Regelverkssamling på barnehageområdet Høst 2014

Transkript

1 Regelverkssamling på barnehageområdet Høst 2014 Tema: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådgiver, Fakra Butt

2 Presentasjonsinndeling Del I: Statistikk og forskning Del II: Forskriftsendringer som trår i kraft Del III: 3 åringer - valg av definisjon og konsekvenser Del IV: Nye presiseringer

3 Del I: Statistikk og forskning

4 Hva koster det å drive barnehager? I 2012 kostet det om lag 44 milliarder kroner å drifte alle Norges barnehager (Lunder og Eika 2013).

5 UDIR: Hvordan varierer kommunenes utgifter til barnehager? Kommunene bruker i gjennomsnitt kroner per barn i barnehage. Hva påvirker kommunenes kostnader til barnehager? Les hele rapporten - statistikk og forskning utdanningsspeilet 2014 Kortversjon av rapporten - statistikk og forskning statistikk- statistikknotat

6

7

8 Telemarksforsking Finansiering av ikke-kommunale barnehage, rapport utgitt i Handler om pensjonskostnad, kapitalkostnad og åpne barnehager. Rapporten kan leses på publiseringer

9 DEL II: Likeverdig behandling av barnehager Endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager

10 Tilskudd til barnehager overgang fra budsjett til regnskap Fra budsjettmodell til regnskapsmodell Hensikten og formålet Barnetall Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og 2015 Revidert rundskriv om tilskudd Utdanningsdirektoratet anbefaler at kommunen beregner tilskuddssatsene tidligst mulig og helst i god tid før 2015

11 Forskriftsendringene Endringer i bestemmelsene - 4 (Tilskudd til driftskostnader) - 5 (Tilskudd til kapitalkostnader) - 8 (Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene) - Ny 13a (Overgangsordning)

12 Forskriftsendring fra: 4. Tilskudd til driftskostnader Første ledd: ( ) Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen ( ). Tredje ledd: Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader.

13 Forskriftsendring til: 4 første ledd skal lyde: Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut fra gjennomsnittlige driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal Indeksreguleres med faktoren for forventet pris og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator). Kommunale barnehager med driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet.

14 Forskriftsendring fra: 5.Tilskudd til kapitalkostnader Andre ledd: Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige Kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet.

15 Forskriftsendring til: 5 andre ledd skal lyde: Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige Kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Dersom kommunen velger å gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, er grunnlaget for beregningen kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator).

16 Forskriftsendring fra: 8.Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Første ledd: Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Andre ledd: Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Tredje ledd: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas.

17 Forskriftsendring til: 8. Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. «Uten ugrunnet opphold» 11a i forvaltningsloven

18 Ny bestemmelse i forskriften 13a. Overgangsbestemmelser Dersom kommunens regnskap for 2014 viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det skal tas hensyn til tidligere etterjustering i tilskuddsåret 2014.

19 Viktige tidspunkter Høsten 2014: Kommunen skal regne ut tilskuddssatsen for 2015 basert på regnskapet fra Så snart satsene er klare, informerer kommunen de ikke-kommunale barnehagene om satsene, slik at de kan planlegge for neste år. Oktober 2014: Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) publiseres i nasjonalbudsjettet. Vi legger ut henvisning til riktig deflator når den er klar. Februar 2015: Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd til ikkekommunale barnehager basert på barnetallet i årsmeldingen. Dette tilskuddet er basert på regnskapet for Vår 2015: Kommunen skal etterjustere for tilskuddsåret Denne etterjusteringen skal gjøres på samme måte som tidligere år. Kommunen kan begynne å regne ut tilskuddssatsen for 2016.

20 Veien videre

21 Videre arbeid

22 ÅR 2016 Nytt sett med regelverk? per barn? Stykkpris finansiering Statstilskudd per plass?

23 Spørsmål til Del II?

24 DEL III: Om 3 åringer Valg av definisjon og konsekvenser

25 Bakgrunn Fylkesmannen har gjennom konkrete klagesaker sett behov for å sette 3 åringene på dagsorden igjen. Hensikten er å forstå regelverket rundt 3 åringene på en enda bedre måte.

26 Om 3 åringene Hvordan 3 åringene som gruppe skal defineres i forbindelse med beregning av foreløpige tilskuddssatser etter 4 og endelige tilskuddssatser etter 8 er, opptil kommunen selv. Viktig at 3 åringene også behandles likt mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager.

27 Om 3 åringene forts. Mulige måter å definere 3 åringene på: 1) Alle defineres som små hele tilskuddsåret 2) Defineres som små frem til nytt barnehageår og store ut tilskuddsåret = normal praksis i følge Udir 3) Alle defineres som store hele tilskuddsåret

28 Om 3 åringene forts. For å ivareta kravet om forutsigbarhet er det nødvendig at definisjonen er avklart før satsene etter kommunens budsjett beregnes og at ikke-kommunale barnehager er informert om dette Dette er også viktig av hensyn til at kommunale barnehager skal rekke å implementere definisjonen i sin praksis Valg av definisjon kan begrenses på grunn av de kommunale barnehagenes rammebetingelser, eksempelvis areal. Hver enkelt kommunal barnehage må oppfylle kriteriene

29 Alternativ 1: Utgangspunkt: Alle 3 åringene defineres som små hele tilskuddsåret

30 Alternativ 1 forts. Presisering av Utdanningsdirektoratet i brev av : Dersom treåringene regnes som små hele året ved beregningen av tilskuddsatsene uten at også bemanningskostnadene økes tilsvarende, vil denne løsningen gi beregnet gjennomsnittlig driftskostnad per heltidsplass i de kommunale barnehagene som ikke reflekterer de reelle kostnadene kommunen har i de kommunale barnehagene. Dette vil ikke samsvare med forskriftens intensjon om fastsettelse av gjennomsnittelig beregning, og medfører en beregning som ikke gir likeverdig behandling.

31 Alternativ 1 forts. Fylkesmannens avgjørelser i klagesaker Aldersinndeling av barn og telling av barn er ofte i overensstemmelse med regelverket. Imidlertid ser vi at når kommunene beregner pedagogressurser blir 3 åringene ansett som store, altså at 1 pedagogiskleder har ansvar for inntil 18 store barn.

32 Alternativ 1 forts. Når kommunen ved beregning av gjennomsnittelig aktivitetsnivå i de kommunale barnehagene gjennom året legger til grunn at treåringene er små for fastsetting av tilskuddsatsene og utmåling av tilskudd, samsvarer ikke dette med kommunens praksis for beregning av pedagogressurser.

33 Alternativ 1 forts. Som følge av at kommunen behandler treåringene som store etter pedagognormen, må også kommunen behandle 3 åringene som store etter forskrift om likeverdig behandling. Når Kommunen har valgt å følge pedagognormen, dvs. har valgt å beregne bemanningen etter et minimum, må den også ta høyde for dette i tilskuddsammenheng.

34 Alternativ 1 forts. Oppsummert betyr valg av definisjon 1, at beregner man tilskudd for barn som fyller tre år i løpet av året som små hele året, skal man også ha bemanning og areal i forhold til bestemmelsene som gjelder de yngste barna hele året.

35 Alternativ 1 forts. Småbarnsplassene er dokumentert dyrere for kommunen enn storbarnsplassene jf. forholdstallet mellom småbarnsplass og storbarnsplass, dette bl.a. som følge av at kravene til pedagogisk bemanning og leke- og oppholdsareal er ulik. Av denne grunn vil aldersinndelingen påvirke finansieringen av kommunal barnehagedrift gjennom satsene for kommunal tilskudd. Dette vil igjen ha en betydning for kommunens finansieringsforpliktelse overfor ikke-kommunale barnehager.

36 Alternativ 2 Utgangspunkt: 3 åringene defineres som små frem til nytt barnehageår og store ut tilskuddsåret = normal praksis i følge Udir

37 Alternativ 2 forts. Rundskrivet under 8 tredje ledd har et beregningseksempel på alternativ 2 Regner man barn som fyller tre år i løpet av året som store barn fra 1. august, skal tilskuddet beregnes med 7 måneders sats som små barn og 5 måneder som Store. Dette forutsetter imidlertid at barna har bemanning og areal som små fram til 1. august.

38 Alternativ 3 Utgangspunkt: Alle 3 åringene defineres som store hele tilskuddsåret

39 Alternativ 3 forts. Parallell til forskrift om pedagogisk bemanning: Et barn anses for å være tre år fra det året det fyller tre år. En praksis Fylkesmannen i Oslo og Akershus ikke har sett så mye av i klagesaker

40 Spørsmål til Del III?

41 DEL IV: Nye presiseringer

42 Ny presisering Tema: Forskriftens 10 og tilbakebetalingskrav som skyldes feil fra kommunens side (Condictio indebiti) Problemstilling: Er Fylkesmannen klageinstans i slike saker etter forskriftens 12? Svar fra Udir: Nei, Fylkesmannen er ikke klageinstans.