MODUM KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT - UTBYGGING AV BARNEHAGER PÅ GUSTADMOEN OG NORDBRÅTAN

MODUM KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT - UTBYGGING AV BARNEHAGER PÅ GUSTADMOEN OG NORDBRÅTAN NORDBRÅTAN GUSTADMOEN

Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Presisering... 2 2 Dekning av behov for plasser... 3 3 Vurdering av barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger... 3 4 Gustadmoen barnehage... 6 4.1 Dagens situasjon... 6 4.1.1 Barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger... 6 4.1.2 Bygg- og anleggstekniske forhold... 7 4.2 Vurdering av arealer for utbygging... 7 4.3 Utbygging... 7 4.3.1 Generelt... 7 4.3.2 Rehabilitering av eksisterende bygg... 8 4.3.3 Parkering og trafikkforhold... 8 4.3.4 Utomhus... 9 4.3.5 Vann og avløp... 9 4.3.6 Risiko og sårbarhet... 9 4.3.7 Fremtidsretta løsninger og miljø... 10 4.3.8 Byggeperioden... 10 4.3.9 Økonomi... 10 4.4 Framtidige muligheter og begrensninger... 11 5 Nordbråtan barnehage... 12 5.1 Dagens situasjon... 12 5.1.1 Barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger... 12 5.1.2 Bygg- og anleggstekniske forhold... 13 5.2 Vurdering av arealer for utbygging... 13 5.3 Utbygging... 13 5.3.1 Generelt... 13 5.3.2 Rehabilitering av eksisterende bygg... 14 5.3.3 Parkering og trafikkforhold... 14 5.3.4 Utomhus... 15 5.3.5 Vann og avløp... 15 5.3.6 Risiko og sårbarhet... 15 5.3.7 Fremtidsretta løsninger... 15 5.3.8 Byggeperioden... 16 5.3.9 Økonomi... 16 5.4 Framtidige muligheter og begrensninger... 17 6 Prosjektgruppas anbefaling... 17 7 Vedlegg... 17 Side 1

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i kommunestyrevedtak i K-sak 38/12 utbygging av barnehage og i Hovedutvalget for undervisning i sak 07/13 Strategi for full barnehagedekning i Modum prioritering av tiltak, ble det i Hovedutvalgets sak 27/13 vedtatt mandat for utbyggingsprosjekt for Gustadmoen og Nordbråten barnehager. Mandatet følger som vedlegg. Mål for prosjektet er å utarbeide beslutningsgrunnlag for utbygging av barnehagene på Nordbråtan og Gustadmoen. Oppgaver som er utredet: Dagens status Vurdering av barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger. Arealbehov ved utbygging. Innbefatter bygningene, utearealer, adkomst og parkering. Behov for endring og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse i forhold til bygningsmessig standard og fremtidig drift. Fremtidsretta løsninger. Omfatter ENØK, fleksibilitet og bærekraft. Kostnader Drift i byggeperioden Prosjektgruppa har i hovedsak bestått av: Grete Oshaug Øyvind Brandtenborg Heidi Ødegaard Mariann Moe Martinsen Per Sønsteby Else Hostvedt Lise Bendiksby Anne Warhus Rita Holden Prosjektleder og barnehageleder Prosjektleder teknisk etat Prosjektsekretær Styrer Gustadmoen barnehage Styrer Nordbråtan Barnehage Rektor Buskerud Skole Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt fagforbundet Plasstillitsvalgt fagforbundet Prosjektgruppa har hatt 15 møter. Møtene har også omfattet utbygging av ny barnehage i Vikersundområdet. I tillegg har representanter fra gruppa hatt 2 møter med J&A Rosenlund, i forhold til parkering og adkomst på deres nabotomt. 1.2 Presisering Mandatet prosjektgruppa er gitt, sier at målet for prosjektet er et forprosjekt, mens det står at hensikten er å utarbeide skisser og grunnlag. Vi presiserer med dette at det er et skisseprosjekt det er mandatet er ment for. Et forprosjekt er en prosess som kommer i etterkant av skisseprosjektet. Forprosjektet er en mer detaljert prosess. Det vil være naturlig at Teknisk etat overtar prosjektet på dette stadiet. Side 2

2 Dekning av behov for plasser Behovet for nye plasser i kommunen var i utredningen fra 2011 anslått til 750 barn med behov for barnehageplass i 2020. Vi har pr. 15.12.13 659 barn i barnehage i kommunen. Det vil si at vi i løpet av 6 år kan ha behov for ca. 90 nye plasser i kommunen. Behovet for flere barnehageplasser er stort i Åmot området. Vi ser både fra årets og fjorårets søkerliste til barnehagene at vi har problemer med å gi tilbud til alle som ønsker plass i området. I hovedopptaket for 2014 er 118 av 204 søkere med rett til plass fra Åmot. Mange har fått tilbud om plass i barnehager nord i bygda. Det er ikke et tilbud alle kan nytte og en del takker derfor nei. Da mister de retten til plass det året, men kan stå på venteliste om det blir noe ledig utover året. Etter 2. runder i hovedopptaket er det fortsatt 7 barn med rett til plass som ikke har fått tilbud, alle disse er i Åmot området. I tillegg er det 25 søkere som ikke har rett til plass som fyller ett år mellom august og januar 15. Det er 24 som fortsatt søker annen barnehage, mange til Åmotområdet. I Løkkeveien barnehage går det i dag 10 barn med adresse Åmot og en Geithus, og neste år ser ut for å få samme bilde. Skolekrets Antall 1-5 år i Plasser i barnehage Barnehager kretsen pr 15.12 2010 Buskerud 104 82 Nordbråten Strand Trollskogen familiebhg Enger 110 112 Bårudåsen Mælumenga Gustadmoen Stalsberg 165 177 Gustadmoen Kjemperud Rolighetsmoen 379 371 Barna som går i Gustadmoen sokner ca 50/50 Til Enger og Stalsberg. 3 Vurdering av barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger Mandatet ber om vurdering av barnegruppe på 14/4 og 28/4, samt antall avdelinger. Det er i barnehagemiljøet store diskusjoner rundt gruppestørrelser og bemanning. Tidligere barnehageplan fra 2002-2005 hadde som mål at: Bemanningsnormen i de kommunale barnehagene i Modum på 3 voksne pr 18 plasser opprettholdes. Det betyr tre voksne på 18 barn over tre og 9 barn under tre år. Da barn under tre år teller for 2 plasser. Barna regnes som over tre år hele det året de fyller tre år, i forhold til pedagognormen. Stortingsmelding nr. 24 (20012-2013) Framtidens barnehage har samme målsetting. På side 53 står det: Regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på en voksen per tre småbarnsplasser(1:3) og en voksen per seks storebarnsplasser (1:6) innen 2020. Det var den forrige regjeringen som la fram stortingsmeldingen og med ny regjering kan det komme endringer til det som er lagt fram. Det er stort fokus mot kvalitet i barnehagen også på innholdet i virksomheten. Her sees antall pedagoger og voksentetthet pr barn som en kvalitetsindikator. Ut fra Side 3

økonomisk perspektiv sees de samme indikatorer på som kostnadsdrivende. I Modum har man i tidligere barnehageplan lagt seg på samme linje som stortingsmeldingen for framtidas barnehage anbefaler. I de siste fire årene har vi hatt en utvikling mot utvidete grupper på småbarnsavdelingene. Der lekeog oppholdsarealet har tillatt det er gruppene økt til 14 barn og fire voksne, to pedagogiske ledere og to assistenter. Voksentettheten minsker der fra 3 barn pr. voksen til 3,5 barn pr. voksen. Dette gjelder i dag småbarnsgruppene på Mælumenga, Rolighetsmoen, Kroka og Barnas hus. Til sammen 5 avdelinger. På Nordbråten, Gustadmoen og Brunes og Løkkeveien setter arealet begrensninger for antallet barn og de har fortsatt 9 barn og tre voksne, en pedagogiskleder og to assistenter. Det som i praksis har vært utfordrende er når de eldste barna 3 åringene- ikke kan flytte over på stor avdeling fordi det ikke er ledige plasser der. Når disse «store» 3 åringene da teller som en øker barnetallet i gruppen. Dette fører til utfordringer i å skape et trygt og oversiktlig miljø for de minste 1 og 2 åringene. Erfaringene viser også at der hvor personaltettheten er lavere er man i større grad avhengig av å sette inn vikar ved fravær i personalgruppa for at barnas sikkerhet og forsvarligheten i virksomheten skal opprettholdes. Opprettholdes tidligere bemanningsnorm (3 og 6 barn pr. voksen) vil utvidet gruppe være 12/4 og 24/4. Da må bemanningen være to pedagoger og to assistenter i hver avdeling. I krav om pedagogisk leder jmf. barnehageloven teller barn under tre år som to, (9 barn pr. ped.leder), mens barn over tre år teller som 1, (18 barn pr. ped.leder). Dette har tradisjonelt ført til at barnegruppene har vært delt inn i 9 barn under tre år og 18 barn over tre år. Ved utvidede grupper vil man ha «overkapasitet» på minstekrav for pedagoger. Det vil si at man har en mulighet for fleksibilitet i forhold til antall barn i gruppen. Det som også setter grenser for antall barn i barnehagen er arealkrav. I kommunens vedtekter for barnehagene er de satt til 4 kvm for barn over tre år og 5,4 for barn under tre år. Ved godkjenning av barnehager fastsettes barnehagens leke og oppholdsareal. Ved nybygg settes barnehagens romprogram opp med rom som kommer inn under leke- og oppholdsareal ut fra det antall barn man ønsker plasser til. Ved å bygge ut til 14 og 28 barn i gruppen vil man maksimalt kunne ha dette antallet barn i lokalene. Barnegruppene i Modum varierer fra år til annet. Et årskull i barnehagealder kan ut fra statistikker variere fra 20 til 30 barn i antall. Det betyr at vi må planlegge for variasjoner i barnetallet. Om Modum holder på anbefalt norm på 3-6 barn pr voksen, kan man velge utvidete grupper på 12 og 24 barn, men med mulighet for å flekse opp til 14 og 28 i perioder med stort behov for plass. Ved å bygge med noe mer enn minstekrav i areal, vil man da ha både pedagogressurs nok og areal nok, til å kunne ha en mulighet til ivareta variasjoner i barnetallet. Krav til bemanning generelt er at den skal være forsvarlig. Barnehagen må uansett vurdere behov i barnegruppa og bemanne ut fra det. Her vil også behov for ev. spesialpedagogisk hjelp m.m. måtte vurderes. Side 4

Barnehageadministrasjonen er i en prosess med å utarbeide en bemanningsplan for de kommunale barnehagene i Modum. Denne vil se på helheten, både i forhold til grunnbemanning, kompetansekrav, behov for spesialpedagoger m.m. På oppdrag fra kunnskapsdepartementet har International Research Institute of Stavanger AS (www.iris.no) utarbeidet en rapport; Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet (rapport IRIS-2011/029) Rapporten konkluderer med at den optimale størrelsen på barnehager ut fra barnas beste er rundt 60 barn, det vil i praksis si fireavdelingsbarnehager. Fra rapportens konklusjon: En anbefaling vi gir avslutningsvis er at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt utpå ulike indikatorer for strukturell kvalitet, slik som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. De bevarer det som har vært den såkalte «nordiske barnehagemodellens» styrke, nemlig kollektive trygge rammer for barn, og tar inn over seg faglige nyvinninger og barns endrete posisjon i samfunnet og visà- vis voksne. En annen anbefaling er at man lar barnehagene selve velge organiseringsform, det vil si at valget springer ut av den enkelte barnehages pedagogiske plattform. Da er en kvalifisert gjetning at man vil se mer tradisjonell avdelingsdrift for de yngste barna, jf. deres behov for trygge rammer, i kombinasjon med mer fleksibel gruppeorganisering for de eldste. Mange av de private barnehageutbyggerne som har hatt kontakt med kommunen ang utbygging, sier at skal de bygge ut må det være minst 80 til 100 plasser i barnehagen skal den ha økonomisk bærekraft. Bygger man større barnehager, er det viktig at utformingen gir mulighet til inndeling i mindre enheter i den store helheten. På den måten kan man få noen storbruksfordeler samtidig som man ivaretar barnas behov for trygge og oversiktlige rammer. Side 5

4. Gustadmoen barnehage 4.1 Dagens situasjon Planstatus Regulert område KALDAKERSKOGEN OG SKALSTAD sør og vest for industriveien. Lilla= forretning eller industri Rødt= Offentlig bygg barnehage Lys rosa= Kommunalteknisk virksomhet 4.1.1 Barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger I dag rommer barnehagen 54 barn og 16 ansatte. Fordelt på 3 avdelinger, 1 småbarnsavdeling (<3år), og 2 avdelinger for større barn(>3år). Etter 2. runde i årets hovedopptak er det fortsatt 28 barn med rett til plass som søker Gustadmoen, 20 av disse har fått tilbud om plass eller har plass i annen barnehage. I tillegg er det 12 barn på søkerlista som ikke har rett til plass dvs. som fyller ett år etter 31.08.13, i perioden fram til januar 2014. Videre er det mange barn som søker andre barnehager i Åmot øst som ikke har fått plass i ønsket barnehage. Bl.a. har Løkkeveien 11 barn inneværende år som har adresse i Åmot området, samme tendens er det også neste år. Funksjonsbeskrivelsen fra de ansatte ved barnehagene viser at lokalene er for små og lite funksjonelle. Det mangler bl.a. tilfredsstillende arbeidsplasser for personalet, treningsrom for barn med særlig behov, møterom og nok garderobeplass for ansatte. Det skal i nær fremtid settes opp midlertidige brakker på til sammen 50 m 2, for å avlaste barnehagens innvendige arealer. Side 6

4.1.2 Bygg- og anleggstekniske forhold Gustadmoen barnehage (Gnr/Bnr: 48/196) ble bygget i 1982. Det er en barnehage på ett plan, som er bygget i tradisjonelt bindingsverk, med takstoler av tre. Utvendige flater er tre- panel og takstein. Fundamentet er en ringmur, og gulvet er støpt plate på mark. Grunnflaten er 383 m 2. Bygget fikk installert ventilasjonsanlegg i 1999. Aggregatet ble plassert i et påbygg over 1.etg. Bygget er i bygningsmessig god stand, men innvendige flater er slitt. Vinduer er ikke byttet siden bygget var nytt. Grunnflaten på tomta er ca. 5 mål. Tomta ligger i utkanten av et industriområde. Industriveien er adkomst til dette, og medfører mye trafikk på dagtid. Utearealene er etter Modum- standard relativt lite, men fungerer i dag tilfredsstillende. Lekeapparatene bærer preg av slitasje. 4.2 Vurdering av arealer for utbygging Utbygging etter mandatet vil kreve et areal på selve bygget som er over dobbelt så stort som i dag. Byggelinjene begrenser mulighetene betraktelig, særlig på grunn av faresonen for høyspent. Legger man sammen arealbehov for uteareal, bygningsmasse og parkering, er tomta for liten. For å få regnestykke til å gå opp må noe areal legges på utsiden av tomta. Det er vurdert å erverve grunn til parkering på nabotomta (J&A Rosenlund) og på returpunktet i krysset mellom Industriveien og Eikerveien. Dette disponeres i dag av RFD, men skal legges ned i 2015, og vil da disponeres av kommunen. Ved å legge parkering til returpunktet vil regnestykket gå opp. Man må allikevel ha noe parkering inne på tomta, eller på J&A Rosenlund sin tomt. 4.3 Utbygging 4.3.1 Generelt Utbyggingen tar utgangspunkt i at den nye barnehagen skal romme 84 barn og 21 ansatte, fordelt på 4 avdelinger, hvorav to avdelinger er for småbarn. I arkitektens forslag blir det nye bygget totalt 961m 2. Hvorav 533m 2 er nytt. Bygget utvides i hovedsak mot nord, men også i de andre himmelretningene. Mest mulig av eksisterende bygningsmasse beholdes, og gjenbrukes. I arkitektens rapport er det også vurdert sanering av bygget, og oppsetting av et helt nytt bygg. Det er baser på at bygget plasseres på samme sted, og har den samme utforming og planløsning. Dette er for å belyse kostnadsdifferansen. Etter vurdering av arkitektens forslag ble det utarbeidet en skisse til alternativ løsning. Dette er en kompakt løsning med personalavdeling og teknisk rom i andre etasje. Parkeringsareal utvendig vil da Side 7

frigjøres. Ulempen er at man får et krav om heis og trapperom. Alternativet er ikke er kalkulert, og trenger videre utarbeidelse. Kostnadene vil ikke avvike mye fra kalkylen for arkitektens forslag. Det vil i fremtiden være urealistisk å bygge ut Gustadmoen barnehage ytterligere. 4.3.2 Rehabilitering av eksisterende bygg Eksisterende bygg må tilpasses fremtidig funksjon av det totale bygget. Dette forutsetter at romplanen endres såpass mye at man ser på en omfattende rehabilitering. Alle innvendige flater fornyes, og ytterveggene og taket etterisoleres for å tilstrebe dagens standard. Elektrisk anlegg må også byttes. Dører og vinduer er i en slik forfatning at alle disse også må byttes. 4.3.3 Parkering og trafikkforhold Foreldreutvalget i barnehagen er opptatt av trafikksikkerheten ved barnehagen med dagens løsning på trafikk og parkeringsforhold. Det er stor trafikk på veien utenfor barnehagen til og fra industriområdene i nærheten. Adkomsten ned på parkeringen er bratt, og skaper problemer om vinteren. Adkomst for gående er også mangelfull, med manglende gangvei og fotgjengerfelt. Det skal være totalt 40 parkeringsplasser i utbyggingen. Det er plass til 24 parkeringsplasser på eksisterende returpunkt. Dette dekker opp for parkering til de ansatte (langtidsparkering). Brukerne av denne parkeringsplassen må gå 300 meter for å komme frem til bygget. Det er regulert gangvei fra parkeringen og ned til eksisterende gangvei. Denne vil komme i utbyggingsfasen. Resterende 16 korttidsparkeringsplasser må legges inne på tomta, eller på naboens grunn i sør- enden av tomta deres. Prosjektgruppa har hatt to møter med Rosenlund, men på det tidspunktet visste vi ikke at returpunktet skulle legges ned. Naboen ønsket i utgangspunktet ingen parkering på deres tomt, men de avviste det ikke. De ønsker et tilbud og en konkret løsning før de tar stilling til det. Erverving av grunn på nabotomta vil gi større lekearealer inne på tomta og en tryggere adkomst. Man må allikevel ha en vei inn til bygget med snuplass, for å få brøytet og levert varer. I arkitektens forslag er de 16 plassene lagt inne på tomta. Utbyggingen medfører at dagens adkomst blir flyttet nærmere krysset, og at dagens parkering utvides sørover langs bygget. Side 8

Skissen viser mulige parkeringsarealer med blå felter Rosenlund RFD 4.3.4 Utomhus Lekearealer utvendig er vurdert. Det er behov for utbytting av flere lekeapparater, og behov for flere nye. Opparbeidelse av småveier, støttemurer, belysning etc. vil det også være behov for. 4.3.5 Vann og avløp Kapasitet på vann og avløp er tilstrekkelig til en slik utvidelse. 4.3.6 Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en ROS- analyse (vedlegg). Hovedmomenter i denne er fareområde fra høyspent, og trafikk. Fareområdet for høyspent går langs tomtas vestre side. I dag er en stor del av lekearealet under denne. Høyspentlinja kan vurderes å legges i bakken i forbindelse med prosjektets neste fase. Side 9

Barnehagen ligger ved siden av et industriområde, med mye trafikk på industriveien. Dette utgjør en viss fare for barnehagen når de skal ut på tur, men også for tilkjøring og henting. 4.3.7 Fremtidsretta løsninger og miljø I tråd med klima og energiplanen er det en forutsetning at energiøkonomiske løsninger integreres.. Det er vurdert om bygget skal oppfylle dagens standard, teknisk forskrift 2010 (TEK10), eller lavenergibygg klasse 1. Lavenergibygg klasse 1 er en mellomting mellom TEK10 og passivhusstandard. Lavenergibygg og passivhus er standarder som innebærer tiltak i konstruksjonen som er med på å senke energibehovet. Det eksisterende bygget vil ikke kunne oppfylle noen av disse standardene, siden vi beholder fundamentet. Eksisterende bygg skal allikevel tilstrebe TEK10 eller lavenergibygg klasse 1. I prosjektets neste fase vurderes rehabilitering etter TEK10 av eksisterende bygningsmasse, og lavenergibygg for nybygget. Det er forutsatt bruk av varmepumper og vannbåren varme. Dette integreres også i rehabiliteringen av det eksisterende bygget. Det er mulig å søke ENOVA om støtte til oppgradering av eksisterende bygg. Dette er ikke vurdert nærmere i denne fasen av prosjektet. Bygging i lavenergibygg klasse 1, kontra TEK10, vil i levert energi utgjøre omlag 26.000 kwh/år i levert energi. Kostnadsmessig er dette anslått til omlag 22.000 NOK/år etter dagens strømpriser. Merkostnaden for investeringen er 950.000 NOK. Inntjeningstiden vil da bli nærmere 48 år. Intervallene på omfattende rehabilitering anslås ofte til 30 år. Investeringen vil ikke være økonomisk forsvarlig i et slikt regnestykke, men man reduserer nærmere 1/3 av energien til oppvarming. Dette er en stor besparelse, og kan forsvares i forhold til klima og energiplanen. I neste fase av prosjektet vurderes integrering av avfallssiloer i bakken. Dette bidrar til å minske ressurser på avfallshåndtering i driftsfasen. Sanering av bygget, og nybygging vil være negativt i forhold til gjenbruk. Man bruker da ressurser på riving og avfallshåndtering på bygningsmasse som har en betydelig restverdi. 4.3.8 Byggeperioden Byggeperioden vil vare i om lag ett år. Det vil ikke være forsvarlig å drifte barnehagen i denne perioden. To alternativer for drift i byggeperioden er skissert: 1. Brakker. Det finnes tilfredsstillende løsninger for dette. Fordrer at vi finner egnet tomt. 2. Flytte drifta til Nordbråtan. Dette forutsetter at denne barnehagen bygges først. Utbyggingen her vil romme barnetallet på begge steder. Et eventuelt tredje alternativ er å finne andre egnede lokale. 4.3.9 Økonomi Oppsettet under inneholder alle kostnader knyttet til prosjektet, med utgangspunkt i TEK10- standard etter arkitektens rapport. Det presiseres at dette er anslag. Side 10

Summer er i kroner eks. mva. Entreprise 27.013.860,- Byggherreadministrasjon 986.140,- Sum 28.000.000,- Bygging etter lavenergibygg klasse 1 vil få en merkostnad på anslagsvis 0,95 millioner. Sanering av bygget og oppføring av ny barnehage på samme tomt vil gi en anslått merkostnad på anslagsvis 3,3 millioner. Merkostnader til brakkeløsning og flytting under byggeperioden er anslått til 2 millioner. Eventuell omlegging av høyspent er ikke kalkulert. Økonomi rundt drift er beskrevet i eget vedlegg. 4.4 Framtidige muligheter og begrensninger Prosjektgruppa anser at det er fult mulig å bygge ut til en fireavdelings barnehage med to avdelinger på maksimalt 14 og to avdelinger 28 barn, på eksisterende tomt ved Gustadmoen barnehage. Det betinger at man finner gode parkeringsløsninger ved å utnytte returpunktet og/eller med avtaler å benytte del av nabotomt fra Rosenlund AS. Barnehagetomten vil da være maksimalt utnyttet og man kan ikke påregne noen mer utbygging/utnyttelse innenfor eksisterende tomt. Prosjektgruppa anbefaler at det vurderes om det kan være lønnsomt å finne annen egnet tomt i området Stalsberg -Enger, med mulighet for framtidig utvidelser. Da kan barnehagen drives i eksisterende bygg fram til nybygg står ferdig og man sparer utgifter til erstatningslokaler i byggeperioden. I prosjektrapporten «Barnehageutbygging 2011 2015 Modum kommune» fra 6. september 2011, var det også anbefalt annen beliggenhet for Rolighetsmoen barnehage når den i sin tid vil ha behov for oppgradering m.m. En etappevis utbygging av disse barnehagene kan ses i sammenheng. Side 11

5 Nordbråtan barnehage 5.1 Dagens situasjon Planstatus Barnehagen 129/46 130/18 130/20 Området er ikke regulert, men ligger i kommuneplan. Modum kommune eier Gnr/Bnr uthevet på tegningen. Lys rosa= offentlig eller privat tjenesteyting nåværende. Mørk rosa= offentlig eller privat tjenesteyting-fremtidig. Grønt= LNFR- nåværende 5.1.1 Barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger I dag rommer barnehagen 51 barn og 14 ansatte. Fordelt på 3 avdelinger, 1 småbarnsavdeling (<3år), og 2 avdelinger for større barn(>3år). Ut fra statistikk vi innhentet pr 15.12 2010, var det 104 barn i aldersgruppen 1-5 år i Buskerud skolekrets og 77 av dem hadde plass i barnehager i skolekretsen. Etter at vi har hatt 2. runde i årets opptak er det fortsatt 3 som søker Nordbråten som ikke har fått tilbud om plass og 24 som har plass Side 12

eller fått tilbud om plass i annen barnehage som ønsker seg til Nordbråten. 8 av disse barna er over tre år og 16 under tre år. Videre er det 6 barn som ikke har rett da de fyller ett år mellom 01.09. og 15.11 2014. 5.1.2 Bygg- og anleggstekniske forhold Nordbråtan barnehage (Gnr/Bnr: 130/20) ble bygget i 1991. Alt er på en flate og måler 481 m 2 i grunnflate. Den er bygget i tradisjonelt bindingsverk, med takstoler av tre. Utvendige flater er trepanel og takstein. Fundamentet er en ringmur, og gulvet er støpt plate på mark. Bygget er lokalisert på samme tomt som Buskerud skole, med store utearealer. Nabotomta i nord (Gnr/Bnr: 129/46) er også eid av Modum kommune, og blir benyttet som uteareal for barnehagen og skolen. Parkeringa skjer primært på østsiden av barnehagen, med adkomst fra Nordbråtagata. Parkeringsplassen brukes av både skolen og barnehagen. Denne rommer rundt regnet 40 parkeringsplasser. Sekundært brukes parkeringsplass med adkomst fra Setersbergveien på vestsiden. Her er det 6 parkeringsplasser. 5.2 Vurdering av arealer for utbygging Buskerud skole og Nordbråtan barnehage deler tomt. I tillegg eier Modum kommune to nabotomter. Den ene ligger i øst og inneholder dagens parkering, samt gressbane for ballspill, og strekker seg helt ned til Nordbråtagata. Den andre ligger i nord, og blir delvis brukt til lekeareal for skole og barnehage. Denne tomta er svært bratt. Innsigelser fra skolen om å beholde lekeareal øst for barnehagen har ført til at forslaget for utvidelse av bygget er lagt mot nord- øst inn på nabotomta i nord. Arealer til parkering kan legges med adkomst både fra Setersbergveien og Nordbråtagata, som i dag. Eksisterende parkeringer kan utvides, men det er også muligheter for å anlegge nye parkeringer på øst, og sørsiden av Buskerud skole. Drøftes nærmere under punkt 5.3.3. 5.3 Utbygging 5.3.1 Generelt Utbyggingen tar utgangspunkt i at den den nye barnehagen skal romme 112 barn og 26 ansatte, fordelt på 5 avdelinger, hvorav to avdelinger er for småbarn. I arkitektens forslag blir det nye bygget totalt 1291m 2. Hvorav 810m 2 er nytt. I skolekretsen finnes Strand barnehage og Trollskogen familiebarnehage. Bygges barnehagen ut med 112 plasser vil denne barnehagen dekke behovet for plasser i skolekretsen. Totalt vil det da bli overkapasitet i skolekretsen. Det vil være behov for samarbeid med disse to barnehagene i forhold til framtidig virksomhet, alternativt at barnehagen bygges med færre plasser. Samtidig vet vi at lokalene til Strand barnehage ikke er optimale og at barnehagen har vært på utkikk etter endringer. Til sammen vil denne planlagte utbyggingen av Gustadmoen og Nordbråten gi inntil 46 nye plasser under tre år og 68 plasser for barn over tre år. Det tilsier at en slik utbygging av Gustadmoen og Nordbråten vil kunne dekke behovet for nye plasser i perioden, samt dekke opp for de midlertidige Side 13

plassene i Løkkeveien, der flertallet av barna som har plass i år og neste år har adresse i Åmotområdet. Da er vi avhengig av fortsatt drift i alle andre eksisterende barnehager. 5.3.2 Rehabilitering av eksisterende bygg Eksisterende bygg må tilpasses fremtidig funksjon av det totale bygget. Dette forutsetter at romplanen endres såpass mye at man ser på en omfattende rehabilitering. Alle innvendige flater fornyes, og ytterveggene og taket etterisoleres for å tilstrebe dagens standard. Elektrisk anlegg må også byttes. Bytting av dører og vinduer er medtatt, men man kan vurdere å beholde deler eller alt av dette i prosjektets neste fase. 5.3.3 Parkering og trafikkforhold Parkering for skolen og barnehagen må ses i sammenheng. I dag disponerer skole og barnehage om lag 45 parkeringsplasser. Den nye barnehagen vil ha behov for 33 nye parkeringsplasser i forhold til dagens kapasitet. Totalt behov for barnehagen er 50 plasser, fordelt på 26 korttidsparkeringer og 24 for ansatte. Det er flere muligheter for arealer til parkering. Alternativene som er utarbeidet under utelukker ikke hverandre i kombinasjon. 1. Utvide eksisterende hovedparkering. 2. Flytte eksisterende hovedparkering ned til Nordbråtagata, og lage ny adkomst til denne fra Nordbråtagata. 3. Etablere parkering for barnehagen på vestsiden av skolen, mellom Setersbergveien og skolen 4. Etablere parkering på grusplassen på sørsiden av skolen, med adkomst fra Setersbergveien. Dagens utfordring er at myke trafikanter krysser trafikkert vei flere steder. Situasjonen forverres ytterligere når trafikken øker som følge av utbyggingen. Alternativ 1 alene vil forverre situasjonen, og bør i så fall kombineres med et annet alternativ. Alternativ 2 er forslått fra skolen. Da kan skolen benytte eksisterende parkering til elevenes uteområde. Skolen og barnehagen benytter parkeringsplassen sammen. Barnehagen kan få ny adkomst fra parkeringsplassen på en ny adkomst langs tomtegrensen i nord, med en eventuell korttidsparkering ved dagens hovedparkering (alternativ 1). Forutsetningen er da at dagens adkomst til skolen fra Nordbråtagata frigjøres for stor trafikk, slik at barna kan ferdes trygt. Alternativ 3 og 4 vil kreve en oppgradering av Setersbergveien fra avkjøring ved Fv149 og opp til parkeringene. Oppgraderingen innebærer utskifting av masser og asfaltering. Veien blir bredere, med plass til myke trafikanter. Fordelen med alternativ 2 er at man får en tryggere adkomst for myke trafikanter. Både med adkomst langs Setersbergveien, men også på Nordbråtagata. Alternativ 3 og/eller 4 vil føre til at hele eller deler av dagens parkering vil forsvinne, og kan frigjøres til lekeareal, og bidra til tryggere adkomst for barna. Alternativ 3 vil romme mellom 20-40 nye parkeringsplasser, mens alternativ 4 vil kunne romme rund 70. Side 14

Skissen under viser alternativer for parkering i blå bokser. 1 2 3 4 5.3.4 Utomhus Lekearealer utvendig er vurdert. Det er behov for utbytting av flere lekeapparater, og behov for flere nye. Opparbeidelse av småveier, støttemurer, belysning etc. vil det også være behov for. 5.3.5 Vann og avløp Det er sannsynlig at dagens kapasitet på ledningsnettet kan være utilstrekkelig med tanke på brannvann. Dette må undersøkes nærmere i neste fase av prosjektet. Det er uansett planer om å etablere et høydebasseng i området. Når dette vil være på plass er usikkert. 5.3.6 Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en ROS- analyse (vedlegg). Trafikale forhold er et tema som må vurderes nærmere i neste fase av prosjektet. Dagens ankomst innebærer en viss fare for fotgjengere. Avdeling for kommunalteknikk i Modum kommune sier det er for liten kapasitet for brannvann i området. Det bør etableres et høydebasseng på Setersbergåsen. Det er ikke fremmet forslag til politisk nivå. 5.3.7 Fremtidsretta løsninger I tråd med klima og energiplanen er det en forutsetning at energiøkonomiske løsninger integreres.. Side 15

Det er vurdert om bygget skal oppfylle dagens standard, TEK10, eller lavenergibygg klasse 1. Lavenergibygg klasse 1 er en mellomting mellom TEK10 og passivhus- standard. Det eksisterende bygget vil ikke kunne oppfylle noen av disse standardene, siden vi beholder fundamentet. Eksisterende bygg skal allikevel tilstrebe TEK10 eller lavenergibygg klasse 1. I prosjektets neste fase vurderes rehabilitering etter TEK10 av eksisterende bygningsmasse, og lavenergibygg for nybygget. Det er forutsatt bruk av varmepumper og vannbåren varme. Dette integreres også i rehabiliteringen av det eksisterende bygget. Det er mulig å søke ENOVA om støtte til oppgradering av eksisterende bygg. Dette er ikke vurdert nærmere i denne fasen av prosjektet. Besparelsen for bygging i lavenergibygg klasse 1, kontra TEK10, vil i levert energi være omlag 34.500 kwh/år i levert energi. Dette utgjør omtrent 30.000 NOK/år etter dagens strømpriser. Inntjeningstiden vil da bli nærmere 45 år. Intervallene på omfattende rehabilitering anslås ofte til 30 år. Investeringen vil ikke være økonomisk forsvarlig i et slikt regnestykke, men man reduserer nærmere 1/3 av energien til oppvarming. Dette er en stor besparelse, og kan forsvares i forhold til klima og energiplanen. I neste fase av prosjektet vurderes integrering av avfallssiloer i bakken. 5.3.8 Byggeperioden Byggeperioden deles inn i to faser. I den første fasen bygges nybygget, med tre nye avdelinger, uten å berøre eksisterende bygg i stor grad. I den andre fasen flyttes drifta fra de gamle avdelingene over til det nye bygget. Deretter rehabiliteres gammel del. Totalt vil byggeperioden vare i om lag 1,5 år. Det vil være uproblematisk å bygge ut Nordbråtan barnehage, med full drift under utvidelsen. 5.3.9 Økonomi Kalkylen inneholder alle kostnader knyttet til prosjektet, med utgangspunkt i TEK10- standard etter arkitektens rapport. Det presiseres at summene er et anslag. Summer er i kroner eks. mva. Entreprise 33.480.460,- Byggherreadministrasjon 1.519.540,- Sum 35.000.000,- Bygging etter lavenergibygg klasse 1 vil få en merkostnad på anslagsvis 1,35 millioner. Oppgradering av Setersbergveien vil få en merkostnad på anslagsvis 2 millioner. Økonomi rundt drift er beskrevet i eget vedlegg. Side 16

5.4 Framtidige muligheter og begrensninger Prosjektgruppa anser at det er fult mulig å bygge ut til en femavdelings barnehage med to avdelinger på maksimalt 14 og tre avdelinger 28 barn, på eksisterende tomt ved Nordbråten barnehage. Barnehagen har felles tomt med skolen og det vil fortsatt være muligheter for utvidelse. Med en utbygging på til sammen 112 plasser vil barnehagen dekke behovet for barnehageplasser i skolekretsen, slik bosetting og skolestrukturen i området er i dag. 6 Prosjektgruppas anbefaling Normen for bemanning med 3 barn pr voksen under tre år og seks barn pr. voksen over tre år beholdes som ønsket norm for grunnbemanning. Ved behov for dekning av retten til plass kan barnetallet økes til 14 barn i gruppa under tre år og 28 barn i gruppa over tre år. Bemanningen i utvidet gruppe kan da reduseres noe og maksimalt til 3,5 barn og 7 barn pr. voksen. Bemanningen må vurderes ut fra barnas alder, behov i barnegruppa og barnegruppas sammensetning ut fra forsvarlig drift med hensyn til barnas trygghet, omsorg og barnehagen som pedagogisk virksomhet. Arealet i avdelingene bygges ut til å kunne gi tilbud til maksimalt 14 og 28 barn. Utbygging av Norbråtan barnehage videreføres under ledelse av teknisk etat. Arkitektens planforslag videreutvikles. Det etableres et felles nærmiljøprosjekt for Buskerud skole og Nordbråtan barnehage i forhold til trafikk og utomhus ved neste utbyggingsfase slik at gode løsninger for alle parter ivaretas i forhold til å utnytte området best mulig. Det er fullt mulig å bygge ut Gustadmoen barnehage til en fireavdelingsbarnehage slik det er beskrevet i prosjektet. Tomten har noen begrensninger i forhold til trafikkforhold, nærhet til industriområder og høyspentledningen, og parkeringsmuligheter. Det vil ikke være mulig med nye utvidelser på området. Prosjektgruppa anbefaler at det vurderes et alternativ med å bygge ny barnehage på annen større tomt med muligheter for utvidelser. 7 Vedlegg Prosjektmandat Rapporter fra Arkitekt ROS- analyser Funksjonsbeskrivelser fra barnehagene Skisse for alternativt forslag Gustadmoen Økonomi vedrørende drift Side 17