Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Ramslandsvågen småbåthavn I Lindesnes kommune 02.10.2013 Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for nordre del av R2 - Ramsland båthavn i Lindesnes kommune. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for båtplasser i flytebrygger med tilhørende anlegg, i samsvar med gjeldende kommuneplan. Da de aller fleste brukerne av havna vil benytte bil, planlegges det også for oppføring av noen små redskapsbuer i tilknytning til havna. Dette for at de som ønsker det skal slippe å dra på båtutstyr, bensin, etc, frem og tilbake. Hver bod skal ha et maksimalt bruksareal på 6 m2. I oppstartsmeldingen ble hele området som er avsatt i kommuneplanen tatt med, men med mulighet for å redusere planområdet. Teknisk styre har i møte den 25.09.2012 samtykket i at det kan lages en egen regulerinsplan for nordre del av båthavna, det er i saksvurderinga redegjort for hvorfor det er fornuftig å lage en egen plan for det nordre området. Beskrivelse av planområdet; Bildet viser store deler av planområdet. Side 1 av 7
Planområdet er på totalt ca. 25 dekar, hvor ca. 8 da er på land og 17 da er i sjøen. Det er lite vegetasjon i området. I vest grenser planområdet mot fv-460, i øst mot sjøen/ramslandsvågen, mens det i nord og syd grenser mot eksisterende / delvis opparbeidede og bebygde havneområder. Kommunal veg går gjennom søndre halvdel av planområdet. Både fv 460 og den kommunale vegen ligger en del høyere enn stranda og vegskråningene møter rullesteinstranda. Rullesteinstranda har en total lengde på ca. 250 meter. De sydligste 50 meterne er opparbeidet med noen litt eldre båtstøer /brygger og en nyere brygge. Det er også igangsatt arbeider med en godkjent sjøbod helt syd i planområdet. De 200 nordligste meterne av stranda er relativt uberørt, og består i hele lengden av rullestein. Planstatus; Planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt som område for småbåthavn R2, med plankrav. Planprosess og medvirkning; Planarbeidet ble meldt igangsatt den 29.11.2011, med den 15.01.2012 med frist for å komme med innspill/merknader. Reguleringsplanen vil bli utarbeidet som en detaljplan, jfr. plan- og bygningslovens 12-3. Det er avholdt oppstartsmøte og underveismøter med Lindesnes kommune, i tillegg er det gjennomført div. befaringer, innmålinger og møter hvor grunneierne innenfor planområdet har deltatt. Teknisk styre i Lindesnes kommune har i møte den 25.09.2012 samtykket i at det kan lages en egen regulerinsplan for nordre del av båthavna, det er i saksvurderinga redegjort for hvorfor det er fornuftig å lage en egen plan for det nordre området. Følgende saksvurdering lå til grunn for Teknisk styres vedtak; Kommunen mener i prinsippet at området bør planlegges under ett. Regulant er største eier i den lite utbygde delen i nord, og kommunen er største grunneier i den noe mer utbygde delen i sør. Under drøftingsmøte med regulant, så viser det seg at deres fremdrift og kommunens fremdrift vil være forskjellig. I sør må forholdene vedr. moloen avklares. Dette er en prosess som foreløpig ikke ser ut til å være nært forestående en avgjørelse. Så lenge dette ikke er avgjort ligger det klausulering på moloen, og det kan ikke vedtas planer som er i strid med den. Det vil for eksempelvis ikke kunne reguleres til småbåthavn umiddelbart innenfor moloen. Inntil prosessen med Kystverket er ferdig, vil en planprosess som involverer hele område R2 dra ut i tid. Fylkeskommunen henviser for øvrig til at bl.a Lindesnes har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for båtplasser for hele regionen. Slik situasjonen er pr nå har kommunen mye ledige båtplasser i eksisterende båthavner. Kommunens behov for å regulere flere båtplasser nå er ikke tilstede. En regulering som inkluderer kommunens areal i sør vil med andre ord kunne bli en flateplan som blir liggende lenge før det startes på detaljregulering. På Side 2 av 7
flateplannivå vil likevel forholdene rundt klausuleringen av moloen måtte avklares. Altså vil regulant måtte regne med en svært lang planprosess uten at man ender opp med noe mer enn en flateplan som man ikke helt vet om går i den retningen behovene vil bli. På den bakgrunn bør planområdet deles i to, slik at regulant kan regulere sitt område i nord, og ikke blir unødig hindret av utenforstående omstendigheter. Eiendomsforhold; Området eies av flere private grunneiere. Kommunal vei går gjennom deler av området. Innkomne merknader; Fra Vest-Agder Fylkeskommune, datert 22.12.2011; - Ønsker en felles plan for hele området som er avsatt i kommuneplanen. - Ønsker en høy utnyttelse. - Tilstrekkelig med parkering. - Boder bør samlokaliseres i noen større bygg. - Best mulig landskapstilpasning. - Allment åpen gangforbindelse gjennom området. - Ikke bebyggelse på Høylandskjæret. - Så langt som mulig tilrettelegges for bevegelseshemmede. - Forholdet til kulturminner må avklares. Planområdet er delt i to i samsvar med Teknisk styres vedtak. Området er relativt godt utnyttet. Antall parkeringsplasser er i samsvar med kommunens standard 1:3. Boder er samlokalisert, og det er utarbeidet prinsippskisser på utformingen. Gangforbindelse er sikret i bestemmelsene, og gangvei er vist på plankartet. For øvrig er merknadene søkt ivaretatt i planforslaget. Fra Fylkesmannen i Vest-Agder, datert 10.01.2012; - Det gjøres oppmerksom på at oppføring av redskapsboder i strid med kommuneplanens bestemmelser kan medføre innsigelse til planen. - Prinsippene i naturmangfoldlovens 8 til 12 må ivaretas i planleggingen. - Det minnes om de vurderinger/beskrivelser som skal tas i forbindelse med hensynet til barn og unge og tilgjengelighet for alle. - Graving og dumping i sjø krever egen søknad. - Viser også til krav vedr. forurensning, spredning av miljøgifter, vurdering av støy og ROS-analyse. Det er bygd relativt tett med sjøboder både nord og syd for planområdet. Brukerne av havna vil måtte benytte bil, og vi ser det derfor som hensiktsmessig med oppføring av noen små Side 3 av 7
redskapsboder for lagring av utstyr. Det vil ikke bli lagt opp til vinterlagring av båter, eller båtpuss i området. For øvrig er merknadene søkt ivaretatt i planforslaget. Fra Fiskeridirektoratet, region sør, datert 13.01.2012. Viser til skriv fra Klif, datert 14.09.2011, Tiltak i småbåthavner for å fohindre forurensning av grunn og sedimenter Ber om å få planen på høring i forbindelse med offentlig ettersyn. Det skal i utgangspunktet ikke utføres båtpuss/lagring på land i området. Kommunen må sørge for at planen sendes Fiskeridirektoratet i forbindelse med offentlig ettersyn. Fra Norsk Maritimt Museum, datert 14.12.2011. Det må påregnes at NMM må gjennomføre en arkeologisk registrering, jfr. lov om Kulturminner av 9 juni 1978 nr. 50 9. Behov for dette må vurderes i forbindelse med offentlig ettersyn, planområdet er vesentlig redusert i forhold til oppstartsmeldingen.kommunen må sørge for at planen sendes Norsk maritimt museum i forbindelse med offentlig ettersyn. Fra Statens Vegvesen, datert 11.01.2012. Vil legge vekt på kryss med fylkesveg 460, byggegrense mot fylkesvegen og på areal for veggrunn. Ok, merknadene er søkt ivaretatt i planforslaget. Fra Lindesnes fellesråd for eldre og funksjonshemmede, fra møte 05.12.2011. Anbefaler at kommunen krever at småbåthavnen blir uu. Det er relativt stor høydeforskjell på Fylkesveien/kommunal vei og båthavna, dette vanskeliggjør uu noe. Nordre del av havna vil kunne tilpasses uu. Fra Brannvesenet Sør IKS, brev datert 05.01.2012. Har ingen merknader. ok. Side 4 av 7
Det er i tillegg mottatt følgende merknader som ikke blir nærmere kommentert, da de er lite relevante da de ikke inngår i planområdet. - Mail fra Kystverket datert 13.01.2012. - Mail fra Jan Erik Ødegård datert 11.01.2012. - Brev fra Atle Knoph, datert 12.01.2012 - Mail fra Terje Flatebø datert 09.01.2012. - Mail fra Gjermund Flatebø datert 11.01.2012. Beskrivelse av planforslaget; Planforslaget viser småbåthavn med forslag til plassering av flytebrygger, arealer til parkering, kommunal vei, privat vei, andre veiarealer og byggeområder for små boder/lager. Planforslaget viser forslag til plassering av flytebrygger med plass til 200 260 båtplasser, avhengig av bredden på plassene. Bredden på plassene vil bli tilpasset behov og etterspørsel. Totalt vil det på viste parkeringsplasser kunne tilrettelegges for ca. 100 plasser. Det er satt av tre områder hvor det kan oppføres små redskapsboder / naust. Maks størrelse pr. bod er BRA = 6 m2. Bodene skal bygges sammen og ha en utforming som vist på prinsippskisser datert 01.02.13 og 07.02.13. Det vil totalt kunne bygges 56 små lager/boder i tillegg til en eksisterende sjøbod i område B1. Vi anser dette som nødvendig pga. at de aller fleste brukerne av havna vil måtte benytte bil, og vil da ha behov for noe lagerplass til bensintanker, redningsvester, fiskeutstyr, etc. Både området umiddelbart nord for og syd for planområdet er bebygd med boder. Bodene vil etter vår mening ha svært liten negativ virkning på bruken av området. Området brukes i dag lite til ferdsel, da det er relativt vanskelig å gå i området, pga. store, glatte steiner og småkratt. Etter utbyggingen vil det være vesentlig bedre forhold for å spasere seg en tur langs stranda, og det legges opp til at bodene skal skape et koselig og maritimt miljø. Bodene kommer mellom stranda og fylkesveien, men kommer så lavt i terrenget i forhold til veien at de ikke vil ta noe sjøutsikt fra forbikjørende. Fra sjøsiden vil også bodene bli svært lite eksponert, da terrenget stiger bratt og høyt bak bodene. Det er eksisterende sjøboder både like nord og syd for dette nye området. Det legges fortsatt opp til at ca.150 meter av strandlinjen ikke skal bebygges med boder. Det er svært begrensede landarealer i tilknytning til havna, og det legges derfor ikke opp til vinterlagring av båter i området. Det er satt av et eget lite område for vask og båtpuss, med bestemmelser om oppsamling/avskilling av rester fra vask og båtpuss. Innenfor område B3 skal det tilrettelegges med en slipp for utsetting av båter. Det er ikke strøm, vann eller avløp i dette området, og det tenkes heller ikke tilrettelagt med dette i første omgang. Side 5 av 7
Forholdet til naturmangfoldet / miljøvirkninger av planen; Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. 8 og 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingene som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må skaffes og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. I dette tilfellet er det foretatt ytterligere undersøkelser i tillegg til eksisterende kunnskap. På oppdrag fra regulantene ble området befart og undersøkt av erfaren biolog i juni 2013. Naturtypen i området beskrives på følgende måte; Planområdet består av strandsone dominert av stein og grus. Det er et lite parti med røsslyngmark, dette feltet er i dag gjengrodd med tett buskkratt. Øvre deler (mot fylkesveien) er skogsmark. Denne delen er edelløvskog (eik, ask, lønn, selje), skogen er hogget og stelt (spredte trær er spart) for å gi fri sikt fra veien. I planområdet er det ikke funnet enkeltforekomster eller naturtyper med stor nasjonal verdi. Det er heller ikke funnet forekomster av stor lokal verdi. Det er ikke registrert utrydningstruede dyre- eller plantearter i planområdet. Et søk i Artsdatabanken og naturbasen viser at det ikke er registreringer innenfor planområdet. I småbåthavner av en slik størrelse vil det alltid finne sted noe tilførsler av forurensende stoffer til sjøen. Dette området har imidlertid god vannutskifting og en anser ikke at forurensninger fra denne havna vil utgjøre noe stort miljøproblem. Støy anses ikke som noen problemstilling i forhold til denne planen. Brukerne av havne vil kunne få noe trafikkstøy, men ikke slik at det anses som noe problem. Eventuell støy fra havna vil i svært liten grad sjenere omkringliggende bebyggelse eller aktiviteter pga. relativt store avstander. Utnyttelsen av området synes ikke å komme i konflikt med spesielle landskapinteresser, friluftsområder eller biologisk mangfold. Det berørte området består i all hovedsak av veiskråninger som møter rullesteinsstranda, og området er relativt skrint. Konsekvensene for naturmangfoldet og miljøvirkningene av planen synes totalt sett å bli relativt små, ved en utbygging som vist på detaljreguleringsplanen. Konkrete vurderinger av 8 12; 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget vurderes til å stå i godt forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9 føre- var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget anses for å være godt nok, og denne paragrafen er ikke aktuell. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Det er ikke registrert vernede arter i området, og den samlede belastningen på økosystemet vurderes for å være akseptabel ved planlagt utbygging. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Side 6 av 7
Kommer ikke til anvendelse her, da tiltaket ikke skal medføre miljøforringelser. 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det vil bli benyttet velkjente og forsvarlige teknikker og driftsmetoder på utbyggingen. Friområde / forholdet til barn og unge; Planområdet er pr. i dag i svært liten grad benyttet av barn og unge. En opparbeidelse i samsvar med planforslaget, vil gjøre området mere tilgjengelig for fotturer og opphold i et maritimt miljø. Du vil nå kunne ta deg en lengre spasertur i området, uten å måtte gå opp på Fylkesveien. Området vil få gode fiskemuligheter både fra land og fra flytebryggene. Forholdet til funksjonshemmede; Selve havneområdet/bryggeområdet ligger relativt lavt i forhold til den kommunale veien og fylkesveien, dette gjør det noe komplisert å gjøre hele området tilgjengelig for bevegelseshemmede. Men spesielt nordre del av planområdet vil kunne tilrettelegges/utformes etter prinsippet om tilgjengelighet for alle, da det her skal anlegges ny kjørevei ned til bryggenivå. Forholdet til kulturminner og kulturlandskap; Fylkekonservatoren har befart området, uten at det er gjort funn innenfor dette planområdet som vil bli berørt av planen. Norsk Maritimt Museum, må vurdere behovet for registrering i forbindelse med offentlig ettersyn av planforslaget. Det er ikke spesielle kulturlandskaper som blir berørt av byggeområdene med adkomstveier. Risiko- og sårbarhetsanalyse; Det foreligger egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Havneområdet ligger innenfor en større offentlig molo. Det er ikke spesielle momenter i området. 02.10.2013 Side 7 av 7