Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Like dokumenter
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Til deg som er barn. Navn:...

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Gode råd til foreldre og foresatte

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Gode råd til foreldre og foresatte

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Stiftelse, finansiert av offentlige midler 20-års jubileum i personer med variert faglig bakgrunn Lavterskeltilbud

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Everything about you is so fucking beautiful

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

MODUL 7 BLI BARNETS ADVOKAT

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Psykologisk Førstehjelp. Karen Haagensen Haga, Psykologisk førstehjelps koordinator i Bærum kommune, (6-12 år)

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Om kartleggingsskjemaet - Livet i familien 2. (For terapeuten)

Et lite svev av hjernens lek

når en du er glad i får brystkreft

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

når en du er glad i får brystkreft

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Avspenning og forestillingsbilder

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Hva i all verden er. epilepsi?

ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

TIPS. Sør-Øst HVA GJØR DU HVIS NOEN DU KJENNER FÅR PSYKISKE PROBLEMER?

Hva gjør du hvis noen du kjenner får psykiske problemer?

Visdommen i følelsene dine

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Leve med kroniske smerter

Hanne Cook Hope Psykologisk førstehjelp for foreldre 2018

NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE FOR DET HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEIDET I HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTE OG HELSESTASJON FOR UNGDOM

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Når en du er glad i får brystkreft

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Til deg som har opplevd krig

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Farvel til intensiv hva nå?

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Depresjon BOKMÅL. Depression

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Til deg som er pårørende til en slagrammet

Når barn er pårørende

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Tre trinn til mental styrke

Barn som pårørende fra lov til praksis

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kunsten å mestre livet når hodet halter. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Ung på godt og vondt

Vanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

PårørendeSenteret. Pårørendefilm

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Kunsten å leve et fullverdig liv med usynlige utfordringer. Jan Schwencke, rammet av hjerneslag 9. oktober 2009

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

En eksplosjon av følelser Del 4 Av Ole Johannes Ferkingstad

Selvhjelp prinsippene

Hvordan håndtere PNES-anfall? Når det ikke er epilepsi hva da? 15.mai 2018

Akin Duzakin. Kjempen

Eventyr og fabler Æsops fabler

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

7 Stegs Guide til Suksess som Terapeut/ Coach!

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Hva er eksamensangst?

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

Psykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater

Fortsett å bli bedre!

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

Transkript:

Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag kommer plutselig og påvirker alt i livet ditt fremover. Det krever mye av deg selv, men også av dine nærmeste. Ingen hjerneslag er like, men de fleste føler at de har tapt sitt tidligere liv. Følelsen av sjokk, fornektelse, sinne, sorg og skyld er vanlig når du opplever slike forferdelige forandringer. Å takle disse følelsene er vanskelig for alle, og det gjør det ikke lettere at de rundt deg ikke forstår hva du sliter med. Ofte vil man ikke innrømme hvordan man føler og lar det ikke synes. Men dersom du ikke tilkjennegir hvordan du føler deg, kan følelsene bli større og lede til depresjon og angst. HJERNESLAG SJOKK SINNE GÅ VIDERE AKSEPTERING INNSE HVORDAN DU ER DEPRESJON Engstelse/bekymring Det er normalt å føle engstelse etter et hjerneslag. Du er bekymret for at du kanskje kan få et nytt, eller du er redd for at du ikke klarer deg selv. Du vil også være bekymret for familien og familiens økonomi. Disse bekymringene er helt vanlige og normale, og de vil bli mindre med tiden. Dersom du er bekymret over en rekke ting eller at du føler en stor engstelse men ikke vet hva det kommer av, bør du snakke med noen om det. Bekymringene kan medføre at din rehabilitering tar lengre tid. Frustrasjon og sinne Det er så mange ting som forandrer seg helt plutselig etter et hjerneslag. Dette er vanskelig å akseptere. At du føler sinne og frustrasjon er helt normalt og du vil nok ha disse følelsene fra tid til annen. www.slagrammede.org

Dersom du ikke klarer å styre disse følelsene, kan det påvirke ditt humør og hvordan du oppfører deg ovenfor andre personer. Det kan også påvirke din helse og rehabiliteringen din dersom du er sint hele tiden. Vanskeligheter med å kontrollere humør og følelser Et hjerneslag kan påvirke din evne til å kontrollere humør og følelser; følelsesmessig ustabilitet. Det betyr at ditt humør forandrer seg raskt, mange ganger uten noen grunn. Det kan også bety at du er mer følelsesvar enn tidligere. Du kan gråte eller le av de minste ting. Noen mennesker starter å banne, noe de aldri gjorde tidligere. Det kan være svært vanskelig, særlig hvis du ikke viste mye følelser tidligere. Noe føler seg så flaue at de slutter å gå ut. Depresjon Det er normalt å føle seg deprimert etter et hjerneslag, men depresjon er det først når følelsene av tristhet og håpløshet ikke vil gå bort. Disse følelsene kan vare i uker og måneder og hvis de forsvinner, kan de komme tilbake gang på gang. De vil etter hvert påvirke din søvn, appetitt og interesse for livet. Depresjon kan skje når som helst, kanskje måneder eller lenger etter slaget. Hvis du forstår disse tegnene og vet at dette er tegn på depresjon, må du få hjelp. Tung depresjon er meget alvorlig. Det kan få deg til å ønske at du var død og at du får selvmordstanker. Hvis du har slike følelser, må du kontakte din lege straks og få hjelp. Vil det bli bedre? Når følelsene er overveldende er det lett å tro at det aldri blir bedre. Men det blir det. Å føle seg deprimert, redd eller sint, og ikke være i stand til å kontrollere sine følelser er veldig vanlig etter et hjerneslag, særlig de første månedene. Det vil imidlertid sannsynligvis bli bedre over tid. Selv om disse følelsene ikke helt forsvinner, vil du lettere kunne leve med dem etter hvert. Og husk. Du er aldri alene. Det er mange som vil hjelpe deg. Trenger du hjelp, må du be om det. 2

Hva kan jeg gjøre med måten jeg føler meg? Få hjelp Det er mye å bekymre seg for når du har fått et hjerneslag, så vær ikke redd for å be om hjelp. Hvis du er bekymret for hvordan du føler eller du mener du har noe av problemene vi har beskrevet foran, bør du snakke med din fastlege. Fastlegen vil vite hvor du kan få den hjelpen du trenger. Det er lett for folk og leger å glemme utfallene etter et hjerneslag som ikke synes. Mange ganger ser de ikke de følelsesmessige problemene eller at de ikke tar de seriøst. Vent ikke til du blir spurt, men fortell om dem og den hjelpen du trenger. Dersom du føler at du ikke når frem med dine bekymringer, kan du kontakte Norsk forening for slagrammede, som vil hjelpe deg. Hvordan kan legen hjelpe deg Det er mange behandlinger og terapier som kan hjelpe deg med dine følelsesmessige problemer. Avhengig av hvilke problemer du har, kan det være riktig å snakke med en psykolog. Fastlegen din vil anvise deg til en. Fastlegen kan også anbefale samtaleterapi. Samtale med en terapeut vil gi deg nok tid til å belyse dine problemer som kan hjelpe deg med å løse dine tanker og følelser. Medisiner kan også hjelpe deg med dine følelser. Antidepressiva er medisiner som påvirker kjemien i hjernen og løfter deg ut av depressive tanker. Snakk med noen om dine problemer Snakk med noen som forstår deg om hvordan du føler deg. Dette kan være familiemedlem, terapeut eller din fastlege. Viktig her er også likemannsarbeid. I foreningen kan du snakke med en som har hatt de samme problemene som du har. Hjerneslaget kan gi deg følelsen av at du har mistet kontrollen. Å snakke med de rette personene for å finne svar på dine spørsmål vil hjelpe deg med å få kontroll igjen. Frykten for å få et nytt slag kan skape bekymring, så snakk med din fastlege. Hva er sjansen for et nytt slag og hvordan unngår jeg det. Dersom du er bekymret for om du kan jobbe igjen, snakk med en ergoterapeut om det. Språkproblemer kan gjøre det vanskelig å stille de riktige spørsmål. Logopeden vil hjelpe deg med dette. 3

Slapp av Mange prøver å finne tilbake til det som er normalt for dem etter at de fikk slaget. Dette betyr at du må lytte til kroppens og hjernens signaler og ikke gjøre for mye til å begynne med. Det er ingen grunn til å være flau over måten du føler deg. Det er mye du må lære på nytt. Vær ærlig på hvilke problemer du har. Mange ønsker å vite hvordan de skal hjelpe deg så fortell dem hvordan. Ikke vær redd for å be om hjelp når du trenger det, spesielt om du har følelsesmessige problemer. Familie og venner forstår ikke alltid når du er forstyrret eller ikke, så fortell dem hvordan du har det. Aksepter at du har noen dårlige dager, Ikke press deg for hardt på slike dager. Stå på Mange føler at de ikke ser hensikten med fortsatt å leve etter slaget. Dette kan påvirke din tiltro og få deg til å føle deg nedstemt. Da er det viktig å ha kontakt med personer og ting som betyr noe for deg. Det er mange ting du ikke vil klare, men prøv å fokusere på de tingene du mestrer. Lag små delmål i stedet for å sette opp et stort mål for deg. Følg med på hvordan forbedringen kommer, spesielt med fremskritt ting som du synes går for sakte. Det er spesielt vanskelig om du var involvert i en masse ting før slaget. Men husk det vil bli nye muligheter. Du må bare finne andre måter å bruke dine ferdigheter. Mange synes å delta i frivillig arbeid gir en mening og at du føler at du er til nytte for andre. Få det ut Ved å skrive ned ting kan du få vekk negative tanker og følelser. Mange føler at å skrive dagbok hjelper dem. Dersom du blir frustrert eller sint, må du finne måter å lette på de vanskelige tankene. Da kan du i stedet fokusere på positive ting som at du stadig blir bedre. Gjør noe fysisk kan hjelpe på å få ut dampen. Selv små ting som å slå til puta eller gråte litt vil også hjelpe. Det finnes også god musikk for avslapning og meditasjon som kan være nyttig. Prøv å være så aktiv som du kan Selv om du ikke føler for det, prøv å være så aktiv som du kan. Når vi er aktive vil kroppen slippe kjemikaler inn i hjernen som får oss til å føle oss gladere. En kort spasertur eller litt hagearbeid kan ha god effekt. Dersom du ikke er i stand til å stå opp og gå, kan trening på fysioterapi-øvelser være til stor hjelp. Eller du kan prøve noen øvelser sittende i stolen. 4

Hvor kan jeg få hjelp og støtte? Norsk forening for slagrammede kan gi deg informasjon og støtte som du og din familie trenger etter at en er rammet av hjerneslag. Vi har 16 lokallag i landet hvor du kan treffe likemenn; slagrammede andre slagrammede og pårørende andre pårørende. Vi har også mye informasjon på vår hjemmeside www.slagrammede.org og vi er også på Facebook. Du kan også nå oss på vår kontakttelefon 63 95 13 45 eller 470 14 695. Tips til familie og venner Det er vanskelig å vite hvordan du skal hjelpe noen med følelsesmessige problemer. Her er noe tips. Snakk med hverandre Det er vanskelig å snakke om følelser også med noen som er svært nære. Så la dem føle at du er villig til å lytte og spørre hva du kan gjøre. Mange ganger er det ikke noe du kan gjøre, men bare det å være til stede hjelper. Bruk litt tid sammen Det å slite med et hjerneslag kan få folk til å føle seg veldig alene. Så bare det å være sammen med familie og venner vil hjelpe. Om du ikke har mulighet til å besøke den slagrammede, vil en telefonsamtale være til god hjelp. Ikke gjør alt Det er normalt at vi vil gjøre mest mulig for dem vi er glad i. Men det er bedre om familie og venner hjelper dem til å gjøre ting på egen hånd. Oppmuntre dem til å gjøre ting selv. Hjelp dem med å være aktive Å være i aktivitet gjør oss gladere. Så gjør en aktivitet sammen. Vær tålmodig Det tar tid før ting blir bedre såp vær tålmodig. Dette er ikke lett. Og husk også å ta vare på deg selv. 5