Alvorlige somatiske bivirkninger ved bruk av antipsykotika

Like dokumenter
Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Psykoser hos eldre. Olavikenkonferansen

Rusmiddelforgiftninger 2003

Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Akutte tilstander og bivirkninger relatert til psykofarmaka

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Veileder i akuttpsykiatri - Akutte tilstander og bivirkninger relatert til psykofarmaka

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Polyfarmasi hos pasienter med osteoporose og fallfare. Farmasøyt Irja Alainezhad Kjærvik Sykehusapoteket i Kristiansund NSFO-NSF kongress 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

«Finn fem feil» Stor oppgave i legemiddelgjennomgang

Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat

Nye rusmidler! Faretegn og tiltak!

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Rusmiddelforgiftninger på legevakt

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Delirium hos kreftpasienter

Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Akutte rusmiddelforgiftninger

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Case 5. Innkomstjournal Innleggelsesårsak: brystsmerter. Mann f. -65 Tidl. Sykdommmer: Varicer, operert, GERD

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Klonidin for delirium

Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

KAD i Østfold Erfaringer fra tre år, fem helsehus og 6700 pasienter

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

Hvorfor blir medisinlisten så lang?

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Kortsvarsoppgave 1: PSYKIATRI (10 poeng)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Erfaring med utredningsprogram

Delirium. Sondre Bøye

Erfaringer med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

KØH Vennesla/Iveland kommune

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Kasuistikker. Lene Kristine Seland Overlege. og forebyggende medisin OUS

Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Treningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Symptomer på schizofreni. Medikamentell behandling av psykoser. Andre problemområder? Andre sykdommer samtidig? Behandlingsformer

Rusmiddelforgiftninger på legevakt The European Drug Emergencies Network (Euro-DEN)

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tidlig hjemreise - Konsekvenser for barnet. Ingebjørg Fagerli Kvinne/Barn klinikken Nordlandssykehuset, Bodø

Farmakologisk behandling av unge. Norlandssykehuset-HF 7 mars 2008 Per-Willy Antonsen Avd.overlege, BUPA Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

HYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Thyroidea. Hva forventer vi av fastlegen?

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE Norsk Legemiddelforsikring AS PRODUKTANSVAR

Aktuelle problemer - barn

Farmakologisk behandling av psykoser hos barn og ungdom

Delirium når r den gamles mentale evner plutselig blir mye verre

Alkohol og nevrobiologi

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

Polyfarmasihos eldre

Farmakologisk behandling ved demens

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Pernille Hegre Sørensen Alderspsykiatrisk poliklinikk SUS

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy

Bruk av sovemidler til barn

Muligheter og begrensninger ved medikamentell behandling av psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemming. Psykiske lidelser, voksne m/utvh.

Forgiftninger. A k u t t m e d i s i n f o r i n d r e m e d i s i n e r e

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

DELIRIUM en viktig og utfordrende diagnose

Akuttmedisin for allmennleger

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Informasjon til helsepersonell

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Forebyggende tbc behandling Felles retningslinjer i Helse Nord? Anne Reigstad

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Transkript:

Alvorlige somatiske bivirkninger ved bruk av antipsykotika Kari Bruheim, spesialist i anestesiologi og lege i spesialisering i psykiatri Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos Akuttpsykiatrikonferansen 03.02.17

Disposisjon Gjennomgang av alvorlige somatiske bivirkninger ved bruk av antipsykotika med 2 kasuistikker

1. kasus Mann i 50 årene Tidligere sykehistorie Paranoid schizofreni fra 30 års alder Alkoholmisbruk, avholdende siste to år Familiær hyperkolesterolemi Gastroøsofageal refluks Bor i egen bolig med oppfølging fra 1. linjetjenesten

Henvises akutt til psykiatrisk avdeling, Sykehuset Namsos Forverring av psykotisk lidelse? Feber Symptomer beskrevet av legevaktslege: Redusert allmenntilstand Sengeliggende med lukkede øyne Motorisk urolig Svarte sjelden på spørsmål, kun gjennom enstavelsesord. Spist og drukket sparsomt.

Medikamenter Klozapin (Leponex) 400 mg Bendroflumetiazid (Centyl) 5 mg Esomeprazol (Nexium) 20 mg Atorvastatin (Lipitor) 40 mg Acetylsalicyl (Albyl-E) 75 mg Acetylcystein 600 mg

Klozapin - Leponex Brukes hos pasienter med schizofreni som ikke responderer på andre antipsykotika Krever god compliance og spesielt god oppfølging Agranulocytose Insidens 1 % Letalitet 20 % Oppstår som regel 4-5 mnd etter oppstart behandling, men kan også oppstå etter flere år med behandling Årsak ukjent Tidlige symptomer er sår hals og feber

Status Anamnese lar seg ikke gjennomføre pga kommunikasjonssvikt Pas ligger til sengs, redusert bevissthet, reagerer på tiltale Lett muskelrigiditet Temperatur 38.0 C BT 158/97, puls 102/min SaO 2 92 % Normale forhold over hjerte, lunge og abdomen Tørr og varm perifert, ingen deklive ødemer EKG: sinusrytme, normal akse, ingen tegn til ischemi eller hypertrofi

Laboratorieprøver Leukocytter 13,2 (3.5-8.8 x 10** 9 /L) Nøytrofile 9,4 (1.8-7.0 x 10** 9 /L) Hemoglobin 15,2 (13.4-17.0 G/100ml) Natrium 148 (137-145 mmol/l) Kalium 4,0 (3.6-4.6 mmol/l) CRP 5 (0-5 mg/l) CK 304 (40-280 U/L) ALAT 75 (10-70 U/L)

Mann i 50-årene som bruker klozapin, med feber, redusert bevissthet, rigiditet, leukocytose og forhøyet CK Tentative diagnoser?

Differensialdiagnoser Agranulocytose?

Differensialdiagnoser Agranulocytose?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom?

Malignt nevroleptikasyndrom (MNS) En potensielt dødelig komplikasjon til bruk av antipsykotika Kjennetegn: en blanding av muskelstivhet, feber og redusert bevissthet Insidens ca 1% (av pasienter som bruker antipsykotika) Letalitet på 20 % Oppstår som oftest i løpet av de to første ukene etter oppstart med antipsykotika eller etter økning av dose, men kan også forekomme senere Ikke doseavhengig Menn >kvinner

MNS disponerende faktorer Organiske hjerneskader Psykomotorisk agitasjon Febrile tilstander og dehydrering Varmesvingninger, hetebølger Intramuskulær administrasjon Bruk av depotpreparater Doseøkning eller nylig oppstart av antipsykotikum Tradisjonelle antipsykotika antas å utløse malignt nevroleptikasyndrom hyppigere enn de nye, atypiske medikamentene Affektive lidelser Kombinasjonsbehandling med antipsykotika og litium Jernmangel Basalgangliesykdom (Parkinson, Huntington, Wilson)

MNS - patogenese Den nøyaktige patofysiologiske mekanismen er ukjent. Dopamin-reseptorblokkade Hypotese om genetisk predisposisjon (D2- reseptorvariant)

MNS typiske symptomer Symptomene utvikler seg vanligvis over 1-3 døgn Endret bevissthet første symptom hos 82 % Muskelrigiditet generalisert og ofte uttalt («blyrørsrigiditet») Hypertermi (98 %) >39 C (87 %) >40 C (40 %) Autonom instabilitet; tachycardi (88 %), labilt eller høyt BT (61-77 %), tachypnoe (73 %)

MNS flere symptomer Ekstrapyramidale symptomer Ufrivillige bevegelser Tremor Inkontinens Konfusjon Dysartri Dysfagi Tegn til kardiovaskulær instabilitet; blekhet, hjertebank Svetting Lungestuvning I alvorlige tilfeller stupor, koma og evt. død

MNS supplerende undersøkelser Laboratorieprøver: Kreatinkinase (CK) er som regel betydelig forhøyet, trolig pga muskelrigiditet og rabdomyolyse Leukocytose Metabolsk acidose SR og CRP kan være forhøyet Elektrolyttforstyrrelser; Ca, Mg, Na, K Økt LD, transaminaser, ALP Myoglobinuri

MNS supplerende undersøkelser Spinalpunksjon og ev. CT/MR caput nødvendig mtp differensialdiagnoser. EEG for å utelukke status epilepticus generalisert langsom aktivitet (uspesifikt)

MNS - diagnose Klinisk diagnose understøttet av laboratorieverdier Ofte vanskelig å skille fra mer vanlige ekstrapyramidale bivirkninger ved antipsykotika og differensialdiagnoser.

MNS - Diagnostiske kriterier (DSM-IV) A-kriteriet og minst to av de ti B-kriteriene må være oppfylt for at diagnosen skal stilles A: B: Alvorlig muskelrigiditet eller hypertermi (> 40 C) med bruk av antipsykotika Dysfagi Tremor Endret bevissthetsnivå (konfusjon-koma) Mutisme Leukocytose Tegn til muskelskade (forhøyet CK) Takykardi Ekstrem svette Autonom instabilitet Inkontinens Forhøyet eller labilt BT

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens Kataton stupor?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens? Kataton stupor?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens? Kataton stupor? Locked in syndrome?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens? Kataton stupor? Locked in syndrome?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens? Kataton stupor? Locked in syndrome? Stiff-man syndrom?

Differensialdiagnoser Agranulocytose? Viral infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Delirium tremens? Kataton stupor? Locked in syndrome? Stiff-man syndrom?

Pasientens videre forløp Symptomatisk behandling, seponering klozapin, monitorering av symptomer og lab Lite endring av tilstanden de første to døgnene: Redusert bevissthet Svarer med enstavelsesord Lite nærings- og væskeinntak Urininkontinens Temperatur 38.3 37.8 C BT 151/88 143/91 Puls 107-114/min

Videre forløp Økning i symptomene på 3. dag: svetting økende muskelrigiditet akinesi, konfusjon mutisme svelgproblem Komparentopplysninger fra hjemmesykepleien ga usikkerhet om pasienten hadde tatt medikamentene sine den siste tiden. De visste imidlertid med sikkerhet at han ikke hadde tatt klozapin de siste to dagene før innleggelsen. Serumanalyse klozapin 300nmol/L (ref.omr 300-2500)

Videre forløp Vurdering basert på observasjoner, laboratorieprøver og komparentopplysninger: Malignt nevroleptikasyndrom mindre sannsynlig?

Seponeringssymptomer D 2 haloperidol MNS symptomer

Klozapin seponeringssyndrom!

Behandling Antikolinergt legemiddel Biperiden (Akineton) 5 mg i.m økt bevissthet og kommunikasjon innen 45 min Dosen gjentatt etter ca 1 time Biperiden p.o med gradvis nedtrapping over 10 dager Klozapin ble reinstituert

Videre forløp Pasienten blir henvist på nytt med samme symptomer to ganger på 6 måneder; etter andre gang seponerte man klozapin. Pasienten fikk ZypAdhera som antipsykotikum.

Kasus 2: Mann i 60-årene KOLS og diabetes mellitus type II Paranoid schizofreni diagnostisert i 30-årene Stabil de siste tre årene uten innleggelser ved psykiatrisk avdeling Bor i omsorgsbolig med tilsyn fra hjemmesykepleie og psykiatritjeneste flere ganger daglig.

Henvisning fra legevakt En ukes sykehistorie med økende forvirring, angst og redusert allmenntilstand. Vært innlagt ved sykehjemmet de siste to dagene da han ikke har vært i stand til å ta vare på seg selv. Virker å være synshallusinert. Har ikke tatt medisinene sine de siste to dagene. BT 176/80, puls 124/min.

Status presens Temp 38,0 C Sinustakycardi 115/min, BT 149/78, respirasjonsfrekvens 28/min Rigiditet Angstpreget og forvirret Klarer ikke selv å redegjøre for egne plager

Medikamenter Akineton 2 mg x 2 Ibux 400 mg x 2 Imovane 7,5 mg x 1 vesp Jentadueto 2,5/850 mg 1 tablett x 2 Paracet 1 g x 4 Remeron 15 mg x 1 Sobril 10 mg morgen, 5 mg formiddag Somac 40 mg x 1 Artelac øyedråper 3,2 mg øyedråper x 3 Daktacort krem morgen og kveld Norspan depotplaster 15 mikrogram/time Risperdal consta intramuskulær injeksjon 50 mg/2 ml pasienten har fått injeksjon dagen før innleggelsen

Supplerende undersøkelser Laboratorieprøver: leukocytter 12,8 x 10**9/l Hb 16,6 g/100 ml glukose 11,6 mmol/l CRP 1 mg/l troponin-i 17 ng/l D-dimer 1,1mg/l ( 0,0 0,5 mg/l) U-stix: blod 10 ery/mikrol, leukocytter 100 leuko/mikrol, nitritt pos.

Tentative diagnoser? Katatoni? Infeksjon? Malignt nevroleptikasyndrom? Serotonergt syndrom? Ekstrapyramidale bivirkninger?

Temperatur 39,7 Takycardi 121/min Rigiditet 4 dager senere: Dysfagi (svelgvansker) Svette Delirium Leukocytose 16,7 x 109/L CK 730 U/L EKG, spinalpunksjon og CT caput med normale funn S-risperidon 83 nmol/l ( 20 120 i slutten av doseringsintervallet) S-mirtazapin 23 nmol/l ( 50 350)

Tentative diagnoser? Malignt nevroleptikasyndrom psykofarmaka seponeres pas. overflyttes til medisinsk avdeling

Dag 6 Temperatur 40 C Uttalt rigiditet Redusert bevissthet Dysfagi Mutisme Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypernatremi) Metabolsk acidose, kompensert med hyperventilering CK stigende

MNS behandling Krever innleggelse. Kan kreve intensivbehandling. Stopp behandlingen med utløsende agens! All antipsykotisk medikasjon evt. andre dopaminantagonister evt. litium og antikolinergika. For øvrig symptomatisk behandling Væskebehandling

MNS behandling Overvåkning av hjerte og respirasjon. Evt. mekanisk ventilering, antiarytmika og pacemaker. Betydningen av avkjøling er usikker. Paracet kan ha betydning ved å senke temperatur, men usikker. Forebygge nyresvikt pga rabdomyolyse dersom CK er betydelig forhøyet. Senk blodtrykk dersom det er betydelig forhøyet. Klexane for å forebygge DVT Bruk benzodiazepiner for å dempe ev. agitasjon.

MNS behandling Dantrolene virker direkte muskelrelakserende. Gir en viss muskelsvakhet, men ingen paralyse Ventilasjonen er bevart selv ved relativt store doser. Indikasjon: malign hypertermi stanser hypermetabolismen Bromokriptin (Parlodel ) dopaminagonist. Amantadin (Amantadine, Symmetrel ) dopaminerg og antikolinerg effekt, et alternativ til Bromokriptin. ECT

Videre forløp: 3 dager etter ECT: temp < 38 for første gang under innleggelsen. Etter 2. ECT: Mer våken, kommuniserte med enstavelsesord. Ila 2 uker: klar bedring av alle parametre. 4 uker etter innkomst tilbakeføring til psykiatrisk avdeling Reoppstart antipsykotika Utskrivning 19 uker etter innkomst.

Symptomer MNS Muskelrigiditet Hypertermi Endret bevissthetsnivå Konfusjon/koma Svetting Urininkontinens Mutisme Forhøyet BT Forhøyet CK Seponeringssyndrom Muskelrigiditet Hypertermi Endret bevissthetsnivå Konfusjon/koma Svetting Urininkontinens Mutisme Forhøyet BT Forhøyet CK Kvalme/oppkast Diare Motorisk hemning Hodepine

Klinisk virkelighet Somatisk sykdom Alvorlige bivirkninger av psykofarmaka Symptomer ved bråseponering av psykofarmaka Obs! anamnese, komparentopplysninger, samarbeid mellom ulike avdelinger Alvorlige tilstander med lignende symptombilde, MEN svært forskjellig behandling.

Kilder Solhaug et al: En mann i 50-årene med feber, redusert bevissthet og rigiditet, Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:49-52 Solhaug et al: Mann i 60-årene med økende forvirring, stivhet og redusert allmenntilstand, under vurdering Tidsskr. Nor Legeforen. Statens legemiddelverk. Preparatomtale til de relevante medikamentene. Berman BD. Neuroleptic Malignant Syndrome. A review for Neurohospitalists. The Neurohospitalist 2011; 1: 41-7. Lindgjærde O. Psykofarmaka. HøyskoleForlaget, 2006. Verghese C, DeLeon J, Nair C et al. Clozapine Withdrawal Effects and Receptor Profiles of Typical and Atypical Neuroleptics. Biol Psychiatry 1996; 39: 135-8. Spigset O. Serotonergt syndrom en særegen legemiddelbivirkning. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2011; 3: 11-3.

Spørsmål/kommentarer? Takk for oppmerksomheten!