Høringssvar 1 fra SU - Ny Rammefordelingsmodell (RFM)

1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Notat Til: Arbeidsgruppa for ny RFM v/roar Tobro Kopi til: Fra: Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur Høringssvar 1 fra SU - Ny Rammefordelingsmodell (RFM) Innledning Høringsuttalelsen tar utgangspunkt i høringsnotat fra arbeidsgruppa for ny RFM NTNU. Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) mener at høringsnotatet i hovedsak er et godt grunnlag for å diskutere RFMs utforming. Synspunktene nedenfor er av forholdsvis generell karakter fordi inntrykket er at det er slike innspill som er ønskelig i denne fasen. Fakultetet ser fram til neste høringsrunde der det vil bli plass til mer detaljerte synspunkter. Høringsuttalelsen er strukturert etter de sentrale spørsmålene som høringsnotatet stiller. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong C, NTNU Dragvoll +47 73 59 19 00 Kristian Angen 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 04 29 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 av 5 De viktigste høringsspørsmålene: 1. Hvilken budsjettmodell tror vi bidrar best til den ønskede utviklingen av NTNU? Hvordan understøttes best NTNUs egenart, mål og ambisjoner slik strategien og fusjonsplattformen beskriver dette? SU mener at en budsjettmodell basert på KDs finansieringsmodell vil bidra til den ønskede utviklingen av NTNU. I høringsnotatet synes det å framkomme at arbeidsgruppen er enig i dette. Videre mener SU at den strategiske komponenten i NTNUs budsjetter, som ikke skal inngå i RFM, ikke bør overstige 15 %. Basert på høringsnotatet er det vanskelig å ha en klar omfatning av hva som er ønsket relativ størrelse på basisfinansiering og resultatfinansiering, men kanskje disse bør være av om lag samme størrelsesorden. RFM bør kunne brukes nedover i organisasjonen, men dette må være et strategisk valg for fakultetene. SU mener en ny RFM bør være en modell som tåler framtidige endringer. Den må derfor være basert på faglige-strategiske vurderinger. Det er en svakhet ved høringsnotatet at det ikke legger til rette for en overordnet strategisk vurdering av hvordan RFM skal styrke NTNUs profil. Modellen som er framlagt legger til grunn at fordelingen av ressurser mellom fagmiljøene skal være som i 2016 i uoverskuelig framtid. Hvis dette besluttes frykter SU at NTNU over tid vil miste sin profil som breddeuniversitet og vil framstå med en profil som ligner på de nye profesjonsuniversitetene. 2. Hvordan bør størrelsesforholdene mellom basiskomponenten, den resultatbasert komponenten og den strategiske komponenten i en framtidig RFM være? Mandatet til arbeidsgruppen sier at den strategiske komponenten skal være på minst 15 % av NTNUs budsjett. SU-fakultetet mener det er uheldig at mandatet er så fastlåst på dette punktet. Størrelsen på den strategiske komponenten må sees i sammenheng med hvordan den er tenkt brukt, og det er lite diskutert i notatet. SU mener at strategikomponenten ikke bør øke utover 15 %. Dette er i tråd med alle synspunktene som har kommet på SU. En økning av strategimidlene vil medføre en begrensning i fakultetenes strategiske handlingsrom, og ytterligere svekke finansieringen av ordinær aktivitet som allerede er underfinansiert for de mange fagmiljøene på SU. SU har diskutert vektingen av basis- og resultatkomponenten som beskrevet av arbeidsgruppa som modell alternativ A og B. SU mener en sterk vekting av basiskomponenten virker konserverende og gir svake insentiver til økt aktivitet. En økning av resultatkomponenten vil gi en større omstillingsevne og mulighet for uttelling ved vekst. SU ser positivt på at resultatkomponenten økes, sett mot NTNUs gamle IFM slik den er presentert i notatet. SU gjenkjenner imidlertid ikke grunnlaget for vektingen av basis og resultatkomponentene i alternativet Gamle NTNU (illustrasjonen under) slik den er presentert i notatet. Det er derfor vanskelig å gi veloverveide synspunkter på hva som vil være en fornuftig vekting, dvs. en fornuftig insentivstyrke. SU oppfatter IFM til gamle NTNU slik at det kun er det som kalles basis utdanning som er konstant fra et år til det neste. Alle andre komponenter påvirkes av endret aktivitet. Den reelle basiskomponenten i denne modellen synes derfor å være godt under 50 %. Vi ønsker derfor å få mer grunnlag og eksempler før vi kan konkretisere en anbefaling av insentivstyrken.

3 av 5 En anbefaling av insentivstyrken vil også være avhengig av revisjonsmuligheter i modellen. Dersom en basisbevilgning er tenkt «evigvarende» vil SU argumentere for en mindre basis fordi en stor basis vil være en risiko for fagmiljø i vekst. Dersom det vil være revisjonsmuligheter i basis som tar hensyn til ønskete vekstforskjeller (for eksempel nye studieplasser fra KD) og strategiske hensyn, vil SU kunne anbefale omlag lik vekting av basis- og resultatkomponenten. Det er begrenset mulighet til å bruke erfaringer på fordelingen mellom basis og resultat i KDs modell i utformingen av RFM. Det skyldes at basis i KDs modell blant annet skal finansiere vedlikehold av bygninger og museumsdrift. På gamle NTNU inngikk omlag 50% 55%. av KDs bevilgning i IFM. SU mener at en balanse mellom basis- og resultatkomponenten er et sted mellom IFM NTNU og alternativ B slik disse er illustrert i figuren under (hentet fra høringsnotatet). SU ser en risiko for at omfanget på resultatkomponenten kan få uheldige konsekvenser for en ønsket utvikling av tverrfaglig undervisning. Med en høy grad av basis vil det ikke være insentiver knyttet til å tilby nye emner til andre enn sine egne studenter, og med sterke insentiver knyttet til studiepoeng vil det isolert sett bidra til oppbygging av parallelle fagområder. Insentiver knyttet til tverrfaglighet kan skje ved at begge miljøene får ordinær studiepoengproduksjon (som innebærer en dobling) eller at denne deles likt mellom instituttene. SU adresserer dette som en problemstillinger som bør utredes nærmere. 3. Hvilke av de to modellalternativene som er utredet bør legges til grunn for ny RFM? Som det fremkommer av høringsnotatet vil ikke en ABC modell kunne implementeres innenfor tidsfristen. Vi fikk også opplyst i instituttledermøtet ved SVT-fakultetet onsdag 17. august, at NTNUs sentrale arbeidsgruppe kun vil arbeide videre med en modell basert på KDs modell for finansiering av UH-sektoren. SU er enig i dette og anbefaler at insentivstrukturen i KDs modell for finansiering bør legges til grunn for ny RFM.

4 av 5 4. Bør insentivene i KDs finansieringsmodell videreføres som insentiver også i RFM, evt. hvilke og med hvilken styrke/dimensjonering? SU mener at insentivene KDs finansieringsmodell bør videreføres i ny RFM. Vi mener også at insentivene knyttet til BOA-inntekter utenom Forskningsrådet og Horizon2020 bør ha en svak styrke. Til grunn for dette er at insentiv knyttet til all BOA-inntekt ikke nødvendigvis fremmer kvalitet, men kan føre til en vridning til utredningspregete aktiviteter. I tillegg varierer markedssituasjonen mellom de ulike fagområdene. Omfanget på tilgjengelig eksterne midler bør ikke styre universitetets prioriteringer mellom fagmiljø. Det er dyktigheten til å vinne fram i kvalitetskonkurranser som bør stimuleres. Sterke insentiver på annen BOA vil også berøre diskusjonen om NTNUs randsoneselskaper. 5. Innspill og ideer til mulige andre/nye insentiver som en framtidig RFM bør inneholde? SU mener at det skal sterke argumenter til hvis nye insentiver skal legges til i modellen. Hvert nytt insentiv som legges til modellen, vil gå på bekostning av tydelighet og transparens. Vi mener likevel at det kunne vært interessant om arbeidsgruppa ved NTNU kunne se på om det kan defineres gode indikatorer på læremidler (formidling). 6. Skal administrative funksjoner og tjenester være insentivutsatt? Skal det være egne insentiver/indikatorer for administrasjon? SU mener at det ikke bør knyttes insentiver til administrative tjenester, da det per i dag ikke finnes gode indikatorer det kan knyttes insentiver til. Vi mener også at en insentivdrevet administrasjon kan miste fokus på kvalitet i tjenestene. Administrasjon har per i dag allerede et særskilt krav til effektivitet. 7. I hvilken grad skal RFM benyttes også til fakultetenes interne viderefordeling til instituttene? SU mener at ressursfordelingen fortsatt må ligge under fakultetenes styringsrett. En RFM som fordeler midlene fra rektor helt ned til nivå 3 vil innskrenke handlingsrommet til strategiske prioriteringer på fakultetsnivået betydelig. SU ser det likevel som en stor fordel om ny RFM er innrettet slik at det er mulig å benytte mekanismene også på nivå 2; evt med vekting av insentivene som er tilpasset fakultetets egenart. En videreføring av en KD-modell vil gi en transparens og en forutsigbarhet fra KD til instituttnivået.

5 av 5 De strategiske prioriteringene RFM må sees i sammenheng med hva NTNU skal være. Fusjonsplattformen sier følgende om NTNUs profil og egenart: NTNU skal være et internasjonalt orientert universitet og et flercampusuniversitet med hovedsete i Trondheim og campuser i Ålesund og Gjøvik. Vi skal ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil og en stor faglig bredde som inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet. NTNU skal være et nasjonalt tyngdepunkt innen profesjonsutdanning. RFM er en særdeles viktig verktøy til å oppnå dette, og arbeidsgruppen bør derfor synliggjør hvordan valgene ved utforming av RFM bidrar til å oppnå de ulike delene av profilen. SU har oppfattet det slik at en viktig premiss ved fusjonen er at det ikke skal gjøres økonomiske omfordelinger mellom de fire tidligere institusjonene. Dette er SU enig i. Det har imidlertid ikke vært noe premiss at det ikke skal gjøres noen omfordeling overhode mellom fagmiljø/institutt internt på en av de gamle institusjonene. Fordelingen av budsjettet som tildeles NTNU er en helt sentral strategisk beslutning som ikke et universitet som NTNU kan unngå å gå inn på. På gamle NTNU er det SU s oppfatning at det over tid oppstått en sterk skjevfordeling av ressursene mellom fakulteter og fagmiljø, og en strategisk diskusjon om dette er helt nødvendig. En ny analyse fra Senter for økonomisk forskning (Dyrstad og Pettersen, 2016) viser at disiplinmiljøene på NTNU underviser om lag 60 prosent flere studenter per vitenskapelig ansatt enn tilsvarende miljøer på universitetene i Oslo og Bergen. For å ha om lag samme utdanningskvalitet presses nødvendigvis forskningstiden. Dette faktum setter både NTNUs profil som breddeuniversitet og et sterkt forskningsuniversitet i fare. Dyrstad og Pettersen viser også at det har vært en negativ budsjettutvikling for disiplinmiljøene på NTNU de siste årene, uavhengig av hvor mye miljøene har bidratt til vekst i NTNUs samlede tildeling. Dette står også i sterk kontrast til de andre breddeuniversitetene. SU mener dette er svært uheldig og en situasjon som ikke kan vedvare. Vi fikk også opplyst fra sekretariatet til arbeidsgruppen i instituttledermøtet ved SVT-fakultetet 17. august at «SVT finansierer resten av NTNU». SU mener en ny RFM bør være en modell som tåler framtidige endringer. Den må derfor være basert på faglige-strategiske vurderinger. Arbeidsgruppen må legge fram flere alternativer for RFM slik at de strategiske valgene framkommer. Det nærliggende alternativet er å foreslå ulike størrelser på basisbevilgningen og synliggjøre konsekvensene av dette. Marit Reitan Dekan Kristian Angen Rådgiver : Dyrstad, J. M. og I. Pettersen: Universitetenes finansiering av disiplinfagene. Senter for økonomisk forskning, 2016. SØF-rapport 02/16. http://www.sof.ntnu.no/sof-r%2002_16.pdf