Hovedfunksjonsprogram - Revidert Nybygg psykisk helse SSK

Vedlegg 14 Hovedfunksjonsprogram - Revidert Nybygg psykisk helse SSK Dato: 08-06-2016 Sørlandet sykehus HF

INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn og prosess... 5 2.1 Utviklingsplan 2030... 5 2.2 Idéfaserapport... 7 2.3 Prosess og brukermedvirkning... 8 3. Mål og rammer... 11 3.1 Samfunnsmål... 11 3.2 Effektmål... 11 3.3 Resultatmål... 12 3.4 Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter... 12 4. Status dagens virksomhet og bygg... 14 4.1 Funksjoner, aktivitet og kapasitet... 14 4.2 Bygg... 18 5. Aktivitets- og kapasitetsanalyse... 26 5.1 Tidligere aktivitetsanalyser... 26 5.2 Analyse av dagens aktivitet og kapasitet... 28 5.3 Framskriving av aktivitet (2030)... 34 5.4 Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet... 42 6. Nærhetsbehov... 44 7. Spesielle bygningsmessige behov... 45 8. Alternativer... 46 8.1 Alternative virksomhetsmodeller... 46 8.2 Alternative bygningsmessige løsninger... 49 9. Arealstandarder og arealberegning... 52 9.1 Arealstandarder nybygg... 52 9.2 Romprogram... 52 Litteraturliste... 54 Side 2 av 57

1. Sammendrag Bakgrunn Revidert hovedfunksjonsprogram (HFP), datert 30.05.2016, følger som del av revidert konseptfaseutredning for Nybygg psykisk helse, SSK. Mandatet for arbeidet med HFP er å oppfylle krav til kapasitet, kvalitet og driftseffektivitet i den pasientbehandling som skal foregå innenfor PSA (Psykiatrisk sykehusavdeling) og ABUP (Avdeling for barn og unges psykiske helse). Status dagens virksomhet og bygg PSA og ABUP inngår organisatorisk i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH). PSA ivaretar det spesialiserte sykehustilbudet innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene, mens ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år og deres familier, innenfor samme opptaksområde. Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) utgjør 13.186 m². De er svært lite tilfredsstillende både i forhold til funksjonelle krav og i forhold egnethet. Byggene som ligger i bakre område på Eg har vanskelige og uoversiktlige atkomstforhold, og gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Det er en rekke forhold som gir utfordrende arbeidsforhold i samtlige fire bygg. Bygget for PSA Arendal (bygg 150) utgjør 5.140 m² og er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg. Bygget stod ferdig i 1992, ble utvidet mot vest i 2007, og fremstår funksjonelt og har en meget god teknisk tilstand. For ungdom med behov for døgntilbud har ABUP en enhet "Ungdomsklinikken" med 6 døgnplasser i Arendal. Dagens bygg vurderes som uegnet for døgnbehandling og har ikke potensiale til å møte fremtidige behov for økt kapasitet, som for eksempel tilbud om avgiftning, eller til å gi et differensiert tilbud til de under 13 år. Aktivitets- og kapasitetsanalyse Grunnlaget for framskriving av aktivitet og beregning av framtidig aktivitet er data fra KPH fra 2011. Den største andelen av døgnopphold i KPH er i PSA og de 2.243 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 37.227 oppholdsdøgn. ABUP ble registrert med 110 døgnopphold. Oppdaterte aktivitetstall fra 2013 viser en reduksjon til 2.112 døgnopphold ved PSA og 35.431 oppholdsdøgn. ABUP hadde omtrent samme aktivitet som i 2011. I april 2016 disponerer KPH 280 døgnplasser, fordelt på 73 døgnplasser ved ARA, 90 døgnplasser ved fire DPS, 111 døgnplasser i PSA og 6 døgnplasser ved ABUP. I beregning av fremtidig kapasitetsbehov er det lagt til grunn et sett av endringsfaktorer som demografi, epidemiologi og levekår, omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten, generell reduksjon i oppholdstid, endrede behandlingsformer, samt realvekst for poliklinisk behandling Side 3 av 57

[BL1]Oppsummert fører endringsfaktorene til et kapasitetsbehov i PSA i 2030 på ca. 2.000 opphold og 30.600 oppholdsdøgn, det vi si en reduksjon på 13 % og 22 % for henholdsvis antall opphold og antall oppholdsdøgn. For den polikliniske virksomheten fortsettes en realvekst på 50 %. For ABUP er det i 2013 beregnet et gjennomsnittlig kapasitetsbehov på 7 døgnplasser. Ved å legge til grunn en befolkningsutvikling på ca. 20 %, vil det tilsi et behov i 2030 på 8,4 døgnplasser. Per 2016 har antall innleggelser økt. Det har til tider vært behov for å benytte PSA sine døgnplasser. For å dekke variasjon i behov er det beregnet 10 døgnplasser for ABUP Ungdomsklinikken.[IA2] Alternative virksomhetsmodeller Det ble i opprinnelig HFP utredet sju alternative modeller for å organisere virksomheten innenfor PSA og ABUP. Alle alternativene legger til grunn at PSA og ABUP skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til befolkningen i Agderfylkene. I en samlet vurdering framstår virksomhetsmodell B som det mest fordelaktige alternativet. Dette innebærer at døgnbehandling innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Dette er i tråd med anbefalingene gitt i utviklingsplanen. I første omgang anbefales fortsatt drift av PSA på to steder som i dag. Det anbefales at Ungdomsklinikken samlokaliseres med PSA i Kristiansand. Virksomhetsmodellen skårer jf. Rev. konseptfaserapport, gjennomgående godt på alle kriterier inkludert kriteriet som omhandler fleksibilitet med hensyn til usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling. Alternativer bygg Virksomhetsmodellene skal tilpasses et sett av fysiske og funksjonelle muligheter. Det er i hovedsak utredet to bygg-alternativer (alternativ 2 og 3) i tillegg til et nullalternativ. Alternativ 2 og 3 viser et nybygg på hhv 80 og 120 døgnplasser for PSA, som begge kan kombineres med 10 døgnplasser for ABUP. Nullalternativet forutsetter oppussing av bygg 2, 4, 6 og 7. Alternativet vurderes kun å ha en relativt kort levetid, og at det på lengre sikt vil tvinge seg fram behov for ombygning av store deler av bygningsmassen. Utredning av bygg-alternativer er gjort i 2014. Areal, kapasitet og kostnad ble endret etter optimalisering og nedskalering av det valgte konseptet. Dette ble gjort for å holde seg til den økonomiske rammen som ble vedtatt av styret for Sørlandet sykehus i mai 2015. For å få dette til ble det gitt aksept for at en i det videre arbeidet kunne redusere antall døgnplasser for voksne med inntil 10 døgnplasser. Reduksjonen er akseptabel med bakgrunn i at det fortsatt skal være døgntilbud i DPS, selv om SSHF og PSA planlegger for en gradvis omlegging av tjenestetilbudet ved å redusere presset på innleggelser. Revidert HFP kan oppsummeres i følgende nøkkeltall: Kapasitet, areal og kostnad Revidert HFP baseres seg på virksomhetsmodell B og bygg-alternativ 2 og har følgende kapasitet, areal og kostnad: Side 4 av 57

Kapasitet: 70 døgnplasser for PSA + 10 døgnplasser for ABUP Ungdomsklinikken. I tillegg er det programmert totalt 8 skjermingsenheter, hvorav ABUP vil kunne ha tilgang til 2 av enhetene. Netto programareal: 6 480 m². Kostnad P 50: 762,6 mill. kroner (mars 2015 kroner ekskl. finansiering og prisstigning). 2. Bakgrunn og prosess To plandokumenter er sentrale i arbeidet med hovedfunksjonsprogram (HFP) for Nybygg Psykisk helse SSK. Det ble i 2011 gjennomført en idefaseutredning for nytt bygg for Psykiatrisk avdeling i Kristiansand, som resulterte i at styret i Helse Sør-Øst RHF godkjente at prosjektet videreføres fra ide- til konseptfase. I 2013 startet Sørlandet sykehus HF arbeidet med en utviklingsplan for helseforetaket fram mot 2030. Utviklingsplanen er premissgivende for nytt bygg for Nybygg psykisk helse. Konseptutredningen med vedlegg er revidert i flere omganger siden første utkast ble presentert for SSHFs styre i juni 2014 (sak 052-2014). Styret valgte konsept og lokalisering i desember 2014 (sak 094-2014). Det valgte konseptet med samlokalisering av PSAs døgnenheter i Vest- Agder samt ungdomsklinikk for både Aust-Agder og Vest-Agder er videre bearbeidet på bakgrunn av ekstern kvalitetssikringsrapport, rapport med anbefalinger fra intern arbeidsgruppe oppnevnt av HSØ RHF, samt kostnadsramme gitt av styret for SSHF i mai 2015. Etter at Sykehusbygg HF ble engasjert som prosjektleder og programrådgiver, ble konseptet videre bearbeidet høsten 2015 og lagt frem for SSHFs styre 19.11.2015. Areal og kostnader var nå vesentlig redusert. Kapasiteten for PSA var også redusert fra 80 til 70 døgnplasser. Styret aksepterte revidert romprogram med nettoareal på 6 480 kvm og opprettholdt kostnadsrammen på 765 mill kroner. SSHF ba Sykehusbygg om å revidere HFP og DFP ut fra bearbeidet konseptet, vedtatt av styret for SSHF, 19.11.2015. 2.1 Utviklingsplan 2030[BL3] Utviklingsplan 2030 er en overordnet plan for fremtidig virksomhet og bygg i SSHF. Den gir grunnlag for prioritering av virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som er godt begrunnet, fremtidsrettet og avstemt i forhold til en helhetlig utvikling. Styret for SSHF behandlet utviklingsplanen i februar 2015 og vedtok da bl.a. at det skal videreutvikles en struktur med tre sykehus i foretaket. Utviklingsplanen skal avstemmes mot nasjonal helse og sykehusplan, men den nasjonale planen gir ikke føringer som rokker ved dagens sykehusstruktur. Arbeidet med utviklingsplanen har også dokumentert at det ikke er økonomisk bærekraftig å bygge ett nytt sykehus på Sørlandet i overskuelig fremtid. Konseptutredningen for ny PSA og ny ABUP Ungdomsklinikk har derfor lagt til grunn at det vil være et stort somatisk sykehus på Eg i flere tiår fremover, og at det er mulig å samlokalisere sykehustjenester innen psykisk helsevern og somatikk der. SSHF-styrets vedtak om Utviklingsplan 2030 forutsetter videre en desentralisert struktur med DPSer for tilbud innen psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling. Side 5 av 57

Arbeidet med konsept for ny PSA og ABUP Ungdomsklinikk er koordinert med Utviklingsplan 2030, slik at det anbefalte alternativ bidrar til en framtidsrettet utvikling for spesialisthelsetjenesten ved SSHF. Alternativet medvirker til en ønsket organisasjons- og tjenesteutvikling for barn og voksne innen KPH, og det tar hensyn til fortsatt desentraliserte tjenester innen DPSer. Videre ivaretar alternativet de nærhetsbehov som psykisk helsevern og somatiske tjenester har til hverandre, og geografisk plassering er ikke til hinder for fremtidig utvikling og utvidelse av de somatiske helsetjenestene. En arbeidsgruppe har i delrapporten "Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030", kommet med anbefalinger til hvordan virksomheten bør utvikles fram mot 2030. Nedenfor følger de av rapportens anbefalinger som er særlig relevante for utvikling og dimensjonering av døgnvirksomheten innen PSA og ABUP: Sikre utviklingen av kunnskapsbasert praksis ved å styrke forskningsaktiviteten innen psykisk helse og Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer Sikre prioritering av innsatsen overfor barn og unge med særskilte behov og som har de alvorligste tilstandsbildene Bedre lokaliteter til døgnbehandling for barn og unge Ansvaret for døgnbehandling overføres fra DPS til PSA 1 Sikre at nytt bygg for funksjoner i PSA Kristiansand blir realisert Følge de faglige anbefalingene fra handlingsplanen for det alderspsykiatriske tilbudet i Agder i forhold til styrking av ressursene og dreining av tjenestetilbudet i poliklinisk retning Sikre at utredning og det døgnbaserte behandlingstilbudet spesialiseres ytterligere ved alvorlige ruslidelser og sammensatt problematikk. Døgnbehandling innenfor spesialisthelsetjenesten vil spesialiseres ytterligere og primært brukes ved behov for beskyttelse, ved utredning som krever døgnobservasjoner og ved behandling som krever spesialisert miljøterapeutisk innhold. Arbeidsgruppen for arbeidet med Utviklingsplan 2030 ser for seg en vesentlig reduksjon i døgntilbudet for voksne innen psykisk helsevern. For barn og unge er det derimot behov for å øke kapasiteten til 10 døgnplasser for å kunne håndtere behovet for både akutte og elektive behandlingsplasser, og for å få på plass et døgnbasert spesialisert rusbehandlingstilbud og avgiftningstilbud for de under 16 år. Demografisk framskriving viser en økning i antall eldre i planperioden. Tilbudet til disse er ved dagens status ikke godt nok utbygd og må styrkes ytterligere for å tilpasses aldersutviklingen i befolkningen. Tilbudet skal videreutvikle sin ambulante virksomhet. Her vektlegges det gode i at behandling skjer i pasientens nærmiljø, og at ambulant, tverrfaglig virksomhet kan ha god effekt både for hjemmeboende eldre og beboere i institusjon. Videreutviklingen av lokalbaserte tjenester med støtte fra spesialisthelsetjenesten følger den langsiktige satsingen som KPH har hatt knyttet til desentraliserte polikliniske og ambulante tilbud for barn og unge, med organisert samarbeid inn mot barnevernsinstitusjoner og kommunale tjenester. Med denne organisasjonsutviklingen tilrettelegges det for en klinikk med tilstrekkelig kapasitet på døgnbehandling, som tilbyr spesialiserte, differensierte og desentraliserte tjenester. Tilbudene 1 Denne anbefalingen er noe moderert på bakgrunn av bl.a.: Reaksjoner etter høringsrunde for Utviklingsplan 2030 i 2014, endelig Utviklingsplan 2030 er ikke vedtatt for SSHF i påvente av behandling av Nasjonal helse og sykehusplan i Stortinget. Meld. St. 11 (2015 2016) og Nasjonal helse- og sykehusplan beskriver at det skal være akuttplasser for døgninnleggelse på DPS-nivå. Dette legger føringer for en revurdering av dette punktet som drøftes mer i kap. 7.2 Side 6 av 57

innen psykisk helse og avhengighetsbehandling til barn, unge og voksne kan integreres med tanke på helhetlige og forutsigbare behandlingsforløp fra hjem og tilbake til hjem. 2.2 Idéfaserapport [BL4] Det ble i 2011 gjennomført idéfaseutredning for nybygg for PSA i Kristiansand. Mandat for idéfasen ble godkjent i HSØRHF den 15.2.2011, og Idéfaserapporten for PSA forelå den 30.9.2011. Idéfaserapporten utredet fire byggalternativer som spenner fra nybygg, via delvis utnyttelse av eksisterende lokaler til fortsatt bruk, til kun mindre oppgraderinger og tilpasninger. 0-alternativet. 0-alternativet B Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet, fortsatt drift som i dag i eksisterende lokaler. Krever lettere ombygning/ oppgradering. Bruk av eksisterende bygg, men med redusert antall døgnplasser og noen flere konsultasjonsrom/ behandlerkontorer til poliklinisk virksomhet. Oppgradering og ombygging av bygg 2. Nybygg i sykehusets bakre område i kombinasjon med eksisterende anlegg. Krever ombygging av bygg 4,6, og 7. Gradvis utfasing av de dårligste byggene. Nybygg sør for eksisterende sykehusanlegg. Anbefalt konsept i idéfasen er alternativ 2. Skisse 1: Byggalternativ 1 og 2 Idéfase. Idéfaserapporten ble den 27.10.2011 behandlet i styret for SSHF, sak 105-2011 Nytt psykiatribygg i Kristiansand. Styret godkjente idéfaserapporten, og ga en anbefaling overfor HSØRHF at prosjektet videreføres til konseptfasen. Styret i HSØRHF behandlet saken i møte 17.12.2012 og godkjente oppstart av konseptfase PSA. HSØRHF legger til grunn at det ved oppstart av forprosjekt er framlagt en finansieringsplan med vesentlig innslag av egenfinansiering. Side 7 av 57

Det er ikke gjennomført idéfase for ny Ungdomsklinikk i ABUP. Behovet for bygningsmessige tiltak er forankret i strategiplanen til KPH i tilknytning til strategiplanen for SSHF 2012-2014. 2.3 Prosess og brukermedvirkning I konseptfasen skal forslagene til alternative løsninger fra idéfasen utredes nærmere. For å kunne gjøre dette må man kjenne til hvilke krav til funksjon, utstyr og teknikk som foreligger. Slike krav blir ofte omtalt som programkrav. Prosessen med å definere de ulike programkrav kalles for programmering og skjer på ulike programnivå fra hovedfunksjonsprogrammering (HFP) til delfunksjonsprogrammering (DFP) til romfunksjonsprogrammering (RFP). Hvert programnivå gir grunnlag for å beskrive og illustrere ulike planløsninger. En samlet oversikt over de ulike planleggingsfasene er forsøkt vist i figur 3. Figur 1 Hovedelementer i et samlet prosjektforløp Arbeidet med funksjonsprogrammet har vært organisert som et delprosjekt til arbeidet med konseptfasen. En arbeidsgruppe med brukerrepresentanter, ansatte fra Klinikk for psykisk helse (KPH), representanter for kommunehelsetjenesten og rådgivere har fått sitt mandat fra styringsgruppen. Det ble opprettet et arbeidsutvalg (AU) for å utarbeide et programgrunnlag for drøfting og behandling i selve arbeidsgruppen. I slutten av januar 2014 ble deltagere fra styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe invitert til å drøfte kriterier for valg av alternativer, samt gjøre en foreløpig rangering av de alternativer som forelå på det tidspunktet. I styringsgruppens møte den 17. februar 2014 ble det besluttet at konseptfaseutredningen skulle vurdere muligheten for å inkludere døgnplasser for Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Samtidig ble arbeidsgruppen utvidet med en to representanter, hvorav en i AU. 2.3.1 Arbeidsgruppe for HFP, DPP og skisseprosjekt Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Vegard Øksendal Haaland Avdelingsleder PSA (leder for arbeidsgruppen) Karl Erik Karlsen Avdelingsleder ABUP (fra 12.03.14) Oddvar Sæther Klinikksjef, Klinikk for psykisk helse (KPH) Side 8 av 57

Edgar Sundbø Ass. avdelingsleder PSA Tarjei Sanden Stabsleder PSA Bård Tollef Kalstad Enhetsleder 2.1 PSA, Enhet for førstegangspsykose Geir Ove Høgdal Enhetsleder 4.1 PSA, Psykoseenhet + rus Rune Peersen Enhetsleder 4.2 PSA, Sikkerhetsenhet Lars Haugen Enhetsleder 6.2 PSA, Akuttenhet Stein Bertin Tønnessen Enhetsleder 7.1 PSA, Alderspsykiatri Trine Berge Enhetsleder 7.2 PSA, Sub akutt- / rehabiliteringsenhet Kirsti Tanke Vedal Enhetsleder C PSA, Arendal, Spesialisert allmennpsykiatri Siri Vaaje Enhetsleder ABUP døgnenhet, Arendal (fra 12.03.2014) Arne Thomassen Avdelingsleder DPS Strømme Marianne Bjørkholt Overlege Enhet 6.1 Akuttenhet Hans Kristian Henriksen Overlege Enhet 7.1 Medisinsk faglig rådgiver PSA Geir Inge Hausvik Rådgiver IKT, klinikksjefen stab Torill Skaia Førsund HVT Fagforbundet Ingrid Heimark Erfaringskonsulent, PSA Lise Kristiansen Brukerrepresentant Dagfinn Haarr Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Odd Torfinn Kjøstvedt Ass. kommuneoverlege, Kristiansand kommune Sveinung Reime Arkitekt, Nordic office of Architecture Hilde Merete Tradin Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Rune Aarbø Reinaas Rådgiver, Sintef Teknologi og samfunn Arbeidsgruppen har hatt et arbeidsutvalg bestående av: Vegard Øksendal Haaland (leder), Karl Erik Karlsen, Edgar Sundbø, Tarjei Sanden, Birgitte Langedrag (prosjektledelsen), Hilde Tradin (Sintef) og Rune Aarbø Reinaas (Sintef). I forbindelse med bearbeiding av konseptet høsten 2015 har følgende personer deltatt. Vegard Øksendal Haaland Avd.leder PSA Iris Anette Olsen Ass.avd.leder ABUP Birgitte Langedrag Prosjektkoordinator Per Torgersen PT Teknologidirektør SSHF Tarjei Sanden Stabsleder, PSA, SSHF Rune Engeset Psyk.avd., Sikkerhetsseksjonen Liv Mari Høgseth Enhetsleder Ungdomskl. ABUP Lene Gundersen Peersen HTV NSF Marianne Bjørkholt Overlege Enhet 6.1 Akuttenhet Borghild Spiten Mathisen Pårørende representant Lars Haugen Enhetsleder Akutt 6.2 Ove Kristiansen Enhetsleder Akutt 6.1 Arild Koveland Verneombud 4 bygget Bård Kalstad Enhetsleder 2.1 Vigleik Bjørhof Controller Knut Ola Haug KOH Prosjektleder Sykehusbygg HF Rune Aarbø Reinaas Sykehusplanlegger Sykehusbygg HF Gunn Håberget Sykehusplanlegger Sykehusbygg HF Johannes Shäfer Arkitekt, Nordic office of Architecture Side 9 av 57

2.3.2 Mandat for arbeidet med HFP og DFP Mandatet for arbeidet med funksjonsprogrammene er likelydende mandatet for konseptfaseutredningen 2. Styringsgruppen for PSA Konseptfase drøftet forståelsen av mandatet i møte 29.04.2013. Her bekrefter styringsgruppen at hele PSA (PSA Kristiansand og PSA Arendal) skal vurderes under ett, for så å kunne foreslå hvilken virksomhet som skal være i Kristiansand. Mandatet gir åpning for å revurdere idéfaserapporten, for å kunne vurdere om andre virksomhetsmodeller og bygningsmessige løsninger kan være aktuelle. Prosjektet skal levere et Hovedfunksjonsprogram (HFP) som skal: Beskrive PSA og ABUP i dag, samt krav til fremtidig utvikling og endring, og konsekvenser av denne utviklingen for avdelingen. Vise sikre data om dagens aktivitet, kapasitet, bygg og bemanning. Vise beregninger av framtidig aktivitet, kapasitetsbehov og arealbehov. Beskrive forholdet mellom PSA og DPS, herunder omstillinger i forhold til pasientforløp og arbeidsmåter som har betydning for dimensjonering av framtidig PSA. Beskrive framtidige driftsmodeller med driftsøkonomiske konsekvenser. Prosjektet skal også levere et DFP som skal bygge på HFP og skal: Beskrive driftsmessige og organisatoriske sammenhenger og nærhetsbehov mellom funksjoner og rom. Vise analyser og beskrivelser av arealbehov og rombehov. Vise romlister. Beskrive bygningsmessige krav for de ulike funksjonene 2 Sørlandet Sykehus HF. Prosjektmandat. Mandat for konseptfasen. Ny psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Kristiansand. Versjon 2.0, datert 28.01.2013 Side 10 av 57

3. Mål og rammer[bl5] Dette kapitlet beskriver overordnede mål, føringer og sammenhenger som påvirker utviklingen av PSA og Ungdomsklinikken ABUP, og organisering av behandlingstilbudet i Sørlandet sykehus HF. En forutsetning for at prosjektet skal kunne gjennomføres er at det finnes likvide midler i helseforetaket til finansiering av prosjektet. Prosjektets overordnede målsetting er å fremskaffe gode og hensiktsmessige lokaler med tilstrekkelig kapasitet for døgnenhetene i sykehusavdelingene innen psykisk helse for både voksne og barn/unge i Agder-fylkene. Konseptutredningens overordnede målsetting er å gi et solid beslutningsgrunnlag for valg av driftsmodell og byggkonsept, samt å gi et grunnlagsmateriale for videre planlegging. 3.1 Samfunnsmål Følgende samfunnsmål er formulert for prosjektet: Nybygg psykisk helse SSK skal legge til rette for at SSHF kan oppfylle nasjonale mål for utvikling av denne delen av helsetjenesten på Sørlandet. Prosjektet skal gi virksomheten lokaler som sikrer gode og samfunnsøkonomisk effektive behandlingstilbud. Bygget skal muliggjøre kontinuerlig utvikling av tilbudet til pasientene og samhandling med andre deler av helsetjenesten. 3.2 Effektmål Effektmålene for prosjektet beskriver ønsket effekt for brukerne. Brukere er i første rekke pasienter, men også ansatte, pårørende og samarbeidspartnere. Nybygg psykisk helse SSK skal: Ha fleksible løsninger for å kunne møte fremtidens behov for spesialisert sykehustilbud til ulike pasientgrupper, og evt. nye oppgaver Fremstå som et attraktivt bygg, med en spennende og utfordrende arkitektur som fremmer psykisk helse Gi de ansatte et godt fysisk arbeidsmiljø som bidrar til effektive arbeidsprosesser Sikre at pasientene får det faglig beste og mest effektive behandlingsforløp som er mulig å tilby Sikre god tilgjengelighet: likeverdig tilgang til sykehustjenester for befolkningen på Agder, forsvarlig reisetid Ved akutte lidelser, samt fysisk tilgjengelighet til bygget og i bygget Legge til rette for at barn og unge med behov for døgnopphold legges inn i ungdomsklinikk med døgnåpent mottak Legge til rette for at ABUP Ungdomsklinikken bidrar til å utvikle tilbud om familiebehandling og ivaretakelse av barn som pårørende når voksne er innlagt i PSA Legge til rette for godt samarbeid mellom PSA og ABUP for å utnytte hverandres spisskompetanse og sikre effektive og helhetlige behandlingsforløp Bidra til en effektivisering av bemanning på natt og arealbruk ved samlokalisering og fellesfunksjoner for PSA og ABUP. Side 11 av 57

3.3 Resultatmål Prosjektet skal fremskaffe lokaler som dekker virksomhetens behov i forhold til funksjoner, kapasitet og kvalitet som beskrevet i hovedfunksjonsprogram m.m. Dette utdypes i neste planleggingsfase. Nybygg psykisk helse skal ferdigstilles innenfor de økonomiske rammer, tidsfrister og i henhold til programmet som blir besluttet. Bygget skal: Gi pasientene opplevelse av et godt og trygt behandlingsmiljø Skape rom for bevegelsesfrihet, og være tilpasset kort og lang liggetid Ha et utemiljø som kan brukes aktivt i behandling og rekreasjon Planlegges og bygges i samsvar med HSØs vedtatte eiendomsstrategi og miljømål Ha høy grad av standardiserte romtyper, innredninger, utstyr og installasjoner Ha stor generalitet i utforming av døgnenheter Ha utvidelsesmuligheter for evt fremtidig økt kapasitetsbehov Planlegges for industrialisert produksjon 3.4 Rammeforutsetninger og grunnlagsdokumenter Under vises en liste over de dokumenter som gir forutsetninger for prosjektet. Handlingsplan for det alderspsykiatriske tilbudet på Agder. Besøksrapport Sørlandet sykehus, Kristiansand 7-9. september 2015 - Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse. Boligsosial handlingsplan. Kristiansand kommune 2011-2015. Distriktspsykiatriske sentre, veileder IS-1388, Sosial- og helsedirektoratet 2006. Døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 1/09. Forskrift om barns opphold i institusjon HSØ styresak 061-2010 Regionale utviklingsområder i psykisk helsevern, 9. sep. 2010. Høring utvidelse av virksomhetsområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Justis- og Politidepartementet 2010. Idéfaserapport Nytt bygg for psykiatrisk sykehusavdeling. Sørlandet sykehus HF, Kristiansand. Klassifikasjonssystem for helsebygg. Versjon 3.1 desember 2012. Veileder IS-1965. Helsedirektoratet. Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2009, årsverkstatistikk og analyser av kommunal variasjon (SINTEF-rapport A14167, 2010). Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern Nasjonal helse og sykehusplan. Meld. St. 11 (2015 2016) Nasjonal Strategigruppe II, rapporter og anbefalinger fra de fem arbeidsgruppene (30. sep.2010). Norske sikkerhetspsykiatriske avdelinger 2008 (Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst). Side 12 av 57

Områdeplan for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Delplan til Områdeplan Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet på Agder 2012 2015. Områdeplan for rehabilitering, Sørlandet sykehus 2011.06.01. Pasienter i det psykiske helsevernet 2009, Rapport-1908 fra Helsedirektoratet. Plandokument for norsk alderspsykiatri 2010-2020, Norsk psykiatrisk forening. Polikliniske pasienter i psykisk helsevern for voksne, SINTEF-rapport 3/09. Rundskriv IS-5/2010. Barn som pårørende. Helsedirektoratet. Strategiplan for barn og unges psykiske helse,.sammen om psykisk helse, Helsedepartementet, 2003. Spesialisthelsetjeneste for eldre, Handlingsplan for Helse Sør-Øst 2010-2020. St. meld nr 28 (2011-2012): Gode bygg for eit betre samfunn Ein framtidsretta bygningspolitikk St. meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid St.prp. nr. 63 (1997-98) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 2006 Endringer i statsbudsjettet for 1998. Strategiplan 2015-2017 for Sørlandet sykehus HF Strategiplan for Klinikk psykisk helse 2011-2015 Psykiatri og avhengighetsbehandling, Sørlandet sykehus HF. Strategiplan for Psykiatrisk sykehusavdeling 2016-2018 Tiltaksplan for unge 15-23 år i KPH, delrapport til Strategiplan 2011-2015 for KPH Sørlandet sykehus HF Utviklingsplan SSHF 2030: Delrapport Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2030 Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF 2030: Delrapport teknisk tilstand, bygg og infrastruktur - Sørlandet sykehus HF Veien videre i ABUP - Strategi og Handlingsplan 2014-2018 Side 13 av 57

4. Status dagens virksomhet og bygg I dette kapitlet beskrives dagens aktivitet ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) og Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), i Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) ved Sørlandet sykehus HF. 4.1 Funksjoner, aktivitet og kapasitet 4.1.1 Klinikk for psykisk helse (KPH) Da Sørlandet sykehus HF ble opprettet i 2003 ble det opprettet tre klinikker med hovedansvar for den kliniske virksomheten i helseforetaket. Klinikk for psykisk helse (KPH) fikk hovedansvar for det spesialiserte tilbudet innenfor psykiatri, og fra 2004 også for rus og avhengighetsbehandlingen. I KPH ble det utarbeidet en felles plan for de to agderfylkene. Denne ble fulgt opp med en modernisering av bygningsmassen og en omorganisering med vekt på tydeliggjøring av ansvarsområder og brukermedvirkning. Lederne for de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) ble deltakere i klinikkens ledergruppe, sammen med psykiatrisk avdelingsleder, avdelingslederen for ABUP, lederen for Poliklinikk for psykosomatikk og traumer, og etter hvert også lederen for Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA). I tillegg ble det etter oppfordring fra Helseministeren opprettet en egen enhet «Barns beste» som arbeider nasjonalt innenfor feltet «barn som pårørende». I 2004 var fortsatt hoveddelen av ressursene knyttet opp mot døgnbehandling. Man hadde om lag 4 500 døgninnleggelser og ca. 40 000 polikliniske konsultasjoner. I 2012 er antallet innleggelser om lag det samme som i 2004, men gjennomsnittlig oppholdstid er vesentlig kortere. Antallet polikliniske konsultasjoner er mer enn firedoblet til over 160 000, og en vesentlig del av arbeidet utføres av ambulante team. Klinikken satset i denne perioden også på forskning og på å forbedre kvalitetsarbeidet. Antallet doktorgrader har vært stigende og klinikken er blitt akkreditert etter Den Danske Kvalitetsmodellen. Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling i Sørlandet sykehus HF er pr. 2014 organisert i ni avdelinger. Avdelingene er organisert på tvers av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Klinikkens organisering av det kliniske tilbudet pr. 2014 vises i figur 4. Figur 2 Organisering Klinikk for psykisk helse (KPH) Klinikk for psykisk helse Psykiatri og avhengighetsbehandling (KPH) DPS Aust Agder Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (PST) DPS Solvang Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) DPS Strømme Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) DPS Lister Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) Side 14 av 57

4.1.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) PSA er det spesialiserte sykehustilbudet innen psykiatri til den voksne befolkningen i Agderfylkene. PSA har enheter lokalisert i Arendal, Bjorbekk og Kristiansand. Avdelingen tilbyr behandlingstilbud innenfor øyeblikkelig hjelp, alvorlige psykiske lidelser (inkl. sikkerhetspsykiatri), alderspsykiatri og allmenpsykiatri. Her følger en nærmere beskrivelse av de ulike tilbudene innenfor avdelingen: 4.1.2.1 Akutt PSA har plikt til å gi øyeblikkelig hjelp i psykisk helsevern etter spesialisthelsetjenesteloven 3-1 andre ledd. Dette betyr at avdelingen straks skal kunne motta pasienter for undersøkelse og om nødvendig behandling dersom pasientens tilstand anses å være livstruende eller meget alvorlig, eller pasienten på grunn av sin sinnstilstand anses å være til vesentlig fare for andre. Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter blant annet: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse. b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre. c) deliriøse tilstander der avrusing ikke er en hovedsak. Øyeblikkelig hjelp uansett nivå defineres som hjelp innen 1 time etter henvendelse. Akutt tjeneste defineres som hjelp innen 24 timer etter at henvendelsen er kommet. Det er noe uklart hvilke tilstander som kommer under øyeblikkelig hjelp, og hvilke som krever akutt hjelp, uten at de nødvendigvis omfattes av lovens begrep. PSA har pr i dag 42 akuttpsykiatriske døgnplasser fordelt på følgende fire enheter: Tabell 1 Antall døgnplasser for akutt, PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 6.1 Akuttenhet Bygg 6 13 PSA Kristiansand Enhet 6.2 Akuttenhet Bygg 6 10 PSA Arendal Enhet A Akuttenhet Bygg 150 8 PSA Arendal Enhet B Akuttenhet Bygg 150 9 Sum 40 4.1.2.2Sikkerhet Sørlandet sykehus HF har ansvar for pasienter som trenger opphold i sikkerhetsenheter. PSA Kristiansand har én Agderdekkende enhet med 10 døgnplasser. Enheten har et middels sikkerhetsnivå. Kapasiteten tilsvarer en rate på 3,7 plasser per 100 000 innbyggere, noe som er over gjennomsnittet for landet for fylkesdekkende enheter. Sørlandet sykehus HF har en minimal bruk av Regional sikkerhetsseksjon Helse Sør-Øst. Tabell 2 Antall døgnplasser i Sikkerhetsenhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 4.2 Sikkerhetsenhet Bygg 4 10 Side 15 av 57

4.1.2.3 Alderspsykiatri PSA har ansvar for pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende, sammensatte tilstander hos eldre. Alderspsykiatriske pasienter har i stor utstrekning kombinasjoner av somatisk og psykiatrisk sykelighet. Enhet for alderspsykiatri har pr i dag 11 døgnplasser og er lokalisert til PSA Kristiansand med Agderdekkende funksjon. Enheten utreder og behandler pasienter over 65 år, blant annet alvorlige demenstilstander. Poliklinikkene i Kristiansand og Arendal utreder i tillegg nevropsykiatriske tilstander. Enheten driver ikke med langvarig behandling. Gjennomsnittlig oppholdstid er i underkant av 30 dager. Enheten driver utstrakt faglig veiledning av ansatte i DPS og i kommunehelsetjenesten. Tabell 3 Antall døgnplasser i Alderspsykiatrisk enhet i PSA Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.1 Alderspsykiatrisk enhet Bygg 7 10 4.1.2.4 Psykosebehandling og allmenpsykiatri Enhet for førstegangspsykoser har et ansvar for utredning og behandling av pasienter i alderen 15 35 år, med mistanke om en psykoselidelse. Enheten har 10 døgnplasser lokalisert i Kristiansand (Enhet 2.1), som skal dekke Aust- og Vest-Agder sitt behov for døgninnleggelser. I tillegg er det en dagpost som ligger i Arendal (Bjorbekk). For pasienter yngre enn 18 år, skjer utredningen/behandlingen i samarbeid med ABUP. Arbeidet har de senere årene blitt organisert som et døgn-, dag- og poliklinisk tilbud med poliklinikk i Kristiansand og i Arendal (Bjorbekk). Enhet D ved PSA Arendal og enhet 4.1 ved PSA Kristiansand er lukkede enheter. De fleste innleggelsene er under tvang etter lov om psykisk helsevern. Enhetene tar imot pasienter med rus/psykose og pasienter med alvorlig psykoselidelse (schizofreni, bipolar lidelse, schizotyp lidelse og andre psykoser, vrangforestillingslidelser, reaktive psykoser). I spesielle tilfeller tar enhetene også imot pasienter med svært alvorlig depresjon eller angsttilstand, alvorlig spiseforstyrrelse, alvorlig kognitiv svikt og/eller alvorlig personlighetsforstyrrelse. PSA Kristiansand har en lukket behandlings- og utredningsenhet (Enhet 7.2) for pasienter i aldersgruppen 18-60 år med psykoselidelser og/eller alvorlige affektive lidelser, som ikke er i en akutt fase men likevel er i behov for spesialisert behandling på sykehusnivå. Enheten tar imot pasienter over 35 år med behov for utredning og pasienter med kjent psykoselidelse som har behov for økte rammer og spesialkompetanse. Enheten tar også imot pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern, men som er i en rehabiliteringsfase hvor det tar tid å etablere et behandlingsopplegg i DPS eller i kommunehelsetjenesten. PSA Arendal har en allmenpsykiatrisk enhet (Enhet C) med 11 døgnplasser, som er avdelingens spesialiserte tilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og svært alvorlige affektive tilstander. Enheten har en Agderdekkende funksjon. Tabell 4 Antall døgnplasser psykosebehandling og allmennpsykiatri Lokalisasjon Enhet Betegnelse Bygg Antall døgnplasser PSA Kristiansand Enhet 7.2 Lukket beh.- og utredningsenhet for psykoser Bygg 7 8 PSA Kristiansand Enhet 2.1 Enhet for førstegangspsykoser Bygg 2 10 PSA Kristiansand Enhet 4.1 Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg 4 12 PSA Arendal Enhet C Allmennpsykiatrisk enhet Bygg 150 11 Side 16 av 57

PSA Arendal Enhet D Psykiatrisk spesialenhet (Psykose/Rus) Bygg 150 10 Sum 51 4.1.2.5 Oppsummert kapasitet døgnplasser PSA Tabell 8 viser en oppsummering av kapasitet døgnplasser i PSA. Tabell 5 Antall døgnplasser PSA pr april 2016. Enheter Ant. Døgnplasser PSA Kristiansand Akutt Enhet 6.1 13 Akutt Enhet 6.2 10 Sikkerhet Enhet 4.2 10 Psykiatrisk spesialenhet Enhet 4.1 12 Enhet førstegangspsykose Enhet 2.1 10 Rehabilitering Enhet 7.2 8 Alderpsykiatri Enhet 7.1 10 Delsum 73 PSA Arendal Akutt Enhet A 8 Akutt Enhet B 9 Almennpsykiatri Enhet C 11 Psykiatrisk spesialenhet Enhet D 10 Delsum 38 SUM Total 111 4.1.2.6 Ambulerende virksomhet Ambulant virksomhet er ment å være en nøkkel til forbedring av virksomheten ved KPH. Akuttog krisetilbud er en kjerneoppgave ved DPS. Det er i dag nokså smidig samhandling mellom DPS og sykehusavdelingen. KPH har akuttambulante team i både Aust- og Vest-Agder. Akutt-teamet i Kristiansand har åpningstid fra 08.00-22.00. Hvis åpningstiden skulle utvides, betyr dette en vesentlig oppbemanning. Mange pasienter som trenger akutthjelp vil klare seg med poliklinisk eller ambulant bistand. Akutt-teamene skal bidra til å holde antall innleggelser nede, gjennom å tilby ambulant hjelp før det oppstår behov for døgnopphold på sykehus eller i DPS. 4.1.2.7 Poliklinisk virksomhet Den polikliniske virksomheten ved KPH har økt betydelig de seneste årene. Siden 2003 har veksten vært om lag 10 % per år. Samlet ble det gjennomført ca. 55 000 konsultasjoner ved PSA Kristiansand og DPS-ene i Vest-Agder i 2010. Det som gjøres på egen institusjon, og ikke ved ambulante besøk, hjemmebehandling, eksterne instanser mv, vil være dimensjonerende for virksomheten og kreve kapasitetsbærende rom. Poliklinisk virksomhet i PSA omfatter ordinære konsultasjoner, der enkeltpasienter kommer til poliklinikken. 4.1.3 Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ABUP gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal. ABUP har utstrakt nettverksorientert virksomhet i Side 17 av 57

form av ambulant miljøterapi og arbeid med relasjonene til ungdommene i familie, skole og øvrig nettverk. For ungdom med behov for døgntilbud finnes i dag 6 sengeplasser i Arendal. De siste årene har ABUP hatt en økning i antall henvisninger. Fra 2005 til 2009 var økningen på ca. 30 %, men avtok fra 2010-2011 (nyhenviste i 2011: 1 796, 2010: 1 745, 2006: 1 302). Det er ifølge ABUP ikke tilstrekkelig grunnlag for å vite eksakt hvorfor aktiviteten har stabilisert seg, men det er nærliggende å tro at et nært samarbeid med kommunehelsetjenesten over år, sterk satsing på ambulant virksomhet, samt forebygging på ulike arenaer, er del av forklaringen. Bakgrunn for henvendelser til ABUP skyldes i hovedsak psykiske lidelser som angst, depresjoner, ADHD, adferds-problematikk, traumer, alvorlige spiseforstyrrelser og psykoser. Vel 60 % av henvisningene dreier seg om ungdom i ungdomsskolealder. Men ABUP får også henvist barn fra 0-3 år som omfattes å være i høyrisiko for å utvikle problemer med psykisk helse. 4.2 Bygg Her følger en beskrivelse av dagens bygg tilhørende PSA og ABUP. 4.2.1 PSA Tabell 9 gir en sammenstilling av enheter, kapasitetsbærende rom og brutto areal. Tabell 6 Funksjonelle enheter innenfor PSA Kristiansand og PSA Arendal, antall kapasitetsbærende rom og brutto areal fordelt på bygg Side 18 av 57

Kapasiteter og arealer i PSA 2014 Enheter Post Bygg Etg Døgnpl. Dagpl. PSA Kristiansand Undersø kelse / behandli ngsrom Kontor/ kons. Gruppe /møter pas. Brutto areal Akutt Enhet 6.1 6 1 14 3 2 3 028 Akutt Enhet 6.2 6 2 10 2 Akutt 6 U 6 1 Sikkerhet Enhet 4.2 4 2 10 2 1 2 2 717 Psykiatrisk spesialenhet Enhet 4.1 4 1 12 3 2 Psykiatrisk spesialenhet Enhet 4.1 4 U 4 Enhet førstegangspsykose Enhet 2.1 2 2 10 2 4 412 Enhet førstegangspsykose Enhet 2.1 2 1 10 6 3 2 3 Psykiatrisk spesialenhet Enhet 7.2 7 2 8 2 3 3 029 Alderspsykiatri Enhet 7.1 7 1 11 1 1 Alderspsykiatri Enhet 7.1 7 U 1 9 2 Delsum 75 6 17 25 17 13 186 PSA Arendal Akuttenhet A 150 1 8 1 Akuttenhet B 150 1 9 3 3 Allmennpsykiatri C 150 2 11 2 4 Psykiatrisk spesialenhet D 150 1 10 1 3 150 U 1 4 Behandlerkontorer og adm 150 1 22 3 Alderspsykiatri 3 Delsum 38 0 7 27 17 5 140 Bjorbekk, Enhet for førstegangspsykose 167 1 og 2 1 7 5 Delsum 1 7 5 1 999 SUM Totalt 113 6 25 59 39 20 325 4.2.2 PSA Kristiansand Atkomst og tilgjengelighet PSA Kristiansand er i hovedsak lokalisert til sykehusområdet på Eg, i bakkant av hovedatkomsten til sykehuset mot Baneheia. Bygningene ved PSA Kristiansand (bygg 2, 4, 6 og 7) svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område på Eg har vanskelig og uoversiktlig adkomstforhold, og ved at de er selvstendige bygg gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Bygg 2 er lokalisert i bygningsmassen til tidligere Eg sykehus, som ble bygget som landets andre psykiatriske sykehus i 1881. Bygget nås via Egsveien. Bygg 4, 6 og 7 er plassert mellom bygg 5 og bygg 9 mot sør, Egsheia mot nord og Otra mot øst. Hovedatkomsten til byggene for psykisk helsevern skjer gjennom en portal i det gamle sykehuset fra 1881 (bygg 3) og videre mellom Otra og bygg 9, som huser Teknologi og e-helse. Det er også veiforbindelse rundt bygg 10 (Somatikk hovedbygg), forbi Senter for kreftbehandling (SFK) og Kristiansand legevakt, men dette gjelder kun for anleggstrafikk og ambulanse. Side 19 av 57

For gående er byggene forbundet med en overdekket gangvei. Det er anlagt et begrenset antall parkeringsplasser ved hvert bygg og mellom bygg 10 og bygg 6. Ansatte og pasienter kan også benytte hovedparkeringsplassene for sykehuset. Det er kulvertforbindelse mellom byggene. Det er heiser mellom etasjene i alle bygg. Figur 3 Orienteringsplan PSA Kristiansand. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i byggene 2, 4, 6 og 7 som alle er markert med en mellomblå farge Side 20 av 57

Bilde 1 Sykehusområdet på Eg, Kristiansand Bygningsteknisk tilstand Den tekniske tilstanden for bygg 2, 4, 6 og 7 er blitt kartlagt i 2006 og 2012. Teknisk standard ble i 2012 vurdert for bygg 2 å være teknisk tilstandsgrad 2, og bygg 4, 6 og 7 fikk teknisk tilstandsgrad 1,3-1,43. På denne bakgrunn ble det konkludert med at det i et bygg-teknisk perspektiv vil la seg gjøre å videreføre aktivitet i disse byggene. Bygningene har imidlertid bærende innervegger, og er dermed lite fleksible for endringer. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått på nytt4. Rapporten bemerker en rekke betydelige svakheter når det gjelder teknisk tilstand. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapport "Bygg og infrastruktur" (Utviklingsplan 2030). Funksjonell egnethet PSA Kristiansand har ved flere anledninger fått klager og innspill på den bygningsmessige standarden fra brukere og pårørendeorganisasjoner. I tillegg til dette har kontrollkommisjonen og pasientombudet flere ganger påpekt mangler ved den bygningsmessige standard som tilbys pasientene. Fra tid til annen er det brukt begreper som «lite verdig» og «ikke respektfullt» om de bygningsmessige forholdene ved avdelingen i Kristiansand. Den fortløpende oppgraderingen og tilpasningen til klinisk virksomhet blir stadig vanskeligere. Den funksjonelle egnetheten blir stadig dårligere, jo mer virksomheten endrer seg. Samlet vurdering Bygningene ved PSA Kristiansand svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på de funksjonelle kravene til egnethet. Byggene som ligger i bakre område har vanskelige og uoversiktlige atkomstforhold. Halvparten av døgnenhetene ligger ikke på bakkeplan, og det er ikke egne, skjermete uteområder. Egnetheten for framtidig drift er avhengig av hvordan bygg og enheter lar seg tilpasse framtidige arbeidsmåter, aktivitet og organisering. Dagens enheter er lokalisert i bygg som allerede er blitt ombygd en rekke ganger, for best mulig å innfri de løpende krav. Enhetene er på tross av dette funksjonelt lite hensiktsmessige og er lite tilpasningsdyktige. Det er en rekke funksjonelle svakheter som gir vanskelige arbeidsforhold i samtlige fire bygg som KPH bruker. Bygningene ligger spredt, noe som gjør det vanskeligere enn nødvendig å få til samarbeid mellom enheter. Dette gir dårligere driftsøkonomi enn nødvendig. Fortsatte endringer blir stadig vanskeligere å få til. Alt i alt er bygningsmassen uegnet for framtidig virksomhet forutsatt at byggene skal romme moderne behandlingsmetoder, sikre gode arbeidsforhold og gi en god driftsøkonomi. 4.2.3 PSA Arendal Atkomst og tilgjengelighet 3 0= meget bra, 1 = tilfredsstillende, 2 = betydelige svakheter, 3 = dårlig. 4 Utviklingsplan Sørlandet sykehus HF. Delrapport: Bygg og infrastruktur Side 21 av 57

Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) er lokalisert i tilknytning til det somatiske sykehusets hovedbygg (bygg 101) i Dydensvei. En kulvert under Dydensvei forbinder bygg 150 med hovedbygg somatikk. Bygget er plassert i terreng ned mot Langsævann. Tilknytning til overordnet veinett er ca. 1,6 km fra E 18. Figur 4 Orienteringsplan PSA Arendal. Virksomheten til Psykiatrisk sykehusavdeling foregår i bygg 150 som er markert med en mellomblå farge Bilde 2 PSA Arendal Bygningsteknisk tilstand Side 22 av 57

Bygg 150 sto ferdig i 1992 (3 881 m²) og består av 3 etasjer. I 2007 ble bygget utvidet mot vest med et brutto areal på 1 565 m², og sammenkoblet med eksisterende bygg. Som del av arbeidet med Utviklingsplan 2030 ble bygg og infrastruktur gjennomgått og det bemerkes at bygget fremstår som meget godt vedlikeholdt. Byggets tekniske kulvert medfører fleksibilitet med hensyn til ombygging. For en utfyllende bekrivelse av teknisk tilstand vises det til delrapporten "Bygg og infrastruktur". Funksjonell egnethet Bygget for psykisk helsevern (bygg 150) i Dydensvei oppleves å være funksjonelt i forhold til den virksomheten som drives her i dag. Samlet vurdering Bygningene for PSA Arendal i Dydensvei svarer som helhet godt på de funksjonelle kravene til egnethet. Teknisk har bygget en reservekapasitet når det gjelder vann og avløp. Bygget er fleksibelt med hensyn til ombygging Figur 5 Orienteringsplan PSA Arendal, Enhet for førstegangspsykose, Bjorbekk. Den polikliniske virksomheten foregår i bygg 167 som er markert med en mellomblå farge 4.2.4 ABUP Arendal Atkomst og tilgjengelighet Ungdomsklinikken ligger på sykehusområdet i Arendal med atkomst fra Sykehusveien. Det er begrenset antall parkeringsplasser på utsiden av bygget, forbeholdt av- og påstigning og akuttbiler. Ansatte, besøkende, pasienter og pårørende er henvist til sykehusets parkeringsplasser. Det er mulig å komme til bygget med bil fra to sider. Atkomst fra somatikkbygget er svært bratt og benyttes lite vinterstid. Hovedinngang og vestibyleområde er lite, og alle henvendelser skjer umiddelbart ved inngangspartiet. Alle innganger til bygget har atkomstbegrensninger. Side 23 av 57

Bygget ligger i lang avstand til PSA, noe som bidrar til svekket sikkerhet i akutte situasjoner hvor døgnposten har behov for legebistand eller behov for ressursforsterkning. Denne usikkerheten medfører derfor ekstra driftsutgifter i form av ekstravakter og overtid for å opprettholde tryggheten hos pasientene og i personalgruppa. Bilde 3 Bygg 162, ABUP Ungdomsklinikken Byggteknisk tilstand For kartlegging av bygningsmassen er prinsippene i Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk lagt til grunn. Dette innebærer angivelse av tilstandsgrader fra 0 til 3, hvor tilstandsgrad 0 er best og 3 er dårligst. Teknisk tilstand for grunn, fundamenter, yttervegger og yttertak er beregnet som god (tilstandsgrad 1). Det er ikke tilfredsstillende svakstrømsanlegg i bygget (tilstandsgrad 3), bygget har ikke tilfredsstillende anlegg for vann og sanitær eller varme og kjøling (tilstandsgrad 2-3). Variablene sammenhengende arealmengde per etasje, netto etasjehøyde (overkant gulv til underkant dekke), mulighet for fri flate (ikke kommunikasjonsveier) og bredde på kommunikasjonsveier (korridorer innenfor funksjonsområde) har alle tilstandsgrad 3. Bygget har ikke heis, og bæring i korridorvegg (søyler eller bærende vegg) og bygningsbredde (dybde) samt vertikale sjakter / installasjonsplass er vurdert til tilstandsgrad 3. Funksjonell egnethet Ungdomsklinikken består dels av en gammel villa i 3 etasjer fra 1920 og et tilbygg som stod ferdig i 1997. Bygget og tomten har lav eller ingen elastisitet og svarer som helhet svært lite tilfredsstillende på funksjonelle krav til egnethet. Innvendige ombygginger vil ha begrenset verdi fordi rommene fortsatt vil være små og beliggende over tre etasjer. Bygget kan ikke utvides i noen retning uten at det går på bekostning av vitale funksjonsområder som av- og påstigningsområde og skjermet uteområde. Huset er ikke tilrettelagt for å ivareta barns særlige rettigheter under innleggelse. Lokalene tilfredsstiller heller ikke krav satt til forsvarlighet for pasienter og ansatte. Døgnposten er uoversiktlig og gir ikke tilstrekkelig plass til å regulere nærhet og avstand. Dette er ofte en forutsetning for å oppnå stabilisering og trygghet. Videre har døgnposten ikke en egnet skjermingsenhet og er ikke tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede. Den nyeste delen av bygget rommer døgnplasser og skjermingsenhet. Bygget har ikke heis, og etasjene forbindes med en smal trapp og korridorer. Det er påvist dårlig isolering mellom flere rom i bygget, noe som i gitte situasjoner kan føre til brudd på taushetsplikten. Dette er også Side 24 av 57

påpekt av Fylkesmannen. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet i bygget til å ivareta mottak og behandling på en tilfredsstillende måte. I perioden 2012-2013 gjennomgikk Ungdomsklinikken en evaluering av blant annet enhetens lokaler. Ansatte vurderte sikkerheten for både dem selv og pasienter som svært dårlig, og de tilbakemeldte muntlig om at de ofte følte seg utrygge på jobb. Undersøkelsen viser at denne opplevelsen økte fra 2012 til 2013. I denne perioden hadde Ungdomsklinikken hyppig bruk av både vektertjenesten og PSA til å håndtere utageringsproblematikk. Dette kunne vanskelig forebygges eller håndteres i de begrensede lokalene Fylkesmannen i Aust-Agder har også synliggjort behovet for nye lokaler gjennom tilsyn, senest dokumentert i brev datert 4.9.13: Klinikk for psykisk helse har i notat fra budsjettmøtet varslet at det er igangsatt arbeid med å finne andre lokaler, og det uttales: Det er enighet mellom klinikksjef og ABUP at bygget ikke er egnet til håndtering av pasientgruppen ungdom med spesielle behov. Fylkesmannen er enig i denne vurderingen, men er inneforstått med at det vil ta tid å finne egnede lokaler. Samlet vurdering av dagens bygg Dagens bygg vurderes som uegnet for en fremtidsrettet døgnbehandling innenfor psykisk helsevern. I denne vurderingen sammenholdes areal, funksjonell egnethet og bygningsmessig standard. Virksomheten kan ikke gjennomføres innenfor forsvarlige og sikkerhetsmessige rammer. Begrensningene bidrar til redusert aktivitet, hindrer effektive pasientforløp og gir vanskelige forhold for behandling, miljøterapi og samarbeid med pårørende og nettverk. Bygget har ikke potensiale til å møte fremtidige behov for økt kapasitet, som for eksempel tilbud om avgiftning, eller til å gi et differensiert tilbud til de under 13 år. Side 25 av 57

5. Aktivitets- og kapasitetsanalyse 5.1 Tidligere aktivitetsanalyser Idéfasen viser til to alternative virksomhetsmodeller for PSA Kristiansand, basert på forskjellige omstillingstiltak som framskrives til 2020. Beregningene for 2020 bygger på den eksisterende strukturen, med de samme enhetene som var virksom i 2011. Det er beregnet virkninger for DPS av at døgnplasser som flyttes til DPS konverteres til poliklinisk og ambulant virksomhet. Befolkningsutviklingen i perioden 2010-2020 er inkludert i omstillingstallene. De to alternativene skiller seg vesentlig fra hverandre, ved at i alternativ B er virksomheten ved enhet 7.2 (behandlings- og utredningsenhet for psykose) avviklet. I Alternativ A forutsettes følgene effekter av omstillingstiltak: Reduksjon i antall akuttinnleggelser (25 %). Reduksjon i antall innleggelser som følge av brukerstyrte plasser i DPS (10 %). Generell reduksjon i oppholdstid (10 %). Raskere overføring til DPS (15 %). Raskere utskrivning fra DPS til kommune/hjem (10 %). Raskere overføring til poliklinisk og annen ambulant behandling. Effektene av de ulike tiltakene vises i tabellene under. Tabell 7 Alternativ A. Effekt av ulike tiltak på oppholdsdøgn i PSA Kristiansand i 2020, eksklusiv effekt av befolkningsøkning PSA Kristiansand - Alternativ A 2.1 Enhet for første gangs psykose 4.1 Psyksose enhet + rus 4.2 Sikkerhets enhet 6.1 Akuttenhet Inklusiv effekt av befolkningsøkning fra 2010 til 2020 beregnes et kapasitetsbehov i 2020 tilsvarende 19.796 oppholdsdøgn for PSA Kristiansand. Ved å forutsette en utnyttelsesgrad på 75 % for akuttplassene og 85 % for resterende døgnplasser, fremkommer et kapasitetsbehov på 66 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Forutsettes 70 % utnyttelsesgrad for akuttplassene og 80 % for resterende døgnplasser fremkommer et kapasitetsbehov på 70 døgnplasser. I Alternativ B forutsettes følgene effekter av omstillingstiltak: 6.2 Akuttenhet 7.1 Alderspsyki atri 7.2 Sub akutt- /rehabiliter ingsenhet Oppholdsdøgn 2010 3 079 5 593 3 151 4 709 2 942 3 518 3 556 26 548 Effekt av omstillingene: Reduksjon av akuttinnleggelser (-25 pst) -1 177-736 -1 913 Brukerstyrte plasser i DPS (-10 pst) -471-294 -356-1 121 Reduksjon i oppholdstid (-10%) -308-560 -315-294 -351-356 -2 184 Raskere overføring til DPS (-15 pst) -462-534 -996 Raskere utskrivning til kommuner (-10 pst) -308-560 -315-356 -1 539 Raskere overføring til poliklinikk mv. (-10 pst) -470-294 -356-1 120 Sum oppholdsdøgn etter omstilling 2 001 4 473 2 521 2 591 1 324 3 167 1 598 17 675 Reduksjon i antall akuttinnleggelser (25 %). Reduksjon i antall innleggelser som følge av brukerstyrte plasser i DPS (20 %). Generell reduksjon i oppholdstid (10 %). Sum Side 26 av 57

Raskere overføring til DPS (15 %). Raskere utskrivning fra DPS til kommune/hjem (10 %). Raskere overføring til poliklinisk og annen ambulant behandling. Avvikling av enhet 7.2 (behandlings- og utredningsenhet for psykose) Effektene av de ulike tiltakene vises i tabell 11. Tabell 8 Alternativ B. Effekt av ulike tiltak på oppholdsdøgn i PSA Kristiansand i 2020, eksklusiv effekt av befolkningsøkning PSA Kristiansand - Alternativ B 2.1 Enhet for første gangs psykose 4.1 Psyksose enhet + rus 4.2 Sikkerhets enhet 6.1 Akuttenhet 6.2 Akuttenhet 7.1 Alderspsyki atri 7.2 Sub akutt- /rehabiliter ingsenhet Oppholdsdøgn 2010 3 079 5 593 3 151 4 709 2 942 3 518 3 556 26 548 Effekt av omstillingene: Reduksjon av akuttinnleggelser (-25 pst) -1 177-736 -1 913 Brukerstyrte plasser i DPS (-20 pst) -942-588 -1 530 Reduksjon i oppholdstid (-10%) -308-560 -315-294 -351-1 828 Raskere overføring til DPS (-15 pst) -462-462 Raskere utskrivning til kommuner (-10 pst) -308-560 -315-1 183 Raskere overføring til poliklinikk mv. (-10 pst) -470-294 -764 Avvikling av Enhet 7.2 Sub akutt-/rehab. -3 556 Sum oppholdsdøgn etter omstilling 2 001 4 473 2 521 2 120 1 030 3 167-15 312 Inklusiv effekt av befolkningsøkning fra 2010 til 2020 beregnes et kapasitetsbehov i 2020 tilsvarende 17 841 oppholdsdøgn for PSA Kristiansand. Ved å forutsette en utnyttelsesgrad på 75 % for akuttplassene og 85 % for resterende døgnplasser, fremkommer et kapasitetsbehov på 59 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Forutsettes 70 % utnyttelsesgrad for akuttplassene og 80 % for resterende døgnplasser fremkommer et kapasitetsbehov på 63 døgnplasser. Virksomheten i PSA styres først og fremst av antall døgnplasser, og hvor disse lokaliseres. Beregningene i idéfasen viser to mulige veier til å redusere antall døgnplasser ved PSA Kristiansand, uten at det etableres flere døgnplasser i DPS. Alternativberegningene viser behov for ca. 70 plasser i 2020, avhengig av forutsetningene som legges til grunn. Alternativenes døgnplasstall er følsomme for beleggsprosenten. Jo lavere beleggsprosent som forutsettes, desto flere døgnplasser trengs det. Framskrevet demografisk til 2025 utgjør dette et kapasitetsbehov på 91 til 101 døgnplasser ved PSA Kristiansand. Beregningene i idéfasen legger til grunn at DPS skal være porten inn og ut av det psykiske helsevernet. Reduksjonen ved PSA Kristiansand må kompenseres gjennom endring av aktivitetsprofil i DPS og i kommunene. Dette betyr en endring i pasientgrunnlaget for DPS-ene, og som vil medføre endringer for den fremtidige kompetanse og bemanning. Den beregnede reduksjonen skal konverteres til økning i polikliniske konsultasjoner og ambulant virksomhet. I idéfasen framskrives dagens polikliniske aktivitet med 15 % for perioden, noe som vil medføre 1.800 flere konsultasjoner enn i dag, til sammen vel 6.300 konsultasjoner. Sum Side 27 av 57

5.2 Analyse av dagens aktivitet og kapasitet 5.2.1 Klinikk for psykisk helse (KPH) I KPH ble det i 2011 registrert 4 839 døgnopphold, fordelt på 788 (16 %) ved Avdeling for rusog avhengighetsbehandling (ARA), 1.698 døgnopphold (35 %) ved de fire Distriktpsykiatriske sentrene (DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og DPS Lister), 2.243 døgnopphold (46 %) ved PSA og 110 (2 %) døgnopphold ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Tall fra 2013 viser 4.668 døgnopphold, fordelt på 881 ved ARA, 1569 opphold ved DPSene, 2 112 ved PSA og 106 ved ABUP. De 2.112 døgnoppholdene ved PSA utgjorde til sammen 35 431 oppholdsdøgn. Antall opphold i 2011 2500 2000 1500 1 578 1 698 1 969 2 243 ARA 0-18 år ARA 19 + ARA Alle 1000 500 0 0 0-18 år 788 788 19 + Alle 0-64 år 120 65 + Alle 0-64 år 274 110 65 + Alle Alle ARA DPS PSA ABUP (****) DPS 0-64 år DPS 65 + DPS Alle PSA 0-64 år PSA 65 + PSA Alle ABUP (****) Alle Figur 6 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2011 (****) Tall hentet fra ABUP De 4.839 døgnoppholdene utgjorde til sammen 86.243 oppholdsdøgn fordelt på 18.612 (22 %) ved ARA, 28.994 døgnopphold (34 %) ved DPS-ene, 37 227 døgnopphold (43 %) ved PSA og 1 410 (2 %) døgnopphold ved ABUP. I figur 9 vises fordeling av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for de fire DPS. Side 28 av 57

DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme DPS totalt 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Antall opphold (*) 643 66 709 203 27 230 257 21 278 475 6 481 1 578 120 1 698 Antall oppholdsdøgn (***) 12 116 1 045 13 161 2 621 504 3 125 5 696 303 5 999 6 611 98 6 709 27 044 1 950 28 994 Gjennomsnittelig oppholdstid (***) 18,8 15,8 18,6 12,9 18,7 13,6 22,2 14,4 21,6 13,9 16,3 13,9 17,1 16,3 17,1 Figur 7 med tabell: Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang og DPS Strømme i 2011 Gjennomsnittlig oppholdstid varierer fra 16,6 døgn ved PSA til 23,6 døgn ved ARA, og med 17,8 døgn som gjennomsnitt for klinikken totalt, jf. figur 10. Figur 8 Gjennomsnittlig oppholdstid for DPS Aust-Agder, DPS Lister, DPS Solvang, DPS Strømme, ARA, PSA og ABUP I april 2016 disponerer KPH 280 døgnplasser, fordelt på 73 døgnplasser ved ARA, 90 døgnplasser ved de fire DPSene, 111 døgnplasser i PSA og 6 døgnplasser ved ABUP. Det ble i 2011 registrert 116.271 polikliniske konsultasjoner på egen institusjon, fordelt på 21.182 (18 %) ved ARA, 64,093 (56 %) ved DPS Aust-Agder, DPS Solvang, DPS Strømme og Side 29 av 57

DPS Lister, 2.160 ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (2 %), 4 778 (4 %) ved PSA og 24.058 (21 %) ved ABUP. Tall fra 2013 viser 117.720 polikliniske konsultasjoner, fordelt på 20.419 ved ARA, 65.384 ved DPSene, 2.924 ved Poliklinikk for psykosomatisk og traumer, 4.048 ved PSA og 24.945 ved ABUP. Figur 9 Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon 18.325 polikliniske konsultasjoner ble registrert som ambulerende virksomhet, fordelt på 1.130 (6 %) ved ARA, 9.161 (50 %) ved DPS-ene, 1.673 (9 %) ved PSA og 6.352 (35 %) ved ABUP. Indirekte pasientkontakt utgjorde 67.420 konsultasjoner, fordelt på 5.602 (8 %) ved ARA, 15.939 (24 %) ved DPS-ene, 616 (1 %) ved PSA og 45.263 (67 %) 5 ved ABUP. I tabell 14 vises en oversikt over samlet antall polikliniske konsultasjoner. I tabell 15 er konsultasjonene fordelt på de fire distriktpsykiatriske sentrene. Tabell 9 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PST(*), PSA og ABUP(****) ARA DPS PST (*) PSA ABUP (****) 0-18 år 19 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Alle Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) 1 182 20 000 21 182 63 330 763 64 093 2 159 1 2 160 3 221 1 557 4 778 24 058 116 271 Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) 34 1 096 1 130 8 839 322 9 161 39-39 1 051 592 1 643 6 352 18 325 Indirekte pasientkontakt (***) 284 5 318 5 602 15 511 428 15 939 136 136 330 286 616 45 263 67 556 Totalt 1 500 26 414 27 914 54 328 1 513 89 193 2 334 1 2 335 4 602 2 435 7 037 75 673 202 152 (*) Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Alle typer utenom "Indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", Konsultasjonstype: Alle typer utenom "indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet": Alle utenom "På egen institusjon (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF. Ulik registreringspraksis mellom ABUP og PH for voksne kan forklare høy indirekte pasientkontakt. TOTALT 5 Ulik registreringspraksis kan forklare den relativ høy andel indirekte pasientkontakt. Side 30 av 57

Tabell 10 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for DPS Aust- Agder, DPS Lister, DPS Solvang og DPS Strømme 5.2.2 Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) DPS Aust-Agder DPS Lister DPS Solvang DPS Strømme 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) 21 603 244 21 847 8 671 324 8 995 14 777 67 14 844 18 279 128 18 407 63 330 763 64 093 Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) 2 479 36-945 52-3 854 153-1 561 81-8 839 322 9 161 Indirekte pasientkontakt (***) 6 688 81-1 083 25-2 720 243-5 020 79 5 099 15 511 428 15 939 Totalt 30 770 361 31 131 31 492 401 8 995 21 351 463 14 844 24 860 288 23 506 87 680 1 513 89 193 Figur 12 viser at mens det ble registrert en nedgang i antall opphold fra 2006 til 2007 (9 %), har det vært en relativt jevn økning fra 2007 til 2012 (ca. 6 % pr år). Samtidig viser diagrammet at antall oppholdsdøgn fra 2007 til 2013 er redusert med ca. 1,4 % pr år. Dette kan forklares med at den gjennomsnittlige oppholdstida er redusert. DPS totalt 45 000 40 000 35 000 38 421 33 421 33 097 32 393 38 435 37 538 37 127 36 642 36 897 36 792 35 431 30 000 25 000 20 000 15 000 Antall opphold Antall oppholdsdøgn 10 000 5 000-1 797 1 859 1 668 1 888 1 733 1 759 1 958 2 006 2 243 2 274 2 112 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 10 Antall opphold (antall utskrivninger) og døgnopphold (liggedøgn) ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 Figur 13 viser at antall døgnplasser ble kraftig redusert fra 2003 til 2008 (41 døgnplasser), mens antall døgnplasser har vært relativt stabilt fra 2008 og fram til i dag. Side 31 av 57

Figur 11 Antall døgnplasser ved Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA) fra 2003 til 2012 I tabell 17 vises antall polikliniske konsultasjoner fordelt på poliklinikker i PSA. Tabell 11 Antall polikliniske konsultasjoner fordelt på samtlige poliklinikker i PSA Fylke Kortnavn Poliklinikk Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) Indirekte pasientkontakt (***) Aust-Agder PAD-A Alderspsykiatrisk pol., SSA 211 259 308 Aust-Agder PPT-A Psykoseteam, SSA 277 609 292 Aust-Agder PFP-A Psyk. fellesavd, SSA 32 2 6 Aust-Agder PAP-A Psyk. pol. Post A, SSA 155 70 32 Aust-Agder PBP-A Psyk. pol. Post B, SSA 55 7 15 Aust-Agder PBJ-A Psyk. pol. Post Bjorbekk 358 28 13 Aust-Agder PCP-A Psyk. pol. Post C, SSA 55 1 4 Aust-Agder PDP-A Psyk. pol. Post D, SSA 37 85 50 1 180 1 061 720 Vest-Agder PAD-K Alderspsykiatrisk pol., SSK 1 902 461 71 Vest-Agder P2N-K Psyk. pol. post 2.1, SSK 1 608 57 232 Vest-Agder P41-K Psyk. pol. post 4.1, SSK 85 0 0 Vest-Agder P42-K Psyk. pol. post 4.2, SSK 11 0 0 Vest-Agder P61-K Psyk. pol. post 6.1, SSK 302 0 1 Vest-Agder P62-K Psyk. pol. post 6.2, SSK 12 0 0 Vest-Agder P71-K Psyk. pol. post 7.1, SSK 3 1 0 Vest-Agder P72-K Psyk. pol. post 7.2, SSK 10 0 2 2 031 58 235 (*) Poliklinikk for psykosomatisk og traumer (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Alle typer utenom "Indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", Konsultasjonstype: Alle typer utenom "indirekte pasientkontakt". "Sted for aktivitet": Alle utenom "På egen institusjon (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF. Ulik registreringspraksis mellom ABUP og PH for voksne kan forklare høy indirekte pasientkontakt 5.2.3 Ungdomsklinikken ABUP Sørlandet sykehus har i mange år hatt strategi for å tilby spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern for barn og unge i form av dag- og poliklinisk behandling. Antall døgnplasser ble halvert i 2008. Ambulante tjenester ble bygget opp med den hensikt å forebygge innleggelser, redusere varighet av opphold ved innleggelse og til en viss grad utgjøre et alternativ til innleggelse. Sykehuset har av denne grunn svært få døgnplasser. Samdatarapport 2013 viser at Sørlandet sykehus har 1 døgnplass per 10 000 innbyggere i alderen 0-17 år. Dette utgjør 37 % av landsgjennomsnittet 6. Samtidig benytter ABUP i stadig større grad døgnplasser i voksenpsykiatriske døgnposter til akutte innleggelser av ungdom, og i perioder har kapasitetsutfordringer medført inntaksstopp for planlagte innleggelser. Tabellen og figuren under viser at innbyggere i Sørlandet sykehusområde har det laveste forbruket av liggedager av alle i Helse Sør-Øst, og antall døgnopphold per 1000 innbygger < 18 år er like lavt som Oslo sykehusområde. Tabell 12 Forbruksrater psykiske helsevern for barn og unge i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013 6 Samdatarapport 2013, s. 223. Side 32 av 57

Forbruksrater for PHBU, år 2013 Sykehusområde Innbygger tall (0-19 år) Døgnopphold pr 1000 innbyggere PHBU Oppholdsdøgn pr 1000 innbyggere PHBU Dag-behandling og poliklinikk pr 1000 innbyggere PHBU Sørlandet SO 75 938 1,0 16,9 949,0 Østfold SO 68 348 3,3 102,3 709,8 Innlandet SO 86 046 2,8 115,1 1068,5 Telemark/Vestfold SO 94 746 1,3 48,5 926,9 Akershus SO 131 809 1,6 87,6 804,6 Vestre Viken SO 118 457 1,3 41,4 682,3 Oslo SO 108 585 1,0 62,5 918,3 Helse Sør -Øst 683 929 1,7 67,3 858,2 Figur 12 Døgnopphold og liggedager for barn og unge i sykehusområdene i Helse Sør-Øst, 2013 Både Aust- og Vest-Agder har 15 kommuner. Barne- og ungdomspopulasjonen er på rundt 25 900 i Aust-Agder og rundt 42 200 i Vest-Agder. Mange av brukerne har lang reisevei. Agderfylkene dekker 16 435 km2, hvor de som bor vest i Listerområdet og nord i Setesdalen har mer enn 2 timers reise til Arendal. Tabellen under viser en relativt jevn fylkesvis fordeling av innleggelser i 2014, tatt høyde for befolkningstall: Tabell 13 Innleggelser og utskrivninger pr. fylke/kommune ved Ungdomsklinikken perioden 01.01.14-08.12.14 Aust-Agder Kommune Antall innleggelser Antall utskrivninger Risør 1 1 3 Grimstad 2 2 17 Arendal 7 7 21 Gjerstad 1 1 2 Tvedestrand 1 1 7 Froland 4 3 41 Lillesand 2 2 24 Iveland 2 2 17 Liggedøgn perioden i Side 33 av 57

Valle 2 1 169 Bykle 1 1 11 Sum Aust-Agder 23 21 312 Vest-Agder Kristiansand 21 20 141 Mandal 8 8 58 Farsund 4 4 16 Flekkefjord 2 2 59 Vennesla 4 4 39 Songdalen 10 10 92 Marnardal 5 4 125 Lindesnes 1 1 3 Lyngdal 6 6 42 Hægebostad 2 2 5 Kvinesdal 1 1 1 Sum Vest-Agder 64 62 581 5.3 Framskriving av aktivitet (2030) Hvordan vil psykisk helsevern og rusbehandling utvikle seg i årene fram mot 2030? I Utviklingsplanen for Sørlandet Sykehus HF legger man til grunn en forventning om at Klinikk for psykisk helse vil oppleve like store endringer de kommende 15 årene fram mot 2030, som det man har opplevd de seneste 10-20 årene. I Hovedfunksjonsprogrammet for PSA er et sentralt spørsmål hvordan spesialistsykehusfunksjonen innenfor det psykiske helsevern i agderfylkene vil endre seg i samme periode. Behovet for en fortsatt styrking av kompetanse og en arbeidsdeling med kommunene tilsier en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet. Hva vil en slik spissing og spesialisering av PSA bety for kapasitetsbehovet i 2030? Nedenfor beskrives de faktorer som er lagt til grunn for beregning og analyse av fremtidig kapasitetsbehov for PSA. Under hvert punkt fremgår det hvilken betydning de ulike endringsfaktorene er tillagt ved vurdering av den fremtidige aktiviteten: Demografi Epidemiologisk utvikling Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten Generell reduksjon i oppholdstid Realvekst for poliklinisk behandling 5.3.1 Demografi Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs sin befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre, noe tabell 18 viser: Side 34 av 57

Tabell 14 Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB alternativ Middel Nasjonal Vekst 2012 2015 2020 2025 2030 Prosentvis endring 2012-2030 Aust-Agder 0-9 år 13 703 14 838 16 048 17 032 17 472 27,5 10-19 år 15 127 15 024 15 728 17 121 18 151 20,0 20-29 år 13 487 14 260 15 261 15 041 15 390 14,1 30-39 år 14 288 14 741 15 903 17 174 17 607 23,2 40-49 år 15 741 16 631 17 023 17 270 18 208 15,7 50-59 år 14 698 14 957 16 174 17 594 17 751 20,8 60-69 år 12 812 13 662 14 073 14 676 15 911 24,2 70-79 år 6 815 7 816 10 314 11 827 12 377 81,6 80-89 år 3 889 3 785 4 063 5 098 6 964 79,1 90-99 år 927 940 894 910 1 066 15,0 100 år og eld 8 17 20 21 21 162,5 111 495 116 671 125 501 133 764 140 918 26,4 Vest-Agder 0-9 år 22 486 23 838 25 834 27 829 28 680 27,5 10-19 år 24 306 23 965 24 703 26 616 28 409 16,9 20-29 år 23 074 24 656 26 369 25 813 26 173 13,4 30-39 år 22 862 23 153 25 403 27 672 28 399 24,2 40-49 år 24 720 25 451 25 446 25 769 27 518 11,3 50-59 år 21 343 22 523 24 602 26 023 25 796 20,9 60-69 år 17 702 18 786 19 816 21 547 23 548 33,0 70-79 år 10 345 11 532 14 513 16 528 17 640 70,5 80-89 år 6 112 6 153 6 410 7 708 9 982 63,3 90-99 år 1 351 1 405 1 462 1 523 1 715 26,9 100 år og eld 23 33 37 37 44 91,3 174 324 181 495 194 595 207 065 217 904 25,0 Demografisk framskriving av aktiviteten ved Klinikk for psykisk helse fra 2011 til 2030 viser at antall opphold øker med 1 258, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 26 %. Antall oppholdsdøgn øker med 22 551, tilsvarende et kapasitetsbehov på 73 døgnplasser forutsatt en utnyttelsesgrad på 85 %. Prognosen tyder på at veksten vil bli ca. 0,5 % sterkere innenfor PSA enn for DPS-ene, forutsatt at ikke pasientpopulasjonen endres. Dette kan ha sammenheng med at pasientene i PSA har en høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med pasienter i DPS-ene. Tabell 15 Antall opphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030. Prosentvis økning fra 2011 til 2030 ARA DPS PSA 0-18 år 19 + Alle %-vis endring 2011-2030 0-64 år 65 + Alle %-vis endring 2011-2030 0-64 år 65 + Alle ABUP %-vis endring 2011-2030 Alle Antall opphold 0 983 983 24,7 1 933 198 2 131 25,5 2 375 470 2 845 26,8 138 25,5 6 097 Antall oppholdsdøgn (*) 0 23 390 23 390 25,7 33 181 3 361 36 542 26,0 37 592 9 507 47 099 26,5 1 763 25,0 108 794 Gjennomsnittelig oppholdstid - 23,8 23,8 17,2 17,0 17,1 15,8 20,2 16,6 12,8 17,8 I tabell 20 på neste side vises endringer i den polikliniske virksomheten som følge av demografi. Det forutsettes her at tjenestetilbudene øker i takt med befolkningsutviklingen, uten at man har beregnet andre endringer som påvirker forbruket, f eks. økt etterspørsel eller omstillinger som følge av faglige, strategiske og økonomiske føringer og rammebetingelser. Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon øker da med 28.213, tilsvarende en gjennomsnittlig økning på 24,5 %. Økningen gir et kapasitetsbehov på 26 poliklinikkrom %-vis endring 2011-2030 TOTALT Side 35 av 57

forutsatt en utnyttelsesgrad på 230 dager/år, 6 timer/dag, og et gjennomsnitt på 75 minutter per konsultasjon. Den ambulante virksomheten øker med 4.377. Tabell 16 Antall polikliniske konsultasjoner, på egen institusjon, ambulant og indirekte pasientkontakt for ARA, DPS, PSA og ABUP i 2030 (*) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Behandling innlagt pasient". "Sted for aktivitet: På egen institusjon" (**) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 1", "Konsultasjonstype: Behandling og Beh. Innlagt pasient". "Sted for aktivitet: Annen ambulant virks., Annet sted, Hos ekstern instans, Telemedisinsk behandling" (***) Kriterie/filter: "Poliklinisk konsultasjon = 0 og 1", "Konsultasjonstype: Indirekte pasientkontakt". (****) Tall mottatt fra André T. Smitt-Ingebretsen SSHF 5.3.2 Epidemiologisk utvikling ARA DPS PSA 0-18 år 19 + Alle 0-64 år 65 + Alle 0-64 år 65 + Alle Alle Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel i løpet av et år. Forekomsten av psykiske lidelser i Norge er omtrent på nivå med det vi finner i andre vestlige land. Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Psykiske lidelser debuterer som regel tidlig i livet, og er ofte kroniske med gjentatte episoder gjennom livsløpet dersom de ikke behandles. Resultater fra de fleste store studier tyder på at det ikke har vært noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser i befolkningen de siste tiårene. Det er ikke forutsatt økning i antall oppholdsdøgn i spesialisthelsetjenesten utover befolkningsøkning som følge av psykiatrisk epidemiologi. 5.3.3 Omstilling og endret samhandling med DPS og kommunehelsetjenesten ABUP (**** TOTALT Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (*) 1 412 24 824 26 236 77 035 1 237 78 272 6 275 2 589 8 864 30 073 143 445 Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) 37 1 351 1 388 10 530 508 11 038 1 304 1 007 2 311 7 940 22 677 Indirekte pasientkontakt (***) 680 10 800 11 480 28 392 761 29 153 1 629 798 2 427 56 579 99 639 Totalt 2 129 36 975 39 104 76 079 2 506 118 463 9 208 4 394 13 602 94 591 265 760 Samhandlingsreformen og de nye lovene er tydelige på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser. Det betyr også at den utvidede plikten til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og kravet til avtaler mellom kommuner og helseforetak er gjeldende også for området psykisk helsevern. Tilskuddsordningen for oppbygging av øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjelder foreløpig kun for somatikk, men ifølge departementet utelukkes det ikke at kommunene kan etablere tilbud som også omfatter psykisk helse og rus. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med hvordan økonomiske virkemidler kan innføres også for brukere med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Det legges til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 % som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca. 14 000 oppholdsdøgn som tilsvarer 46 senger. SINTEF-rapporten "Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter omfang og kjennetegn ved pasientene" (2013), konkluderer med at sju prosent av pasientene i psykisk helsevern er utskrivningsklare og venter på et kommunalt tilbud, mens tilsvarende andel i tverrfaglig Side 36 av 57

spesialisert rusbehandling (TSB) er beregnet til én prosent. Årsaken til at pasientene ikke er utskrevet, er ifølge forskerne stort sett at de mangler et kommunalt boligtilbud. Når man sammenligner forbruk av døgnopphold og oppholdsdøgn i PHV blant innbyggerne i Sørlandet sykehusområde med øvrige sykehusområder i Helse Sør-Øst, ligger Sørlandet høyest i forbruk per 1000 innbygger. Figuren under er hentet fra Aktivitets- og kapasitetsanalyse 2030 for Helse Sør-Øst (2014). 400,0 350,0 300,0 374 371 319 365 306 311 351 339 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 17,9 15,0 12,2 16,5 11,8 11,9 13,4 13,8 - Døgnopphold pr 1000 innbyggere (alle) Oppholdsdøgn pr 1000 innbyggere (alle) Figur 13 Forbruksrater PHV per 1000 innbygger i sykehusområdene i Helse Sør-Øst i 2013 En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 20 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. 5.3.4 Generell reduksjon i oppholdstid I programmet forutsettes det at den gjennomsnittlige oppholdstid reduseres med 5 % fram til 2030, noe som tilsvarer 1 døgn kortere liggetid forutsatt at den gjennomsnittlige liggetida er på 20 døgn. Reduksjonen skal tas ut over ca. 17 år. 5.3.5 Realvekst for poliklinisk behandling Et tilbakeblikk på utviklingen av den polikliniske virksomheten innenfor både somatikk og psykisk helsevern viser at økningen har vært sterkere enn hva den demografiske utviklingen skulle tilsi. Dette har blant annet sammenheng med en ønsket vridning fra døgnbehandling til dagbehandling og poliklinisk virksomhet. Ut fra dette har vi lagt til grunn en realvekst på 50 % for den polikliniske virksomheten ved PSA fra til 2030 (dvs. knapt 3 % pr år). 5.3.6 Oppsummering av pasientgrunnlag og kapasitetsbehov for PSA Tabellene under gir en oppsummering av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av et framtidig kapasitetsbehov når det gjelder antall døgnplasser og antall rom for poliklinisk virksomhet. Side 37 av 57

Dagens virksomhet (2011) tilsier et kapasitetsbehov tilsvarende 120 døgnplasser. Forutsatt den prognostiserte befolkningsutviklingen vil behovet øke med 32 døgnplasser, noe som gir et totalt kapasitetsbehov på 152 døgnplasser. I tråd med faglige og økonomiske føringer er det lagt til grunn at aktiviteten knyttet til døgnopphold reduseres med 30 % som følge av en vesentlig spissing og spesialisering av tilbudet, noe som utgjør en reduksjon på ca. 14 000 oppholdsdøgn som igjen tilsvarer 46 døgnplasser. Det samlede kapasitetsbehov for PSA i 2030 (Kristiansand og Arendal) beregnes med dette å utgjøre 99 døgnplasser. En arbeidsgruppe for Utviklingsplan 2030 foreslår at døgntilbudet i DPS på sikt bør nedtrappes og planmessig avvikles og den spesialiserte døgnbehandlingen samles i PSA. Dette vil gjøre det mulig å styrke og øke ressurstilgangen til den polikliniske og ambulante kompetansen ytterliggere i DPS. Forutsatt en slik utvikling anslår vi at ca. 10 % av pasienter som i dag har døgntilbud i DPS vil overføres til PSA. Det betyr i så fall at kapasiteten bør økes med ca. 10 døgnplasser til ca. 110. Tabell 17 Beregnet kapasitetsbehov for døgnplasser i PSA 2030 2011 Demografi Omstilling (30 %) 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt Antall opphold (*) 1 969 274 2 243 406 196 602-713 -141-854 0 0 0 1 663 329 1 992 Antall oppholdsdøgn (***) 31 580 5 647 37 227 6 012 3 860 9 872-11 278-2 852-14 130-1 880-475 -2 355 24 435 6 180 30 614 Beregnet kapasitetsbehov ant. senger (***) 102 18 120 19 12 32-36 -9-46 -6-2 -8 79 20 99 Tabell 18 Beregnet kapasitetsbehov for poliklinikk i PSA 2030 Generell reduksjon i liggetid (5 %) Kapasitetsbehov 2030 2011 Demografi Omstilling (10 %) Realvekst poliklinikk (50 %) Kapasitetsbehov 2030 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt 0-64 år 65 + Totalt Antall polikliniske konsultasjoner på egen institusjon (**) 3 221 1 557 4 778 740 1180 1 920-396 -274-670 1 981 1 369 3 349 5 545 3 832 9 377 Antall polikliniske konsultasjoner ambulant virksomhet (**) 1 051 592 1 643 208 424 632-378 -305-683 630 508 1 138 1 511 1 219 2 730 Indirekte pasientkontakt (***) 330 286 616 74 221 295-121 -152-273 202 254 456 485 608 1 093 Totalt 4 602 2 435 7 037 1 022 1 825 2 847-895 -731-1 626 2 812 2 130 4 942 7 541 5 659 13 200 Beregnet antall poliklnikkrom 5 2 7 1 2 3-1 -0-1 3 2 5 8 6 14 5.3.7 Framskriving ABUP Aktivitetsdata for pasienter under 18 år innlagt i ABUP og PSA 7 viser at det er store variasjoner gjennom året. Det gjelder både for 2012, 2013 og 2014. I dag legges en del unge under 18 år inn i voksenpsykiatrisk avdeling. Det er også, unntaksvis, pasienter under 18 år som mottar døgnbehandling i ARA, da for avhengighetsproblematikk. De under 18 år bør generelt sikres opphold i ABUP. Dersom man legger sammen aktiviteten for ABUP og PSA viser tabellen og figuren under at antall liggedager varierer fra 91 til 277 liggedager per måned, noe som gir et kapasitetsbehov mellom 4 og i overkant av 10 senger (med 73 % utnyttelsesgrad som er den samme som er benyttet i utviklingsplanen og i aktivitets- og kapasitetsanalyse for Helse Sør- Øst). Tabell 19 Tabell 6 Aktivitet døgnopphold barn og unge 0-18 år, ABUP og PSA 2013 7 Innhentet fra ABUP og PSA, Sørlandet sykehus HF. Side 38 av 57

Aktivitet døgnopphold barn og unge 0-18 år i UK ABUP og PSA, 2013 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Antall innleggelser 17 8 18 15 12 7 16 9 19 12 13 7 178 Antall liggedager 163 126 194 192 149 207 227 91 112 132 160 114 1867 Behov døgnplasser 7,4 5,8 8,9 8,8 6,8 9,5 10,4 4,2 5,1 6,0 7,3 5,2 7,0 Figur 14 Antall liggedager for pasienter < 18 år innenfor psykiske helsevern i SSHF i 2013 5.3.7.1 Endringsfaktorer Her pekes det på faktorer som kan påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet for døgnplasser til barn og unge i Agderfylkene. Det understrekes at dette er utviklingstrender. Det er således knyttet mye usikkerhet til hvordan disse vil påvirke tjenestebehovet på ulike nivå. En bør derfor bygge for en viss fleksibilitet. Ved beregning av fremtidig kapasitetsbehov (2030) for Ungdomsklinikken har vi vektlagt følgende endringsfaktorer: 1. Befolkningsutvikling (demografi) 2. Epidemiologi og økt kompleksitet 3. Levekår 4. Geografi 5. Endrede behandlingsformer og økt samhandling med kommunale tjenester 6. Behov for døgnbasert familietilbud 7. Behov for tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling Befolkningsutvikling Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt SSBs befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM). Den yngre del av befolkningen øker relativt sett mindre enn den eldre, men konsekvensen er likevel et økt behov for døgnplasser. Epidemiologi og økt kompleksitet Betydelig flere barn og unge mottar behandlingstilbud fra psykisk helsevern i dag enn tidligere. Selv om det er lavere terskel for å få hjelp enn før er det fortsatt slik at 15-20 % av barn under Side 39 av 57

18 år har nedsatt funksjon grunnet symptom på psykisk lidelse, og omtrent halvparten (8 %) av disse har psykisk lidelse som krever behandling 8. Fagmiljøet i ABUP rapporterer om en generell økning av henvisninger med kompleks og alvorlig problematikk, og en kan anta at dette også vil påvirke målgruppe og behandlingsforløp i døgnposten. Vi vet ikke hvorvidt dette er en utvikling som vil fortsette. Høyest forekomst har angst- og depresjonslidelser, som ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er de lidelsene som antas å øke mest i årene fremover. Levekårsundersøkelser for Agder viser en større forekomst av angst- og depresjonssymptomer her enn i resten av landet 9. Videre meldes om en økning av rusproblematikk hos ungdom som legges inn i ABUP og PSA. Rusmidler mer potente enn før og farligere for unges uferdige hjerne. Vi kjenner ennå ikke senvirkningene av disse, men vet at utsatt og sårbar ungdom også er i risikosone for å utvikle rusavhengighet. Levekår Generelt er det særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi, og i perioden 2008-2010 levde 7,7 % av alle barn under EU`s grense for fattigdom. Det har samme periode vært en økning i antall barn som får hjelp av barnevernet og en økning i plasseringer utenfor hjemmet 10. Siste året har 410 000 (37 %) barn i Norge levd sammen med foreldre der én eller begge har en psykisk lidelse. 90 000 (8 %) av disse, hadde minst én forelder som i tillegg misbrukte alkohol. Totalt hadde 450 000 barn (40 %) foreldre i en eller begge gruppene. Av disse barna har 290 000 (27 %) foreldre med psykiske lidelser eller alkoholforbruk som går ut over daglig fungering. 135 000 (12 %) har foreldre med klart alvorlige psykiske lidelser og alkoholmisbruk. Barn som lever under slike forhold har en dobling av risiko for å oppleve negative hendelser som mishandling, overgrep og omsorgssvikt, tidlig død og psykiske lidelser i barndom og ungdom 11. Det er i dag belegg for å si at omtrent 1 av 10 barn vil oppleve familievold i løpet av barndommen. Diverse undersøkelser viser også at 10-20 prosent av den kvinnelige befolkningen, og 5-10 prosent av den mannlige befolkningen har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år 12. Dette er opplevelser som virker svært negativt inn på unges helse og fungering, og det er et område hvor en forventer at det fortsatt er mørketall. Agderfylkene har gjennom generasjoner skåret lavt på levekårsdata, 13 og en del barn og unge lever under marginale omsorgsforhold. En stor andel av den voksne befolkningen sliter i forhold til arbeid, økonomi og helse. Et stort antall har lav tilknytning til arbeidslivet. Fylkene har høy andel uføretrygdede (2-3 % over landsgjennomsnittet), mange av disse er unge i alderen 18-30 år. Videre har fylkene flere langvarige sykemeldinger enn gjennomsnittet i landet, og det å være utenfor arbeidslivet har stor betydning og øker sjansene for fattigdom, dårlig helse og ensomhet. 8 Folkehelseinstituttet, Psykiske lidelser hos barn g unge. http://www.fhi.no/artikler/?id=84062 9 Agderforskning, Regional Monitor, FoU rapport 2/2011 10 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFetat) 2013. 11 Regjeringen.no/Helsedirektoratet 12 http://www.nkvts.no/tema/sider/barnogunge_definisjonerogomfang-seksuelleovergrep.aspx 13 Agderforskning, Regional Monitor, FoU rapport 2/2011. Barns levekår og hverdagsliv i Agder, publ 3/2012 og 8/2012. Side 40 av 57

Mange av disse er foreldre. En problemfylt hverdag for familien påvirker de voksnes omsorgskapasitet og utgjør en risiko for barn og unges psykiske helse. Mangel på trygge voksne i hverdagen er en av de største truslene for en usunn utvikling og utvikling av psykiske lidelser hos barn. Risiko for å få psykiske plager senere i livet øker også betraktelig når belastningene barn utsettes for blir store, rammer flere områder i livet og varer over lang tid. Uten å kunne si noe nærmere om effekt på døgnplasser, er det naturlig å anta av levekårene i Agderfylkene påvirker befolkningens behov for helsetjenester generelt. Geografi ABUP dekker et relativt stort geografisk område på 16 435 km2. Psykisk helse tjenester for barn og unge og barnevern er ujevnt utbygd, og det er fortsatt mangler i tilbudet i de fleste kommuner. På grunn av lange avstander klarer ikke ABUP i alle tilfeller å opprettholde et tilstrekkelig omfattende tilbud. Dette kan være ved tilstander som en av ulike grunner ikke lykkes i å behandle hjemme/på bostedet, og det kan være alvorlige og komplekse tilstander som krever større grad av oppfølging enn det som kan gis poliklinisk eller ambulant. I denne type situasjoner trenger ofte nettverket rundt pasienten tid til å finne gode og virksomme tiltak. Da kan innleggelse tilføre nødvendig kompetanse og tid til å utforme dette, og omsorgspersonene kan gis tilstrekkelig støtte til å hente frem ressurser som kan bedre situasjonen. Dette er en mulighet som ville vært benyttet i større grad om det hadde vært tilstrekkelig kapasitet på døgnplasser. Økt samhandling ABUP deltar sammen med barnevernet i Kristiansand i et nasjonalt nyvinningsprosjekt hvor målsetningen er å utvikle nye samarbeidsformer som skal bidra til raskere og bedre koordinert hjelp for barn, ungdom og familier. Det samarbeides også med barnevern og politi om team for tidlig intervensjon ved vold. Behovet for å utvikle samhandling og behandlingsformer som faktisk imøtekommer de med størst hjelpebehov vil sannsynligvis øke i fremtiden. Det antas at økt samarbeid med skoler, barnevern, kommunal helsetjeneste og politi i større grad enn tidligere vil bidra til å avdekke psykiske lidelser og sykdomsfremkallende hjemmemiljø. Dette er en ønsket utvikling og kan påvirke kapasitetsbehovet for døgnplasser i psykisk helsevern. Behov for døgnbaserte familietilbud Barn som lever under vanskelige forhold, som skissert ovenfor, står i fare for å utvikle alvorlig psykisk lidelse og atferdsproblemer. Mange som lever i skjøre og utrygge omsorgsbaser kan også i liten grad nyttiggjøre seg behandling. For å gi helsehjelp som har effekt er det avgjørende med foreldrestøtte og -veiledning, samt koordinerte og samtidige tjenester fra flere instanser. Den faglige tilnærmingen er derfor i større grad enn før fokusert på å se barnet i sin kontekst. Nettverkstilnærmingen har også utvidet fagfeltets syn på den henviste. Nå blir den henviste (indexpasienten) sjeldent behandlet uten å involvere omgivelsene i en eller annen grad. Blant barn og unge henvist til psykisk helsevern ses en overrepresentasjon av foreldre med psykososiale utfordringer. Derfor har ABUP satset på utvikling av familiebehandling og - veiledning. Samtidig er mange av pasientene som er innlagt voksenpsykiatriske døgnposter i PSA også foreldre. KPH har utviklet retningslinjer for å ivareta barn som pårørende og det har vært prosjekter hvor ABUP har bidratt i familiesamtaler i PSA. Her er det imidlertid fortsatt et stort behov for å både å samordne og utvikle nye behandlingstilbud som ivaretar familieperspektivet. Gjennom samlokalisering vil det være mulig og ønskelig å utvikle Side 41 av 57

døgnbasert familiebehandling i samarbeid mellom avdelingene. Nærhet og målrettet samarbeid mellom personalgruppene innen voksenpsykiatriske døgnposter og ABUP vil også generelt bidra til gjensidig kompetanseoverføring og styrking av tjenestene. Utforming og sambruk av enkeltfunksjoner må vurderes sammen med PSA i forhold til arealbehov. Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling ABUP vil styrke sin kompetanse på rus og rusbehandling gjennom kompetanseheving og øremerking av dette området i enhetenes kompetanseplaner. ABUP må også samarbeide med Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) om behandlings-/forløpslinjer for medisinsk avgiftning og kortvarig rusbehandling. Medisinsk avgiftning vil kunne ha to fremtidige forløp når en tar hensyn til ungdommens alder og en helhetlig vurdering av problematikk: 1. Innleggelse i ABUP. I hovedsak ungdom tom. 16 år. Behandlingsplan utarbeides i samarbeid med ARA. ABUP har behandlingsansvar og skal konsultere ARA. 2. Innleggelse i ARA. I hovedsak ungdom 16-18 år. Behandlingsplan utarbeides i samarbeid med ABUP. ARA har behandlingsansvar og skal konsultere ABUP. Sambruk av enkeltfunksjoner knyttet til disse tilbudene må generelt vurderes i forhold til arealbehov. 5.3.7.2 Kapasitetsbehov 2030 Oppsummert er det mye usikkerhet knyttet til effekter som de ulike endringsfaktorene kan ha på et fremtidig behov for døgntilbud. Derfor vektlegges særlig faktorene Demografi og Behov for døgnbasert tilbud om avgiftning og kortvarig rusbehandling som en med sikkerhet kan si at gir et økt behov. Dersom man regner et gjennomsnitt over året er det behov for 7 senger i 2013. Ved et tillegg for befolkningsutviklingen vil det være behov for en ytterligere økning av kapasitetsbehov, tilsvarende ca. 20 % ved SSB s fremskrivingsalternativ MMMM (middels vekst). Dersom man legger til 20 % på gjennomsnittet av liggedager over året vil kapasitetsbehovet være 8,4 senger. Skal man dekke en andel av variasjonsbehovet, vil imidlertid 10 senger være et mer rimelig anslag for fremtidig behov. Det vil også bidra til forutsigbarhet for at pasienter skal sikres et likeverdig og behovstilpasset døgntilbud uavhengig av variasjoner i akutte saker. To skjermingsenheter vil komme i tillegg. Dette estimatet har usikkerheter som avhenger av mange variabler. 5.4 Bemanningsframskriving, undervisnings- og forskningsaktivitet Det er i 2014 409 årsverk tilknyttet PSA, fordelt på 244 ved PSA Kristiansand og 165 ved PSA Arendal. Ved PSA Kristiansand er det 9 årsverk som overleger, 16 leger i spesialisering (LIS) og 9 psykologer. Ved PSA Arendal er det 9 overlegestillinger, 11 leger i spesialisering (LIS) og 7 psykologer. Det er til sammen 24 enhetsledere og assisterende enhetsledere fordelt på 14 ved PSA Kristiansand og 8 ved PSA Arendal. De til sammen 27 leger i spesialisering har sin tjeneste både i PSA og i DPS, avhengig av hvor de er i utdanningsforløpet. Det er PSA som administrerer ordningen. Side 42 av 57

Tabell 20 Personressurser PSA, årsverk og antall stillinger fordelt på fagkategorier Sykepleiere Hjelpepleie Enhetsleder /miljøterap r/miljøarbe /ass.enhetsl euter idere eder Andre Assistent Rådgiver/K onsulenter Merkantilt Psykologer Overleger Lis-leger* Turnusleger Ledelse Sum Enhet A 19,0 2,6 2,0 1,0 24,6 Enhet B 21,4 4,9 2,0 2,0 30,3 Enhet C 19,3 2,3 2,0 3,0 26,6 Enhet D 27,2 1,5 2,0 2,4 33,0 Enhet Bjorbekk 5,1 0,9 6,0 Alderspsyk. pol. 2,0 1,0 3,0 Felles stab 4,4 1,0 5,4 Felles merkantilt 1,0 7,0 8,0 Psykologer 7,0 7,0 Overleger 8,0 8,0 Lis-leger 11,0 2,0 13,0 Turnusleger 0,0 Sum Arendal 93,9 11,3 9,0 10,3 0,0 4,4 7,0 7,0 9,0 11,0 2,0 0,0 164,9 Enhet 2.1 12,7 5,0 2,0 1,0 1,0 21,7 Enhet 4.1 29,6 2,1 2,0 1,0 34,7 Enhet 4.2 20,0 7,9 2,0 1,0 30,9 Enhet 6.1 23,6 7,0 2,0 1,0 1,8 35,3 Enhet 6.2 23,9 3,6 2,0 1,0 30,5 Enhet 7.1 10,5 7,7 2,0 1,0 21,2 Enhet 7.2 15,6 3,5 2,0 1,0 22,0 Alderspsyk. pol. 2,0 2,0 4,0 Felles stab 1,0 2,0 6,8 9,8 Felles merkantilt 0,0 Psykologer 9,0 9,0 Leger 9,0 16,0 25,0 Sum Kristiansand 137,8 36,8 15,0 4,0 7,8 2,0 6,8 9,0 9,0 16,0 0,0 0,0 244,2 Avdelingsledelsen 3,0 PSA samlet 231,7 48,1 24,0 14,3 7,8 6,4 13,8 16,0 18,0 27,0 2,0 3,0 409,0 Personellressurser pr døgnenhet på 10 pasienter utgjør i dag i snitt 27,5 årsverk, dvs. 2,75 årsverk pr døgnplass. Bemanningen kan variere fra ca. 20 årsverk til 35 alt etter hvilken virksomhet som utøves i enheten og hvilke pasientgrupper som benytter tilbudet. Akuttenheter er eksempel på enheter som krever ekstra høy bemanning. En bemanning på 27,5 årsverk fordeler seg over et døgn på følgende måte: Dagtid: 6 personer Ettermiddag: 5 personer Natt: 3 personer I programmet har vi lagt til grunn at bemanningen kan reduseres noe som følge av nytt bygg. Som et eksempel er det grunn for å tro at man vil kunne redusere antall nattevakter fra 6 til 5 forutsatt at to og to døgnenheter lokaliseres i fysisk nærhet til hverandre. Side 43 av 57

6. Nærhetsbehov Arbeidsgruppen vurderer det som en fordel at Nybygg psykisk helse etableres i fysisk nærhet til den somatiske virksomheten. Fysisk nærhet vil her si innenfor en avstand på ca. 500 meter. Det bemerkes at arbeidsgruppen er delt i synet på hvor viktig nærheten til somatikken er, noe som gjør at kravet til nærhet ikke betraktes som absolutt. I det følgende listes det opp synspunkter som er kommet frem gjennom den interne virksomhetsprosessen i forbindelse med planleggingen av nytt bygg: Trygghet ved akutte somatiske situasjoner. Nærhet kan skape en falsk trygghet ved at man mottar pasienter som burde ha vært behandlet innenfor den somatiske virksomheten. Mange pasienter har somatiske plager i tillegg til psykisk sykdom. ABUP Ungdomsklinikken vurderes ut fra å være en akuttenhet, men nærhetsbehov til akuttfunksjoner innen somatikk. Dvs at denne enheten ikke kan ligge isolert fra somatisk sykehus. Nærhet og tilgjengelighet til somatikken er spesielt viktig for Enhet for alderspsykiatri og Enhet for spiseforstyrrelser. (Enhet for alderspsykiatri har beregnet at ca. ½ stilling pr år går med til å følge pasienter frem og tilbake til somatikken. For polikliniske pasienter vil det være hensiktsmessig å være nærme somatikken med hensyn til undersøkelser, blodprøver, røntgen, osv., samt å kunne rådføre seg med andre spesialister i for eksempel lungemedisin m. fl.) Driftsøkonomisk fordelaktig med hensyn til ikke-medisinske servicefunksjoner, jf. vedlagt Notat om Pasient-, personell- og vareflyt. Kan være lettere å unngå stigmatisering av psykisk sykdom. Etableres Nybygg psykisk helse i nærhet til somatisk virksomhet vil det være fordel med en tørr forbindelse via kulvert eller bro mellom nybygg og den somatiske delen av sykehuset. Side 44 av 57

7. Spesielle bygningsmessige behov Generelt er det en målsetting at de fysiske rammer for det psykiske helsevern skal leve opp til standardene for moderne helsebygg og basere seg på den kunnskap som finnes om omgivelsenes innvirkning på omsorg og behandling. En av de mange utfordringer vil være å utforme bygg som i enkelte situasjoner skal skjerme pasienter fra å utgjøre en fare for seg selv og andre (i enkelte tilfeller også med tvang), og i andre situasjoner skal gi en opplevelse av frihet og åpenhet. I grenselandet mellom frihet og frihetsberøvelse, brukermedvirkning og tvang, åpenhet og skjerming skal de fysiske rammene støtte opp under utredning og behandling av pasienter med mangeartede psykiske lidelser og ulike typer pasientbehandling. Disse forhold gjør at det kreves stor kunnskap om virksomhet og fagområde, for å kunne imøtekomme de komplekse krav som må stilles til nytt bygg for sykehuspsykiatrien. Kravene til bygg blir i hovedsak beskrevet i Delfunksjonsprogrammet (DFP). Noen spesielle bygningsmessige behov må likevel understrekes i Hovedfunksjonsprogrammet (HFP). Dette gjelder følgende krav: Døgnenhetene (sengerommene) med tilgang til uteområder Enkel tilgang til uterom er sentralt for samtlige døgnenheter. Uterom kan dempe og skjerme traumatiske hendelser i enheten gjennom å bidra til avledning og "utladning". Å ha mulighet for å gå ut i et beskyttet uteområde og være i kontakt med natur og "kjenne været på kroppen", er viktig både med hensyn til behandling og trivsel. En god måte å skape et naturlig uterom kan være å la bygningene i seg selv være "muren", som omslutter et innvendig gårdsrom. Fysisk sikkerhet Bygget skal være romlig og oversiktlig, det betyr uten blinde vinkler og med gode lysforhold overalt. Den ytre sikkerhet (gjerder, dører, vinduer og låser), skal være både usynlig og utvetydig. Sett på avstand skal altså alt se "normalt ut", men ved nærmere ettersyn er det tydelig at f.eks. vinduer er uknuselige, dører er robuste og låser er solide. Brede korridorer Generelt må korridorbredden være større enn standard sykehuskorridor på 2,4 meter. Studier har vist at personer med psykose er sensitive med hensyn til å opprettholde riktig mellommenneskelig avstand, og kan svare med stress, angst, og av og til sinne når andre kommer innenfor sin personlige trygghetssone. Noe korridorareal kan konverteres til funksjonsareal f.eks. for å skape et miljø med mindre sittegrupper, uten at det går utover brannsikkerheten i bygget Robusthet Utforming, utstyr og materialer må være tilpasset forventet stor slitasje og utagerende pasienter. Det skal være et Psykiatrisk akuttmottak med skjermet inngang. Det forutsettes at ikke-medisinske servicefunksjoner som hovedkjøkken, varemottak og sengelager vil kunne gis fra det somatiske sykehuset. Side 45 av 57

8. Alternativer I dette kapitlet beskrives det vi har valgt å kalle virksomhetsmodeller og utbyggingsløsninger. En virksomhetsmodell forstås her som den måten virksomheten (i dette tilfellet Klinikk for psykisk helse psykiatri og avhengighetsbehandling) er organisert og utfører sitt oppdrag på. Arealbehov og bygningsmessige løsninger vil påvirkes av den virksomhetsmodell som velges. Betegnelsen utbyggingsløsning bruker vi om hvordan en virksomhetsmodell kan realiseres med hensyn til areal og bygg. De fysiske og funksjonelle mulighetene kan omfatte både nybygg og bruk av eksisterende bygningsmasse, der infrastruktur og areal kan utnyttes for å løse det de ulike virksomhetsmodellene vil kreve. 8.1 Alternative virksomhetsmodeller Arbeidsgruppen har drøftet og analysert ulike alternativer når det gjelder måter å organisere pasientforløp og virksomhet innenfor PSA. Samtlige virksomhetsmodeller legger til grunn at PSA skal romme et spesialisert sykehustilbud innen psykisk helsevern til den voksne befolkningen i Agderfylkene, det vil her si: Motta pasienter til spesialisert døgnbehandling og omfatte behandlingstilbud innen områdene førstegangspsykoser, psykoser/rus (dobbeltdiagnoser), sikkerhetspsykiatri/ rehabilitering, spesialisert akuttpsykiatri og spesialisert alderspsykiatri. Samarbeide med og bistå DPS, øvrig spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten. Legge til rette for integrerte behandlingstilbud. Legge til rette for aktiv behandling (fysisk, sosialt og trivselsmessig). Virksomhetsmodellene har en rekke fellestrekk som vil støtte opp under det innhold, omfang og kapasitet som er beregnet i 2030, og bygger på følgende forutsetninger: Antall døgnplasser reduseres i samsvar med nye og anerkjente behandlingsmetoder og endringer i pasientforløp. Pasientbehandlingen forutsetter godt samvirke mellom enheter og avdelinger. Omlegging til kunnskapsbaserte behandlingslinjer for de største pasientgruppene i KPH. Tilbud når pasienten trenger det uten unødig venting. Redusert tvangsbruk. Attraktiv arbeidsplass som fremmer utvikling, forskning og nyrekruttering. Akutte tjenester og kriseintervensjon ivaretas av DPSene (lokalsykehusfunksjonen). Døgntilbud erstattes med poliklinisk og ambulant behandling i DPSene. Utforming og infrastruktur planlegges slik at PSA sine samlede ressurser utnyttes rasjonelt og kostnadseffektivt. Virksomhetsmodell «Null», A, B, C, D, E og F bygger på følgende forutsetninger: Tilrettelegging for gode og kostnadseffektive pasientforløp. Unngå unødig dublering av funksjoner. Løsninger som utnytter personalet best mulig, også på kveld/ natt. Felles administrative funksjoner og støttetjenester betjener flere enheter. Lave vedlikeholdskostnader. Side 46 av 57

Energiøkonomiske løsninger. I tabellen under oppsummeres de alternative virksomhetsmodellene i form av antall døgnplasser: Tabell 21 Alternative virksomhetsmodeller vist med antall døgnplasser Kapasiteter i alternative virksomhetsmodeller, PSA og ABUP 2030 Ny PSA ABUP i Ny PSA Kapasitet ABUP i Arendal Døgnplasser i DPS Ny PSA PSA Arendal Nullalternativet 70 30 10 Ja Alternativ A 80 40 10 Nei Alternativ B 80 10 40 0 Nei Alternativ C 100 0 10 Ja Alternativ D 100 10 0 0 Ja Alternativ E 120 0 10 Nei Alternativ F 120 10 0 0 Nei I det følgende beskrives de ulike alternativene mer inngående. Nullalternativet Nullalternativet tar utgangspunkt i dagens virksomhet og framskriver denne i tråd med befolkningsutviklingen fram mot 2030, med omstillinger som beskrevet tidligere. Dagens oppgavedeling mellom Arendal og Kristiansand opprettholdes og døgnopphold i DPS opprettholdes som i dag. Virksomhetsmodell A Virksomhetsmodell A opprettholder en deling av PSA mellom PSA Kristiansand og PSA Arendal. Alt døgntilbud innenfor psykisk helsevern for voksne samles i PSA. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Tilgjengelighet og nærhet til tjenestetilbud for pasienter med akutte psykiske lidelser. Tilgjengelighet og nærhet til arbeidsplass for ansatte. Stabilitet for de fagmiljøene som i dag er lokalisert til henholdsvis PSA Arendal og PSA Kristiansand. Styrking av den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen i DPS. Nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentre og boliger. Virksomhetsmodell B Denne virksomhetsmodellen er den samme som A, men med tillegg for 10 døgnplasser for ABUP. I tillegg til å oppnå det samme som i virksomhetsmodell A ønsker man her å få en tettere integrasjon mellom PSA og ABUP for å utnytte felles ressurser og utvikle et felles fagmiljø. Side 47 av 57

Virksomhetsmodell C Virksomhetsmodell C forutsetter at PSA samles på ett sted, mens døgnplasser i både PSA og DPS opprettholdes. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Robuste fagmiljø. Redusert behov for døgnplasser i PSA. Samarbeidsmuligheter på døgnbasis blir vesentlig enklere ved å kunne være i ett bygg. Arealeffektiv løsning. God driftsøkonomi. Tilrettelagt for forskning og utdanningsaktiviteter. Virksomhetsmodell D Denne virksomhetsmodellen er den samme som C, men med tillegg for 10 døgnplasser for ABUP. I tillegg til å oppnå det samme som i virksomhetsmodell A ønsker man her å få en tettere integrasjon mellom PSA og ABUP for å utnytte felles ressurser og utvikle et felles fagmiljø. Virksomhetsmodell E Virksomhetsmodell D forutsetter at PSA samles på ett sted, samtidig som døgntilbudet i DPS nedtrappes og planmessig avvikles. Vi forutsetter her at avvikling av døgnplassene i DPS vil innebære at ca. 20 % av dagens sengekapasitet ved DPSene må overføres til PSA. Ved en slik modell ønsker man å oppnå følgende: Robuste fagmiljø. Redusert behov for døgnplasser i PSA. Samarbeidsmuligheter på døgnbasis blir vesentlig enklere ved å kunne være i ett bygg. Arealeffektiv løsning. Styrking av den polikliniske og ambulante kompetansen og ressurstilgangen i DPS. Nye muligheter for å støtte kommunale tilbud eksempelvis med bidrag inn mot kommunale kriseplasser, dagsentra og boliger. God driftsøkonomi. Tilrettelagt for forskning og utdanningsaktiviteter. Virksomhetsmodell F Denne virksomhetsmodellen er den samme som D, men med tillegg for 10 døgnplasser for ABUP. I tillegg til å oppnå det samme som i virksomhetsmodell D ønsker man her å få en tettere integrasjon mellom PSA og ABUP for å utnytte felles ressurser og utvikle et felles fagmiljø. 8.1.1 SMI-skolen Arbeidsgruppen er kjent med at Sørlandet Sykehus HF vil vurdere om nytt PSA skal kunne tilby leie av lokaler for skolen for Sosiale og Medisinske Institusjoner i Vest-Agder (SMI-skolen). Side 48 av 57

Fylkeskommunen skal ifølge Opplæringsloven 13-2 og 13-3a oppfylle retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for klienter i sosiale- og medisinske institusjoner. Sørlandet Sykehus HF har ansvar for å stille hensiktsmessige lokaler til rådighet. SMI-skolen er i dag lokalisert på flere steder i begge fylker. Familieenheten og Ungdomsavdelingen ved SMI-skolen i Vest-Agder er i dag lokalisert til Egsveien 100 i Kristiansand. Ettersom det ikke er vedtatt om SMI-skolen skal inkluderes i Nybygg psykisk helse, har vi forutsatt at skolen ikke inngår som en del av konseptfaseutredningen. På den bakgrunn er det ikke foretatt beregning av kapasitet og arealbehov. 8.2 Alternative bygningsmessige løsninger Det er kapitlet over gjort rede for sju alternative virksomhetsmodeller for framtidig virksomhet innenfor PSA. Kapasitetsbehovet varierer fra 70 til 130 døgnplasser i tillegg til noe poliklinisk virksomhet. I kapittel 8.2 samler vi de 7 alternative virksomhetsmodellene til tre hovedalternativer. Vi forsøker å vurdere de tre ulike modellene opp mot alternative bygningsmessige muligheter. Det forventes at det psykiske helsevernet vil endre seg i de kommende årene. Det må derfor legges opp til fleksible planer som kan ta opp i seg nye forutsetninger. Illustrasjonen under viser sammenheng mellom sju virksomhetsmodeller og utbyggingsløsninger som ble vist i det opprinnelige skisseprosjektet. Side 49 av 57

Figur 15 Sammenheng mellom virksomhetsmodeller og alternativer bygg Alternativ 0 Videreføring av dagens virksomhet i eksisterende bygg Kravet til et nullalternativet er at det skal være bærekraftig i sammenligning med øvrige alternativer (ref. totaløkonomi og kvalitative kriterier). Det er derfor lagt til grunn et nullalternativ (01) som forutsetter oppussing av bygg 2, 4, 6 og 7. Alternativet vurderes å ha en relativ kort levetid, og at det på lengre sikt vil tvinge seg fram behov for omfattende tekniske oppgraderinger og ombygging av store deler av bygningsmassen. Alternativ 2 Nybygg for PSA Kristiansand Alternativ 2 innebærer nybygg for 80 døgnplasser på Eg. Det er kapasitet tilstrekkelig for nullalternativet og alternativ A. Nytt bygg for PSA vil kunne gi en klarere atkomst og trafikkløsning for PSA enn hva som er dagens situasjon. Alternativ 2 vil gjøre det enklere å skape gode driftsøkonomiske løsninger uansett hvilken virksomhetsmodell som legges til grunn, ikke minst når det gjelder muligheten for samarbeid mellom enheter på kveld/natt. Alternativ 2 m ABUP Nybygg for PSA og ABUP Kristiansand Alternativ 2 inneberer nybygg for 90 døgnplasser på Eg. Det er kapasitet tilstrekkelig for nullalternativet og alternativ A Side 50 av 57