Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer

Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet fôr. Det er like stor variasjon i tilveksten hos ungdyr som det er i melkemengden hos melkekyr - fra noen hundre gram hos kviger og kastrater til over to kilo pr. dag hos de beste kjøttfeoksene. Dette betyr at behovet for kraftfôr også vil varierer mye. På gårdsbruk med spesialisert kjøttproduksjon er det i en del distrikter forholdsvis utstrakt bruk av biprodukter i fôrrasjonen. De ulike biproduktene har svært forskjelling næringsverdi, og det blir viktig å supplere med den rette typen kraftfôr for å oppnå optimal vekst og for å unngå mangelsymptomer. Næringsverdien av surfôr varierer også mye, særlig avhengig av slåttetidspunkt og gjødsling. I Norge blir det produsert rundt 950 tusen tonn drøvtyggerfôr i året. Av dette går 35-40 % til ungdyr i vekst. Det betyr at det brukes like mye kraftfôr til denne dyregruppen som til verpehøns og slaktekylling til sammen. Mesteparten av de kraftfôrblandingene som brukes til oppdrett og kjøttproduksjon er de samme blandingene som brukes til melkekyr. Dette skyldes at 85-90 % av kjøttproduksjonen foregår på melkebruk, men også at blandingene i de fleste tilfeller passer svært godt. For intensiv kjøttproduksjon har vi i tillegg en egen kraftfôrblanding. 2 Foto: Ragnhild Haugen

Næringsbehovet Energibehovet Hvor mye fôr som skal til for å produsere et kilo tilvekst er avhengig av tilvekstens sammensetning. Produksjon av fett krever mye mer energi enn produksjon av kjøtt. Hos en ung okse er det lite avleiring av fett, mens 40-50 % av tilveksten kan være fett når den nærmer seg slaktemoden. Dette innebærer at energibehovet til et kilo tilvekst blir mer enn fordoblet. Totalbehovet øker imidlertid ikke med samme fart, fordi vedlikeholdsbehovet utgjør en økende del. Hos unge okser utgjør det cirka 40-50 %, mens 60-70 % er vedlikeholdsbehov når oksenen nærmer seg slaktemoden. Energibehovet angis i fôrenheter (FEm). I fôr-planleggingsprogrammet Tine Optifor Ungdyr brukes nettoenergi vekst (NEg), men dette er en enhet som først og fremst brukes i beregningene, og som vi ikke behøver å forholde oss til i praksis. Fôrplanene settes opp med kilo fôr. Proteinbehovet Dyras proteinbehov er høyest når de er unge, og avtar gradvis etter hvert som dyret blir eldre. Dette skyldes både at vedlikeholdsbehovet etter hvert utgjør en større og større andel av totalbehovet, og at tilveksten blir mer og mer fettrik. I naturen ordnes dette ved at dyra fødes om våren når graset er mest proteinrikt. Proteininnholdet i graset faller i takt med dyras avtagende behov. Dessuten utgjør den proteinrike morsmelka en stor andel av føden til å begynne med, mens melkemengden synker utover i laktasjonen. Det samme gjelder stort sett for kjøttfekalver. Proteininnholdet i kalvekraftfôr er på linje med ungt beitegras. Men fordi kalvens proteinbehov faller med alderen, bør en ikke Foto: Frida Meyer bruke dette for lenge. Overfôring med protein er en belastning for kalven og vil føre til løs avføring og diaré. Vi anbelaer DRØV Gromkalv fram til kalven er 2-3 måneder. Proteinbehovet angis som AAT og PBV. Vær klar over at etter at Tine Optifor kom, har vi hatt to versjoner AAT og PBV. Det er de gamle offisielle verdiene som brukes på innleggssedlene, mens Tine Optifor beregner dem på en annen måte. Sammenligner en disse verdiene er de derfor ikke like. Vitamin- og mineralbehovet Dyra har behov for en rekke vitaminer og mineraler. Det blir for omfattende å gå inn på hvert enkelt næringsstoff, men vi kommer tilbake til tilskuddsfôr lenger ute i brosjyren. Også behovet for mineraler og vitaminer endrer seg med alderen på dyret. Før kalven har utviklet drøvtyggerfunksjonen, har den behov for å få tilført de ulike B-vitaminene gjennom fôret. Det finnes mye B-vitaminer i melk, og de er tilsatt i Drøv Gromkalv. Seinere produserer Foto: Kjetil Lien drøvtyggerne B-vitaminene selv i vomma. 3

Foto: Tom Brenne Foto: Kjetil Lien 4 Fôrmidler GROVFÔR Grassurfôr Surfôr er det mest brukte grovfôret både i melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Kvaliteten og tilgangen på surfôret har stor betydning for hvor mye kraftfôr som er nødvendig for å oppnå en bestemt tilvekst. I de fleste tilfeller fôres surfôret etter appetitt, og målet er å få i dyra mest mulig. Næringsverdi og fôropptak bestemmes av mange faktorer. De viktigste er høstetidspunkt og gjæringskvalitet, dessuten vil fortørking og kutting øke fôropptaket. Etter hvert som graset blir eldre vil innholdet av protein (AAT, PBV, fordøyelig råprotein) avta, mens innholdet av fiber (NDF) øker. Særlig vil den typen NDF som er helt ufordøyelig øke, og dette gjør at energiverdien faller. Gjennomsnittlig energiverdi i innsendte surfôrprøver har de siste årene ligget på cirka 0,87 FEm/kg TS (6,15 NEl), men mange sender ikke inn prøver. Sannsynligvis ligger gjennomsnittet for landet derfor noe lavere. Det meste av surfôret ligger i området 0,75 til 0,95 fôrenheter. Proteininnholdet ligger i et normalår på rundt 16 % av tørrstoffet, men også her er det store variasjoner. En surfôranalyse av hver slått er derfor svært nyttig for å få satt opp en riktig fôrplan. Dersom en høster graset på riktig tidspunkt, har en et godt utgangspunkt for å få et godt surfôr, men kvaliteten er også avhengig av en vellykket ensilering. Størst sjanse for å lykkes har en dersom en tilsetter ensileringsmiddel. Uten dette vil mye av sukkeret bli brukt opp under gjæringsprosessen, slik at surfôret blir mindre smakelig og får dårligere næringsverdi. Norgesfôr har ensileringsmidler som passer både til direktehøsta og fortørka surfôr. Ved siden av rett ensileringsmiddel er det viktig med god pakking for å få ut lufta. Unngå å stubbe for lavt slik at det følger med jord. Plansiloer må dekkes raskt til etter nedlegging. Rundballene må få nok lag plast og håndteres minst mulig.

Maissurfôr Maissurfôr har fått en viss utbredelse i de beste jordbruksområdene våre. Når maisen blir moden nok, er den et utmerket fôr. Tørrstoffprosenten bør komme opp i 30 %. Da vil stivelsesinnholdet passere 20 % av tørrstoffet. I dårlige år kan tørrstoffinnholdet havne på rundt 20 %. Da finnes det ikke stivelse i kolbene, og maissurfôret vil ha en næringsverdi på linje med svært seint slått gras. Maissurfôr er et godt fôr til okser, men bør kombineres med proteinrikt grassurfôr for å gi nok protein (PBV). Mineralinnholdet er også lavere i maissurfôr enn i grassurfôr, særlig kalsiuminnholdet. Høy Innslag av høy i fôrrasjonen vil alltid være positivt, men er lite brukt i dag pga at det er for arbeidskrevende å produsere. Spesielt setter kalvene pris på å få høy. Dersom graset til høy høstes på samme tidspunkt som gras til surfôr, vil ikke næringsverdien pr. kg tørrstoff være veldig forskjellig, men i praksis tar en ofte høyet etter surfôret. PBV vil imidlertid være noe lavere og AAT noe høyere. Dette skyldes at en del av proteinet blir nedbrutt under ensileringsprosessen. Halm I store mengder er halm først og fremst et fôr til ammekyr og kastrater, mens det vil gi for lav tilvekst til okser. I dag er ammoniakkbehandling nærmest enerådende behandlingsmetode, mens våtluting og en del andre metoder var vanlig tidligere. Ammoniakkbehandlingen øker energiverdien av halmen samtidig som det også tilføres nitrogen (PBV). I fullfôrrasjoner til rasktvoksende okser der det brukes en stor andel fôrmidler med lite fiber, vil tilsetting av 200-300 gram halm pr. dyr motvirke sur vom. Lang hvetehalm eller frøhalm er det beste, og halmen bør være ubehandlet. Poenget er at oksene skal få noe å tygge på slik at spyttsekresjonen øker og ph i vomma ikke blir for lav. Biprodukter Poteter og grønnsaker Poteter og potetavfall er utmerkede fôrmidler til okser. Energiinnholdet pr. kg tørrstoff er omtrent som i en middels kraftfôrblanding, mens AAT er noe lavere og PBV svært lav. Det er derfor viktig å kombinere potetene med kraftfôr og/eller grovfôr med høy PBV for å utnytte potetenes potensiale. Får dyra for lite protein vil tilveksten bli nedsatt. Gulrøtter, kålrot og rødbeter er også gode fôrmidler. Fordelen med dem sammenlignet med poteter, er at de inneholder lettløselig fiber i stedet for stivelse og dermed ikke påvirker vommiljøet i negativ retning. Ulempen er at de har lavere tørrstoffprosent slik at det går flere kilo til en fôrenhet. Også andre grønnsaker kan brukes som fôr, men mange har svært lav tørrstoffprosent. Brød Brød og brødpellets har et energiinnhold pr. kg tørrstoff omtrent som en middels kraftfôrblanding. Vanninnholdet i returbrød er imidlertid rundt 30 %, slik at 1 kg kraftfôr tilsvarer cirka 1,25 kg brød. Dersom en bruker brød i stedet for kraftfôr må en huske på å gi tilskuddsfôr. Det er flere eksempler på at ammekyr fôret på brød har fått svake og dødfødte kalver når det ikke er gitt nok tilskuddsfôr. Okser har fått deformert skjelett. Det mest kritiske er mangel på kalsium, selen og E-vitamin. Mask Mask er et populært biprodukt fra bryggeriene som brukes både til okser og melkekyr. Proteinninnholdet ligger på rundt 25 % i tørrstoffet, dvs på samme nivå som i erter. Energiinnholdet er på grunn av høyt trevleinnhold på linje med hvetekli. På grunn av det høye proteininnholdet passer mask godt sammen med poteter. Består grovfôret av surfôr, vil masken medføre at en kan velge en kraftfôrblanding med lavt proteininnhold. Store okser kan få 10-15 kg mask pr. dag. 5

Foto: Tom Brenne KRAFTFÔRBLANDINGER Blanding DRØV Gromkalv DRØV Kjøttfe DRØV Tidligslått DRØV Middelslått DRØV Seinslått DRØV Energirik DRØV Fase 1 DRØV Fase 2 Foto: Tom Brenne DRØV Fullfôrkonsentrat Sterk DRØV ØKO Moderat DRØV ØKO Energirik DRØV ØKO Proteinkonsentrat 6 Foto: Ragnhild Haugen

Sammensetning Proteinrik blanding med god smakelighet. Vitamin- og mineralinnhold tilpasset kalv. Inneholder fiskemel. Tilsatt et naturprodukt som fremelsker de snille bakteriene i tarmen. Blanding med moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse. Tilsatt buffer og ekstra kalsium. Blanding med lav PBV der det vesentlige av kornråvarene er norske. Blanding med nøytral PBV der det vesentlige av kornråvarene er norske. Blanding med høy PBV der det vesentlige av kornråvarene er norske. Blanding med moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse. Høyere energiinnhold enn blandingene over, også enn DRØV Kjøttfe. Den mest energirike blandingen vi har, og med råvarer som gir et godt vommiljø selv med store kraftfôrmengder. Blanding med høyt AAT-innhold. Basert på norske kornråvarer. Blanding med høyt innhold av protein, vitaminer og mineraler. Økologisk blanding med moderat innhold av protein og energi. Økologisk blanding med høyere innhold av protein og energi.enn DRØV Øko Moderat. Økologisk blanding med høyt innhold av protein, vitaminer og mineraler. Anbefales til Til kalven er cirka 3 måneder. Brukes både til NRFkalver og som tilskudd til ammekalver på beite. Først og fremst til okser som skal ha mye kraftfôr (over 4 kg), men også til andre okser, ammekyr og til mellomkalv etter DRØV Gromkalv. Til okser som fôres med surfôr av tidlig slått gras og til okser som får mask. Til okser som fôres med et gjennomsnittssurfôr. Til ammekyr etter kalving. Til okser og ammekyr som fôres med surfôr eller høy av seint slått grras eller amoniakkbehandlet halm, og i besetninger der det brukes poteter og rotvekster. Et alternativ til Drøv Kjøttfe. Til okser som fôres med et gjennomsnittssurfôr. Ikke tilsatt ekstra kalsium. Aktuell for dem som bruker blandingen til melkekyr og bare har en kraftfôrsilo. Et utmerket oksefôr, men et dyrt alternativ. Melkekubesetninger som bruker DRØV Fase 1 og DRØV Fase 2 bør velge DRØV Fase 2 til oksene. Proteininnholdet i begge disse blandingene er imidlertid unødig høyt til store okser. Konsentrat beregnet på fullfôr og andre rasjoner til okser der det inngår mye poteter, biprodukter eller eget korn. Til okser med moderate kraftfôrmengder. Gi tilskuddsfôr i tillegg. Til okser på intensiv fôring. Også aktuelt til de yngste oksene på moderat fôring, siden proteininnholdet er høyere enn i DRØV ØKO Moderat. Konsentrat beregnet på fullfôr og i andre rasjoner til okser der det inngår biprodukter eller eget korn i Foto: Kjetil Lien fôrrasjonen. Også aktuell sammen med en av de andre blandingene dersom surfôret er svært proteinfattig. 7

Tilskuddsfôr er nødvendig når dyra får mindre enn 2-3 kg kraftfôr. Melkeerstatning Foto: Frida Meyer Tilskuddsfôr Tilskuddsfôr er nødvendig når dyra får mindre enn 2-3 kg kraftfôr. Det er nødvendig med høyere dosering når dyra får halm i stedet for surfôr og når det brukes forskjellige biprodukter. Spesielt når det brukes biprodukter er det viktig å regne over hvilke mineralstoffer det eventuelt er mangel på, slik at en velger det rette tilskuddsfôret. Dyr i vekst skal ha et kalsium/fosforforhold på mellom 1 og 2, gjerne rundt 1,5, og aldri under 1. Et skjevt forhold vil medføre skjelettlidelser. Andre mineralstoffer det lett kan bli mangel på er magnesium (lammelser), jod (struma) og selen (dårlig immunforsvar). Av vitaminer er E-vitamin det mest kritiske. Norgesfôr forhandler tilskuddsfôr fra Norsk Mineralnæring og Agrivit. I tabellen under er de viktigste typene angitt. For nærmere beskrivelse se www.normin.no og www.agrivit.no. Hos Norgesfôr får du både Kalvegodt og importerte melkeerstatninger. De importerte melkeerstatningene har overtatt mer og mer av det norske markedet de seinere årene. Ved hjelp av en spesiell produksjonsteknikk blir fettpartiklene spaltet ned til 1/1000 av normal størrelse Ved hjelp av spraytørking i høye tårn blir fettpartiklene deretter kapslet inn i melkeprotein. Innkapslingen er viktig både for at produktet skal la seg blande i vann (emulsjon), og for å forhindre harskning av fettet. Det at fettpartiklene er så små, gjør at de fordøyes hurtig og lett. Fordøyeligheten blir svært høy, slik at sjansen for diaré blir minimalisert. Proteinhinnen rundt fettpartiklene gjør at fettet ikke klumper seg så lett. Melkeerstatningen holder seg stabil i ett døgn etter utblanding uten å bunnfelle og er derfor velegnet til bruk i automatiske fôringsanlegg. Produktene er dessuten tilsatt probiotika, prebiotika, samt syrer for å gi optimale forhold for de snille tarmbakteriene, binde uønskede bakterier i tarmen og redusere risikoen for diaré. Bruksområder for ulike typer tilskuddsfôr. 8 Type Normal Kalsium-rik Fosfor-rik Magnesium-rik Bruksområde Til okser og ammekyr som fôres på surfôr og lite kraftfôr. Til okser som fôres med eget korn, brød eller poteter. Til ammekyr i tørrperioden. Til ammekyr, kviger og kastrater i beiteperioden. Også aktuell i innefôringsperioden i stedet for normalblanding dersom grovfôret er magnesiumfattig.

Foto: Frida Meyer Foto: Svanhild Bakke Foto: Ragnhild Haugen Fôring av kalv Melk er det aller beste fôret vi kan gi kalven - og det som gir den aller beste tilveksten i kalveperioden. Men dersom kalven ikke skal slaktes som kalv, må vi tenke lenger. Kalver som bare får melk vil få sein og dårlig utviklet vomfunksjon. Når slike kalver avvennes vil de ha et lavt grovfôropptak, og det grovfôret de eter vil bli dårlig utnyttet. Følgen blir en stagnasjonsperiode som de kanskje aldri vil ta igjen. I anbefalingen under er det brukt moderate mengder melk for å stimulere kraftfôr- og grovfôropptak. Dette gir en robust kalv og en rimelig fôring. Det forutsetter imidlertid at kalven alt fra starten har fri tilgang på friskt vann og hver dag får nytt kraftfôr og grovfôr. DRØV Gromkalv er et smakelig kraftfôr som stimulerer drøvtyggerfunksjonen og framelsker en gunstig mikroflora i tarmen. Råmelk Minst 2 liter innen 4 timer etter fødsel. Totalt 6-8 liter første døgn, fordelt på fire fôringer. Neste tre dager 4-5 liter pr. dag fordelt på tre fôringer. Melkeerstatning/ Dag 5-7: 4,5 liter fordelt melk på tre fôringer. Uke 2-3: 5 liter fordelt på to fôringer. Uke 4-6: 4 liter fordelt på to fôringer. Vann Grovfôr Kraftfôr Fri tilgang fra fødsel. Fri tilgang fra første leveuke. Fri tilgang på DRØV Gromkalv fra første leveuke. Gradvis overgang til annet kraftfôr i uke 10-13. DRØV Gromkalv er også et velegnet kraftfôr til ammekalver. Gis etter appetitt i eget kalvegjømme. Når kalvene tar 1,0-1,5 kg/dag pr. dag anbefales å gå over til DRØV Kjøttfe. 9

Oppdrett av kviger NRF Melkeytelsen på første laktasjon har en sterk sammenheng med kvigas vekt ved kalving. For at kviga skal komme over 25 kg i dagsavdrått bør den veie nærmere 500 kilo, gjerne 530 kilo. For å oppnå en slik vekt, er en avhengig av en jevn og god tilvekst helt fra fødsel. Med et godt grovfôr, vil det passe med cirka 1,5 kilo kraftfôr fram til kviga er et halvt år. For mange kalver vil det si fram til beiteslipp. Ettersommeren og høsten vil være den mest kritiske perioden for mange kviger, både etter første og andre beitesommer. Går dyra for lenge ute, vil veksten kunne stagnere helt. I verste fall kan dyra gå ned i vekt. Fra tre måneders alder og fram til første brunst er 600-700 gram tilvekst pr. dag det ideelle. Fôres kvigene sterkere enn dette, vil det kunne avleires fett i juret som vil føre til nedsatt ytelse. Det er derfor ingen god idé å sprengfôre kvigene etter innsett første høst for å ta igjen tapt tilvekst på dårlig høstbeite. Da er det bedre å la kvigene bli noen måneder eldre før de kalver. Fra kvigene er et halvt år gamle, vil et godt beite eller et gjennomsnittssurfôr dekke både behovet for protein og energi, men de må få tilskuddsfôr og saltslikkestein. Er surfôret av seint høstet gras eller oppsop fra melkekyrne kan det være behov for noe kraftfôr. Dersom surfôret er av svært tidlig høsta gras, vil kvigene fort bli for feite dersom de får fri tilgang. Da må surfôrmengden begrenses. En begrenset surfôrmengde og fri tilgang på halm vil opprettholde et stort vomvolum og være et godt utgangspunkt for høyt fôropptak og god ytelse etter kalving. For feite kyr er et stort problem i norsk melkeproduksjon, og i en del besetninger gjelder dette også kviger som skal kalve, særlig når de skal kalve på ettervinteren eller våren. 10 Foto: Tom Brenne Kvigene kan få samme kraftfôrblanding som melkekyrne. Kjøttfe Kjøttfekalver født om våren har et stort vekstpotensial når de avvennes 5-7 måneder gamle om høsten. Dette må utnyttes, og sammen med et godt surfôr vil det passe med 1-2 kilo DRØV Kjøttfe pr. dag gjennom vinteren for tunge kjøttferaser, og noe mindre for de lette rasene. Kalver som har fått tilgang på kraftfôr i ammeperioden vil allerede være oppe på dette nivået ved avvenning. Fram mot beiteslipp kan kraftfôret trappes litt ned. På beite andre sommeren må kvigene få tilskuddsfôr og saltslikkestein. Om kvigene trenger kraftfôr andre vinteren vil avhenge av hva slags grovfôr som brukes og kvaliteten på dette. Følg nøye med på holdet! Er surfôret tidlig høstet kan fri tilgang gi for feite kviger selv uten kraftfôr. Da bør enten surfôret begrenses eller noe byttes ut med halm. Er surfôret av dårligere kvalitet kan kvigene ha behov for 0,5-1,0 kg kraftfôr. Ammoniakkbehandla halm kan brukes som eneste grovfôr andre vinteren, men da kan det være behov for kraftfôr i tillegg. Tilskuddsfôr er viktig når kvigene får lite eller ikke kraftfôr. Det er flere eksempler fra praksis der en har fått mange dødfødte eller svake kalver når dette ikke har vært gitt. Mangler gir også dårlig brunst og vanskelige fødsler. Tre uker før forventet kalving må en begynne å tilvenne kvigene kraftfôr, slik at mikrobene får tid til å tilpasse seg det nye fôret.

Fôring av okser Førsteklasses storfekjøtt kan produseres på svært forskjellige fôrplaner, både med hensyn på fôrmidler og fôrstyrke. Under forutsetning av at behovet for protein, vitaminer og mineraler er dekket, vil framfôringstida først og fremst bestemmes av energiopptaket, som er en funksjon av fôropptaket og energikonsentrasjonen i fôret. Andre faktorer som har betydning for tilveksten er tilgang på vann, smakeligheten på fôret, fiberinnholdet i rasjonen, helsetilstand og bingeplass pr. okse. Disse siste faktorene kan være med å påvirke grovfôropptaket på en slik måte at det blir lavere i praksis enn det en finner i forsøk og beregningsmodeller. I praksis er det heller ikke appetittfôring på samme måte, og oksene får ofte oppsop fra melkekyrne. De fleste okser i Norge fôres opp på kraftfôr og surfôr. Energikonsentrasjonen i fôrrasjonen vil da først og fremst bestemmes av høstetidspunktet på graset og mengde kraftfôr. Med utsatt høstetidspunkt vil grovfôropptaket gå ned, samtidig som tørrstoffet inneholder mindre energi. I forsøk har okser fôret på surfôr av ekstremt tidlig høstet gras tatt opp over 2 kg TS/100 kg levendevekt når de ikke har fått kraftfôr, og hatt en tilvekst på 1400 g/dag det siste halve året. Med kraftfôr har opptaket vært oppe i 1,6 kg grovfôrtørrstoff. Andre forsøk på mer normalt surfôr har vist et opptak på 1,2-1,4 kg grovfôrtørrstoff/100 kilo levendevekt. I praksis tar NRF-okser som fôres på surfôr pluss 3-4 kraftfôr opp rundt 1 kg surfôrtørrstoff/100 kg levendevekt. Også testingsstasjonen for ungokser i Øyer ligger på dette nivået. Kraftfôrnivået påvirker grovfôropptaket. Størst er substitusjonseffekten når dyra får tidlig høstet grovfôr. Da kan 1 kilo kraftfôr-ts gi en nedgang i 0,7-0,8 kg surfôr-ts. For surfôr av seinere høsta gras er substitusjonseffekten bare 0,2-0,3. Hvor mye en får igjen for et kilo kraftfôr er også avhengig av kraftfôrnivået. Anslått forventet mer-tilvekst pr. dag for 1 kg kraftfôr for okser som får surfôr etter appetitt. Høstetidspunkt Lavt Middels/høyt for graset kraftfôrnivå kraftfôrnivå Ekstremt tidlig 50-100 0 Tidlig 100-150 25-50 Normalt 150-200 50-75 Seint 200-250 75-125 Fôrstyrke og slaktealder Desto raskere oksene vokser, jo tidligere starter de å avleire fett. For å unngå fett-trekk må rasktvoksende okser derfor slaktes ved lavere vekt enn okser som fôres svakere. Aktuelle slaktevekter for okser. Kilde: Øystein Havrevoll, www.grovfornett.no Rase nrf lett rase Tung rase Slaktealder, mnd. 15 19 14 18 14 18 Vekt ved 6 mnd. alder, kg 190 170 190 190 250 250 Vekt ved slakting, kg 540 630 490 560 590 670 Tilvekst, g/dag 1300 1180 1250 1030 1400 1150 Slakteprosent 52 51 53 52 56 55 Slaktevekt, kg 280 320 260 290 Foto: Tom Brenne 330 370 11

Foto: Tor Arne Sandviken 12

Eksempel på fôrplaner I eksemplene under er vist fôrplaner til okser som fôres på surfôr av middels kvalitet. For okser på intensiv fôring anbefales DRØV Kjøttfe. Denne blandingen inneholder som tidligere nevnt mer kalsium, den er tilsatt buffer og den inneholder fôrmidler med mindre vomnedbrytbar stivelse. For okser med lenger oppfôringstid og mindre kraftfôrmengder anbefales rimeligere blandinger. Dersom surfôret er høstet tidligere enn gjennomsnittet, kan kraftfôrmengdene reduseres, og i stedet for DRØV Middelslått anbefales DRØV Tidligslått. Bruker en under 2,5-3,0 kg kraftfôr må oksene få tilskuddsfôr. Dersom surfôret er seint høstet eller det inngår halm i fôrrasjonen anbefales DRØV Seinslått i stedet for DRØV Middelslått. Kraftfôrmengdene må da økes. Veiledende kraftfôrmengder til NRF og lette kjøttraser ved appetittfôring på surfôr av middels kvalitet, kg/dag. Slaktealder, måneder 14 17 20 Slaktevekt, kg Alder, 280 300 320 måneder Kraftfôrtype DRØV Kjøttfe DRØV Middelslått DRØV Middelslått 5 3 2,5 2 8 4 3,5 2,5 11 4,5-5 4 3 14 4,5-5 4 3 17 3,5-4 2,5-3,0 20 2,5-3,0 I tabellen er det regnet med et grovfôropptak på henholdsvis 1,0, 1,15 og 1,3 kg TS pr. 100 kg levendevekt for de tre slaktealdene og et surfôr med 0,86 FEm/kg TS. Veiledende kraftfôrmengder til kjøttfeokser av tung rase med appetittfôring på surfôr av middels kvalitet, kg/dag. Slaktevekt, kg Alder, 340 360 380 måneder Kraftfôrtype 280 300 320 DRØV Kjøttfe DRØV Middelslått DRØV Middelslått 6 4,6 3,8 2,8 8 5,5 4,5 3,3 10 6,1 5,0 3,7 12 6,3 5,3 3,8 14 6,3 5,3 3,8 16 5,3 3,8 18 3,8 I tabellen er det regnet med et grovfôropptak på henholdsvis 0,9, 1,0 og 1,1 kg TS pr. 100 kg levendevekt for de tre slaktealdrene og et surfôr med 0,86 FEm/kg TS. 13

Fullfôr Fullfôr er et utmerket fôr ikke bare til melkekyr, men også til okser. Fordelen med fullfôr er at en får mindre svingninger i ph i vomma, og dermed et høyere fôropptak og bedre fôrutnyttelse. Effekten av et fullfôr vil være større jo mer konsentrert fôrrasjonen er. For dem som driver både melkeproduksjon og kjøttproduksjon vil det passe å bruke samme fullfôrblanding til melkekyr og okser. Til melkekyr er det vanlig å bruke en fullfôrblanding med cirka 0,95 FEm/kg TS, og det er en blanding som også gir god tilvekst hos oksene. I et fullfôr kan de fleste fôrmidler samt avfalls/ biprodukter fra næringsmiddel- og grønnsakproduksjon brukes, dersom de er av god hygienisk kvalitet. Det er imidlertid viktig at fullfôret settes sammen på en slik måte at oksenes behov for energi, protein (AAT og PBV), fiber (NDF), vitaminer og mineraler blir dekket. Norgesfôr kan hjelpe deg med dette. I tillegg til de vanlige kraftfôrblandingene har vi DRØV Fullfôrkonsentrat Sterk som egner seg til slike rasjoner. Dette er også aktuelle til rasjoner med ulike fôrmidler selv om det ikke brukes fullfôr. Enkelte Norgesfôrbedrifter har også spesialtilpassede konsentrater. Om sommeren kan det være et problem at fullfôret går varmt. Norgesfôr forhandler et eget produkt for å hindre varmgang, Kofasil TMR. Det skal tilsettes 0,5-1,5 liter pr. tonn fullfôr. Mengden vil avhenge av hvilke fôrmidler som brukes og hvor varmt det er der fullfôret oppbevares. Beitepussing øker avlingene. Foto: Kjetil Lien For rene kjøttprodusenter som ønsker å utnytte vekstpotensialet til oksene fullt ut, bør en komponere en fullfôrblanding med cirka 1,00 FEm/kg TS. Ved en så intensiv fôring må ikke oksene bli for tunge før utslakting. Dersom fullfôret består av bare surfôr (middels kvalitet) og kraftfôr, kan kraftfôret være DRØV Middelslått dersom fullfôret skal inneholde rundt 0,95 FEm. Vil en høyere i fôrenhetskonsentrasjon, bør en velge en kraftfôrblanding med lavere innhold av vomnedbrytbar stivelse, som DRØV Energirik eller DRØV Kjøttfe. Fôring av ammekyr Ammekyr har et lavt energibehov og har sjelden behov for kraftfôr. Unntaket er siste tida før kalving og fra kalving til beiteslipp dersom dyra fôres på ammoniakkbehandla halm eller surfôr av seint høsta gras. For disse vil 1-3 kilo Drøv Seinslått passe bra. Appetittfôring på middels eller tidlig slått surfôr gjennom vinteren vil som oftest gi for feite kyr. En kombinasjon av surfôr og halm er ideelt. Gi halm etter appetitt og reguler surfôrmengden etter holdet på dyra. Ammekyr må alltid ha tilskuddsfôr. Fri tilgang fra en MikroFeeder er en praktisk måte å gjøre det på. 14

Økologisk kjøttproduksjon I økologisk produksjon skal grovfôret utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen for dyr eldre enn 6 måneder. I de tre første månedene kan prosentandelen være 50 % for hvert dyr per dag. Som grovfôr regnes ferskt gras, høy, surfôr, rotvekster og ulike frukt- og grønnsaksrester. Norgesfôr har tre aktuelle kraftfôrblandinger til økologisk kjøttproduksjon, Drøv Øko Moderat, Drøv Øko Energirik og Drøv Øko Proteinkonsentrat. Det er først og fremst proteininnholdet i grovfôret som vil være avgjørende for hvilken kraftfôrblanding en skal velge. Dersom en har innslag av kløver eller andre belgvekster i enga er det mulig å opppnå et proteininnhold som i konvensjonell produksjon. Dersom enga kun består av gras, vil eng dyrket uten bruk av handelsgjødsel ofte ha lavt preoteininnhold (PBV). Fram til kalven er cirka et halvt år anbefales Drøv Øko Energirik. Denne blandingen har høyere innhold av både energi, AAT, og PBV enn Drøv Øko Moderat. Deretter kan en gå over til Drøv Øko Moderat. Med ekstremt lavt proteininnhold i graset må en inn med noe Drøv Øko Proteinkonsentrat. Fra praksis har en sett surfôr helt ned i 7-8 % råprotein/kg TS, og da er proteintilskudd helt nødvendig. Det er fullt mulig å drive intensiv framfôring av okser også i økologisk produksjon. Med et tidlig høstet surfôr etter appetitt vil en holde seg godt innenfor 60 %-regelen. Med seinere slått surfôr vil innslag av poteter eller rotvekster kunne være aktuelt. Disse fôrmidlene har lavt innhold både av protein og enkelte mineraler og vitaminer. For å dekke proteinbehovet vil det være aktuelt med noe Drøv Øko Proteinkonsentrat, eventuelt økologisk fiskemel. Det må også gis et tilskuddsfôr. Benytter en eget korn, anbefales også Drøv Øko Proteinkonsentrat. Foto: Frida Meyer 15

Norgesfôrkjeden Norgesfôrer består av 14 selvstendige medlemsbedrifter. Foruten kornmottak og produksjon og salg av kraftfôr, er våre forretningsområder salg av såvarer, plantevernmidler, gjødsel, ensilering og kalk, samt butikkvarer for landbruket. Medlemsbedriftene er lokalisert i Midt-Norge og på Østlandet. Norgesfôr-kjeden har også avtaler med en rekke forhandlere rundt om i landet. Rundt regnet har Norgesfôr 20 % markedsandel på landsbasis for produktene som omsettes. Norgesfôr AS Norgesfôr som kjede ble stiftet i 1995 med Norgesfôr AS som kjedeselskap. Foruten oppgaver for å fremme kjedens overordnede strategiske interesser, har kjedeselskapet ansvar for innkjøp med tilhørende logistikk, fôrutvikling og rådgivning. Andre sentrale hovedoppgaver er kvalitetssikring, markedsføring og kjedeutvikling. Norgesfôr Dalebakken Norgesfôr Hadeland Norgesfôr Hundseth Mølle Norgesfôr Hurum Norgesfôr Orkla avd. Lundamo avd. Skjerva Norgesfôr Ottadalen Mølle avd. Ofossen Mølle avd. Stryn avd. Vågå Norgesfôr Ringerikes Kornsilo Norgesfôr Røv Mølle Norgesfôr Råde Mølle avd. Sandesund Norgesfôr Strand Unikorn avd. Odal Kornsilo avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Sarpsborg avd. Storhamar Kornsilo Norgesfôr Vestby Norgesfôr Vestfold avd. Bakke Bruk avd. Herland avd. Melsomvik Kornsilo avd. Salgssenter Løvberg avd. Sande Norgesfôr Vinstra Bruk Norgesfôr Øst avd. Rakkestad avd. Slorafoss Hundseth Mølle Dalebakken Orkla Røv Mølle Ottadalen Mølle Vinstra Bruk Strand Unikorn Hadeland Ringerikes Kornsilo Norgesfor AS Hurum Vestby Øst Vestfold Råde Mølle Norgesfôr AS P.B. 8728 Youngstorget, Torggt. 10, 0028 Oslo Telefon: 22400700 - Faks: 22400701 post@norgesfor.no - www.norgesfor.no DesignTrykk AS - Tlf. 406 406 00 www.norgesfor.no