Friluftsliv (Årstudium) Grad Årsstudium Studiepoeng 60 Varighet 1 år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Kalle Pulli E-postadresse kalle.pulli@uin.no Studieveileder Gisle Pettersen, gisle.pettersen@uin.no Opptakskrav Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Skrevne eksamener, oppgaver og praktiske eksamener. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/lover og Reglement. Materielle kostnader i tillegg til semesteravgiften og pensumlitteratur. Materielle kostnader for heltidsstudenter blir 10.000 kr, og for deltidsstudenter 5.000 kr. Introduksjon av studiet Friluftsliv er både nyttig og morsomt, og det er relevant i flere lag av samfunnet. Nord-Norges natur, slik man kan finne i Lofoten, Svartisen og Hamarøy gir studentene gode muligheter til å forbedre ferdigheter og kunnskap i og om friluftsliv. Dette studiet legger til rette for muligheter innen spennende og varierte arbeidsplasser relatert til rekreasjonelle, utdanning og utviklingsfelt. Beskrivelse av studiet Dette studiet består av ett år med studier og gir studenter en bred introduksjon til friluftsliv. Studieprogrammet inkluderer omtrent 45 dager med frilufts undervisning i varierte miljøer. Praktiske utendørsaktiviteter kombinert med teoretiske forelesninger forbedrer studentenes tekniske, instruksjons, lederskap og sikkerhetsferdigheter. Studiet kan bli tatt som første år av bachelor eller master studier. Studiet inkluderer 8 turer som hver varer i fem dager, og sju teorikurs som varer i 3-5 dager. I tillegg til disse turene skal studentene planlegge, gjennomføre og evaluere selvorganiserte turer på 8 dager totalt, og selvorganisert praktis på ti dager totalt. Teoretiske fag inkluderer skrevne eksamener. Ha kunnskap om forskjellige former for friluftsliv Ha grunnleggende kunnskap om friluftslivets betydning i det norske samfunnet, dets historie og tradisjoner Ha kunnskap om friluftslivsforvaltning Ha grunnleggende kunnskaper i å ferdes i forskjellige naturmiljø på en miljøbevisst måte Ha grunnleggende kunnskap om sikkerhet, konsekvenstenking og risikoreduserende tiltak i friluftsliv Ha kunnskap om nødvendig utstyr og sikkerhetsutstyr og bruk og vedlikehold av dette Ha kunnskap om veiledning, ledelse og håndtering av grupper i friluftslivssammenheng.
Ha basisferdigheter innen friluftsliv i de ulike naturkategoriene både sommer og vinter Kunne grunnleggende førstehjelp knyttet til friluftsliv Beherske grunnleggende teknikker innen ulike aktiviteter Vise evne til å lage hensiktsmessige turplaner både for egenturer og turer for andre Beherske kameratredning innen aktuelle aktiviteter Kunne fungere som medlem i en gruppe og bidra til gruppens utvikling Kunne finne, vurdere og henvise til relevant informasjon innen friluftslivsfag Kunne produsere vitenskaplige tekster Vise evne til å fungere som veileder og kunne tilrettelegge friluftslivsfaglige opplegg for forskjellige typer grupper Ha innsikt i sammenhengen mellom gode egenferdigheter og overskudd, og betydningen av dette for trygt friluftsliv Ha innsikt i friluftslivets betydning for helse. Ha innsikt i hvordan man kan bruke friluftsliv som pedagogisk verktøy og hvilke muligheter dette gir i forhold til læring og utvikling. Ha kompetanse til å vurdere egne ferdigheter og kunnskaper i forhold til å bruke friluftsliv som egenaktivitet og i veiledningssammenheng. Ha innsikt i de etiske dilemmaer som er knyttet til ferdsel i og bruk av naturen. Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår Årsstudium i friluftsliv Obligatoriske emner (60 studiepoeng) NA161L NA160L NA159L NA158L NA157L Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Det er mulighet til å studere utenlands dersom man studerer ved en av UIN's samarbeidsuniversiteter. Videre utdanning Studiet kan tas som en del av bachelor i idrett (180 stp.). Kombinert med fagdidaktikk (PPU) kvalifiserer studiet til arbeid i med friluftsliv i skoleverket. Det planlegges en bachelorgrad i friluftsliv med tenkt oppstart høsten 2013, hvor årsstudiet kan inngå. Jobbmuligheter Kombinert med andre relevante fag gir studiet kompetanse i friluftsliv innen skoleverket, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner, reiselivsnæring, helse-, rehabiliterings- og sosialarbeid, eller i privat sektor. Sist oppdatert av: Fredrik Boksasp, 27.04.2012 09:53 «Tilbake Emner årstrinn 1 Friluftslivsteori 1 - NA157L Studiepoeng 10 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår
Emneansvarlig Kalle Pulli E-postadresse Kalle.Pulli@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og derfor blir hvert semester avsluttet med en evaluering, hvor hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på emnet. Mot slutten av studieåret skal studentene fylle ut en sammenfattende skriftlig tilbakemelding på studiet. Både muntlige og skriftlige evalueringsformer blir brukt. Friluftslivsteori 1 gir studenten grunnleggende innføring i faget friluftsliv sett fra et teoretisk perspektiv. Emnet består av fire teorisamlinger som er temamessig nært knyttet til de praktiske samlingene innen friluftslivslære 1. Bruk av friluftsliv som pedagogisk «verktøy» står sentralt i emnet, men også friluftslivets betydning i det norske samfunnet, sikkerhet og risikoreduserende tiltak blir viet oppmerksomhet. Emnet inneholder også arbeidskrav om egenferd / -ferder og praksis og dokumentering av disse. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Ha kunnskap om det mest sentrale av teori innen friluftslivsfag Ha kunnskap om sikkerhet, sikkerhetsplanlegging og risikoredusering Ha kunnskap om bruk av friluftsliv i pedagogiske sammenhenger, gruppedynamikk og organisering Ha kunnskap om friluftslivets historie og tradisjoner, samt friluftslivets betydning i det norske samfunnet. Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egenturer på en trygg og hensiktsmessig måte Kunne grunnleggende prinsipper rundt tilrettelegging og leding av friluftslivsfaglige opplegg Kunne finne, vurdere og henvise til relevant informasjon innen friluftslivsfag Kunne produsere vitenskaplige tekster Forstå hvordan man kan bruke friluftsliv som pedagogisk verktøy og hvilke muligheter dette gir i forhold til læring og utvikling. Kunne kommunisere med andre om friluftslivsfaglige temaer med bakgrunn i faglig kunnskap. Generell studiekompetanse Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen blir hovedsakelig gjennomført som klasseromsundervisning. På grunn av fagets praktiske karakter er det naturlig å kombinere undervisning med praktiske øvelser og ekskursjoner. Det vil bli brukt varierte arbeidsmetoder og -former, og undervisningen inneholder en del gruppe- og seminararbeid og presentasjoner. Det er 80% obligatorisk deltakelse på forelesningene. Eventuelt fravær utover dette skal kompenseres etter avtale med lærer. Vurderingsordningen er sammensatt av følgende deler: Skoleeksamen våren 2013, varighet 4 timer. Bokstavkarakter. Teller 75 % av karakter. Underveisrapport Kano og kajakk elv. Leveres tre uker etter avsluttet praktisk samling. Bokstavkarakter. Teller 12,5 % av karakter. Underveisrapport Klatring. Leveres tre uker etter avsluttet praktisk samling. Bokstavkarakter. Teller 12,5 % av karakter. Arbeidskrav 1. Egenferd. Varighet minimum 4 dager. Inkluderer godkjent planlegging, gjennomføring og vurdering av turen. Teller 0 % av karakteren i emnet, men må være godkjent for å få karakter. Må være levert og godkjent før skoleeksamen. Arbeidskrav 2. Praksis. Varighet minimum 5 dager. Inkluderer praksisrapport. Teller 0 % av karakteren i emnet, men må være godkjent for å få karakter. Må være levert og godkjent før skoleeksamen. Pensum og anbefalt litteratur Bischoff, A. & Mytting, I. 2008. Friluftsliv. Gyldendal. Direktoratet for naturforvaltning. Allemansretten. Brosjyre. Direktoratet for naturforvaltning. Allemansretten i strandsonen. Brosjyre. Fiskeridirektoratet. Kysten er din. Brosjyre Førstehjelp på tur Fjell-, høyde- og reisemedisin. 2008. Redaktør Lena Fauske og Øivind S. Bruland. Fri Flyt.
Horgen, A. 2010. Friluftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlag. Odden, A. 2008. Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Doktorgradsavhandling ved Geografisk institutt, NTNU. O`Connell, T.S&Cuthbertson, B. 2009. Group Dynamics in Recreation and Leisure. Priest, S. & Gass, M.A. 2005. Effective Leadership in Adventure Programming. 2 ed. Human Kinetics St.meld.nr 39. 2000-2001. Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet, Oslo: Miljøverndepartementet. Sentrale lover og forskrifter i friluftslivsforvaltning. Lov- og forskriftsamling. Kompendium. Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenesten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tordsson, B. 2010. Friluftsliv, kultur og samfunn. Høyskoleforlaget. Tordsson, B & Ydegaard, T. 2006. Perspektiv på friluftslivets pædagogikk. Haderslev: CVU Søderjylland. Veglederen: et festskrift til Nils Faarlund. 2007. Redaktør Sookermany, A. McD. og Eriksen, J. W. Gan Aschehoug forlag. - Friluftslivsteori 2 - NA158L Studiepoeng 10 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kalle Pulli E-postadresse Kalle.Pulli@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og derfor blir hvert semester avsluttet med en evaluering, hvor hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på emnet. Mot slutten av studieåret skal studentene fylle ut en sammenfattende skriftlig tilbakemelding på studiet. Både muntlig og skriftlig evalueringsformer blir brukt. Friluftslivsteori 2 gir studenten grunnleggende innføring i faget friluftsliv sett fra et teoretisk perspektiv. Emnet består av fire teorisamlinger som er temamessig nært knyttet til de praktiske samlingene innen friluftslivslære 2. Veiledning og guiding står sentralt, men også tema som sikkerhet, forvaltning og helse får fokus. Emnet inneholder også arbeidskrav om egenferd og praksis og dokumentering av disse. \Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Ha kunnskap om det mest sentrale teori innen friluftslivsfag Ha kunnskap om sikkerhet, sikkerhetsplanlegging og risikoredusering Ha kunnskap om grunnleggende veilederlære, veilederens egenskaper og veiledningsmetoder Ha grunnleggende kunnskap om forvaltning innen friluftsliv Ha kunnskap om friluftslivet betydning for helse Kunne produsere vitenskaplige tekster Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere trygge og hensiktsmessige egenturer Kunne grunnleggende prinsipper i forhold til tilrettelegging og veileding av friluftslivsfaglige opplegg Kunne finne, vurdere og henvise til relevant informasjon innen friluftslivsfag Ha innsikt friluftslivets betydning for helse. Forstå hvilke kvaliteter en god veileder bør ha, og kunne reflektere og vurdere egne kunnkaper og ferdigheter i forhold til dette Kunne kommunisere med andre om friluftslivsfaglige temaer med bakgrunn i faglig kunnskap.
Generell studiekompetanse. Undervisningsform Undervisningen er hovedsakelig gjennomført som klasseromsundervisning. På grunn av fagets praktisk karakter er det naturlig å kombinere undervisning med praktiske øvelser og ekskursjoner. Det vil bli brukt varierte arbeidsmetoder og -former, og undervisningen inneholder en del gruppe- og seminararbeid og presentasjoner. Det er 80% obligatorisk deltakelse på forelesingene. Eventuelt fravær utover dette skal kompenseres etter avtale med lærer. Vurderingsordningen er sammensatt av følgende deler: Skoleeksamen våren 2012, varighet 4 timer. Bokstavkarakter. Teller 75 % av karakter. Underveisrapport Bre. Leveres tre uker etter avsluttet praktisk samling. Bokstavkarakter. Teller 12,5 % av karakter. Underveisrapport Topptur / skred. Leveres tre uker etter avsluttet praktisk samling. Bokstavkarakter. Teller 12,5 % av karakter. Arbeidskrav 1. Egenferd. Varighet minimum 4 overnattinger. Inkluderer godkjent planlegging, gjennomføring og vurdering av turen. Teller 0 % av karakteren i emnet men må være godkjent for å få karakter. Må være levert og godkjent før skoleeksamen. Arbeidskrav 2. Praksis. Varighet minimum 5 dager. Inkluderer praksisrapport. Teller 0 % av karakteren i emnet men må være godkjent for å få karakter. Må være levert og godkjent før skoleeksamen. Pensum og anbefalt litteratur Bischoff, A. & Mytting, I. 2008. Friluftsliv. Gyldendal. Bischoff, A. 2007. Friluftsliv og helse. En kunnskapsoversikt. Bø:Hit. Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet. Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. 2011. Førstehjelp på tur Fjell-, høyde- og reisemedisin. 2008. Redaktør Lena Fauske og Øivind S. Bruland. Fri Flyt. Horgen, A. 2010. Friluftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlag. Mehmetoglu, M. 2007. Naturbasert turisme. Fagbokforlaget. Odden, A. 2008. Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Doktorgradsavhandling ved Geografisk institutt, NTNU. Ommundsen, Y & Aadland, A.A. 2009. Fysisk inaktive voksne i Norge. Hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? Helsedirektoratet. Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009. St.meld.nr 16. 2002-2003. Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, Oslo: Helsedepartementet. St.meld.nr 39. 2000-2001. Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet, Oslo: Miljøverndepartementet. Sæthre, E. 2008. Miljø og helse en forskningsbasert kunnskapsbase. Teknologirådet (2006). Fremtidens friluftsliv. Scenarier for bruken av norsk natur i 2020. Rapport 1/06. Oslo: Teknologirådet. Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenesten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tordsson, B & Ydegaard, T. 2006. Perspektiv på friluftslivets pædagogikk. Haderslev: CVU Søderjylland. Øverby, Torstveit & Høigaard. 2011. Folkehelsearbeid. - Friluftslivslære 1 - NA159L Studiepoeng 20 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Kalle Pulli E-postadresse Kalle.Pulli@uin.no
Materiellkostnader kr 5000,-, i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og derfor blir hver praktisk samling avsluttet med en evaluering, hvor hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på samlingen. Mot slutten av studieåret skal studentene fylle ut en sammenfattende skriftlig tilbakemelding på studiet. Både muntlig og skriftlig evalueringsformer blir brukt. Emnet består av 4 praktiske samlinger som alle i utgangspunktet varer fra mandag til fredag. All undervisning foregår ute, og samlingene er følgende: Basisferdigheter (Bodø Valnesfjord-området) Som første tur legger denne turen mest vekt på grunnleggende ferdigheter innen friluftsliv. I løpet av samlingen skal studenten opparbeide seg kunnskaper og ferdigheter innen utstyrslære, orientering, bål og bålformer, matlaging på bål, leir og leirformer samt tema som læring i gruppe i friluftslivskontekst, turledelse og sikkerhet. «Bli kjent»-tema står sentralt på denne samlingen. Kano og kajakk elv (Junkerdalselva Saltdalselva) Etter en økt i basseng og på flatvann fortsetter kurset med elvepadling i Junkerdalselva og i Saltdalselva. I løpet av samlingen blir bruk av utstyr og forskjellige padleteknikker grundig gjennomgått. Studentene blir også kjent med elvens formasjoner og lærer å benytte forskjellige padletak i stryk på en hensiktsmessig måte. Kurset legger mest vekt på kanopadling men det er også mulig å padle elvekajakk. Sikkerhet står sentralt i samlingen i form av konsekvenstenking, kameratredning og førstehjelp. Ferdsel i vinterfjell (Beiarfjellet Saltfjellet) Til denne samlingen begynner forberedelsene i god tid før selve turen, i og med at studentene skal gjøre turplanleggingen i smågrupper på forhånd. Lærer er med i prosessen som ressurs. Andre tema på samlingen er bl.a utstyrslære, nedkjøling og frostskader, vurdering av skredfare og trygg veivalg, orientering i vinterfjellet og forskjellige boformer i snø. Gruppe som læringsenhet står sentralt i denne samlingen. Klatring (Lofoten) I løpet av denne samlingen skal begrepene sikring, standplass, topptaufeste og rappelfeste bli innført. I tillegg til dette skal studentene også utvikle ferdigheter i bruk av klatreutstyr, naturlige sikringsmidler, klatring på led, klatreteknikk og forskjellige klatreformer. Naturligvis står sikkerhet sentralt også i denne samlingen. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Ha kunnskap om ferdsel i de ulike naturkategoriene skog og mark, fjell, vann og vassdrag. Ha kunnskap om sikkerhet, konsekvenstenking og risikoreduserende tiltak i forhold til turgåing, elvepadling, vinterfriluftsliv og klatring Ha kunnskap om nødvendig utstyr og bruk og vedlikehold av utstyr knyttet til de 4 aktivitetene. I tillegg ha kunnskap om sikkerhetsutstyr knyttet til de aktivitetene Ha kunnskap om veiledning, ledelse og håndtering av grupper i de 4 aktivitetene. Ha grunnleggende basisferdigheter innen friluftsliv i de ulike naturkategoriene både sommer og vinter inkludert bla bekledning og utstyr, orientering og bruk av kart og kompass, bål og matlaging på bål, forskjellige leir- og boformer Kunne grunnleggende førstehjelp knyttet til friluftsliv Beherske grunnleggende padleteknikk og gjenkjenne de viktigste formasjonene i en elv og i en stryk Kunne bygge trygg topptau- og rappelfeste egnet for klatreaktiviteter Kunne gjenkjenne skredfarlig terreng og trygg rute i forhold til skredfare Vise evne til å lage hensiktsmessig turplan Kunne fungere som en medlem i en gruppe og bidra til gruppens utvikling Forstå hvordan de 4 aktiviteter kan bli brukt med forskjellige typer grupper på en hensiktsmessig og trygg måte Forstå sammenhengen mellom gode egenferdigheter og overskudd, og betydningen av dette for trygt friluftsliv Ha kompetanse for å vurdere egne ferdigheter og kunnskaper i forhold til å bruke friluftsliv som egenaktivitet og i veiledningssammenheng. Generell studiekompetanse Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder All undervisning skjer på feltet med veileder / instruktør. Undervisningen inneholder et varierende spekter av arbeidsmetoder og -former fra instruerende undervisning til problemløsende arbeid, og fra praktisk teknikktrening til teoriøkter. Refleksjon rundt det erfarte og lærte står sentralt i undervisningen. Alle de 4 samlingene har 100 % obligatorisk deltakelse. Eventuelt fravær skal kompenseres etter avtale med lærer. Studentenes praktiske ferdigheter blir vurdert etter hver samling med karakterregel bestått / ikke bestått. Pensum og anbefalt litteratur Bell, R. 2005. Klatreboka: et komplett håndbok. Bischoff, A., Mytting, I. 2008. Friluftsliv. Gyldendal Bratlien, K. 2009. Den lille snøskredboka. Fri Flyt. Førstehjelp på tur Fjell-, høyde- og reisemedisin. 2008. Redaktør Lena Fauske og Øivind S. Bruland. Fri Flyt. Grimeland, G. 2009. Bratte Gleder: klatring med barn og ungdom. Horgen, A. 2009. Kano på vann og vassdrag. Kanopadling og friluftsveiledning. Høyskoleforlaget. Horgen, A. 2010. Friluftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlag. Krogvold, P. 2004. Kanoboka, Naturforlaget.
Køhn, Ø. 2000. Padling, en grundig innføring i padlingens teknikker. Cappelen. Monsen, L. 2004. Villmarksboka. Gyldendal fakta. Tronstad, S. 2005. Innføring i klatring. Akilles. Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NA166L Friluftsliv, engelskspråklig variant, vårsemesteret, 10 studiepoeng Friluftslivslære 2 - NA160L Studiepoeng 20 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kalle Pulli E-postadresse Kalle.Pulli@uin.no Materiellkostnader kr 5000,-, i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og derfor blir hver praktisk samling avsluttet med en evaluering, hvor hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på samlingen. Mot slutten av studieåret skal studentene fylle ut en sammenfattende skriftlig tilbakemelding på studiet. Både muntlig og skriftlig evalueringsformer blir brukt. Emnet består av 4 praktiske samlinger som alle i utgangspunktet varer fra mandag til fredag. All undervisning foregår ute, og samlingene er følgende: Brekurs (Engenbreen / Svartisen) Brekurset er hovedsaklig konsentrert rundt tema «sikker ferdsel på blåis». Bruk av utstyr, bevegelsesteknikk, taulagsrutiner, mellomforankringer og kameratredning skal følgelig gjennomgås grundig. I tillegg til dette får studentene innføring i brelære samt bla turledelse. Topptur / Skred (Beiardalen) Denne samlingen legger mest vekt på å lære om, gjenkjenne og unngå en skredfarlig terreng. I løpet av tre toppturer får studenten også innføring i begrepene vindtransport, snølag, aktiv sansing og turledelse. Kameratredning er selvfølgelig et meget sentralt tema på samlingen. Kajakk og seiling - Hav (Hamarøya) Samlingen er delt i to hovedtema havpadling og seiling. Studentene blir grundig kjent med båter og kajakker og tilhørende utstyr. Det vil bli øvd mye på forskjellige padle- og seileteknikker. Sikkerhet og redningsteknikker står sentralt på denne samlingen, men studentene får også innføring i havstrømmer, tidevann, og vind og vær langs Nordlandskysten. Overlevelsesteknikker (Festvåg Heggmoen, Bodø) Denne samlingen har som hensikt at studentene skal få erfaring med å klare seg utendørs med minimalt med utstyr. Den første delen av samlingen har fokus på å overleve på naturens vilkår, mens den andre delen konsentrerer seg om den enkelte student sine refleksjoner rundt seg selv og sitt forhold til naturen. Kurset gir unik naturopplevelse innenfor kontrollerte og trygge rammer. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Ha kunnskap om ferdsel i de ulike naturkategoriene skog og mark, fjell og bre og hav. Ha kunnskap om sikkerhet, konsekvenstenking og risikoreduserende tiltak i forhold til brevandring, toppturer på ski, havpadling, seiling og overlevelsesteknikker Ha kunnskap om nødvendig utstyr, inkludert sikkerhetsutstyr, og bruk og vedlikehold av dette knyttet til de fire aktivitetene. Ha kunnskap om veiledning, ledelse og håndtering av grupper i de fire aktivitetene. Ha grunnleggende basisferdigheter innen friluftsliv i de ulike naturkategoriene både sommer og vinter inkludert, bla bekledning og utstyr, orientering og bruk av kart og kompass, bål og matlaging på bål, forskjellige leir- og boformer Kunne grunnleggende førstehjelp knyttet til friluftsliv Kunne grunnleggende bevegelsesteknikk på bre, kunne riktig bruk av breutstyr Kunne kameratredning med hjelpetalje -metode på bre (blåis). Kunne gjenkjenne skredfarlig terreng og velge trygg rute i forhold til skredfare. Kunne gjennomføre kameratredning både med og uten sender/mottaker. Kunne grunnleggende havpadleteknikk og riktig bruk av utstyr Kunne gjennomføre egenredning og kameratredning i havpadling Kunne grunnleggende seileteknikker og riktig bruk og av båt og utstyr. Kunne gjennomføre kameratredning med Walker Bay joller Kunne fungere som medlem i en gruppe og bidra til gruppens utvikling
Forstå hvordan de fire aktivitene kan bli brukt med forskjellige typer grupper på en hensiktsmessig og trygg måte Forstå sammenhengen mellom gode egenferdigheter og overskudde og betydningen av dette et for trygt friluftsliv Ha (opparbeide) kompetanse til å vurdere egne ferdigheter og kunnskaper i forhold til å bruke friluftsliv som egenaktivitet og i veiledningssammenheng. Generell studiekompetanse. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder All undervisning skjer på feltet med veileder / instruktør. Undervisningen inneholder et variert spekter av arbeidsmetoder og -former fra instruerende undervisning til problemløsende arbeid, og fra praktisk teknikktrening til teoriøkter. Refleksjon rundt det erfarte og lærte står sentralt i undervisningen. \Alle de fire samlingene har 100 % obligatorisk deltakelse. Eventuelt fravær skal kompenseres etter avtale med lærer. Studentenes praktiske ferdigheter blir vurdert etter hver samling med karakterregel bestått / ikke bestått. Pensum og anbefalt litteratur Bischoff, A., Mytting, I. 2008. Friluftsliv. Gyldendal Bratlien, K. 2009. Den lille snøskredboka. Fri Flyt. Breboka Håndbok for brevandring. 2008. Redaktør Sindre Haslene. DNT fjellsport. Førstehjelp på tur Fjell-, høyde- og reisemedisin. 2008. Redaktør Lena Fauske og Øivind S. Bruland. Fri Flyt. Källman, S., Sepp, H. 2001. Overleve på naturens vilkår. Damm. Køhn, Ø., Rishovd, H. 2007. Kajakk hav-, tur- og mosjonspadling. Boksenteret. Madlaspedernes håndbok for WalkerBay 10 -seiljoller. Versjon 2.0. Upublisert. Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NA166L Friluftsliv, engelskspråklig variant, vårsemesteret, 5 studiepoeng Praksis og egenferd - NA161L Studiepoeng Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Arne Martin Jakobsen E-postadresse arne.jakobsen@uin.no Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Videreutvikling av emnet er viktig for Universitetet og derfor blir hvert semester avsluttet med en evaluering, hvor hver enkelt student får mulighet til å gi tilbakemeldinger på emnet. Mot slutten av studieåret skal studentene fylle ut en sammenfattende skriftlig tilbakemelding på studiet. Både muntlige og skriftlige evalueringsformer blir brukt. Årsstudium i friluftsliv inneholder to arbeidskrav praksis og egenferd. Selvorganisert, friluftslivsrelatert praksis skal ha varighet minimum 10 dager. Bestått praksis inneholder godkjent deltakelse, godkjent praksisrapport og deltakelse på praksisseminar. Aktuelle praksisplasser kan være f. eks. skoleverket, friluftslivsorganisasjoner, forvaltningsmyndigheter, frivillige organisasjoner, reiselivsnæring, helse-, rehabiliterings- og sosialarbeid, eller aktører i privat sektor. Egenferd / egenferder med total varighet minimum 8 døgn blir gjennomført i smågrupper. Bestått egenferd består av godkjent planlegging, gjennomføring og rapportering. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:
Ha bredere kunnskap om problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder som inngår i emnet friluftsliv Ha kunnskap om bruk og formidling av friluftsliv i ulike instanser og samfunnskategorier Forstå friluftslivets etiske utfordringer knyttet til fagets formidling og praksis Ha bred kunnskap om organisering, gruppedynamikk, samarbeid og kommunikasjon i forhold til friluftslivsfaglige læringskontekster Kunne anvende faglig kunnskap innen friluftsliv på praktiske problemstillinger Kunne reflektere over egen friluftslivsfaglig utøvelse og justere denne under veiledning Kunne praktisere friluftsliv innen noen av dets mest sentrale anvendelsesområder Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egenturer på en trygg og hensiktsmessig måte Kunne planlegge, gjennomføre og vurdere friluftslivsfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter Kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor friluftsliv og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Det er krav om at studentene har fullført Røde Kors sitt grunnkurs i førstehjelp (min 5 t) eller tilsvarende for å få gjennomføre egenferd. Opptakskrav er generell studiekompetanse. Det er 100 % obligatorisk deltakelse både på praksis og på egenferd. Eventuelt fravær utover dette skal kompenseres etter avtale med lærer. Vurderingsordningen er sammensatt av følgende deler: Arbeidskrav 1. Egenferd. Varighet minimum 8 overnattinger. Inkluderer godkjent planlegging, gjennomføring og vurdering av turen. Teller 0 % av karakteren i emnet, men må være godkjent for å få karakter. Turrapport må være levert og godkjent før skoleeksamen. Arbeidskrav 2. Praksis. Varighet minimum 10 dager. Inkluderer praksisrapport. Teller 0 % av karakteren i emnet, men må være godkjent for å få karakter. Praksisrapport må være levert og godkjent før skoleeksamen. -