Alver hotell - 31. mai 2013 Ine Ch. Haustreis
Kort om Ine Haustreis 12 års erfaring fra kommunal sektor med hovedvekt på ledelse, styring og økonomi 1 år i skatteetaten 1 år med bistandsarbeid Oppdrag hos fylkesmannen KOSTRA Kommunalkandidat fra Høgskolen i Nord-Trøndelag Sosialøkonomi fra Universitetet i Trondheim ine.haustreis@ks.no
Hvem deltar?
Vårens vakreste eventyr
Nye livsfaser Barndom Ansvar Alderdom Ungdom Frihetstid 2. ungdomstid 1920 1936 1960 1980 2000 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Målsetting: I løpet av denne dagene skal dere få økt innsikt i kommunal økonomistyring, herunder overordna styringssystemer og hverdagslige prioriteringer
Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål
Hva er økonomistyring? Forskriften fra KRD om kommunal og fylkeskommunal planlegging sier: Økonomiplanleggingen skal med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og realistiske anslag på framtidige inntekter og utgifter, særlig være et instrument for å hjelpe kommunene til: Å få oversikt over den økonomiske handlefriheten, og Å foreta prioriteringer i ressursbruken til ulike formål
God økonomistyring betyr å nå de målene man har satt seg og SAMTIDIG ivareta en bærekraftig utvikling for økonomien
Hva er et godt økonomisk resultat i privat sektor? Maksimalt overskudd til eierne: Inntekter - Kostnader = Overskudd
Hva er et godt økonomisk resultat i kommunal sektor? Kr 0,- er det beste resultatet Vurdering av overskudd og underskudd i offentlige organisasjoner kan ikke gjøres uten samtidig å vurdere mengden og kvaliteten på tjenesteproduksjonen ut fra de forutsetninger og mål som er lagt til grunn
Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner. 120 000 3,0 173 mill 100 000 2,5 80 000 60 000 440 mill 342 mill 2,0 1,5 40 000 1,0 20 000 0,5 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb. 59 967 68 299 101 957 58 992 67 028 Brutto driftsinntekter pr. innb. 60 077 68 890 103 904 60 664 68 709 Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % - 0,2 0,9 1,9 2,8 2,4 0,0 Masfjorden på nivået med Meland: -71 mill
Om å velge Ja takk, begge deler er en glimrende filosofi, men den fungerer dessverre ikke alltid i kommunal sektor.
Noen ubehagelige sannheter Dette er et 0-sumsspill Ingen kan få det bedre uten at noen får det verre Skjermes et eller flere områder, øker behovet tilsvarende på andre Alle må bidra men politikerne skal prioritere knappe ressurser Politisk avveining: Hvilke grupper skal prioriteres? Hvilke grupper skal betale regningen? Det er lett å si hva man vil men viktigere (i en økonomisk sammenheng); hva er det dere ikke vil?
Hvordan drive økonomistyring?
Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål
Hva har vi av verdier? Finanskapital Kontantbeholdning Andre likvide midler (ressurser som raskt kan omsettes til kontanter) Intellektuell kapital Human kapital Arbeidskraft og kompetanse Strukturkapital Strukturer, systemer og organisasjon Relasjonell kapital Relasjoner til oppdragsgiver, brukere, leverandører, media og andre Realkapital Naturlige ressurser Råvarer Produserte produksjonsmidler Bygninger, maskiner, inventar, utstyr etc
Mrd kroner Anslag på inntekter 2011 - kommuner og fylkeskommuner i alt 348,4 mrd kroner 160 140 120 100 80 138,3 126,8 60 45,8 40 20 15,8 14,5 7,1 0 Skatteinntekter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd Gebyrer Momskompensasjon Andre inntekter Inntekter i kommunesektoren i pst av BNP om lag 18 pst
Inntektssystemet Inntektsutjevning Regionalpolitiske tilskudd: - Nord-Norge-tilskudd - Regionaltilskudd - deler av skjønnet Innbyggertilskudd Overgangsordninger Utenfor overgangsordning Inndelingstilskudd Utgiftsutjevning Storbytilskudd
Om inntektssystemet: KOMMUNAL RØRE Ta en dose inntektsutjevning, litt distriktspolitikk, en stor dose utgiftsutjevning, et par overgangsordninger, pynt det hele med kompensasjon for alle som taper på rettferdighet, og vips så har vi overføringssystemet til kommunene. Dagens Næringsliv Dagens Næringsliv 10.9.1999:
Viktige målsetninger Bidra til at kommuner/fylkeskommuner blir satt i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Utjevning av strukturelle kostnader og ulikeheter i skatteinntekter Ivareta de regionalpolitiske målsettinger knyttet til bosetting og næringsliv Tilfører kommunesektoren inntekter Supplement til skatt Inntektssystemets dualisme likeverdig tjenestetilbud - større utjevning regionalpolitikken - større forskjeller
Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Utgiftsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av behov) Veksttilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Rammetilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av skatteevne) Skjønn Overgangsordninger (INGAR mm)
Fordeling av rammen i inntektssystemet 2010 Her ligger et flatt innbyggertilskudd, utgiftsutjevning og inntektsutjevning
Inntektsutjevning
Skattenivå norske kommuner 2010 (landsgjennomsnitt kr 23.814,-) NB! Eiendomsskatt og konsesjonsavgift er ikke med Skatt per innbygger 2010: Antall 56 til 75 % 86 75 til 90 % 188 90 til 100 % 84 100 til 120% 51 Over 120 % 21
Delvis symmetrisk inntektsutjevning, fullt opptrappet i 2011 Skatt i pst av landsgj.snitt 150 % 60 % 60 % 60 % 100 % (landsgj.snitt) 92 % 35 % 90 % Skatteinntekt 70 % Trekk 60 % Tillegg 60 % Tilegg 60 % Kommune A Kommune B Kommune C Endres fra 55% i 2008, 57% i 2009, 59% i 2010 og 60 pst i 2011
Skattenivå etter inntekts-utjevning i norske kommuner 2007 (landsgjennomsnitt kr 21.759,-) Skatt og netto inntektsutjevning per innbygger 2007 Antall 90,7 til 92,5 % 122 92,5 til 95 197 95 til 100 % 56 100 til 120 % 46 Over 120 % 10
Utgiftsutjevning
Hvorfor er det forskjeller i utgiftsbehov (per innbygger)? Ulik aldersfordeling 0 5 år: Barnehager 6 15 år: Grunnskole 67 og over: Pleie og omsorg Ulike kostnadsforhold Tettbygd / Spredtbygd Stordriftsfordeler / Smådriftsulemper Sosiale forhold etc Kjennetegn i tillegg til alder. F.eks: Enslige eldre, barn med enslige foreldre, dødelighet, fattige
Utgiftsutjevningen Utjevning foretas for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Det gis et trekk for de relativt sett lettdrevne kommunene og det gis et tillegg for de relativt sett tungdrevne etter objektive kriterier.
Ny kostnadsnøkkel 2011 (med nye kriteriedata) -forskjell i behov Kostnadsindeks Antall kommuner 0,9013-0,9943 86 0,9943-1,0582 87 1,0582-1,1315 86 1,1315-1,2453 86 1,2453 2,1992 85
HELE LANDET Vekt Antall Antall MELAND Bruk av folketall 1.7.2011 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 0-2 år 0,0081 186 568 310 1,18804 0,15 % 65 453 3-5 år 0,0924 183 498 337 1,31313 2,89 % 1 242 8 606 6-15 år 0,2864 616 025 1 052 1,22103 6,33 % 2 718 18 828 16-22 år 0,0205 457 603 669 1,04531 0,09 % 40 276 23-66 år 0,0922 2 862 348 3 908 0,97620-0,22 % -94-653 0-17 år 0,0022 1 115 009 1 898 1,21710 0,05 % 21 142 18-49 år 0,0056 2 168 542 3 030 0,99904 0,00 % -0-2 50-66 år 0,0069 1 022 491 1 348 0,94262-0,04 % -17-118 67-79 år 0,0502 424 650 436 0,73411-1,33 % -573-3 970 80-89 år 0,0715 183 123 172 0,67157-2,35 % -1 008-6 985 over 90 år 0,0459 39 008 43 0,78817-0,97 % -417-2 892 Basistillegg 0,0226 429 1 1,66667 1,51 % 647 4 481 Sone 0,0129 ####### 23 692 0,86003-0,18 % -78-537 Nabo 0,0129 8 879 642 17 004 1,36918 0,48 % 204 1 417 Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0013 0,91986-0,02 % -10-72 Innvandrere 6-15 år ekskl Skand 0,0083 33 446 51 1,09027 0,07 % 32 223 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,0009 34 656 2 0,04126-0,09 % -37-257 Flytninger uten integreringstilsk 0,0039 117 462 31 0,18870-0,32 % -136-941 Dødlighet 0,0444 31 906 40 0,89639-0,46 % -198-1 368 Barn 0-15 med enslige forsørge 0,0112 156 758 215 0,98066-0,02 % -9-64 Fattige 0,0060 190 395 132 0,49571-0,30 % -130-900 Uføre 18-49 år 0,0038 67 396 88 0,93359-0,03 % -11-75 Opphopningsindeks 0,0115 185,18 0,08 0,29805-0,81 % -347-2 401 Urbanitetskriterium 0,0148 ####### 39 888 0,68196-0,47 % -202-1 400 PU over 16 år 0,0445 17 047 25 1,04858 0,22 % 93 643 Ikke-gifte 67 år og over 0,0422 304 268 292 0,68617-1,32 % -569-3 939 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0,0570 90 919 167 1,31104 1,77 % 761 5 273 Innbyggere med høyere utdannin 0,0182 1 029 898 1 099 0,76298-0,43 % -185-1 283 1 Kostnadsindeks 1,000 1,04198 4,20 % 1 803 12 487 1000 kr
Kostnadsnøkkel Andel Enhetskostnads- beløp nøkkelen kr Innbyggere 0-1 0,0054 10 184 Innbyggere 2-5 0,1245 113 232 Innbyggere 6-15 0,2836 105 058 Innbyggere 16-22 0,0205 10 109 Innbyggere 23-66 0,0926 7 277 Innbyggere 0-17 0,0021 429 Innbyggere 18-49 0,0055 570 Innbyggere 50-66 0,0068 1 501 Innbyggere 67-79 0,0496 25 519 Innbyggere 80-89 0,0706 88 767 Innbyggere 90 år og over 0,0453 252 401 Basiskriteriet 0,0224 11 933 111 Sone (bosatt spredt) 0,0128 Nabo 0,0128 Landbrukskriteriet 0,0029 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandi 0,0082 52 298 Norskfødte med innvandrerforeldr 0,0009 5 640 Flyktninger uten integreringstilskud 0,0046 8 644 Dødelighetskritteriet 0,0438 Antall barn 0-15 år med enslige fo 0,0110 18 384 Lavinntektskriteriet 0,0059 6 929 Uføre 18-49 år 0,0045 14 073 Opphopningsindeks 0,0135 Urbanitetskriteriet 0,0172 PU 16 år og over 0,0439 576 188 Ikke gifte 67 år og over 0,0416 30 763 Andel barn 1 år uten kontanstøtte 0,0291 159 489 Antall innbyggere med høyere utda 0,0184 3 738
70 000 1,4000 60 000 1,2000 50 000 1,0000 40 000 0,8000 30 000 0,6000 20 000 0,4000 10 000 0,2000 Frie inntekter i kroner per innbygger - Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 44 210 47 547 60 840 43 655 45 652 Indeks utgiftsbehov 2012 1,0420 1,0850 1,2684 1,0121 1,0000 0,0000
Regionalpolitiske tilskudd
Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål
Produktivitet Produktivitet kan defineres som: Kommunens evne til å gjøre tingene riktig Med andre ord er det et uttrykk for produsert volum i forhold til innsats. Antall behandlede saker Antall møter avhold Antall referater skrevet etc
Effektivitet Effektivitet kan defineres som: Kommunens evne til å gjøre de riktige tingene riktig. I kommunal sektor skiller man ofte mellom: Prioriteringseffektivitet Ressursfordelingen mellom tjenesteområder i forhold til overordnede politiske mål og prioriteringer. Formålseffektivitet Realisere mål/sikre behovsdekning på lavest mulig innsatsnivå (de riktige oppgavene for de riktige brukerne). Resultateffektivitet Forholdet mellom hvilke resultater som oppnås og ressursbruk.
Interessenter Politikk, Strategier, Budsjetter og mål Ressursinnsats Prosesser Produkter Resultater Produktivitet Effektivitet Kilde: Åge Johnsen 2007
Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål
Plan og budsjett
Planstruktur Kommune plan Kommunedelplaner Tema- / fagplaner Økonomiplan Budsjett / virksomhetsplaner
Det kommunale plansystemet KOMMUNEPLAN Samfunnsdel Arealdel 12 ÅR LANGSIKTIG DEL SATSNINGSOMRÅDER 4 ÅR ØKONOMIPLAN - HANDLINGSPROGRAM Handlingsmål Prioriterte tiltak sektorielle og tverrsektorielle program Ressurser for gjennomføring - økonomiplan ÅRSRAPPORT MED RESULTAVURDERING ÅRSBUDSJETT ÅRSREGNSKAP RAPPORTERING
Hva er et budsjett? «En plan for hvordan forventende inntekter og utgifter skal disponeres»
Hvem bestemmer over budsjettet? Virksomhetsleder? Kommunalsjef / Etatssjef? Rådmannen? Ordfører? Formannskap? Sektorutvalg/komiteer? Kommunestyre? Fylkesmannen? KRD? Avhenger av delegasjonsreglement
Delegasjon Pæng Fag Folk
Budsjettprosessen
Bestemmer hva vi skal levere!..men vi bestemmer hvordan!!
Budsjettprosessen En forutsetning for at en budsjettprosess skal fungere, er at alle aktørene er godt kjent med prosessens forløp, samt hensikten med og sammenhengen mellom de ulike aktivitetene. Arbeidet med årshjulet kan legges opp på forskjellige måter. Det finnes ingen fasitløsninger. Det viktige er å sikre at bestemte elementer og milepæler inngår i prosessen. Målsettingen er en god strategisk styring av kommunen.
Budsjett & regnskap nyttige verktøy Involvering der kompetansen sitter Periodisering Hvor ofte utbetales lønn Når fakturers oppholdsbetalingen (vederlag) Hvor ofte betales husleie / kommunale avgifter Innkjøpsavtaler hvor ofte mottar dere faktura Når kommer tilskuddsmidler Når kommer sykelønnsrefusjonene
Budsjett Likt forløp Kvartalsvis Kvartalsvis2 Halvårlig Januar 8,33 % 25 % Februar 8,33 % Mars 8,33 % 25 % April 8,33 % 25 % 50 % Mai 8,33 % Juni 8,33 % 25 % Juli 8,33 % 25 % August 8,33 % September 8,33 % 25 % Oktober 8,33 % 25 % 50 % November 8,33 % Desember 8,33 % 25 %
Handlingsrom i et økonomisk perspektiv?
Kraftkommuner
Pris og etterspørsel Sammenhengen mellom pris (egenandel) og etterspørsel
Samhandlingsreformen
Mulige kostnader knyttet til ferdigbehandlete pasienter i somatiske sykehus I St.meld. nr. 47 (2008-2009) hevdes at pasienter havner unødig i sykehus selv med enklere medisinske tilstander fordi det ikke finnes et tilbud i kommunen. Utskrivningsklare pasienter i sykehus har hatt sterkt fokus og blitt utlagt som et problem av vesentlig omfang I 2007 var 145.000 liggedøgn knyttet til ferdigbehandlete pasienter som ikke var friske nok til å reise hjem, men som var uten adekvat tilbud utenfor sykehus. Problemstilling: Hvis samtlige liggedøgn knyttet til ferdigbehandlete pasienter i sykehus helt ut skyldtes manglende tilbud i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, hvor mange årsverk representer disse døgnene regnet om til opphold i sykehjem? Disse døgna dekket inn ved opphold sykehjem tilsvarte i 2007 525 årsverk eller 1 pst av årsverkene i eldreinstitusjonene samme år eller 1 sykehjemsplass pr kommune! Det demonstrerer samtidig påtattheten og betydningen av ståsted og definisjonsmakt i denne typen framlegg. Ivar Breivik NIBR 2011
Samhandlingsreformen Medfinansiering: 40 % av sykehusets utgifter hvor kommunens andel er 20 % Største drivere er helsa til den enkelte og nærhet til sykehus Vet vi hvem som legger inn fastlege, legevakt, poliklinikk eller privatpraktiserende Hvor kommer pasientene fra når de legges inn hjemmet med eller uten hjemmetjenester, sykehjem, poliklinikk, andre? Vet vi hva de legges inn for liggedøgn teller ikke på regninga men DRG-poeng (diagnose) avgjør Hva kan vi faktisk gjøre noe med, hva kan vi kreve av sykehuset og hva ønsker vi å håndtere selv?
Å være bevist i gjerningsøyeblikket- hva kan vi påvirke?
Sammenheng mellom enhetsutgifter og Pleie- og omsorgsinstitusjoner: kvalitet? - Ingen sammenheng mellom utgifter per plass og resultater i brukerog pårørendeundersøkelser. (83 kommuner med bruker- og 93 kommuner med pårørendeundersøkelser i 2008/09) - Økt bruk av korttidsopphold og økt andel tilpassede ensengsrom har betydning for utgiftene per plass. Fürst og Høverstad ANS
Bidrar høye enhetsutgifter til bedre kvalitet? Grunnskolen: - Ingen sammenheng mellom utgifter per elev og læringsresultater (nasjonale prøver, grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring). - Satsning på videreutdanning av lærere ser ut til å ha betydning for grunnskolens resultater i forhold til gjennomsnittlige grunnskolepoeng og resultater i nasjonale prøver på 5. trinn. (Basert på svar fra 62 kommuner i en spørreundersøkelse.) Fürst og Høverstad ANS
Oppsummering Enhetsutgifter i kommunene er avhengig av: - Kommunens økonomiske handlingsrom «man bruker de pengene man har». - Kommunens valg ift. tjenestestruktur (skole- og institusjonsstørrelse). - Og strukturkvalitet lærertetthet, tilpassede enerom. - Vi finner ingen tegn på at høy ressursbruk/høye utgifter per tjenesteenhet fører til bedre resultatkvalitet. Fürst og Høverstad ANS
Ressurser Brukere Målgrupper Kvalitet Økonomisk innsats/ kostnader (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Objektiv (målt) og subjektiv (opplevd) kvalitet Effektivitet Kvalitet Behovsdekning Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater
WHO og kvalitet Verdens Helseorganisasjon (WHO 1986) definerer kvalitet som sammenligningen mellom det nivå av behandling og pleie som ytes i forhold til det ønskede nivå. Prinsippet danner grunnlag for utarbeidelse av standarder som skal sikre et visst nivå av behandling og pleie.
Hva er kvalitet? Kvalitet Leveranse Forventning 1
Objektiv (målt) kvalitet Hva er den sikreste måten å reise på? Hva er kvalitet og hvordan måle det? Fly og tog er de sikreste transportmåtene, målt i risiko for å omkomme
Objektiv kvalitet: Det er 10 ganger så stor sjanse for å omkomme når du kjører bil som når du flyr. Reiser man med bil, er risikoen for å omkomme 10 ganger høyere enn om man tar flyet.» Rune Elvik, forsker Trafikkøkonomisk institutt
Subjektiv (brukeropplevd) kvalitet Jeg føler meg 10 ganger så trygg når jeg kjører bil som når jeg flyr
Kvalitet et sammensatt bilde TOTALKVALITET Modell etter Per Gaarder, 2003 OMDØMME KVALITET Kjernetjeneste SERVICE Opplevelse av samhandling
Kvalitet har 3 dimensjoner Brukeropplevd - Subjektiv kvalitet Den tilfredsheten som den enkelte tjenestemottaker opplever ved tjenestens beskaffenhet. Standarddefinert - Objektiv kvalitet Det nivået som er definert som godt nok av standardsettende organ (kan være både sentrale, regionale eller lokale myndigheter). Lov, forskrift, politiske vedtak, etc. Struktur / prosesskvalitet (måten tjenesten blir utført) Med hvilke virkemidler, form, politiske prioriteringer og omdømme tjenesten blir produsert Privat/offentlig, grad av medvirkning, Miljøhensyn, lokale innkjøp, etc
Def: økonomistyring den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål
KOSTRA
www.ssb.no/kostra
Ved bruk av KOSTRA-analyser, husk 5 ting:
1: Det finnes et tall for det meste Det skal vanskelig gjøres og ikke finne et tall i KOSTRA som understrekker akkurat det du mener Man skal ikke lese for at sluge, men for å se hva man kan bruge Henrik Ibsen
2: Den store talls lov Selv et lite tall kan bli enormt hvis man ganger det opp med et stort tall Kommuneøkonomi er store tall!
Masfjorden - antall innbyggere pr 1.1.2013 var 1.696 Radøy - antall innbyggere pr 1.1.2013 var 5.003
3: Gjennomsnitt Gjennomsnitt er farlig: Står du med en hånd i fryseren og en i peisen, har du det i teorien ganske bra på midten Et gjennomsnitt fremkommer som kjent ved å legge sammen og så dele på antall
4: Utgiftsbehovet 2012 Meland Radøy Masfjorden Hurum Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks Utgiftsbehovsindeks 0-2 år 1,18804 0,97262 0,77062 0,76519 3-5 år 1,31313 0,85704 0,83148 0,88114 6-15 år 1,22103 1,08171 1,05263 1,07358 16-22 år 1,04531 0,94069 1,13492 0,89456 23-66 år 0,97620 0,98157 0,87952 1,00771 0-17 år 1,21710 1,02528 0,97891 0,99470 18-49 år 0,99904 0,93673 0,80236 0,89996 50-66 år 0,94262 1,04706 1,12488 1,17249 67-79 år 0,73411 1,06829 1,43028 1,13972 80-89 år 0,67157 0,99091 1,60228 0,91543 over 90 år 0,78817 1,86074 1,80525 1,06744 Basistillegg 1,66667 2,34990 6,83948 1,26051 Sone 0,86003 1,38837 4,23648 0,74212 Nabo 1,36918 1,16070 4,23115 1,23480 Landbrukskriterium 0,91986 2,78727 3,68315 0,59781 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 1,09027 1,32622 0,35091 1,08327 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0,04126 0,14544-0,14043 Flytninger uten integreringstilskudd 0,18870 0,15448 0,04996 0,28543 Dødlighet 0,89639 0,85310 0,91962 1,13555 Barn 0-15 med enslige forsørgere 0,98066 0,68811 0,87973 1,03834 Fattige 0,49571 0,77304 0,29280 0,75265 Uføre 18-49 år 0,93359 1,19664 0,43536 0,89062 Opphopningsindeks 0,29805 0,44398 0,07538 0,59775 Urbanitetskriterium 0,68196 0,64554 0,51757 0,73384 PU over 16 år 1,04858 1,59669 0,51636 1,33231 Ikke-gifte 67 år og over 0,68617 1,07680 1,34041 0,99171 Barn 1-2 år uten kontantstøtte 1,31104 0,89674 1,14436 0,85451 Innbyggere med høyere utdanning 0,76298 0,58143 0,57834 0,83590 1 Kostnadsindeks 1,04198 1,08498 1,26841 1,01207
5: Det er statistikk Gjennomsnittshøyden til dagens norske soldater øker årlig med 0,8 millimeter. Ut fra utviklingen i gjennomsnittshøyden på rekrutter de siste hundre årene ville man i år 1030, da vikingene basket sammen på Stiklestad, ikke vært høyere enn en tomflaske. Og dersom dette var tilfellet ville man ikke kunne sett snurten av hverken bondehæren eller Olav den Hellige fordi det høye gresset uten tvil ville ha dekket dem total. Kjell Aukrust «Bror min» 1960
Gode verktøy
Ressurser Brukere Målgrupper De produksjonsfaktorer som settes inn (KOSTRA-tall) Antall brukere av en definert tjeneste Antall potensielle mottakere av en tjeneste Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader Analysemodell
Hva brukes det til?? Beregne prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader i kommunal sektor, grunnlag for statistiske analyser, samt: Grunnlag for å sammenligne seg selv med seg selv over tid Grunnlag for å sammenligne seg selv med andre over tid
Økonomibegreper Prioritering Sier noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene Produktivitet Sier noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten Dekningsgrader Sier noe om hvor stor andel av brukergruppa som mottar tjenesten
Økonomibegreper - mer Brutto driftsutgifter Viser de samlede driftsutgifter inkludert avskrivninger, Men korrigert for dobbeltføringer som blant annet fordelte utgifter og interne overføringer Netto driftsutgifter Viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger fratrukket driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter
Økonomibegreper enda mer Korrigerte brutto driftsutgifter + Driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon + MVA-utgift og avskrivninger - dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv.
Funksjoner i KOSTRA
Arter i KOSTRA
Meland Radøy Masfjorden Hurum Innbyggere pr 31.12.12 7 347 5 003 1 696 9 321 Kostnadsnivå - indeks 1,0420 1,0850 1,2684 1,0121 K-gruppe 8 2 6 7 lave bundne kostnader middels frie inntekter middels bundne kostnader middels frie inntekter høye bundne kostnader høye frie inntekter lave bundne kostnader lave frie inntekter
Kostandsdrivere Profil - hjemmetjeneste og institusjonstjeneste Alderssammensetning - behov Årsverk / lønn Ulik prioritering / tilgjengelighet / dekningsgrad til tjenesten generelt, spesielt sykehjem Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede / funksjonshemmede
35 Andel av befolkning 67 år + sammenlignet med kommunens andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg 25,0 30 20,0 25 20 15,0 15 10,0 10 5 5,0 Andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i% 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 25,5 33 31,1 28,5 31,5 Andel av befolkning 67 år + 9,6 14,0 19,5 14,8 13,8 0,0
500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 140000 120000 100000 80000 250 000 200 000 60000 150 000 100 000 50 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år +, kroner Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år +, kroner - Meland Radøy Masfjorde n Hurum Gj.sn land uten Oslo 429 495 356 492 291 821 307 183 339 135 128 849 122 401 118 139 87 228 110 880 40000 20000 0
500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Andel 80 år og over som mottar hjemmetjeneste/beboer på institusjon - Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 354 297 438 624 393 377 302 257 359 465 50,4 47,5 50,0 44,6 47,9 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41
Korrigerte brto drutg sett i sammenheng med bemanningsfaktoren - PLO 500 000 450 000 400 000 0,46 0,56 0,52 0,43 0,48 0,60 0,50 350 000 300 000 0,40 250 000 200 000 150 000 354 297 438 624 393 377 302 257 359 465 0,30 0,20 100 000 50 000 0,10 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo 0,00 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker
100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Andel netto driftsutgifter til aktivisering Andel netto driftsutgifter, institusjoner Andel netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester Meland Radøy Masfjorde n Hurum Gj.sn land uten Oslo 5,2 2,2 3,7 5,3 5,2 31,0 50,1 66,1 26,8 45,4 63,8 47,7 30,2 67,9 49,4
25,0 Fordeling innbyggere 80 + år i % 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Bor i institusjon 9,0 12,1 14,9 6,4 13,8 Bor i omsorgsbolig med heldøgns tilbud 4,3 7,9 0,0 9,2 4,0
100 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % 90 80 70 32,7 35 51,8 50,9 44,1 60 50 40 30 45,8 38,2 25,2 26,9 32,3 20 10 21,5 26,8 23 22,2 23,6 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel brukere som har middels bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov
Institusjonstjenesten
1 200 000 120 1 000 000 100 800 000 80 600 000 60 400 000 40 200 000 20 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg, andel til pleie i institusjon, pr. kommunal plass 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 887 472 1 013 833 1 007 156 898 176 969 722 87 95 92 96 90 0
30 16 25 14 12 20 10 15 8 10 6 4 5 2 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 17,1 21,7 23,9 7,6 18,4 9 12,1 14,9 6,4 13,8 0
16,0 14,0 12,0 Andel innbyggere pr aldersgruppe som er beboere i institusjon 12,1 14,9 13,8 10,0 8,0 9,0 6,0 5,6 6,4 4,0 2,0 0,0 1,7 1,3 0,3 0,4 0,0 0 0,0 0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Under 67 år 67-79 år Andel 80 år + som bor i institusjon
Omfang brukere med omfattende behov 90 80 80 70 60 50 40 30 20 50 57,7 39,5 10 0 0 0 0 0 0 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold
1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 0,61 0,71 0,3 0,57 0,43 1,01 0,43 0,09 0,68 0,33
Hjemmebasert omsorg
300 000 60,0 250 000 50,0 200 000 40,0 150 000 30,0 100 000 20,0 50 000 10,0 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Mottakere av hjemmetjenester til hjemmeboende 67 år og over i %. - Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo 247 533 259 601 143 817 236 556 214 268 53,0 44,6 39,2 45,0 41,5 0,0
Andel av innbyggere som mottar hjemmetjeneste i % i ulike aldersgrupper 45 40 35 30 25 20 15 PU over 16 år 1,04858 1,59669 0,51636 1,33231 10 5 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Gj.sn land uten Oslo Andel under 67 år 1,2 1,4 2 2,2 2 Andel 67-79 år 11,6 9,2 4,1 6,8 7,4 Andel 80 år og over 41,4 35,4 35,1 38,2 34,1
Aldersfordelt profil på hjemmetjenesten 100 % 90 % 80 % 70 % 49 34 47 45 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 51 66 53 55 10 % 0 % 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +
Nettoutgift pr bruker hjemmetjenesten - aldersfordelt 500 000 450 000 439 784 400 000 350 000 352 796 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 196 243 109 946 233 268 100 305 261 491 169 097 50 000 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo 0 0 Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over
Bistandsbehov alle brukere - hjemmetjenesten 100 % 90 % 80 % 32% 42% 38% 70 % 62% 60 % 50 % 40 % 48% 43% 38% 30 % 20 % 25% 10 % 0 % 20% 15% 24% 14% 0% Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo omfattende middels noe / avgrenset
Tildelte timer pr bruker 10 9,3 9,3 9 8,6 8 7 6 7,6 7,8 5 4,3 4,5 4,7 4 3 3,2 3,5 2 1 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Landet ekskl Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får
Behov vs tildelte timer pr bruker 0-66 år 3,0 18 2,5 16 16 15 16 14 2,0 2,0 1,8 12 1,5 1,0 0,5 0,0 0,0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum 10 10 8 6 4 2 0 Bistandsbehov 0-66 år (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år
Nettoutgift vs tidelte timer pr bruker 0-66 år 500 000 450 000 16 16 18 16 400 000 350 000 352 796 439 784 15 14 12 300 000 250 000 10 233 268 261 491 10 200 000 8 150 000 6 100 000 4 50 000 2 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum 0 Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Tildelte timer pr. uke pr mottaker 0-66 år
Behov vs tildelte timer pr bruker 67 + 2,0 1,8 1,8 1,9 12,0 1,6 9,7 10,0 1,4 1,2 1,0 8,9 8,0 6,0 0,8 0,6 4,0 4,3 4,0 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Bistandsbehov 67 år + (1=lavt, 3=høyt) Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 2,0 0,0
250 000 Nettoutgift vs tildelte timer pr bruker 67 + 12,0 196 243 200 000 9,7 10,0 8,9 169 097 8,0 150 000 100 000 109 946 100 305 6,0 4,0 4,3 4,0 50 000 2,0 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Tildelte timer pr. uke pr mottaker 67 år + 0,0
600 Nettoutgift pr. vedtakstime 529 500 400 424 449 335 300 200 100 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum
350 000 300 000 290 057 250 000 244 713 244 819 200 000 192 074 150 000 100 000 87 017 84 022 99 111 50 000 54 541 0 Meland Radøy Masfjorden Hurum Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 67 år + korrigert for brukere hjemmetj. 0-66 år Netto driftsutgifter hele plo pr. innbygger 80 år + korrigert for brukere hjemmetj. 0-66 år
3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd. Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd. Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd. Abonne mentspr is, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. Timepris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 1256 Meland 0 0 0 0 0 165 271 316 316 316 1260 Radøy 170 775 1155 1575 1899 170 170 210 262 315 1266 Masfjorden 170 581 733 1092 1456 0 56 73 109 145 0628 Hurum 170 700 1000 1900 2500 116 210 230 300 360
Vurderingskrysset Hva fungerer bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?
Gruppeoppgave Økonomistyring i egen kommune Hva fungerer bra? Hvorfor? Hva bør bli bedre? Hvordan?
Hva nå PLO?
http://www.youtube.com/watch?v=hzgzim5m7ou&list=flold3mf7hvor 7MNh3ONT5GQ
Forlanger mer og bedre tjenester - også av dem som er gratis 130 120 110 100 90 Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 Off. konsum per capita Brukertilfredshet Vi forventer mer og bedre standard på det offentlige tjenestetilbudet De stigende forventningers misnøye Forventnings-styring er helt nødvendig 80 1992 1996 2000 2004 Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS.
Generasjonenes Grand Canyon Ikke noe bry for min skyld er en av den eldre generasjonens grunnutsagn. I dag er det fordi jeg fortjener det - generasjonen som herjer. Ivar Frønes
Vi blir eldre og eldre - Ja,vel! NORGE Kilde: St. mld. 47
Nasjonal: Av en tilvekst på 29.000 slike brukere under 67 år i perioden 1995-2006 var: Psykiske lidelser 14.500 nye brukere med psykiske lidelser som hovedårsak, mens det ble 23.000 flere uførepensjonerte med psykiske lidelse som primærdiagnose. Antakeligvis har mesteparten av tilveksten gått med til å dekke etablerte udekkete behov vel 3000 utviklingshemmede brukere (hvorav bare en mindre del var nye utviklingshemmede) Sannsynligvis har mer enn 2 av 3 nye brukere kommet til som følge av utvikling av tilbudet dvs vært tilbudsstyrt Ivar Breivik NIBR 2011
Brukere av heimebaserte tjenester under 67 år fordelt etter hovedårsak til hjelpebehovet. Absolutte tall og prosent 1989-2006. 2006 21.000 (38%) 22.000 (40 %) 12.000 (22 %) 55.000 2002 16.700 (40%) 13.800 (33 %) 11.100 (27 %) 41.600 1995 17.300 8.900 (34 %) 26.100 1.700 (9%) Andre Somatisk Psykisk Utviklingshemmet Alle 1989 18.400 20.100 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 Kilde: beregninger ved NIBR 2009.(Barstad27c) 162
2011 prioritering (andel av kaken) omsorg 29% Mindre skole? Fram mot 2030; et eksperiment En tilfeldig kommune Mindre av det andre?
Forsørgerbyrden øker 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1967 2005 2050 I 1967 var det 3,9 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist Nå er forholdet 2,5 I 2050 antas det å være 1,6
"Hvis du alltid gjør det du alltid har gjort, vil du alltid få det du alltid har fått."
Abcnyheter.no
Hvem sitt mål jobber vi for?? Være mest mulig tilstede i eget liv lengst mulig og dø brått. Kåre Hagen dansk sitat
INNOVASJON SOM LØSNING Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag. Sees, gripes og brukes mulighetene, er en helt annen framtid mulig! Kilde: Kåre Hagen, 2012 Se Kåre Hagen på Youtube: HER
KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Kommunal- og regionaldepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
I skolen kan et eksempel på et slikt godt innovasjonsspørsmål være: «Hvordan kan vi flytte ressursene inn i klasserommet framfor å ta elever med spesielle behov ut av klasserommet?» I helse- og omsorg kan spørsmålet være: «Hvordan kan vi mobilisere brukerens egne ressurser, nære omsorgspersoners ressurser, ressursene i frivillig sektor og utnytte velferdsteknologi bedre enn vi gjør i dag?» 175 Kommunal- og regionaldepartementet
http://www.youtube.com/watch?v=qjskfrimbo4&list=flold3mf7hvor7mn h3ont5gq 176 Kommunal- og regionaldepartementet
Avisa Nordland november 2012
KS-Ks ledelsesmodell Styring og struktur Relasjoner Utviklingsprosesser
Hva er «riktig» nivå? Spørsmålet er ikke hva det koster spørsmålet er hva du har råd til Kjell-Inge Røkke Om hytta til 200 millioner
God økonomistyring betyr å nå de målene man har satt seg og SAMTIDIG ivareta en bærekraftig utvikling for økonomien