Helseøkonomikonferansen 2019 Kommentar om prioritering

Transkript

1 Helseøkonomikonferansen 2019 Kommentar om prioritering Benedicte Løseth, utvalgsmedlem Bakgrunn: Cand. polit, Universitetet i Bergen Bergen kommune, seksjonssjef i Byrådsavdeling for helse og omsorg (Universitetet i Bergen, forskningsdirektør for Forskningsadministrativ avdeling fra 13. mai)

2 Hva: Regjeringen satt 5. april 2017 ned et utvalg som skal se på hvordan vi best kan prioritere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Målet med utvalget er å få en helhetlig drøfting av prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Utvalgets arbeid skal bidra til mer kunnskap og åpenhet om prioritering i helse- og omsorgstjenesten, og de skal foreslå mulige prinsipper for prioritering.

3 Kommunen og di Hvem er de?

4 Kommunens kontekst: - Eksempel Bergen kommune Politisk sekretariat Styring Utvikling Drift Omstille Nøkkeltall: Ca ansatte Budsjett 7 milliarder i 2019 Samhandling Oppvekst Sosialfeltet Byplan og transport Kultur og næring Spesialisthelsetjenesten

5 Ernæring Tannhelse Forebygging I vår hverdag må vi gjøre prioriteringer hele tiden, og mange av disse gjøres i skjæringspunktet mellom fag, administrasjon og politikk, i tillegg til at brukermedvirkning blir viktigere. Vi vektlegger grundige prosesser for å sikre at vi gjør de riktige prioriteringene, sa byrådsleder Harald Schjelderup. E-helse Kvalitetsstyring Pasientsikkerhet Prioritering Nytte av tiltak

6 Hva vil man prioritere? Hva prioritereres? Vold i nære relasjoner Folkehelseplanen Sykehjem Kunnskap Barn og unge Mestring 1) På politisk nivå 1) Adm nivå 2) Klinisk nivå

7

8 I den grad kommunal helsepolitikk engasjerer nasjonalt. Estimert plassbehov Dekningsgrad ,8 19,8 15,9 12,1 Dekningsgrad ,2 34,2 23,0 Dekningsgrad ,5 55,8 - Utgangspunkt i aldersgrupper og antall plasser i dag (hvor høy ville dekningsgraden vært?)

9 Forslag til nyttekriterium Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for: overlevelse eller redusert funksjonstap fysisk eller psykisk funksjonsforbedring reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag økt fysisk, psykisk og sosial mestring Hvordan velger kommunene tiltak i dag?

10 Er dagens kriterier egnet? Dagens kriterier har en lang historikk Mål om koordinerte og sammenhengende tjenester Alvorlighet og forebygging Mestring står sentralt i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

11 Alvorlighet og forebygging I dagligtale forstår man dette ofte som en gradering av skade, ulykke og sykdom 2. - Jo mer alvorlige, desto mer haster det og krever at man foretar seg noe. Hvordan bør vi forstå alvorlighet når den nåværende helse- og omsorgssituasjonen ikke er svært dårlig eller akutt, men nytten knyttet til å forebygge er stor og det haster å komme i gang Tidsskrift med tiltak for for omsorgsforskning02 å forebygge. / 2018 (Volum 4) «Klinikerne trenger forståelse av hvilke aspekter som ligger i alvorlighet» i 2015

12 Forskningsbasert kunnskap Forutsetning for nytte er at vi har kunnskap Forutsetning for å vurdere alvorlighet er kunnskap Forutsetning for å vurdere ressursbehov er kunnskap Stort potensial for samfunnsoppdraget Forskningsrådet kan gjøre mer her! KSF-rapporten

13

14 Lindås Os

15 Spesialisthelsetjenesten Kommunal nasjonal pilot med 11 kommuner

16 Hvordan vet vi hva som er det viktigste? Kunnskap; Trygghet for å prioritere for ansatte Enklere å stå i det å velge bort noe i hverdagen Forebygge viktig innenfor alle områdene (mestring) Takk for meg!