Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Salt SMART miljøgruppa Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Kjemisk påvirkning: Salt Påvirkning av artssammensetningen Sjiktning i innsjøer Vegetasjon Grunnvann

Faglige mål for miljøgruppa 1. Dokumentere miljøvirkninger av salt og aktuelle biologisk nedbrytbare kjemikalier 2. Finne naturens tålegrenser for salt 3. Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig 4. Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold 5. Klassifiseringssystem for miljøsoner 6. Metodikk for overvåking

Dokumentere miljøvirkninger: Hva vet vi fra før og hvor finnes problemene Innsjøer med stabilt bunnvann (NIVA/UIO) Vegsalt påvirker algesamfunn (UiO/NIVA) Påvirkninger i grunnvann (bl.a SVV, COWI, UMB) Virkninger på vegetasjon (bl.a SVV, UMB) Drikkvannsbrønner: private brønner og vannverk Alternative avisingskjemikalier: Både gode og mindre gode miljøegenskaper (bl.a OSL)

Først: Litteraturgjennomgang

Tålegrenser og innsjøer To hovedproblemer: Organismer Salteffekter på enkeltindivider og på organismesamfunn Siamesiske tvillinger Sjiktning Salt vann er tyngre enn ferskvann noe som kan føre til sjiktning og da oppnås ikke fullsirkulasjon vår og høst. Dette hindrer O2 i bunnvannet og går ut over livet i vannet

Tålegrenser og grunnvann Dette er vanskelig! Toleransen for salt er avhengig av mange faktorer: Saltmengde Dyp Nedbør Strømningshastighet Kornfordeling Etc Lundmark 2005

Tålegrenser vegetasjon? Vanskelig fordi: Stor variasjon mellom arter Stor variasjon innen samme art Samspill med jord og klima

Tålegrense fortsetter: Forsøk for å finne ut mer om hva noen trær: Ulike saltnivåer på ulike treslag Ulikt innhold av organisk materiale i jorda Ingen tydelige forskjeller Bioforsk

Tålegrenser fortsetter: Undersøkelse for å finne ut hva urter i vegkantene tåler Endringene er mindre enn vi fryktet! Noe arter blir kanskje negativt påvirket, bl.a. blåklokke Høgskulen i Sogn og Fjordane

Reduksjon av saltbruk er det beste tiltak for naturen! Hvis reduksjon er umulig: Fysiske tiltak kan være effektivt for begrensede områder for eksempel store drikkevannskilder Oppsamling, bortleding og fortynning Selvreparasjon/Utpumping Tildekking og utskifting av jord (trær)

Tiltak fortsetter Forsøk gjort i Salt SMART: Andre avisingskjemikalier (Bioforsk) Vasking av vegetasjon (Region øst) Spyling av jorda om våren (Bioforsk) Ingen tydelig effekt

Hvordan bør klassifiseringssystem være? Ytre Miljø-plan ihht HB 151: Oversikt over prosjektet m miljømål. (Kap 1 Prosj.) Hvem gjør hva (Kap 2 Organisering) Hvilke krav stilles (Kap 3 Miljøfaglige kval. krav) Hvor farlig er aktiviteten/inngrepet for miljøet? (Kap 4 Risikovurdering) Hva skal gjøres? (Kap 5 Tiltak) Når skal det gjøres? (Kap 6 Tids- og fremdriftsplan) Hvilken beredskap har du, hvordan skal det varsles (Kap 7 Forhold på anleggsområdet) Hva gjør du når noe går galt? (Kap 8 Avviksbehandling) Hvordan dokumenterer du at du har gjort det du skal? (Kap 9 Dokumentasjon)

Kartverktøy med risikovurdering Innsjøer, grunnvann, vegetasjon

Beregning av vegsalt innsjøer Beregninger basert på rutenett med informasjon (digitale kart, 25*25 m): Vannmengde (nedbør/avrenning) Topografi (retningen vannet renner) + Saltmengde = Oversikt over: Hvor mye vegsalt i innsjøen Hvor kommer størst saltmengde inn i innsjøen

Gul eller rød veg langs sjøen? Beregnet saltkonsentrasjon + tålegrense gir: Moderat risiko Stor risiko

Store grunnvannsforekomster Ingen røde strekninger pga for lite kunnskap Gul = veger nærmere enn 200 m fra stor grunnvannsforekomst med barveg-strategi Vannforskriftens direktoratsgruppe for grunnvann jobber med dette vi deltar Hovedproblemstillinger: Store vannverk må beskyttes

Naturvernområder nær veg

Landskapsvernområde uten sjeldne arter nær E6: Reduserer IKKE saltmengden pga dette. Kilde: ØB

Naturreservat og allé

Bogslunden naturreservar «Bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur med en spesiell naturtype i form av en variert edelløvskog med tilhørende naturlig planteog dyreliv» Bør vurdere saltreduksjon

Metodikk for overvåking Langsiktig program for utvalgte innsjøer og strekninger Intern kompetanseoppbygging i regionene Sykluser som passer med driftskontraktsrullering Notat lages

Hvor er problemene? Og hvor store er de? Modellen/kartene er i hovedtrekk ferdig men vannbalansedata fra NVE er ikke ferdig innarbeidet i modellen kan ikke offentliggjøre oversikter pr i dag Hovedtrekk: innland øst er verst, hovedveger sør og vest Store veger med høyt saltforbruk Foreløpig grovt anslag: <10% «rødt» vegnett Størrelsesorden 30% «rødt» + «gult» vegnett

Faglige mål Finne naturens tålegrenser for salt Dokumentere miljøvirkninger av salt og biologisk nedbrytbare kjemikalier Foreslå andre tiltak hvis saltreduksjon ikke er mulig Innsjøer, fisk, alger Samarbeid om grunnvann Vegetasjon (faglig vurdering) Både salt og alternativene har negative konsekvenser hvis vi bruker mye = reduksjon er førstevalget! Grøfteplastring, fange sprut, bortledning, tildekking etc Metoder for gjenoppretting av naturlig saltnivå og biologisk mangfold Klassifiseringssystem for miljøsoner Metodikk for overvåking Naturen har stor selvreparasjonsevne, la det gå litt tid før teknisk reparasjon Kartbasert risikovurdering som lett kan brukes i YM-planer Kombinasjon av målinger og beregninger som langsiktig FoUprosjekt

Rapporter, artikler, masteroppgaver osv: http://www.vegvesen.no/fag/fokusomrader/fors kning+og+utvikling/saltsmart/rapporter