MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN

MÅL OG TILTAK PÅ 1. TRINN Prioriterte utviklingsområder på alle trinn Skriving i alle fag Ordforrådsarbeid Leseforståelse Kommentarer til planen Arbeidsmåtene i planen skal ivareta både læring i fellesskap med andre og muligheten for individuelt arbeid. Planen prioriterer også arbeidsmåter der elevene skal ha en aktiv formidlende rolle både skriftlig og muntlig. Meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig (jfr.skrivetrekanten) Med meningsfylt språkopplæring - muntlig og skriftlig mener vi en opplæring som prøver å være så relevant som mulig for elevene. De skal oppleve at det de skriver for eksempel kan være til underholdning, ettertanke, læring for både de selv og andre. Elevene skal oppleve å lese bøker som engasjerer dem og at bøker har verdi for dem når det gjelder tilegnelse av kunnskap. Lærerressurs på 1.-2. trinn Alle lærere på 1. og 2. trinn skal ha det samme ansvaret for planlegging og gjennomføring av norskopplæringen. Kontaktlærer har et spesielt ansvar, sammen med lese- og skriveveileder, for å følge opp den enkelte elevs utvikling. 1. og 2. trinn er førsteprioritet i lese- og skriveveiledernes arbeid, dvs med 6-8 uketimer på hvert trinn. Arbeidet kan knyttes til alle tre basisferdighetene, muntlig språk, skriving og lesing. Prioriterte arbeidsmåter spesielt for 1. trinn Planen prøver å ivareta en god sammenheng i aktivitetene knyttet til det muntlige språket, skriving og lesing slik at disse aktivitetene gjensidige vil styrke hverandre og styrke utviklingen av gode ferdigheter. Opplæringen vektlegger også tiltak der elevene får brukt seg selv, gjennom selvstendig tenkning, kreativitet, framdrift i arbeidet. Jfr. skjemaet for 1.-4. trinn, Barns språkutvikling, muntlig og skriftlig - Helhet og sammenheng i opplæringen. Det er viktig at det ikke blir for mange aktiviteter i skrive- og leseopplæringen, men at en har faste rammer med faste aktiviteter som elevene kjenner igjen og blir gode på. Dette vil styrke oppmerksomheten til elevene, og dette vil igjen fremme god læring. Sammenhengen i aktivitetene gjør at elevene kommer i mange situasjoner der de får brukt og utfordret ferdighetene sine. Å møte elevene på 1. trinn der de er Vi starter skoleåret med en enkel kartlegging av alle elevene i den tredje og fjerde skoleuka. Dette er et samarbeid mellom kontaktlærerne og lese- og skriveveileder. Lese- og skrive-

veileder tar kontaktlærers gruppe mens kontaktlærer har ei lita arbeidsøkt med en og en elev. Kartleggingen er lagd her på skolen som et observasjonsskjema. Økt oppmerksomhet på skriving Planen kan se vel ambisiøs ut når det gjelder skriving på 1. trinn. Hensikten er å nyansere skriveopplæringen og vektlegge den i større grad enn før. Vi presiserer opplæringen i de fem skrivemåtene som omtales i Kunnskapsløftet, og tror at med en mer nyansert skriveopplæring vil også flere elever finne skrivegleden. De fleste elever på 1.trinn har i utgangspunktet muntlige forutsetninger for å kunne bruke de fem skrivemåtene, å fortelle, å beskrive, å informere, å reflektere og å argumentere. Bruk av PC Skolen har egen IKT-plan Samarbeid skole hjem Det er svært viktig at hjemmene involveres i utviklingen av barnas muntlige og skriftlige språk. Foreldrene må vite hvor viktig det er at elevenes skriftlige arbeider og leseferdighet interesserer dem og verdsettes hjemme. Gjennom foreldremøtene må vi prøve å skape engasjement for dette. Bruk elevarbeider på møtene. Vis hvordan vi konkret jobber med å lese for å lære i RLE, samfunnsfag, naturfag etc. Alt første skoledag kan elevene få i oppgave å skrive. Det er jo en av de ferdighetene de gleder seg til å lære på skolen, og det gjelder å innfri forventningene og ikke skuffe dem. Carol Chomsky (1979) referer i artikkelen Approaching Reading Through Invented Spelling en undersøkelse der hun spurte et stort antall skolebegynnere om de selv mente at de kunne henholdsvis lese og skrive. Det var få av dem som mente at de kunne lese, mens svært mange mente at de kunne skrive. Da dreide det seg i mange tilfeller om skribling og bokstavutforskning og det er jo en form for skriving. Sannsynligvis vil de barna som tror at de kan skrive, bli egentlige skrivere i løpet av relativt kort tid. For det er lettere å få til noe en tror at en kan klare, enn noe en ikke tror at en skal få til. Positive forventninger, fra en selv og fra omgivelsene, er avgjørende for mulighetene til å lære seg å beherske nye områder på en mest mulig optimal måte. Denne planen er ikke basert på læreplanmålene etter revidert plan 2013, men kan til tross for det være en støtte i arbeidet med å utvikle egne planer. 2

Når gjør vi hva? Første skoledag: Møte med skrift, med utgangspunkt i navnene deres. Vurder å få inn egen skriving, jfr sitat under. Høytlesing Andre skoledag: Diktering Høytlesing Uke 3 og 4 Kommentarer: Andre aktuelle aktiviteter: Litt egenskriving av navnet sitt på tavla (fin observasjonssituasjon, hvem er aktiv, hvem er ikke?) på tegning, finne sin egen bokstav, møte alle bokstavene, tallene (som konkreter). Kanskje få med sin første diktering hjem, i sin egen lesebok avhengig av at lærerne rekker å skrive teksten på pc, kopiere, lime inn. Kartlegging, kontaktlærer med en og en elev, følger skolens observasjonsskjema. Høst Prioriterte arbeidsområder Arbeid med språklig bevissthet Egen skriving Kommentarer Daglig aktivitet Følg opp elevene der de er. Målet må være god fonologisk bevissthet hos alle. Dette får vi til ved å arbeide grundig med aktiviteter fra permen Språkleker, gjennom elevenes egen skriving og aktivitet under dikteringene. Daglig aktivitet Fremmer fonologisk bevissthet. Stimulerer og framskynder at elevene knekker lesekoden. Elevene lager sine egne lesesituasjoner. Sett raskt inn positive tiltak (f.eks. leseveileder) overfor elever som vegrer seg i forhold til skriving. 3

Veiledet skriving og lesing knyttet til felles skriving (dikteringer) Medlesing Ved å medlese vil elevene oppleve å roleplay themselves as readers while they are becoming readers. Turid F Elsness, Lærerens bok, Sesam Sesam Egen, selvstendig lesing Storbok Høytlesing Når barn får høre historiene om og om igjen, begynner de å få en følelse av hva en fortelling er Fra boka Å lese for livet Elevene bruker den skriften de kommer til skolen med. Leselekse i høsthalvåret + individuelle tiltak. En til to ganger i uka, pluss at du griper situasjonen når den er der! Elevene får eierforhold til det de er med på å lage. Det stimulerer lysten til å lese teksten. Her kan elevene egentlig lære det meste om de formelle sidene av skriftspråket. Modellering av skriving (innhold, formelle sider, skrift). Modellering av lesing. Elevene får enda en mulighet til å knekke lesekoden. Gir både analyse- og syntesetrening av ordene. Læreren skriver med små bokstaver, formidler til elevene at lydene kan skrives som en stor og en liten bokstav. Jfr. plansjer på veggen. Eleven får sjansen til å møte meningsfulle tekster fra første stund. Eleven får muligheten til å tilegne seg innholdet i sammenhengende tekst, og samtidig få opplevelsen av å lykkes i å lese.. Elev og voksen leser sammen. Den voksne toner ned sin lesing når eleven tar over. Eleven har den voksne som modell til han leser selv. Gir alle elevene mulighet til å være med i fellesskapet om tekst. I tillegg til felles tekst (dikteringen), må en vurdere hvilke elever som bør få større leseutfordringer i tillegg. Disse elevene kan bli gode lesemodeller for andre elever. Fremmer fellesskapet om tekst, styrker elevenes oppmerksomhet mot aktiviteten. Så ofte som mulig, helst hver dag Velg gjerne litteratur som kan stimulere elevenes fantasi til å skrive selv. 4

Etter jul Alle aktivitetene fra høsten fortsetter. Fra år til år må en vurdere hva det er aktuelt å gjøre mindre av for å få tid til de nye aktivitetene. Dette kan avhenge av elevgruppa. Veiledet lesing med bruk av bøkene i 2-3 ganger i uka Simsalabim Skrive bokstavene rett I mai Intensivt arbeid hver dag. Nøye oppfølging av elevene når de skriver på egen hånd. Må ha en overgangsperiode mellom store og små bokstaver mens de lærer de små. På et visst tidspunkt må en for den enkelte elev gå over til kun å skrive små bokstaver. Kartlegging i lesing Ikke vent og se! Elevene kommer med svært ulik skriftspråklig kompetanse til skolen. Det blir viktig raskt å finne ut hver enkelt elevs ståsted og sette inn tiltak som stimulerer og styrker elevenes forutsetninger for å mestre skriftspråket. Forklaring til planen På kolonnen for mål har hvert hovedområde hovedoverskrift, underoverskrifter med små,fete typer, kompetansemål fra læreplanen med dobbelt ramme og andre tekster som ikke står spesifikt i læreplanen, men som for eksempel utdyper kompetansemålene. Kompetansemålene etter 2. trinn står også for 1. trinn. Elevene på 1. og 2. trinn kan nå disse målene på forskjellig nivå. MUNTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVENE Utvikle det muntlige språket og begrepsforståelsen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Samtalen, spontane og tilrettelagte Tilrettelegge for situasjoner der den enkelte elev vil føle seg trygg nok til å ville prate. Legge til rette for samtaler mellom elever som er trygge på hverandre, eks. to og to. Legge til rette for at alle elevene klarer å fortelle og delta i samtale. Trene evnen til å ha oppmerksomheten rettet mot et samtaletema. Utnytte naturlige situasjoner til språk- og erfaringsbasert begrepsstimulering. Samtale om dagligdagse temaer med et situasjonsuavhengig språk, temaer fra fag og egne opplevelser. Vektlegge verdsetting og oppfølging av 5

ved høytlesing samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Kunne bruke et situasjonsuavhengig språk - kunne desentrere - kunne formulere seg sammenhengende - vite at en tekst skal ha en plan eller en struktur (se Hagtvedt/Pàlsdòttir:Lek med språket Situasjonsuavhengig språk vil si at barnet kan kommunisere uavhengig av den situasjonen det er i her og nå. Barnet må kunne sette ord på alt som skal formidles, må kunne bruke verb i fortid og framtid. elevens utsagn. Utstrakt bruk av åpne spørsmål fra lærers side. Gi enkeltelever forkunnskaper som gir dem forutsetninger for å delta i klassesamtalen. Framføring Øve på å høre sin egen stemme. Bruke fortellerstol. Få lese opp det de har skrevet, med støtte av lærer. Ordforråd Daglig arbeid med utvikling av ordforråd, bevisstgjøre og involvere elevene i læringsprosessen. Ha Pippi og Pippis koffert på veggen lett synlig for elevene. (se bilde s.22) Høytlesing Daglig høytlesing (der elevene ikke gjør andre aktiviteter samtidig) og samtale om innholdet. Forstå at språket har en innholdsside og en formside, utvikle språklig bevissthet, og fonologisk bevissthet spesielt. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer Kunne huske flere enkle regler utenat. Kunne rime. Vite hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd er. Kunne gjenkjenne og lage sammensatte ord. Kunne klappe antall stavelser i ord. Kunne uttale ord langsomt med kontrollert artikulasjon. Kunne finne første og siste lyd i ord. Kunne sette lyd foran et ord, oppfatte det nye ordet (eks: k foran ost?) Språklig bevissthet Trene rim og regler. Lære noen få rim ekstra godt. Bruke språkleker (Jørgen Frost) minst 20 minutter daglig. Arbeid med språkleker i klassen og på mindre grupper. Lekestemning når en arbeider med språkleker! Mye bruk av elevenes egne navn i språklekene. Bruke språkverksted/stasjoner der det leses, skrives, snakkes og lekes med ord. Utforske språket. Selv om elevene introduseres for hele alfabetet fra første skoledag gjennom store og små bokstavplansjer (til pulten), skal det gjennom skoleåret jobbes systematisk med fonembevissthet knyttet til den enkelte lyden. Lydene s,o,l,i,m,e,r,a bearbeides først. Systematisk arbeid med fonembevissthet er nøkkelen til en sikker oppfatning av bokstav-lydforbindelsene. 6

Kunne ta vekk lyd fra et ord og få et nytt ord. Kunne si hvor lydene lages i munnen. Kunne analysere enkle ord på lydnivå. Kunne sette sammen lyder til enkle ord. Lære elevene hvor lydene lages i munnen gjennom å fokusere på munnform, leppestilling og tungestilling. Bruke Vaske-huset -leken. SKRIFTLIGE TEKSTER MÅL FOR ELEVENE Bli fortrolig med sammenhengen mellom tale og skriftspråk. SLIK VIL VI ARBEIDE MOT MÅLENE Tiltak til støtte både i skrive- og leseprosessen Verdsette elevenes arbeider ved å bruke dem / ta vare på dem. Tilrettelegge for mange situasjoner der elevene kan lære av hverandre: mediert læring lære av kompetent jevnaldrende. Dikteringene La elevene møte store og små bokstaver i klasserommet; på navnelapper, plakater, skilt, beskjedtavle, store og små bokstavplansjer. Lærer bruker de små trykkbokstavene, store bokstaver brukes i egennavn og etter punktum. Bruk skjema for registrering av bokstavkunnskap. Ha materiell tilgjenglig for at elevene på eget initiativ kan lese bok, skrive, tegne, spille bokstavspill, bruke legobokstaver/tavle etc 7

Å kunne skrive Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med høytlesing. Nb! revidert læreplan 2013 har tilført flere mål som omhandler skriving Kunne bruke de fem skrivemåtene fortelle beskrive informere argumentere reflektere. Kunne skrive i enkle, hele setninger. Kunne bruke bokstavplansjer som støtte for barneskrivingen sin. Kunne skrive navnet sitt. Å kunne skrive Daglig skriving av egne tekster (Jfr. Fagtekst under) Gjøre elevene trygge på at barneskriving kommer først på veien mot voksenskriving. Oppmuntre til å bruke de bokstavene de kan. Skriveoppgavene må i så stor grad som mulig oppleves som meningsfylte av elevene. (NB! Motivasjonsfasen vil ofte være avgjørende for dette.) Elevene må så ofte som mulig kjenne på at det er et mål med skrivingen. Gi anledning til å være i skriveprosessen over tid på skolen. Elevene skal få gjøre arbeidene sine helt ferdig. Elevene skriver både fagtekster, fortellende tekster og dikt ut i fra temaer klassen jobber med. Elevene begynner å lære at vi ofte skriver til eller for noen. Hente inspirasjon til egen skriving fra skjønnlitterære tekster. Kombinere høytlesing, skriving og tegning. - Lage fortellende tekster, jeg-forankret, sanne eller oppdiktet. Eks. Hva jeg gjorde hos bestemor i går. Om ekornet Trille som jeg så på veien (men som egentlig ikke var der) Om den store snømannen som begynte å prate Om den store slangen på vangen Regnefortellinger Fortelle om noe morsomt jeg har opplevd Bruk bildebøker som inspirasjonskilde for egen skriving - Lage beskrivelser Eks. Av kaninen min, sykkelen min, traktoren, av været da vi hadde uteskole, 17.mai-toget, hestehoven, naturen om høsten - Lage tekster som informerer Eks. Informasjon til foreldrene om turdag i morgen hva vi skal ha med, fadderne kommer på besøk 8

I faglitteraturen om såkalt tidlig skriving møter vi ofte den oppfatningen at barn får et skjerpet blikk for ortografi og språkføring dersom de selv regelmessig skriver. Turid Fosby Elsness, Lærerveiledning til Sesam Sesam Gjennom dikteringene opplever barna overgangen fra det talte til det skrevne språk på nært hold. Barna har en rekke forskjellige språklige opplevelser i forbindelse med tekstene. Det er individuelle opplevelser relatert til den enkeltes språklige utviklingstrinn. Dette er oppdagende læring. Signy Holm, Leselyst og skriveglede Lærerens skrift på tavlen er også et forbilde for elevene med tanke på orden og oppsett i egne bøker. Greta Hekneby, Elevens håndskrift - Lage tekster med argumentasjon Ta tak i hverdagssituasjonene. Bruk både for og motargumenter. Eks. Jeg vil ha en kanin fordi. Jeg vil ikke ha en kanin fordi. Jeg vil sparke fotball fordi. Jeg vil ikke sparke fotball fordi. - Lage tekster med refleksjon Eks. Temaer fra Olweus-samtalene Hvordan tror du det føles å ikke få være med på leken? Hvordan tror du det er å alltid være sulten? Naturverntemaer Skrive brev, kort, dikt. Lage tegneserier. Lage egne bøker Elevene lager sin egen lesebok (dikteringene), stavelsesbok, lydbok, skjønnlitterær bok, fagbok etc. Fellesskriving Tekster lages i fellesskap som dikteringer, jfr LTG. Dikteringer bearbeides etter LTG-metoden. Dikteringene må utvikles gjennom året. Bokstavinnlæring Elevene velger selv små eller store bokstaver inntil de har lært rett skrivemåte av trykkbokstavene. Bruke både håndskrift og pc som skriveredskap. Systematisk og intensivt arbeid med å lære rett skrivemåte av de små trykkbokstavene etter jul. (Elever som er klar for det, kan få veiledning i dette allerede på høsten). Bokstavene s,o,l,i,m,e,r,a læres først. 9

Å kunne lese Mål for opplæringen er at eleven skal kunne trekke bokstavlyder sammen til ord lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke enkle strategier for leseforståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Kunne lese navnene til de andre elevene i klassen. Å kunne lese Arbeide både med avkoding og leseforståelse. Elevene skal lese tekster som er meningsfylte for dem. Lese fagtekster, skjønnlitterære tekster og dikt. Skriveaktivitetene, medlesing og felleslesing av dikteringene er svært viktige støttespillere når lesekoden skal knekkes. Elevene peker på ordene når de leser. Egen lesing etter kodeknekking anledning og tid nok! Høytlesing av lærer - modellering Felles lesing (f.eks lese litt hver) Korlesing (dikteringene) Lese ordkjeder Arbeid med leseforståelse ivaretas spesielt gjennom: Veiledet lesing Bearbeide teksten før, under og etter lesing. Lære å spørre om hva ord betyr. Gjenfortelle enkelt noe de har lest. Gjøre noe etter en enkel instruksjon. Lage enkle spørsmål muntlig til tekst. (f.eks En elev: Hvor gikk geitene? Annen elev svarer: Geitene gikk til seters! ) Få trening i å finne fram på skolebiblioteket. Lekser, minst en lese- og skrivelekse hjemme hver uke. Dette bør vurderes om skal økes skoleåret 2011-12. Bruk lesekort der foreldrene skriver under. 10

Dialogisk undervisning er kjenneteikna av tre elementer: Autentiske spørsmål eit ope spørsmål der ingen svar er gitt på førehand, fins ikke bestemte svar, oppfordrar eleven til å tenkja sjølve, ja til å reflektere, ikkje berre reprodusere. Opptaking av elevsvar læraren gjentek svaret til eleven. Du meiner at det blir meir spennande om me skriv svarte natten? Ved opptaking av eleven sitt svar viser ein at ein er merksam på svaret og forsterkar det. Høg verdsetjing er knyttet til opptaking av elevsvar. Når læraren innarbeider elevsvara i klassesamtalen, viser ein samstundes at eleven har sagt noko viktig som det er verdt å gå vidare med. Elev: Det bor i et spøkelseshuuus! Lærar: Flott! Nå blei det veldig skummelt, når du sa spøkelseshuuus. Korleis såg det spøkelseshuuuset ut? Anne Håland, Dialogar om tekst Meningsfylte skrivesituasjoner jf Jon Smidts skrivetrekant Innhold: fokus/ å ha noe på hjertet Formål: mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg Form: språk og mønster 11

Lærebøker Hva vi bruker av bøker i opplæringen, er med på å gjenspeile synet vårt på læring. Vi har tro på at jo mer aktive elevene selv er i læreprosessen, jo mer bevisst blir de om sin egen læring. Derfor toner vi ned ferdigkjøpt materiell og lar elevene lage lydbøker, stavelsesbøker etc. Elevene skal skrive mye. Vi prioriterer tid til skriving framfor å bruke tid på å arbeide i ferdiglagde hefter etc. Elevenes tekster kan brukes i ulike sammenhenger (huskeliste, julekort, brev til trinnets maskott, plakater med meningene deres på etc) samles i egen bok, stilles ut osv. Dikteringene samles i elevens egen lesebok. Tekstene kan suppleres med tegninger. Elevene må også ha tilgang på bøker som kan stimulere leseinteressen ytterligere og gi flere muligheter for utvikling av leseforståelse og samtale om tekst. Det er også viktig å ha bøker elevene kan bla i (f.eks diverse lesebøker), så de selv kan lande på noe i boka som er interessant akkurat for meg! Lærer må raskt vurdere om elever som har knekket lesekoden, skal få tilleggstekster. I veiledet lesing etter jul brukes bøkene i Simsalabim. Skolen har også diverse lesebøker og kopieringsoriginaler av lettlesttekster som kan brukes ved behov. Snakk med leseveileder! Bøker og andre fagtekster for lærere Artikkel Fem teser om funksjonell respons på elevtekster av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen Dialogar om tekst, Anne Håland og Ruth T Lorentzen Skrive- og lesestart, Hilde Traavik og Vigdis R Alver Oppdagende skriving en vei inn i lesingen, K. Korsgaard, M. Vitger, Sara Hannibal Skriv på pc lær å lese!, Arne Trageton Elevens håndskrift, Greta Hekneby Idèbok for skapende skriving, Kjersti Wold Velkommen til språket, Kjerst Wold og Gro Dahle Språkleker, praktisk del, J.Frost og A. Lønnegaard Språkleker, teori, J.Frost og A. Lønnegaard Prinsipper for god leseopplæring, Jørgen Frost Børnestavning hva så? A.M. Bjerre og J. Friis Nej farfar! For vi børnestaver.. A.M Bjerre og J. Friis Lek med språket! B.E. Hagtvedt og H. Pàlsdòttir Leik og læring, Lesesenteret Ny start for skriftspråklig utvikling, Lesesenteret Veiledningsheftet til Kartlegging av leseferdighet p på 2.trinn, Utdanningsdirektoratet 2008 Leselyst og skriveglede, ( LTG-boka ), Signy Holm Kartlegging av leseferdighet, Idèheftet / veiledningsheftet 2.-3.klasse Alle lærerne har flg. hefter fra Lesesenteret: Fagbok i bruk Bok i bruk Lesing er.. 12