BEMANNINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I MODUM

Transkript

1 BEMANNINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I MODUM 1

2 Innledning De siste årene har det i ulike stortingsmeldinger og i andre sammenhenger vært økt fokus mot kvalitet i barnehagen. En av de indikatorene som er trukket ut som vesentlig for kvalitet er personalet og den kompetansen personalet innehar. En bemanningsplan for barnehagene vil være med å sette kriterier for den kvaliteten man ønsker for de kommunale barnehagene. Dette gjelder både i forhold til norm for bemanning og til utvikling av personalets kompetanse. Barnehageloven har bestemmelser om personalet i barnehagene i 17 styrer, 18 barnehagens øvrige personale og 19 politiattest. Loven setter krav til at styrer og pedagogiske ledere skal ha utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende. Videre setter loven en norm for pedagogisk leder på 9 barn under tre år og 18 barn over tre år. Det 19 barnet utløser en hel pedagogstilling til. Med delte plasser kan man fort komme over 18 barn. Skal vi ta inn det 19 barnet må vi ha en pedagog til. Nå kan man se huset under ett, så man kan regne ut fra det totale antall barn/pedagog i barnehagen. Allikevel vil dette si at vi ikke kan ta inn riktig så mange barn på delte plasser som det vi har gjort tidligere. Dette kan løses ved at vi erstatter en assistentstilling med en barnehagelærer. Da kan vi fortsatt gi mulighet for noen delte plasser. Pr var det 93 % av barna som hadde en oppholdstid på 33 timer eller mer, dvs 4-5 dager i uken. I tillegg til pedagogisk leder har man assistenter. Det er ingen lovkrav til kompetansen for assistenter, men det er praksis at man ansetter fler og fler med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det settes ikke krav til antall assistenter, men bemanningen i barnehagen skal være forsvarlig. Tradisjonelt har man i barnehagene hatt en bemanning på en pedagogisk leder og to assistenter på barnegrupper med 9 barn under tre år og 18 barn over tre år. Barnehageplan fra hadde som mål at: Bemanningsnormen i de kommunale barnehagene i Modum på 3 voksne pr 18 barn for barnegrupper over tre år og 9 barn når barna er under tre år. Dette er i tråd med Stortingsmelding nr 24 ( ) Framtidens barnehage som har samme norm for bemanning. På side 53 står det: Regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på en voksen per tre småbarnsplasser(1:3) og en en voksen per seks storebarnsplasser (1:6) innen Historikk i Modum. Modum har hatt barnehager siden Barnas Hus ble etablert med tre avdelinger. Gustadmoen ble etablert i 83 og Rolighetsmoen i 88. Alle tre barnehagene var bygget over samme lest, med noen individuelle forskjeller. Da var barnegruppene søskengrupper og gruppestørrelsen var satt til 16 plasser over tre år. Dvs. at det var 12 barn i gruppa, der tre av barna var under tre år og de andre 9 barna over tre år. I 1990 ble barnegruppene økt til 18 plasser med samme bemanning som tidligere. Nordbråten barnehage åpnet i 92, med tre avdelinger. En for barn under tre år med 9 plasser og to over tre år med 18 plasser hver. Så kom Kroka i 2000, også med tre avdelinger en, en for 9 barn under tre år og to for 18 barn over tre år. Mælumenga kom i 2004 og ble den første barnehage med fire avdelinger, to avdelinger for barn under tre år, den ene avdelingen med 9 barn og 3 voksne, den andre med 12 barn og 4 voksne, samt to avdelinger over tre år med 18 barn og tre voksne. Løkkeveien ble etablert i 2007 med to avdelinger under tre år med 9 barn og 3 voksne samt en styrer. Denne barnehagen var ment som midlertidig barnehage og skal avvikles når ny barnehage etableres. Brunes naturbarnehage er den nyeste barnehagen. Den skulle opprinnelig 2

3 ha to avdelinger for barn over tre år, men driftes i dag med tre avdelinger, en for 9 barn under tre år og to med 18 barn over tre år. Full behovsdekning og nye utfordringer Full behovsdekning og barns rett til barnehageplass legger nye utfordringer til drift av barnehager. Mens man tidligere kunne planlegge alderssammensetningen av barna ut fra ventelister, må man i større grad nå skaffe plass til de som har rett til plass uavhengig av om alder passer inn i barnehagens tradisjonelle organisering. Barnehagene må med andre ord organiseres mer fleksibelt nå enn tidligere. Dette stiller andre krav til bemanning og organisering av barnegruppene. Det er areal og bemanning som avgjør hvor mange barn man kan ha i en barnehage. Barnehagen sees under ett. Det er ikke den enkelte barnegruppe som hverken areal eller bemanningskrav er knyttet til. Barnehagen har slik sett stort frihet i fleksibilitet i organiseringen internt. Vi ser også at trenden har endret seg noe. Barna har lengere dager og flere har full plass, dvs. 5 dager i uken. Modum har mange innbyggere som pendler ut av kommunen for å arbeide eller gå på skole, noe som tilsier at lengere reisetid kommer i tillegg til foreldrenes arbeidstid og barnas oppholdstid i barnehagene øker. Krav til effektiv drift. Etter innføring av rammefinansiering av barnehager og likeverdig behandling av ikkekommunal barnehager er det blitt økt fokus mot effektiv økonomisk drift av kommunale barnehager. I driftsbudsjettene for de kommunale barnehager er lønn den største utgiftsposten. Satsen for tilskudd til ikke kommunal barnehager regnes ut pr barn. Derfor blir antall barn pr. ansatt en viktig faktor i regnestykket. Tradisjonelt i Modum har vi fulgt den «nasjonale normen» på 3 barn pr voksne under tre år og 6 barn pr voksne over tre år. Det har imidlertid de siste tiårene kommet andre organiseringer, særlig i private barnehager. Både baseløsninger og utvidete grupper der antall barn pr. voksen har variert noe. Forskningsrapporter trekker fram kvalitet i sammenheng med økonomisk drift. Det er viktig for små barn med forutsigbarhet og trygghet. De bør møte de samme kjente voksne og barn i sin barnehagehverdag. Dette blir det viktig å tilrettelegge for når en tenker etablering av større barnehager. Modum bør fortsatt holde på normen med 3-6 barn pr voksen som grunnregel, med mulighet for noe fleksibilitet i situasjoner der en må løse kriser eller ta inn noen få ekstra for å fylle krav til plass. Organisering av barnegrupper I krav om pedagogisk leder jmf barnehageloven teller barn under tre år som to, 9 barn pr. ped.leder, mens barn over tre år teller som 1, 18 barn pr. ped.leder. Dette har tradisjonelt ført til at barnegruppene har vært delt inn i 9 barn under tre år og 18 barn over tre år. Det som også setter grenser for antall barn i barnehagen er arealkrav. I kommunens vedtekter for barnehagene er de satt til 4 kvm for barn over tre år og 5,4 for barn under tre år. Ved godkjenning av barnehager fastsettes barnehagens leke- og oppholdsareal. 3

4 I de siste fire årene har vi hatt en utvikling mot utvidete grupper på småbarnsavdelingene. Der leke- og oppholdsarealet har tillatt det, er gruppene økt til 14 barn og fire voksne, to pedagogiske ledere og to assistenter. Voksentettheten minsker fra 3 barn pr. voksen til 3,5 barn pr. voksen. Dette gjelder i dag småbarnsgruppene på Mælumenga, Rolighetsmoen, Kroka og Barnas hus. Til sammen 5 avdelinger. På Nordbråten, Gustadmoen og Brunes og Løkkeveien setter arealet begrensninger for antallet barn, de har 3 barn pr voksen. Det som i praksis har vært utfordrende, er når de eldste barna 3 åringene- ikke kan flytte over på stor avdeling fordi det ikke er ledige plasser der. Når disse «store» 3 åringene da teller som en, øker barnetallet i gruppen. Dette fører til utfordringer i å skape et trygt og oversiktlig miljø for de minste 1 og 2 åringene. Avdeling eller baseløsning Barns rett til plass, fører til at barnegruppene ikke alltid blir slik man i teorien har planlagt. Barnas alder vil variere og barnehagene må tilpasse organisering av sine barnegrupper fra år til år. Det gamle tradisjonelle avdelingsbegrepet må man delvis se bort fra. Noen velger å bruke «baseløsning» som begrep. Da er barna delt inn i grupper som har sin «base» et fast sted, men benytter også andre rom i barnehagen. Disse gruppene kan tilpasses etter alder og størrelse fra år til år. Det vi ser er at utviklingen fører til krav om fleksible løsninger i alle typer barnehager, uansett om man velger å ha fokus mot avdelingsbegrepet eller base begrepet. Stortingsmelding 24 ( ) Framtidas barnehage, sier på side 55 at regjeringen vil: vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe, samt å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig Særlig for ett og to åringene er det viktig med faste forutsigbare barnegrupper og voksen personer. Barnegruppene bør ikke bli for store for de minste barna. I Modum har man fortsatt å holde på avdelingsbegrepet i de kommunale barnehagene. Det organiseres fleksible løsninger ut fra barnas alder og de muligheter lokalene har. Bemanning Styrer Alle barnehager skal ha en styrer (bhg.l. 17) med utdanning som barnehagelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. KS kommunenes sentralforbund inngår avtaler på vegne av kommunene. SFS 2201: Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederopp- 4

5 gaver. barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. I Modum har alle styrere 100 % administrasjonstid, det er ikke gjort forskjell på størrelsen av barnehagene, og ut fra SFS 2201, ligger det innenfor regelverket. Det er kun Løkkeveien som kan ha lavere administrasjonsandel av stillingen. Ut fra landsgjennomsnitt er normalen 100 % styrerstilling på fireavdelingsbarnehage. Større barnehager kan ha sekretærhjelp eller assisterende styrer. Assisterende styrer stilling opprettes hvis barnehagen har 104 plasser eller mer: 104 plasser : minimum 50 % ass. Styrer/merkantil 127 plasser: minimum 100 % ass. Styrer/merkantil Det graders oppover mellom 104 og 127 og over. Her teller barn under tre år for to plasser. I store Pedagogisk leder: Pedagogisk leder må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærer utdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Barnehageloven med forskrifter m.m setter klare regler for hva tilsvarende kan være. Sentrale signaler går mot at man har mer fokus mot det pedagogiske innholdet og danning i barnehagen, samt barnehagens betydning for livslang læring, tidlig innsats og for å minske frafall høyere opp i utdanningsløpet. Utdanningskravet Rundskrivet «Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter Nr. F-04/2011», sier på side 7 punkt 3.2 følgende: Det følger av barnehageloven 18 at annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk likestilles med førskolelærerutdanning. Dette betyr for eksempel at en allmennlærer med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk kan tilsettes som pedagogisk leder på samme måte som for førskolelærere. Personer med følgende utdanninger og med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk, kan tilsettes som pedagogisk leder: Allmennlærer Faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn) Spesialpedagog Barnevernspedagog Personer som har en av de ovennevnte fire utdanningene og i tillegg hovedfag/mastergrad i barnehagepedagogikk eller førskolepedagogikk, kan tilsettes som pedagogisk leder uten tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk. 5

6 Alle ansatte som oppfyller det formelle utdanningskravet satt for pedagogisk leder i barnehageloven 18, er relevante ved vurderingen av om pedagognormen i forskrift om pedagogisk bemanning 1 er oppfylt. De må reelt utføre oppgaver som ligger innenfor ansvarsområdet til en pedagogisk leder. Pedagogisk leder som begrep i barnehageloven er knyttet til antall barn en skal lede/ha ansvar for. I tillegg vil noen ha ansvar for drift av hele avdelingen, der det kan være en større gruppe barn og flere pedagogiske ledere. For å innføre en mer effektiv drift i forhold til planlegging av avdelingsdriften, kan avdelingslederbegrepet innføres der en av ped.lederne er avdelingsleder og ansvar for organisering og drift av avdelingen, mens den andre kun har ansvar for barna i sin gruppe. Det forslås å gjennomføre et forsøk med alternativ til dagens ordning for å få erfaringer på ulike måter å organisere på. Øvrig bemanning Barnehageloven setter ingen formelle krav til øvrig bemanning, men sier at: Bemanningen må være tilstrekkelig til at det kan drives pedagogisk virksomhet. De siste 30 årene har man på videregående opplæring gitt tilbud om fagbrev i barne- og ungdomsarbeider faget. Dette er utdanning som spesielt er rettet mot barnehage og skole - skolefritidsordning, og de har sin lærlingetid i disse virksomhetene. Barne- og ungdomsarbeider faget gir en god opplæring for assistenter til arbeid i en pedagogisk virksomhet som barnehage. I Modum har vi mange dyktige assistenter i barnehagene. Mange har jobbet i barnehage i mange år og opparbeidet seg god kompetanse på området selv om de ikke har et fagbrev. I «framtidas» barnehage ønsker vi allikevel å satse på å øke andelen assistenter med barneog ungdomsarbeiderfagbrev. Barnehagens viktigste funksjon er å være en pedagogisk virksomhet som skal gi barna gode utviklingsmuligheter, og assistenter med pedagogisk fagutdanning er et virkemiddel for å ivareta det. Heltid eller deltid Det er ønskelig at flertallet av stillingene i den enkelte virksomhet er hele stillinger. Begrunnelsen for dette, er hensynet til barna. Det gir forutsigbarhet for barna å møte de samme voksne hver dag. Vi er opptatt av betydningen av tilknytning til trygge faste voksne personer for barnas utvikling. Blir det for mange voksenpersoner som skifter på jobben i løpet av uka, vil dette påvirke barnas mulighet for trygg tilknytning. I noen grad er det lovbestemt og behov for, å kunne gi midlertidig permisjon eller fast redusert stilling. Når dette skal innvilges må man vurdere belastningen for barna på den enkelte virksomhet. Skal en reduksjon innvilges må man se hele barnehagen under ett, eller også sektoren under ett, for å finne den beste løsningen for barna. Den ansatt må da ev. bytte arbeidsplass for å få ønsket innvilget, dersom dette er beste løsning for barna. 6

7 Permisjoner. Permisjoner innvilges som følge av lov og regelverk og vurderes individuelt. Den ansatte må ev. vurdere å søke om fast reduksjon av stillingen. Dette kan innvilges dersom det ikke fører til vesentlig ulempe for virksomheten. Begrunnelsen for dette er hensynet til virksomhetens drift og tilrettelegging av tilbudet til barna. Hensynet til en trygg og forutsigbar hverdag for barna veier tungt. Spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Spesialpedagogisk hjelp i barnehage er et område felles for kommunal og ikke-kommunal barnehager. Midler tildeles etter søknad, og fordeles etter behovet for både kommunal og private barnehager. Området har to lovverk som hjemler slik hjelp. Det vil være aktuelt å se på dette området for seg i egen sak. Opplæringsloven I tillegg til barnehagens grunnbemanning har vi tiltak etter opplæringslovens 5-7 spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn, samt styrkingstiltak i barnegruppene. Tiltak etter opplæringsloven innvilges etter anbefaling i sakkyndig vurdering fra Pedagogisk psykologisk tjeneste og er et lovpålagt tiltak. I Modum har vi et spesialpedagogisk team, bestående av 6 årsverk som arbeider i med tiltak (enkeltvedtak) etter opplæringsloven i kommunal og private barnehager, eller også i hjemmet der det er anbefalt. I tillegg har vi ca årsverk assistent som også arbeider i de samme tiltakene i samarbeid med spesialpedagogene. Behovet i denne gruppen har økt kraftig de siste årene, noe i antall, men mer i tilrådd omfang av tiltak. Det er antall sakkyndig vurderinger og anbefalt omfang av tiltak som styrer behovet innenfor dette området. Det er variasjoner fra år til år, men de siste 5 årene har behovet økt kraftig. Kommunalt styrkingstiltak barnehageloven.styrkingstiltak utover grunnbemanningen er et kommunal tiltak for tidlig innsats som ikke er lovpålagt. Styrkingstiltak i barnehagene var et tiltak med øremerkede midler fra staten før rammefinansieringen. Nå er dette gått inn i rammen for barnehagesektoren. Modum kommune fortsatte med samme nivå på tiltaket etter overgangen til rammefinansiering, men deler av disse middlene er gått over i spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven pga. økt behov der. Fortsatt får kommunen øremerkede midler til minoritetsspråkelige barn i barnehage, for tiden rundt tre tusen kr pr barn. Disse midlene kommer i tillegg og sees ofte i sammenheng med andre styrkingstiltak for at man skal kunne finansiere voksenstøtte. Rammen for tilbud til minoritetsspråkelige er liten og gir lite rom for morsmålsassistent i de aktuelle språkgruppene i barnehagene. Modum kommune har pr des. 2014; 77 minoritetspråkelige barn i barnehagene. 7

8 Kompetanseheving. Det finnes ulike muligheter for ansatte i barnehagene til å øke sin kompetanse innen området. Etterutdanning og videreutdanning. Etterutdanning er ofte kursing og oppdatering mens videreutdanning er en mer formell kompetansegivende utdanning med eksamen og vitnemål. Utdanning/Videreutdanning: Assistenter som vil ta utdanning innen barnehagelæreryrket eller barnehage- og ungdomsarbeiderfaget, har muligheter til det via deltidsstudier. Høyskolene gir tilbud om praksisbasert barnehagelærerutdanning og OPUS-ordninger på videregående nivå gir utdanning som barne-og ungdomsarbeider. Fagskoleutdanning gir tilbud om bl.a. videreutdanning i «barn med særskilte behov». Pedagogiske ledere kan ta videreutdanning på høgskolene innenfor en rekke fagområder. Styrerutdanning er kommet de siste årene og er noe det anbefales alle styrere og skaffe seg. Ev. en utdanning for pedagogiske ledere som ønsker å søke styrerstilling. Det tilbys også for tiden egen styrerutdanning som kan tas som deltids studie. Det er mulig å bygge dette videre i en mastergrad på barnehageområdet. Kommunen har ingen støtteordning til ansatte for å ta videreutdanning. Etterutdanning Vi har en kompetanseplan på barnehage området. Med bakgrunn i den, søker vi hvert år fylkesmannen om midler til kompetanseheving. Det søkes om midler innenfor områder fastsatt av UDIR/fylkesmannen, og disse områdene legges inn i kompetanseplanen. Vi har en kompetansegruppe bestående av en styrere fra kommunal og en fra privat barnehage, samt tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet og fagforeningen. Denne gruppen behandler kompetanseplanen og iverksetter kurs m.m. på barnehageområdet. Handlingsplan for bemanning i barnehagene: Mål: I Modum skal barnehagene ha bemanning med høy faglig kompetanse. Barnehagene skal gi et tilbud med god kvalitet og drive forsvarlig pedagogisk virksomhet med vekt på gode oppvekstvilkår, tidlig innsats og barnas sikkerhet. Alle barnehager skal ha minst en hel stilling barnehagelærer over minimumskravet inne Bemanning i kommunale barnehager i Modum innen 2025: o Øke pedagog tettheten med 50 % o Øke fagarbeider tettheten med 75 % Alle barnehager har en ansatt med spesialpedagogisk kompetanse på minimum bachelernivå. Styrere skal ha videreutdanning på nivå med styrerskolen eller relevant master innen ledelse/pedagogikk. Tiltak: Bemanning i barnehagene: 8

9 1. Styrer Alle barnehager skal ha en styrer. Kommunen følger SFS 2201; 100% stilling ved 42 barn eller mer. Ved store virksomheter økes den administrative bemanningen med styrerassistent/merkantil hjelp. Assisterende styrer stilling opprettes hvis barnehagen har 104 plasser eller mer: plasser: 50 % ass. Styrer/merkantil plasser: 100 % ass. Styrer/merkantil her teller barn under tre år for to plasser. Det er ønskelig at styrer har styrerutdanning, tilleggs utdanning innen administrasjon og ledelse el. 2. Avdelingsleder innføres som begrep for den som leder en større gruppe barn og ansatte, der det er mer enn en barnehagelærer pr avdeling. 3. Pedagogisk leder Barnehagene skal ha barnehagelærere i hel stilling pr. 7-9/14-18 barn. På sikt er det ønskelig å øke antall pedagoger. Ved ledighet i assistentstillinger skal det vurderes å erstatte stillingen med barnehagelærer. 4. Assistent Barnehagene skal ha assistenter med god pedagogisk fagkompetanse. På sikt bør alle assistenter ha fagarbeider kompetanse eller tilsvarende. Assistenter uten fagkompetanse skal tilbys mulighet for å erverve slik kompetanse. 5. Kompetanse/ utdanning som er prioritert i forhold til kompensasjon/30 studiepoeng.. a. Rammeplanenes fagområder. prio: antall, rom og form og språk, tekst og kommunikasjon b. PUB-studier. c. Spesialpedagogikk. d. Småbarnspedagogikk. e. Veiledningspedagogikk 6. Ønsket masterkompetanse for ledere: a. Ledelse, barnehagepedagogikk, spesialundervisning e.l. tilsvarende. 9