Vedrørende søknad om anlegg av kunstgressbane på Haukeland skole - Uttalelse til rektor/su på vegne av foreldrerådets mindretall Det vises til ovennevnte søknad og resultatet av FAUs behandling av saken i form av uravstemning i foreldrerådet med hhv. 138 JA- og 63 NEI-stemmer. Rent umiddelbart virker dette som et positivt initiativ, da plassen trenger vedlikehold og en oppgradering med kunstgress presumptivt vil føre til generell merbruk. Det vil også gi mange fotballinteresserte barn i området et godt tilbud, og foreldre spares for kjøring. Et ikke uvesentlig mindretall av skolens foreldreråd stiller seg imidlertid kritisk til at en privat aktør, som representerer en velforening med et avgrenset geografisk nedslagsfelt i forhold til skolekretsen, skal kunne beslaglegge en så omfattende del av skolens utearealer for innsnevret og eksklusiv bruk over lang tid, på bekostning av et flertall av barn og unge med helt andre interesser for fysisk lek og sosial aktivitet enn fotball. Grusplassen er underlagt offentlig regulering Ansvaret for planlegging, drift og vedlikehold av skolens utearealer er som utgangspunkt en offentlig oppgave, og bør primært finansieres over offentlige budsjettetter. Skolen må kunne takke ja til private gave, men ikke der giver knytter restriksjoner til gaven som griper inn i, eller virker bestemmende på den offentlige virksomheten. Det vises her til fylkesmannens tilsynssak mot skolen i 2010, som vi mener har klare paralleller med foreliggende sak. Et anlegg med master og flombelysning må regnes som et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven. Tiltaket vil dessuten innebære en så omfattende privatisering, at det etter undertegnedes skjønn også vil utløse krav til dispensasjon fra gjeldende reguleringsformål tomt for folkeskole og offentlig formål. Initiativtaker antydet i møte at bl.a. reklameeffekter på banen vil kunne være en del av finansieringen, noe som må forkastes da reklame selvsagt ikke hører hjemme i en skolegård. Når det gjelder driftsansvar, synes det videre uklart hvem som skal håndheve eventuell misbruk av banen, og hvem som skal påse at banen blir til fri disposisjon i helgene. Vi frykter at banen kan bli gjenstand for konflikter og virke splittende på miljøet.
Vi vil understreke at flaten per i dag ikke har sin primære funksjon som fotballbane, men som skolegård som skal tjene universell bruk i skoletiden. Dernest kan anlegget fylle en viktig tilleggsfunksjon som fri allmenning og felles møtested etter skoletid for både organisert idrett og for uorganiserte aktiviteter. Alle tverrfaglige tilrådinger fra offentlige sektorer og fagmiljøer tilsier at tilbudet bør være så variert og inkluderende som mulig, noe en realisering av dette forslaget vil forhindre. Noen av foreldrene har reist spørsmål omkring de helsemessige aspektene ved eksponering for mulige kreft- eller allergifremkallende stoffer ved bruk av gummigranulat-kuler på et lekeareal. Er dekket godkjent til denne bruk, og er det tilrådelig å ha granulatkuler så nær basens inngangsparti med risiko for pollusjon av innemiljøet? Helsevernetaten har i denne forbindelse bedt om en høring av saken. Skoleanlegget må henge med i byutviklingen og krever en masterplan Barn og unges oppvekstforhold er under stadig påvirkning av de strukturelle endringene som skjer i nærmiljøet med befolkningstilvekst og fortetting, og skolebygningens kapasitet i forhold til antall elever synes i dag sprengt. Foreldrene mener at situasjonen er uholdbar når trafikkerte fellesareal tas i bruk som klasserom, og sløyd-rom må vike til fordel for SFO. En snarlig utvidelse av bygningsmassen må derfor være en prioritert oppgave for å kunne absorbere det økende elevtallet som prognosene viser. Videre er utearealene små i forhold til anbefalte normer for en skole av denne størrelse, og tilgang på tilstrekkelig arealer for lek og ulike bevegelsesaktiviteter er ellers et knapphetsgode i området. Om kort tid ventes også den omfattende Haraldsplassutbyggingen som vil skyggelegge store deler av skolens uteområder. Grusplassen vil dermed bli eneste gjenværende areal med gode solkvaliteter. De ansvarlige bør derfor løfte ambisjonsnivået og tenke nytt og helhetlig rundt hvordan skoleanlegget skal designes for å møte fremtiden. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom offentlig planlegging, hvor overordnede kommunale strategier og faglige normer må legges til grunn for hvordan skoleplassen skal disponeres og utformes. Dernest bør det utarbeides en samlet og detaljert utomhusplan for hele skolegården. Dette må gjøres i tett samarbeid mellom brukerne og kompetente fagfolk som kjenner til hvilke faktorer som er viktige for skolens funksjon, og hvilke kvalitetskriterier som bør legges inn for at anlegget skal kunne tjene flere funksjoner i et fortettet og sentrumsnært bomiljø. Når det på JA-siden argumenteres for at plassen allerede er anlagt som fotballbane, og at dette kun gjelder oppgradering av eksisterende bruksformål, lukker man øynene for at en realisering av anlegget da vil kunne forhindre mulighetene for en langsiktig,
helhetlig og strategisk oppgraderingsplan for hele utomhusområdet. Det vises til skolens stein-amfi som eksempel på privat gave som kunne fått en bedre utnyttelse dersom plasseringen ble gjort i henhold til en nøye gjennomtenkt plan, slik at det f.eks. kunne ha kommet til bruk for større utendørs arrangementer som 17. mai etc. Enda en fotballbane? Søker argumenterer bl.a. med skolens fotballag, et lag som per i dag ikke synes å være etablert. Vi mener uansett at det ikke først og fremst er de fotballsoillende barna som trenger økt tilrettelegging for fysisk aktivitet, da disse allerede har et tilbud ved nærmiljøanlegget Demmen og i ballbingen ved skolens gymsal. Utfordringene finnes snarere hos de barna som i dag er inaktive som følge av høy terskel og for lite variasjon over de tilbudene som ligger i gangavstand fra bomiljøet. Vi mener at en 40 X 60 stor bane vil appellere mest til de største barna. Beliggende tett opp mot skolebygningen, vil de minste barna som naturlig finner dette området tryggest, kunne bli fortrengt. I dag leker de mye i og rundt sandkassene som trolig må flyttes til et sted lenger bort fra basen dersom tiltaket skal realiseres. Mindretallet i FAU vil henstille skolen om å finne en løsning for plassen som ikke medfører ensidig bruk til fortrengsel for store eller sårbare elevgrupper. I påvente av en overordnet plan for bruk av området, bør plassen oppgraderes med ny grus eller et annet robust flerbruksdekke som det mest robuste, allsidige og universelle underlaget og som kan legge til rette for fri og variert lek gjennom ulike årstider, og tilpasset alle funksjonsnivå og alderstrinn. Undersøkelser viser at det er slike anlegg som skaper de beste forutsetningene for et godt og inkluderende miljø. Det vises ellers til følgende veiledere og fagrapporter som taler mot den opparbeiding som her er omsøkt: Fotball dominerer aktivitetsbildet i de fleste skolegårder, selv om det bare gir rom for de beste fotballspillerne til å utfolde seg. I dette fotballhegemoniet faller de fleste jentene utenom og passiviseres. For jentene er det fysiske og det sosiale sterkt knyttet sammen det å være sammen er like viktig som det å gjøre noe sammen. (...) det høyeste aktivitetsnivået fant vi der det var god plass og et mangfold av ulike steder og anlegg, spesielt områder for turn og jungellek, og områder med natur og variert terreng for ulike vinteraktiviteter. Slike undersøkelser har gjort at vi har sett at banene
som var rundt skolen fra før var tilstrekkelig til å dekke fotballtilbudet, og i stedet bruke 1 midlene til å legge til rette for lek som aktiviserer flere barn". Gode utearealer reduserer omfanget av vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. Ifølge Olweus programpakke mot mobbing er en godt utrustet skolegård, med rom for positive aktiviteter, et sentralt element i arbeidet for å redusere mobbing. Dette støttes av erfaringer fra Sheffield- prosjektet i England (ECICSB 1998), som viser at mobbing reduseres kraftig når fellesarealene omformes til allsidige utearealer der elevene kan finne en arena de trives i og behersker. Erfaringene fra England viser også at konflikter mellom elevene kan oppstå i utearealet i løpet av pausene, og at disse konfliktene tas med inn i klasserommet og forstyrrer 2 læringsarbeidet. Det som preger skolegården er åpne plasser tilrettelagt for ulike ballspill. (...)Elevene ønsker seg mer mangfold og utfordringer i skolegården. Jentene ønsker seg mer apparater, hinderløyper og jungel, og naturområder er høyt verdsatt hos begge kjønn (...) Fysisk aktivitet i dagens skole synes å være mest tilpasset elever som mestrer 3 dette best. Dette rammer de elevene som aller mest trenger å øke sitt aktivitetsnivå. Svært mange skolegårder er å regne som asfaltørkener, kanskje med en fotballbane og noen få og lite gjennomtenkte lekeapparater. Men mange er ikke spesielt flinke eller interessert i fotball. Spesielt går fotballens dominans ut over jentene, idet de blir passive. (...) Han mener at det ikke bare er den fysiske fostringen som taper på at 4 mange skoler har uteområder som er dårlig tilpasset barnas behov. Husk å starte med barna og de unges reelle behov i forhold til uteanlegget. Det drives mye markedsføring av spesielle ballspillanlegg og tradisjonelle leikeanlegg, forsøkt tilpasset nærmiljøordningen, og hvor skolen får gratis planlegging og ferdig utfylte søknadsskjema. I mange tilfeller gir dette en dårlig uttelling i forhold til alle brukernes behov. Motstå fristelsen til en lettvint prosedyre, og ta egne runder med behovsanalyse og helhetsorientert planlegging. (...) 1 Agraff arkitekter. Aune barneskole - et godt lekeområde. http://agraff.no/?p=2705 2 Helsedirektoratet: Skolens utearealer - om behovet for arealnormer og virkemidler, 2003 http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/skolens-utearealer-om-behovet-for-arealnormer-og-virkemidler/ 3 Utdanningsdirektoratet/Utearealer/skolegården http://www.udir.no/fysisk-aktivitet-i-skolen/tema/arealer/utearealer/skolegarden/ 4 Utdanningsdirektoratet/utearealer: Kjedelige skolegårder gir mer mobbing http://www.udir.no/fysisk-aktivitet-i-skolen/tema/arealer/utearealer/kjedelige-skolegard
Generelt for alle ballfelt er at de må tilrettelegges slik at mange grupper kan spille samtidig. Det bør være et mål at hvert ballspill kan utgjøre et miljø. Miljø kan skapes ved at større flater deles opp i småbaner ved hjelp av klare markeringer. For eksempel kan vant nyttes. Mange småbaner stimulerer til endring på lag og skifting av lag som 5 spiller mot hverandre.. Et mindre inngripende alternativ vil være en kunstgressbane av mindre omfang, i tråd med de rådende pedagogiske anbefalingene. En forutsetning må i tilfelle være at banen plasseres så langt som mulig bort fra skolebygningen, og mot et hjørne for best mulig utnyttelse av skoleplassen. Med vennlig hilsen Lene Loy på vegne av foreldrerådets mindretall, 08.12.14 5 Asbjørn Flemmen: Ekte leik og spontanidrett. Perspektiv på skolens uterom http://www.koulupihatlahiliikuntapaikkoina.info/tiedostot/ekte_leik_flemmen.pdf