MODUM KOMMUNE PROSJETKRAPPORT UTBYGGING AV NY BARNEHAGE I VIKERSUND. Avdeling Blå

Transkript

1 MODUM KOMMUNE PROSJETKRAPPORT UTBYGGING AV NY BARNEHAGE I VIKERSUND Avdeling Blå

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Presisering Dekning av behov for plasser Vurdering av barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger Privat eller kommunal drift Kommunal styring Vurdering av areal for utbygging Utbygging Generelt Adkomst og trafikk Utomhus Vann og avløp Risiko og sårbarhet Fremtidsretta løsninger Byggeperioden Økonomi Prosjektgruppas anbefaling Vedlegg Side 1

3 1. Innledning 1.2. Bakgrunn Med bakgrunn i kommunestyrevedtak i K-sak 38/12 utbygging av barnehage og i Hovedutvalget for undervisning i sak 07/13 Strategi for full barnehagedekning i Modum prioritering av tiltak, ble det i Hovedutvalgets sak 27/13 vedtatt mandat for utbyggingsprosjekt for Gustadmoen, Nordbråten og nybygg for Vikersund barnehage. Denne rapporten gjelder Vikersund. Det er utarbeidet egen rapport for Gustadmoen og Nordbråten. Mandatet for Vikersund følger som vedlegg. Målet for prosjektet er å utarbeide beslutningsgrunnlag for utbygging av barnehage i Vikersundområdet. Utarbeidelse av ny trafikkanalyse i området Vikersund nord i samme tidsrom som dette prosjektet har medført at plassering og infrastruktur ikke har vært på plass. Prosjektet er derfor ikke konkretisert, og er mangelfull i forhold til mandatet. Oppgaver som er utredet: Dagens status Vurdering av barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger. Arealbehov ved utbygging. Innbefatter bygningene, utearealer, adkomst og parkering. Fremtidsretta løsninger. Omfatter ENØK, fleksibilitet og bærekraft. Kostnader Prosjektgruppa har i hovedsak bestått av: Grete Oshaug Øyvind Brandtenborg Heidi Ødegaard Mariann Moe Martinsen Per Sønsteby Else Hostvedt Lise Bendiksby Anne Warhus Rita Holden Prosjektleder og barnehageleder Prosjektleder teknisk etat Prosjektsekretær Styrer Gustadmoen barnehage Styrer Nordbråtan Barnehage Rektor Buskerud Skole Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt fagforbundet Plasstillitsvalgt fagforbundet Prosjektgruppa har hatt 15 møter. Disse møtene omfatter også utbyggingen av barnehagene på Gustadmoen og Nordbråtan. 1.3 Presisering Mandatet prosjektgruppa er gitt, sier at målet for prosjektet er et forprosjekt, mens det står at hensikten er å utarbeide skisser og grunnlag. Vi presiserer med dette at det er et skisseprosjekt det er mandatet er ment for. Et forprosjekt er en prosess som kommer i etterkant av skisseprosjektet. Forprosjektet er en mer detaljert prosess. Det vil være naturlig at Teknisk etat overtar prosjektet på dette stadiet. Side 2

4 2. Dekning av behov for plasser Behovet for nye plasser i kommunen var i utredningen fra 2011 anslått til 750 barn med behov for barnehageplass i Vi har pr barn i barnehage i kommunen. Det vil si at vi i løpet av 6 år kan ha behov for ca. 90 nye plasser i kommunen. Ved årets opptak har alle med rett til plass i Vikersundområdet fått tilbud om plass. Ikke alle har fått den barnehagen de prioriterte, men alle har fått plass nord i bygda. Barna fra Løkkeveien må skifte barnehage når de blir tre år og ikke alle som har plass der får plass i den barnehagene de har på 1. prioritet. Våren 2014 er det 19 barn i Løkkeveien hvorav 1 har adresse Geithus og 7 har adresse Åmot. Høsten 2014 vil 11 av 18 barn ha adresse Åmot pluss en som har adresse Geithus. I hovedopptaket for 2014 er 118 av 204 søkere med rett til plass fra Åmot. Mange har fått tilbud om plass i barnehager nord i bygda. Det er ikke et tilbud alle kan nytte og en del takker derfor nei. Da mister de retten til plass det året, men kan stå på venteliste om det blir noe ledig utover året. Etter 2. runder i hovedopptaket er det fortsatt 7 barn med rett til plass som ikke har fått tilbud, alle disse er i Åmot området. For tiden ser det ut for at behovet for plasser kan dekkes opp med eksisterende barnehager nord i bygda. Utfordringen i hovedopptaket til barnehageplasser har både i 2013 og 2014 vært å gi plass til alle som ønsket plass i Åmot området. Når vi ser det i sammenheng med at nye boligtomter legges ut i Mælumenga og det planlegges tomter på Kalagerberga, er det sannsynlig at presset på plasser i Åmotområdet vil øke. I Vikersundområdet planlegges nye tomter i Øya- området, men det tar etter prosjektgruppas oppfatning noe lengere tid før det er realisert. 3. Vurdering av barnegruppenes størrelse, og antall avdelinger Mandatet ber om vurdering av barnegruppe på 14/4 og 28/4, samt antall avdelinger. Det er i barnehagemiljøet store diskusjoner rundt gruppestørrelser og bemanning. Tidligere barnehageplan fra hadde som mål at: Bemanningsnormen i de kommunale barnehagene i Modum på 3 voksne pr 18 plasser opprettholdes. Det betyr tre voksne på 18 barn over tre og 9 barn under tre år. Da barn under tre år teller for 2 plasser. Barna regnes som over tre år hele det året de fyller tre år. Stortingsmelding nr. 24 ( ) Framtidens barnehage har samme målsetting. På side 53 står det: Regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på en voksen per tre småbarnsplasser(1:3) og en voksen per seks storebarnsplasser (1:6) innen Det var den forrige regjeringen som la fram stortingsmeldingen og med ny regjering kan det komme endringer til det som er lagt fram. Det er stort fokus mot kvalitet i barnehagen også på innholdet i virksomheten. Her sees antall pedagoger og voksentetthet pr barn som en kvalitetsindikator. Ut fra økonomisk perspektiv sees de samme indikatorer på som kostnadsdrivende. I Modum har man i tidligere barnehageplan lagt seg på samme linje som stortingsmeldingen for framtidas barnehage anbefaler. I de siste fire årene har vi hatt en utvikling mot utvidete grupper på småbarnsavdelingene. Der lekeog oppholdsarealet har tillatt det er gruppene økt til 14 barn og fire voksne, to pedagogiske ledere og Side 3

5 to assistenter. Voksentettheten minsker der fra 3 barn pr. voksen til 3,5 barn pr. voksen. Dette gjelder i dag småbarnsgruppene på Mælumenga, Rolighetsmoen, Kroka og Barnas hus. Til sammen 5 avdelinger. På Nordbråten, Gustadmoen og Brunes og Løkkeveien setter arealet begrensninger for antallet barn og de har fortsatt 9 barn og tre voksne, en pedagogiskleder og to assistenter. Det som i praksis har vært utfordrende er når de eldste barna 3 åringene- ikke kan flytte over på stor avdeling fordi det ikke er ledige plasser der. Når disse «store» 3 åringene da teller som en øker barnetallet i gruppen. Dette fører til utfordringer i å skape et trygt og oversiktlig miljø for de minste 1 og 2 åringene. Erfaringene viser også at der hvor personaltettheten er lavere er man i større grad avhengig av å sette inn vikar ved fravær i personalgruppa for at barnas sikkerhet og forsvarligheten i virksomheten skal opprettholdes. Opprettholdes tidligere bemanningsnorm (3 og 6 barn pr. voksen) vil utvidet gruppe være 12/4 og 24/4. Da må bemanningen være to pedagoger og to assistenter i hver avdeling. I krav om pedagogisk leder jmf barnehageloven teller barn under tre år som to, (9 barn pr. ped.leder), mens barn over tre år teller som 1, (18 barn pr. ped.leder). Dette har tradisjonelt ført til at barnegruppene har vært delt inn i 9 barn under tre år og 18 barn over tre år. Ved utvidede grupper vil man ha «overkapasitet» på minstekrav for pedagoger. Det vil si at man har en mulighet for fleksibilitet i forhold til antall barn i gruppen. Det som også setter grenser for antall barn i barnehagen er arealkrav. I kommunens vedtekter for barnehagene er de satt til 4 kvm for barn over tre år og 5,4 for barn under tre år. Ved godkjenning av barnehager fastsettes barnehagens leke og oppholdsareal. Ved nybygg settes barnehagens romprogram opp med rom som kommer inn under lekeog oppholdsareal ut fra det antall barn man ønsker plasser til. Ved å bygge ut til 14 og 28 barn i gruppen vil man maksimalt kunne ha dette antallet barn i lokalene. Barnegruppene i Modum varierer fra år til annet. Et årskull i barnehagealder kan ut fra statistikker variere fra 20 til 30 barn i antall. Det betyr at vi må planlegge for variasjoner i barnetallet. Om Modum holder på anbefalt norm på 3-6 barn pr voksen, kan man velge utvidete grupper på 12 og 24 barn, men med mulighet for å flekse opp til 14 og 28 i perioder med stort behov for plass. Ved å bygge med noe mer enn minstekrav i areal, vil man da ha både pedagogressurs nok og areal nok, til å kunne ha en mulighet til ivareta variasjoner i barnetallet. Krav til bemanning generelt er at den skal være forsvarlig. Barnehagen må uansett vurdere behov i barnegruppa og bemanne ut fra det. Her vil også behov for ev. spesialpedagogisk hjelp m.m. måtte vurderes. Barnehageadministrasjonen er i en prosess med å utarbeide en bemanningsplan for de kommunale barnehagene i Modum. Denne vil se på helheten, både i forhold til grunnbemanning, kompetansekrav, behov for spesialpedagoger m.m. På oppdrag fra kunnskapsdepartementet har International Research Institute of Stavanger AS ( utarbeidet en rapport; Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning Side 4

6 for kvalitet (rapport IRIS-2011/029) Rapporten konkluderer med at den optimale størrelsen på barnehager ut fra barnas beste er rundt 60 barn, det vil i praksis si fireavdelingsbarnehager. Fra rapportens konklusjon: En anbefaling vi gir avslutningsvis er at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kommer i det store og det hele godt utpå ulike indikatorer for strukturell kvalitet, slik som ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, størrelse på barnegruppene, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling for de voksne, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. De bevarer det som har vært den såkalte «nordiske barnehagemodellens» styrke, nemlig kollektive trygge rammer for barn, og tar inn over seg faglige nyvinninger og barns endrete posisjon i samfunnet og visà- vis voksne. En annen anbefaling er at man lar barnehagene selve velge organiseringsform, det vil si at valget springer ut av den enkelte barnehages pedagogiske plattform. Da er en kvalifisert gjetning at man vil se mer tradisjonell avdelingsdrift for de yngste barna, jf. deres behov for trygge rammer, i kombinasjon med mer fleksibel gruppeorganisering for de eldste. Mange av de private barnehageutbyggerne som har hatt kontakt med kommunen ang utbygging, sier at skal de bygge ut må det være minst 80 til 100 plasser i barnehagen skal den ha økonomisk bærekraft. Bygger man større barnehager, er det viktig at utformingen gir mulighet til inndeling i mindre enheter i den store helheten. På den måten kan man få noen storbruksfordeler samtidig som man ivaretar barnas behov for trygge og oversiktlige rammer. 4. Privat eller kommunal drift Likeverdig behandling for ikke kommunal barnehager sier at ikke- kommunal barnehage skal tilsvarende i driftsmidler som kommunen yter til egne barnehager. Inneværende år beregnes tilskudd ut fra budsjett. Fra 2015 skal det kun regnes ut fra regnskap. Vikersund barnehage er tenkt som en fem-avdelings barnehage med en avdeling som er tilpasset barn med store funksjonshemminger. Denne avdelingen vil ha færre barn enn en vanlig avdeling og kan ha barn fra 1-5 år. Antall barn kan variere ut fra barnegruppas behov fra ca barn. Totalt vil det bli to store avdelinger 28 barn og to små med 14 barn, til sammen plasser. Vi velger i sammenligningene mellom privat og kommunal drift å holde en slik spesialavdeling utenom regnestykket. Kommunene vil ha mye mer forpliktelser til å dekke utgiftene til en spesialavdeling, slik at det er vanskelig å regne på i en slik sammenheng. Regnestykket er derfor 2 avdelinger med 14 små barn og tre avdelinger med store barn på 28 barn. Satsen til de private barnehagene er regnet ut fra driftsbudsjett for de kommunale barnehagene plusset på 4 % administrasjon og lagt til kapitalutgifter. I Modum benytter vi for tiden sentrale satser for kapital.. Side 5

7 En privat barnehage på 84 plasser vil da ha tilskudd tilsvarende: Antall barn 28 barn under tre år 84 barn over tre år Totalt driftstilskudd pr år. Kommunal drifts Sats inkl. admin. 4% 4 % Kapital Sum pr barn totalt , , , , , , , , , , Kapitalutgifter for 112 barn i vanlig gruppe blir ,- pr år. Administrasjonsutgifter for 28 små og 84 store blir samlet , ,- = ,- pr år. I tillegg vil det komme bemanning av spesialavdelingen. Den vil i stor grad bli drevet etter spesialpedagogiske tiltak og bemannes med personer via styrket tilbud som dekkes opp av kommunen uansett om tiltaket drives i kommunal eller privat barnehage. Driftsbudsjett for en kommunal barnehage får derfor sats uten administrasjonsdelen. Kommunale barnehager får sin del av administrasjon dekket opp over kommunens lønns og personalavdeling, samt økonomi og faktureringssystemer. Det vil ikke være aktuelt å øke utgifter/ansettelser i kommuneadministrasjonen som følge av bygging av en ny kommunal barnehage. Ved utbygging av større driftsenheter forventes at kommunal sats vil bli lavere enn dagens sats. Men det er vanskelig å spå hvor stor gevinst det er i det. For å ha samme likeverdige utgangspunkt er derfor dagens sats brukt i sammenligning mellom kommunal og privat drift. Driftsbudsjett for tilsvarende kommunal drift blir da, ut fra dagens satser fra budsjett Antall barn Kommunal drifts Sum Sats eks admin. 4% 28 barn under tre , år 84 barn over tre , år Totalt pr år Kapitalutgifter blir kostnader ved bygging av barnehagelokalene - investeringsbudsjettet. I Modum avregnes nye bygg over 20 år. Arkitekten har beregnet en fem-avdelings barnehage i Vikersund til kr. kr Kapitalutgifter til private barnehager er ut fra forskrift om likeverdig behandling beregnet ut fra avskrivning på 40 år (derav sats 9 100,- pr barn). Uansett har de private barnehagene krav på kapitaltilskudd så lenge de er i drift. Side 6

8 Forskjellen mellom private og kommunal barnehager ligger i tilskuddsordningen på kapitalutgifter og administrasjonsutgifter: Kapital + administrasjon Sum 0-2 år 28 stk år 84 stk Sum totalt pr år I løpet av 20 år blir kapitalutgiftene+ admin. utgå: Etter 30 år ,-, og 40 år ,-. Disse summene kan sammenlignes kommunens utgifter til investering og nedbetaling av lån i forhold til å bygge en kommunal barnehage. Etter ca. 24/25 år er man oppe i kostnadene på 40 mill., men man må også ta i betraktning lånerenter kommunen må betale. En ned betaling på 20 år vil gi ): Avdrag - 40 mill : 20 Rente - 2,5% 2 mill 0,9875 mill Sum første år 2,9875 mill For å sammenligne med de «ekstra» utgiftene kommunen må betale til privat drift 1, 646 mill pr år, kan man regne 40 års nedskriving slik forskrift for likeverdig behandling regner i forhold til kapitalutgifter. Da blir første års utgift 1,9875 mill. Denne summen vil bli lavere for hvert år. Dersom man tar i betraktning usikkerheten med inntak av barn uten rett til plass i privat barnehage, som kommunen må yte tilskudd til, kan man fort komme opp i samme kostnad eller mer, med privat drift som kommunal drift. Prosjektgruppa gjør oppmerksom på at man i dettet regneeksempelet har holdt hele spesialavdelingen utenom, både i forhold til drift og kapitalutgifter. 4.1 Kommunal styring Kommunen har større styringsrett over kommunale barnehager som de eier enn private barnehager. Bla. I forhold til å sikre retten til plass kan kommunen pålegge kommunal barnehage dette, mens private kan ta inn barn uten rett om det er hjemlet i deres vedtekter. I praksis har det ofte vært i forhold til ansattes barn, søsken, eller andre som er sikret opptakskriterie i barnehagens vedtekter. De private barnehagene bestemmer selv sine opptakskriterier. Dette kan føre til at kommunen må utbetale tilskudd til barn uten rett til plass selv om det står barn med rett til plass på venteliste. Dette gjelder i stor grad de minste barna. Med en kommunal sats på ,- kr. pr barn pr år blir det fort kostnader. Om det i kommunen gis tilbud til 4 barn uten rett, vil det koste ,- i årlige driftskostnader. Videre kan de ta inn barn fra andre kommuner uten at barnehagemyndigheten kan stoppe det, dersom de har dekning i opptakskriteriene. Dette påvirker kommunes mulighet til å innfri retten til plass. De siste årene har vi i private barnehager hatt mellom 5 og 10 barn fra andre kommuner i private barnehager. Prosjektgruppa anser det som vanskelig å si eksakt om det er økonomisk lønnsomt for kommunen å bygge ut kommunalt eller privat, da det er flere perspektiver som påvirker dette utenom ren beregning av kapitalutgifter. Side 7

9 5. Vurdering av areal for utbygging Situasjonsplan. Modum kommune eier3 tomter uthevet i kartutsnittet. Røde linjer/piler viser dagens adkomst. Blå piler viser mulige fremtidige adkomster. Jerpeveien Bokfinkveien Bokfinkveien Rv /75 95/81 Skolegata 95/401 Hovdeveien Side 8

10 Gjeldende kommuneplan: Lyserosa område= Offentlig eller privat tjenesteyting- Nåværende Mørkerosa = Offentlig eller privat tjenesteyting - Framtidig Grønt område= friområde Gult = Boligbebyggelse-Framtidig Mandatet forutsetter at barnehagen legges i nærhet av Vikersund barneskole. Kommunen eier store tomtearealer i området, på til sammen m 2. Området er ikke regulert, men fremkommer av kommuneplanen. Bygging av barnehage vil kreve en regulering av området. Bygget, lekearealer og parkeringsplasser krever et areal på rundt 55000m 2. Til sammenligning måler grusbanen mellom skolen og jernbanen om lag 2500m 2. Ny adkomst vil være påkrevd for etablering av ny barnehage. Hvor adkomsten vil bli har mye å si for plasseringen. Siden skolen og barnehagen da sannsynligvis vil få felles adkomst må man se på hele området under ett. Dette drøftes nærmere under punkt 6.2. Endelig plassering av barnehagen vurderes nærmere i samråd med skolen og undervisningssektoren. 6. Utbygging 6.1 Generelt Den nye barnehagen skal romme 112 barn og 26 ansatte, fordelt på 5 avdelinger, hvorav to avdelinger er for småbarn (under 3 år). En avdeling skal være lyseblå, ut fra samme tenkning som skolens «avdeling blå». Avdelingen er tenkt bygget som en avdeling tilpasset barn med store funksjonshemminger, med mulighet for gode treningsforhold og samhandling og inkludering med de andre avdelingene på «huset». Bygget vil bli på om lag 1400 m2 i grunnflate dersom den bygges på ett plan. Det skal være minst 50 nye parkeringsplasser. Dette betyr et areal på rundt 1200m 2. Side 9

11 6.2 Adkomst og trafikk Dagens adkomst går gjennom boligfeltet nord for skolen. Det er ikke en god løsning. Det er gjort tiltak med å legge kollektivtrafikk utenfor boligfeltet, men det er fortsatt begrenset kapasitet på morgen og ettermiddag. En ny barnehage vil kreve en forandring fra dagens situasjon, siden det vil innebære betydelig økning i trafikk. Det er rundt 135 barn og ansatte som skal til og fra barnehagen daglig. De aller fleste transporteres i en personbil hver. Reguleringsplan VIKERSUND BAD VEST vedtatt i 2004 viser broer over jernbanen på Skolegata og Bokfinkveien. Som nevnt i innledningen er det i 2014 utarbeidet en trafikkanalyse i Vikersund- nord området som viser at denne løsningen vil være tilstrekkelig. Det har kommet innvendinger på denne løsningen i ettertid, og saken er fortsatt under politisk vurdering. Reguleringsplan HOVDEHAGEN viser planlagt adkomst inn i området fra Hovdeveien i sør, under jernbanen. En begrensning kan være at kommunen ikke eier Gnr/Bnr: 95/43. Avhengig av hvor barnehagen skal ligge kan det være aktuelt å erverve grunn fra denne tomta. 6.3 Utomhus Utarbeides i detalj seinere, når plassering og adkomst er fastsatt. 6.4 Vann og avløp Hvis barnehagen etableres nær skolens østside ser avdeling for kommunalteknikk det som sannsynlig at man må under jernbanelinja i øst for å koble seg på avløpsnettet. Nærmere vurderinger er ikke foretatt. 6.5 Risiko og sårbarhet ROS- analyse er ikke utarbeidet. 6.6 Fremtidsretta løsninger I tråd med klima og energiplanen til Modum kommune foreslås det å bygge ny barnehage i lavenergibygg klasse 1, eller passivhusstandard. Det er en rekke utfordringer rundt dette. Moderne varmepumpesystemer, solavskjerming, lys- styring og ventilasjonsanlegg er en forutsetning, men bygningskroppens utforming er den største utfordringen. For å få en mest mulig energieffektiv bygning må de utvendige flatene ha minst mulig areal. Det vil blant annet si at det er en stor fordel å bygge i to etasjer. Se for øvrig vedlegg V3 fra arkitekt. 6.7 Byggeperioden Vurderes på et seinere tidspunkt. 6.8 Økonomi Kostnadsoppsettet er basert på kvadratmeterpriser, og tar ikke hensyn til om bygget er på en eller to etasjer. Stedlige forhold, som opparbeiding av adkomst, tilkobling til vann og avløp, rydding av skog er ikke medtatt. Bygges barnehagen i TEK10- standard vil den anslagsvis koste 43 millioner. Merkostnad for passivhusstandard vil komme på anslagsvis 1,5 millioner. Side 10

12 Det er vanskelig å si noe om hvor mye man vil spare i energi til oppvarming ved bygging i passivhusstandard, kontra TEK10 når bygget ikke er konkretisert. På Nordbråtan og Gustadmoen ligger besparelsen på rundt 30 %. Det er sannsynlig at denne besparelsen vil bli større når bygget prosjekteres som et lavenergibygg fra bunnen av. 7. Prosjektgruppas anbefaling Prosjektgruppa anbefaler: Normen for bemanning med 3 barn pr voksen under tre år og seks barn pr. voksen over tre år beholdes som ønsket norm for grunnbemanning. Ved behov for dekning av retten til plass kan barnetallet økes til 14 barn i gruppa under tre år og 28 barn i gruppa over tre år. Bemanningen i utvidet gruppe kan da reduseres noe og maksimalt til 3,5 barn og 7 barn pr. voksen. Bemanningen må vurderes ut fra barnas alder, behov i barnegruppa og barnegruppas sammensetning ut fra forsvarlig drift med hensyn til barnas trygghet, omsorg og barnehagen som pedagogisk virksomhet. Arealet i avdelingene bygges ut til å kunne gi tilbud til maksimalt 14 og 28 barn. Det prioriteres i første omgang å bygge ut barnehager i Åmot området Kommunal utbygging At bygget prosjekteres etter lavenergibygg klasse1, eller passivhusstandard. At prosjektgruppa, i samarbeid med skolen og undervisningssektoren utarbeider prosjektet videre etter vedtak er fattet vedrørende trafikk og adkomst. 8. Vedlegg Rapport fra Arkitekt Prosjektmandat Side 11