1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge Stokmarknes 26-27 mars 2009 Olje og gass drivkraft for utvikling i nord Det er en glede å ønske velkommen til kontaktmøte i Nordland for femte gang og til Stokmarknes for andre gang. Jeg vil også benytte anledningen til å takke OLF og andre involverte for samarbeid om tilretteleggingen så langt. Stokmarknes er en god representant for robuste kystsamfunnene langs Nordlandskysten. Her er sterke røtter til fortiden og drivkrefter som peker frem i tid. Historien om hurtigruten, slik vi får den uttrykt her på Stokmarknes, kan også gi noen perspektiver på det vi holder på med i dag. 1 1891 forespurte Indredepartementet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i Trondheim og Det Bergenske Dampskibsselskab om å starte opp en ekspressrute langs kysten. Nevnte rederier anså imidlertid vinterseilinger i dårlig vær og mørke som altfor risikabelt, og leverte ikke noe anbud. Vesteraalen Dampskipsselskap tok imidlertid sjansen, utarbeidet et nytt opplegg, og kunne starte opp i 1893. Historien viser at dristighet, bruk av lokalkunnskap og omstillingsevne kjennetegner mange kystsamfunn i Nordland. Det er liten tvil om at hurtigruten i sin tid var en av de sterkeste drivkreftene for utviklingen langs kysten. En drivkraft er noe som er så sterkt at det kan sette fart i omgivelsene. 1
2 Olje og gass som drivkraft globalt Olje og gassnæringen er en slik drivkraft for Norge både indirekte og direkte. En eksport på 100 millarder kroner fra leverandørindustri i 2008 viser hvilke drivkraft dette er for internasjonalisering av norsk næringsliv. Det dreier seg ikke bare om antall arbeidsplasser, men om funksjoner og kompetanse som stimulerer til utvikling langs flere linjer. Kongsbergmiljøet ligger langt unna baser, men har til tross for dette en sentral rolle i norsk leverandørindustri. Nexans på Rognan og Rapp i Bodø er tilsvarende eksempler på bedrifter i nord som har hatt nytte av denne drivkraften til å bli globale aktører. Vi ønsker at flere bedrifter fra Nordland deltar i dette markedet. Derfor har vi også inngått et samarbeid med Intsok. Olje og gass drivkraft med utgangspunkt i lokal aktivitet For mange bedrifter er det viktig å være tett på baser, driftsorganisasjoner og teknologimiljøer for å kunne lykkes. De neste 10 årene i nord vil i stor grad handle om å få mest mulig effekter av den aktiviteten vi alt har, eller er i ferd med å få, i miljøer som alt er i markedet. Harstad, Hammerfest og Sandnessjøen fremstår med kjernevirksomheter som er viktige i arbeidet med å skape ringvirkninger i nord. Miljøet på Fiskebøl som en del av dere fikk møte i går, illustrer også dette. Olje og gassnæringen er her en drivkraft for utvikling av produkter og tjenester til et globalt marked. Aktiviteter som de nærmeste 10 årene vil ha sin basis i nord, vil primært bestå i letevirksomhet, leveranser til Snøhvit, Goliat, Skarv, Norne med satelittfelt og forhåpentligvis også til gassfeltet Victoria. Dette vil særlig styrke utviklingen av forsyningsfunksjoner og leveranser knyttet til disse i deler av Finnmark og på Helgeland 2
3 BP og Skarv som drivkraft BP med Skarv, er en drivkraft i denne utviklingen. Olav Fjellså vil senere i dag si mer om hva dette innebærer. På ONS i 2008 skrev jeg under en samarbeidsavtale med BP. Vi har ikke nevnt noe om antall arbeidsplasser, men lagt vekt på at BP skal bidra til utvikling på områder hvor de har aktivitet og kompetanse. Dette omfatter et bredt spekter av innsatsområder. Som et eksempel på praktiske tiltak holdt BP nylig et seminar for 40 bedrifter om tema knyttet til samarbeid. Dersom BP kan bidra til å utvikle en ny kultur for samarbeid mellom bedrifter, vil effektene av dette på sikt kunne bli betydelige. Gass - ilandføring En utfordring vi har i Nordland nå, er å kunne få fram et konsept for ilandføring av gass og CO2 som gir merverdier for Norge. Sammen med fylkene rundt Norskehavet er vi i gang med å få laget en studie av alternativer for infrastruktur for gass, kraft og CO2. Vi har også i Nordland etablert en egen Gassmaksgruppe. Så lenge Gasscos mandat er å føre gass i rør effektivt til eksportmarkedene, kan vi ikke forvente at dette selskapet leter med lys og lykter etter konsepter som kan gi ilandføring. Både LO og fylkeskommunene rundt Norskehavet har forøvrig anbefalt at Gassco får utvidet sitt mandat til å omfatte tilrettelegging for håndtering og anvendelse av gass på land. Kårstø, Kollsnes og Nyhamna er eksempler på anlegg som inngår i et transportsystem, uten at de representerer noe marked for gassen. Jeg vil også vise til en SINTEF-rapport som vi fikk utarbeidet i 2008, som anbefaler å utrede LNG- produksjon. I lys av dette er det positivt at StatoilHydro og LKAB går sammen om et prosjekt hvor gass og jernmalm kobles. Dette ble tatt opp i Mo-miljøet tidlig på 90-tallet, uten at noen tente på ideen da. At Narvik er utskipningshavn for enorme mengder jernmalm gir oss i Nordland noe å tenke på. Malm pluss gass, kan gi helt andre varer å eksportere, enn råvarene hver for seg! 3
4 Forvaltningsplanene Skal olje og gassbransjen være en skikkelig drivkraft på lang sikt i nord må det gjøres nye funn. Forvaltningsplanene, både for Norskehavet og Barentshavet som forventes å være klar i 2010, vil legge rammer for leting og produksjon. Fylkestinget i Nordland har tidligere bedt om at det må fremskaffes mer kunnskap om forhold mht miljø og ringvirkninger, før beslutninger om åpning av nye områder fattes. Det er også etterlyst planer for sterkere satsing på oljevern og tiltak for å unngå konflikter. Dette ble omtalt i prosjektet Lo Ve 2025. Fylkesrådet, Lofotrådet og Vesterålen Regionråd har derfor bestemt å følge opp noen tiltak som ble beskrevet i Lo Ve 2025 Vi går inn i en spennende tid, hvor Lofoten vil bli brukt som symbol både i en miljøkamp og en valgkamp lokalt og nasjonalt. Det blir en sak hvor mange vil spille på følelser og holdninger, mer enn på å få fram faktiske kunnskaper. For de av oss som vil bli involvert i debatter fremover vil dette bli en stor utfordring. Drivkraft som gir synergier Jeg tror at olje og gassnæringen har potensialer i landsdelen til å bli en enda sterkere drivkraft, ved at den kan skape synergier til andre næringer. Når nye pilotprosjekter lanseres med betydelig statlig kapital, forventer vi at noen av disse lokaliseres i nord. Som jeg nevnte innledningsvis er det ikke er noe nytt at myndigheter i sør henvender seg først til ledende aktører i Trondheim og i Bergen, når nye tiltak skal iverksettes. Selv om det er lenge siden 1891, så minner historien om hurtigruten oss på at det kan finnes handlekraft utenfor de tunge miljøene i sør. At aktører i Nordland har vært pionerer innen solcelleindustri og oppdrett av laks, gir også en god grunn for olje og gassbransjen til å utvikle sin rolle som drivkraft i nord, i samspill med omgivelsene. 4
5 I regjeringens strategi Byggesteiner i nord er det nevnt følgende : Regjeringen ønsker å legge til rette for økte ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i nord og for at petroleumsvirksomheten kan stimulere til annen næringsvirksomhet, herunder med petroleum som innsatsfaktor. Sammen med satsing på øvrige næringer gir dette et godt grunnlag for å utvikle videre samarbeid på områder som gir synergieffekter. Jeg ser fram til en dag der olje og gass helt klart vil være en drivkraft for engasjement, kunnskapsutveksling og dialog. Takk for oppmerksomheten! 5