FORSLAG TIL NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL HØRING

Transkript

1 Senter for kvinne- og kjønnsforskning U-Vett Det kunstfaglige fakultet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Universitetsbiblioteket Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Det juridiske fakultet Senter for samiske studier Tromsø museum - Universitetsmuseet Det helsevitenskapelige fakultet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Deres ref.: Vår ref.: 2009/2736 RGR000/ 110 Dato: FORSLAG TIL NY BUDSJETTFORDELINGSMODELL HØRING Innledning Universitetsstyret vedtok i møte , sak S (vedlegg 1), prinsipper for ny budsjettfordelingsmodell for det nye universitetet som skal gjelde fra budsjettåret I forhold til det som ble skissert i sak S 48-09, er framdriftsplanen for behandlingen noe revidert og er nå at det foreliggende forslaget til modell legges fram for universitetsstyret i møte 22. oktober 2009 slik at styret kan gi signaler til den endelige behandlingen av modellen, parallelt med høringsrunden til fakulteter/enheter. Forslag til vedtak om endelig modell legges fram for universitetsstyret i møte 19. november, i samme møte som prinsippsak om fordelingen for 2010 legges fram. For behandlingen i styret vil følgende legges til grunn: - simuleringer på tall fra 2009-budsjettet i den nye modellen for å se på virkninger av foreslåtte endringer i ny budsjettfordelingsmodell - høringer og innspill fra fakultetene på endringer i budsjettfordelingsmodellen Økonomiavdelingen har simulert ny fordelingsmodell på budsjett-tallene for 2009 for å se på virkninger av de endringene som er foreslått i forhold til de gamle modellene. Sammenlikningstallene i simuleringen (vedlegg 2) er basert på den budsjettfordelingen som ble foretatt ved de to gamle institusjonene i sak S Budsjettfordelingen er lagt inn i den nye organisasjonen i henhold til de vedtakene som er gjort om splitting og sammenslåing av budsjetter som følge av ny organisering, fordeling av rekrutteringsstillinger, tilleggsbevilgninger og budsjettregulering. Budsjettendringer som følge av de organisatoriske endringene slik de ble vedtatt i fullmaktssak F 74-09, F og F 76-09, samt styresak S er lagt inn med helårsvirkning på 2009-busdsjett-tallene. Budsjettendringer som følger av omorganiseringen av IT og strukturbiologi fra Helsevitenskapelig fakultet til NT-fakultetet, er per nå ikke sluttført og er derfor foreløpig ikke innarbeidet i de vedlagte simuleringene. UNIVERSITETSDIREKTØREN Avdeling for økonomi Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSØ, tlf , e-post postmottak@uit.no, rådgiver Reinert Grammeltvedt, tlf , faks , e-post reinert.grammeltvedt@uit.no

2 Rekrutteringsstillingene er lagt inn med full lønnsdekning, inkl. sosiale avgifter, på samme måte som i den tidligere modellen ved UiT. For alle stillingene er det lagt inn et «driftstilskudd», som i modellen er satt til per årsverk for ikke-eksperimentelle fag og for eksperimentelle fag. For stillinger som er bevilget over statsbudsjettet f.o.m med en samlet bevilgningssats på er det lagt inn et samlet driftstilskudd på for ikkeeksperimentelle fag og for eksperimentelle fag (dvs. et tillegg på henholdsvis og ) per årsverk. Virkningene som følge av endringer i prinsipper i ny modell ses isolert fra de øvrige budsjetttekniske endringene, og det er kun disse som vil bli behandlet i høringssaken. Bakgrunn for fordelingsmodellen Fordelingsmodellene som har vært i bruk ved Høgskolen og ved Universitetet har tatt utgangspunkt i den nasjonale modellen som er brukt ved fordelingen av bevilgningen mellom institusjonene. Fra departementets side har hensikten vært både å ha en teknisk enkel og gjennomsiktig metode for å fordele bevilgningen mellom institusjonene og for å gi institusjonene insentiver til innsats på områder det nasjonalt er ønskelig å øke aktiviteten på. Det siste har blant annet vært viktig for at uttellingen for kontrakter innenfor EUs rammeprogram for forskning er forholdsvis stor. Det er også uttalt at insentivene bør videreføres inn i institusjonene, men med lokale tilpasninger. Den nasjonale modellen er grov og overordnet, og i tillegg til å tilpasses de lokale forholdene ved UiT, ønsker universitetsstyret også å legge vekt på faktorer som støtter opp under universitetets strategiske plan. Av denne grunnen ønsker styret bl.a. å legge inn insentiver for å stimulere den regionale dimensjonen (gjennom de generelle eksterne inntektene, BOA-inntektene) i tillegg til den nasjonale (NFR-inntekter) og den internasjonale (EU-inntekter) dimensjonen, som begge ligger i departementets modell det vises til sak S 48-09). Forbehold om justeringer i modellen Den nasjonale fordelingsmodellen er under vurdering og vil trolig bli justert i forslaget til statsbudsjett for 2010 som legges fram 13. oktober. Vi har grunn til å tro at antallet finansieringskategorier i undervisningskomponenten vil reduseres, og at det vil komme en komponent for ivaretakelse av samhandling i sektoren, uten at dette vil få noen budsjettvirkninger i Så snart den nye nasjonale fordelingsmodellen er kjent, vil det bli vurdert om det er hensiktsmessig å gjøre justeringer i den interne modellen ved UiT. Vi vil eventuelt komme tilbake til dette. Prinsipper ved endring i fordelingsmodell Et viktig prinsipp ved endring av fordelingsmodell er at modellendringen i seg selv ikke skal føre til en omfordeling mellom enhetene. Dette prinsippet ble slått fast av styret i junimøte og har ligget til grunn for utforming av forslag til ny modell. Den faktiske totalfordelingen til fakulteter og øvrige enheter i 2009 er derfor grunnlaget for fordelingen også i den nye modellen. Når resultatkomponenter og strategiske komponenter er beregnet i den nye modellen, må derved basis i den nye fordelingsmodellen justeres slik at totaltildelingen til hver enhet blir den samme. Den basistildelingen en da kommer fram til (i kroner), vil være den framtidige basistildelingen for hver enkelt enhet (justert for pris- og lønnsutvikling og ev. konkrete vedtak om aktivitetsendringer). Av denne grunnen er forholdet mellom de ulike komponentene uten betydning for totaltildelingen i utgangsåret (2009). Ulike vekter på de ulike resultatparametrene og andelen basistil- 2

3 deling får imidlertid betydning for hvordan totaltildelingen endrer seg med endring i resultatene i senere år. Dersom f.eks. studiepoenguttellingen settes til 100 % av den nasjonale satsen, vil både økning og reduksjon i totaltildelingen til det enkelte fakultet bli større enn om den settes til 75 % når studiepoengproduksjonen endres. Endringer og antatte virkninger på grunnlag av simuleringer av ny fordelingsmodell Forutsetninger, mål og intensjoner med ny fordelingsmodell: Sentrale mål som ligger til grunn for innføringen av ny budsjettfordelingsmodell og slik de ligger i sak S 48-09, er som følger: Modellen skal være enkel og forutsigbar Ivareta overordnede mål, føringer og prioriteringer Stimulere til økt resultatoppnåelse Premiere kvalitet på forskning og utdanning Virke nøytralt og kunne gi sammenligninger mellom faglige enheter Være basert på objektivitet og målbare kriterier Stimulere til omstilling slik at det nye universitetet til har en fagprofil som er oppdatert og svarer til samfunnets forventninger, samtidig som breddeuniversitetets kvaliteter skal ivaretas Sikre god kvalitet på universitetets infrastruktur Stimulere til økt samhandling og utvikling med samfunns- og næringsliv i landsdelen Videre må ny modell kunne gi universitetsstyret handlingsrom til å følge opp strategiske og politiske prioriteringer gjennom budsjettmessige tiltak. Det må også tas hensyn til rapportering og tilgjengelighet til resultater og data som skal brukes i den interne viderefordelingen. Endringer og virkninger basistildelingen: Forutsetninger i sak S legger til grunn at ny modell ikke bør føre til vesentlige endringer i basisfinansieringen av fakulteter/enheter under forutsetning av at det ikke eksisterer vesentlige feil/skjevheter i det som ligger til grunn i eksisterende fordeling. Ny modell innebærer ingen endringer i prinsipper for tildeling av basis, og det er derfor ikke gjort dekomponering eller andre prinsipielle endringer av basistildelingen, men unntak av det som følger av ovennevnte styresaker og øvrige justeringer som følger av organisasjonsendringene. Gjennomsnittlig størrelse på basistildelingen i andel av totalbudsjettet for «gamle UiT», var i 2009-tildelingen på 56,6 % for fakulteter og fagenheter. I sammenlikningstallene i simuleringen av ny modell (vedlegg 2) er denne økt til 60,1 %. Forklaringen her er at høgskolens tidligere avdelinger hadde gjennomsnittlig høyere andel basis enn universitetet, og ved sammenslåingen vil dette trekke opp størrelsen på basis i andel av totalbudsjettet for de nye fakultetene. Fordeling til Administrasjonen og fellestjenester I forslag til ny modell er det ingen vesentlige endringer i prinsipper eller nivå på tildeling sammenlignet med gammel modell. For å redusere antallet særposter er «Tilskudd havbruksstasjonen og F/F Jan Mayen» lagt inn i basistildelingen til BFE-fakultetet i den nye modellen. Spørsmålet om underbudsjettering (som ligger inne i fordelingen for 2009) er uavhengig av fordelingsmodellen og vil bli tatt opp i fordelingssaken det enkelte år. Endringer og virkninger resultatbasert tildeling: 3

4 Resultatbasert tildeling er den del av finansieringen som skal stimulere til økt produksjon og måloppnåelse. Det er også her de største endringene i forslag til ny modell ligger. Dette gjelder både komponenter som inngår i resultatbasert tildeling samt nivå på disse. Endringene vil bli omtalt fortløpende under hvert punkt under. Studiepoeng og utvekslingsstudenter: Den nye modellen viderefører gamle UiTs modell med intern viderefordeling med 75 % av satsene som brukes i den nasjonale modellen for studiepoeng, og samme sats for utvekslingsstudenter som i den nasjonale modellen. Ut fra dette vil den nye modellen ikke gi vesentlige endringer i forhold til de to gamle modellene. Den resultatbaserte undervisningsbevilgningen ved gamle UiT utgjorde 16,3 % av totaltildelingen til fakultetene i hovedfordelingen for Tilsvarende for avdelingene ved HiTø var 18,5 %. I sammenlikningstallene (vedlegg 2, som også inkluderer tilleggsbevilgninger i basis og av rekrutteringsstillinger) er dette 16,3 % (vedlegg 5). I den nye modellen utgjør dette 17,8 % av tildelingen til fakultetene/fagavdelingene. Doktorgradskandidater og publiseringspoeng Når det gjelder uttelling av doktorgradskandidater, er det kun gamle UiT som har fått uttelling på denne komponenten i det nasjonale finansieringssystemet. I den interne viderefordeling har en brukt en (prisregulert) fast sats som i 2008 og 2009 har utgjort hhv. ca. 80 % og ca. 90 % av nasjonal sats. I den nye modellen er det foreslått økning i intern viderefordeling til 95 % av nasjonal sats og at en følger endringer i den nasjonale satsen. Simuleringen på budsjettet for 2009 viser ut fra dette en økning på 8,8 mill. i den nye modellen sammenlignet med budsjetttildelingen for 2009 (vedlegg 4). I den interne viderefordeling i tildelingen som gis på grunnlag av publikasjonspoeng, har «gamle UiT» operert med en (prisregulert) fast sats som i 2008 og 2009 har utgjort hhv. ca. 72 % og ca. 79 % av nasjonal sats. I ny modell er det foreslått en intern viderefordeling med fast 75 % av nasjonal sats. Simulert på 2009-tall gir dette en nedgang på ca kr. Grunnen til at en foreslår å følge den nasjonale satsen med faste prosentandeler for begge disse komponentene, er at faste beløp for disse slik det har vært i modellen ved UiT gir utilsiktede endringer i basistildelingen idet justeringene må gjøres her i stedet for i resultatkomponentene. Basiskomponenten vil ved dette forslaget bli mer forutsigbar og oversiktlig for enhetene og vil ikke avhenge av resultatoppnåelse over de øvrige komponentene. EU- og NFR-midler I modellen ved «gamle UiT» var det en fast sats på 75 øre og 30 øre per krone i inntekter fra for hhv. EU og NFR. Satsen ble satt slik at da modellen ble innført, førte det til at for disse to komponentene samlet ble ca. 75 % av bevilgningen som universitetet ble tildelt, videreført til fakultetene/enhetene. For EU-midler har dette betydd at den interne satsen i 2008 og 2009 har vært på hhv. 35 % og 37 % av nasjonal sats. I ny fordelingsmodell er denne økt til 50 % og foreslått satt fast på denne andelen. Dette tilsvarer en økt tildeling på ca. 3,5 mill i simulert modell sammenlignet med tildelingen i 2009 (vedlegg 4). For NFR-midler har satsen på 30 øre per krone betydd at den interne satsen i 2008 og 2009 har vært på hhv. 200 % og 214 % av nasjonal sats. I ny modell er satsen for intern viderefordeling satt til 100 % av nasjonal sats og at dette gjøres fast. Dette gir en reduksjon i NFRtildeling på knapt 21 mill. i simulert tildeling sammenlignet med tildelingen i 2009-budsjettet. 4

5 Et argument for å redusere satsen for intern viderefordeling og derigjennom gi et signal om redusert incentiv her sammenlignet med tidligere modell, er blant annet nivå på UiTs avsetninger av NFR-midler. Ved årsskiftet 2008/2009 hadde UiT ca. 60 mill. kr i ubrukte NFRmidler som ble overført til En tildeling ut over det som bevilges i den nasjonale modellen, må dekkes opp gjennom en reduksjon av bl.a. basis, og som nevnt ovenfor, er det er ikke ønskelig at basis varierer på grunn av endringer i resultatkomponentene. Eksterne inntekter (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, BOA) I forslag til ny modell er det foreslått innført en ny indikator under resultatbasert finansiering. Nivå på enhetenes eksterne inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (med unntak av NFR- og EU-midler), gir finansiering med 3 øre pr krone i ekstern inntekt. Argumentet bak en slik innføring er å stimulere til økt nivå på den eksternfinansierte virksomheten ved UIT. I sak S var satsen foreslått satt til 10 øre per krone i BOA-inntekter. Simuleringene viste imidlertid at en slik sats gav langt større utslag enn det som var antatt. I den foreliggende modellen er den derfor redusert i forhold til de topprinnelige forslaget. Samlet uttelling for fakultetene/enhtene på denne indikatoren simulert på 2009-tall gir en uttelling på ca 5,6 mill. totalt. Førstestillinger og kunstnerisk virksomhet HiTø hadde antallet førstestillinger som en av resultatkomponentene under forskning, slik det også opprinnelig var i den nasjonale modellen. Dette er nå tatt ut av den nasjonale modellen og er ikke med i modellen ved nye UiT. Kunstnerisk virksomhet, som HiTø hadde med som en av resultatkomponentene under forskning, er nå lagt inn under strategiske satsinger, jf. side 12 i sak S (vedlegg1). Oppsummering simulerte virkninger av ny modell - Vedleggene 3 og 4 viser resultatbasert tildeling i simulert modell sammenlignet med gammel modell, 2009-tall. Den resultatbaserte undervisningsfinansieringen øker med ca. 22,6 mill., hovedsakelig på grunn av høyere tildeling enn det HiTø hadde. Den resultatbaserte forskningskomponenten reduseres totalt med ca. 5,5 mill., men med store forskjeller mellom komponentene. - Insentivene i utdanningsdelen er omtrent slik de var ved UiT tidligere, og er blitt sterkere for høyskolefagene. Blant forskningskomponentene er insentivene i NFRtildelingen redusert for å gi mulighet for sterkere stimulering av de øvrige komponentene som styret ønsker for å støtte opp i forhold til strategisk plan, uten at det skal gå på bekostning av basistildelingen. Endringer og virkninger strategisk forskningsbevilgning m.m.: Rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorstillinger) Fordelingen av rekrutteringsstillinger behandles som egen sak av universitetsstyret, og i fordelingsmodellen ligger midlene til disse stillingene. Som ved gamle UiT fordeles full lønnsdekning, inkludert sosiale utgifter, til fakultetene/enhetene for alle stillingene. Stillinger som er tildelt over statsbudsjettet i 2008 og 2009 er bevilget med en høyere sats ( per årsverk) enn stillinger som er tildelt tidligere ( ). For de nye stillingene tildeles fakultetene/enhetene et «driftstilskudd» på kr per årsverk for eksperimentelle fag og for ikke-eksperimentelle fag. For de øvrige stillingene er driftstilskuddet henholdsvis og kr per årsverk. Størrelsen på driftstilskuddet justeres i forhold kostnadsutviklingen. 5

6 Strategiske satsinger og prioriteringer I forslag til ny fordelingsmodell foreslås det en videreføring av eksisterende modell for tildeling av midler til strategiske satsinger og prioriteringer. Dette innebærer følgende: 1. Det settes av ca. 3,5 % av totalbevilgningen til strategiske formål, satsinger og prioriteringer innen undervisning, forskning og formidling, vitenskapelig utstyr og øvrige prioriterte tiltak. Midlene fordeles og prioriteres av universitetsstyret ved budsjetttildelingen det enkelte år på bakgrunn av innspill fra fakulteter og øvrige enheter ved universitetet. 2. Innenfor de 3,5 % skal det settes av inntil 4,5 mill. kr øremerket formidling. De 4,5 mill. kr fordeles videre til fakulteter og enheter etter relative andeler av resultatbasert forskningsfinansiering. Fordeling av strategiske midler til formidling skal gå til formidlingsaktivitet ved enhetene som ikke gir annen uttelling over resultatbasert finansiering. Forskjellen fra gammel modell er disse: - økt nivå (i kroner) på strategiske satsinger (økt fra kr 37,0 mill budsjttet til kr 56,9 mill. i simulert modell) - øremerket andel av bevilgningen som skal gå til formidling samt modell for intern tildeling av midler til formidling (virkningen av formidling ligger inkludert i de 56,9 mill. i simulert modell). Desentralisert utdanning I forslag til ny modell er midler til desentraliserte utdanningstilbud foreslått videreført i basistildelingen til de enheter som i siste års budsjett har fått øremerkede midler til dette formål. Nivå i 2010 er lik nivå på tildelingen i 2010, kompensert for lønns- og prisstigning og skal øremerkes i budsjett-tildelingen. Høringsinnspill Dokumentene er også tilgjengelige på nettsiden &p_dimension_id= Sammenlikningstallene i simuleringen (vedlegg 2) er basert på den budsjettfordelingen som ble foretatt ved de to gamle institusjonene i sak S Budsjettfordelingen er lagt inn med helårsvirkning i den nye organisasjonen i henhold til de vedtakene som er gjort om splitting og sammenslåing av budsjetter som følge av ny organisering, fordeling av rekrutteringsstillinger, tilleggsbevilgninger og budsjettregulering. Direktøren ønsker følgende innspill i høringsprosessen: - virkninger av forslag til ny budsjettfordelingsmodell ut fra de tendenser slik det fremkommer av dette notatet og eventuelt i simuleringer gjort av den enkelte enhet - øvrige forhold slik de fremkommer i forslag til ny modell Frister Frist for innspill settes til 2. november

7 Vennlig hilsen Lasse Lønnum universitetsdirektør Eli M. Pedersen Økonomidirektør Vedlegg: 1. Sak S Forslag til prinsipper - ny budsjettfordelingsmodell 2. Tidligere modell UiT og HiTø for samlet fordeling i Ny modell Endring gammel til ny modell 5. Prosentvis fordeling av komponenter i gammel og ny modell Vedleggene 2-5 ligger som Excel-fil på &p_dimension_id= I denne filen kan virkningen av endringer i enkelte av parametrene simuleres (arket "Ny modell 2009"). 7