Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale under økonomsamling i Statoil Bodø,

Transkript

1 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Tale under økonomsamling i Statoil Bodø, Hvordan er stemningen i befolkningen/politikerne i Nordland rundt driften av eksisterende olje og gassfelt i Norskehavet? Er befolkningen i Nordland bevisst på at feltene fra Heidrun og nordover ligger rett vest for fylket og er befolkningen fornøyd med ringvirkningene olje og gassvirksomheten har skapt for fylket de siste 20 årene? Hvordan har sameksistensen mellom fiskerier og olje/gassvirksomheten fungert? Jeg vil først takke for anledningen til å innlede til debatt på denne samlingen om et viktig tema for befolkningen i Nordland. Ikke minst er det viktig for oss som politikere som står midt mellom ivaretakelse av viktige miljømessige sider knyttet til Olje- og gassvirksomheten og behovet for en samfunnsmessig balansert utvikling i et område som har opplevd sterke endringer i næringsstruktur og befolkningssammensetningen de senere årene. I tilknytning til denne næringen er det grunn til å merke seg at Rogaland og Nordland var like store for 40 år siden, mens Rogaland i dag er dobbelt så stort som Nordland. Vi som politikere er opptatt av at olje- og gassvirksomheten skal gi ringvirkninger på land. Petroleumsreservene er en nasjonal ressurs og skal komme hele landet til gode. Det er også en klar holdning på tvers av politiske skillelinjer i Nordland, at så lenge felter er vedtatt bygget ut, skal det være synlige ringvirkninger på land av virksomhet utenfor kysten vår. Den striden som man har knyttet til Lofoten VI og VII, er knyttet til om feltene i det hele tatt skal åpnes. Her må vi være ærlige å si at motsetningene er store, og at så lenge de positive virkningene av den eksisterende virksomheten ikke er store, vil dette også kunne påvirke befolkningens og politikernes holdninger til om man skal åpne eller ikke. Lokalbefolkning og politikere er genuint opptatt av at det skal skje næringsutvikling med basis i petroleumsressursene. Fylkeskommunen har sammen med regionrådene i Lofoten og Vesterålen gjennomført en studie for å analysere hvordan utviklingen i regionen vil bli i de kommende årene fram til 2025 både med og uten petroleumsvirksomhet. Analysene viser at det er helt nødvendig å sette inn ekstraordinære tiltak for å stanse en negativ utvikling i en rekke næringer. Det er ikke lystelige framtidsutsikter innenfor fiskeriene på grunn av strukturendringer og kapitalsituasjonen i bedriftene. Reiselivsnæringen kan på ingen måte kompensere for denne nedgangen og det som skjer i de andre primærnæringene. Når fisken føres ut av regionen framfor å bearbeides lokalt, er dette en svært alvorlig situasjon.

2 2 Analysene viser at petroleumsnæringen er en av de få næringene som kan snu en negativ trend, ikke minst på grunn av tunge investeringsprosjekter og krav til kompetanse i næringen. Det har vært drift av petroleumsinstallasjoner utenfor Nordland i mer enn 20 år. Heidrun ble vedtatt utbygd i 1987, til tross for at feltet ligger på sokkelen utenfor Nordland, ble det vedtatt at feltet skulle driftes fra Kristiansund. Nordland fikk smulene i form av en omstillingspakke for Helgeland. Denne ga svært marginale resultater, i en periode da det også var store omstillingsproblemer knyttet til Norsk Jernverk på Mo. Da, som nå, er vi interessert i å få de konkrete ringvirkningene og ikke avlat i form av slike pakker. Det er bare å peke på den utvikling man har hatt i Kristiansund med basis i ressurser rett utenfor Helgeland. I og rundt Westbase er det i dag rundt 3000 arbeidsplasser, og byen har fått et fantastisk løft. I dag forsynes kun Norne fra Sandnessjøen/Brønnøysund, og det har vært relativt få synlige resultater på land. Det var først da BP skulle bygge ut Skarv-feltet med utgangspunkt i basene på Helgeland og med en liten framskutt driftsorganisasjon i Sandnessjøen at den positive utviklingen på Ytre Helgeland startet. I dag er det foretatt store investeringer i å bygge ut helikopterbasen i Brønnøysund og den nye oljeservice-basen på Horvneset i Sandnessjøen. Befolkning og politikere er svært bevisst den situasjonen som er på sokkelen utenfor, og er utålmodig for å få økte ringvirkninger. Dette er ikke enkelt, og det oppleves derfor også som ren obstruksjon når det legges hindringer i veien for at ungdom fra vårt område skal få læringeplass i næringen. Dette var tilfellet knyttet til at inntakskontoret for lærlinger faktisk prioriterte ungdom fra Hordaland og Rogaland framfor fra Nord-Norge. Dette er tatt opp i de rette kanaler, men viser at det er mange små uskyldige tiltak som danner et bilde på at det er motstand i sør-norske miljø til at olje-virksomheten skal flytte seg nordover. Her forventer vi en sterkere innsats fra Statoil for bedre å legge til rette for at personer og bedrifter kan delta i virksomheten. Nordland fylkeskommune har, sammen med BP, etablert en avtale for å bedre legge til rette for økte ringvirkninger. Gjennom denne avtalen arbeider vi i fellesskap med rekruttering til næringen gjennom tiltak i skoleverket og med informasjonsaktivitet og utviklingsprosjekter overfor bedrifter. Utgangspunktet for å skape ringvirkninger var til tross for en 20-årig historie, svakt. Her sitter oljeselskapene med et betydelig ansvar for at de i denne perioden ikke har tatt i bruk baser og leverandører i Nordland, til tross for at disse har kunnet levere. Her dekker man seg bak de store hovedkontraktørene som har egne anlegg og underleverandører å ta vare på, og kontraktsregimer som har vært tilpasset store bedrifter.

3 3 Men det er selskapene selv som fastlegger både base- og driftsløsninger, og hvilket kontraktsregime som skal gjelde både i utbyggings- og driftsfase. Her har verken Statoil eller andre selskaper svart på disse forventningene. Erfaringer som BP har hatt med leverandører i fylket, er svært gode. De har levert på tid og med rett kvalitet og pris, når kontraktene har vært tilpasset bedriftsstrukturen. Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø følger som en del av avtalen mellom fylkeskommunen og BP, dette arbeidet tett, og lager årlige oppsummeringer. Årets rapport for perioden viste at man har overoppfylt forventningene i forhold til konsekvensanalysen for Skarvfeltet. Nå kan det anføres at anslaget på ringvirkninger i denne ikke var store, men det arbeides godt, og vi ser fram til neste års dokumentasjon. Så langt vi kjenner det, har det vært få konflikter mellom fiskeriene og oljevirksomheten på Helgeland. Jeg vil understreke betydningen av at de avtaler som inngås med fiskerne må overholdes. Måten dette ble håndtert på knyttet til seismikkskytingen i Lofoten/Vesterålen i fjor, var ikke et eksempel til etterfølgelse. Det er avgjørende at næringene har tillit til hverandre og at de restriksjoner som blir lagt på petroleumsnæringen blir overholdt. Hvordan er stemningen i befolkningen/politikerne i Nordland rundt utbygging av nye olje og gassfelt i områder som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet i Norskehavet? Stemningen i Nordland er at de områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet, kan bygges ut. Jeg er klar over at enkelte av blokkene i allerede åpnede områder representerer en betydelig risiko, som for eksempel de kystnære blokkene i Nordland V. Likevel bør disse blokkene undersøkes, og Fylkesrådet anbefalte at disse blokkene kom med i 21. konsesjonsrunde. Jeg vil likevel understreke at det må tas hensyn til fiskerihensyn og miljø. Uhell som har skjedd viser at det er helt nødvendig å skjerpe beredskapen og kravene til selskapene til å tilstrebe nullutslipp, etter en definisjon som er strengere enn det som i dag anvendes i Nordsjøen. Vestfjorden er i dag som en trakt som ved eventuelle ulykker med store utslipp, ligger svært utsatt til. Beredskapen langs kysten bør derfor styrkes vesentlig, både med hensyn til deponert utstyr og beredskapsorganisasjon.

4 4 Selskapene må gjennom NOFO bidra enda mer i å utvikle nytt utstyr som tåler høy sjø og brytende bølger. Miljøet ved Norlense i Vesterålen bør styrkes som et nasjonalt beredskapssenter med ansvar også for teknologiutvikling. Fylkeskommunen har selv, sammen med selskapene bidratt til at det er iverksatt et større forskningsprosjekt for å utvikle nye lensetyper. Fylkesrådet har full oppslutning om at gass skal ilandføres til Nordland som råstoff til industriell virksomhet på land. Vi har gjennomført en større utredning om industrielle klustere med naturgass som energikilde og råstoff. Disse viser at det under visse betinglser er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge gassrørledning for å ilandføre LUVA-gassen og bruke ca. 3 mrd. kubikkmeter gass til industriprosesser, også når det betales markedspris på gassen (2 kr/sm3). Vi har også utredet aktuelle ilandføringssteder. Når vi sier LUVA til Nordland, er det et sterkt krav som har god forankring i befolkningen. Her må Statoil og selskapene for øvrig bidra til at det blir gjort reelle analyser av aktuelle industrielle konsepter. Derfor bør PUD og PAD inneholde et obligatorisk kapittel om hvilke industrielle anvendelser som kan være aktuelle for de ulike feltene. Vi kommer ikke utenom at det er ilandføring som gir de høyeste ringvirkningene, det viser også Statoils egne analyser knyttet til Lofoten/Vesterålen. Så det samme gjelder på Helgelandskysten. Selskapet må ta inn over seg at det man viser i dag, vil ha betydning for hvordan det politiske miljøet i Nordland vurderer det selskapet planlegger å gjøre i fremtida Hvordan er stemningen i befolkningen/politikerne i Nordland rundt utbygging av eventuelle nye olje og gassfelt i områder som allerede ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet i Norskehavet? Da tenker jeg på Nordland 6 og 7. Som jeg har nevnt tidligere, kan vi ikke stikke under stolen at Nordland 6 og 7 skaper debatt og uenighet. Vi trenger derfor mer kunnskap for å kunne ta de endelige beslutningene. Fylkestinget har derfor vedtatt at man ønsker konsekvensutredning med sterk fokus på fortsatt kunnskapsinnhenting og hva som vil være virkninger både på sjø og land, riktignok med et mindretall som ikke ønsket konsekvensutredning nå.

5 5 For oss er det avgjørende at vi får flere fugler i hånden, og ikke har så mange på taket. Selskapene blir mistrodd når det ikke kan dokumentere ringvirkninger i fylket til tross for at dere har vært her i 20 år. Selskapene må forstå at de blir bedømt for det de har gjort, ikke det de sier de skal gjøre. Har man en visjon på hvordan man sett med Nordlands befolkningens synspunkt ville ha forvaltet nye og eksisterende petroleumsressurser i Norskehavet? Ville man ha gjort ting annerledes i forhold til de utbyggingsløsninger som er blitt valgt i Norskehavet hittil. Når det gjelder framtidige utbyggingsløsninger, er det viktig at industriell anvendelse av naturgass blir integrert i prosjektene. Det betyr et nytt system med ilandføring. I denne sammenheng ser vi at det eksisterende finansieringssystemet for gassrørledninger som knytter løsningen til den enkelte felt, medfører suboptimalisering. Når Gassco har et oppdrag om å drifte ledningssystemet, bør det tas et samfunnsmessig ansvar for å investere i et rørsystem som integrerer landsida med sokkelen. Tilfellet LUVA viser at det ikke er mulig å belaste denne lisensen med kostnadene for en ilandføring, selv om dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Derfor burde denne utbyggingen finansieres som et vanlig industrielt prosjekt. Prosjektet rundt transportsystemet for LUVA viser at denne type hensyn ikke tas. Det ligger i sakens natur, nemlig at Gassco har et oppdrag som går på å drifte nettet mest mulig effektivt, de skal ikke ta industripolitiske hensyn. Sentrale politiske miljø har mer eller mindre abdisert i denne type saker, de løses på en teknisk måte, frikoblet fra det faktum at denne ressursen er nasjonal og skal forvaltes av politikere. Vi har sett på at ressursene utenfor kysten vår har blitt en kilde til økonomisk utvikles andre steder. Framtidige løsninger må i større grad ta hensyn til industrielle aspekter i Nordland, og bidra til en positiv samfunnsutvikling her. Dette er selskapenes ansvar i en dialog med oss.