METODIKK FOR SIMULERING Dette notatet gir en kort innføring i hvordan simuleringsmodellen er bygget opp og fungerer.

Transkript

1 NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) HØRINGSNOTAT 2 UNDERLAGSNOTAT 2: METODIKK FOR SIMULERING Dette notatet gir en kort innføring i hvordan simuleringsmodellen er bygget opp og fungerer. 2.1 Bakgrunn Det at NTNU må forholde seg til en total rammebevilgning fra KD, uansett viderefordelingsmekanisme, kompliserer det å sette vektene i modellen. Når noe vektes opp, må noe annet vektes ned. Hvor store endringer i vektingen som må til er avhengig av hvilken utvikling NTNU har innenfor indikatoren mange år fram i tid. Et eksempel: Dersom indikatoren for studentutveksling ikke tas med i RFM, må disse midlene fordeles andre steder i modellen enten gjennom andre indikatorer, basiskomponenten eller SOkomponenten. La oss si at indikatoren for studiepoengproduksjon skal vektes tilsvarende opp den pengesummen som frigjøres fra utvekslingsindikatoren. Hvor stor denne vektingendringen kan være avhenger nå av hvor store inntekter NTNU genererer gjennom KD sin indikator for studentutveksling. Dette fordrer et grundig simuleringsarbeid fremover i tid ved fastsetting av ulike modellforslag. I simuleringene justerer vi i hovedsak indikatorene i den resultatutsatte delen av bevilgningen. Dette vil i neste omgang påvirke basiskomponenten som følge av lukkingsmekanismen i simuleringsmodellen. I noen av simuleringene har vi, for eksempel, vektet ned resultatkomponenten til fordel for en økt basiskomponent. 2.2 Framstilling av modellalternativer Skissen under viser metodikken vi bruker for å komme fram til de operative modellforslagene som fremkommer i høringsnotatet.

2 2.2.1 Baseline-scenario Alle simuleringene bygger på et sett med vekstrater for hver av indikatorene som inngår i resultatkomponenten. Hver av vekstratene er satt som gjennomsnitt for NTNU som helhet, og i baseline differensieres ikke vekstratene mellom fakulteter. Det benyttes samme vekstrate for hele perioden Hovedformålet med vekstratene er å illustrere og belyse dynamikken som er innebygd i de ulike modellalternativene, og vise effektene dette har over tid. Baseline bygger på historiske vekstrater beregnet som et gjennomsnitt for de tre siste årene, korrigert for KD sine overordnede vurderinger for forventet utvikling i sektoren. Vekstratene som inngår i baseline og som er benyttet i alle de fire modellalternativene er: - Studiepoengproduksjon: 3% - Kandidater: 6% - Utveksling: 5% - Publikasjonspoeng: 5% - Avlagte doktorgrader: 5% - NFR-inntekter: 2% - EU-inntekter: 17% - BOA-inntekter: 9% Som vi ser av figuren under, representerer baseline en kraftig forenkling i forhold til svingningene som har vært historisk. Simuleringene som er gjort viser likevel at baseline fungerer formålstjenlig, og resultatene av simuleringene vurderes å være realistiske i forhold til forutsetningene.

3 2.2.2 Kalibreringsmetode En av de gjennomgående variablene i simuleringene er kalibreringsmetoden. Vi opererer her med de to ulike metodene som ble skissert i høring 1 (se tekstboks). Vi har behov for å i størst mulig grad rendyrke en av kalibreringsmetodene i simuleringene for å kunne se effektene av justeringer i indikatorene. Gjennom simuleringsarbeidet har vi derfor benyttet alternativ 1 som kalibreringsmetode i henhold til begrunnelsen som er gitt i kapittel 3.3 i høringsnotat 2. Alternativene for kalibrering i høring 1 Alternativ 1 basis som residual: BBBBBBBBBB2018=RRRRRRRRRR2018 RRRRRRRRRRRRRRRR2018 Basiskomponenten settes for å sikre at fakultetenes totale budsjettrammer blir uendret i kalibreringsåret. Alternativ 2 basis videreføres ut ifra et historisk nivå: RRRRRRRRRRRRRRRR2018=RRRRRRRRRR2018 BBBBBBBBBB2018 Historisk basiskomponent videreføres i kroner, og fakultetenes totale budsjettrammer kan bli endret i kalibreringsåret Lukkingsmekanisme Den andre gjennomgående variabelen er hvordan lukkingsbehovet som oppstår blir håndtert dette kaller vi for lukkingsmekanismen. Med lukkingsbehov mener vi avviket mellom NTNUs rammebevilgning fra KD og summen av viderefordelte midler i RFM. RFM skal fordele 100% av inntektene fra KD, og vi må derfor sikre at modellen er lukket. Lukkingsbehovet kan være positivt (RFM fordeler mindre enn 100% av bevilgningen) eller negativt (RFM fordeler mer enn 100% av bevilgningen). I noen tilfeller lukkes modellen i stor grad ved at indikatorene vektes i ulike retninger. I andre tilfeller er lukkingsbehovet vesentlig enten positivt eller negativt. Jfr. begrunnelsen i høringsnotatet er lukkingsmekanismen vi primært bruker å saldere lukkingsbehovet mot basis.

4 2.2.4 RFM referanse Vi har to hovedmodeller i simuleringene; RFM referanse og RFM forslag. RFM referanse er en modell hvor KD sine insentiver rendyrkes. Modellen viser utviklingen i NTNU sin bevilgningsramme fra KD, og er i så måte viktig for å kartlegge størrelsen på lukkingsbehovet. RFM referanse lar oss tydelig vise forskjellene i sammensetning mellom forslagene til interne viderefordelingsmodeller og KDs modell. Dette er en nyttig framstilling som sier noe om modellenes lukkingsbehov over tid. Forskjell i komponentsammensetning mellom KDs modell og RFM viser tydelig risikoen for utvikling i lukkingsbehovet; en høyere resultatandel enn i KDs modell innebærer i sum større risiko for utvidet positivt eller negativt lukkingsbehov RFM forslag I denne delen av simuleringen kartlegges flere alternative fordelingsmodeller. Disse vil i ulik grad speile NTNUs strategi og fusjonsplattform. Arbeidet vil gi nyttig innsikt i enkeltindikatorenes påvirkning på budsjettrammer, komponentsammensetning og lukkingsbehov. I simuleringene er det fire ulike variabler (i tillegg til de gjennomgående variablene): - Fjerne/legge til insentiv - Endret insentivstyrke - Økt SO-pott - Åpne/lukkede rammer Vi vil gjennomføre simuleringer der vi kombinerer ulik bruk av disse variablene. Vi mangler empirisk kunnskap om sammenhengene mellom insentivstyrke og effekter for produksjon, og her vært nødt til å gjøre en betydelig forenkling ved at modellen forutsetter et 1:1 forhold mellom insentiv og produksjonsvolum uavhengig av styrken på insentivet (endringer i satser). I virkeligheten vil dette forholdet kunne endre seg over tid. 2.3 Resultat av simuleringen Simuleringene representerer en rekke ulike modellforslag. De fleste av disse forkastes allerede på skrivebordet, mens noen tas med videre i neste del av simulerings- og vurderingsarbeidet. Vi vil særlig vurdere følgende: - Overordnet komponentsammensetning i RFM. - Komponentsammensetning for hvert enkelt fakultet. - Forholdet mellom ulike insentivområder. - Utvikling i fakultetenes budsjettrammer. - Størrelsen på lukkingsbehovet som salderes mot basis. Alle disse vurderingsområdene sees i forhold til ønsket utvikling og retning som beskrevet i NTNUs strategi og fusjonsplattform.

5 2.4 Analyser, stresstesting og justeringer Etter at et sett operative modellforslag er fremstilt vil vi utføre grundige analyser for å se om modellene kan antas å fungere som forutsatt. Figuren under viser prosessen med analyser, stresstesting og justeringer. Dette arbeidet vil foregå parallelt med at modellforslagene høres i organisasjonen. En del foreløpige resultater foreligger og er lagt ut på som underlagsdokumentasjon for høring Scenarier Der vi i innledende fase av simuleringen benyttet et sett overordnede vekstrater, vil vi her benytte flere ulike sett vekstrater som er differensiert per fakultet. Scenariene kan gjenspeile ulik utvikling mellom fagområder og i forholdet mellom utdanning og forskning. Ved å se hvilke effekter modellen har i ulike scenarier, kan vi se hvor robust modellen er. Et annet viktig avklaringspunkt er hvorvidt endringene som forårsakes av modellene kan forklares gjennom vekstratene, eller om modellen gir andre utilsiktede effekter. Vi vil hele tiden vurdere dette opp mot NTNUs strategi og fusjonsplattform Isolerte tester I tillegg til å simulere i forhold til komplette og gjennomarbeidede scenarier for utvikling vil vi utføre mer konsentrert stresstesting av enkeltindikatorer. Her vil vi se hvor sårbare enkeltindikatorer er for endringer i produksjon, og hvor stor påvirkning enkeltindikatorer har på fakultetenes budsjettrammer og lukkingsbehovet Justeringer Basert på det som fremkommer i analysene, høringsrundene og arbeidsgruppas vurderinger, vil det kunne være aktuelt å utføre mindre justeringer i de modellforslagene som ikke forkastes.

6 I henhold til mandatet skal arbeidsgruppas tilrådning inkludere to ulike modellforslag. Dette er illustrert som siste milepæl i skissen over.