Opphavsrett Truls Berg & Adjiedj Bakas, september 2013

Opphavsrett Truls Berg & Adjiedj Bakas, september 2013 Rettighetene til Truls Berg & Adjiedj Bakas som skal identifiseres som forfatterne av denne boken, har blitt ervervet i henhold til den britiske loven om opphavsrett, design og patenter av 1988 (Copyright, Designs and Patents Act 1988). Med enerett. Med unntak av sitat av mindre avsnitt i forbindelse med kritikk eller vurderinger må ingen deler av denne publikasjonen reproduseres, lagres i et gjenfinningssystem eller overføres i noen form eller på noen måte, elektronisk, mekanisk, ved fotokopiering, innspilling, skanning eller på annen måte, unntatt i henhold til vilkårene for den britiske loven om opphavsrett, design og patenter av 1988 (Copyright, Designs and Patents Act 1988) eller på vilkårene i en eventuell lisens utstedt av Copyright Licensing Agency Ltd., 90 Tottenham Court Road, London W1T 4LP, Storbritannia, uten skriftlig tillatelse fra utgiveren. Merke- og produktnavn er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører de respektive eierne. Redaktør: Dirk van Harten Oversettelse: Djaerff Global, Oslo, ved oversetter Svein Hartwig Djaerff, Lic. Oec., LL.M Omslags- og bokdesign: Wentelwereld, Bergen op Zoom, Nederland Trykk: Bal Media, Schiedam, Nederland Dexter is an imprint of Bakas Books BV Truls Berg and Adjiedj Bakas met through the mediation of Kristian Aartun. Thank you Kristian! ISBN 978-94-91932-05-2 NUR 801

Innhold Innledende intervju med styreleder i Innovation Forum Norway Forfatternes forord Innledning: Hvor står vi? Påvirkningen av de fem megatrendene på: 1. Hvordan vil vi leve? 2. Hvordan vil vi livnære oss? 3. Hvordan vil vi lære? 4. Hvordan vil vi finne livsgleden? 5. Hvordan vil vi lede? Oppsummering Kolonne/intervjuer: Innspill fra HR Norge Hvorfor tenke nytt når alt går bra? En dag i nær fremtid DNV Endringsevne viktigere enn fremtidsstrategier! Oliner System renere vann til folket! Comlight energieffektiv innovasjonsvinner! Statkraft Europamester med ambisjoner! Opera Software Store mål driver global nettsuksess! Norsk Eiendomsinformasjon Big Data til folket! FINN Intraprenørskap i praksis! Odd Reitan Colonialmajoren som vant halve kongeriket! Movation hjelpesentral for det nyfødte næringsliv! Statens Innkrevingsentral ukjent norsk offentlig suksess! Innovasjon Norge Innovasjon skaper en bedre verden! NHO om økt produktivitet og teknologiske fremskritt! Bitten Schei: Entreprenørskap med sosialt fortegn! Fra 0 til 70 000 på tre dager dagbok fra en nyfrelst nettaktivist Blir det arbeid for alle? Itera Kundestyrt innovasjon kan skape nye binders! Miles milslukere som leverer på fremtidens modell!

Norwegian norsk, innovativ og på vei mot nye høyder!

Kjære leser, Det er sagt at endringer kan være en trussel for de som oppdager dem sent og en mulighet for de som oppdager dem tidlig. Dersom dette stemmer er dette en bok du skal være glad du har fått tak i,

for boken tar for seg en rekke trender som vil endre vår fremtid. Det ligger til vår norske folkesjel å være skeptisk og i et land hvor Janteloven fortsatt gjelder skal man ha mot til å våge noe nytt. Derfor er det ikke så rart at man som nyskapende innovatør iblant føler seg alene, og nettopp derfor er behovet for å få frem historiene fra de som lykkes så viktig. På de følgende sider vil vi møte en rekke gode eksempler på norske innovasjonsuksesser, og vi vil kunne lese om mot, endringsvilje og innovasjonskraft. Innovation Forum Norway er landets ledende møteplass for innovatører, og som styreleder er det en glede å være med å støtte en bok som fokuserer på Norge og flotte norske innovative virksomheter, i stedet for å ukritisk importere forslitte amerikanske eksempler. Vi i forumet tror at fremtidens vinnere vil være dem som satser på en åpen innovasjonsmodell basert på en innovasjonsprosess som henter ideer og innspill fra de beste uansett bransje og ståsted, - og litt inspirasjon i form av en bok om fremtidens muligheter kan ikke skade. Vi ønsket å støtte denne boken og gi den en norsk vri, og tror forfatterkombinasjonen av en Nederlandsk trendforsker og en norsk seriegrunder borger for spennende lesning! Lykke til med å skape fremtiden! Oslo 17. oktober 2013 Hans Christian Haugli Styreleder i Innovation Forum Norway

«Det er langt frem sa kjerringa hun så seg tilbake» Norsk munnhell Hvordan vil fremtiden se ut? Spørsmålet har sannsynligvis blitt stilt siden vi satt rundt det første leirbålet, og det er nok mange som opp gjennom historien gjerne skulle hatt tilgang på en krystallkule. Sett i et historisk perspektiv har menneskeheten selvsagt opplevd en rekke vesentlige forandringer også tidligere, men trolig ingen like store, positive og fundamentale på så kort tid som forandringene vi nå opplever. Mens våre forfedre fikk flere generasjoner på seg til å justere verdensbildet etter hvert som hjul, trykkekunst, motordrevne fremdriftsmidler og telefoni så dagens lys, blir vi nødt til å finne vår vei i et helt nytt landskap nærmest over natten. La det ikke herske noen tvil, vår verden er i realiteten inne i en gigantisk endringsprosess, en brytningstid! Gamle regler gjelder ikke lenger og nye skapes mens du leser. Det industrielle samfunnsparadigmet har gått ut på dato, og vi er på full fart over i innovasjonssamfunnet.

For å kunne manøvrere trygt i ukjent farvann, er det viktig med innsikt i hvilke trender som vil prege Norge og verden i årene fremover. Tiden er derfor, slik vi ser det, moden for en bok om fremskritt og innovasjon, drevet frem av teknologiske nyvinninger, nye arbeidsformer og modige beslutningstakere som våger å satse på det ukjente. En bok som tar for seg vår utfordrende fremtid og forsøker å gi noen svar på hvordan morgendagen vil se ut. Innovasjon og skaperkraft er kanskje Norges viktigste konkurransevåpen. Visste du forresten at radioen brukte tjue år på å nå frem til fem millioner lyttere, TV brukte ti år på å gjøre det samme. Facebook gjorde det på to år, mens Twitter bare trengte et halvt år. Hvor er vi så på vei? På de neste 200 sidene vil vi forsøke å gi deg som leser gode svar, og selv om teknologiske nyvinninger står sentralt, handler fremtiden slett ikke bare om teknologi. En god balanse mellom jobb og privatliv, god helse, personlig utvikling, nærhet, vennskap og fellesskap seiler opp som stadig viktigere for de fleste av oss. Vi spår at menneskets åndelige jakt på tilhørighet og meningen med tilværelsen vil intensiveres. Den nye epoken kaller vi i denne boken zenkapitalisme», og den vil overta for perioden med rendyrket materialisme. Vårt mål er å motivere deg til reisen fremtiden byr nemlig på fantastiske muligheter for oss alle, både på et personlig, karrieremessig og nasjonalt nivå. Vi tror også at virksomheter som evner å erstatte relasjoner bygget på autoritet, penger og markedsmakt med relasjoner bygget på gjensidig tillit, går en lys fremtid i møte. I en verden der verdibasert ledelse, sosial ansvarlighet, endringskraft og evne til godt samspill uansett kjønn, farge eller kulturell bakgrunn blir stadig viktigere, vil de som utviser toleranse, raushet og tillit lykkes best. Vi hevder at vi i Norge nyter godt av urgamle fordeler, nettopp fordi våre forfedre gjennom å lære seg å leve «der ingen skulle tro at nokon kunne bu» ga oss verdier som stahet, kreativitet og ydmykhet, i tillegg til forståelse for at hardt arbeid må til! I boken trekker vi også frem en rekke norske suksessvirksomheter med inspirerte, kompetente og motiverte medarbeidere som har lykkes med innovasjon, og konkluderer med at norske virksomheter på mange måter allerede er verdensledende på viktige områder for vår fremtidige verdiskapning. Vi har samlet kunnskaper og erfaringer fra noen av Norges og verdens ledende forskere, næringslivsledere, filosofer og andre spesialister i håp om å kunne gi deg litt visdom som bagasje for reisen som ligger foran oss. I boken tar vi for oss de fem megatrendene som i sterkest grad vil påvirke vår fremtid, før vi dykker ned og ser nærmere på i hvilken grad utviklingen vil endre hvordan vi vil leve, livnære oss, lære, vise livsglede og lede i fremtiden. De fem megatrendene er: 1 Demografiske, geografiske og klimatiske endringer 2 Teknologievolusjonen fortsetter blir en del av alt og usynlig 3 Informasjonsdemokrati, livslang læring og slutt på privatliv 4 Glokal konkurranse erstatter globalisme 5 Økt spiritualitet Bærekraft som en uatskillelig del av våre liv

Vi byr også på noen spenstige spådommer om hvordan vår verden vil se ut i 2025, og vet du vil synes flere av de er litt fjerne, men før du rister for mye på hodet minner vi om at de færreste i 1993 klarte å forutse fremveksten av Internett. Fremtidsoptimisme Denne boken er resultatet av et samarbeid mellom to menn som begge blir 50 år i år. Den ene er en norsk seriegründer med 10 virksomheter, 1200 arbeidsplasser og en jordomseiling på samvittigheten. Den andre er en nederlandsk trendobservatør med røtter i India og Latin-Amerika. Vi tror begge at det ligger minst like mye innovasjon foran oss som bak oss. Vi tror også at utviklingen vil muliggjøre at vi blir 100 år gamle, derav tittelen på denne boken. Vi er begge fremtidsoptimister og tror på kraften i å skape noe sammen, samt verdien av å utveksle ideer. Det betyr ikke at vi er blinde for at også fremskritt kan ha negative konsekvenser, men vi ser at kreftene vi nå avdekker og tar i bruk i årene fremover, åpner enorme muligheter for hva vi kan skape, hvordan vi vil leve og hvilke drømmer vi vil virkeliggjøre. På samme vis som bilen i sin tid åpnet opp for forsteder, kjøpesentre og forbrukersamfunnet, vil innovasjonsalderen forandre vår verden på grunnleggende vis. Når vi skal diskutere fremtiden, har vi som mennesker en tendens til å glemme at nye krefter vil temmes og tas i bruk på nye områder Det blir derfor feil å vurdere morgendagens muligheter ut fra gårsdagens paradigmer. La oss illustrere med å peke på at selv et supersonisk fly fortsatt er begrenset av tradisjonell fysikk, mens en Skype-samtale mellom to personer på to forskjellige kontinenter ikke er det. Og selv om Skype-samtalen er gratis, er den langt fra verdiløs. Har banksjefen som henter ut en bonus på flere millioner kroner virkelig bidratt mer til samfunnet enn Tim-Berners-Lee, mannen som oppfant Internett, eller Jimmy Wales, mannen bak Wikipedia? Vårt poeng er at vi fremover ikke må la gårsdagens antikvariske måter å måle verdiskapning på begrense vår tenkning. Vi må bort fra et tankesett som ikke innser at Wikipedia og alle andre sosiale dugnadsprosjekter til menneskehetens beste har verdi. Vi må erkjenne at gamle, hierarkisk ledede virksomheter må bli flatere og vi må åpne våre øyne for verdien av å forene krefter på tvers av tid, rom og posisjon. Når vi ser i hvilken grad de siste 25 år har revolusjonert våre liv, er vi selvfølgelig innforstått med at det å spå om fremtiden er det samme som å be om å bli gjort til latter. Det er det verdt! Når sant skal sies har vi hatt mye moro sammen i prosessen med denne boken, og vi håper begge at noe av denne gleden smitter over på deg som leser. Det er like fullt en alvorlig bok, men fordi den bryter med «inngrodde sannheter» vil du nok oppleve den som en smule provoserende. Vi bruker vitenskapelige kilder, men krydrer med historier som er ment å motivere deg til å se muligheter. Boka er bevisst utformet som et magasin: du kan bla deg gjennom den og lese det som fanger interessen, eller du kan lese den fra perm til perm. Om innsikt og erfaring «By three methods, we may learn wisdom:

First, by reflection, which is noblest: Second, by imitation, which is easiest: and third by experience, which is the bitterest.» Confucius Denne boken er starten på et treårig prosjekt i regi av Innovation Forum Norway og 3IN.no. Sammen arbeider vi med å synliggjøre norske virksomheter som utvikler smarte innovative løsninger som former morgendagen. Vi har mye å være stolte av i Norge, og det mangler ikke på flotte eksempler til etterfølgelse, hverdagshelter som bringer sine virksomheter viktige skritt inn i fremtiden. Det langsiktige målet for prosjektet er å berede grunnen for et mer innovativt norsk næringsliv basert på ny innsikt, nye tanker og gode norske eksempler på hvordan fremtiden vil se ut. I tillegg ønsker vi å skape en aktiv debatt om hvor Norge er på vei og hva det vil bety for barn og ungdom, studenter og foreldre, medarbeidere og entreprenører, politikere og andre. Vi har underveis i arbeidet med boken hentet innspill fra mange av landets fremste tenkere, og en rekke eksperter har vært villige til å dele sine ideer med oss. Selv om boken er skapt gjennom en fantastisk teaminnsats, tar vi selvsagt selv det fulle ansvar for sluttresultatet du nå holder i hendene. Vi vil takke en rekke ressurspersoner, velvillige intervjuobjekter og samarbeidspartnere som har hjulpet oss med denne boken. Uten Innovation Forum Norway s aktive støtte og gode råd ville det nok ikke blitt noen bok, og den kreative gjengen i TU Media har også stått på for å skape et best muligresultat. I tillegg kan vi slå fast at uten uvurderlig hjelp av Anne Lene Øiestad ville ikke denne boken sett dagens lys. Tusen takk! Det finnes et gammelt norsk ordtak som sier at du kan gi gode råd, men ikke hell sammen med dem. Vi håper at denne boken både vil engasjere, inspirere og gi deg verdifull ny innsikt. Men du må sørge for hellet ditt selv! Husk at vi er kun halvveis til fremtiden. Oslo, 17. oktober 2013 Truls Berg & Adjiedj Bakas

Vi lever i en spennende tid! «We are called to be architects of the future, not its victims.» Buckminster Fuller I næringslivet kåres nye vinnere nærmest over natten og gamle bedrifter med ærverdig historie forsvinner i et tempo verden aldri tidligere har sett. La oss begynne med å slå fast at Norge og verden rundt oss er i rask endring. Enorme muligheter og betydelige utfordringer vil de neste årene føre til nye innovative løsninger, og vi står overfor fundamentale endringer i de fleste aspektene av våre liv, både i yrke og privatliv. De siste 200 årene har næringslivet i realiteten vært drevet av tre innsatsfaktorer mennesker, maskiner og materialer. Mens oljen kan betegnes som skjebnens lykkelige flaskepost til oss nordmenn som vår foreldregenerasjon evnet å plukke opp, påligger det nå vår generasjon å klare overgangen til en ny tid en tid hvor inspirasjon, innovasjonskraft og innsikt blir avgjørende! Innovasjonsalderens inntog har gitt oss tre nye ressurser informasjon, interessenettverk og ideer. Disse innsatsfaktorene er ikke bare forurensningsfrie og fornybare, men de deler den fantastiske

egenskapen at de faktisk øker i verdi når de deles effektivt. Reglene endres, og den akselererende teknologiutviklingen vil sammen med fire andre trender utgjøre den viktigste årsaken til at vi må tenke nytt og innovativt i årene som kommer. La oss som et lite eksperiment tenke oss at vi er med og spiller årets viktigste fotballkamp. Vi gjør det bra, leder faktisk 3-2 etter første omgang og er, når sant skal sies, godt fornøyd med oss selv. Imidlertid benytter dommeren pausen til å islegge banen og utstyre det andre laget med skøyter og en bandyball. Hvordan tror du det ville gå? Hva slags glede ville vi da fått av våre nye fotballsko og overlegne dribleferdigheter? Bildet er ment å illustrere at vi beveger oss inn i en ny fase av menneskehetens historie, og selv om vår kompetanse og våre betydelige nasjonale ressurser har plassert oss i en svært gunstig posisjon må vi lære oss det nye spillet og «det lyt skje fort», som Nora Brockstedt sang da hun i Alf Prøysens kjente vise raskt måtte lære seg Tango med Gunnar på Mo. Vi påstår at dette krever et nytt tankesett, et oppgradert operativsystem og ikke minst en økt forståelse for hvilke fantastiske muligheter som finnes i en verden som bare er halvveis til fremtiden. Det nye tankesettet må ta utgangspunkt i en engasjerende visjon for hvor vi er på vei. Norge trenger politiske ledere og næringslivsledere som ser muligheter og spiller på lag med trendene som vil styre oss i fremtiden. Ledere som heier frem de nye heltene endringsagentene som går foran og kvister løypa. Ledere som frykter fremtiden, vil jo unektelig kvie seg til reisen og vanskelig kunne male opp en fengende visjon som skaper den nødvendige energien og endringskraften, ikke sant? Trendene som beskrives i denne boken er blant annet basert på samtaler med en rekke av Norges og verdens ledende innovatører. De bidrar til å skissere utviklingstrekk som leder mot et samfunn og en verden som vil skille seg fra dagens virkelighet i betydelig grad. Før vi vandrer av sted inn i fremtiden med freidig mot og avleder de fem viktigste trendene som vil forme vår verden, er det fornuftig å kaste et kjapt blikk på verden av i dag, som tross alt er utgangspunktet for morgendagen. Når vi gjør det, må vi huske på at mange av dagens problemer og utviklingstrender ikke er så nye som vi noen ganger tror. Faktum er at ingen av de store endringene verden har sett de siste 1000 år har kommet uten at man har kunnet plukke opp noen tidlige signaler. De færreste av oss velger imidlertid å ta disse signalene på alvor. I stedet overser vi endringene. Årsaken kan være at signalene er svake og ofte forvirrende, samt at det unektelig er mye mer behagelig å lukke øynene og tro at konsekvensene ikke blir så store. «Siden svake signaler oppstår i periferien, ser du de først i eksterne nettverk. Nøkkelen ligger i å kjenne igjen mønstre og å stole på intuisjonen.» Professor Paul J.H. Schoemaker Realiteten er, som mange prognosemakere og politikere ofte glemmer, at fremtidige trender sjelden kan utledes direkte fra situasjonen i dag eller i går: de utvikler seg på underlige måter, ofte i sprang snarere enn lineært. Like fullt, gjennom å kombinere svake signaler og sterke intervjuobjekter,

mener vi det er fullt mulig å skissere nyttige fremtidsbilder. På 1920-tallet så amerikanerne på trenden for kinovekst og konkluderte med at antallet kinoer ville bli begrenset av mangel på pianister. På 1960-tallet så nordmenn på trenden for telefonvekst og konkluderte med at sentralbordoperatør ville bli den vanligste jobben. Hvilke begrensende tanker har du? Norge på toppen av verden Sammen med våre 25 millioner nordiske naboer utgjør Norge den 8. største økonomien i verden, og vår region regnes som en av de mest innovative og stabile. Norge har i tillegg fått særdeles gode kort utdelt fra naturens side i form av omfattende reserver med olje, naturgass, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Så er vi da også ifølge FNs utviklingsprogram verdens beste land å leve i en topplassering vi inntar ikke bare fordi naturen har vært gavmild, men også takket være Norges velferdsmodell med relativt rimelige helsetjenester, subsidiert høyere utdanning og et omfattende trygdesystem. Som verdens største produsent av olje og naturgass per innbygger utenfor Midtøsten «beskyldes» vi for å ha en oljesmurt økonomi, og det stemmer nok langt på vei, oljenæringen stod i 2012 for rundt en fjerdedel av Norges brutto nasjonalprodukt. Vi er i tillegg verdens nest største eksportør av sjømat etter Kina. Hver eneste dag serveres det over 37 millioner måltider med norsk sjømat verden over. Fra 2001 til 2006, og deretter fra 2009 til 2013, hadde Norge den høyeste indeksplasseringen for menneskelig utvikling i verden og den høyeste plasseringen på demokratiindeksen og Legatum s verdensomspennende velstandsindeks. Det amerikanske magasinet Forbes rangerte i 2013 Norge som nummer fire på listen over verdens rikeste land, regnet etter BNP. Men det har ikke alltid vært slik. I et historisk perspektiv har Norge vært blant Europas fattigste land. Det var ikke primært eventyrlyst som gjorde at mange nordmenn utvandret, det var overlevelsesdriften. Du visste det kanskje ikke, men det bor flere norskættede i USA i dag enn det er nordmenn i Norge. Oppdagelsen av olje og gass i norske farvann julaften 1969 viste seg å være tidenes julegave til det norske folk og økte drastisk vår økonomiske nasjonalformue. Takket være våre naturressurser, et innovativt næringsliv og kyndig politisk ledelse så fremstår vi som selve annerledeslandet i et Europa som blør. Imidlertid er slett ikke alt i Norge like rosenrødt. Vårt skolesystem er langt fra godt nok. Undersøkelser som TIMMS og PISA viser at kvaliteten på elevenes kunnskaper er lav. I følge den siste OECD rapporten slutter over fire av ti av de som begynner på Bachelorstudier før fullført studium. Antall innbyggere i arbeidsfør alder som går på trygd har passert 700 000, og NAV forteller oss at 20 prosent av de som har jobb til enhver tid ikke møter opp. Veinettet er så dårlig at det går ut over liv og helse, og over 50 prosent av de som bor i våre største byer bor alene. Helsevesenet preges av kaos, kriser, og køer, og vi sender fortsatt drosjer med papirer mellom våre sykehus. Vi leser også i avisene at stadig flere barn trenger psykiatrisk hjelp og hører om redusert respekt for lov og rett. Antallet nordmenn som begår skatteunndragelser, trygdemisbruk og korrupsjon har aldri vært høyere. Som om ikke det er nok øker kriminaliteten kanskje ikke så rart siden politiets oppklaringsprosent er under 15 prosent.

Som samfunn kaster vi årlig enorme beløp ut av vinduene på gamle virkemidler, som slett ikke er egnet for å løse morgensdagens utfordringer. Vi behandler i for stor grad symptomene, og angriper i for liten grad årsakene. Vi håper du er enig med oss i at behovet for innovative entreprenører med pågangsmot og nye kreative løsninger er betydelig i Norge. Samtidig er jo situasjonen i de fleste andre land langt mer prekær enn det vi her på berget erfarer, og land som Spania og Hellas er i ferd med å miste en hel generasjon 6 av 10 grekere under 30 år er nå uten jobb! Vi bør også huske på at siden mange av de største utfordringene Norge står foran er internasjonale, så må de også løses basert på et internasjonalt samarbeid. Vår tids store samfunnsutfordringer som energi, miljø, klima, helse og fattigdom går på tvers av fag og sektoransvar, og krever samarbeid og koordinering på tvers av geografiske skillelinjer. Vår tid mulighetenes tid! Vi innrømmer å være en smule subjektive, men vil likevel hevde at vi som lever nå sannsynligvis har prikket inn verdenshistoriens mest fantastiske tid for vår opptreden på denne planeten. Aldri har utgangspunktet vært bedre, aldri har mulighetene vært større. I 1492, året Columbus gjenoppdaget Amerika, var vi til sammen 500 millioner mennesker, og verdens BNP var omtrent 50 millioner amerikanske dollar. Med de store oppdagelsene og den europeiske erobringen av verden som fulgte i Columbus kjølvann, vokste både verdensbefolkningen og økonomien i et raskt tempo. I skrivende stund er det 7 milliarder av oss, og samlet BNP er omtrent 70 billioner amerikanske dollar. Innen 2060 forventes verdensbefolkningen å ha nådd 9 milliarder mennesker, og for første gang i historien vil svært mange av dem tilhøre middelklassen. Alderssammensetningen vil imidlertid utvikle seg svært forskjellig. I enkelte land, for eksempel Tyskland, vil to tredjedeler være pensjonister, mens i land som Pakistan vil to tredjedeler være under 25 år. Dette skaper både store muligheter og ditto utfordringer. Hvis vi skal oppfylle forventingene til alle disse mennesker må vi utvikle nye systemer for produksjon og verdiskaping. For oss som er opptatt av trender er det essensielt å legge merke til at befolkningsøkningen i det man kan kalle den utviklede del av verden, vil være ubetydelig lav eller negativ, mens veksten i den fremvoksende delen av verden vil være eksplosjonsartet høy, se illustrasjon nedenfor! Denne utviklingen vil påvirke samfunnet vårt i betydelig grad i fremtiden, og en diskusjon om hvem vi ønsker å åpne dørene for tvinger seg frem. I mange land, blant annet USA, Danmark og Tsjekkia stilles det i økende grad krav om at innvandrere skal ha kompetanse landet trenger for å få innvandringstillatelse. I snillismens høyborg, Norge, er dette tanker som mange opplever at det er langt fra stuerent å fremlegge, men vi kan heller ikke opptre som verdens sosialkontor uten at det får konsekvenser for kommende generasjoner. Sterke endringsvinder vil blåse over vår verden i årene som kommer. «Når det blåser opp til storm kan man enten bygge vindmøller eller leskur.»

Gammelt kinesisk ordtak Gjennom de neste 200 sidene ser vi i stor grad på fremtiden med optimistiske øyne, og sender varme tanker til alle de generasjoner av ressurssterke endringsagenter som har gått foran og tråkket løype. Til sammen har de gitt oss menneskehetens mest fantastiske utgangspunkt for å bygge en bedre fremtid. Men det er også mulig å skissere langt dystrere scenarier, basert på en utvikling hvor menneskeheten ikke evner å utnytte mulighetene. La oss også huske på at en del mennesker alltid vil se på endring med pessimisme og frykt. Dette er ikke noe nytt. Da de første bilene kom på veiene i USA, skjøt folk med rifler på dem fordi de fryktet at hestene skulle bli skremt av motorstøyen. Da de første tog begynte å kjøre gjennom Nederland, fryktet bøndene at melken til kyrne skulle bli sur. Da bomullsplukkemaskinene ble innført, fryktet amerikanerne massearbeidsløshet blant arbeiderne som håndplukket bomull på markene. I USA på 1880 tallet var bredden på togskinnene ikke standardisert, noe som gjorde det nødvendig å frakte bagasje og varer fra ett tog til et annet. Da jernbanesporene endelig ble standardisert, brøt det ut opptøyer fordi portørene mistet jobbene sine. Innspill fra HR Norge Hvorfor tenke nytt når alt går bra? Livet er som å sykle: Du må holde deg i bevegelse for å holde balansen, skal Albert Einstein ha sagt. Har vi i dette landet sterkt nok bevegelsesmoment til at balansen kan opprettholdes? De fleste ansatte har opplevd en sjef som sier «medarbeiderne er vår viktigste ressurs». Jeg er ikke sikker på at alle som har tatt disse ordene i sin munn innerst inne har ment det. Men moderne kunnskapsorganisasjoner straffes nådeløst dersom de ikke klarer å tiltrekke, mobilisere og målrette den kompetansen som er nødvendig. Innovasjonskraft og employer brand får direkte konsekvens på bunnlinje og verdivurdering. Den nye kapitalen Talentism is the new capitalism, sies det. Studier viser at så mye som 40% av den delen av verdiskapingen som man selv kan påvirke kan spores tilbake til mennesker og organisasjon det som ofte beskrives som human resources eller HR. Mennesker som kan og vil er kilden til fremgang. De er de som tråkker pedalene, som gjør de riktige veivalgene og sørger for at små punkteringer ikke blir avgjørende for sluttresultatet. Utfordringen er at det som dugde den gangen vi briljerte i små kretsmesterkap ikke er tilstrekkelig. På lang sikt forutsetter velstands- og velferdsnivået vårt at vi gjør det godt i VM. Verdensmester i tillit Norge har fantastiske forutsetninger. Vi er ikke bare «Gutten med gullbuksene» som stadig finner nye naturressurser. Kronjuvelen i norsk arbeidsliv er antakelig at vi er verdensmester i tillit; vi har en grunnleggende tro på at andre vil oss vel. Vi har en egalitær kultur, nærmest skreddersydd for kunnskapsdeling, kombinert med gode sikringssystemer for den som ønsker å ta risiko og satse. Rapportene vi utgir viser at det nesten ikke er noen andre som kan måle seg mot den motivasjonen, engasjementet, tryggheten og lojaliteten som

norske arbeidstakere melder. IMD trekker frem samarbeid og ledelse som faktorer som bringer Norge som land opp blant de mest konkurransedyktige land i verden. Vi har et høyt kompetansenivå og slipper unna «den tapte generasjon» av unge i andre deler av Europa en generasjon som aldri vil oppleve den fremtiden de så for seg. Det skaper bitterhet og håpløshet som lett kan forplante seg til neste generasjon. Vi er kort sagt svært tilfredse, mange vil si på grensen til selvtilfredse. Når så mye er bra kan det da gå galt? Det er et historisk faktum at ingen land som har nytt den gode opplevelsen av å være på toppen har blitt værende der. Selv om Norge er annerledeslandet, er det ingen grunn til å tro at vi vil være annerledes på dette punktet. Derfor står vi nå sannsynligvis foran noen tiår som før eller siden vil kreve tøffe omstillinger, og vi må ta inn over oss den nye virkeligheten før vi igjen kan klatre. Baksiden av medaljen Baksiden av trivselens, motivasjonens og velstandens medalje er en rekke unnlatelsessynder, viser undersøkelsene. Vi er verdensmestre i trivsel men er farlig lite opptatt av prestasjoner. Der vi er i verdenstoppen i samarbeidsånd, er vi langt nede hva gjelder innovasjon. Hva gjelder utdanning, ligger selv de beste norske utdanningsinstitusjoner langt nede på internasjonale rankinger. Norske elever ligger ikke bare bak sultne singaporianere også finnene slår oss ned i støvlene. Mye handler om ledelse og styring. Det handler om rammefaktorer og djerve strategiske valg, men også det daglige arbeidet hvor ledelse i kombinasjon med selvledelse og teamarbeid hele tiden sørger for alle de små kneppene som i sum blir til noe stort. Det handler om ambisjoner og forventninger, gleder og sorger. Det finnes masse forskning som viser at de som tror på skjebnen systematisk gjør det dårligere enn de som tror at de kan skape sin egen skjebne. Derfor handler deg også om å være kronisk bekymret og stadig søkende etter hva som ikke bare fungerer i dag men som også duger når uforutsette ting plutselig inntreffer, eller mulighetsvinduer åpner seg. Ikke minst handler det om å skape en kultur hvor alle hele tiden streber etter å bli enda litt bedre som gleder seg og forsterker de seirene man oppnår og som er robuste nok til ikke å gå i oppløsning når man møter den motgangen som alle før eller siden kommer ut for. Teknologiens muligheter Teknologi gir muligheter. I alle land sliter virksomhetene med å ta den i bruk på en måte som henter det beste ut av samspillet mellom mennesker. Det krever nye kompetanser men først og fremst at de kompetansene man allerede har kobles sammen på en ny måte. Det er i skjæringspunktene at mye av den gode innovasjonen finner sted. Vi har de mulighetene som nesten alle andre misunner oss. Det er opp til oss selv å gripe dem. «No dog has ever pissed on a moving car», sa Tom Waits på sin røffe måte. Og på mange måter besvarer det spørsmålet jeg startet med: Hvorfor tenke nytt når alt går bra? Det handler om å holde seg i bevegelse, om å ligge i forkant, utnytte mulighetene, ta vare på våre fortrinn og styrke oss der vi er svake. Even Bolstad, daglig leder i HR Norge

Også i Norge har vi våre svin på skogen. Vi var for eksempel mot innføringen av olympiske vinterleker stafetten ble også ansett som et fullstendig «nedsnødd» forsøk på å ødelegge den enkelte skiløpers kamp gjennom skogen. Da er det jo heller ikke så rart at verken fellesstart eller noe så kjettersk som skøyting var noe våre brave landsmenn i Norges Skiforbund kunne gå inn for for ikke å snakke om kvinnelige skiløpere. I dette perspektiv blir det en ren kuriositet å nevne at verken kunstsnø, Bokløvs famøse V-stil eller innføringen av alpine grener falt i god jord. Ifølge professor i idrettshistorie, Matti Goksøyr, kan man tilskrive Norges mangeårige kamp mot nytenkning i skisporten en nasjonal oppfatning av at vi som opphavslandet for moderne skiidrett anså oss som en slags forvalter av sannheten. Hvem vet, kanskje finnes det områder der lignende arroganse og konservatisme har sneket seg inn i hodet til noen du kjenner? Når vi likevel har valgt å flagge vår fremtidsoptimisme begrunner vi det med tre viktige faktorer: Visste du at: Dagens CDer ble utviklet i 1980, spilletiden på 74 minutter ble slik fordi Sonys visepresident ville ha hele Beethovens niende symfoni på en og samme plate. Salget av elbiler nådde toppen i 1912, men allerede i 1900 var 38 prosent av bilene i USA elektrisk drevne. De tre rikeste familiene i verden har mer penger enn de 48 fattigste landene i verden. a) Vår verden preges i dag av fred dyp og grunnleggende fred! OK, vi vet at du hører om bomber som eksploderer i Afghanistan, borgerkrig i Syria og opptøyer i Kairo, men her er dataene: De rikeste landene i verden er for første gang på hundrevis av år ikke i åpen geopolitisk krig med hverandre. Antall mennesker som har mistet livet som følge av krig, borgerkrig og terrorisme har sunket drastisk de siste årene. Harvard-professor Steven Pinker sier det slik «Vi lever i de fredeligste tidene i menneskehetens historie». Han har helt rett! b) Vår verden preges av vekst økende vekst! OK, vi vet at du hører om massiv arbeidsledighet og gjeldsslaver, men her er dataene: Den globale økonomien som helhet vil vokse 10 til 20 prosent raskere dette tiåret enn den gjorde for ti år siden, 60 prosent raskere enn den gjorde for tjue år siden og fem ganger raskere enn den gjorde for tretti år siden. Resultatet av dette kan leses på FNs fattigdomsindeks, som er redusert mer de siste 50 årene enn i de foregående 500 årene. I tillegg har forventet levealder økt dramatisk. En tredjedel av alle barn som fødes i den utviklede del av verden i år vil leve til de er 100. Vi tilegner oss fem timer med forventet levealder hver dag og det uten engang å trene! Den gjennomsnittlige kineser er 10 ganger rikere enn han eller hun var 50 år siden og lever 25 år lenger! c) Vår verden preges av innovasjon akselererende innovasjon!

OK, vi vet du fikk med deg at Kodak gikk konkurs og at Norske Skog sliter, men her er dataene: Vitenskapelige gjennombrudd og fantastiske innovasjoner skjer hyppigere enn noensinne. Økt innovasjonskraft trekkes frem som løsningen på de store utfordringene. for å gledes over den fremgangens tidsalder vi lever i, kan du kaste et blikk på mobiltelefonen din. Din mobiltelefon har ti ganger (10X) mer datakraft enn Apollo-romkapselen som i 1969 satte Neil Armstrong og Buzz Aldrin på månen, og den kapselen kunne ikke engang tweete! La oss presisere at når vi i boken snakker om innovasjon, evnen til å skape ny verdi, så har vi med tre svært forskjellige formater og ambisjonsnivåer å gjøre. Den ene typen er disruptiv eller banebrytende innovasjon som resulterer i oppfinnelser som Wright brødrenes flymaskin, Edisons glødelampe eller Simonsens mobiltelefon og resulterer i helt nye måter å tenke på. Den andre typen innovasjon er det det vi kaller randsoneinnovasjon hvor dagens produkter og tjenester utvides med nye varianter eller nye markeder entres, slik FINN.no tok en posisjon i reisebyråmarkedet etter å ha formidlet bil og jobbannonser. Den tredje typen innovasjon er det vi kaller kjerneinnovasjon eller inkrementell innovasjon som gjør at årets bilmodell har en rekke små forbedringer selv om den ligner fjorårets modell ved første øyekast. En veldrevet virksomhet vil sørge for å ha innovasjonsprosjekter i alle de tre kategoriene. Mer om dette i kapittel 5. Atul Gawande, en Harvard-professor som også er praktiserende kirurg, fortalte om en operasjon i det 19. århundre, der kirurgen prøvde å amputere pasientens ben. Han lyktes med det, men uheldigvis amputerte han assistentens finger også. Begge døde av blodforgiftning og i tillegg døde en tilskuer av sjokk. Det er den eneste kjente medisinske operasjon med 300 prosent dødelighetsgrad! De store sprang er nok mer heroiske, men for de fleste er de mange små skritt vel så viktige. Tross alt var ikke den første flyturen til Wright brødrene lenger enn vingespennet på en jumbojet. De siste årene har det også blitt mer og mer vanlig å bruke leverandører, partnere og kunder som medspillere i innovasjonsarbeidet det er det som kalles åpen innovasjon. I følge Innovation Forum Norway (IFN), landets ledende nettverk for innovative virksomheter med mer enn 80 av Norges mest innovative virksomheter som medlemmer er det flere gode verktøy som setter innovasjon i system. Doblin modellen, Kelloggs Innovasjonsradar, Osterwalders forretningsmodellskjema og innovasjonspyramiden til Handelshøyskolen BI er de beste, og du finner de alle beskrevet i kapittel 5 på IFN s hjemmeside. Som Nobelprisvinneren Daniel Kahneman viser oss i sin bok, «Les raskt, tenk langsomt», har vi som mennesker svært vanskelig for å forstå de fulle konsekvensene av eksponentiell vekst. Et eksempel er Moores lov, som ganske enkelt sier at mikroprosessorene effektiviseres med en faktor på to hver 18. måned. Konsekvensen er at på en rekke vesentlige områder vil vi se 10 gangers forbedring hvert femte år. I tillegg kommer disruptive innovasjoner som endrer spillereglene totalt og intelligente maskiner som i økende grad vil erstatte mennesker på stadig flere områder og ytterligere øke verdiskapningen. Skriften på veggen er klar; Norge må endre seg fra å være vareproduserende til å bli kunnskapstjeneste,- og innovasjonsintensiv. I økende grad utgjør de ansattes kompetanse og erfaringer verdien,

og den verdien utvikles best på kreativt vis i et forpliktende samspill med kunder. Dette favoriserer innovative miljøer med liten avstand mellom ledelse og ansatte og stor innsikt i verdien av ny teknologi. En av de som har forsket på området er den dyktige førsteamanuenesis Peder Inge Furseth fra Handelshøyskolen BI som i samarbeid med forskere på Oxford og Berkeley nylig har lansert en ny modell som de kaller serviceinnovasjonstrianglet. Han er klar på at norske virksomheter bør satse mer på serviceinnovasjon og at de har dårligere tid enn mange tror før dagens forretningsmodell vil utfordres av nye og mer innovative aktører. I virksomheter der kunnskap er en sentral ressurs blir evnen til rask læring den viktigste prosessen og innovasjon en kjerneverdi. God innovasjon fordrer en kultur det er lov å stille spørsmål, prøve, feile og gå nye veier. Intelligent innovasjonsledelse handler om å bevege seg bort fra å se på innovasjon som tilfeldige handlinger fra enkeltpersoner eller en enkelt avdeling, og over mot et mer systematisk, strukturert og helhetsbasert syn på innovasjon og verdiskapning. Det er store gevinster å hente på moderne innovasjonsporteføljetenkning, både med hensyn på tid, risikoreduksjon og gevinstoptimalisering. Vi vil i løpet av de neste 10 årene oppleve mer innovasjon enn i noe tiår tidligere, og det sier ikke så rent lite. Teknologisk kan vi allerede designe våre barn, forlenge våre liv og utrette medisinske mirakler. Det er derfor i stor grad ikke lenger teknologien som setter begrensingene, men vår fantasi. Vi tenker rett og slett ikke innovativt nok! Målet med boken er å få deg som leser dette til å fjerne de mentale skylappene og se muligheter utenfor dagens komfortsone. Alternativet til å forstå trendene og ta innovative grep, er å bli tatt på sengen av en helt ny virkelighet som kommer raskere enn mange tror. «Forskjellen på en mulighet og en fare er hvor fort du oppdager den!» Gammelt visdomsord Her er noe av det du sannsynligvis vil oppleve: 1. Vi blir 120 år gamle, pensjonsalderen på 67 hører fortiden til! 2. Utdanningssektoren revolusjoneres og «alle» tar universitetsutdannelse-gratis! 3. Fremtiden består av livslang læring og livslangt arbeid, noe som gjør oss lykkeligere! 4. Vi jobber langt mer effektivt, med langt færre medarbeidere! 5. Det skapes en mengde nye stillinger, og vi arbeider kun 3 dager i uka! 6. Avansert teknologi overtar, og økt medmenneskelighet (High Tech High Touch)! 7. Bygg-industrien vokser og blir 50 prosent mer effektiv takket være Legofiseringen! 8. Vi blir mindre opptatt av materielle ting og spiritualitet, vennskap og lykke blir viktigere! 9. I fremtiden inngår vi ekteskap for 7 år av gangen, og vi trives med det! Den berømte miljøforkjemperen Paul Hawken svarte på følgende vis da han ble spurt om sitt syn på fremtiden: Hvis du ser vitenskapelig på det som skjer med jorden uten å bli pessimistisk, forstår du ikke dataene. Men hvis du møter folk som arbeider for en bedre verden uten å bli optimistisk, da har du ikke puls. Det synes vi er godt sagt!

Robotene kommer 1921 11.februar 1938 produserte BBC TV-historiens første science fiction. Det dreide seg om en forkortet versjon av tsjekkerens Karel Capeks skuespill «R.U.R» (en forkortelse for «Rossums Universal Robots»). Helt siden urpremieren i 1921 hadde «R.U.R» gjort suksess i land etter land. Capeks skuespill introduserte begrepet «Robot» i flere av verdens språk. «Robota» betyr «pliktarbeid» på tsjekkisk. Ordet er avledet av «rab» som betyr «slave». Robotene i stykket er imidlertid ikke mekaniske. De er beskrevet som syntetiske biologiske vesener, og ligner derfor mer på androider. Selve handlingen følger et velkjent teknologiskeptisk motiv innen science fiction: Robotene er laget av oss mennesker, og de ser til å begynne med ut til å være fornøyde med sin slavetilværelse. Men etter at vi har gjort oss fullstendig avhengig av dem, gjør de opprør og utrydder hele menneskeheten, med ett unntak: en mann. På slutten utvikler to av robotene følelser for hverandre, og den overlevende mannen innser at paret er de nye Adam og Eva. Basert på tusenvis av timer med studier, intervjuer med noen av verdens fremste eksperter og Norges ledende innovatører står det klart for oss at følgende fem megatrender vil stå i fokus når de neste 10-15 årene skal oppsummeres: 1. Store demografske, geografske og klimatiske endringer er underveis 2. Teknologievolusjonen fortsetter, blir allestedsnærværende og usynlig 3. Informasjonsdemokrati, livslang læring og slutt på privatliv 4. Globaliseringen fortsetter, men møter ønsket om nærhet - glokalisering oppstår! 5. Økt spiritualitet og bærekraft, vi blir alle en del av et verdifellesskap. Den første trenden kan oppsummeres med at det blir flere av oss, vi lever lengre, og i økende grad gis flere muligheten til å gå fra overlevelse til å skape oss et meningsfullt liv. Samtidig klumper vi oss sammen både fysisk og virtuelt som de sosiale vesener vi er. Våre byer fremstår i økende grad som multikulturelle sentre, det er et enormt kultursprang fra Hellbillies slager «neger på Ål stasjon», til dagens Oslo hvor 50 prosent av de nyfødte har minst en utenlandskfødt forelder. Samtidig skal vi hanskes med både økonomiske og klimatiske utfordringer i en verden der Norge fremstår som selve Annerledeslandet. Den andre trenden tar for seg den rivende teknologiutviklingen som påvirker det meste. Internett har skapt en global kommunikasjonsmessig plattform som vi fortsatt lærer oss å gjøre bruk av. Teknologi er i ferd med å bli usynlig, allestedsnærværende og tilnærmet gratis. I årene fremover vil vi høste store samfunnsmessige gevinster når vi for alvor begynner å forstå mulighetene. Vi vil få både flyvende biler, charterturer til månen og kjøleskap som nekter oss sjokoladen vi ikke burde spise, men dette blir kun trivialiteter, og vil ikke endre våre liv i vesentlig grad. Den tredje trenden dreier seg om hvordan informasjon spres og hvordan automatiseringsbølgen endrer arbeidslivet og måten vi lærer på. Også her går utviklingen betydelig fortere enn dagens myndigheter og skolesystem har tatt høyde for. En rekke jobber forsvinner og læring for livet erstattes av livslang læring. Både antallet nye jobber, elever og mulighetene eksploderer. Vi vil oppleve at privatlivet lider i et samfunn som alltid er på nett. Våre digitale spor følger oss, enten vi vil eller ei. Takket være billigere kommunikasjon, økt reiselyst og nye sosiale medier, har verden blitt vår lekeplass og et gigantisk idemarked. Den globale landsbyen er en realitet, og en lokal epidemi i Kina kan være et globalt pandemiproblem i løpet av 24 timer. Samtidig vil lokal tilhørighet bli viktigere,

både fordi enkelte vil ty til økt proteksjonisme og fordi vi som forbrukere blir mer bevisste. Det er for eksempel slett ikke bare Senterpartiet i Norge som er opptatt av å beskytte lokale produkter, og det er heller ikke tilfeldig at Tines melkekartonger nå i økende grad fokuserer på den lokale bonden. Den siste trenden omhandler menneskets individuelle søken etter verdier og meningen med livet. Etter hvert som stadig flere oppdager at jakten på materielle goder har en skjult kostnadsside og stadig flere erkjenner at det finnes et slags materielt metningspunkt, vil verdier som åpenhet, raushet, estetikk og nestekjærlighet bli mer sentrale. Felles for alle de fem trendene, er at disruptive endringer, massiv fornyelse og banebrytende innovasjon er på vei. Vi tror dette vil bidra til økt oppslutning rundt det vi i boken kaller Zenkapitalisme en holistisk tilnærming som innebærer bærekraftige alternativer, verdibasert tenkning og økt livsglede. Det er derfor bare rett og rimelig at vi velger å betegne tiden vi beveger oss inn i, som innovasjonsalderen. Vi er overbevist om at vi i løpet av de neste 10-15 årene vil oppleve noen gigantiske sprang innen alle disse fem områdene som vil endre våre liv gjennom det vi i boken kaller 10X forbedringer innovasjon med så stor kraft at gevinstene som kan hentes ut er minst 10 ganger bedre enn i dag. Innsatsen har aldri vært større det handler om vår felles fremtid! I resten av boken vil vi peke på en rekke mulige løsninger på dagens utfordringer og se nærmere på hvordan vi vil leve, livnære, lære, føle livslykke og lede i en fremtid der mye vil forandre seg. La oss med de kloke ordene til den amerikanske oppfinneren, Charles F. Kettering, skynde oss i retning fremtiden. «Jeg er interessert i fremtiden fordi det er der jeg kommer til å tilbringe resten av mitt liv.» Charles F. Kettering (1876-1958)

Kjøp hele boken på www.inspirator.com