennom barnehagens kjennskap til barnas utvikling, gis alle barn utfordringer og motivasjon til å utvikle sine evner. Gode og varierte opplevelser og erfaringer vil kunne gi barn et positivt forhold til læring og motivasjon til å utforske mer. Rammeplanens fokus på lek, omsorg, læring og målene i fagområdene, vil være naturlig å bruke som inspirasjon og føringer ved valg av innhold og aktiviteter i den enkelte barnehage. Alle barnehager skal, jamfør Rammeplanen, ha en egen plan for overgangen til skolen. Planen for skolestarterne må sikre at barna får mulighet til å utvikle grunnleggende kunnskap og kompetanse slik at både starten og den videre tiden i skolen blir best mulig for hvert enkelt barn. Barnehagen bør sørge for at barna får en forståelse av hva det vil si å gå på skolen, som for eksempel at på skolen må alle være med når det er time, og at en leker mest når det er friminutt og aktivitetsskole. Snakk gjerne med nærmiljøskolen om hva de tenker at det er lurt å forberede barna på. Områdene som er nevnt under må alle sees i nær sammenheng, og kan sees på som innspill til refleksjon når innholdet i årsplanen skal legges. 9

LEK OG SOSIALE FERDIGHETER Leken bare for lekens skyld, skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. I leken utvikler og barna kunnskap, ferdigheter og holdninger som de trenger for å lykkes på skolen. Leken er en viktig arena for å utvikle sosiale ferdigheter som for eksempel å knytte relasjoner til jevnaldrende, hevde egne meninger, lytte til andres innspill og vente på tur. Barna trenger erfaring som deltager i ulike typer lek, og kunnskap i hvordan man kan nærme seg andre som leker. Sosial lek, der barna samarbeider om ulike leketemaer, legger mye av grunnlaget for barnets sosiale kompetanse. Hvis barnet blir stående utenfor lekefellesskapet i barnehagen, vil det gå glipp av mye verdifull læring og erfaring som trengs for en smidig overgang til skolens arena. Det er 5 sentrale områder i sosial kompetanse: empati, rolletaking, prososiale holdninger og handlinger, selvkontroll og selvhevdelse. Å søke at hvert enkelt barn utvikler seg best mulig innenfor disse feltene bidrar til å sikre barna en lettere overgang til skolehverdagen. Evnen til å forstå og innrette seg etter den sosiale situasjonen man er i blir enda viktigere i skolen hvor voksentettheten er mindre og kravene til å innordnet seg blir større. Sosialt kompetente barn viser omsorg for hverandre og på denne måten er vi med på å forebygge mobbing. Voksne er viktige rollemodeller for barna og det er de voksne som skal være premissleverandør for hvilke normer for samhandling vi vil ha i barnehagen. Personalet bør ta opp temaer i barnegruppa som f.eks: Hva er en god venn, hva er følelser og hvordan kan vi gjenkjennes følelser hos oss selv og hos andre. Det bør og legges til rette for situasjoner hvor barna får øve seg på å vente på tur, løse uenigheter gjennom å lytte til hverandre og finne løsninger sammen, få erfaring med å inneha både lederroller og mer underordnede roller i lek, bøye seg for flertallet osv. De voksne bør fremheve og ordsette hensiktsmessig atferd hos barn, f.eks: Så du hvor glad Per ble når du hjalp han. Der de voksne deltar i lek, får de en unik mulighet til å bistå barn som trenger støtte og veiledning for å utvikle gode samspillsmønstre. Små lekegrupper med noen barn og en deltagende voksen gir ofte barn som står utenfor leken gode mestringsopplevelser i lek. 10

SPRÅK OG BEGREPER Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Det viktigste for en god språkstimulering i barnehagen er å ha et godt språkmiljø. De voksne bør være bevisst på å bruke språket aktivt i samtaler med barna. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Ved å ordsette det som skjer i hverdagen, for eksempel under måltid, under påkledning eller i konfliktsituasjoner, er vi med på å stimulere viktige begreper. Å lese for barna og la dem gjenfortelle og rollespille historier er gode innfallsvinkler til et aktivt og rikt språkmiljø. Dette gjør at barna også blir kjent med hvordan en fortelling er bygd opp. Varier mellom ulike litteratursjangre som eventyr, dikt, billedbøker, og vær bevisst på å gi barn mulighet til å bli kjent med nyere barnelitteratur. Barnehagen skal ikke drive skriveopplæring med mål om at alle barna skal lære bokstaver. Det er hensiktsmessig å stimulere barnas naturlige interesse for tall og bokstaver og la de få leke med kobling mellom lyd og bokstav. Dette kan gjøres gjennom sanger, rim, regler, lytteleker, tekstskaping m.m. Legg til rette for at barna får erfaring med førmatematiske begreper som mange/få, stor/liten, lang/kort osv. Preposisjoner som før/etter, over/under er og hensiktsmessig å ha på plass før skolestart. Gjennom systematisk arbeid kan barnehagen bidra mye til å gjøre barnas skolestart god og sikre at de har et godt utgangspunkt for livslang læring. Å gi barn mulighet for å delta i meningsfylte aktiviteter hvor de får utvikle en lyd- og språkbevissthet i barnehagealder, har stor betydning for bokstavinnlæring og lesing i skolen. 11

MOTORISK UTVIKLING Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter. Barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. I kroppsbeherskelse ligger og forståelsen av rom og retning. I tillegg blir ferdigheter som blyantgrep og evne til å kle på seg selv ekstra viktige i forbindelse med skolestart. SELVSTENDIGHET Når barn begynner på skolen blir evnen til selvstendighet svært viktig. Voksentettheten blir mindre, og det stilles større krav til barna. Det er derfor viktig for barnehagen å bistå barna i å klare seg selv på flere og flere områder gjennom barnehagetiden. Det gjelder både praktiske situasjoner som måltid, dobesøk og påkledning, men også det å hjelpe barna til selv å finne løsninger når utfordringer oppstår i lek eller andre aktiviteter. Barn som har erfaring med å finne konstruktive løsninger selv eller sammen med andre barn vil stå godt rustet til skolestart. Ansvarlighet er og en viktig egenskap, og barnehagene kan gjøre mye for å lære barn å rydde opp etter seg og å ta vare på tingene sine. Det innebærer blant annet at barna får erfaring med å pakke sin egen tursekk og henge alle klærne sine på plass selv. 12

KONSENTRASJON OG UTHOLDENHET Konsentrasjon og utholdenhet er og et område hvor det stilles større krav i skolen. Det er viktig å se barnet innefor dets interessefelt. Barn som ofte er urolige i samling kan likevel være konsentrert over lengre tid i andre sitasjoner. Barn må få mulighet til å konsentrere seg i lystbetonte situasjoner, samtidig som de kan få erfaring med at det også kan være lurt selv om ting blir litt kjedelig. Konsentrasjon må være meningsfullt for barna, ikke bare noe man må gjøre fordi de voksne sier det. Det er og viktig å la barna øve på å ta felles beskjeder, og å følge tett opp de barna som strever med dette. La barna få erfaring med å tegne og bruke tid på å gjøre seg ferdig. Det er gode erfaringer både å tegne fritt og tegne der hvor oppgaven er gitt på forhånd. 13

TRAFIKKOPPLÆRING Som forberedelse til et nytt kapittel i livet, trenger barna grunnleggende kunnskap om og holdninger til hvordan man beveger og oppfører seg i trafikken når de skal gå til og fra skolen. God trafikkopplæring fører til at barna gradvis utvikler seg til selvstendige og ansvarsfulle trafikanter. Barnehagen kan bidra til at barn utvikler kunnskaper og skape refleksjoner rundt det som skjer ute i trafikken ved å samtale om sentrale begreper som fortau, gangfelt, lyskryss, fare, fart og kjøretøyer. Barna må også ut og se, høre og oppleve for å oppdage hva trafikk er og handler om. Turer vil være en naturlig arena for trafikkopplæring. Mye av trafikkopplæringen skjer best ute i trafikken i en til enrelasjoner. Det kan da være hensiktsmessig å ha et nært samarbeid med hjemmet, slik at foresatte kan bidra til å øve på det barnehagen tar opp i trafikkopplæringen. Både barnehage, skole og foresatte vil kunne finne gode tips og materiell på www.tryggtrafikk.no. 14

4 INFORMASJON FRA BARNEHAGE TIL SKOLE/ AKTIVITETSSKOLE SKOLEN TAR KONTAKT FOR AVTALE OM INFORMASJON- SUTVEKSLING I løpet av siste halve året før skolestart, tar skolen kontakt med barnehagene for å avtale når og hvordan informasjonen skal overbringes. Noen skoler ønsker et møte på skolen, på andre skoler besøker sosiallærer barnehagene. I de tilfeller hvor barnehagen har bare et eller to barn som skal til samme skole, så ringer barnehagen for å gjøre avtale om hvordan informasjonsutvekslingen skal foregå. Skolen har ansvar for å videreformidle nødvendig informasjon til aktivitetsskolen. MÅL Målet med informasjonsutvekslingen er å skape en bro mellom barnehage og skole, og gjøre skolestarten så trygg og god som mulig for hvert enkelt barn. RAMMEPLANENS FØRINGER I rammeplan for barnehager står det: Barnehage skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier. Dersom det skal settes opp mål for enkeltbarn, må dette ha en begrunnelse og målene må settes i samarbeid med foreldre og eventuelle samarbeidsparter utenfor barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det som barn sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Dette innebærer at barnehagen må utvise stor varsomhet i utveksling av informasjon til skolen. Den informasjon som overgis skal være i samråd med barnets foresatte. Tenk gjennom hvordan dere kan ta barna med i denne prosessen. 15

BARNEHAGENS FELLES INFORMASJON TIL ALLE SKOLENE DE HAR SKOLESTARTERE VED For å skape sammenheng og forbindelse fra barnehage til skole, kan det være hensiktsmessig at barnehagen overbringer informasjon om noen sentraler erfaringer og opplevelser barnet har med seg fra siste barnehageår. Denne informasjonen kan da førsteklasselærer anvende for å skape en link tilbake til barnehagen. Informasjonen skal være identisk for alle skolestarterne fra samme barnehage. Den bør være kort og konsis (maks 5-10 linjer) og omhandle noe spesielt som denne førskolegruppa har jobbet med eller opplevd. Det kan være seg at barnehagen har jobbet med en spesiell fortelling, hatt et samarbeidsprosjekt, laget en sang etc. INFORMASJON OM ENKELTBARN Mange ganger kan foreldre og barnehage i samarbeid finne det ønskelig at skolen får noe informasjon om mer individuelle forhold. Da bør barnehagen og foreldrene drøfte hva skolen eventuelt trenger å vite, hvorfor og hvordan skolen skal få denne informasjonen. I disse drøftningene bør det være fokus på hvordan denne informasjonsutvekslingen er ment å tjene til barnets beste. Tenk gjennom hvordan barnet eventuelt kan være delaktig i denne prosessen. Legg vekt på å overbringe informasjon om når barnet trives best, hva barnet liker å gjøre og hva det mestrer. Unngå å egenskapsdefinere barnet. Beskriv hva barnet strever med og vektlegg hva barnehagen har gjort for å legge til rette for barnets trivsel og utvikling. Det kan være lurt at skolen får vite noe om det er spesielle hensyn de bør ta, det være seg behov for ekstra støtte i overgangssituasjoner, konflikter, etablering av nye vennskap etc. 16

5 OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE FOR BARN MED BEHOV FOR SÆRSKILT OPPFØLGING Årsakene for at barn kan ha behov for særskilt oppfølging er like mange som det er barn. Behovet har derfor mange forskjellige årsaker, deriblant språkforsinkelser eller språkvansker, utviklingsforstyrrelser /-forsinkelser, samspillvansker eller oppmerksomhetsvansker. Mange av disse barna blir fanget opp tidlig, mens med andre barn kan det være vanskelig å vite om, når og hvordan man skal gripe fatt i det man ser at barnet strever med. Her følger informasjon og tips til disse prosessene. SKOLESTART FOR BARN SOM DU LURER PÅ OM VIL TRENGE NOE EKSTRA I FORBINDELSE MED OVERGANGEN TIL SKOLE I god tid før skolestart (1 ½ -1 år), begynn refleksjonsprosessen om hvorvidt barnet vil kunne ha behov for særskilt oppfølging, eller spesialundervisning, i forbindelse med skolestart. Det er mye tilrettelegging i skolen som ikke er spesialundervisning! Husk at det er frivillig for foreldre å henvise et barn til PPT eller til andre steder. Snakk med foreldrene om det du lurer på vær konkret og beskriv det barnet strever med men husk, vær konkret og varsom samtidig! Med foreldrenes samtykke, kan man drøfte saken med Pedagogisk fagsenter. Kartlegg vansken så godt som mulig! Vurder om det er behov for å ta kontakt med rektor ved bostedsskolen. Det er rektor ved bostedsskolen, som har ansvaret for å vurdere om det er et behov for å henvise til PPT, eller om skolen selv kan håndtere vanskene, innen tilpasset opplæring. Dersom rektor vurderer at det er behov for å henvise til PPT, må barnehagen bistå skolen med pedagogisk rapport, siden de kjenner barnet. PPT vurderer deretter behovet for spesialundervisning - men i mange tilfeller er det ikke det som må til. Mye forebyggende og avhjelpende arbeid kan også gjøres i barnehagen, som gjør overgangen til skolen lettere. Legg til rette for gode læringsmuligheter ved å jobbe mål rettet og systematisk med et utviklingsområde, slik at læring skjer. Husk å jobbe ut i fra barnets sterke sider! Når det nærmer seg skolestart, legg til rette for dialog mellom foreldre, skole og barnehage. Ofte er det små ting som kan gjøre overgangen lettere. Å ta et møte med skolen på vårparten er ofte en god ide. Da kan man informere om barnets behov, vansker og ressurser for å sikre en så god og trygg overgang som mulig. 17

SKOLESTART FOR BARN SOM ALLEREDE HAR ET VEDTAK OM SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGEN For de barna som har hatt et vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, tenker ofte foreldre og/ eller barnehagen at barnet også vil ha behov for spesialundervisning i skolen. I slike tilfeller må man ta kontakt med rektor ved bostedsskolen. Rektor må så innkalle til et tverrfaglig møte, hvor foreldre, barnehage og skolen kan drøfte barnets behov i skolen. Rektor skal deretter vurdere om barnet bør henvises til PPT, for en vurdering av behovet for spesialundervisning ved skolestart. For barn med store behov for tilrettelegging, bør arbeidet med skolestart begynne 1 ½ år før skole start. Hvis barnet har en ansvarsgruppe, bør gruppen drøfte dette. Det er klokt å ta kontakt med rektor (minst) ett år før skolestart, siden rektor har ansvar for å vurdere behovet for å henvise til PPT, og slik at planleggingen av skolestart kan begynne. Siden det er rektor som har ansvar for å vurdere hvorvidt det er nødvendig å henvise til PPT eller ikke, er det viktig at foreldre, barnehage og skole snakker sammen. Barnehagen må samarbeide med rektor og bistå med pedagogisk rapport før henvisning til PPT sendes. For barn med store behov, bør henvisningen sendes til PPT i september/oktober/november året før skolestart (obs: frist for søknad til spesialskole er 1 des., se punktet under). For barn med mindre behov, må rektor sende henvisning til PPT i januar/februar/mars samme år som skolestart. For barn med store og omfattende behov, og dersom skolen ikke opplever å kunne legge tilstrekkelig til rette for eleven ved bostedsskolen, kan rektor og foresatte søke om spesialskole/ klasse for eleven. Da må barnehagen skrive halvårsrapport som sendes til PPT slik at PPT har mottatt den senest i midten av november. Dette for at rektor og foresatte skal kunne rekke fristen for å sende søknad til spesialskole, som er 1. desember. Hvis du er i tvil om noe eller lurer, drøft med fagsenteret! SKOLESTART FOR BARN MED BEHOV FOR UTSATT ELLER FREMSKUTT SKOLESTART Behovet for utsatt skolestart kan være aktuelt, enten barnet har hatt vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller ikke. Mener foreldrene at det bør søkes om utsatt skolestart, må de ta kontakt med skolen om dette ved innskrivning til bostedsskolen. Innskrivning skjer på høsten, året før ordinær skolestart. Det er rektor som må sende en henvisning til PPT. Det er viktig at barnehagen skriver en pedagogisk rapport som følger henvisningen, da de kjenner barnet best. Henvisningen skal sendes fra rektor til PPT, før 31.12.. Dette for at PPT skal kunne rekke å gjøre en vurdering i god tid før 1. mars, da fristen for å søke om barnehageplass utgår. Se for øvrig dokumentet Retningslinjer i Oslo kommune vedrørende vurdering av utsatt skolestart. Dersom foreldre mener at barnet har behov for fremskutt skolestart, må foreldrene ta kontak med rektor i forbindelse med innskrivning ved bostedsskolen to år før ordinær skolestart. Rektor og foresatte sender deretter en henvisning til PPT, som gjør en vurdering av hvorvidt dette er tilrådelig, eller ikke. 18

6 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE FOR BARN MED SPESIELLE BEHOV Måned Barnehagen har ansvar for: Koordinator for ansvarsgruppen har ansvar for: Skolen har ansvar for: Januar (1 ½ før skolestart) Drøfte med/innhente samtykke fra foreldre om overføring av informasjon fra barnehage til skole. Ved store behov for tilrettlegging bør arbeidet starte 1½ år før skolestart. Bidra og følge opp i forbindelse med tilretteleggingsbehov. August/ september (året før skolestart) Informere foreldrene om aktuelle samarbeidspartnere i forbindelse med skolestart: Fagsenter, PPT, BUP. (Se mal for foreldremøte side 6) Skolestart drøftes på ansvarsgruppemøte. Skolen/rektor bør innkalles til dette møtet. August/ september (året før skolestart, ved store behov) Oktober/ november/ desember (året før skolestart) Ta kontakt med rektor ved bostedsskole dersom foreldre og BHG ønsker en vurdering av behov for spesialundervisning. Skriv og ha klar pedagogisk rapport og annen kartlegging som skal følge en evt. henvisning. Skrive rapport på barn der det skal søkes spesialskole eller utsatt skolestart. Koordinator kan evt. holde i saken og sørge for at aktuelle papirer sendes til rektor i god tid før 1. desember. Å innkalle til tverrfaglig møte, og på bakgrunn av dette møtet, evt. henvise til PPT for vurdering av behovet for spesialundervisning i forbindelse med skolestart. Rektor sender henvisning til PPT for vurdering av behovet for utsatt skolestart. Rektor, i samarbeid med foreldre, sender søknad til spesialskole (frist 1. des.). Januar/mars For barn med noe ekstra behov, ta kontakt med rektor og be om at rektor kaller inn til et tverrfaglig møte. Rektor kaller inn til et tverrfaglig møte, og har ansvar for å vurdere behovet for å sende henvisning til PPT. Mai/juni Bytte av koordinator. Overføring av Informasjon. 19

SAMARBEID & SAMMENHENG - FRA BARNEHAGE TIL SKOLE BYDEL NORDSTRAND - 2010-2011