Møtereferat. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene, Sekretariatet v / Maria Henningsen og May Britt Kjelsaas

Transkript

1 Møtereferat Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene, Tilstede: Dekan Heidi Haavardsen (leder) Dekan helsefag, Kristin Bratseth (nestleder) Dekan Solrun Valen Førsteamanuensis Ralph Kirchoff (for Elin M. Aasen) Helsefaglig rådgiver Hanne Svejstrup Elde Rådgiver Astrid Stamnes Rådgiver Silje Paulsen Seniorrådgiver Karin Isaksen Steen Forfall: Instituttleder Jan Einar Flø Helsefaglig sjef Grete O. Samstad Organisasjonsdirektør Sveinung Aune Høgskolen i Molde Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Ålesund Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF HMN RHF HMN RHF Høgskulen i Volda St. Olavs Hospital HF HMN RHF Fra: Sekretariatet v / Maria Henningsen og May Britt Kjelsaas Møtetid: HMN Stjørdal kl. 10:00-15:00 Sak nr. Sak Vedtakssak Sakstittel Samarbeidsorganets funksjon og arbeidsform Godkjenning av innkalling, dagsorden og referat fra forrige møte Kommentar til innkalling: Silje Paulsen ba om mer tid til sak Det ble besluttet å utelate orienteringssakene for å imøtekomme dette ønsket. Det var ingen kommentarer til referatet fra sist møte, 15.mai Ingen saker ble meldt til eventuelt. Oppdatert medlemsoversikt var lagt ved innkallingen. Helse Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sør- Trøndelag og Høgskulen i Volda bes å melde inn vararepresentant til sekretariatet. Innkalling, dagsorden og referat fra forrige møte ble godkjent. Representanter som mangler vara i Samarbeidsorganet, melder disse inn til sekretariatet. Side 1 av 9

2 Sak Orientering/ diskusjon Organisering av de regionale samarbeidsorganene Det vises til arbeidet med organiseringen av de regionale samarbeidsorganene i Helse Midt- Norge. Arbeidsgruppen bestående av representanter fra HMN RHF og begge SO anbefalte en videreføring av dagens to samarbeidsorganer. Begge samarbeidsorgan ga i sine møter i februar støtte til dette forslaget. Med bakgrunn i at høgskolenes representant i arbeidsgruppa var forhindret fra å delta i arbeidsgruppemøtet, ble det levert en dissens. I et felles brev fra høgskolene til HMN RHF ble det bedt om at samarbeidet ble organisert i ett samarbeidsorgan. Ledelsen i Helse Midt-Norge vedtok organisering tidligere i høst og har sendt brev til høgskolene og NTNU om vedtaket. Silje Paulsen orienterte om at ledelsen i HMN RHF har vedtatt anbefalingen fra arbeidsgruppens flertall. Ordningen med to samarbeidsorganer videreføres, med følgende forbedringspunkter: - Koordineringen mellom SO-ene styrkes ved at det innføres gjensidig representasjon (kryssrepresentasjon) som ordinære medlemmer (ikke observatører) i SO-ene. Det oppnevnes 2 representanter fra SO HMN-Høgskolene inn i SO HMN-NTNU, og SO HMN- NTNU oppnevner 2 representanter inn i SO HMN-Høgskolene (1 medlem fra UH-sektor, 1 medlem fra helseforetak fra begge organ). - Det innføres et fast felles årlig strategimøte (februar) mellom de to organene. I møtet besluttes strategiske føringer, herunder føringer for utlysningen av forskningsmidler og årshjul. - SO HMN-høgskolene utvides med observatører fra brukerorganisasjon, kommunesektorene og forskningsrådet. Helse Midt-Norge RHF har invitert til møte med rektorene ved høgskolene og NTNU for å sikre god dialog og berede grunnen for videre samarbeid med universitets- og høgskolesektoren i regionen. Samarbeidsmodellen skal evalueres innen tre virkeår. På sikt jobbes det mot ett samlet organ, men på nåværende tidspunkt regnes ikke tiden som moden for dette, blant annet med tanke på den varslede omstruktureringen i UH-sektoren. Det kom innspill om at Samarbeidsorganet med høgskolene i fremtiden bør fokusere enda sterkere på forskning enn tidligere, noe det var enighet om blant medlemmene. Videre ble det orientert om at av Midt-Norsk Samarbeidsutvalg, skal evalueres særlig i lys av endringene som foreslås i de instruksfestede organene. Arbeidet med revisjon av rammeavtaler og mandat for SO-ene kan nå starte. Det ble besluttet å danne en arbeidsgruppe, og representanter til denne ble oppnevnt i møtet. Både rammeavtaler og mandat skal styrebehandles. Det ble videre oppnevnt representanter til Samarbeidsorganet HMN-NTNU. Man avventer innhenting av observatør fra forskningsrådet og andre. Heidi Haavardsen uttrykte at hun var fornøyd med prosessen og oppfatter at brevet fra høgskolene er blitt tatt på alvor av ledelsen i Helse Midt-Norge RHF. Hun understreket samtidig at felles årlige strategimøter utfordrer dette samarbeidsorganet på hvilken profil vi ønsker å ha, og at det er viktig å tenke nøye gjennom dette. Se for øvrig sak Informasjonen tas til orientering. Det ble oppnevnt en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med rammeavtaler og mandat. Medlemmer er Solrun Valen og Astrid Stamnes, og May Britt Kjelsaas koordinerer dette arbeidet. Heidi Haavardsen (vara: Kristin Bratseth) og Grete Samstad (vara: Hanne Svejstrup-Elde) oppnevnes som medlemmer til SO HMN-NTNU. Side 2 av 9

3 Sak Vedtakssak Årsrapport 2013 for Samarbeidsorganet HMN-høgskolene Forslag til årsrapport ble lagt frem i februar av Grete Samstad under sak Det ble vedtatt å legge til en innledning til rapporten sammen med noen andre endringer. Revidert rapport ble lagt frem for vedtak. Grete Samstad hadde ikke anledning til å delta i møtet, men Silje Paulsen orienterte kort om revideringene som er gjort. Innledningen er utvidet for å løfte frem betydningen av samarbeidsorganet. Det er også redegjort for de største sakene i tillegg til en punktvis oppsummering. Endringene og den nye versjonen av årsrapporten ble tatt vel i mot av Samarbeidsorganet. Samarbeidsorganet HMN-høgskolene godkjenner årsrapporten for Sak Årsrapport 2014 for Samarbeidsorganet HMN-høgskolene Med bakgrunn i årsrapport 2013: Bør kommende årsrapport ha samme innhold, eller bør rapporten få en annen form? Saken utsettes i påvente av omstrukturering av samarbeidsorganene. Sak Rapportering og fremtidige føringer for samarbeidsmidler, jf. sak Rapporteringsmalen ble revidert våren 2014 og ble utsendt til alle høgskoler 16. mai 2014, med frist 1. juni. Gjeldende føringer for samarbeidsmidler er at årlig beløp skal være på 2006-nivå, og øke i takt med studenttall jfr. brev fra KD (2005). Heidi Haavardsen innledet kort. Høgskolene presenterte sine rapporter (se vedlagt oversikt), etterfulgt av drøfting om utlysninger og føringer for samarbeidsmidlene. Høgskolen i Nord-Trøndelag: ca kr Det er utfordrende å følge opp og kartlegge effekten av tidligere tildelte midler, men det jobbes med å få gode rutiner. Det er behov for mer informasjon om nytteverdien av de prosjektene som har fått støtte. Et lokalt samarbeidsorgan mellom kommuner, helseforetak og HiNT kan bidra til dette. Fra Helse Nord-Trøndelag kom det ønske om at også små prosjekter i større grad løftes frem i fremtidige utlysninger. Høgskolen i Sør-Trøndelag: ca 3 mill kr Den største andelen er gått til kommunale prosjekter. Det er gjort en stor jobb i kommunen med å øke kompetanse innen prosjektetablering og - drift. Signalene fra kommunene er at man i større grad ønsker deltakelse i større prosjekter rettet mot innsatsområdene innen forskning, gjerne som forprosjekter til større studier. Høgskolen i Ålesund: ca 1 mill kr Det er brukt en ekstern konsulent til kvalitetsvurdering av søknadene, og kravene til kvalitet har jevnt over vært høy. Rapportering har vært en utfordring, men det jobbes med å forbedre dette. Det har også vært vanskelig å skaffe oversikt over effekten av tildelte midler. Det planlegges å opprette en prosjektbank der kommunene kan finne prosjekter de ønsker å bidra på. Side 3 av 9

4 Sak Rapportering og fremtidige føringer for samarbeidsmidler, jf. sak forts. Høgskolen i Molde: ca 1,2 mill Det har kommet inn få søknader de siste årene. Dette året har det vært en gledelig økning hvor det ved søknadsfristens utløp var kommet inn søknader i størrelsesorden 2,4 mill. Det har vært jobbet aktivt med å øke kompetansen på å lage prosjekter og søke om midler, blant annet ved at søkere får tilbud om veiledning fra professor. For to år tilbake ble det avsatt midler til forskningsmedarbeider ved Utviklingssenteret for sykehjem (Rokilde) på 25 % over tre år som har begynt å gi resultater i forhold til ulike prosjekter, og forslag til igangsetting av videreutdanninger rettet mot praksisfeltets behov for kompetanseheving. Det forventes mange spennende mindre prosjekter fremover, og ønsket er at midlene fortsatt skal være et lavterskeltilbud. Under den generelle diskusjonen kom det følgende innspill: - I NIFU-rapporten kom det frem at det er store lokale forskjeller, og i konklusjonen anbefales det at de lokale samarbeidsorganene vurderer egen praksis og ønsker for fremtidig praksis. Dette tas videre til det regionale samarbeidsorganet, som kan rapportere til departementene i hht årshjulet. - Statsbudsjettet varsler ingen endringer i samarbeidsmidler for den enkelte høgskole. For at høgskolene skal kunne bevare de tildelte midlene, må det tydeliggjøres at dette er en føring fra departementet, og at midlene ikke kan benyttes innen andre områder selv om det er presset økonomi. - Det ble uttrykt støtte til at SO utarbeider overordnede føringer for bruk av midlene. Den fremlagte informasjonen fra høgskolene om bruk av samarbeidsmidler for 2013 tas til orientering. Sekretariat og ledelse forbereder saken til neste møte, med et notat med forslag til anbefalinger for forvaltningen av midlene i de lokale samarbeidsorganene. Sak Orientering Nettsider for Samarbeidsorganet HMN-høgskolene Oppdatering av nettsidene var oppe under sak og sak Nettsiden er revidert med basis i innspillene, og medlemmene ble bedt om å gi tilbakemelding på denne. Maria Henningsen gjennomgikk de endringene som er gjort. Informasjonen tas til orientering. Medlemmene oppfordres til å gi konkrete innspill. Sak Vedtakssak Samarbeid om FoU og oppfølging av meld. St. 18 Utlysning av regionale forsknings- og FoU-midler for 2015, jf. sak May Britt Kjelsaas orienterte om innkomne søknader og status for vurderingsarbeidet, inkludert relevansvurdering. Vurderingskomiteens medlemmer blir Nina Ford (HiST) og Marit Kvangarsnes (HiAls). For å kvalitetssikre vurderingskomiteen ble det oppnevnt en representant fra Samarbeidsorganet som ressursperson ved senere utlysninger. Samarbeidsorganet HMN-høgskolene tar informasjonen til orientering og utnevner Nina Ford og Marit Kvangarsnes til årets vurderingskomité. Elin Aasen utnevnes til å godkjenne vurderingskomiteens sammensetning til senere utlysninger. Side 4 av 9

5 Sak Felles utlysning fra helseregionene HELSEFORSK RHF-enes nasjonale midler til tverregionale helseforskningsprosjekter, HELSEFORSK, hadde søknadsfrist May Britt Kjelsaas orienterte om status: - Antall søknader totalt: 65 - Antall søknader fra Helse Midt-Norge: 7 Forskningsrådet oppretter vurderingspaneler ut fra tema for søknadene. Pengene fordeles til de regionale helseforetakene etter at midlene er innvilget. Dette er en ny måte å organisere nasjonal forskning på, og et tydelig signal fra departementets side om at de ønsker sterkere tverregionalt samarbeid. Det er krevende å administrere, men HOD mener at det vil resultere i god forskning til pasientenes beste. Informasjonen ble tatt til orientering. Sak Orientering Samarbeid om utdanning og praksis HMNs utdanningskonferanse i 2014 oppsummering Helse Møre og Romsdal HF, i samarbeid med høgskolene i fylket og kommunene, avholdt årets utdanningskonferanse september i Ålesund, se Hanne Elde orienterte om konferansen med basis i evaluering fra deltakerne i etterkant. Svarprosenten var lav (38 %), men det har jevnt over vært god respons på det faglige innholdet, samt konferansen som møteplass og sosial arena. Det var gode erfaringer med 30 minutters innlegg. På vegne av Midt-Norsk Samarbeidsutvalg kom Silje Paulsen med innspill om at utvalget ønsker seg en rolle i fremtidige konferanser. Dette vil bli tatt til følge av Helse Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag, som blir arrangører i Tilbakemeldinger fra Samarbeidsorganets medlemmer: - Bra konferanse, godt og velgjennomtenkt arrangement - Til neste gang bør det sendes ut oversikt over konferansedeltakere og tilhørighet - Kommuneperspektivet bør utvides ytterligere, og noen ga innspill om at representasjonen fra høgskolene og universitetene også var lav - Innleggene dreide seg mye om forskning, også utdanning bør løftes mer frem Det kom dessuten innspill om at praksisveiledere bør tilbys lignende arrangementer for utveksling av erfaringer og modeller for praksis. Behovet for et slikt arrangement og hvem som skal arrangere kan diskuteres i senere møter. Samarbeidsorganet HMN-høgskolene ga tilbakemeldinger til konferansen. Neste konferanse arrangeres i samarbeid mellom HINT og Helse Nord-Trøndelag (2016). Side 5 av 9

6 Sak Orientering og diskusjon Behov for endringer i helse- og sosialfaglige utdanninger ved universiteter og høgskoler På utdanningskonferansen holdt KD et innlegg om fremtidens utdanning av helse og sosialpersonell. Dette ligger flere år frem i tid, men allerede nå er det behov for å styrke utdanningene, kanskje særlig innenfor velferdsteknologi. Solrun Valen innledet, og det kom innspill fra alle høgskolene om hva de gjør for å ivareta velferdsteknologi-perspektivet. Helseforetakene kom med innspill om hva de ønsker i så henseende. - Høgskolen i Sør-Trøndelag: Det vurderes å opprette en master i velferdsteknologi, men oppslutningen i fagmiljøene er foreløpig liten. Velferdsteknologi skal inn i alle utdanninger, men det er usikkerhet om hva dette konkret innebærer og hva begrepet omfatter. - Høgskolen i Ålesund: Høgskolen har i samarbeid med Ålesund kommune etablert Arena for Læring om Velferdteknologi (ALV-Møre), det er utlyst en stilling finansiert av begge partene, og det er gode erfaringer med satsningen så langt. Videre vurderes etablering av studietilbud i velferdsteknologi på 30 studiepoeng, samt en rekke andre prosjekter, blant annet i samarbeid med NTNU og det maritime visualiseringsmiljøet i fylket. - Høgskolen i Nord-Trøndelag: HiNT deltar i en del prosjekter som involverer velferdsteknologi, spesielt i samarbeid med kommunesektoren. I arbeid med fagplanene er det fokus på å involvere kravene om ny teknologi. - Høgskolen i Molde: Det har blitt avholdt flere vellykkede Gründercamps for vernepleier- og sykepleierutdanningen. Det jobbes med flere prosjekter, blant annet et som omfatter fremtidens tjenestedesign. Hilde Grimstad orienterte kort om HEVET-satsningen på NTNU, der man samler relevante miljøer og forplikter hvert fakultet til å bidra. Det jobbes med i enda større grad å forsterke utdanningselementet. Studentene må stimuleres som fagpersoner, gjerne ved tverrfaglig samarbeid i praksisperioden. De må bli bevisst sin rolle som endringsagenter. Dette er imidlertid nytt for alle, og det er viktig at de ulike sektorene samarbeider om dette. en tas til orientering. Saken følges opp i senere møter for å følge utviklingen i utdanningsinstitusjonene. Sak Oppfølging av meld.st. 13 hvordan involvere hverandre i arbeid med utdanninger Oppfølging av sak Medlemmene ble i forrige møte bedt om å forberede saken med vekt på modeller for hvordan man konkret involverer hverandre og hvordan arbeid med fagplaner kvalitetssikres. Innledning v/heidi Haavardsen. Medlemmene kom med følgende innspill: - Samarbeid mellom helseforetak og utdanningssektoren oppleves som utfordrende, da det er uklart hvem som har ansvaret og på hvilket nivå i institusjonene. Det er behov for å identifisere personer som forstår både UH-sektor og helsesektor. Langsiktig samarbeid og gjensidig representasjon er viktige faktorer her. Lederrepresentasjon og lederforankring viktig. - Utdanningssektor ønsker at spesialisthelsetjenesten får bedre oversikt over kompetansebehov, og hvilke endringer som trengs i utdanningene. - Det ble vist til rammeavtalen, som beskriver at helseforetakene skal bidra i praksisstudienes utforming. - På høgskolene i Molde og Ålesund holdes det faste møter med helseforetakene for å kartlegge hverandres behov. Det er mange utfordringer med tanke på oppfølging, økonomi og prioriteringer, men samarbeidet fungerer relativt godt. Side 6 av 9

7 Sak Oppfølging av meld.st. 13 hvordan involvere hverandre i arbeid med utdanninger forts. - Samarbeidsarenaene må brukes aktivt, og praksisfeltet må i større grad involveres. For helseforetakssiden er det er viktig å komme tidlig nok inn i prosessene, for eksempel dersom endring i fagplaner får strukturmessige konsekvenser. - Det ble samtidig understreket at samarbeid om gjensidige læringsutbyttebeskrivelser er viktige. - Det er ikke alltid klart hva som er riktig nivå for å diskutere innhold i utdanningene. Rammeavtalene skal revideres i løpet av høsten, og det er viktig at det gjensidige samarbeidet og forpliktelsene må presiseres her. De lokale avtalene bør få en mer lik form enn de har i dag. Det bør også avklares hvem som har ansvaret for dialogen: utdanningsinstitusjonene eller praksisfeltet? Saken er kompleks og det vil være vanskelig å finne en samarbeidsmodell som passer for alle. Konklusjon: Saken er diskutert og en ser utfordringer både i tjenesten og i utdanningene. Samtidig er det en krevende sak, da diskusjoner foregår på ulike nivå i organisasjonene. Gjensidig samarbeid og forpliktelser må tas med i arbeidet med revisjon av rammeavtaler. En kan vurdere å utarbeide noen overordnede prinsipper eller føringer. Saken tas videre i kommende møter. Sak Årshjul for Samarbeidsorganet og antall praksisstudieplasser, jf. sak Oppfølging av diskusjon under sak i forrige møte. Det viste seg da at det var utfordrende å få kartlagt tallene/antall praksisstudieplasser som det er behov for i regionen ut fra studentmassen i høgskolene. Fra Helse Møre og Romsdal ble det rapportert om et forbedret samarbeid mellom utdanningene og helseforetakene i regionen etter forrige møte. Målet for denne saken er å se overordnet på problematikken. Kandidatmåltall tilsvarer 80 % av det tidligere aktivitetskravet. Det ble presisert at oppdragsdokumentet angir minstetall på hvor mange man skal utdanne, men at opptaket må være høyere for å justere for frafall. Det er viktig at helseforetakene og høgskolene har en nær dialog om henholdsvis opptakstall og kandidatmåltall. Det er ikke nødvendig å gå ned på detaljnivå, men en viss føling med samarbeidspartnerens behov anses som nødvendig for å kunne planlegge fremover i tid. Videre ble det påpekt at begge parter må varsle tidlig dersom man ser at det kommer endringer som krever spesielle forberedelser eller justeringer hos motparten. Lokale utfordringer i samarbeidet skal løses på lavest mulig nivå, mens overordnede føringer drøftes her i Samarbeidsorganet. Konklusjon: Behovet for praksisstudieplasser for inneværende studentkull ble lagt frem og saken ble diskutert. Det var enighet om at et nært samarbeid mellom høgskolene og helseforetakene er vesentlig for en god prosess rundt planlegging og gjennomføring av praksisstudier. Gjensidige forpliktelser er presisert i Årshjulet for Samarbeidsorganet. Samarbeidsorganets strategiske rolle Side 7 av 9

8 Sak Orientering Strategiarbeid i Helse Midt-Norge RHF Jfr. orienteringer i tidligere møter pågår det arbeid med strategier i Helse Midt-Norge, innen utdanning og kompetanse, og forskning og innovasjon. Arbeidet med strategiene avsluttes i januar og legges fram for styret i HMN RHF i februar. Presentasjonen om arbeidet med strategi for FoU og innovasjon var utsendt på forhånd og ble på grunn av tidspress ikke gjennomgått i møtet. Silje Paulsen orienterte om strategi for utdanning og kompetanse. Hovedoppdragene er å foreslå overordnede mål for utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge, samt beskrive videre prosess for oppfølging og implementering i helseregionen. Dette skal involvere en tiltaksplan i et femårig perspektiv, men det er viktig å rette blikket videre fremover også utover En plan for rullering skal foreligge. Orientering om strategien skal legges frem for styret i november, og skal være ferdig til endelig styrebehandling i februar. Det ble presisert at strategien skal være på et overordnet systemnivå, og først og fremst sikre at utdanningene har det innholdet og tilbudet som helsetjenesten trenger. Detaljer om enkeltutdanninger skal avklares gjennom gjensidig forpliktede regionale og lokale prosesser. Det kom innspill om at det bør drøftes modeller for hvilke behov regionen har i fremtiden i stedet for å fokusere på enkeltønsker, og at det således er positivt med en strategisk tilnærming. Det foreligger ikke et eget budsjett for utdanning og kompetanse, slik som på forskning. Arbeidet med strategi for utdanning og kompetanse bidrar til å løfte områdende og belyse hvordan ressursene bør brukes. Den kan således synliggjøre utdanning og kompetanse i budsjettet. Det ble foreslått at neste møte i sin helhet skal vies til strategiarbeid, da dette er en viktig oppgave for dette samarbeidsorganet. Presentasjonen sendes ut til medlemmene. Informasjonen ble tatt til orientering. Saken tas opp på neste møte, som i stor grad vies til strategiarbeidet. Medlemmene forbereder innspill internt i sine institusjoner. Innspillene fra SO tas med i det videre arbeidet med strategiene. Sak FoU og innspill til HMNs strategiarbeid innen forskning og innovasjon, jf. sak Samarbeidsorganet nedsatte våren 2014 en arbeidsgruppe som har arbeidet med innspill til HMN sin strategi om forskning og innovasjon. Gruppen har utarbeidet et innspill som er oversendt til RHF, og deltok på møtet i august. Astrid Stamnes orienterte om konkrete innspill til strategien: - Forskergrupper og nettverk på tvers - Kombinerte/delte stillinger mellom UH-sektor og spesialisthelsetjenesten - Webside/nettbasert portal - Forskerlinjer i helse- og sosialfaglige utdanninger HMN RHF har signalisert at det blir en runde til med innspill. Arbeidsgruppen tilbød seg derfor å fortsette, med samme medlemmer som tidligere (Astrid Stamnes, Elin Aasen og Silje Paulsen). Gruppen bør se nærmere på det arbeidet som pågår i UHR om forskerlinjer i helse- og sosialfag. Samarbeidsorganet tok orienteringen fra arbeidsgruppen til orientering. Arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid med innspill til strategien, med samme sammensetning som tidligere. Side 8 av 9

9 Sak Høring om gjennomgang av medisinstudiet ved NTNU Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet ved NTNU har vedtatt at medisinstudiet skal gjennomgås, både med tanke på faglig innhold, pedagogikk og organisering. Sluttrapport fra prosjektet er sendt ut på høring, med frist 6. november Hilde Grimstad innledet og pekte på noen av de foreslåtte endringene. Det foreslås betydelige endringer i studieledelse og støttefunksjoner, det foreslås flere endringer i studieplanen, samt revisjon av eksisterende studieplan. Det foreslås bl.a. å innføre langsgående fag i vitenskapelig kompetanseoppbygging, kommunikasjon, og forebyggende og helsefremmende arbeid. Ett annet forslag er å erstatte «eksperter i team» med «helsearbeidere i team» og det er ønskelig med tilbakemeldinger fra høringsinstansene på dette. Man ønsker også innspill på det faglige innholdet og det tverrfaglige samarbeidet. Presentasjonen ble godt mottatt i samarbeidsorganet, og det ble gitt tilbakemelding på at det var gjort et grundig og viktig arbeid. Samarbeidsorganets medlemmer ga tilbakemelding på at forslaget om helseeksperter i team var spennende. Videre ble spørsmål om diagnostikk løftet, og det ble gitt tilbakemelding på betydningen av systemforståelse og sammenhengen mellom fag, bruker og forvaltning. Samarbeidsorganet HMN-høgskolene ga muntlig innspill i møtet. Skriftlige innspill og høringssvar sendes fra hver enkelt institusjon. Sak Orientering Sak Orienteringer Orientering fra institusjonene Orienteringene utgikk på grunn av tidspress. Eventuelt Neste møte i Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge og høgskolene blir tirsdag 9. desember kl. 10:00-15:00 på HMN Stjørdal. Møtet skal i hovedsak vies strategiarbeid. Neste års møter i Samarbeidsorganet fastsettes før dette møtet. Foretrukne møtedager er onsdag og torsdag. Årlig felles møte for Samarbeidsorganene blir fredag 27.februar Side 9 av 9