Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege
Disposisjon Generelt om nasjonale faglige retningslinjer Om retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge («TannBarn») - Metodikken - Anbefalingenes kunnskapsgrunnlag - publiseringsløsning
Hva er en faglig retningslinje? Kunnskapsbaserte faglige retningslinjer inneholder systematisk utarbeidete råd og anbefalinger knyttet til forebygging, diagnostikk, behandling, rehabilitering, oppfølging eller organisering innenfor helsetjenesten Nasjonale faglige retningslinjer Retningslinjer utviklet i tjenesten
Nasjonale faglige retningslinjer Helsedirektoratet har mandat til å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale veiledere (Helse- og omsorgstjenesteloven 12-5 og spesialisthelsetjenesteloven 7-3) Folkehelseinstituttet Nasjonalt vaksinasjonsprogram (Vaksinasjonshåndboka) Tuberkulosekontroll (Tuberkuloseveilederen). Har mandat til å gi råd og veiledning (Smittevernloven 7-9)
Hvorfor nasjonale faglige retningslinjer? Bidra til kunnskapsbasert praksis Hindre uønsket variasjon i tjenesten Sikre god kvalitet Sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlige pasientforløp http://kunnskapsbasertpraksis.no/
Hvordan utvikles nasjonale retningslinjer? Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870) Internasjonal retningslinjemetodikk En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer (Vanvik et al 2013): https://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/ 1644
Systematiske søk Arbeidsgruppen 1. Definerer problemstillingene og prioriterer de viktigste spørsmålene 2. Utarbeide PICO: P- Populasjon (f.eks Barn 0-18 år) I - Intervensjon (Tannpuss) C - Comparison (Ikke tannpuss) O - Outcome (Karies, gingivitt) Helsedirektoratets bibliotek Bygger opp søkeprofiler Foretar systematiske søk
Kunnskapspyramiden forskningsbasert kunnskap Framtidens pasientjournaler/beslutningssystem Faglige retningslinjer Cochrane og andre systematiske oversikter Embase, Pubmed osv
Fra forskningsbasert kunnskap til anbefaling fordeler og ulemper kontekst: lover og forskrifter verdier ressursbruk prioriteringskriterier pasientens verdier og preferanser DECIDE
GRADE som graderingsmetode Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluation Hvorfor? For å få et systematisk utarbeidet og transparent beslutningsgrunnlag To steg i graderingsprosessen 1: kvaliteten på forskningsbasert kunnskapsgrunnlag 2: styrken på anbefalingene
Anbefalingens styrke uttrykker graden av tillit til at det å følge en anbefaling vil gjøre mer nytte enn skade. Ønskede effekter Bedre helse Mindre plager Innsparinger Uønskede effekter Skade Økning i plager Kostnader Styrken på anbefalingene avhenger av Kvaliteten på dokumentasjonen Nytte i forhold til mulige bivirkninger/ulemper Om det er enighet om verdier og preferanser knyttet til anbefalingene Kost nytte vurderinger
Anbefalingers rettslige status Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale veiledere er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og normerende. Individuelle vurderinger skal alltid gjøres ved hvert handlingsvalg (helsepersonelloven 4). Hvis behandler velger å fravike gitte anbefalinger i vesentlig grad, skal dette dokumenteres (journalforskriften 8, h) Klinikere bør være forberedt på å begrunne sine valg i ev. klagesaker eller ved tilsyn
Retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge («TannBarn»), følger Helsedirektoratets nye og internasjonale metodikk
Mål med retningslinjen TannBarn Bidra til optimal tannhelse for barn og unge reduksjon av sosiale, etniske, geografiske, kjønnsrelaterte og sykdomsrelaterte ulikheter tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, kjønn, diagnose, sosial- og etnisk bakgrunn bidra til at tannhelsepersonell følger opplysningsplikten i lovverket og melder til rette myndighet ved mistanke om mishandling, omsorgssvikt, mishandling eller seksuelle overgrep
Retningslinjen skal være til hjelp for klinikere og ledere i tannhelsetjenesten, utdanningsinstitusjonene og andre Særlig ønsker vi å få til en vridning av ressurser bl.a. til - Forebyggende tiltak som har effekt - Behandling av initialkaries (non-operativ behandling) - En sterkere prioritering av de som har størst behov for tjenester og redusere ulikheter i tannhelse - Økt fokus på samhandling og helhetlige pasientforløp Helsedir utvikler også retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten - samarbeider med TannBarn
Hovedkapitler i TannBarn Del 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling av initialkaries (non-operativ behandling) Reduksjon av ulikheter i tannhelse Barn som ikke møter til avtalt time Mishandling, overgrep og omsorgssvikt (Opplysningsplikten) Undersøkelser Del 2 Undersøkelse, diagnostikk, behandling, oppfølging (noe i del 1) Barn med alvorlige og sammensatte behov Tannbehandlingsangst og odontofobi Erosjoner Spesialkompetanse Samhandling og helhetlige pasientforløp Kommunikasjon, informasjon (bakes inn i de aktuelle anbefalingene?) Rapportering av data kvalitetsindikatorer
Styrke på anbefalingene Sterk «vi anbefaler» «bør» Svak «vi foreslår» «kan» Lovkrav «skal» - sterk «anbefaling» (under opplysningsplikten)
Begrunnelse av anbefalingene Tekstlig begrunnelse/redegjørelse for hvorfor anbefalingen er blitt som den er, dvs sammendrag av dokumentasjonen (forskning) sett i sammenheng med begrunnelsen fra arbeidsgruppens vurderinger. I tillegg vil begrunnelse inneholde DECIDE-prosessene (fordeler/ulemper, verdier, ressurshensyn) Viktig for at klinikere skal kunne gjøre individuelle vurderinger, særlig ved svake anbefalinger
Prosessen videre med TannBarn - Rådslag i september med bl.a. BUFdir, Statens helsetilsyn, HOD, barnevern, sosialpediatrisk avd OUS, barnehus, NAKMI - Vurdering av innspill etter rådslagene - Skriving av retningslinjen - Intern høring i Helsedir (2-3 uker) - Ledermøtebehandling i Helsedir - Ekstern høring (3 mnd) - Publisering vår/sommer 2016 Parallelt jobber vi med del 2 av retningslinjen
Publisering av TannBarn Elektronisk utgave på www.helsedirektoratet.no Skal kunne skrives ut i PDF Elektronisk versjon gjør det også enklere å vedlikeholde retningslinjen Kan gjøres tilgjengelig i journalene a. Ved at EPJ-leverandørene «henter» Helsedirektoratets elektroniske versjon (enkelt) b. Ved å utarbeide koder der klinikeren får opp den aktuelle anbefalingen i hvert tilfelle (komplisert)