Minister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går.

Transkript

1 Runar Sjåstads åpningstale Barentshavkonferansen 2016, tirsdag 19. april kl Minister, ambassadører og konferansedeltakere god morgen og takk for i går. Det er en stor glede for meg å bli invitert til å åpne Barentshavkonferansen Jeg anser denne konferansen som en av de aller viktigste arenaene i landet for dialog og diskusjon knyttet til utviklingen av petroleumsnæringen for som vi vet skal mye av aktiviteten de kommende tiårene flyttes nordover. Det har skjedd mye på det året som har gått siden sist vi var samlet her i Hammerfest. Den største begivenheten er utvilsomt at Eni Norge nå er i gang med oljeproduksjon fra Goliatfeltet. Dette har vi ventet lenge på, og nå er altså olje ett av de verdifulle produktene som eksporteres fra Finnmark. I tillegg til dette har vi nylig fått nye positive ressursestimater både på Alta/Gotha og Wisting og vi har fått rapportert om lovende tilleggsfunn på Aasta Hansteen. Oljeselskapet OMW har gjort teknologiske fremskritt innen boreteknologi som vil bli viktig for framtidige funn i Barentshavet. Vi har sett meget positive tall på verdiskapingen i leverandørnæringen i landsdelen, en økning på 20 % siden Ringvirkningene fra Goliatutbyggingen har oversteget alle forventninger, noe som viser at det er mulig å få til verdiskaping og ringvirkninger også uten ilandføring. I tillegg ser vi stor internasjonal interesse for 23. konsesjonsrunde i Barentshavet sør-øst, og vi ser etter hvert utsikter til bedring i oljeprisen. Jeg mener derfor at det er all grunn til å være positiv til framtiden for petroleumsnæringen i Nord-Norge. Det som imidlertid er viktig, er at vi klarer å få til en samfunnsutvikling i landsdelen som går hånd i hånd med utviklinga av petroleumsnæringa, noe jeg vil komme tilbake til om litt. Finnmark fylkeskommune har siden begynnelsen vært positiv til petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Vi har jobbet aktivt både politisk og gjennom virkemiddelapparatet for å bidra til den utviklinga vi har sett de siste årene.

2 Likevel er det viktig for meg å få fram at vi ikke alltid sier ubetinget ja, uten å stille tydelige krav til næringen. Vi har vært tydelige på at næringen må gi ringvirkninger og arbeidsplasser i fylket. Vi har vært tydelig på at næringen skal ta hensyn til miljøet og at beredskapen skal være best i verden. Og vi har vært tydelige på at den skal ta hensyn til fiskerinæringen, reiselivsnæringen og de andre næringene som fylket vårt er avhengig av. Dette har vært, og er fortsatt ufravikelige krav. Ikke bare fra fylkeskommunen, men fra hele befolkningen i Finnmark. Oljeselskapene og leverandørbedriftene må derfor også være klar i sin respons på disse kravene, for å sikre legitimiteten til næringa og støtten fra befolkningen i landsdelen. Jeg står her i dag, ikke bare som fylkesordfører, men også som leder av Nordnorsk Petroleumsråd. Nordnorsk Petroleumsråd er et politisk samarbeid mellom de tre fylkeskommunene i landsdelen, samt 10 kommuner, som i ulike former har pågått snart 15 år. Vår overordnede målsetting er å komme til enighet og stå sammen om petroleumsrelaterte saker som berører hele landsdelen. Vi representerer den felles nordnorske stemmen i petroleumssaker, som i mange år har vært etterlyst av sentrale myndigheter. Petroleumsrådet jobber med saker knyttet til rammebetingelser, forskning og utvikling, leverandørutvikling og mye annet som legger til rette for petroleumsnæringen i landsdelen. Petroleumsrådet er et viktig bevis på at de politiske miljøene i landsdelen kan stå samlet, uavhengig av fylkesgrenser, i saker som er av betydning for landsdelen som helhet. Petroleumsrådet er også viktig for å vise at hele landsdelen står samlet bak kravene som jeg tidligere nevnte, om miljø og beredskap, ringvirkninger og verdiskaping, og hensynet til andre næringer. Likevel er det ikke til å komme fra, at det er staten som er den viktigste tilretteleggeren for petroleumsnæringen. Jeg vil si at den nasjonale petroleumspolitikken, både under nåværende og forrige regjering, er bra og har bidratt positiv til utviklingen av nordnorsk sokkel.

3 Åpning av nye områder, en offensiv tildelingspolitikk, og stabile rammebetingelser for øvrig er forutsettinger for næringens framtid. Dette med rammebetingelser vil jeg si litt mer om. I tillegg til den vanskelige situasjonen næringen er i, med lav oljepris og kostnadskutt, er vi i en fase hvor aktiviteten i modne områder er dalende. Næringen skal inn i nye og umodne områder med høyere kostnader og større risiko. I lys av dette har Nordnorsk Petroleumsråd etablert et prosjekt som skal utrede muligheten for en større grad av differensiering i skattesystemet på norsk sokkel. Norge har et uniformt skattesystem hvor skatteleggingen, med noen få unntak, er den samme for alle prosjekter. Systemet har fungert bra og er stabilt og forutsigbart for næringen. Likevel ser vi nå at prosjekter med særskilte utfordringer får problemer til tross for gode ressursgrunnlag. Dette er noe man kan forvente mer av i kommende år, ettersom næringen beveger seg nordover og østover, og stadig lengre fra land. Nordnorsk Petroleumsråd har blant annet sett på hvordan skattesystemet på britisk sokkel benyttes for å stimulere til økt utvinningsgrad i eksisterende felt og til utbygging av spesielt utfordrende eller små funn. Vi har også sett på de unntakene som har vært gjort på norsk sokkel tidligere for å stimulere til gjennomføring til tross for store utfordringer. Snøhvit hadde eksempelvis vært vanskelig å gjennomføre hvis ikke myndighetene hadde gjort skattemessige endringer for storskala LNG-produksjon. Vi mener at man skal opprettholde forutsigbarheten i rammebetingelsene på norsk sokkel, det må det ikke være tvil om. Likevel ser vi at det i spesielle situasjoner kan være behov for ett ekstra dytt, eller en ekstra gulrot for selskapene, slik at utfordrende prosjekter kan bli realisert. Dette vil kunne bidra positivt til å opprettholde kontinuiteten i virksomheten på sokkelen, noe som er viktig for å opprettholde kapasitet og kompetanse i leverandørindustrien, og videre utvikling av de regionale klyngene.

4 Så vil jeg snakke litt om andre politikkområder som også er viktig for at petroleumsnæringen skal bidra positivt til utviklingen av landsdelen. Som jeg nevnte tidligere er det viktig at petroleumspolitikken kan støtte seg på en like offensiv og tilretteleggende politikk på andre områder. Dette mener jeg står meget sentralt dersom Finnmark og landsdelen for øvrig skal få til en samfunnsutvikling som følger utviklingen av petroleumsnæringen. Petroleumspolitikken er offensiv og bra. Oljeselskapene har så langt gjort mye bra for å få til ringvirkninger og vekst i lokalt og regionalt næringsliv. Petro Arctic og andre organisasjoner, kommunene, videregående skoler, universitetene og mange andre jobber iherdig for at Nord-Norge skal få mest mulig igjen for petroleumsressursene som hentes opp fra vår del av sokkelen. Likevel ser vi at det er utfordrende å få til en god spredningseffekt av ringvirkningene. Nedslagsfeltet er i stor grad sentrert rundt de ulike klyngene i landsdelen. Det finnes flere eksempler på ringvirkninger utenfor klyngene, særlig innen beredskap ser vi at petroleumsnæringen gir lokale ringvirkninger utenfor klyngene, men vi ønsker mer av dette. Vår neste oppgave som politikere blir derfor å bidra til at også distriktene og kommunene rundt klyngene får nyte godt av petroleumsressursene. Jeg mener det er to elementer som er viktig for å få dette til. For det første må vi som lokale og regionale politikere bidra til vekst i andre næringene. Vi må sørge for et samspill mellom næringene som gjør at de utfyller hverandre og bidrar til hverandres vekst. Finnmark fylkeskommune har nylig vedtatt Regionalt utviklingsprogram med tilhørende handlingsplan, hvor fokus i stor grad er å se de ulike næringenes muligheter og utfordringer i sammenheng. De fleste næringene har faktisk mange av de samme utfordringene. Vår mening er, at enten det er snakk om rekruttering, markedssituasjon eller mangel på kompetanse, så må vi gjøre felles løft for å møte utfordringene for alle næringene i stedet for å kjøre flere parallelle løp. For det andre må den samme tankegangen ligge til grunn for sentrale myndigheters politikkutforming for utviklingen av landsdelen. Vi har store utfordringer innenfor flere politikkområder som må løses for å få til en samfunnsutvikling som holder tritt med utviklingen av petroleumsnæringen. Vi

5 ser utfordringer innen transport og kommunikasjon, infrastruktur, forskning og utvikling, fiskeri og havbruk, landbasert industri og mange andre områder. La meg bruke kraftnettet som eksempel. Kraftnett er en meget viktig del av infrastrukturen, og det er samtidig en del av utfordringene på flere samfunnsog næringsområder. Vi er veldig glad for at Statnett har startet byggingen av ny 420 kv kraftlinje fra Ofoten til Balsfjord, og at denne skal videreføres til Skaidi. Vi ser likevel et behov for at denne linjen videreføres fra Skaidi til Varangerbotn. Denne kraftlinjen er av kritisk viktighet for leveringssikkerheten i Øst-Finnmark. Samfunnet vårt blir stadig mer avhengig av stabil og sikker kraftleveranse, og det blir derfor et samfunnsproblem når dagens kraftlinje ikke har tilstrekkelig kapasitet. Øst-Finnmark har blant verdens desidert beste vindkraftressurser. Raggovidda Vindkraftverk i Berlevåg kommune er pr. definisjon verdens mest effektive vindkraftverk! Men her får altså ikke Varanger Kraft tillatelse til å bygge andre byggetrinn på grunn av manglende kapasitet i kraftnettet. Det samme gjelder for Finnmark Kraft sitt vindkraftprosjekt på Hamnefjell i Båtsfjord kommune. Vi har også sett at store internasjonale aktører innen datalagring, med planene klar for bygging av en enorm datalagringsenhet i Alta blir avvist på grunn av manglende kapasitet i kraftnettet. Statnett sier, med bakgrunn i departementets regnemodeller for samfunnsøkonomi, at petroleumsvirksomheten er den eneste driveren som kan gjøre kraftlinja til Varangerbotn samfunnsøkonomisk lønnsom. Det blir litt som høna og egget: Vi vet, at på det tidspunktet et oljeselskap med et funn utenfor Øst-Finnmark, kan si noe sikkert om hvilket kraftbehov en utbygging vil ha, så vil tidsvinduet frem til produksjonsstart være alt for lite til at Statnett kan bygge en ny kraftlinje i tide. Det vil da være nærliggende for oljeselskapet å velge andre kraftløsninger. Poenget er, at nasjonale myndigheter må følge opp den gode innsatsen i petroleumspolitikken, med en like god innsats på de andre politikkområdene. I denne sammenheng er det også viktig at petroleumsnæringen selv bidrar til å synliggjøre disse utfordringene, og at de bidrar til å finne gode løsninger sammen med myndighetene.

6 Dette er viktig for at de andre delene av samfunnet skal kunne holde følge med utviklingen av petroleumsnæringen. Og det er viktig for at Finnmark og hele den nordnorske landsdelen skal få noe igjen for våre petroleumsressurser. Med denne lille oppfordringen, vil jeg avslutte mitt innlegg med å ønske dere alle sammen lykke til med årets konferanse. Takk for oppmerksomheten.