Vedlegg til Handlingsplan 213-216
Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Valg av sammenligningskommuner og grupper... 5 1.2 Kvalitetsindikatoren... 5 1.3 Prioriteringsindikatorene... 5 1.4 Produktivitetsindikatorene... 6 1.5 Dekningsgradsindikatorene... 6 1.6 Utdypende tjenesteindikatorer... 6 2 Befolkning... 7 2.1 Befolkningsutvikling... 7 2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning... 9 2.3 Befolkningsprognoser... 1 2.3.1 Befolkningsutvikling i yngre årsklasser... 11 2.3.2 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene... 12 2.4 Befolkningsstruktur... 14 3 Økonomiske nøkkeltall... 15 3.1 Inntekter... 15 3.1.1 Frie inntekter... 15 3.2 Driftsresultat... 16 3.3 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe... 17 3.4 Langsiktig gjeld... 18 3.5 Likviditet... 19 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter... 2 4.1 Grunnlagsinformasjon... 2 4.2 Nøkkeltallsanalyse... 2 5 Barnehage... 21 5.1 Grunnlagsinformasjon... 21 5.2 Nøkkeltallsanalyse... 22 5.2.1 Utvikling i barnetall... 22 5.2.2 Dekningsgrader... 23 5.2.3 Andel barn i barnehage og oppholdstid 211... 24 5.2.4 Prioritering og produktivitet... 24 5.2.5 Faglig kvalitet... 25 6 Grunnskole og skolefritidsordningen (SFO)... 26 1
6.1 Grunnlagsinformasjon... 26 6.2 Elever... 27 6.3 Driftsutgifter... 28 6.3.1 Dekningsgrader... 28 6.3.2 Spesialundervisning... 29 6.3.3 Gruppestørrelse og lærertetthet... 3 6.3.4 Inventar, utstyr og undervisningsmateriell... 31 6.3.5 Leksehjelp... 31 6.4 Brukerundersøkelser... 32 6.4.1 Elevundersøkelsen... 32 6.4.2 Foreldreundersøkelsen... 32 6.5 Kartleggingsprøver... 33 6.5.1 Leseferdighet... 33 6.5.2 Tallforståelse og regneferdighet... 33 6.5.3 Engelsk... 34 6.6 Nasjonale prøver... 34 6.7 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng og eksamensresultater... 36 6.8 Overgang til videregående opplæring og gjennomføring... 37 6.9 Skolefritidsordningen... 37 6.9.1 Sammenligning med andre kommuner... 38 7 Pleie og omsorgstjenester... 39 7.1 Grunnlagsinformasjon... 39 7.2 Beskrivelse av tjenesten... 39 7.3 Prioritering... 41 7.4 Produktivitet/enhetskostnader... 44 7.5 Kvalitet... 47 8 Kommunehelsetjeneste... 5 8.1 Grunnlagsinformasjon... 5 8.2 Prioritering... 5 8.3 Dekningsgrad... 51 8.4 Kvalitet... 53 9 Sosialtjeneste... 54 9.1 Grunnlagsinformasjon... 54 9.2 Prioritering... 55 9.3 Dekningsgrad... 56 2
9.4 Utdypende tjenesteindikatorer... 58 9.5 Sysselsettingstiltak... 61 9.6 Introduksjonsstønad... 61 1 Barneverntjeneste... 63 1.1 Grunnlagsinformasjon... 63 1.2 Prioritering... 63 1.3 Dekningsgrad... 64 1.4 Produktivitet... 65 1.5 Kvalitet... 67 11 Kultur og fritid... 69 11.1 Grunnlagsinformasjon... 69 11.2 Nøkkeltallsanalyse... 69 11.2.1 Prioritering... 69 12 Tekniske tjenester... 72 12.1 Samferdsel... 72 12.1.1 Grunnlagsinformasjon... 72 12.1.2 Nøkkeltallsanalyse... 72 12.2 Brann-, ulykkesvern og feiing... 73 12.3 Plansak, byggesak, oppmåling... 74 12.3.1 Plansak... 74 12.3.2 Byggesak... 75 12.3.3 Oppmåling... 75 12.4 Avgiftsbelagte tjenester... 76 12.4.1 Vannforsyning... 76 12.4.2 Avløp og septiktømming... 78 12.4.3 Renovasjon... 79 12.5 Eiendomsdrift... 8 12.5.1 Grunnlagsinformasjon... 8 12.5.2 Nøkkeltallsanalyse... 8 12.5.3 Energikostnad... 81 12.5.4 Vedlikehold... 82 12.5.5 Korrigerte brutto driftsutgifter... 83 12.5.6 Areal per bruker... 84 13 Kirken... 86 13.1 Grunnlagsinformasjon... 86 3
13.2 Nøkkeltallsanalyse... 86 4
1 Innledning Dette dokumentet er et vedlegg til rådmannens notat til handlingsplan 213-216 og budsjett 213 for Orkdal kommune. Indikatorer og nøkkeltall er ment å gi en bakgrunn og beslutningsstøtte for handlingsplanen. Det meste av dokumentet bygger på KOSTRA-tall. KOSTRA er den formelle rapporteringen som kommunen avlegger til staten. Data rapporteres stort sett i februar året etter og med telletidspunkt i desember. Det vil si at per november 212 er tallene fra 211 det siste en har. 1.1 Valg av sammenligningskommuner og grupper Orkdal kommune deltok i mange år i et nettverk med de nord-trønderske kommunene Levanger, Verdal, Stjørdal og Steinkjer i regi av fylkesmannen og KS der KOSTRA-indikatorer ble brukt i sammenligning mellom kommunene. Orkdal kommune valgte derfor å bruke disse kommunene når en sammenlignet tjenestedata. I tillegg hadde en med landet og Trøndelag som en del av sammenligningsgrunnlaget. Effektiviseringsnettverket er ikke i funksjon lenger, og det er derfor naturlig å revurdere hvilke sammenligningskommuner en skal bruke. Orkdal er en del av Kommunegruppe 7 i KOSTRA, som er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, og lave frie disponible inntekter. I Sør-Trøndelag er det tre andre kommuner som er med i denne kommunegruppen, Skaun, Melhus og Malvik. Orkdal har god kontakt med alle tre kommunene, og en er med i interkommunale samarbeid med Skaun. Fra og med analysen av 211 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Skaun, Melhus, Malvik, Kommunegruppe 7, Sør-Trøndelag, og Landet (med Oslo). Det er verdt å merke seg at Trondheim er dominerende for snittet i Sør-Trøndelag. 1.2 Kvalitetsindikatoren Kvalitetsindikatoren skal vise egenskaper og kjennetegn som tjenesten har som vedrører dens evne til å tilfredsstille (fastsatte) krav eller behov (som er antydet), og er fokusert på objektivt målbare indikatorer. Indikatorene er vurdert til å beskrive enten resultat-, produkt-, prosess- eller strukturkvalitet, og kan grupperes etter denne inndelingen. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: Prioriteringer - hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål Dekningsgrader - tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet Produktivitet/enhetskostnader - kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen Utdypende tjenesteindikatorer - nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene 1.3 Prioriteringsindikatorene Prioriteringer viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål. Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen velger å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til 5
ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe. Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. 1.4 Produktivitetsindikatorene Produktivitet/enhetskostnader viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. Produktivitetsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen. Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker: Produktiviteten er lav, det vil si at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken Kvaliteten er høy, det vil si at brukerne mottar relativt gode tjenester Enhetskostnadene er høye, det vil si at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft. Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet. 1.5 Dekningsgradsindikatorene Dekningsgrader viser tjenestetilbudet i forhold til målgruppen for tilbudet. 1.6 Utdypende tjenesteindikatorer Utdypende tjenesteindikatorer viser nøkkeltall som supplerer de andre indikatorene, og som ikke kan 6
2 Befolkning Befolkningssammensetning, levekår og bosettingsmønster, er indikatorer som berører utgiftsbehovet til kommunen. For å gi innbyggerne et minimumsnivå av tjenester, er en viss andel av kommunens finansiering knyttet til dette. Orkdal er definert til å ha lave bundne kostnader ut fra demografi og geografi. 2.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i perioden 28-212 har vært som følger: Pr. 1. jan 28 29 21 211 212 152 162 169 127 136 1-5 677 697 744 778 79 6-12 971 985 962 988 978 13-15 42 411 422 416 417 16-66 7 32 7 42 7 444 7 498 7 528 67-79 969 993 1 11 1 28 1 52 8-89 421 426 445 444 447 9-88 84 79 86 81 11 18 11 16 11 276 11 365 11 429 Viktige utviklingstrekk: Fødselstallet viser store variasjoner fra år til år. I 24 var antall fødsler nede i 17, mens det i 21 var oppe i 169. Med så store variasjoner sier det seg selv at prognoser på behov for barnehageplasser blir svært usikre. Aldersgruppa 1-5 år, definert som barn i barnehagealder, hadde en vekst på 113 eller 16,7 % fra 28 til 212. Dette skyldes de store fødselstalla fra 27 til 21. Antall barn i skolealder, 6-12 år og 13-15 år, var svært stabile i perioden. De eldre i aldersgruppene 67-79 år og 8-89 år er de gruppene som har hatt den største relative veksten når en ser bort fra barn i barnehagealder. Den eldste aldersgruppa, 9 år og eldre, er den minste aldersgruppa, men har relativt stort behov for pleie- og omsorgstjenester. Antallet er redusert fra 28, men varierer relativt mye fra år til år, og må vel sies å ha vært relativt stabilt i perioden. 7
Personeer Nøkkeltall og indikatorer Befolkningsutviklinga i perioden 2 212 har vært som følger: Befolkning per 1. januar 116 114 112 11 18 16 14 12 1 98 96 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Befolkning 125 13 1381 1388 1448 1512 1632 1812 1118 1116 11276 11365 11429 Det var en svak vekst i perioden 2 24, og en sterk vekst i perioden 25 29. Som vi ser i neste figur var befolkningsveksten i Orkdal i perioden 25 27 også langt over veksten i landsmålestokk. Årlig befolkningsvekst i % 2,5% 2,% 1,5% 1,%,5%,% 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Orkdal,49%,79%,7%,58%,61% 1,14% 1,69% 1,91% 1,29% 1,4%,79%,56% Landet,56%,46%,62%,55%,63%,73%,88% 1,2% 1,31% 1,23% 1,28% 1,33% Fra 23 til 28 var det en kraftig økt vekstrate for landet, og dette gjør at Orkdal ligger under landsgjennomsnittet i perioden 28-211. Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd og nettoinnflytting. Disse to faktorene er vist i neste figur. 8
Personer Nøkkeltall og indikatorer Fødselsoverskudd og nettoinnflytting 2-211 16 14 12 1 8 6 4 2-2 -4 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Fødselsoverskudd 2 9-14 -8 8 11 45 56 75 65 25 21 Nettoinnflytting 48 72 21 67 59 17 137 15 71 51 63 39 I årene 26 29 var fødselsoverskuddet stort. Det skyltes i hovedsak uvanlig høye fødselstall. Det var årlig 152-169 fødte i perioden, mens det i perioden 2-25 i gjennomsnitt var 116 fødte per år. Faktorer som påvirker tilflyttingen er sysselsetting og konjunkturer, kommunikasjonsendringer mot Trondheim, og boligutbygging i Orkdal og Trondheimsregionen. Netto tilflytting var ekstra stor i årene 25-27, en periode som falt sammen med gode konjunkturer og at nyveien til Trondheim ble åpnet. De siste årene er nok befolkningsveksten hemmet av relativt liten boligbygging i Orkdal kombinert med høy boligbygging i en del andre kommuner i Trondheimsregionen. 2.2 Befolkningssammensetning og utgiftsutjevning Spesielt fire aldersgrupper i befolkningen har behov for mange kommunale tjenester Gruppen 1-5 år har behov for blant annet barnehageplass Gruppen 6-12 år, elever i barneskolen. Gruppen 13-15 år, elever i ungdomskolen. Gruppen 8 år og over er de som har mest behov for institusjonstjenester, omsorgsleiligheter, middagsombringing og andre hjemmebaserte tjenester. Disse aldersgruppene vil derfor bli viet spesiell oppmerksomhet både når det gjelder alderssammensetning i 212 og befolkningsprognoser. Befolkningsdata per 1.1.212 gir følgende resultat for Orkdal med sammenligningsgrunnlaget: Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel åringer 1,2 1,6 1,3 1,2 1,2 1,2 1,2 Andel 1-5 år 6,9 8,1 6,7 7,2 6,5 6,2 6,3 Andel 6-15 år 12,2 14 14,1 15 13,2 12,1 12,4 Andel 16-66 år 65,8 65 65,3 66,7 66,7 67,8 67 Andel 67-79 år 9,2 7,6 8,8 7,2 8,6 8,5 8,7 Andel 8 år og over 4,6 3,6 3,8 2,8 3,9 4,2 4,4 9
Vi kan lese følgende ut av tabellen: Orkdal skiller seg ut med en klart større andel eldre Skaun og Malvik skiller seg ut med en yngre befolkning enn de andre. Melhus er på nivå med Skaun og Malvik for barn i skolealder. De ulike aldersgruppenes behov for tjenesteyting sammen med aldersgruppas relative andel av befolkningen blir brukt til å tilpasse rammetilskuddet fra staten til den enkelte kommunes utgiftsbehov. For de aldersgruppene med mest kommunal tjenesteyting gir det seg utslag som vist i tabellen nedenfor. Utgiftsutjevning i kr per person i Utgiftsutjevning i 1 kr aldersgruppa Orkdal Skaun Melhus Malvik Orkdal Skaun Melhus Malvik -5 år 329 1 317 565 534 3 768 8 935 8 575 6 781 6-15 år -146 1 84 1 69 2 872-1 67 12 479 25 676 36 461 67-79 år 13-236 8-411 1 487-1 6 116-5 22 8-89 år 24-39 -326-1 128 2 742-2 643-4 951-14 32 9 år og eldre -133-569 -851-88 -1 527-3 861-12 921-1 26 Sum for disse gruppene 4 8 13 31 16 495 13 442 Vi ser her at Orkdal har minst utgiftsbehov for disse aldersgruppene. Det største avviket er for barn i skolepliktig alder. 2.3 Befolkningsprognoser I SSBs prognoser for utviklingstrekkene i befolkningen ligger forventninger om at: Personer over 67 dobles frem mot 26 Forventet levealder øker Flyttemønstre omtrent som de 5 siste årene Etter hvert redusert innvandring SSB har laget prognoser med ulike variabler, siste prognose offentliggjort 2.6.212. Middelmodellen (middels fruktbarhet, middels utvikling i levealder, middels innenlands flytting og middels netto innvandring) gir prognose som vist i tabellen for Orkdal. 1
Personer Nøkkeltall og indikatorer Per 1. jan 212 213 214 215 216 22 225 23 235 24 år 136 137 139 139 142 149 152 152 156 16 1-5 år 79 771 77 753 72 756 794 8 82 819 6-12 år 978 999 992 1 39 1 81 1 125 1 131 1 179 1 197 1 2 13-15 år 417 421 457 444 438 46 59 55 531 535 16-66 år 7 528 7 576 7 619 7 664 7 734 8 2 8 34 8 632 8 863 9 56 67-79 år 1 52 1 93 1 147 1 26 1 266 1 497 1 737 1 839 1 94 2 48 8-89 år 447 451 451 451 449 438 523 716 857 966 9 år og eldre 81 84 89 92 89 12 111 114 149 214 11 429 11 532 11 664 11 788 11 919 12 547 13 297 13 937 14 495 14 998 Vi skal analysere prognosene for de yngre og eldre årsklassene, både på kort og lang sikt. 2.3.1 Befolkningsutvikling i yngre årsklasser Befolkningsutvikling i yngre årsklasser 28-22 1.2 1. 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 1-5 677 697 744 778 79 771 77 753 72 727 735 746 756 6-12 971 985 962 988 978 999 992 1.39 1.81 1.11 1.19 1.134 1.125 13-15 42 411 422 416 417 421 457 444 438 417 441 427 46 Antall barn i barnehagealder nådde en topp i 212 med 79 barn. I handlingsplanperioden blir dette redusert med 7 barn til 72 i 216. Det er tilstrekkelig barnehagekapasitet i hele perioden fram til 22. Forutsetningen er SSB`s prognose for fødte, der usikkerheten for den enkelte kommune er stor. Antall barn i barneskolen vil øke med ca. 1 elever i handlingsplanperioden, og ca. 145 til 22. Dette tilsvarer ca. 3 elever per klasse i 216 og ca. 4 elever per klasse i 22. Med 2 elever i snitt per klasse i 212 er ikke dette noe generelt problem. Men en endret fordeling mellom skolene og store forskjeller i størrelse mellom enkeltår på skolene kan likevel gi utfordringer. Ungdomstrinnet vil nå en topp i 214 med knapt 46 elever, og ikke nå dette nivået igjen før i 22. Fra 212 er det en økning på 4 elever i 214, det vil si vel 2 elever per klasse i snitt. I 212 er det samlet et gjennomsnitt på knapt 23 elever per klasse, mens det på Orkanger ungdomsskole er knapt 27 elever per klasse. Orkanger ungdomsskole har minst å gå på kapasitetsmessig. Generelt sett bør kapasiteten fram til 22 være god nok, men med de samme forbeholdene som for barnetrinnet. 11
Personer Personer Nøkkeltall og indikatorer På lengre sikt kan bildet endre seg noe, men da er usikkerheten rundt prognosen også større. Vi tar likevel med prognosen fram til 24, med sprang på 4 år: 1.4 1.2 1. Utvikling i antall yngre 2-24 8 6 4 2 2 24 28 212 216 22 224 228 232 236 24 1-5 år 619 643 677 79 72 756 792 799 798 84 819 6-12 år 984 962 971 978 1.81 1.125 1.113 1.169 1.191 1.198 1.2 13-15 år 4 444 42 417 438 46 526 494 515 535 535 For barnehagene er det bare marginale behovsendringer fram til 24. Barneskolene når en topp mellom 22 og 224, og får en jevn vekst etter 224. I forhold til 212 vil barnetallet i 24 ha økt med ca. 22, en økning på knapt 5 elever per klasse. Det indikerer ingen store kapasitetsutfordringer. Ungdomstrinnet får en topp rundt 224 på 526 elever, en økning på ca. 11 i forhold til 212. Dette blir en økning på 6 elever per klasse, som kan gi noen kapasitetsproblemer. Når de problemene er løst så har en tilstrekkelig kapasitet i hele perioden fram til 24. 2.3.2 Befolkningsutvikling i de eldre årsklassene Befolkningsutvikling i eldre årsklasser 28-22 1.6 1.4 1.2 1. 8 6 4 2 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 67-79 969 993 1.11 1.28 1.52 1.93 1.147 1.26 1.266 1.319 1.396 1.448 1.497 8-89 421 426 445 444 447 451 451 451 449 437 438 432 438 9-88 84 79 86 81 84 89 92 89 95 91 96 12 For aldersgruppa 67-79 år vil en ha en jevn vekst i hele perioden. 12
Personer Personer Nøkkeltall og indikatorer Aldersgruppa 8-89 år vil være rundt 45 i hele perioden 212-216, for så å bli litt redusert til 22. Aldersgruppa 9 år og eldre vil være relativt konstant i handlingsplanperioden, for så å få en svak vekst til 22. Innen pleie og omsorg vil en da på kort sikt få en liten behovsvekst på grunn av veksten blant de yngste eldre. På lengre sikt vil bildet endre seg dramatisk: 2.5 2. Utvikling i antall eldre 2-24 1.5 1. 5 2 24 28 212 216 22 224 228 232 236 24 67-79 år 1.37 967 969 1.52 1.266 1.497 1.72 1.789 1.858 1.98 2.48 8-89 år 45 432 421 447 449 438 497 667 789 876 966 9 år eller eldre 56 73 88 81 89 12 17 19 127 17 214 Fra rundt 224 vil en få en kraftig vekst i aldersgruppa 8-89 år, og fra rundt 23 i den eldste aldersgruppa. Dersom en går ut fra andelen som fikk hjemmetjenester og institusjonsplass i 211 i ulike befolkningsgrupper, og forutsetter at denne andelen holder seg konstant, så får man følgende bilde av behovsutviklingen: Beregnet antall tjenestemottakere innen pleie og omsorg, forutsatt samme andel som i 211 7 6 5 4 3 2 1 Antall hjemmetjenestemottakere 2 24 28 212 216 22 224 228 232 236 24 331 33 34 354 375 395 431 491 539 587 632 Antall institusjonsbeboere 115 112 114 119 126 132 147 177 2 223 246 13
Vi ser her at til ca. 22 vil en få en jevn økning i behovet, og at det så akselererer. Det er vanskelig å se hvordan en skal unngå at kvaliteten på tjenestene må reduseres. I kommende handlingsplanperiode er det derfor viktig å legge vekt på: Folkehelsefremmende tiltak som gjør at behovet for pleie- og omsorgstjenester blir redusert. Tilrettelegging av boligbygging slik at folk kan bo hjemme lengst mulig. Samfunnsplanlegging som tar hensyn til disse problemstillingene. 2.4 Befolkningsstruktur Befolkningsstruktur, bosettingsmønster og levekår inngår i de variablene som staten legger vekt på når kommunenes utgiftsbehov skal vurderes i inntektssystemet. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel skilte og separerte 16-66 år 1,6 1 9,3 9,6 11,9 1 11,2 Andel enslige innbyggere 8 år og over 69,7 67,9 6,1 7,1 64,3 67 66,1 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 79 79 79 79 78,6 79 78,4 Levendefødte per 1 innbyggere 12,1 15,1 12,6 1,8 11,5 12,4 12,1 Døde per 1 innbyggere 1,2 6,8 6,5 5,6 7,3 8,1 8,3 Samlet fruktbarhetstall 2,3 2,3 2 2,2 2 1,9 1,9 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Innflytting per 1 innbyggere 43,2 68,9 68,2 69,8 67,5 58,8 61,3 Utflytting per 1 innbyggere 39,8 5,4 5,3 66,3 54,8 5 51,9 Netto innflytting 3,4 18,5 17,9 3,5 12,7 8,8 9,4 Alle sammenligningsgruppene hadde netto tilflytting i 211, men Orkdal og Malvik klart lavest. Innvandrerbefolkningen 1 i Orkdal har økt de siste årene, og har sammen med Malvik høyest andel blant sammenligningskommunene. Vi er imidlertid langt under snittene for kommunegruppe 7, Sør- Trøndelag og landet. Arbeidsinnvandringen er en av grunnene til økningen. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel innvandrerbefolkning 6,2 3,4 5,8 6,3 9,4 9,2 13,1 Andel innvandrerbefolkning -5 år 6 3,4 5 4,7 9,5 9,4 14,3 Andel innvandrerbefolkning -16 år 6,5 2,9 4,1 3,9 8,6 7,9 12,8 Orkdal har et stort og variert næringsliv, og relativt få pendler ut av kommunen. Det er kort gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret, og relativt mange er bosatt i tettsteder. Orkdal Skaun Melhus Malvik K. gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel av befolkningen som bor i tettsteder 72 55,6 57,8 85,2 73 77,3 78,2 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 6 6,3 9,2 9,2 6,5 7,9 7,4 Andel arbeidsledige 16-24 år 2,1 2 1,7 2,2 2 1,7 1,9 Andel arbeidsledige 25-66 år 1,5 1,8 1,4 1,5 1,7 1,6 1,9 Andel av befolkningen 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen 23 57,8 5,5 58,8 46,2 27 28,6 1 Innvandrere omfatter førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn og andregenerasjonsinnvandrere. 14
3 Økonomiske nøkkeltall Kommunenes inntekter er i hovedsak skatt og rammeoverføringer fra staten og diverse salgs- og leieinntekter. De statlige rammeoverføringene skal sikre at kommunene kan tilby sine innbyggere tjenester i henhold til lovkrav og standarder. I inntektssystemet skal demografiske forskjeller utlignes og kompenseres for. I tillegg til overføringene fra staten, har mange kommuner inntekter i form av aksje- og eierutbytte. Dette gjelder blant annet Orkdal, som har eierandel i TrønderEnergi og eier Orkdal Energi. 3.1 Inntekter Overføringer fra staten i form av skatt og rammetilskudd, er ikke bundet mot spesifikke tjenesteområder i kommunen, mens andre statlige tilskudd til driftsformål er formålsspesifikke. I andre statlige tilskudd til driftsformål ligger blant annet integreringstilskuddet og skjønnstilskuddet til barnehage (tom 21). Andre driftsinntekter består av refusjoner, inklusive refusjon sykepenger, overføringer fra andre kommuner og private, samt egne særbedrifter. Salgs- og leieinntekter inneholder også gebyrer. I % av BDI 29 21 211 Skatt på inntekt og formue 3,5 31,1 26,7 Statlig rammeoverføring 23,1 23,3 36,6 Andre statlige tilskudd til driftsformål 6,5 6,2 2,2 Salgs- og leieinntekter 18,6 19,1 18,2 Andre driftsinntekter 21,3 2,2 16,3 3.1.1 Frie inntekter Med frie inntekter, menes inntekter som skatt på inntekt og formue, rammetilskudd og eiendomsskatt og som kommunen kan disponere uten andre bindinger enn lover og regler. Kommunen har dermed en del andre inntekter som salgs- og leieinntekter og utbytte av investeringer som ikke inngår i dette nøkkeltallet. Gjennom inntektssystemet for kommunesektoren er det en del mekanismer (utgifts- og inntektsutjevning) som overfører midler mellom kommunene ut fra utgiftsbehov og inntektsnivå. Utgiftsutjevningen overfører midler fra kommuner med små utgiftsbehov til kommuner med store utgiftsbehov. Det er derfor stor grad av samsvar mellom frie inntekter per innbygger og utgiftsbehov per innbygger, som vi ser i tabellene under. 27 28 29 21 211 Frie inntekter i kr per innbygger 27 99 28 615 31 162 32 836 4 993 Utgiftsbehov-landet=1 % 99,9 98,35 98,42 98,67 99,34 Trekk/tilskudd utgiftsutjevningen, tall i 1-1 47-3 177-3 59-2 815-755 Det samlede utgiftsbehovet for alle landets kommuner er 1 %. Utgiftsbehovet ut fra befolkningssammensetningen i kommunene vil dermed variere mellom kommunene. Objektivt trengte Orkdal i 211,66 % mindre midler enn gjennomsnittet i kommunesektoren for å yte et 15
Kroner Nøkkeltall og indikatorer likeverdig tilbud til våre innbyggere. Orkdal har vært under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov i flere år. n Orkdal kommune lå under landsgjennomsnittet i utgiftsbehov, blir Orkdal trukket i rammetilskuddet. I 211 utgjorde dette trekket,75 mill. kr. Kommuner med et utgiftsbehov over landsgjennomsnittet får et utgiftsutjevningstilskudd i inntektssystemet. Det andre elementet for utjevning i inntektssystemet er inntektsutjevning, der det overføres midler fra skattesterke kommuner til skattesvake kommuner. I inntektssystemet brukes utgiftsutjevning og inntektsutjevning mellom kommunene til å gjøre det mulig for alle kommuner å kunne gi et rimelig likt tjenestetilbud. For sammenligningskommunene er de frie inntektene sammensatt slik: 45. 4. 35. 3. 25. 2. 15. 1. 5. -5. Frie inntekter i kr per innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik Annet 749 617 342 47 Utgiftsutjevning -66 844 276-291 Innbyggertilskudd 18.827 18.22 18.471 18.769 Inntektsutjevning 3.944 4.628 3.667 1.7 Skatt 17.292 16.118 17.194 2.331 3.2 Driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Fylkesmannen anbefaler at kommunene har et netto driftsresultat på over 3 % for å ha nok handlefrihet. Orkdal kommune nådde dette måltallet i 211. I prosent av BDI 29 21 211 Brutto driftsresultat 3,2 -,5 1,2 Netto driftsresultat 5,6 2,2 4, 16
I netto driftsresultat ligger kompensasjon for merverdiavgift fra investeringsregnskapet. Denne overføringen utgjør ca. 25 mill. og uten denne ville netto driftsresultat vært på,5 %. For sammenligningskommunene varierer netto driftsresultat noe. Alle kommunene er over fylkesmannens anbefaling. Skaun kommune ligger klart høyest med et netto driftsresultat på 7 %. i prosent av BDI Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Brutto driftsresultat 1,2 4,5 5,2 4, 2,6 3,6 1,7 Netto driftsresultat 4, 7, 3,9 3,1 2,2 3, 2, 3.3 Netto driftsutgifter i forhold til målgruppe For å si noe om hvordan en kommune prioriterer de ulike tjenestene, kan en se på netto driftsutgifter for området fordelt på innbyggere i målgruppen. En del tjenester har primærbrukere fra bare deler av befolkningen som for eksempel grunnskole hvor brukerne stort sett er barn og unge i alderen 6-15 år. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Administrasjon og styring per innbygger 3 682 3 978 3 29 3 82 3 691 3 933 4 78 Barnehage per innbygger 1-5 år 99 851 86 874 93 958 18 929 13 7 111 368 18 136 Netto grunnskoleopplæring per elev 9 98 77 826 86 19 83 266 85 32 91 36 93 395 Skolefritidsordningen per innbygger 6-9 år 4 513 2 586 3 692 1 126 3 526 4 541 4 231 Kommunehelse per innbygger 1 638 1 713 1 798 1 685 1 733 2 47 1 937 Pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre 92 959 1 38 94 725 95 23 92 438 98 55 16 518 Sosialtjeneste per innbygger 2-66 år 2 221 1 66 1 657 1 581 2 66 2 496 2 93 Introduksjonsstønad per innbygger 463 27 64 175 - - - Barnevern per innbygger -17 år 6 317 5 157 5 566 3 639 5 937 6 522 6 32 Fys. Planlegging, kulturminner per innbygger 321-8 265 429 368 432 512 Kultur per innbygger 1 691 1 147 1 617 1 579 1 255 1 791 1 788 Kirke per innbygger 546 372 466 44 413 475 494 Samferdsel per innbygger 1 129 752 594 95 623 59 738 Brannberedskap og ulykkesvern per innbygger 376 316 52 747 455 58 585 I forhold til sammenligningskommunene ligger Orkdal høyt på utgifter per barn/elev til barnehage, skole og skolefritidsordning. For barnehage ligger Orkdal over Skaun og Melhus, men under de andre i sammenligningsgrunnlaget. Innenfor pleie og omsorg per innbygger 67 år og eldre ligger vi lavest. 17
NDU på området i % av totale NDU Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr 7 Sør-Tr. Landet Administrasjon og styring 8,5 1,1 7,8 7,6 9 9,1 8,8 Barnehage 15,9 18 14,9 19,2 16,5 16,1 14,6 Grunnskoleopplæring 26,2 28,1 3,6 3,6 27,9 25,8 25 Kommunehelse 3,8 4,4 4,3 4,2 4,2 4,8 4,2 Pleie og omsorg 29,6 28,6 28,1 23,3 28,2 29 3,2 Sosiale tjenester 5 4 3,8 3,5 4,5 5,5 5,4 Barnevern 3,3 3,4 3,3 2,4 3,4 3,3 3,1 VAR-sektoren -2-2 -1,1 -,4 -,9-1,2 -,9 Fys. planl./kult.minne/natur/nærmiljø,,7,6 1,1,9 1 1,1 Kultur 3,9 2,9 3,8 3,9 3,1 4,2 3,9 Kirke 1,3 1 1,1 1 1,1 1,2 1,2 Samferdsel 2,4 1,9 1,4 2,3 1,6 1,3 1,5 Bolig -,4 -,8,5 -,3 Næring,4,4,4,3 -,2 -,1 -,5 Brann- og ulykkevern 1,8 1,3 1,9 1,2 1,5 1,4 Interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) Tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde,8,2 -,1,1,1,3 Når vi ser på hvor stor prosentandel hver kommune bruker på de forskjellige områdene i forhold til netto driftsutgifter får vi et litt annet bilde. Innenfor barnehage og grunnskoleopplæring bruker vi en mindre andel enn sammenligningskommunene, mens innenfor pleie og omsorg ligger vi over. 3.4 Langsiktig gjeld Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser og fratrukket totale utlån (formidlingslån og ansvarlige lån) og utbrukte lånemidler. Dette innebærer at bla. kommunens ansvarlige lån til Orkdal Energi på kr. 1 mill. er fratrukket i netto lånegjeld. i prosent av BDI 29 21 211 Netto lånegjeld 46,6 44,1 49,6 Langsiktig gjeld 162,1 17,7 171,9 - herav Pensjonsforpliktelse 94,3 97,9 14,8 Orkdal har den laveste andelen netto lånegjeld av kommunene. Vi har både lavere langsiktig gjeld og lavere pensjonsforpliktelser enn sammenligningskommunene og de fleste snittene. i prosent av BDI Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Netto lånegjeld 49,6 64 11,6 75,3 78,5 89 69,9 Langsiktig gjeld 171,9 187,8 242,5 218,5 2 29,1 22,7 - herav Pensjonsforpliktelse 14,8 111 17,8 112,1 12,6 15,1 17,9 18
3.5 Likviditet 29 21 211 Omløpsmidler 274.19 29.843 26.522 - Kortsiktig gjeld 88.511 94.357 111.349 Arbeidskapital 185.598 196.486 95.173 Arbeidskapitalen har minket med 11 mill. i 211. Likviditeten er allikevel god. Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er Arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter. 29 21 211 Likviditetsgrad 1 3,1 3,1 1,9 Likviditetsgrad 2 2,3 2,4 1,2 Arb.kap. i % av driftsinnt. 29,3 29,9 13,4 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad 1 og 2 viser en betydelig nedgang i 211 sammenlignet med tidligere år. Ifølge KOSTRA-tall for 211 er landsgjennomsnittet for arbeidskapital i % av driftsinntekter 2,6 %. 19
4 Administrasjon, styring og fellesutgifter 4.1 Grunnlagsinformasjon Brutto driftsutgifter i kr per innbygger 28 29 21 211 Politisk styring 354 413 362 452 Kontroll og revisjon 75 81 7 75 Administrasjon 2 755 2 59 2 76 3 16 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 29 278 336 257 Administrasjonslokaler 317 319 353 373 4.2 Nøkkeltallsanalyse Brutto driftsutgifter til politisk styring ligger over alle de Orkdal kommune sammenlignes med, også snittet for Sør-Trøndelag og Landet. Det er bare Melhus som bruker mindre enn Orkdal på kontroll og revisjon. Brutto driftsutgifter til administrasjon i Orkdal ligger under Sør-Trøndelag og Landet, mens det for administrasjonslokaler er høyere enn Sør-Trøndelag og Landet. Brutto driftsutgifter til forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltninger ligger langt høyere enn de fleste sammenligningskommunene, med unntak av Malvik som er høyere enn Orkdal. BDU i kr per innbygger Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Politisk styring 452 438 365 378 346 421 389 Kontroll og revisjon 75 94 52 8 81 11 12 Administrasjon 3 16 3 358 2 886 2 8 3 12 3 112 3 413 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 257 162 32 275 16 297 196 Administrasjonslokaler 373 35 284 549 364 314 36 2
5 Barnehage 5.1 Grunnlagsinformasjon 29 21 211 Antall barn -5 år -åringer i kommunen 169 127 136 1-2 åringer i kommunen 312 34 316 3-5 åringer i kommunen 432 438 474 1-5 åringer i kommunen 744 778 79 Antall barnehager (egne bygg, ikke organisering) Fylkeskommunale og statlige barnehager Kommunale barnehager 1 11 11 Private barnehager 1 1 1 Antall barnehager 11 12 12 Barn med barnehageplass Kommunale barnehager 644 652 69 Private barnehager 44 47 45 Barn med barnehageplass 688 699 735 Derav: Barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter 29 37 37 I tillegg: Barn med plass i åpen barnehage 25 25 25 Barn med barnehageplass ut fra alder (før opptak 2) -åringer 3 2 1-2 åringer 257 27 268 3-5 åringer 428 429 465 1-5 åringer 685 699 733 Oppholdstid, barn 1-5 år 17-24 timer per uke i barnehage 18 12 4 25-32 timer per uke i barnehage 14 83 62 33-4 timer per uke i barnehage 141 15 19 41 timer eller mer per uke i barnehage 422 499 558 Totalt 685 699 733 21
Antall barn i Orkdalsbarnehagene, fordelt på barnehage og aldersgruppe per desember 211 vises i tabellen under. Telledato 15.12.211-2 år 3-5 år Totalt Evjen barnehage 29 53 82 Kløvervollen barnehage 13 26 39 Gjølme barnehage 4 43 83 Grøtte barnehage 54 18 162 Orkanger barnehage 29 62 91 Orkanger barnehage, Småbruket 13 2 15 Rianmyra barnehage 48 76 124 Årlivoll barnehage, Vormstad 3 35 38 Årlivoll barnehage, Hoston 6 6 12 Årlivoll barnehage, Svorkmo 21 23 44 Liavoll barnehage (privat) 14 31 45 Totalt 27 465 735 Åpen barnehage snitt per uke 25 Antall barn i barnehage har telletidspunkt per 15.12. Dette medfører at barn som starter i barnehage etter denne dato ikke blir med i grunnlaget. I Orkdal har det frem til 212 vært ett opptak to med oppstart i barnehage i januar/februar. I januar 212 ble Kårenden tatt i bruk ved Evjen barnehage, totalt 38 barn startet opp ved avdelingen i løpet av årets første måneder. 5.2 Nøkkeltallsanalyse 5.2.1 Utvikling i barnetall De siste årene har en sett følgende: Flere søker barnehageplass Stor etterspørsel etter heltidsplass Barn med deltidsplass søker økt tilbud Større etterspørsel etter småbarnsplasser Utvikling i antall barn -5 år i Orkdal 2-211 1 8 6 627 653 632 643 639 639 647 677 697 744 778 79 4 2 117 113 115 17 121 121 152 152 162 169 127 136 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 -åringer 1-5 åringer 22
5.2.2 Dekningsgrader Utvikling av dekningsgrad i Orkdal kommune 94 93 92 91 9 89 88 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,1 92,8 89,8 29 21 211 I perioden frem til 29 hadde Orkdal kommune en betydelig økning i andel barn 1-5 år med barnehageplass. I 211 er Orkdal litt over nivået som var i 29. Utvikling dekningsgrad i Orkdal kommune fordelt på aldersgruppene 1-2 år og 3-5 år 12 1 8 6 Utvikling i deksningsgrad aldersgruppen 1-5 år 99,1 97,9 98,1 82,4 84,8 79,4 4 2 29 21 211 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andelen barn -2 år i barnehage har økt betydelig de siste årene. I 211 hadde 84,8 % av alle barn i alderen -2 år barnehageplass. Barn i barnehage av alle barn i målgruppen Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 29 92,1 91,2 9,4 91,7 88,3 92,7 88,5 21 89,8 89,3 91,8 9,1 88,6 92,9 89,3 211 92,8 89,5 91,4 89,2 89,6 93,1 88,6 Med en dekningsgrad på 92,8 % ligger Orkdal over alle sammenligningskommuner og Landet, men under snittet for Sør-Trøndelag. 23
5.2.3 Andel barn i barnehage og oppholdstid 211 96 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 95,5 95 94 93,4 93 92 91 91 91,7 9,5 92,5 9,6 9 89 88 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet I 211 var andelen barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer på 91 % i Orkdal. Dette er litt over snittet i Landet. Det er også en økning fra 21 hvor Orkdal lå på 86,4 %. 5.2.4 Prioritering og produktivitet Antall barnehager 211 Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Antall kommunale barnehager 11 7 11 8 196 219 2 98 Antall private barnehager 1 2 11 1 289 222 3 466 Antall fylkeskommunale og statlige barnehager 4 1 2 Totalt 12 9 22 18 489 442 2 Orkdal kommune har en effektiv barnehagestruktur, med få og store barnehager. Bare Årlivoll skiller seg ut, med flere små enheter. I Orkdal er det bare en privat barnehage. Private barnehager er en stor tjenesteleverandør i de kommunene vi sammenligner oss med. Kommunalt tilskudd til private barnehager føres i sin helhet på barnehagefunksjon, selv om det også inneholder en administrasjonsog rentekostnad av investeringer som i kommunens regnskap ikke føres på barnehagedrift. Dette fører til at kommuner med få private barnehager og kommuner med stor andel private barnehager ikke direkte kan sammenlignes. Utviklingen i Orkdal 29 21 211 NDU barnehagesektoren i prosent av kommunens totale NDU 1,1 1,3 15,9 NDU til barnehage per innbygger 1-5 år 5 147 6 77 99 851 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i komm. barnehager 13 167 12 878 12 683 Korrigerte BDU til komm. barnehager per korrigert oppholdstime 41 45 44 24
NDU barnehagesektoren i prosent av kommunens totale NDU NDU til barnehage per innbygger 1-5 år Korrigerte oppholdstimer per årsverk i komm. barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter til komm. barnehager per korrigert oppholdstime Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 15,9 18 14,9 19,2 16,5 16,1 2,9 99 851 86 874 93 958 18 929 13 7 111 368 18 136 12 683 13 65 11 83 13 478 11 989 12 216 11 486 44 38 42 47 48 48 47 I tabellen som viser netto driftsutgifter over år for Orkdal får vi et skifte i 211. Dette kommer av overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren dette året. Når en ser på denne faktoren opp mot de kommunene vi sammenligner oss med, ligger Orkdal over Skaun og Melhus, men under de øvrige sammenligningskommunene, Sør-Trøndelag og Landet. Korrigerte oppholdstimer per årsverk viser voksentettheten i barnehage. Skaun og Malvik ligger over Orkdal, mens de øvrige ligger under. 5.2.5 Faglig kvalitet Et av de overordnede målene for kvalitetsutviklingen i barnehagene i årene framover, er å sikre barnehagen som læringsarena. For å kunne vise om utviklingen går i riktig retning i forhold til overordnede mål, er det viktig med gode indikatorer. Orkdal kommune har utviklet nye indikatorer når det gjelder kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen og 6-åringens læringsutbytte innenfor noen av rammeplanens fagområder(skala fra 1 5 der 5 er best ): Evjen Gjølme Grøtte Orkanger Rianmyra Årlivoll Orkdal Mål 212 Språkutvikling 4,8 4,8 4,9 4,7 4,7 5, 4,8 4,9 Regneferdighet, 4,5 4,3 4,6 4,2 4,5 4,5 4,5 4,5 antall, rom og form Sosiale ferdigheter 4,8 4,6 4,9 4,7 4,6 4,7 4,8 4,8 Tabellen viser resultater i Orkdal i forhold til de mål som er satt. Resultatet når det gjelder språkutvikling er det samme som året før, mens det har vært en liten framgang når det gjelder antall, rom og form. I sosiale ferdigheter har det vært en framgang fra 211 da resultatet var 4,5. 25
6 Grunnskole og skolefritidsordningen (SFO) 6.1 Grunnlagsinformasjon 29 21 211 Antall kommunale grunnskoler 6 6 6 Elever Antall elever i kommunale grunnskoler 1 38 1 44 1 382 Antall elever med spesialundervisning 19 124 126 Antall elever 1.-4. årstrinn med spesialundervisning 26 33 28 Antall elever 5.-7. årstrinn med spesialundervisning 51 52 54 Antall elever 8.-1. årstrinn med spesialundervisning 32 39 44 Antall elever med særskilt norskopplæring 74 65 67 Antall elever med morsmålsopplæring 3 39 31 Antall elever som får skoleskyss - 517 456 Antall elever som har avsluttet grunnskolen 147 138 136 Antall elever registrert i videregående opplæring samme høst som de 136 134 131 avsluttet grunnskolen Antall datamaskiner 528 52 536 Lærer Lærere grunnskole, 4 år og yngre - 8 65 Lærere grunnskole, 41-49 år - 38 42 Lærere grunnskole, 5-59 år - 47 42 Lærere grunnskole, 6 år og eldre - 18 19 Lærere grunnskole, kvinner - 127 114 Lærere grunnskole, menn - 56 54 Lærere grunnskole, med universitets-/høyskoleutdanning og - 161 156 pedagogisk utdanning Lærere grunnskole, med universitets-/høyskoleutdanning uten - 7 4 pedagogisk utdanning Lærere grunnskole, med videregående utdanning eller lavere - 15 8 Lærertimer Lærertimer totalt kommunale og private 69 29 75 925 76 426 Lærertimer totalt, barnetrinn 48 886 53 99 53 78 Lærertimer totalt, ungdomstrinn 2 44 21 935 22 646 Elevtime Elevtimer, 1.-7. årstrinn 73 295 726 678 722 662 Elevtimer, 1.-4. årstrinn 381 564 385 875 384 15 Elevtimer, 5.-7. årstrinn 321 731 34 83 338 557 Elevtimer, 8.-1. årstrinn 359 1 356 535 349 695 Årsverk Årsverk administrative og pedagogiske lederoppgaver 1 1 Årsverk undervisning utført av undervisningspersonale 14 11 Undervisningsårsverk til andre oppgaver 11 12 Assistentårsverk 31 3 26
Utvikling av elevtallet i skolene i Orkdal (telletidspunkt 1. oktober) Barnetrinnet 29 21 211 Evjen 128 133 128 Gjølme 14 116 115 Grøtte B 281 35 38 Orkanger B 33 298 295 Årlivoll B 144 135 127 Totalt barnetrinnet 96 987 973 Ungdomstrinnet Grøtte 114 1 13 Orkanger 251 255 241 Årlivoll 55 62 65 Totalt ungdomstrinnet 42 417 49 Totalt hele grunnskolen 138 144 1382 6.2 Elever Antall innbyggere 6-15 år har vært stabilt med et gjennomsnitt på 1394 personer i perioden 27 211. Antall innbyggere 6-15 år 142 141 14 139 138 137 136 135 134 133 1413 1414 146 144 1391 1396 1395 1384 137 1363 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Andel innbyggere i skolealder (6-15 år) i forhold til total befolkning Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 29 12,3 14, 14,5 15,8 13,6 12,4 12,7 21 12,4 14,1 14,2 15,4 13,4 12,2 12,5 211 12,2 14, 14,1 15, 13,2 12,1 12,4 Orkdal har lavere andel barn og unge i alderen 6-15 år enn de vi sammenligner oss med. 27
6.3 Driftsutgifter De kommunene som har elever i private skoler blir trukket for dette i rammetilskuddet, og de private skolene mottar dette som tilskudd. Statstilskuddet til private skoler beholdes dermed utenom de kommunale regnskapene. Normalt blir kommunens innsats i tjenesteproduksjon målt i forhold til målgruppa for tjenesten. For grunnskole er dette aldersgruppa 6-15 år. Men på grunn av at det i mange kommuner er såpass stor andel som går i privatskoler, er det mer hensiktsmessig å måle innsatsen i forhold til antall elever i kommunale skoler. Da blir tallene sammenlignbar mellom kommunene og med gjennomsnittet for landet og Trøndelag. Utviklingen i Orkdal 29 21 211 BDU til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev 86 931 91 96 94 998 Brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev 68 183 73 261 76 299 Brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev 16 396 16 112 16 358 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 3,1 % 36,8 % 33, % BDU til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 7 151 6 89 7 158 Brutto driftsutgifter per elev har økt med om lag 8 2 kroner de siste tre årene. Dette skyldes prisog lønnsvekst samt økning i timetall, styrking av opplæring på 1. 4. årstrinn, fysisk aktivitet og leksehjelpen. Brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet 94 998 81 815 95 98 86 436 86 774 94 21 93 71 76 299 64 139 74 761 71 885 7 743 74 371 75 25 16 358 14 695 18 55 13 41 13 849 17 955 16 667 33, % 42, % 36,2 % 24,8 % 27,7 % 25,9 % 22,5 % 7 158 7 33 8 628 6 168 7 765 7 68 7 763 Av sammenligningskommunene har Melhus høyeste utgifter til grunnskole, inklusive skolelokaler og skyss. Orkdal ligger over snittet for både Sør-Trøndelag og landet, men langt over snittet for Kommunegruppe 7. Driftsutgifter til skolelokaler har vært stabilt de siste årene i Orkdal. Malvik har laveste utgifter til skolelokaler mens Melhus har høyeste utgifter til skolelokaler. Både Orkdal, Melhus og Skaun har høyere andel elever som får skoleskyss enn både snittet for Sør- Trøndelag og landet. Utgifter til skyss per elev som får skyss ligger i Orkdal omtrent på snittet for fylket og litt under landsgjennomsnittet. 6.3.1 Dekningsgrader Utviklingen i Orkdal 29 21 211 Elever per kommunal skole 23 234 23 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 5,4 % 4,6 % 4,8 % Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,2 % 2,8 % 2,2 % 28
Andel i % Nøkkeltall og indikatorer Elevtallet i Orkdal har de siste årene gått litt opp og ned. Dermed vil også elevtall per skole svinge. Andel elever som får særskilt norskopplæring er stort sett uendret i Orkdal de siste år, mens andel elever med morsmålundervisning har gått litt opp og ned. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 4,8 1 2,3 2 3,6 4 7,4 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 2,2 1,3,6 1,2 3,3 3 Elever per kommunal skole 23 158 198 268 236 231 213 Antall elever per kommunale skole sier noe om hvor effektiv skolestrukturen er. Av sammenligningskommunene har Malvik den meste effektive skolestrukturen med 268 elever per skole. Orkdal ligger omtrent på snittet for fylket, men over landsgjennomsnittet. Skaun kommunen er den av sammenligningskommunene med færreste elever per kommunal skole. Orkdal har høyest andel elever som får særskilt norskopplæring av sammenligningskommunene. Landsgjennomsnittet er høyere noe som skyldes at den største andelen elever med særskilt norskopplæring er i de store byene, for eksempel Oslo der over 25 % av elevene får særskilt norskopplæring. 6.3.2 Spesialundervisning Utviklingen i Orkdal 29 21 211 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 12,4 % 14, % 14,7 % Andel elever med spesialundervisning 7,9 % 8,8 % 9,1 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 4,8 % 6, % 5,2 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 12,2 % 11,8 % 12,4 % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-1. trinn 7,6 % 9,4 % 1,8 % Andel av gutter som får spesialundervisning 1,4 % 12,1 % 11,5 % Andel av jenter som får spesialundervisning 5, % 5,1 % 6,4 % 12 1 8 6 4 2 Utvikling i spesialundervisning over år 25 26 27 28 29 21 211 Orkdal 3,8 4,6 5,6 6,9 7,9 8,8 9,1 Skaun 4 3,4 4,1 5,3 8,4 9,5 1,6 Melhus 5,6 5,5 6,3 6,5 7,6 9,7 9 Malvik 6,7 7,2 8 8,5 1,4 9,2 9,4 K.gr. 7 4,8 5 5,5 6,7 7 7,4 7,9 29
Det har vært en sterk økning av spesialundervisning de siste årene. Dette gjelder både for Orkdal og sammenligningskommunene og på landsbasis. I Orkdal har økningen vært fra under 4 % som fikk spesialundervisning i 25 til over 9 % i 211. Dette er over landsgjennomsnittet. Nesten 15 % av undervisningstimetall i Orkdal brukes til spesialundervisning. Tallgrunnlag viser at det er langt flere gutter som får spesialundervisning enn jenter. 6.3.3 Gruppestørrelse og lærertetthet Gjennomsnittlig gruppestørrelse er en indikator for å måle lærertettheten i grunnskolen. Jo høyere tall desto lavere lærertetthet. Indikatoren er et utregnet forholdstall mellom elevtimer og lærertimer. Indikatoren sier ikke noe om størrelsen på undervisningsgrupper eller hvor mange elever en kontaktlærer har ansvar for. Dette vil variere fra skole til skole alt etter hvordan en organiserer tilbudet. Utviklingen i Orkdal 29 21 211 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, hele grunnskolen 15,5 14,5 14,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 14,4 13,5 13,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 14,9 13,7 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-1.årstrinn 17,6 16,8 15,4 Undervisningstimer totalt per elev 5 54 55 Gruppestørrelse for hele grunnskolen har gått litt ned fra 21 til 211. Gruppestørrelsen på barnetrinnet er splittet opp i 1. 4. trinn og 5. 7. trinn, noe som skyldes innføring av den lovfestede styrkinga på 1. 4. trinn. Tallene for Orkdal viser at det er lavere gruppestørrelse på 1. 4. trinn. Undervisningstimetallet per elev har økt fra 54 timer per elev i 21 til 55 timer per elev i 211. Gj.snittlig gr.størrelse, hele grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gj.snittlig gr.størrelse, 8.- 1.årstrinn Undervisningstimer totalt per elev Orkdal Skaun Melhus Malvik K.g. 7 Sør-Tr. Landet 14,1 15,4 13,9 14,4 14,8 14,1 13,6 13,4 15,7 13,1 12,7 14 13,5 13,2 13,7 13,6 13,3 15,3 14,1 13,6 13 15,4 17,3 15,9 15,5 16,4 15,3 14,7 55 5 56 54 : 57 : Orkdal kommune har samme gruppestørrelse som snittet for Sør-Trøndelag med ligger over landsgjennomsnittet. Av sammenligningskommunene har Skaun høyest gruppestørrelse (lavest lærertetthet) både på 1. 4. trinn og på ungdomstrinnet. Orkdal kommune ligger omtrent på snittet for fylket når det gjelder gruppestørrelse på ungdomstrinnet men ligger over snittet for landet. 3
Skaun har lavest undervisningstimetall per elev av sammenligningskommunene, mens Melhus har høyest undervisningstimetall per elev med 56 timer. Orkdal med 55 undervisningstimer per elev ligger under snittet for fylket. 6.3.4 Inventar, utstyr og undervisningsmateriell Utviklingen i Orkdal 29 21 211 Driftsutgifter til inventar, utstyr og undervisningsmateriell per elev 2 556 3 267 2 126 Antall elever per PC 2,6 2,7 2,6 Denne indikatoren viser utgifter til alt læremateriell i skolen, lærebøker, læremidler, materiell og datautstyr. Alle utgifter er basert på krav i Kunnskapsløftet og kommunens egne målsettinger. Blant annet er digitale ferdigheter hos elevene sidestilt med de andre grunnleggende ferdighetene som det å kunne lese, uttrykke seg muntlig, kunne regne, og kunne skrive. PC-tettheten i Orkdalsskolen har vært stabil de siste 3 årene. Orkdal Skaun Melhus Malvik K.gr. 7 Sør-Tr. Landet Driftsutg. til inventar, utstyr og underv.materiell per elev 2 126 1 692 2 888 2 838 2 299 2 224 2 295 Antall elever per pc 2,6 3,2 4,1 3,7-3,3 2,9 6.3.5 Leksehjelp Fra 1. august 21 ble det innført en plikt for kommunene til å gi et tilbud om leksehjelp for elever på 1. 4. årstrinn. Elevene har rett til å delta, men det er frivillig om de ønsker å delta. Tilbudet er gratis for elevene. Leksehjelp er ikke en del av opplæringa til eleven, men skal ses i sammenheng med opplæringen. Det totale omfanget leksehjelp på 1. 4. trinn skal til sammen være minimum 8 timer per uke. Hvert årstrinn skal ha minimum en time leksehjelp per uke. Det er ikke en lovfestet rett til skoleskyss etter leksehjelp. I Orkdal har hver enkelt rektor delegert myndighet til å organisere leksehjelp for den enkelte skole innenfor rammen av lov og forskrift. 1.trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn Samlet 21 211 21 211 21 211 21 211 21 211 Evjen 1, % 1, % 85,7 % 8, % 86,4 % 85,7 % 92,3 % 85, % 92, % 86,3 % Gjølme 7, % 69,2 % 1, % 95, % 72,7 % 86,7 % 1, % 81,8 % 85,7 % 84,7 % Grøtte 54,5 % 55, % 69, % 71,7 % 59,6 % 6, % 65,7 % 68, % 61,9 % 64,2 % Orkanger B 89,7 % 92,9 % 72,7 % 94,4 % 81, % 9,7 % 87,5 % 84,1 % 82,7 % 9,3 % Årlivoll 87,5 % 86,7 % 1, % 86,7 % 1, % 1, % 92,9 % 88,2 % 95,5 % 9,9 % Orkdal 77,9 % 78,2 % 8,1 % 83,8 % 76,1 % 81,7 % 84,3 % 78,9 % 79,5 % 81 % Tallene viser at det er store forskjeller mellom skolene i Orkdal når det gjelder andel elever som benytter seg av leksehjelpsordningen på de forskjellige årstrinn. Årlivoll skole har høyest andel med nesten 91 % av elevene på 1. 4. trinn som benytter seg av leksehjelpstilbudet mens Grøtte skole har lavest andel med bare litt over 64 % av elevene på 1. 4. trinn. 31