Prosjektplan Hovedprosjekt Tjenestekonsept inn på tunet Inn på Tunet Trøndelag SA
!""#$%&' SAMMENDRAG... 2! 2. BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4! 2.1 INN PÅ TUNET... 4! 2.2 INN PÅ TUNET TRØNDELAG SA... 4! 2.3 LEVERANDØRGÅRDENE... 5! 2.4 MORGENDAGENS HELSE OG OMSORG... 6! 2.5 NAV OG INN PÅ TUNET... 7! 2.6 INN PÅ TUNET FOR BARN OG UNGE... 8! 2.7 OPPSUMMERENDE RAPPORT FRA TENKELOFT, TRØNDELAG FORSKNING OG UTVIKLING... 9! 2.8 NASJONAL HANDLINGSPLAN FOR INN PÅ TUNET... 9! 2.9 GODKJENNINGSORDNING FOR INN PÅ TUNET - GÅRDER... 10! 2.10 VÅRT NASJONALE NETTVERK... 11! 2.11 NYTT, NYTTIG OG NYTTIGGJORT... 11! 2.12 ARBEIDSOPPGAVEN... 12! 3. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 13! 3.1 PROSJEKTMANDATET... 13! 3.1.1 Navn... 13! 3.1.2 Prosjekteier... 13! 3.1.3 Prosjektmål... 13! 3.1.4 Rammebetingelser... 14! 3.2! ORGANISERING... 14! 3.3 OPPFØLGING... 15! 3.4 FORVENTEDE RESULTATER... 15! 4. ØKONOMI... 16! 4.1 BUDSJETT MED FINANSIERINGSPLAN... 16! Side 1
Sammendrag Inn på Tunet Trøndelag SA (IPTT) eies av 40 gårdbrukere i Trøndelagsfylkene, bedriften har følgende ambisjon: Inn på Tunet Trøndelag SA skal være den ledende inn på tunet- bedriften regionalt, arbeidet skal ha høy nasjonal standard. IPTT omsatte i 2012 Inn på tunet (IPT)-tjenester for 2,5 millioner, dette er en liten del av vårt potensielle marked som vi finner innenfor kommunenes helse- og oppvekstsektor samt NAV. Gjennom konseptutvikling vil IPTT øke salget og styrke hele organisasjonens rolle som leverandør av kvalitativt gode velferdstjenester fra gården, vår unike arena. Rammene ligger i gården, konseptene skal utvikles etter markedets behov og med bakgrunn i erfaring og kunnskap hos våre inn på tunet- leverandører. Hovedprosjektet har som formål å utvikle, utprøve og ta i bruk nye tjenestekonsept innen inn på tunet. Ferdigutviklede konsept skal sammenfattes i en veileder på 2-5 sider som også gjøres tilgjengelig for kjøpersiden. Ferdigutviklede konsept vil gi kjøpere og leverandører økt trygghet, lavere transaksjonskostnader, tydelige tjenestetilbud, god rolleforståelse og økt kjennskap til og kunnskap om inn på tunet- tjenestene. IPTT gjennomførte i perioden 01.04.13-01.11.13 et forprosjekt med formål å kartlegge mulighetene for å utarbeide konkrete tjenestekonsept innenfor utvalgte tjenesteområder i inn på tunet- markedet. Forprosjektet var en kunnskapsinnsamling og møter med utvalgte markeder ble gjennomført før vi valgte ut tre områder og arrangerte tenkeloft med disse. De tre markedsområdene er NAV, barnevern og kommunal helse- og omsorgssektor. Resultatet fra de tre tenkeloftene danner hovedgrunnlaget for utvikling, utprøving og dokumentasjon av nye konkrete tjenestekonsept. Side 2
Nasjonal handlingsplan for inn på tunet, lagt frem av Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks-og matdepartementet i september 2013, peker på at videreutvikling av inn på tunet innenfor ulike markedsområder bør skje i dialog med og på basis av særskilte behov hos kjøpere og brukere av tilbudet. Meld.St.29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, peker på at flere av omsorgstjenestene kan løses på andre arenaer og av andre aktører enn det offentlige selv. Meldingen vektlegger videre aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. Begrepet aktivt omsorg åpner for ny tenking rundt tjenestetilbud og bruk av et mangfold av ressurser, der inn på tunet kan være en løsning. Når det gjelder arbeids- og velferdsetaten sier Meld.St.46 (2012-2103) Flere i arbeid at et er ønskelig å videreutvikle samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og næringslivet. Prosjektet har følgende resultatmål Utvikle, utprøve og dokumentere minimum tre ulike tjenestekonsept innenfor inn på tunet i markedene NAV, barnevern og helse/omsorg. Sikre at konseptene har nødvendig forankring hos alle parter. Konkretisere konseptene i veiledere, presentert på en salgbar måte. Konseptene utvikles regionalt og eies av IPTT, spredning til andre regioner og nasjonalt kan i fremtiden aktualiseres gjennom IPTTs nasjonale nettverk. Side 3
2. Bakgrunnen for prosjektet 2.1 Inn på tunet Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gårdsbruk er en eiendom som benyttes til jord-, skog-, eller hagebruk. Aktivitetene i tjenestetilbudet er knyttet opp til gården, livet og arbeidet der. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen, pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget for Inn på tunet. Målsettingen med IPT er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse-, eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter med utgangspunkt i både gårdens og bondens ressurser. 2.2 Inn på Tunet Trøndelag SA Bedriften er et samvirkeforetak som eies av 40 gårdbrukere i Trøndelagsfylkene. Hoveddelen av gårdbrukerne er også aktive leverandører av IPT- tjenester. Bedriftens hovedoppgave er å markedsføre og selge IPT- tjenester for sine gårdbrukere. Det er videre etablert en egen avdeling i bedriften som tilbyr kurs og rådgiving samt deltar i utviklingsprosjekt innenfor fagfeltet. IPTT ble stiftet av 6 gårdbrukere i Verran kommune i 2006, siden den tid har bedriften vært i kontinuerlig og til tider sterk vekst. Både eiere, styret og administrasjonen er vant til å leve med utvikling og endring samt legger stor vekt på å være fleksibel og åpen for nye markedsmuligheter. Bedriften er liten, den disponerer 100% stillingsressurs fordelt på to ansatte, og det er kort vei mellom eiere, styret og administrasjon. IPTT har de siste årene vært brukt som eksempel på hvordan gårdbrukere gjennom bruk av samvirkeorganiseringen tar tak og ønsker å videreutvikle en tilleggsnæring. Vi har delt våre erfaringer og kompetanse med gårdbrukere, rådgiverapparat og utviklingsmiljøer over hele landet. Side 4
IPTT har en strategi for perioden 01.09.2012-01.09.2014 med følgende hovedmålsettinger: Omsetningen for IPTT s leverandører skal øke med 50 % innen 01.09.14 IPTT skal øke antallet leverandører i vår region med 10 gårder innen 01.09.14 IPTT skal utvikle og tilby tjenester som tilfredsstiller nasjonal standard og har god kvalitet. (Hele strategidokumentet er vedlagt prosjektplanen.) Arbeidet med ny strategi igangsettes tredje kvartal 2014. Bedriften har deltatt i programmet SMB utvikling i Verran kommune, her fikk man blant annet utarbeidet en SWOT analyse. Analysen sier blant annet følgende vedrørende bedriftens styrker og muligheter: Gode leverandører, som også har eierskap i IPTT. Engasjement og vilje til å tenke annerledes. Godt nettverk, godt og kompetent styre. Nasjonalt i front på IPT-kompetanse. Muligheter for konseptualisering, standardisering av produkter. Stort marked, kan ta større andel. Profesjonalisering av tjenesten vil øke betalingsvillighet. (Rapporten i sin helhet er vedlagt prosjektplanen.) 2.3 Leverandørgårdene En viktig og avgjørende faktor for å lykkes i utviklingsarbeidet er leverandører med eierskap til prosjektet. IPTT har aktive leverandører i begge Trøndelagsfylkene. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å prøve ut konsepter i praksis, til kunder over hele regionen. Alle våre leverandører er godkjente etter nasjonal godkjenningsordning for inn på tunet gårder, dette er et krav hos IPTT. IPTT har siden oppstarten i 2006 hatt fokus på videreutvikling og kompetanseheving blant leverandørene, bedriften har faglig oppdatering gjennom leverandørsamlinger, blant annet inkludert førstehjelpskurs, minimum to ganger per år. Side 5
Leverandørene har vært godt involvert i utviklingen av hovedprosjektet, de er kjent med arbeidet som skal gjøres og sin egen rolle som innovatører. Utprøvingen av tjenestekonsept vil skje ute på gårdene. Leverandørenes eierskap til arbeidet, vilje til egeninnsats og forståelse av nytteverdi for ferdig konsept vurderes som avgjørende for å lykkes. 2.4 Morgendagens helse og omsorg Vi har gjennomført samtaler med kunder innenfor helse- og omsorgssektoren samt tenkeloft med representanter for sektoren i Steinkjer kommune. Konklusjon og refleksjon etter gjennomført tenkeloft: - Det eksisterer en del IPT-tjenester innen området helse- og omsorg, sektoren er positiv men passiv. Kan skyldes at man driver mye tjenesteproduksjon selv og IPT-tilbudet kommer til en viss grad som konkurranse til egne tjenester (penger). - Fokus på nye velferdstjenester og flere hender gjør at kundene trenger hjelp til å se i hvilke situasjoner og til hvilke brukere IPT er kvalitativt gode og konkurransedyktige tjenester. - Det synes å være tilpasninger til det offentlige innkjøpsregelverket for helse- og sosialtjenester som gir muligheter, stort fokus på innovative innkjøp. Sektoren påpekte at man har gode oppfatninger om IPT, blant annet vurderes godkjenningsordningen som positiv, kontakt med natur og dyr samt mulighetene for variasjon i oppgaver og tilbud om årntli arbe. Fremtidige behov innenfor sektoren: - Kjøp av tjenester til krevende enkeltbrukere - Løse problemer med å rekruttere ekstrapersonale (helger, ferier) flytte brukerne ut på gården - Kjøpe tjenester til barn og unge med spesielle behov Følgende må tas hensyn til i videre utvikling av tjenestekonsept: - Helse og omsorg ønsker at tjenestetilbydere skal gi et tilbud på totalpakken, inkludert for eksempel transport til og fra gården. - Oppstart av nye tilbud må inneholde plan for rekruttering av brukere. - Lokalisering av tilbudene kan ha både muligheter og utfordringer. Side 6
Anbud er den foretrukne innkjøpsformen, rammeavtaler anbefales også. Tjenestekonsesjon ble spilt inn som en mulighet, da knyttet til fritt brukervalg. Meld.St.29 (2012-2013), Morgendagens omsorg beskrives som en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. IPTT har vært tilstede når Helse og omsorgsdepartementet presenterer meldingen, og får bekreftet at det er gode muligheter for videre utvikling av inn på tunet innenfor feltet. Det vektlegges en politikk som - utvikler nye tilbud i grenseflaten mellom omsorgstjenesten og næringslivet, - styrker omsorgssektorens rolle som en kompetent og krevende bestiller Videre beskrives samvirke som selskapsform, herunder tilbydersamvirke, som godt egnet til å bli benyttet på velferdsområdet og i samhandling med kommunene om utvikling av omsorgstjenestene. Meldingen peker på at all innovasjon og utvikling av nye tjenester må skje med bakgrunn i den enkelte brukers behov, samt beskriver aktiv omsorg som en hovedstrategi for fremtidens omsorgstjenester. Inn på tunet omtales positivt i meldingen, blant annet sies Flere av omsorgstjenestens oppgaver kan løses på andre arenaer og av andre aktører enn det offentlige selv IPTT vektlegger innholdet i Meld.St.29 og dens intensjoner vil være viktige i det videre arbeidet. 2.5 NAV og inn på tunet Gjennom møter og gjennomført tenkeloft med NAV Nord-Trøndelag har vi fått bedre innsikt i hvilke muligheter vi som tjenesteleverandører har innenfor området. NAV er opptatt av arbeidslinja, det vil si at virkemidler og velferdsordninger enkeltvis og samlet utformes, dimensjoneres og tilrettelegges slik at de støtter opp om målet om arbeid for alle. Tildeling av tiltak er basert på individuelle vurderinger og må bygge opp om målsettingen å komme i jobb. Inn på tunet tjenester vurderes som hensiktsmessig med tanke på å styrke kompetansen og evnen til arbeid samt øke muligheten for vanlig arbeid. Dette fører til at IPT-tjenesten hovedsakelig er aktuell tidlig i tiltakskjeden (langt unna arbeid) eller for de som vurderes å ikke kunne tilbake til ordinært arbeidsliv (varig tilrettelagte tiltak). Side 7
NAV kjøper inn tjenester på følgende tre måter: 1. Fra skjermet virksomhet (vekstbedrifter og rehabiliteringsbedrifter) 2. Enkeltkjøp fra bedrifter i forbindelse med individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. Behov- og tiltaksvurdering gjøres av lokal saksbehandler. 3. Innkjøp via anbud i henhold til lov om offentlige anskaffelser. IPTT vurderer punkt 2 som mest relevant for våre leveranser. Punkt 3 har muligheter gitt at salgsledd og leverandører oppgraderes til å fylle kravene i utlyste anbud. Punkt 1 brukes i dag som kjøpsmetode i Grønt Arbeid, her kjøper vekstbedrifter inn på tunettjenester fra gårdene. Det er en modell med store økonomiske utfordringer, ettersom en gitt godtgjøring skal deles på i vårt tilfelle vekstbedrift, samvirkeforetak og leverandørgård. Avstanden mellom oppdragsgiver (NAV) og gård oppleves videre utfordrende stor, man er avhengig av usedvanlig god kommunikasjon i alle ledd for å lykkes. IPTT er opptatt av at konseptutvikling innenfor næringen må føre til at vi som tilbydere får direkte tilgang til markedet, i dette tilfellet NAV. Punkt 1 vurderes derfor som lite aktuelt i vår videre konseptutvikling. IPTT sin videre strategiske tilnærming til NAV bygger på - ønske om mest mulig direkte kontakt mellom lokal saksbehandler og leverandørgård, sikre god informasjonsflyt i oppfølging av den enkelte bruker - øke lokal saksbehandlers kjennskap til og kunnskap om hvordan inn på tunet kan kjøpes og tas i bruk - god forankring på regionalt nivå, eksempelvis gjennom en regional rammeavtale som lokale saksbehandlere kan støtte seg på i innkjøpet Utvikling av tjenestekonsept til NAV skal ivareta punktene ovenfor. 2.6 Inn på tunet for barn og unge Det kommunale barnevernet har i flere år vært kjøper av inn på tunet tjenester, og vi har de siste årene opplevd en jevn stigning i etterspørselen etter våre tjenester. Inn på tunet tjenester innenfor området er hovedsakelig gårdshelger samt timeavlastning på ettermiddagstid i ukene. Dette er ikke forebyggende tjenester, men gis for å avlaste familier som av ulike grunner vurderes dra nytte av tilbudet. Side 8
I våre samtaler, møter samt gjennomført tenkeloft med Fosen barnevern gis tydelige signaler på at barneverntjenesten ønsker å vri virkemiddelbruken over på flere forebyggende tiltak, lokale løsninger samt tilbud til hele familier. Som eksempel på ønskede nye tjenester har vi fått: - Utvikle opplevelsestun for foreldre og barn, avlastning for hele familier, dette må inneholde elementer som setter foreldre bedre i stand til å utføre omsorg. Fokus ønskes på gode aktiviteter, gjerne inkludert dyr. Mulig oppfølging i en mentorrolle. - Etablering av en god arena med gode rammer for gjennomføring av tilsyn under samvær. - Oppfølgingstjeneste for unge hybelboere. Barneverntjenesten er videre tydelige på at det er behov for flere akuttplasser, beredskapshjem. Frem til i dag har ikke beredskapshjem vært definert innenfor inn på tunet- området, det er interessant å vurdere om denne tjenesten i en utviklet form kan legges opp som et inn på tunetkonsept. Fosen barneverntjeneste ønsker å delta aktivt i utvikling og utprøving av nye tjenester. Vi velger å bygge videre på kontakten med dem, når konseptene er klare vil vi ta de i bruk i resten av regionen. 2.7 Oppsummerende rapport fra tenkeloft, Trøndelag Forskning og Utvikling Trøndelag Forskning og Utvikling ved Morten Stene har vært engasjert i forprosjektet. Oppgaven har vært å delta i utarbeidelse, gjennomføring og oppsummering av de tre tenkeloftene. En nøytral og faglig oppdatert observatør oppleves svært nyttig for IPTT i vurderingen av fremtidige satsinger og muligheter. Arbeidet gjennomført av TFoU er oppsummert i egen rapport, vedlagt prosjektplanen. 2.8 Nasjonal handlingsplan for inn på tunet Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har sammen utarbeidet nasjonal handlingsplan for inn på tunet (2013-2017), den ble lansert i september 2013 og er per dato den sterkeste nasjonale føringen innenfor næringen. Side 9
Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet samt Kunnskapsdepartementet har deltatt med innspill i arbeidet som ligger bak handlingsplanen. Nasjonal handlingsplan vektlegger at tjenesteutviklingen av inn på tunet må skje med utgangspunkt i brukernes behov. Handlingsplanen setter fokus på utvikling av tilbud innenfor demens, skole og pedagogikk samt psykisk helse og rusomsorg. I tillegg pekes det på mulighetene som ligger i å utvikle IPT-tilbud på andre områder, i dialog med og på basis av behov hos kjøpere og brukere av tilbudet. Handlingsplanens tiltak er innenfor områdene - konseptutvikling - kommunikasjon og informasjonsutveksling - koordinering og samarbeid - kunnskap, utdanning og forskning - godkjenningsordning og kvalitetssikring. Nasjonal handlingsplan sier at Mye tyder på at bedre og mer formalisert samarbeid på tilbydersiden vil være et viktig bidrag til utvikling på området. Norges Bondelag og Norges Bonde- og småbrukarlag har pekt på samvirkeorganisering av tilbydere som et viktig virkemiddel for å øke verdiskapingen og omfanget av inn på tunet. 2.9 Godkjenningsordning for inn på tunet - gårder For utvikling av Inn på tunet tjenestene og for å sikre legitimitet og forutsigbarhet har det vært nødvendig å arbeide med standardisering og kvalitetssikring. I 2010 ble det derfor utarbeidet et kvalitetssystem for gården som arena for tjenesteproduksjon. Utviklingsarbeidet ble gjort i et samarbeid mellom avtalepartene i landbruket, KS, forsikringsbransjen, Landbrukets HMS-tjeneste og Matmerk. Standarden ble utviklet som en KSL-standard og det er besluttet at standarden skal videreutvikles og driftes av Matmerk. Bruken av standarden startet i 2011. En egen godkjenningsordning for inn på tunet ble iverksatt i 2012. Matmerk godkjenner gårdene som IPT-tilbydere basert på kvalitetssystemet for IPT. Side 10
Alle leverandører til Inn på Tunet Trøndelag SA må oppfylle bedriftens krav om å være godkjent inn på tunet- leverandør etter nasjonal standard. 2.10 Vårt nasjonale nettverk Norges Bondelag representerer mange av tilbyderne innenfor inn på tunet næringen. Organisasjonen arbeider aktivt for å videreutvikle næringen, sikre tilbydere gode rammevilkår samt knytter inn på tunet tett opp til det aktive landbruket. Matmerk er i Nasjonal handlingsplan for inn på tunet gitt i oppgave å forvalte og videreutvikle den nasjonale godkjenningsordningen for inn på tunet- tilbydere, drift av nasjonal nettside for inn på tunet, utvikling av veiledere, delansvar for nasjonal erfaringskonferanse samt utarbeiding av kommunikasjonsstrategi for IPT. IPTT har valgt å bruke ressurser på å knytte gode kontakter både til Norges Bondelag og Matmerk, dette for å dele erfaringer og kompetanse i den videre utviklingen av næringen. IPTT deltar videre som partner i forprosjekt i regi av Norsk Institutt for Landbruksforskning, NILF, Ta samfunnet i bruk, innovative konsepter for bruk av landbrukets ressurser i velferdssektoren. IPTT vurderer deltakelse i dette prosjektet som viktig med bakgrunn i at på dagens nivå er erfaringsutveksling og samarbeid med andre viktige kriterier for å lykkes. Prosjektet i regi av NILF er per i dag til behandling hos Forskningsrådet. Inn på Tunet Akershus SA er organisert på og arbeider på samme måte som IPTT. Bedriften ble stiftet i 2010, IPTT deltok i stiftelsesprosessen og våre to bedriften har etter den tid etablert god tradisjon for erfaringsutveksling. 2.11 Nytt, nyttig og nyttiggjort IPTT velger i prosjektet å utvikle tjenestekonsept som er helt nye, har nye brukergrupper eller nye måter for kjøp av tjenester. En betegnelse på innovasjon er at noe er nytt, nyttig og nyttiggjort. Side 11
Nytt er dette ettersom inn på tunet- tjenesten her tilbys til brukergrupper som tidligere ikke har hatt tilbud på med gården som arena og vi utvikler ny praksis for kjøp av tjenester fra landbruket. Ulike nasjonale føringer, beskrevet ovenfor, viser at samfunnet ønsker å dra nytte av denne typen tjenesteutvikling. For at tjenesten skal bli nyttiggjort må den utprøves, evalueres og dokumenteres. Det blir arbeidsoppgaven i dette prosjektet. 2.12 Arbeidsoppgaven Gjennomført forprosjekt konkluderer med at vi ønsker å utvikle nye tjenestekonsept i de tre markedene NAV, barnevern samt kommunal helse- og omsorgssektor. Gården er arenaen for utprøving av tjenestene. Det skal dokumenteres erfaringer fra både pågående samt nyutviklede tjenestetilbud innen de tre områdene, på utvalgte leverandørgårder. Det skal utvikles og beskrives en kjerne i konseptene, denne er lik for alle og vil inneholde for eksempel krav til godkjenning hos leverandør, juridiske og kontraktsmessige forhold, pris og lignende. Utover kjernen får konseptene tematiske ulikheter etter hvilket marked de utvikles for. Når kjerne og tematiske ulikheter er klarlagt må det utvikles og legges inn rom for brukertilpasning utover standard konsept, skreddersøm. Det vurderes viktig å starte med blanke ark når vi går inn i prosessen, dette for å sikre at vi tar hensyn til markedsbehovene og ny kunnskap som vil fremkomme i kartleggingsprosessen. Samtidig har IPTT og våre leverandørgårder verdifull erfaring fra salg og leveranse av inn på tunet- tjenester som skal hensyntas og inkluderes i prosessen. Det vil bli lagt vekt på intervjuer med brukere, kunder og leverandører i prosessen. Innsamlet material skal bearbeides før det legges til grunn for ferdig tjenestekonsept. Side 12
3. Beskrivelse av prosjektet 3.1 Prosjektmandatet 3.1.1 Navn Hovedprosjektet har fått navnet Tjenestekonsept inn på tunet 3.1.2 Prosjekteier Inn på Tunet Trøndelag SA 3.1.3 Prosjektmål Formål Utvikle, utprøve og ta i bruk nye tjenestekonsept innenfor inn på tunet Resultatmål Utvikle, utprøve og dokumentere minimum tre ulike tjenestekonsept innenfor inn på tunet i markedene NAV, barnevern og helse/omsorg. Sikre at konseptene har nødvendig forankring hos alle parter. Konkretisere konseptene i veiledere, presentert på en salgbar måte. Hovedaktiviteter Velg ut eksisterende eller etablere nytt tjenestetilbud innenfor våre tre områder, eks opplevelsestun (nytt), tilsynsarena (nytt), tilbud til helse- og omsorg, arbeidstrening og andre. Etabler god dialog med bruker og kunde, i nært samarbeid med leverandør. Gjennomfør og dokumenter utprøvingsperioden på gården o Fra brukerne o Fra kundene o Fra leverandørgårdene o Fra IPTT, salgsleddet Side 13
Tjenestekonsept inn påtunet,hovedprosjekt Utvikle konseptbasertpåerfaring,kunnskapog utprøvdeendringer. Utformeveileder,presenterekonseptenepåensalgbarmåte. 3.1.4Rammebeti ngelser Prosjektet planleggesgjennomførti perioden01.01.14 30.06.15. 3.2 Organisering Prosjekteier Inn på Tunet Trøndelag SA Styringsgruppe Styret i IPTT Ansvarlig prosjektleder Daglig leder IPTT Finansiering Inn på Tunet Trøndelag SA Innovasjon Norge Nettverk,nasjonalforankring NILF Matmerk NorgesBondelag Inn påtunetakershussa Utfører Prosjektmedarbeider IPTT Utfører Konsulent, engasjerestil definerte arbeidsoppgaver Utviklingsarena, utprøving Utvalgte markeder: NAV, barnevern og kommunal helse- og omsorgssektor Utvalgte leverandørgårder, IPTT Side14
3.3 Oppfølging Styret er gitt hovedansvaret for økonomi og fremdriftsoppfølging. Dette følges opp i styremøtene. Prosjektleder ansvarer for prosjektgjennomføring og fremdrift i det daglige arbeidet. 3.4 Forventede resultater IPTT forventer at resultatene, tjenestekonseptene, fra hovedprosjektet vil gi bedriften betydelig økning i salg av tjenester. Utvikling og forankring av de riktige tjenestekonseptene innenfor området vil gjøre bruk av inn på tunet betydelig enklere for våre kunder. Videre forventes det at våre kunder gjennom at de gjennom å ha deltatt i deler av prosjektet vil få bekreftet landbruket som leverandør av gode velferdstjenester. IPTT vil vurdere forprosjektets suksess etter følgende: Minimum tre nyskapende tjenestekonsept innenfor inn på tunet er utviklet, utprøvd og dokumentert. Vi har tatt konseptene i bruk gjennom at de er pakket og gjort klare for markedsføring og salg Side 15
4. Økonomi 4.1 Budsjett med finansieringsplan Kostnader Ansatteressurs, IPTT - 100% stillingsressurs fordelt på prosjektleder og prosjektmedarbeider 750 000,- kr Godtgjøring, deltakelse styrets leder Innleie, konsulent Produktutviklingskostnader Kontorhold, prosjektmedarbeider Reisekostnader, møter, prosjektdeltakere og kunder 50 000,- kr 50 000,- kr 100 000,- kr 50 000,- kr 100 000,- kr Sum kostnader 1 100 000,- Finansiering Egne midler - bedriftsutvikling/markedsføring 100 000,- kr - lønnskostnader, kontorhold 350 000,- kr Eget arbeid - styrets leder 50 000,- kr - styremedlemmer 50 000,- kr Bedriftsutvikling, Innovasjon Norge 550 000,- kr Sum finansiering 1 100 000,- Side 16