Skaper resultater gjennom samhandling BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ÅRS- RAPPORT 2013
Innhold VIDEREGÅENDE OPPLÆRING... 3 UTVIKLINGSAVDELINGEN... 25 SAMFERDSEL... 37 ADMINISTRASJON OG SENTRALE TJENESTER... 48 ANSATTE... 56 Bemanningsoversikt... 56 Likestilling i Buskerud fylkeskommune... 58 Helse/miljø/sikkerhet mål som IA-bedrift... 58 FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI... 59 Driftsregnskapet... 59 Investeringer... 62 Finansielle forhold... 63 SAMMENLIGNINGER MED ANDRE FYLKESKOMMUNER... 67 FOLKEVALGTE ORGANER... 70 Forsidefoto: Utsmykking av nytt dans- og musikkbygg på St. Hallvard videregående skole. Utendørs benk "St.Hallvard" og utendørs relieff ved inngang "SVEV" av Runi Langum. Side 1 av 72
Forord Fylkesrådmannen legger her fram årsrapporten som viser hva som er utført og oppnådd av fylkeskommunen i 2013. Fylkeskommunens visjon, verdier og tre strategiske hovedmål har vært styrende for aktiviteten: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING ÅPENHET MOT ENTUSIASME RAUSHET Våre tre strategiske mål er valgt på bakgrunn av hensikt, visjon og verdier for Buskerud fylkeskommune: Buskerud skal være et attraktivt sted for bosetting og arbeid, der fylkeskommunen bidrar med gode tjenester til befolkningen Fylkeskommunen skal stimulere til bærekraftig utvikling av Buskerudsamfunnet Buskerud fylkeskommune skal være en kompetent og effektiv organisasjon som kjennetegnes av godt arbeidsmiljø og samspill Årsrapporten er en orientering til fylkestinget der perspektivet er hva som er oppnådd i forhold til oppsatte mål. Årsrapporten gir informasjon også til andre som ønsker kunnskap om fylkeskommunen. Jeg vil samtidig få takke alle medarbeidere i Buskerud fylkeskommune som har brukt sin kompetanse og sine ressurser på å nå målene og gjennomføre de aktiviteter som er besluttet. Med vennlig hilsen Runar Hannevold Fylkesrådmann Side 2 av 72
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Videregående opplæring Mål og resultater Kunnskapsskolens overordnede målsetting er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall." Tilstandsrapport 2014 (skoleåret 2012/13) gir en grundigere vurdering av læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring. Mål 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Resultater: Overganger og samarbeidsavtaler med kommunene Utdanningsavdelingen, i samarbeid med PP-tjenesten og skolene, har i 2013 gjennomført et utviklingsarbeid om elever med ekstraordinære behov i opplæringen. Dette dreier seg om elever med omfattende psykisk og/eller fysisk funksjonshemming av en slik grad at de etter videregående opplæring vil bli ivaretatt i et kommunalt dagtilbud med stor grad av omsorg og pleie. Målet er å bidra til best mulig kvalitet i opplæringstilbudet til elevene. Strukturert samarbeid tuftet på felles forståelse vil fremme langsiktighet og helhet i tilbudet. Dette vil være positivt både for ungdommer, foresatte, kommunene og fylkeskommunen. Fylkeskommunen har laget et forslag til samarbeid med kommunene, og det er invitert til dialogmøter med kommunene i løpet av mars 2014. De videregående skolene har fått bedre samarbeid med ungdomsskolene. Nettverksrådgiverne i regionene, har i samarbeid med kommunene laget gode rutiner for mest mulig sømløs overgang for ungdomsskoleelevenes start i videregående opplæring. Det er opprettet avtaler med alle kommunene om Åpen dag og Praksisdager, hvor de videregående skolene lager to-dagers opplegg for alle 10. klasseelever i Buskerud. Nettverksrådgiverne gir også informasjonstilbud til foreldre og til lærere i ungdomsskolen om den videregående opplæringen og om veiledning av elevene. De har også et samarbeid med NAV. Ny GIV har arbeidet med overgangsordninger mellom grunnskolen og videregående opplæring for NY GIV- elevgruppa, i tillegg til kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunene. For ungdomsskoleelever som er faglig sterke og som kan jobbe selvstendig, gir flere av de videregående skolene tilbud om vg1 engelsk eller matematikk. Fylkeskommunen har også satt i gang et tilbud for elever som bor langt fra en videregående skole, om å kunne forsere fagene med lærer via nettundervisning. «Ny GIV for alle» (6. skoleringsdag) har hatt grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning som hovedtema sammen med AI-metodikk og vurdering. Ca 1.000 lærere, de aller fleste fra grunnskolen, deltok på opplæringen som skjedde regionsvis over 1,5 2 dager. Prosjektansvarlige i Ny GIV har hatt møter med alle videregående skoler for å undersøke utviklingen av bærekraftige tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringen. Oversikten over tiltakene vil bli systematisert og spredd til samtlige skoler i 2014. Side 3 av 72
I skoleåret 2012/2013 kom samtlige kommuner med i prosjektet. Dermed har alle kommunene fått tilbud om kompetanseheving, og de aller fleste har gjennomført intensivopplæring for utvalgte elever på 10.trinn. Det ser ut som om kommunene i stor grad vil fortsette med intensivopplæringen. Resultater av Ny GIV fremkommer i Tilstandsrapport 2014. Ny GIV-overgangsprosjektet fortsetter i tre år, men med redusert omfang. Ordningen med kommunale prosjektledere er opphørt, og det finnes ikke lengre øremerkede aktivitetsmidler til tiltak og kompetanseheving. Figur 1: Elevenes forutsetninger målt ved karakterpoengsum ved inntak til videregående opplæring. 100 % 100 % 99 % 99 % 98 % 98 % 97 % 97 % 11,90% 13,30% 11,30% 35,40% 37,10% 33,10% 40,90% 38,60% 42,40% 11,80% 11,00% 13,20% 39,8 39,3 40,4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) God kompetanse (40,0 < 50 poeng) Høy kompetanse (>= 50 poeng) Gjennomsnitt karakterpoengsum 96 % Buskerud (11-12) Buskerud (12-13) Buskerud (13-14) Kilde: PULS (september 2013 for skoleåret 13-14) Figur 2: Direkte overgang til videregående skole 97,2 97 96,8 96,6 96,4 96,2 96 95,8 2009 2010 2011 2012 Kilde: SSB/KOSTRA juni 2013. Side 4 av 72
Samarbeid med NAV Buskerud Fylkeskommunen har i 2013 inngått en ny samarbeidsavtale med NAV-Buskerud. På hvert samarbeidsområde skal det i tillegg utarbeides rutinebeskrivelser om tiltakene. Buskerud fylkeskommune har i samarbeid med Nav opprettet kurset "Aktiv mot læreplass" for ungdom som ikke har læreplass. Det er i år planlagt fire kurs med totalt 60 kursplasser fordelt på kursstedene Drammen, Hokksund og Ringerike. Søkerne vil få arbeidspraksis i inntil seks måneder og styrking i fellesfagene. Mange søkere ønsker å ta imot dette tilbudet for å styrke mulighetene for en læreplass på lengre sikt. Kursene har startet i oktober og november. I sluttfasen av formidlingen har dette tilbudet gått til søkere som ikke har fått avtale med bedrift. De fleste søkere som ønsket å delta på kurset, har fått tilbud om dette. Mange søkere ønsket kurset fremfor å starte i Fagopplæring i skole/ Alternativt vg3. Kurset er derfor en viktig årsak til at vi i år ikke har måttet opprette mer enn to slike klasser. Samarbeid med høgskolen Fylkeskommunen har en skriftlig samarbeidsavtale med Høgskolen i Buskerud. Alle elever som går på vg3 og som ønsker å fortsette opplæringsløpet på universitet- og høgskolenivå, kan besøke en av de store utdanningsmessene for å orientere seg om tilbudene. Elevene får også informasjon og veiledning av skolenes rådgivere. I 2013 startet fylkeskommunen et samarbeid med høgskolen om muligheter for elever innen studieforberedende studieprogram til å forsere fag på høgskolen. Samfunnskontrakten og flere læreplasser I februar 2013 ble det gjennomført en stor konferanse der hovedutvalget for utdanning, Yrkesopplæringsnemnda, kommuner, opplæringskontor, partene i arbeidslivet, utdanningsavdelingen samt andre interessenter drøftet fremtidens videregående opplæring. Ett av konferansens hovedtemaer var partenes arbeid med å innfri hovedmålsettingene i Samfunnskontrakten. Det har vært gjennomført utviklingsdialoger med tre opplæringskontor der ett av temaene har vært hvordan opplæringskontorene jobber for å innfri Samfunnskontraktens hovedmålsettinger. En oppsummering av utviklingsdialogene med opplæringskontorene vil bli gjengitt i tilstandsrapporten for 2014. Hospitering er iverksatt som et tilbud for fellesfaglærere, programfagslærere, instruktører og faglige ledere på alle yrkesfaglige utdanningsprogram. Noen lærefag er innvilget særskilt hospiteringsstøtte. Dette gjelder bl. a det nye lærefaget polymerkomposittfaget hvor Kongsbergindustrien har et udekket behov for fagarbeidere. Interessen for hospitering er økende. Mer fleksible opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen I løpet av høsten søkte Lier og Hønefoss vgs om å igangsette fireårige fleksible opplæringsløp. Hønefoss vgs søkte i samarbeid med Ringerike og Hole kommune om å igangsette et fireårig løp i Helsearbeiderfaget der det vil være en kontinuerlig veksling mellom skole og bedrift i hele opplæringsløpet. Lier vgs søkte om tilsvarende løp innenfor Helsearbeiderfaget og Service- og samferdselsfag. Utdanningsavdelingen har nedsatt en arbeidsgruppe som følger opp Kunnskapsskolens vedtak om å legge til rette for flere fleksible opplæringsløp og tettere samarbeid mellom næringslivet og de videregående skolene i det fireårige opplæringsløpet. Side 5 av 72
Mål 2: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag. Resultater: Vurdering for læring Kompetansetiltak ble gjennomført også i 2013, se punktet om kompetanseutvikling. Elevundersøkelsen høsten 2013 (ny mal) viser at vurdering scorer lavt. For øvrig vises det til tilstandsrapporten for 2014. Tabell 1: Vurdering Buskerud 13/14 Vurdering for læring 3,54 Egenvurdering 2,68 Kilde PULS feb 2014. Tabell 2: Faglig mestring og utvikling Indikatorer faglig mestring og utvikling Buskerud (10-11) Buskerud (11-12) Buskerud (12-13) Karakterutvikling fra ungdomsskolen -0,31-0,28-0,29 Karakterutvikling pr. trinn -0,14-0,13-0,12 Kilde: PULS sept 2013 for skoleåret 12-13. Eksamenskarakterer fellesfag - gjennomsnitt av alle eksamener Buskerud (10-11) Buskerud (11-12) Buskerud (12-13) Engelsk skriftlig og muntlig 3,66 3,66 3,30 Norsk hovedmål, skriftlig 3,16 3,09 3,31 Matematikk, skriftlig og muntlig 2,72 2,41 2,93 Kilde: PULS sept 2013 for skoleåret 12-13 Beståtte fag-/svenneprøver, kompetanseprøver, og brutte lærekontrakter Samlet er det i 2013 avlagt 1.014 fag-/svenneprøver, herav 660 fag-/svenneprøver for lærlinger. Andelen samlet bestått fag-/svenneprøver er 89,5 %. Ytterligere 2,1 % har avlagt fag- /svenneprøve, og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Målet på 93 % beståtte fag-/svenneprøver er dermed ikke nådd. Andelen beståtte fag-/svenneprøver for lærlinger er 89,9 %. Ytterligere 2,6 % har avlagt fag-/svenneprøve og vil oppnå bestått når de siste fellesfagene kan dokumenteres bestått. Denne gruppen lærlinger følges spesielt opp gjennom individuell og tilrettelagt informasjon ved kontraktgodkjenning, i samtaler med lærling og bedrift i løpet av læretiden, samt at temaet tas opp i samtaler med opplæringskontorene. Det er avlagt 45 kompetanseprøver for lærekandidater, alle med bestått. Målet er dermed nådd. Det er tre lærekandidater med sluttdato i 2013 som ikke har avlagt prøve, to er oppmeldt og vil avlegge prøve tidlig i 2014. Side 6 av 72
Ved utgangen av 2013 er det registrert 1.763 løpende kontrakter i Buskerud, en økning på 31 fra 2012. Av dette er det 1.610 lærekontrakter og 153 opplæringskontrakter. Det er samlet registrert 937 inngåtte kontrakter, i tillegg 38 kontrakter opprettet og lagt tilgjengelig på nettportalen VIGObedrift for lærebedriftens kontroll, utskrift, signering og retur for endelig godkjenning. Disse er per dato ikke godkjent og ikke med i tallene i Tabell 4: Nøkkeltall fagopplæring. Andelen brutte lærekontrakter har en nedgang fra 6,6 % i 2012 til 5,7 % i 2013. Figur 3: Figur 4: Prøveresultater opplæring i bedrift Opplæring i bedrift - antall brutte 100 100 kontrakter 97,7 95,4 90 89,1 90,7 89,5 112 92 104 90 17 21 15 23 2010 2011 2012 2013 2010 2011 2012 2013 Andel beståtte fag- og svenneprøver Andel beståtte kompetanseprøver Kilde: KOSTRA og lokal VIGO Antall brutte lærekontrakter Antall brutte opplæringskontrakter Kilde: lokal VIGO Tabell 3: Kontrakter og prøver opplæring i bedrift Fagopplæring Resultat Resultat Resultat Resultat Styrings- 2010 2011 2012 2013 tall 2013 Andel brutte lærekontrakter 6,5 6,5 6,6 5,6 < 7,0 Andel brutte 19,8 12,0 13,3 15,0 < 12,0 opplæringskontrakter Antall fag- og svenneprøver 1.067 1.026 1.033 1.014 >1.000 Andel beståtte fag- og 91,1 89,4 88,1 89,5 > 93,0 svenneprøver 1) Antall kompetanseprøver 36 44 41 45 65 Andel beståtte kompetanseprøver 100 97,7 95,4 100 > 98,0 Kilde: Lokal VIGO. 1) SSB/KOSTRA for 2010-2011-2012. Bestått opplæring i skole for hvert årstrinn Andel elever som fullførte og bestod skoleåret 2012/13 var 78,9 %, en fremgang fra forrige skoleår. I tillegg hadde 2,8 % av elevene alternativ opplæringsplan. Totalt bestod dermed 81,7 % opplæringen etter den læreplan elevene har fulgt. Målet på 82 % årlig bestått er nesten oppnådd. Bestått-andelen regnes på en annen måte enn offisiell statistikk ved å regne bestått pr årstrinn, og også inkludere elever med alternativ opplæringsplan i sluttallet. Side 7 av 72
Figur 5: Elever som har fullført videregående skole eller som holder på pr årstrinn. 100 80 60 40 20 0 3,1 2,9 2,8 3,2 2,4 2,6 6,7 6,6 6,3 11,9 11,7 9,4 75 76,4 78,9 2010/11 2011/12 2012/13 Resultat Resultat Resultat Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) Andel elever Holder på (Alle årstrinn) Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) Andel elever Bestått (Alle årstrinn) Kilde: Extens. 1) Måltall for årlig gjennomføring 82% inkluderer også elever med alternativ plan. Elever som har sluttet i løpet av skoleåret inngår ikke i statistikken. Sommerskole Sommerskole i matematikk for elever med karakteren 1 etter fullført vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram, ble gjennomført ved Åssiden, Røyken og Rosthaug videregående skoler etter skoleslutt i juni 2013. Hønefoss, Kongsberg og Drammen forberedte tilbudet, men det var ingen påmeldte. 26 elever tok eksamen og 14 besto. Totalt har 157 deltatt på sommerskole siden tilbudet startet på to skoler i 2010. 132 har tatt eksamen og 72 har bestått. Progresjon og overganger i videregående opplæring Andelen elever med ordinær overgang fra vg1 til vg2 er stabil ift forrige år. Nasjonalt mål for 2013 er oppnådd i Buskerud, men det mangler litt på måloppnåelse når det gjelder Buskeruds eget måltall for 2013. Tilsvarende for ordinær overgang fra vg2 til vg3 gikk tallene tilbake fra 79,2 % i 2011 til 77,7% i 2012. Verken nasjonalt mål eller Buskeruds eget mål for 2013 er innfridd. Overgangen fra vg3 til studiekompetanse eller yrkeskompetanse er stabil rundt 68,6%. Verken nasjonalt mål eller Buskeruds måltall 2013 er oppnådd. Side 8 av 72
Figur 6: Ordinær progresjon i videregående opplæring for 2012 100 95 90 85 80 75 70 65 60 95 89,8 86,6 83,0 77,7 73,7 68,6 68,1 62,8 Samlet St forb YF vg1 til vg2 vg2 til vg3 vg3 til studiekompetanse, yrkeskompetanse/lære plass samlet Nasjonale og Buskerud måltall satt med utgangspunkt i 2010 resultatene. Overgang vg1 til vg 2 2013: Nasjonalt måltall: 85,8%. Buskerud måltall: 87,6% Overgang vg2 til vg3 2013: Nasjonalt måltall: 81,9%. Buskerud måltall; 79,6% Overgang vg3 til studiekompetanse, yrkeskompetanse, læreplass 2013: Nasjonalt måltall: 72,8%. Buskerud måltall: 76,3% Kilde: Utdanningsdirektoratet B. Måltall er egne måltall for Buskerud. Diagrammet viser ordinær progresjon i 2012 i Buskerud samlet, for studieforberedende utdannings-program og for yrkesforberedende utdanningsprogram. Til høyre måltall 2013 Buskerud og nasjonalt. Figur 7: Ordinære overganger, og fullført og bestått videregående opplæring, Buskerud innen 5 år, samlet. 90 85 80 75 70 65 60 87,6 86,7 86,6 85,2 85,6 79,2 77,1 77,6 77,7 74,3 73,4 69 68,4 68,6 69,4 66 68,7 79,6 76,3 75 2009 2010 2011 2012 Måltall vg1 til vg2 vg2 til vg3 vg3 til studiekompetanse/yrkeskomp etanse/læreplass Fullført og bestått videregående opplæring innen fem år Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB. Måltall er egne måltall for Buskerud. Diagrammet viser utviklingen (andel) i ordinære overganger og fullført og bestått videregående opplæring innen fem år samlet for alle utdanningsprogram for en fireårs periode. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling knyttet til vurdering for læring, ledelse av læringsprosesser, herunder pedagogisk bruk av IKT er fulgt opp gjennom nettverk og samlinger for lærere, skoleledere, instruktører, opplæringskontorer i regi av fylkeskommunen. De enkelte skoler følger opp med egne kompetansetiltak lokalt for sitt lærerpersonale. Side 9 av 72
Innenfor pedagogisk bruk av IKT har bruk av de digitale verktøyene på en læringsfremmende måte vært sentralt. Flere prosjekter som involver skolene er i gang, eksempler er bruk av NDLA, It's learning, OneNote, Ipad, samt utvikling av Nettskolen Buskerud. Fagnettverkene oppleves å være en viktig arena for felles kompetanseutvikling i et helhetlig opplæringsløp, for deling og kompetanseutvikling mellom skoler og mellom skole og bedrift. Skole og bedrift snakker hverandre opp og samarbeider til beste for elever og lærlinger/lærekandidater. FYR prosjektet(fag- og yrkesretting av fellesfagene) har opptatt mange fagnettverk, og dette fortsetter inn i 2014. Koblinger mellom FYR-prosjektet og hospitering har bidratt til at Buskerud fylkeskommune har vært invitert på konferanser både i regi av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. 500 instruktører/faglige ledere har i 2013 deltatt på instruktørkurs. Kvalitetskjennetegn i opplæringen Kvalitetskjennetegnene for opplæringen i videregående skole ble utviklet i et samarbeid mellom alle skoler våren 2013 som et svar på OECD rapporten fra 2011 om norsk opplæring (Nusche et al.) Forskergruppen skriver at Norge må tydeliggjøre mål og kriterier for hva som er god kvalitet. "OECD peikar på at nasjonale myndigheiter på fleire område ikkje er tydelege nok i sine forventingar til skolar og skoleeigarar. Noreg manglar klare kriterie for å definere kvalitet i utdanningssystemet og strategiar for å kommunisere dette tydeleg til sektoren frå nasjonalt nivå." I Buskerud har vi nå skapt slike mål og kriterier som utgjør en Buskerud-standard for kvalitet. Kvalitetskjennetegnene brukes av skolene i forbindelse med videreutvikling av opplæringen, og av skoleeier i forbindelse med rapportering og oppfølging. Mål 3: Læringsfellesskapet skal være preget av styrkende relasjoner og likeverdig samhandling. Resultater: Resultater skapes gjennom samhandling og gode relasjoner Utdanningsavdelingen inviterer både skole, arbeidsliv, tillitsvalgte og næringslivsorganisasjoner for å ivareta brede perspektiver på tiltak og gjennomføring. Dette blir tatt godt i mot. Kompetansehevingstiltak og nettverkssamlinger inkluderer både skole og bedrift. I tillegg var det to store samarbeidskonferanser med bred deltakelse i arbeidet med samfunnskontrakten. Våren 2013 gjennomførte mobbeombudet og elev- og lærlingombudet sammen med rådgiver fra utdanningsavdelingen skolebesøk ved alle de videregående skolene. Temaet var "Jakten på det gode læringsmiljøet", og det ble avholdt dialogmøter med elever, lærere og skoleledere. For øvrig vises det til mobbeombudets aktivitet i 2013 under utvikling og kapitlet om folkehelse. Styrkebasert tenkesett som en integrert og naturlig del av øvrige kompetanseutviklingsområder hadde høy prioritet i 2013, og ble bl a benyttet som metodikk i prosessen med å utarbeide strategien for Kunnskapsskolen. Side 10 av 72
Figur 8 under viser hvordan elevene vurderer arbeidsmiljø og klasseledelse, med andre ord, relasjon lærer-elev og elev-elev. Resultatene er jevnt over gode. For ytterligere vurderinger vises til tilstandsrapporten for 2014. Figur 8: arbeidsmiljø og klasseledelse. Elevundersøkelse 2013 indekser arbeidsmiljø og klasseledelse Buskerud Trivsel 4,47 Trygt miljø 3,64 Mobbing på skolen 4,87 Støtte fra lærerne 3,94 Arbeidsro 3,55 Medvirkning 3,32 Regler på skolen 3,81 Kilde. PULS feb 2014. For ytterligere vurderinger vises til tilstandsrapporten for 2014. Oppfølging av opplæringskontorer og bedrifter Det er gjennomført møter med bedrifter og opplæringskontorer der hovedtema har vært kvalitetssikring av opplæringssystemene. Resultatene i lærling-undersøkelsen er fulgt opp med opplæringskontor, lærebedrifter og lærekontrakter. Resultatene ble også brukt som grunnlag for planlegging av tilbud om instruktørkurs høsten 2013, som innspill til arbeidet med kompetansestrategi for pedagogisk ansvarlige, og forberedelser til utviklingsdialoger med opplæringskontorene. Mål 4: Opplæringen skal forberede for videre utdanning, yrke, og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Resultater: Opplæringen må være relevant for elever og lærlinger FYR-prosjektet (yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram) ble igangsatt i 2011 i fagene norsk, matematikk og engelsk. Fra 2012 ble også naturfag innlemmet. Åssiden vgs med fire FYR-koordinatorer er knutepunktskole i Buskerud. Alle de videregående skolene i Buskerud fikk også i 2013 midler til 75% stilling FYR-lærere på hver skole, som har et særskilt ansvar for å forankre prosjektet ved egen skole og samarbeide tett med knutepunktskolen. I 2013 har det vært gjennomført to samlinger for fellesfaglærere og programfaglærere i regi av fylkeskommunen. Utarbeidelse av undervisningsopplegg med bakgrunn i kompetansemålene i fellesfagene og yrkesfagene ble vektlagt. Buskerud har utarbeidet 85 undervisningsopplegg som er lagt ut på fyr.ndla som er den nasjonale digitale spredningsarenaen for prosjektet. Alle våre skoler har bidratt, og alle fellesfag og utdanningsprogram er representert. Lærerne har tatt fyr.ndla i bruk i større grad enn tidligere, og Side 11 av 72
bevisstheten om behovet for å se fellesfag og yrkesfag i sammenheng har økt. Høsten 2013 har prosjektleder gjennomført dialogmøter ved hver enkelt skole hvor lederforankring, systematikk og rutiner for arbeidet med prosjektet har vært prioritert. Skolene har gitt utrykk for at dette har vært bevisstgjørende, og for fylkeskommunen har det gitt god innsikt i arbeidet som gjøres ved den enkelte virksomhet. Tettere oppfølging av svakt presterende elever i vg1 De statlige midlene er knyttet opp mot NY GIV-satsingen. Fylkeskommunene fikk også i 2013 midler fra Utdanningsdirektoratet til tettere oppfølging av elever med svake resultater i vg1. Midlene ble tildelt skolene på bakgrunn av antall elever inntatt i vg1, samt prosentandel elever i vg1 med enkel kompetanse, dvs < 30 karakterpoeng. Skolene definerte selv hvordan midlene skulle benyttes. Det er gjennomført ulike små og store tiltak ved skolene. Tiltakene varierer i størrelse med antall elever fra små grupper til hele klasser, samt i varighet. Styrkingstiltakene ble i hovedsak rettet inn mot fellesfagene matematikk, engelsk og norsk i yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg styrkingstiltak før eksamen for elever med karakteren 1 i standpunkt, og elever som var meldt opp til ny/utsatt prøve. Forberedende kurs for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge Siden skoleåret 2011/2012 har forberedende kurs for minoritetsspråklige elever vært en del av det ordinære skoletilbudet. Tilbudet gis ved Åssiden, Drammen, og Hønefoss vgs. Forberedende kurs forbereder for alle utdanningsprogram i vg1. Skoleåret 2013/2014 er det totalt 44 minoritetsspråklige elever som nyttiggjør seg tilbudet. Inntak til videregående skole Pr. 3. juli var det totalt 10.075 skolesøkere; 9.612 søkte til skoler i Buskerud, hvorav 9.276 av hadde opplæringsrett. Av 3.737 primærsøkere til Videregående trinn 1, var 640 17 år eller eldre. Klassetallet er 454 skoleåret 2013-2014. Elevtallet pr 1. oktober økte med 36 fra foregående år til 8.582. Det var 797 ledige plasser i de videregående skolene i Buskerud pr 1. oktober mot 791 forrige skoleår. Pr 1. oktober er 89,2% av elevene i Buskerud på sitt primært søkte programområde. 84,6% er elever ved primært søkt programområde og skole. 355 søkte ulike former for særskilt inntak, 312 ble tatt inn. Av 3.413 elever i Videregående trinn 1 ble 118 tatt inn til et særskilt prioritert utdanningsprogram. Det utgjør 3,5 % av elevene. Det er til sammen 145 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud pr 15.1.2014. Av disse er 30 elever ved de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringa ved Arbeidsinstituttet. Det er 991 elever med opplæringsrett hjemmehørende i Buskerud i private videregående skoler skoleåret 2013 2014. Av disse er 726 elever ved private videregående skoler i Buskerud. For skoleåret 2013-2014 betaler Buskerud fylkeskommune for 75 skoleplasser i andre fylker og mottar refusjon for 170 plasser av andre fylker. Buskerud fylkeskommune har samarbeidsavtale med Oppland fylkeskommune. Inkludert i tallene over er 101 elever fra Jevnaker i Oppland som går på skolene i Ringerike. Ingen fra Ringerike og Hole går på Hadeland videregående skole i Oppland. Side 12 av 72
Tabell 4: Elevtall og plasser Skoleår 2011/12 2012/13 2013/14 Elevplasser i egne skoler (kapasitet) 9 320 9 361 9 401 Elever i egne vg skoler per 1.10 8 369 8 570 8 604 Lærlinger/lærekandidater per 31.12 1 707 1 702 1 763 Fagopplæring Vg3 i skole 49 53 45 Sum elever/lærlinger/lærekandidater 10 125 10 325 10 412 Særskilt inntatte elever 346 309 312 Indiv. Inntak min.språklige elever 17 14 12 Elever i private skoler 928 983 991 Buskerud-elever i andre fylker 63 86 75 Elever fra andre fylker i Buskerud 239 195 170 Tabell 5: Nøkkeltall videregående skole. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2013-16 Antall elevplasser i videregående skoler 9.210 9.320 9.361 9.401 - Antall elever i videregående skoler 8.318 8.369 8.570 8.604 - Ledige plasser pr 01.10, 892 951 791 797 < 700 Ledig kapasitet i % 9,7 10,2 8,4 8,5 < 8 Andel elever inntatt på primært ønsket 89,6 89,0 90,0 89,2 > 88 programområde % Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) Formidling til læreplass og opplæringsplass Det var 1.041 søkere som hadde læreplass som sitt første ønske pr. 1. november 2013. 797 av søkerne hadde opplæringsrett. 743 søkere har fått læreplass. Både søkertall og antall formidlede er omtrent som i 2012. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass, fagopplæring i skole eller fagprøve. 19 søkere uten opplæringsrett har ikke fått tilbud i årets formidling. Dette er 21 færre enn i 2012. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i vg3 til totalt 65 søkere i seks lærefag. 27 søkere har takket ja til skoletilbudet. Årsaken til at det har vært nødvendig å tilby alternativt vg3 eller fagprøve er at det har vært for få læreplasser i forhold til søkere i disse lærefagene. Søkere med manglende karakterer og/eller høyt fravær har fått veiledning om at det kan være et alternativ å skaffe seg arbeidspraksis og ta opp fag for å få læreplass på sikt. Søkere til opplæringskontrakt / lærekandidater Det var 107 som hadde søkt formidling til læreplass som lærekandidat hvor sluttmålet er grunnkompetanse. Dette er ti færre enn i 2012. 81 av søkerne hadde opplæringsrett. 70 søkere har fått opplæringskontrakt i bedrift. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. Det er gitt tilbud om fagopplæring i skole / alternativt skoleopplæring i vg3 til totalt 18 søkere. Andelen søkere som har fått opplæringskontrakt er høyere enn i 2012, og mange søkere har tidlig i formidlingen fått avtale med bedrift. Dette er en positiv utvikling i arbeidet med lærekandidatordningen i Buskerud. Side 13 av 72
Tabell 6: Nøkkeltall fagopplæring. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Måltall 2013-16 Antall løpende lærekontrakter 1.423 1.517 1.597 1.610 1.650 Antall inngåtte nye lærekontrakter 2) 773 873 855 835 850 Antall løpende opplæringskontrakter 106 125 135 153 125 Antall inngåtte nye 70 81 90 102 100 opplæringskontrakter 2) Ant læreplassøkere u/læreplass 0 0 0 0 0 el/annet tilbud Antall elever i fagopplæring vg3 i skole 40 45 41 45 40 Kilde: Lokal VIGO. 2) mottatte, ferdigbehandlede og godkjente lærekontrakter/opplæringskontrakter. Gjennomføring Gjennomføring etter offisiell statistikk omfatter kun elever og lærlinger som har fullført og bestått hele det videregående opplæringsløpet innen fem år fra påbegynt utdanning. Det nasjonale målet for fullført og bestått videregående opplæring innen fem år (avgangskullet 2007) var 72 % i 2012 (siste målepunkt). Samlet nasjonalt resultat var 69,3 %, i Buskerud 69,4%. Tilstandsrapport 2014 har mer om gjennomføring. Figur 9: Gjennomføring av videregående opplæring Buskerud fem år etter påbegynt opplæring 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 24 27 24 25 26 29 26 27 27 4 4 5 6 5 10 4 5 5 4 11 12 12 13 12 14 13 13 62 58 59 57 56 55 55 55 56 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Ikke fullført I opplæring fem år etter påbegynt grunnkurs Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift, med andre ord både elever og lærlinger. Elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) regnes ikke med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Side 14 av 72
Figur 10: Andel elever med direkte overgang til høyere utdanning. 48 47 46,9 46 45 44 44,3 43 43 42 41 41,4 40 39 38 2009 2010 2011 2012 Kilde: SSB/KOSTRA juni 2013. Ressursinnsats Tabell 7: Regnskap utdanningssektoren Regnskap Budsjett Regnskap Avvik 2012 2013 2013 2013 Lønn 1 177,7 1 169,1 1 191,2-22,0 Øvrige driftsutgifter 533,2 563,1 558,8 4,3 Sum driftsutgifter 1 710,9 1 732,3 1 750,0-17,7 Sum driftsinntekter -343,5-272,6-316,2 43,5 Netto driftsresultat 1 367,4 1 459,6 1 433,8 25,8 Utdanningssektoren har med et driftsbudsjett på 1,4 milliarder kr et et samlet mindreforbruk på 25,8 mill. kr (1,8 %). Sektoren ble belastet med 5,9 mill. kr i avskrivninger av tidligere inntektsførte sykerefusjoner. Figur 11: Mindreforbruket i sektoren fordelt 15000 10000 5000 0 Virksh Utd.avd Akt.endr HUU disp.kto I virksomhetenes mindreforbruk ligger meddratt mindreforbruk fra 2012 med 8,0 mill. kr Virksomhetene har dessuten gjenstående prosjektmidler for skoleåret 2013/2014 og inntektsførte fondsmidler til gratis læremidler som er gitt for 3 skoleår. Utdanningsavdelingens mindreforbruk på 1,5 mill. kr er gjenstående midler til utviklingsprosjekter som vil bli gjennomført Side 15 av 72
i 2014. Tilskudd til lærebedrifter ble høyere enn forventet, men er dekket inn av mindreforbruk på drift av avdelingen. Hovedutvalgets disposisjonskonto har et mindreforbruk på 1,2 mill. kr, som inkluderer midler til oppfølging av etablering av Nasjonalt vitensenter for styrkebasert læring. Gjenstående midler på aktivitetsendring er foruten meddratt mindreforbruk fra 2012, øremerket midler til kunnskapsskolen (3 mill. kr). Utvalgte temaer Kunnskapsskolen i Buskerud Fylkestinget vedtok i oktober 2013 planen for Kunnskapsskolen i Buskerud, som overordnet plan for utdanningssektoren. Overordnet målsetting er "å maksimere læringsutbytte og minimere frafall". Alle sektorens satsinger, strategier og tiltak skal samordnes inn i Kunnskapsskolen. Planen ble til gjennom en bred prosess med omfattende involvering av alle aktører innen utdanning i Buskerud, med fylkeskommunens visjon og verdier som utgangspunkt. Planen har fire hovedmålsettinger, som også legges til grunn for Handlingsprogrammet fra og med 2014. Det er også utarbeidet et pedagogisk grunnlag, som vil være utgangspunkt for fylkeskommunens videre satsing på innhold og kvalitet i utdanningssektoren, samt en plan for skoletilbud og dimensjonering framover. Kunnskapsskolen legger positiv psykologi (Appreciative Inquiry) til grunn: elever, lærlinger og medarbeidere med høy indre motivasjon vil lettere oppnå gode resultater. Et bevisst fokus på å se etter det som virker, er også sentralt. Ved å satse på det som virker, kan resultatene bli bedre. Klage på standpunktkarakter behandlet i fylkeskommunal klagenemnd Figur 12 : Klager på vurdering 182 163 150 142 134 2009 2010 2011 2012 2013 Også i 2013 fortsatte tallet på klager å gå ned. Bedre informasjon og dialog med faglærer gir elevene bedre innsikt i sitt faglige ståsted, og antas å være en viktig grunn til nedgangen. Av de innkomne klagene fikk 56 ( 42 %) medhold i klagen på standpunkt, og ble sendt tilbake til skolen for ny vurdering. Totalt 22 (16 %) fikk hevet standpunktkarakteren etter klagebehandling. Privatisteksamen Buskerud fylkeskommune har i 2013 avviklet totalt 8.038 privatisteksamener mot 6.607 i 2011, en økning på 22 % på to år. Av de oppmeldte kandidatene møter bare ca. 75% opp på eksamen. Antall privatister fortsetter å øke i Buskerud fylkeskommune som i resten av landet. I tillegg til lokaler og vakter, er behovet for sensorer stort. Som eksempel kan en spesielt nevne behovet for Side 16 av 72
sensorer til muntlig eksamen i fremmedspråk det ikke gis undervisning i. Høsten 2013 ble det i Buskerud avlagt eksamen i totalt 25 av 39 mulige slike språk. Høsten 2012 var det 33 kandidater, mens det høsten 2013 var 142. Det er til dels svært få kandidater i hvert av disse språkene, og eksamensavviklingen blir både arbeids- og kostnadskrevende. Buskerud fylkeskommune samarbeider godt med fylkene i Østlandsregionen for utveksling av kandidater. Buskerud tok høsten 2013 imot 23, og sendte 16 kandidater til andre fylker. En annen utfordring innen privatisteksamen, er de økende kravene til bruk av PC som kommer med nye læreplaner. Av ulike grunner har vi ikke samme muligheter til å gjennomføre digital eksamen for privatister som det skolene har for sine elever. Figur 13: Omfang privatisteksamen Eksamensseksjonen Seks privatisteneheter Totalt 4240 4701 3630 2412 1218 2877 1819 1058 2690 1550 3118 1937 1181 2994 1707 3337 2218 1119 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Det er til sammen 145 ungdommer ved Arbeidsinstituttet Buskerud (AiB) pr 15.1.2014. Av disse er 30 elever ved de videregående skolene som får hele eller deler av opplæringen ved Arbeidsinstituttet. Skoleåret 2012/2013 gav AiB tilbud til totalt 186 ungdommer, hvorav 60 med elevstatus. Samlet viste årets etterundersøkelse der 130 ungdommer besvarte, at 78,5% av ungdommene fra fjoråret enten var i skole eller arbeid. 66% var i videregående opplæring. Hele 90 % var i en eller annen form for positiv aktivitet, barsel, NAV-kurs, institusjon eller lignende. Flere kursungdommer gikk opp til privatisteksamen og forbedret karakterene sine fra grunnskolen. Alle ungdommene ved AiB får tilbud om egne kvalifiseringskurs i det styrkebaserte tenkesettet. Her blir de ytterligere kvalifisert for å kunne lære andre om tenkesettet og metodeverktøyet. Nytt av året er kurs for foresatte i det styrkebaserte tenkesettet. Samarbeidet med foresatte er viktig. Ved å skape felles forståelse for tenkesettet kan et enda større læringspotensial forløses. Det Norske Veritas gjennomførte våren 2013 en undersøkelse av hvordan AiB bygger sosial og psykologisk kapital. 97 ungdommer svarte på spørreundersøkelsen. Resultatene blir betraktet som svært gode. Måleinstrumentene er imidlertid under utvikling. Resultatene ses derfor mer som indikasjoner enn fakta. Side 17 av 72
Annen aktivitet AiB har gjennomført/bidratt i: Bidratt i fylkeskommunens organisasjonsutviklingsarbeid også i 2013. Samlinger knyttet til Ny Giv; ca 300 lærere fra videregående skoler og ungdomsskoler har vært på AI-opplæring fordelt på fem dager i 2013. Bidratt i sommerskole på Rosthaug og Kongsberg vgs. Deltatt med opplæring eller prosessarbeid ved Hønefoss, St.Hallvard, Lier, Ringerike, Numedal, Rosthaug og Kongsberg vgs. Vært i flere kommuner, blant annet Hole, Re og Lund, og undervist ved flere høyskoler (Molde, Diakonhjemmet, Akershus/Oslo og HIBU.) Vært på besøk eller hatt besøk fra Finnmark, Østfold PPT/OT, Akershus fylkeskommune, Troms, Nordland, Hordaland, Rogaland. Hatt attføringsbedrifter og andre på besøk. Gjennomført og videreutviklet AI-studiet i samarbeid med HIBU og Lent as. Det foreligger nå en godkjenning av studiet som årsenhet fra høsten 2014. Til sammen har 150 studenter gjennomført studiet de tre årene det har eksistert. Arrangert en todagers nasjonal konferanse knyttet til Ledelse for framtiden i samarbeid med Lent, NHO og Kronprinsparets fond. Konferansen samlet 170 deltakere fra hele landet både fra grunn-og videregående skoler, Ny-Giv prosjekt, representanter fra næringsliv, politisk nivå, fylkesmann m.fl. Arrangert en tredagers konferanse med professor Kenneth Gergen som gjest i april. Konferansen ble gjennomført i samarbeid med Lent. Som et ledd i avtalen med Kronprinsparets fond ble AiB invitert til å delta på en internasjonal konferanse i regi av Partnership for Change med tema «Empowering Youth». I desember fikk AIB forlenget avtalen med Kronprinsparets fond for 2014. Planlegging og gjennomføring av ledertrening i styrkebasert ledelse for 160 ledere i fylkeskommunen i samarbeid med Lent. Nettoutgifter for 2013 for Arbeidsinstituttet var 28,8 mill. kr. Voksnes læring Fylkestinget vedtok i juni 2013 Strategi for voksnes læring i et livslangt perspektiv. Strategien omtaler de viktigste satsinger innenfor voksenopplæring og sier noe om hvordan man bør samhandle med kommuner, frivillige organisasjoner, NAV og andre institusjoner for å styrke voksnes læring. For å nå målsettingene i strategien, skal det utarbeides handlingsplaner både internt og med eksterne samarbeidspartnere. Netto er det brukt 20,2 mill. kr til voksenopplæring i 2013. Tabell 8: Realkompetansevurdering Rettsvoksne Tert 1/13 Tert 2/13 Tert 3/13 Antall realkompetansevurderte voksne (talt i 15 18 42 personer) Kilde: lokale OPUS-tall Generelt foretas færre realkompetansevurderinger fordi søkerne blir stadig yngre og har mindre yrkeserfaring. Enkelte søkere med voksenrett ønsker ikke å bli realkompetansevurdert, bl a fordi det kan gi mindre studiebelastning med tilsvarende mindre lån/stipend fra Statens lånekasse. Side 18 av 72
Tabell 9: Opplæringsaktivitet Fagområde Tert 1/13 Tert 2/13 Tert 3/13 Opplæring i studiespes fag 131 184 174 Opplæring i div yrkesfag 70 72 72 Opplæring i helsefag 250 293 247 Opplæring i fellesfag i yrkesfag 123 164 151 Kilde: lokale OPUS-tall. Det er flere søkere enn tidligere år med et lavere grunnlag for å starte videregående opplæring. Derfor har det vært behov for å øke undervisningstimetallet i flere fag og undervisningsgrupper. OPUS-Ringerike hadde uvanlig mange henvendelser og søknader om voksenopplæring etter skolestart. Undervisningsgruppene har også blitt fylt opp av søkere uten rett til voksenopplæring, bl a av søkere under 25 år som dermed slipper å vente med å få fullført sin videregående opplæring. Det er også minoritetsspråklige søkere uten voksenopplæringsrett med høyrere utdanning fra sitt hjemland som trenger opplæring i norsk og engelsk for å få godkjent sin utdanning hos NOKUT. Voksne får også tilbud om opplæring i fire fellesfag gjennom nettskolen Buskerud. Pedagogisk psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten Tjenesten skal utarbeide sakkyndig vurdering når loven krever det, blant annet i forbindelse med spesialundervisning og utvidet opplæringstid. I tillegg skal PP-tjenesten bistå skolen i arbeidet med å legge til rette for elever med særlige behov. Oppfølgingstjenesten skal fange opp ungdom som enten er i ferd med å falle ut av opplæringen, ikke er i opplæring eller avslutter sin skolegang eller læretid før den er fullført, samt ta kontakt med ungdom som ikke nytter retten til videregående opplæring. I Nedre Buskerud og Ringerike er disse tjenestene organisert som egen fylkeskommunal tjeneste. I Hallingdal og i Kongsberg og Numedal er fylkeskommunen en del av en interkommunal tjeneste. I arbeidet med elever og lærlinger i skole og bedrift har den fylkeskommunale tjenesten vært involvert i rundt 1.000 saker. I overkant av 300 saker har vært knyttet til elever med omfattende hjelpebehov. Samlet sett har det vært skrevet over 350 sakkyndige uttalelser som grunnlag for vedtak om spesialundervisning. Tilrådningene i de sakkyndige uttalelsene varierer fra å gi timeressurser i spesifikke fag, til helhetlige tiltak, tett oppfølging og annen organisering av opplæringen. Oppfølging skjer i tett samarbeid med skoler eller Arbeidsinstituttet i Buskerud, samt lærebedrifter der behov meldes. Samarbeid med skoler og bedrifter med råd og veiledning er viktig. Tjenesten har møter med alle skolene på ukentlig basis. Som før erfarer tjenesten at det er sammenheng mellom mestring og trivsel. God tilrettelegging, nærhet til lærere og det å bli sett er alle sentrale virkemidler for å forebygge frafall. Et økende antall ungdom setter ord på og sliter med forhold som ensomhet, psykiske vansker og mobbeproblematikk. Som forrige skoleår ser tjenesten "gråsoneungdom", der ikke nødvendigvis læreforutsetninger avgjør mulighetene for å nå kompetansemål; heller motivasjon, sosiale forhold og hull fra tidligere skolegang. Samarbeid med helse- og sosialetat er derfor viktig. I sum ser tjenesten at opplæringssystemets evne til individuell oppfølging og fleksibilitet utfordres. Det er behov for i større grad å utvikle alternative løp for noen av elevene/lærlingene for at de skal kunne få tilstrekkelig utbytte av opplæringen. Side 19 av 72
Elever som faller ut, sier nei til skoletilbud eller ikke søker, blir kontaktet, gitt råd og veiledning. Oppfølgingstjenesten arbeider med tiltak i samarbeid med blant andre Arbeidsinstituttet i Buskerud og NAV. NAVs muligheter er sentrale for å finne tiltak for ungdommene. Oppfølgingstjenesten skal ha oversikt over alle som ikke bruker retten til videregående opplæring, men det er en klar utfordring å få kontakt med samtlige ukjente ungdommer. Oppfølgingstjenesten har lagt ned mye arbeid høsten 2013 for å få ned omfanget av ungdommer som er ukjente for tjenesten. Figur 14: Utviklingen i antall ukjente ungdommer 500 436 400 384 370 300 309 274 200 187 167 100 118 2012/13 2013/14 0 15.11 15.12 15.01 15.02 15.06 Nettoutgifter for den samlede pedagogisk psykologiske tjenesten og oppfølgingstjenesten for videregående opplæring i Buskerud var i 2013 på 25,6 mill. kr. Opplæring i sosiale og medisinske institusjoner Fylkeskommunen har ansvar for opplæring av barn og unge som er innlagt i helse- og barneverninstitusjoner i Buskerud. Dette gjelder for hele det 13-årige opplæringsløpet. Lerberg skole- og kompetansesenter gir grunnskoleopplæring til elever i helse - og barneverninstitusjoner i Buskerud. Opplæringen gis til elever i både langtids- og korttidsinstitusjoner. Fylkeskommunens grunnskoleansvar kan variere fra noen få dager til få uker i akuttinstitusjonene, til flere uker, måneder eller også år i langtidsinstitusjonene. Lerberg skole- og kompetansesenter ivaretar Buskerud fylkeskommunes grunnskoleansvar for elever ved Geilomo barnesykehus, og elever ved Modum Bad. Ansvaret ivaretas ved å følge opp og kvalitetssikre samarbeidsavtaler med Hol kommune og Modum kommune. Opplæringsplaner for alle elevene har vært et utviklingsområde i 2013. I 2013 gjennomførte Fylkesmannen i Buskerud tilsyn med fylkeskommunens opplæringsansvar for barn i barneverninstitusjoner (Opplæringsloven 13-2). Tilsynet var avgrenset til fylkeskommunens ansvar for barn i grunnskolealder. Endelig tilsynsrapport konkluderer med at Buskerud fylkeskommune oppfyller lover og forskrift som nevnt over. Lerberg skole- og kompetansesenter bistår grunnskoler og videregående skoler med veiledning, kompetanseheving og direkte opplæring. Satsningsområdet "Søkerverksted" som tiltak mot frafall fra videregående opplæringstilbud har gitt gode resultater i de tre årene det har vært prøvd ut. Søkerverkstedet blir en integrert del av opplæringen ved Lerberg skole- og kompetansesenter i årene framover. Side 20 av 72
Målet om at hele personalet har kompetanse i Aggressiv Replacement Training (ART) innen utgangen av skoleåret 2013/14 er snart nådd. Netto utgifter for 2013 for opplæring i sosiale og medisinske institusjoner var 31,5 mill. kr. Fengselsundervisning Fylkeskommunene er faglig og administrativt ansvarlig for opplæringen innenfor kriminalomsorgen. Opplæringen finansieres av statstilskudd, i 2013 med 13,7 mill. kr. I Buskerud fylkeskommune har opplæringen vært ivaretatt av Drammen vgs og Hønefoss vgs. Satsingsområdene innen fengselsundervisningen i Buskerud er skissert i en strategi fylkeskommunene har laget i samarbeid med kriminalomsorgen og representanter fra fengslene. I dag gis det opplæringstilbud både til yrkesfaglig opplæring og til fag for å få studiekompetanse, samt enkelte grunnleggende kurs. Nytt i år er at fylkeskommunen også skal ha ansvaret for den grunnopplæringen som gis i fengslene. Fagskoletilbud Helsefagskole Til fagskoleutdanning i helse og sosialfag hadde fylkeskommunen i 2013 9,0 mill. kr til disposisjon. Midlene er viderefordelt til private og offentlige tilbydere av fagskoleutdanningen. Ved utgangen av 2013 var det ca 140 studenter i helsefagskoletilbud fordelt på tilbyderne Fagskolen Tinius Olsen, Folkeuniversitetet Sør Øst, Folkeuniversitetet Øst, Nasjonalt kompetansesenter Aldring og helse, NKI og NKS nettstudier. Fagskolen Tinius Olsen I skoleåret 2012/2013 har 285 studenter fullført utdanningen. I vårsemesteret er det 10 % av studentene (33 pers) som har avbrutt utdanningen og 32,9 % av studenter (94 pers) har strøket i et eller flere fag. Av de 32,9 % hører 5,9 % til Y-vei studenter (1.kl.) og 27 % til fagskolens studenter. Studenttallet var 319. Antall stryk var høyt og tilsvarte for 1. klasse 38,2 % (72 pers) og for 2. klasse 22,6% (22 pers). Sist skoleår endret skolen vurderingsrutinene og innførte arbeidskrav i hvert enkelt fag. Om ikke kriteriene for godkjente arbeidskrav er oppfylt, blant annet oppgaver levert til fristen, får ikke studentene vurdering i modulen. Levering og gjennomføring av arbeidskravene er hovedårsaken til det store antallet stryk. Skolen har som måltall at ikke flere enn 5 % av studentene skal stryke eller ikke få modulkarakter i det hele tatt. 28,7 % av fagskolestudentene (77 pers av 268 pers) manglet modulkarakter eller strøk til eksamen. Skolen styrker nå informasjonen til studentene om hva som kreves. Muligens er måltallet på 5% urealistisk. For skoleåret 2013/14 avbrøt 44 studenter utdanning før studiestart og 30 studenter avbrøt i perioden mellom 20. august og 31. august. De fleste studieavbrudd i de tidligere tidspunktene forårsakes av valg av feil utdanning. Etter 10. oktober er det 4,3 % av studentene (14 pers) som har avbrutt utdanningen, hvorav fem av dem er nettstudenter. Skolen har mange studenter som må skifte type jobb på grunn av yrkesskader, og som ikke har avklart med NAV at de har søkt skole. Når de får vite at NAV ikke vil betale trygdeytelsene når de er under studier, slutter de. Side 21 av 72
Det er likevel grunn til å gå inn i tallene og se på om skolen kan forebygge noe av årsakene til at studentene slutter. Skolen har som mål at ikke flere enn 15 % slutter. Dette er oppfylt i 2013. Studenttall pr. 10. oktober 2013 var 322. Fagskolen Tinius Olsen fortsetter et samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold om felles undervisning for studenter både på fagskolen og Y- veien. I 2013 er det 51 Y-veistudenter. Det har for 1. klassene i Elkraft og Maskinteknikk gitt positivt utslag. Tabell 10: Studenttall de to forrige og inneværende skoleår. Gruppe Studietilbud 2010/11 Antall studenter 2011/12 Antall studenter 2012/13 Antall studenter 1FAN Anlegg 9 8 21 13 1FBI Bilteknikk 3 12 7 5 1FBY Bygg 30 38 23 31 1FEL Elkraft 13 13 27 6 1FMA Maskinteknikk 11 6 12 11 1FME Mekatronikk 15 15 34 10 1FDT Drift og sikkerhet - 8 1FBYa KEM 9 7 1FEYA Y-vei, elkraft - - - 31 1FMY Y-vei, maskin - - - 20 2FAN Anlegg 14 9 8 3 2FBI Bilteknikk 11 3 8 3 2FBY Bygg 23 28 26 32 2FBYa KEM 6 2FEL Elkraft 14 15 10 8 2FMA Maskinteknikk 7 12 8 7 2FME Mekatronikk 18 10 10 10 2FKR Kreftomsorg 6 11 11-1.nett Felles klasse 19 24 47 37 2.nett Felles klasse 18 19 28 33 3. nett Felles klasse 4 18 16 22 4. nett Felles klasse - - 14 19 Totalt 215 241 319 322 2013/14 Antall studenter En studentgruppe fra Fagskolen Tinius Olsen vant Utdannningsprisen 2013 og delte den med en gruppe masterstudenter fra NTNU. Prisen deles ut av Forbundet for Ledelse og Teknikk etter konkurranse mellom studenter ved fagskoler og universitet, og går til arbeid som blant annet har i seg utdanning i ledelse, teknologi, innovasjon, økonomi og administrasjon. Fagskolen har videreutviklet sitt partnersamarbeid, inngått to nye partnerskapsavtaler og fått NOKUT godkjenning for to nye studietilbud. Side 22 av 72
Ringerike folkehøgskole Ringerike folkehøgskole var i fjor en av de best søkte folkehøgskolene i landet. Elevene kommer fra hele landet og hadde en snittalder på 19,2 år. Skolen utvidet linjetilbudet med en danselinje fra høsten 2013. Skolen har i tillegg følgende linjer: Musikk & Teater, Stand Up & Revy, Global Solidaritet, Design & Fashion, Idrett og Visual Arts. I tillegg ble det gjennomført kortkurs for funksjonshemmede og for seniorer i distriktet. For å sørge for en helårlig og økonomisk forsvarlig drift driver skolen sommerhotell i perioden juni-august. Sommerdriften er grunnlaget for heltidsstilling for alle ansatte. I 2013 arrangerte skolen konferanser, leirer, kurs og selskaper, men den hadde også Bed & Breakfast. Skolen hadde i 2013 24 årsverk. Ringerike folkehøgskole skal fremme samfunnsengasjement og spille en aktiv rolle i lokalmiljøet. I 2013 har skolen arbeidet bredt innen dette, og som tidligere år er arbeidet med funksjonshemmede og den kulturelle skolesekken gitt størst fokus. I tillegg har skolen fulgt opp sin Miljøfyrtårn- og Fairtrade sertifisering, engasjementet for seniorer lokalt, solidaritetsprosjektet i India, samarbeidet med lokale skoler, samt arrangert flere forestillinger, show og utstillinger. Sommeren 2013 startet byggingen av skolens nye teatersal. Prosjektet har en ramme på 27 mill. kr og inkluderer i tillegg til salen en full renovering av skolens mellombygg. Bygget skal stå klart i juli 2014. Fylkeskommunen gjennomførte i 2013 ekstraordinært vedlikehold for sikkerhet og energiøkonomisering. Tabell 11: Ringerike folkehøgskole årselever 2013 Skolen mottar statsstøtte for inntil 132 elever årlig (fra 2014 for inntil 136 elever årlig). Kurstype Årselever Hovedkurs 110,5 Kortkurs Helsedans 14,5 Kortkurs Helsesport 1,5 Kortkurs Seniordans 1 Kortkurs aktivitetsseminar 3 Kortkurs fortellerseminar 1 Kortkurs Vinterleir 4,5 Totalt 136 Mobbeombudet i Buskerud Mobbeombudets aktivitet er tatt inn i kapittelet Utviklingsavdelingen og avsnittet om folkehelse. Elev- og lærlingombudet i Buskerud Hovedfokus har i 2013 vært å tilpasse seg den nye organiseringen med to ombud. Dette har fungert bra, spesielt med tanke på skoleringene. På ombudets skoleringer har elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø vært et sentralt tema, samt hvordan de kan løse utfordringer som oppstår underveis i det videregående skoleløpet og hvilket ansvar og plikter man har som tillitselever. Side 23 av 72