Møtereferat Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og NTNU, 25.04.2014 Tilstede Kst. direktør for helsefag, forskning, utdanning og innovasjon, Henrik A. Sandbu (leder) Forskningsdirektør Petter Aadahl Forskningssjef, Siv Mørkved Seniorrådgiver, Øyvind Hope FoU-leder, Bodil Landstad Johan Barstad, vara for Berit K. Teige Helsefaglig sjef Grete O. Samstad, vara for Heidi Haavardsen Dekan, Stig A. Slørdahl Prodekan utdanning, Hilde Grimstad Prodekan forskning, Björn Gustafsson Dekan, Anne Borg (fra sak 16-14) Dekan Marit Reitan Administrasjonskoordinator, Arild Skaug Hansen Avdelingsdirektør, Hilde Jerkø Brukerrepresentant, Snorre Ness Forfall Prorektor, Berit Kjeldstad Prorektor, Kari Melby Forskningssjef, Berit Kvalsvik Teige Dekan, Heidi Haavardsen HMN HMN, St.Olavs Hospital HMN, St. Olavs Hospital HMN HMN, Helse Nord-Trøndelag HMN, Helse Møre og Romsdal HMN, St.Olavs Hospital NTNU, NT NTNU, SVT Forskningsrådet NTNU NTNU HMN, Helse Møre og Romsdal Høgskolen i Molde Sekretariat May Britt Kjelsaas og Rannveig Tellemand Storeng Referenter: Rannveig Tellemand Storeng og May Britt Kjelsaas Møtetid: 25. april 2014, kl. 10.00 14.00 Dato: Signatur Arkiv: Sak nr. Sakstittel Sak 14-14 Godkjenning av innkalling og referat fra møtet 21.02.2014 Ingen kommentarer til innkallingen. To saker ble meldt til eventuelt: - Nullprosentstillinger i NTNU - Oppnevning av person til arbeidsgruppe for strategi om utdanning og kompetanse Forslag til vedtak: Innkalling og referat ble godkjent. Side 1 av 6
Sak 15-14 Strategi/ Retningsmelding for samarbeidsorganet jf. sak 02-14 Samarbeidsorganet har i flere møter drøftet hvilken strategi som bør ligge til grunn for tildeling av forskningsmidler. Samarbeidsorganet stilte seg bak retningsmeldingen i forrige møte. En revidert versjon settes opp på nytt med tanke på ferdigstilling. Det ble vist til endringer siden forrige møte, og samarbeidsorganets medlemmer kom med flere innspill. - Tydeliggjøring av HODs føringer for forskning - Innspill til formuleringer rundt utdanning; også utdanningsinstitusjonene har utfordringer med kvalitet og praksis og det er ønskelig med en dialog som likeverdige parter. - Tittel og innhold er ikke i samsvar. Meldingen er i hovedsak et dokument som beskriver hvordan Samarbeidsorganets forskningsmidler forvaltes. Dette bør forklares bedre, f.eks. med en undertekst som beskriver hva slags dokument dette er. - Samarbeidsorganet har jobbet med dette dokumentet over flere år. Det var opprinnelig tenkt som et dokument for å legge rammer for forvaltning av forskningsmidler. Områdene utdanning og innovasjon har i større grad kommet på sakskartet underveis og anerkjennes av Samarbeidsorganet som viktige områder som skal vektlegges. Da kan f.eks. også utdanning innen psykologi inngå. - Samarbeidsorganet foreslår at dokumentet som nå foreligger blir ett av flere dokumenter som til sammen utgjør en retningsmelding. De øvrige dokumentene kan omhandle utdanning og innovasjon. Det kan nedsettes arbeidsgrupper for å arbeide med egne dokumenter innenfor utdanning og innovasjon. Man bør ha ambisjoner for å bruke utdanning og pedagogikk til å bedre helsetjenesten. - Kommunesektoren behøver ikke å omtales i dette dokumentet - Dokumentet viser en positiv holdning til å dra med seg de mindre sykehusene for å løfte forskningsaktiviteten i hele regionen, og det er en riktig og ønskelig utvikling. - Dokumentet gjenspeiler den retningen man har hatt over tid og er tilstrekkelig konkret. Samtidig bør det videreutvikles med aktivitets- og tiltaksplaner. Dokumentet skal samtidig inngå i de strategiprosessene som løper nå i HMN RHF. - Nasjonale føringer for brukermedvirkning i forskning bør også ligge til grunn. Samarbeidsorganet HMN-NTNU vedtar retningsmeldingen med de kommentarene som kom i møtet. Meldingen skal tas med i det strategiarbeidet som skal gjøres regionalt, og justeres i tråd med nasjonale og regionale strategier. Sak 16-14 Utlysning av midler fra Samarbeidsorganet HMN-NTNU, jf. sak 07-14 Forslag til utlysningstekst ble lagt frem for innspill. Teksten er revidert fra i fjor, og ble drøftet i regionalt forskningsutvalg 10. april. Det ble bedt om innspill fra Samarbeidsorganets medlemmer før teksten publiseres. Utlysninger fra Felles forskningsutvalg og fra Samarbeidsorganet HMN-høgskolene ble lagt frem til orientering. Midlene i utvalget et bundet opp og utvalget har lite handlingsrom for strategiske prioriteringer. For å øke handlingsrommet har utvalget besluttet å endre utlysningen til prosjekt av kortere varighet (to år). FFU har forsøkt å definere utlysningen slik at den reflekterer oppdraget om breddeforskning i større grad. Side 2 av 6
Sak 16-14 Utlysning av midler fra Samarbeidsorganet HMN-NTNU, forts. Bjørn Gustafsson viste til diskusjonen om prioriteringer. Det må alltid foretas en avveining der store miljøer som allerede får en del strategiske midler i tillegg kan konkurrere om de midlene som utlyses. Det kom innspill fra SVT- fakultetet som ønsker å få til mer samarbeid med helseforetak om forskning på samfunnsvitenskapelige problemstillinger og hvordan det kan organiseres. Man vil oppfordre forskere innen dette feltet til å utforme gode prosjekter som kan konkurrere om midler. I tillegg ønsker psykologene en vurdering av om de kan inkluderes i utlysningene også fra FFU. Dette må drøftes i samarbeid mellom St. Olav og DMF. Det bør arbeides systematisk for å etablere gode samarbeidsrelasjoner som kan legge grobunn for gode samarbeidsprosjekt også innenfor samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Samarbeid med helseforetak innenfor temaet global helse ble drøftet. Det er definert fire land som faller inn under vår satsing, men det ekskluderer ikke prosjekter som involverer andre land. Samarbeidet med helseforetak må være reellt også her. Til selve utlysningsteksten må det spesifiseres hva som menes med forskning i bredde; dvs. god forskning innenfor alle medisinske fagområder i henhold til oppdraget fra HOD. Det bør også presiseres at det er god vurdering fra ekstern evaluator som teller positivt. Samarbeidsorganet diskuterte begrensningen om at doktorgraden må utgå fra en institusjon i Midt-Norge. Dersom kompetansen helseregionen trenger ikke kan tilbys fra regionale utdanningsinstitusjoner kan det være uhensiktsmessig med denne begrensningen. Denne diskusjonen kommer Samarbeidsorganet tilbake til. Samarbeidsorganet ønsker å vurdere den totale utlysningsteksten for utlysning neste år. Neste års utlysning bør gjennomgå en omfattende revidering slik at eksempelvis de generelle kravene tas ut, for å få en mer konsis utlysning. Samarbeidsorganet HMN-NTNU vedtar utlysningsteksten med de innspill som kom i møtet. Sak 17-14 Tilleggsbevilgning til helseforskning - utlysning av midler nasjonalt gjennom Forskningsrådet, jf. sak 06-14. HOD har nå avklart at tilleggsbevilgningen på 100 mill. videreføres i 2015, slik at det kan lyses ut totalt 200 mill., dvs. midlene for 2014 og 2015 samlet. Forskningsrådet har publisert en nyhetssak om utlysningen, som skal sikre at alle fagmiljø er orientert i god tid. Utlysningen kommer i slutten av mai og med søknadsfrist 3. september. Selve utlysningen avventes inntil alle samarbeidsorgan er blitt orientert. Lenke til Forskningsrådets nyhetssak: http://www.forskningsradet.no/prognettkliniskforskning/nyheter/de_fire_rhfene_vil_i_fellesskap_lyse_ut_200_millioner_til_store_ tverregionale_helseprosjekter/1253995509837/p1228296189450 Side 3 av 6
Sak 17-14 Tilleggsbevilgning til helseforskning - utlysning av midler nasjonalt gjennom Forskningsrådet, forts. Henrik Sandbu viste til føringene fra HOD og til at midlene faktisk er tildelt hvert RHF. Samtidig skal midlene utlyses samlet gjennom forskningsrådet. Midlene er fordelt til hver region samtidig som at det er lagt føringer for at midlene skal lyses ut nasjonalt. Denne utlysningen åpner ikke for at søknadene kan utgå fra universitet og høgskoler. Dette avviker fra forrige utlysning knyttet til Nasjonale satsinger (NASATS). Denne innretningen av utlysningen kan begrense mulighetene for et godt samarbeid om Nasjonale satsinger. Vi har i Midt-Norge hatt en annen innretning av samarbeidet mellom RHF og utdanningsinstitusjoner, og dette kan bli litt tungvint for noen av våre søkere. Det bør argumenteres for at utlysninger også skal stimulere til samarbeid mellom HF og UH-sektor, som resultat av et felles arbeid i NSG. Samarbeidsorganet mener det er viktig at det settes av midler til forskning som foregår i samarbeid på ters av regioner. Likevel er det lagt en innretning som begrenser hvem som kan søke, noe som ikke er heldig. Det utarbeides en merknad vedr. dette som spilles inn til RHF-enes strategigruppe for forskning innen 6. mai. Samarbeidsorganet ønsker en innretning på utlysningen som stimulerer til samarbeid, slik som i forrige NASATS-utlysning. Samarbeidsorganet er svært positive til at de nasjonale satsingene videreføres, men det er problematisk at Unikard ikke kan stå som primærsøker. Dette kan begrense kvalitet på søknaden som sendes, og det inviterer til skyggeansettelser. Vi ønsker at tilsettinger skal kunne gjøres i et samarbeid mellom institusjonene. Sak 18-14 Organisering av de regionale samarbeidsorganene, jf. sak 08-14 Saken ble utsatt i påvente av beslutning i Helse Midt-Norges ledelse. Sak 19-14 Orientering og diskusjon Masterutdanning kontra videreutdanning Saken er knyttet til oppfølging av Meld. St. 13 om utdanning. Det pågår en diskusjon nasjonalt om innpasning av videreutdanninger i mastersystemet og hvordan det best kan gjøres. Samarbeidsorganet bør diskutere hvordan universitet og høgskolene i regionen kan bistå helseforetakene ved å tilby videreutdanninger på et masternivå som kan inngå i en mastergrad. Det er viktig å skille mellom kompetansehevingstiltak som kan foregå i arbeidsgivers regi og videreutdanning som det er ønskelig at universitet og høgskoler tar ansvar for. Helseforetakene ønsker høy kompetanse og støtter at videreutdanninger skal opp på et masternivå, men ønsker samtidig et fleksibelt løp slik at man ikke behøver å ta hele masterløpet på en gang. Det er behov for masterkompetanse, men ikke på bekostning av spesialisering. Det er viktig at behovet for spesialsykepleiere ikke kommer i konflikt med behovet for den akademiske utdanningen. Vi trenger dokumentasjon og tall på hvilken verdi masterutdanningene har i tjenesten. Side 4 av 6
Sak 19-14 Orientering og diskusjon Masterutdanning kontra videreutdanning forts. Helse Nord-Trøndelag arbeider med en overordnet plan for kompetanseheving i helseforetaket. Det er meningen at ansvaret skal ligge til arbeidsgiver slik at det blir likt for alle å ta master. Planen kan presenteres for Samarbeidsorganet ved en senere anledning. Samarbeidsorganet ser at dette er tre store temaer som kan drøftes videre: Innpasse etterog videreutdanning i et masterløp, forpliktende masterløp fra arbeidsgiver som gir forutsigbarhet for utdanningsinstitusjonene, og hvordan tilby masterløp for ulike målgrupper: heltid, deltid og arbeidsgiver. Samarbeidsorganet er imidlertid ikke et utøvende organ og diskusjonen må tas videre. Temaet må løftes videre til HMNs strategi for utdanning og kompetanse, og institusjonene har ansvaret for videreføring og implementering. Hilde Grimstad og Grete Samstad ønsker å komme tilbake til Samarbeidsorganet med orientering. Snorre Næss viste til pasientenes behov, og til at det kan oppstå konflikter med sårbare fagmiljøer? Spesialutdanningene må ivaretas av hensyn til pasientene. Informasjonen ble tatt til orientering. Samarbeidsorganet ønsker at diskusjonen fortsetter og vil sette opp saken ved en senere anledning. Sak 20-14 Evaluering av KG Jebsen tildelinger Stiftelsen KG Jebsen ønsker å få utført en ekstern evaluering av sin satsing. Det ble vist til brev vedlagt saken som gir utfyllende informasjon. Det er så langt gjort en delevaluering av det første senteret, CERG, som er invitert til å søke på nytt. Dette bør også ses i forbindelse med søknad om nasjonal kompetansetjenesten, og i forhold til de relevante klinikkene, som er hjerte, lunge og kliniske servicefunksjoner. Innsatsen fra Samarbeidsorganet bør innrettes slik at klinikken kan delta i større grad. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Sak 21-14 Fellesrapport fra RHF-ene om betydningen av forskning og innovasjon Lenke til brosjyren er http://www.flashbook.no/helsesorost Henrik Sandbu orienterte om bakgrunnen for oppdraget for 2013, som er gjentatt for 2014. Målgruppen er politikere og beslutningstakere. Det er viktig å vise at synliggjøring av forskning kan omsettes til god pasientbehandling. Man bør vurdere å lage noe lignende i egen region, men det krever en del arbeid. Kanskje er det enklere å ta sikte på nettbaserte artikler. Det er behov for synliggjøring av hvordan forskningsmidlene brukes også i vår region. Konklusjon: Informasjonen ble tatt til orientering. Side 5 av 6
Sak 22-14 Sak 23-14 Sak 24-14 Orientering fra institusjonene Status Forskningsrådet FRIPRO og nasjonal forskerskole i bioinformatikk er lagt ut med frist 21. mai. Biotek 2021: fem store flaggskipsprosjekter og ny støtteform: optimaliseringsmidler ny utlsyning i høst. Digitale liv innenfor biotek 2021 det kommer en beslutning i slutten av mai om det blir en satsing. EU: Horizon 2020: NFR ønsker innspill til neste arbeidsprogram frist 12. mai. Status HMN Store prosjekter er IKT-programmet, som skal løpe fram til man har fått nytt EPJ og PASsystem på plass, til 2019. Man arbeider fortsatt med planlegging av nytt sykehus i Møre og Romsdal. Forskning/innovasjon og utdanning/kompetanse er to strategier som skal ferdigstilles i løpet av året. Arbeidet med den nasjonale helse og sykehusplanen har startet og skal ferdigstilles høsten 2015. Et første utkast skal ligge klar høsten 2014. HMN vil bli besøkt i juni. Planen skal også omfatte primærhelsetjenesten. Status NTNU HEVET: man har ikke fått på plass en leder og prosessen fortsetter. HUNT4: har hatt møte med HOD om denne undersøkelsen. Økonomisk ramme er 140 mill. og det legges opp til et spleiselag mellom NTNU, HMN og HOD. Helseministeren var veldig positiv. Nasjonalt dekanmøte i medisin 2. juni. Møtet skal blant annet handle om samhandling mellom HOD og KD. I tillegg skal det handle om HO21 og kommunene som praksisarena. HO21: Arbeidet går sin gang og strategien er underveis. Det er skarpt fokus på å øke returraten fra EU. Satsing på kommunehelse. Næringsutvikling og innovasjon er tungt vektlagt. Global helse skal bli en del av helsetjenestens mandat. Referatsaker - Karakterundersøkelse - Forskerlinje helse- og sosialfag Eventuelt To saker ble meldt til eventuelt: - Nullprosentstillinger i NTNU - Oppnevning av person til arbeidsgruppe for strategi om utdanning og kompetanse Saken om nullprosentstillinger ligger hos jurist på NTNU og vil bli purret opp. Hilde Grimstad ble oppnevnt som representant fra SO HMN-NTNU til HMNs arbeidsgruppe for strategi og kompetanse. Side 6 av 6