Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer
FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer effekter på natur og samfunn. Is smelter, hav stiger, arter forsvinner, matvareproduksjon rammes. De fattigste rammes hardest. Det finnes tiltak for å snu utviklingen det må handles raskt!
Klimaendringene er her
Mål fra klimaforliket overoppfylle Kyoto med 10% 2020 kutte globale utslipp tilsvarende 30 % av vårt utslipp i 1990 2/3 hjemme karbonnøytrale senest 2030 (gitt at andre industriland påtar seg store forpliktelser) avgrense global oppvarming til 2 O C 07.12.2009 Side 4 Statens forurensningstilsyn (SFT)
Sektorvise mål og planer petroleum og energi (3-5 mill) transport (2,5-4 mill) industri (2-4 mill) primærnæringer og avfall (1-1,5 mill) kommunalt klimaarbeid
Kommunesektoren er spesiell Kommunene er der - utslippene skjer - reduksjonstiltak for hver sektor må gjennomføres Politisk aktør Tjenesteyter Myndighetsutøver Eiendomsbesitter Holdningsskaper
Kommunene i klimameldingen Plan- og bygningsloven viktigste redskap Statlige planretningslinjer Livskraftige kommuner og Grønne energikommuner Framtidens byer Virkemidler i energi-, transport-, avfalls- og landbrukssektoren Klimahensyn i egen drift, og som innkjøper
Ny plandel av PBL Tilrettelegge i nye områder Krav i reguleringsplan rekkefølgebestemmelse Tilknytningsplikt Men ikke bestemme energibærer Parkeringsrestriksjoner Kollektivt, sykkel/gangvei > bil Status som kommuneplan
Formål Sikre at kommunene går foran med å redusere klimagassutslipp Mer effektiv energibruk om miljøvennlig energiomlegging Sikre bruk av bredt speker av kommunenes roller og virkemidler
Virkning Planreningslinjen skal legges til grunn ved: Statlig, regionale og kommunal planlegging etter pbl Enkeltvedtak som treffes etter pbl eller annen lov
Klima- og energiplaner Kommunen skal innarbeide tiltak og virkemidler Fylkeskommunen skal legge retningslinjen til grunn for regional planlegging Planer som behandler klima- og energispørsmål, følges opp i planens handlingsdel, og legges til grunn i mer detaljert planlegging
Innhold Om klimagassutslipp Om energisystem, - forsyning og forbruk Fremskrivinger Ambisiøse mål Tiltak og virkemidler Utredning virkemidler som tenkes benyttet Handlingsprogram
Enovas to veiledere
SFTs veileder på nett
SFTs veileder på nett
SFTs veileder - kalkulator
SFTs veileder - fremskrivinger
80% har laget/er i gang med planer
Sentralt initierte program Framtidens byer Livskraftige kommuner Grønne energikommuner går sin gang med stort engasjement
Bergen Bergen får bybane miljøvennlig transport fortetting langs linjen og utvikling av lokale senterområder
Eltaxi i Trondheim
Kristiansand Først ut med rushtidsavgift? Har vedtatt utredning med mulig innføring fra 2011
Livskraftige kommuner Samarbeidet har lettet arbeidet vårt med å lage en klima- og energiplan. Ski-ordfører Georg Stub Over 150 kommuner fordelt på ca. 25 nettverk arbeider med klima og energi under programmet for Livskraftige Kommuner
Ørland kommune 38 000 tonn CO 2 -ekvivalenter mål 2012: 9 % reduksjon klimagassutslipp Videre reduksjon mot 2020 Tiltak: -Fjernvarmenett sentrum med sjøvannsvarmepumpe -Småskala vindkraftanlegg -Biogassanlegg gjødsel og avfall
Sverige: Växsjö kommune Allerede oppnådd 30% reduksjon På vei til mål om 50% reduksjon i 2010 70% reduksjon i 2025
Fylkesmannens klimaarbeid også viktige oppgaver på klimatilpasning