STATISTISKE MEDDELELSER

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISKE MEDDELELSER 1940 58, ÅRGANG Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège S8e année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1941

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1938. Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) - 128. Norges jernbaner 1936-37. (Chemins de fer norvégiens.) Rekruttering 1934 og 1935. (Recrutement.) - 129. - 130. Skatteligningen 1937-38. (Repartition d'impôts.) Norges industri 1936. (Statistique industrielle de la Norvige.) - 131. Jordbruksstatistikk 1937. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) - 132. - 133. Kommunevalgene 1937. ( Elections en 1937 pour les conseils communaux et municipaux.) Telegrafverket 1936-37. (Télégraphes et téléphones de l'état.) - 134. - 135. Kriminalstatistikk 1935 og 1936. (Statistique de la criminalité pour les années 1935 et 1936.) - 136. Norges kommunale finanser 1935-36, (Finances des communes.) - 137, Sjømannstrygden 1935. Fiskertrygden 1935. ( Assurances de l'état contre lee accidents des marine. Assurances de l'état contre les accidents des marins picheurs.) Norges Handel 1937. (Commerce.) - 138. - 139. Norges fiskerier 1936. (Grandes pêcles maritimes.) Det civile veterinærvesen 1936. (Service vétérinaire civil.) - 140. - 141. Norges Postverk 1937. (Statistique postale.) Industriarbeidertrygden 1935. (Assurances de l'état contre les accidents pour les - 142. travailleurs de l'industrie, etc.) - 143. Sinnssykeasylenes virksomhet 1936. (Statistique des hospices d'aliénés.) Norges Brandkasse 1935-1937. ( Statistique de l'office national d'assurance contre - 144. l'incendie.) Norges private aktiebanker og sparebanker 1937. (Statistique des banques privées - 145. _ par actions et des caisses d'épargne pour l'année 1937.) - 146. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske byer. (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 147. Norges bergverksdrift 1937. ( Mines et usines.) Folkemengdens bevegelse 1936. ( Mouvement de la population.) - 148. - 149. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1938. (Dette etc. des communes.) Meieribruket i Norge 1937. (L'industrie laitière de la Norvège 1937.) - 150. Forsikringsselskaper 1937. (Sociétés d'assurances.) - 151. - 152. Rekruttering 1936. (Recrutement.) 153. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1936. ( Rapport sur l'étai sanitaire et medical.) Trykt 1939. Nr. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) - 155. Norges jernbaner 1937-38. (Chemins de fer norvégiens.) 156. Skolevesenets tilstand 1935-36. (Instruction publique.) 157. Norges industri 1937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 158. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Forste hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 1936. I. Données détaillées our lee différentes branches d'activité économique.) 159. Jordbruksstatistikk 1938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.)

Ar og månederl 1929 1930... 1931 1932... 1933 1934... 1935... 1936... 1937... 1938 1939 1937 Nov.. Des.... 1938.. Feb..... Mars. April Mai Juni Juli Aug. Sep Okt.... Nov..... Des.... 1939 Jan Feb. Mars. April. Mai. Juni Juli Aug... Sept. Okt. Nov-. Des.... 1.940 Jan.. Feb. Mars... April.. Mai Juni Juli Aug..... Sept Okt a) Pst. b) Diskonto Sed- del- mks') 1. Norges Bank c) Folioinnskudd 5.57 306.2 91.6 257.2 213 4.54 304.6 70.6 219.5 218 4.65 291.4 65.0 192.2 176 4.63 307.5 83.1 261.2 175 3.67 300.3 77.8 231.2 148 3.50 316.5 70.5 265.6 175 3.50 322.8 76.6 212.6 231 3.54 371.9 96.3 2 (16.7 321 4.00 412.4 100.8 158.8 414 3.50 440,9 143.7 104.1 421 3.83 484.4 146.7 179.3 306 4 417.7 108.0 120.7 402 4 442.7 99.7 121.2 414 3% 423.9 1151 104.1 418 3 1/2 412.6 138.3 96.9 420 3 1/2 419.5 143.4 97.7 433 3 1/2 439.9 137.4 101.8 454 3 1/2 434.5 172.0 104.4 470 3 1/.2 436.6 171.8 107.0 434 3 1/ 2 451.5 140.1 106.4 432 3 1/2 450.9 136.4 106.5 421 3 1/2 450.1 139.7 107.7 430 3 1 /2 455.1 148.3 106.4 430 3 1/ 2 445.3 152.5 103.7 427 3 1/2 470.6 128.9 107.2 421 3 1/ 2 450.3 144.2 110.7 403 3 1/2 435.0 155.0 112.1 400 3 1/ 2 442.1 165.1 116.7 410 3 1 /2 460.8 168.6 130.5 403 3 1/2 456.2 187.3 144.7 400 3 1/2 460 6 176.3 149.2 393 31/ 2 478.2 157.9 155.5 387 3 1/ 2 481.4 151.9 165.0 364 4 1/ 2 531.4 122.0 235.1 314 42 530.4 110.7 256.6 306 4 1/2 523.7 124.5 273.1 318 4 1/ 2 563.1 96.7 292.1 306 4 1/ 2 555.9 106.8 318.1 288 4 1 /2 565.9 112.3 328.7 284 4 1/2 591.9 110.9 338.8 287 4 1/ 2 3 3 3 3 3 3 231 Nr. 10. 11 og 12. økonomiske månedstall. Traduction française des rubriques voir page 245. 2. Bank- 3. Private aksjebanker kla- rering. Innskudd e) d) d) e) f) Beholdning verdi- med Renteb. Oslo. a) b) I regn. Utlån Pr. Utlån av gull papirer, og valuta norske måned I alt Folio utenl. 2 banker' 19.4 I 250 16.2 267 31.7 240 26.5 195 29.1 213 33.0 200 28.2 239 43.7 265 66.8 311 110.7 328 127.2 354 62.8 66.8 66.6 69.2 67.7 68.9 68.9 69.3 96.6 100.2 100.8 106.1 108.2 110.7 109,0 108.4 109.2 120.2 120.6 122.6 123.3 125.7 126.1 123.4 127.3 127.2 125.1 106.6 106.6 334 353 325 282 335 320 283 289 392 293 349 371 358 339 360 275 344 298 307 336 378 320 356 431 426 420 430 402 408 228 142 221 318 379 417 507 Mill. kr. 1 019 1 025 948 852 801 800 864 840 939 1011 906 905 951 968 967 980 970 977 979 997 1 011 1 012 983 975 990 1 000 992 990 977 977 955 950 932 945 960 949 992 1 012 1 053 1 025 1 020 1 041 1 077 1 132 1 183 1 255 129 132 116 101 84 100 119 128 137 143 151 999 4.0 135 968 + 1.1 145 972 -I- 11.0 150 962 + 22.9 150 972 + 16.1 155 993 + 20.9 143 982 + 13.0 147 984 + 13.4 148 1 007 + 14.7 158 1 001 + 19.1 178 1 003 + 41.3 173 1 013 + 33.1 166 1 016 + 22.4 146 987 + 16.3 155 984 160 986 158 1 010 166 1 029 161 1 031 163 1 029 151 1 040 154 1 048 165 108-3 169 1 098 181 1 112 157 1 098 191 1 106 191 1 115 209 1 142 203 1 149 239 1 115 282 1 077 350 1 064 393 1 011 441 499 1 220 -I-- 25.4 128 1 077 1 007 10.0 +- 10.2 3,4 966 5.5 921 -I- 12.1 964 + 5 16.6 947 -I- 20.1 991 1011 + + 1.1 16.4 4 1 0011+ 9781+ + 12.6 + 19.3 + 10.5 + 9.9 + 6.5 + 2.2 3.1-4- 10.2 + 19.0 + 23.6 + 5 5 + 2.1 15.9 3.5 4.3 5.5 1.8 3.0 2.6 3.6 2.2 89 55 58 41 36 31 5 2 2 2 2 4 2 1 1 2 1 2 1 1 1 2 3 4 4 5 12 24 25 19 44 43 47 55 56 44.9 15.1 6.2 3.3 2.1 4. Sparebanker e) a) b) Rediskon- Innteriuger Utlån (innen- skudd lands) 2 28711 992 2 234 1 935 2 150 892 2 114 887 2 051 810 1 980 782 1 990 759 1 863 712 1 890 687 1 971 681 1 495 1 522 1 536 1 545 1 551 1 560 1 562 1 559 1 570 1 575 1 568 1 576 1 570 1 588 1 608 611 1 604 1 606 1 601 1 600 1 614 1 601 1 559 1 542 1 531 1 542 1 532 1 520 1 520 1 480 1 441 1 418 1 419 1 403 1 384 1 383 Arsoppgavene i rubr. 1 a-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. Månedsoppgavene i rubr. 1 b-d er gjennomsnittstall, i rubr. 1 a, 1 e-f, 3 a-e og 4 a-b ultimotall. 1929-1930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 =--- tilgodehavende, gjeld. 4 Månedstallene omfatter bare større banker og sparebanker. 5 Fra og med desember 1935 er statistikken for de likv. og adm. banker sluttet. Tallene gjelder fra da av bare de frie banker. For november var de tilsvarende oppgaver 803, 108, 940, + 8.4 og 2. For innskudd i alt gjelder oppgavene også for desember 1935 bare frie banker. 4 552 550 548 545 542 543 541 541 538 539 537 536 538 538 535 534 535 539 542 546 549 558 560 561 554 560 557 555 555 519 544 533 516 506 497

1940. 232 Ar og måneder 5. Private aksjebanker og sparebanker Beregnede tall for alle banker a) a) b) Utlån e) d) I kas - Obligasj oner Aksjer. Inn- ekskl. Egne se og i skudd pante- verdi- Norges lån pa pirer Bank Mill. kr. 1000 kr. Økonomiske månedstall (forts.). 6. Omsetn. ph Oslo Børs b) 7. Omsetning av verdipapirer med utlandet' Kjøp Salg Mill. kr. 8. Ernisjon av aksjer 9. Aksjeindeks a) b) e) d) e) 0 Industrfarfangst Skips- Hval- Banker Forsikring Total 1929... 1930... 1931... 1932... 1933... 1934... 1935... 1936.. 1937... 1938... 1939... 1937 Nov... Des.... 1938 Jan.... Feb. Mars. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug.... Sept... Okt... Nov... Des.... 1939 Jan.. Feb.... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug... Sept... Okt.. Nov... Des.... 1940 Jan.... Feb... Mars.. April.. Mai... Juni.. Juli... Aug.... Sept... Okt. Nov... 4 4 4 4 3 890 2 248 1 067 73.4 3 738 2 144 1 084 53.1 3 304 2 006 1 096 63.6 3 097 1 949 994 80.3 3 024 1 839 1 031 68.7 2 834 1 771 953 60.7 2 829 1 731 917 57.6 2 757 1 706 888 53.0 2 767 1 709 866 58.4 2 955 1 688 953 102 2 969 1 755 977 85 2 791 1 716 876 58 2 823 1 677 888 92 2 890 1 678 908 80 2 920 1 664 897 94 2 926 1 671 889 101 2 950 1 694 897 93 2 942 1 679 907 105 2 947 1 681 911 130 2 960 1 702 956 110 2 985 1 697 988 112 2 992 1 696 1 012 102 3 004 1 705 1 026 109 2 966 1 710 1 029 88 2 980 1 680 1 021 100 3 021 1 674 1 004 103 3 033 1 675 1 015 97 3 017 1 702 1 010 76 3 018 1 725 994 90 2 998 1 731 987 84 2 997 1 735 983 97 2 991 1 748 965 111 2 970 1 768 976 87 2 899 1 809 969 61 2 893 1 824 953 64 2 893 1 839 944 66 2 897 1 825 922 81 2 929 1 841 920 59 2 934 1 847 916 54 2 977 1 871 915 71 2 898 1 880 915 51 2 843 1 837 915 57 2 838 1 791 915 74 2 876 1 764 937 105 2 913 1 689 950 172 2 944 1 665 951 201 3 016 1 631 962 301 1 20139 13 582 7 495 4 660 6 717 6 190 24 620 40 851 64 078 15 350 15 196 3 016 2 375 2 208 1 804 1 813 1 122 639 899 639 1 100 1 101 1 993 1 045 988 1 192 932 672 729 589 394 265 464 6 283 1 793 1 060 824 824 692 1 444 1 032 37 258 976 2 040 1 948 1 994 1 592 10 509 1, 94 80 46.3 20070' 173 159 111.7 30 005 145 172 17.8 31 165 61 65 33.4 43.4 44.6 45.4 98.2 122.1 54.8 36 112 106 63 10.9 55.1 49.2 61.9 112.0 135.2 64.1 35 852 59 83 23.4 58.7 56.0 72.9 112.9 147.0 70.1 26 959 92 114 11.8 68.5 68.4 104.1 129.9 179.6 83.7 21 468 305 343 41.1 88.2 93.6 144.0 114.2 171.6 100.1 16 435 354 334 51.9 101.4 154.5 186.1 120.3 178.8 126.9 17 583 336 277 11.6 91.7 135.1 129.9 127.8 186.8 117.8 15 429 94.7 149.4 125.9 124.6 197.5 123.3 2 038 10.0 28.5 1.0 94.4 147.0 159.0 122.7 186.3 121.9 1 707 12.7 4.8 0.9 91.6 146.6 164.0 124.1 184.9 121.0 1 605 15.0 5.7 0.7 97.4 150.1 153.7 127.2 184.6 124.9 1 315 17.5 11.5 0.1 94.4 140.6 142.7 125.5 184.9 120.4 2 701 13.5 32.8 1.0 88.3 129.7 128.5 122.9 184.8 114.1 1 745 3.6 8.5 1.1 86.4 127.7 121.8 123.1 181.9 112.3 1 422 27.1 2.7 0.2 86.2 127.3 123.5 124.8 181.9 111.9 892 64.9 70.6 1.3 82.2 123.2 119.4 124.8 181.8 108.9 777 10.0 7.7 0.5 87.1 128.8 125.1 125.8 182.5 113.2 994 66.3 25.6 0.8 89.5 133.1 131.7 128.0 183.3 116.4 2 183 19.3 4.5 0.8 91.9 135.5 137.0 129.3 189.4 118.8 1 512 9.6 5.7 0.1 100.8 140.1 130,0 133.9 193.1 124.5 1 366 6.3 7.4 3.9 98.1 142.1 123.5 134.1 195.6 124.1 1 071 3.5 3.2 1.1 97.7 142.6 122.0 133.9 197.2 124.3 2 143 4.4 2.5 1.8 95.8 143.7 122.0 133.4 197.7 123.5 1 760 28.5 4.4 1.5 93.9 142.0 117.4 129.5 199.1 121.8 1 190 4.4 7.4 0.3 94.6 135.9 113.3 129.8 199.2 120.3 1 197 8.5 3.6 0.5 90.0 133.0 108.6 126.5 195.0 116.2 1 211 4.2 3.7 1.8 92.5 138.1 110.8 126.6 195.4 118.9 1 248 8.1 3.3 3.5 92.7 137.6 112.1 128.3 198.3 119.4 640 5.7 5.3 0.5 93.9 137.3 113.3 126.1 199.8 119.7 993 1.6 6.1 0.7 93.0 136.6 112.7 127.0 202.6 119.5 1 344 12.3 1.0 0.2 110.6 180.6 161.3 122.4 198.1 139.6 1 212 16.7 1.1 2.0 97.5 167.6 157.1 116.7 196.9 129.2 1 333 2.3 1.2 10.8 96.4 170.9 147.0 117.3 193.1 128.7 1 149 18.1 14.3 0.2 86.0 169.2 142.7 111.0 195.0 122.4 1 050 0.4 86.9 175.3 150.4 110.1 192.6 123.7 881 0.1 86.2 175.4 150.5 101.4 189.0 121.6 1 218 0.0 92.0 181.2 162.3 110.3 188.9 127.6 519 0.4 31 0.0 385 0.3 77.8 154.1 125.1 98.0 884 0.1 94.5 159.4 134.5 99.5 153.4 120.1 2 075 0.0 112.7 181.5 152.5 106.9 162.0 136.9 2 205 112.4 178.1 142.4 103.0 162.0 135.6 6 121 121.0 182.7 146.5 113.7 164.1 143.3 4 221 118.4 180.3 145.1 111.1 165.9 141.0 Arsoppgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. Månedstallene bygger på oppgaver fra større banker og meglere. Oppgavene omfatter også nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. 2 Veid geometrisk gjennomsnitt av kjøperkursen i pst. av innbetalt. Se Stat. Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. Innbefatter også handel, transport m. v. 4 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene.

Ar og mhneder 10. Kurs 15. Innforselstoll obligasj o- ner' Pst. 95.91 1929. 5.211 1930.. 99.1 5.05 1931.. 99.8 1 5.01 1 1932. 99.6 5.02 1933.. 101.1 4.95 I 1934.. 96.4 4.67 1935.. 101.4 4.44 1936.. 99.6 4.52 1937.. 101.0 4.46 103.9 4.33 98.6 4.58 1938.. 1939... 1937 Nov... Des 1938 Jan.... 103.4 Feb.... 103.8 Mars. 104.1 April.. 103.7 Mai.... 103.7 Juni.. 103.7 Juli... 103.8 Aug. 104.2 Sept. 103.8 Okt. 104.6 Nov. 104.3 Des.... 103.3 1939 Jan 103.5 Feb.... 103.5 Mars.. 103.5 April.. 100.0 Mai... 100.9 Juni... 101.2 Juli... 101.2 Aug.... 102.1 Sept... 96.6 Okt.... 93.7 Nov. 92.0 Des 84.9 1940 Jan 86.3 Feb. 83.5 Mars 98.8 April. Mai Juni.. Juli.. 6 80.7 Aug... 84.9 Sept. 85.3 Okt.. 88.2 Nov.. 91.4 '3 5.21 5.39 5.01 4.24 4.22 4.08 3.94 a) Kon- b) kur- ser Akkordforhand'. 228 12 518 185 10 013 210 9 774 333 11 275 200 9 528 158 7 138 169 6 292 115 5 881 88 5 277 128 4 874 101 5 465 1 1 377 f 1 1 205 1 1 190 I 1 148 1 331 I 1 267 J1_ 1 264 1 343 1 589 if 1 362 233 Nr. 10,11 og 12. Økonomiske månedstall (forts.). 12. Betalingsforhold 822 723 621 755 583 482 387 337 286 294 316 102.9 4.37 28 102.5 4.39 17 4.35 4.34 4.32 4.34 4.34 4.34 4.34 4.32 4.34 4.32 4.31 4.35 4.35 4.35 4.35 4.50 4.46 4.45 4.45 4.41 4.66 4.80 4.89 5.30 23 23 31 15 28 23 26 15 36 28 26 20 33 25 24 15 28 22 25 22 25 35 34 28 Antall 5 10 16 5 17 22 7 8 4 10 10 11 8 11 10 8 5 13 7 7 8 9 8 7 32 13 23 8 28 14 9 9 17 5 22 4 18 10 19 5 16 4 25 5 c) d) 11. øyeblikke. lig rente obligasi Veksel- pro- tester' Pst. 2.5 2.7 2.6 2.0 1.6 1.4 1.3 1.2 1.3 1.4 1.1 1.2 1.1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.4 1.4 1.3 1.3 1.3 1.3 1.3 1.3 1.3 1.5 7.6 a) London 2 - (18.1595 kr.) 13. Valutakurser ph Oslo Bors b) Hamburg (100 Rmk. -- 88.89 kr.) 18.200 89.33 I 18.169 89.24 18.096 96.28 19.463 19.743 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.110 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 19.900 1.2 19.900 172.25 1.1 19.900 171.76 1.3 19.900 171.60 1.4 19.900 171.76 1.4 19.900 171.91 1.5 19.900 171.73 1.4 19.900 171.75 1.4 19.820 172.07 1.7 17.845 177.11 1.4 17.710 179.19 1.3 17.350 179.00 1.4 17.350 179.00 17.500 17.510 5 17.230 17.750 17.750 17.750 133.10 142.41 156.57 164.54 162.58 162.99 164.78 174.09 162.07 161.55 161.46 161.56 161.90 161.84 162.03 162.74 163.39 164.58 166.91 168.39 170.50 172.09 179.00 179.00 179.00 176.75 177.00 177.14 177.50 177.50 177.29 176.75 176.75 c) Paris (100 fres. ----- 14.62 kr.)t d) New York (1 $ -- 3.7315 kr.) Gjennomsnittstall i kr. 14.73 14.72 15.97 22.01 23.53 26.12 27.02 24.70 16.55 11.93 11.09 13.74 13.75 13.53 3 998 13.24 3.983 12.69 4.010 12.59 4.015 11.52 4.022 11.37 11.37 11.35 11.35 11.35 11.35 11.42 11.46 11.45 11.45 11.45 11.45 11.45 11.45 11.43 10.66 10.45 10.20 10.13 3.748 3.738 4.050 5.583 4.816 3.975 4.082 4.025 4.043 4.090 4.315 4.002 4.001 4.031 4.053 4.093 4.163 4.191 4.245 4.278 4.282 4.265 4.265 4.270 4.270 4.268 4.270 4.284 4.400 4.400 4.400 4.400 10.19 4.400 10.22 4.400 9.86 4.400 9.20 4.400-4.400-4.400-4.400-4.400-4.400 9.52 4.400 9.95 4.400 e) Stockholm (100 kr. 100 kr.) 100.46 100.43 100.92 102.99 103.23 102.85 102.85 102.85 102.85 102.84 103.65 102.85 102.83 102.85 102.83 102.77 102.85 102.85 102.85 102.85 102.85 102.85 102.84 102.85 102.82 102.81 102.83 102.80 102.83 102.82 102.76 102.80 103.12 105.25 105.25 105.25 105.25 f) Ekseku sjoner. Etter Creditreform Kobenhavn (100 kr. --- 100 kr.) 100.071 100.10, 100.29 1 104.83 89.42 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 88.07 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 89.25 14. New York $ pr. (4.8666 = 1 2) snittstall 4.857 4.862 4.535 3.506 4.237 5.039 4.902 4.971 4.944 4.889 4.437 4.996 4.996 5.000 5.018 4.985 4.981 4.967 4.958 4.929 4.881 4.804 4.769 4.708 4.670 89.25 4.669 89.25 4.686 89.25 4.685 89.25 4.681 89.25 4.681 89.25 4 682 89.25 4.682 89.25 4.611 86.23 3.995 85.50 4.011 85.50 3.925 85.50 3.930 105.25 85.50 3.964 105.21 85.41 3.963 105.25 85.40 3.759 105.25 85.40 3.526 105.25 85.40 3.274 105.25 85.40 3.602 105.25 85.40 3.806 105.25 85.40 3.981 105.25 85.40 105.25 85.40 105.211 85.40 1 000 kr. 111 107 110 403 106 779 97 148 102 114 111 520 120 917 131 489 149 979 152 569 167 532 8 673 7 454 16 867 7 312 9 261 20 016 8 962 8 011 19 503 8 420 9 391 26 665 9 198 8 963 17 946 7 981 9 965 20 207 10 276 9 773 21 665 8 690 8 146 29 562 11 889 11 429 21 132 6 155 11 987 10 075 2 623 3 563 15 168 5 944 7 428 22 250 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pst. statsobl. 1915 I og IL 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 1934 gj.snitt av 41/, pst. statsobl. 1931 I og II, 1933, hypotekb.obl. 1914 og kom.b.obl. 1933; fra jan. 1937 gj.snitt av 4 1/, pst. statsobl. 1931 I, 1936 I og II, kom.b.obl. 1933 og 1934 og hypotekb.obl. 1936. Mulig kursgevinst eller kurstap er ikke tatt i betraktning. 3 Protesterte aksepter i pst. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste halvår. 4 Pari 72.00 kr. pr. 100 fres. for 25. juni 1928. 5 18 dager. Fra 18. mars spesialpund. Salgskurs 17.75. 6 Renten ph obligasjonene er redusert fra 4.5 til 3.6 pst.

1940. 234 Ar og måneder 16. Utenrikshandel i alt a) b) Inn- Utførførsel sel Mill. kr. c) økonomiske månedstall (forts.). 17. Boging. Nettotilvekst av rom 18. Produksjonsindeks for industrien Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned 1938 = 100 Konsumsjons- industri Produksjonsmiddelindustri for for i alt eksportmarked hjemmemarked i alt Hele industrien Innforselsoverskudd for eksportmarked for hjemmemarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt 1929 1930 1931 193 9 1933 1934 193 1936 1937 1938 1939 1937 Aug. Sept Okt Nov. Des 1938 Jan. Feb Mars April Mai.. Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des 1939 Jan Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept. Okt. Nov. Des 1940 Jan Feb Mars... April... Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. 1 073 1 065 861 690 665 737 825 927 1 293 1 193 2 1 362 96.7 110.8 93.4 132.2 99.5 96.0 93.6 111.6 106.8 96.0 90.8 87.7 100.2 104.0 101.3 107.4 93.0 96.0 97.3 108.3 103.0 110.7 113.7 94.6 97.3 100.9 118.7 162.4 159.2 147.8 124.0 131.2 101.4 27.7 31.2 34.1 53.4 59.4 77.1 752 684 467 569 558 578 685 823 787 2 808 63.3 73.7 70.5 80.2 86.3 77.2 63.9 66.0 54.2 50.1 56.5 49.9 61.4 74.9 81.1 65.4 86.0 64.6 63.0 68.0 58.3 67.4 68.5 59.4 64.1 67.8 70.7 71.6 92.5 92.7 55.1 72.0 52.0 80.7 51.6 23.6 77.9 12.4 15.2 29.2 1.9 37.2 -i-- 3.1 45.5 8.0 49.1 10.3 68.5 8.6 3211 14 295 381 14 646 395, 14 867 122 1 20 168 107 16 783 159 19 355 920 21 533 242 28 962 469 23 641 406 21 721 2 554 24 081 33.3 1 37.1 3 968 f 22.9 52.0 l 4 107 13.2 f 18.8 29.7 3 632 45.6 1 52.6 45.9 5 382 34.3 I 37.8 38.9I 4 573 29.0 20.1 42.0 1f 8 134 7.0 31.4 34.3 40,3 44.6 43.3 45.1 42.9 33.2 33.1 47.8 90.8 66.7 5 022 4 925 5 689 8 445 3 981 73.8 78.6 82.2 91.0 100.3 100.0 106.6 104.2 100.8 100.2 111.7 99.7 99.4 109.8 96.9 96.4 98.5 105. 80.8 97.0 104.0 106.4 106.1 99.4 98.1 105.3 103.2 103.8 101.7 109.4 87.8 108.1 113.6 113.6 115.9 115.4 110.5 111.3 106.1 68.5 60.8 79.5 82.3 95.4 105.6 105.9 68.6 75.6 77.3 86.8 97.3 100.0 104.7 101.9 94.6 95.3 105.0 97.3 102.2 111.0 98.7 98.5 99.9 102.7 78.3 96.3 103.2 105.6 104.5 98.6 100.2 104.8 102.9 103.8 103.0 105.4 87.6 106.2 110.0 110.4 111.8 110.0 111.2 109.5 102.2 67.4 56.1 70.2 76.0 91.0 103.9 101.7 76.5 8,5.3 83.5 92.0 96.0 100.0 99.8 95.3 81.2 87.3 107.3 106.9 113.4 123.5 103.4 100.8 100.6 96.4 82.8 85.1 94.2 97.7 100.8 101.7 97.6 106.1 101.4 100.4 101.9 97.2 91.6 99.0 96.7 97.2 101.4 103.8 101.3 99.3 89.7 46.3 42.8 46.7 58.1 67.3 76M 81.6 63.6 84.7 103.9 80.2 81.5 70.0 69.4 84.9 92.7 83.1 86.6 74.7 73.5 92.3 111.2 87.9 88.6 79.1 83.6 99.6 119.8 95.0 97.1 88.0 98.1 106.7 12.4 101.7 102.0 99.6 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 108.2 110.4 119.0 108.4 103.3 108.1 106.1 108.9 119.8 106.7 99.6 106.3 103.2 113.8 133.8 109.1 91.0 105.5 100.5 110.3 118.7 108.4 93.1 103.6 103.7 125.6 182.0 112.7 121.1 107.2 91.2 104,6 115.7 102.0 108.6 95.4 95.1 93.5 101.4 91.7 111.2 93.8 102.9 107.2 144.9 98.6 127.5 101.2 95.8 93.1 74.5 97.3 98.1 96.4 97.2 91.5 55.8 99.7 92.5 98.2 99.6 95.5 69.5 101.4 94.8 100.3 106.8 111.2 126.0 107.6 101.9 107.1 75.5 85.8 125.9 76.6 90.8 75.9 103.6 98.4 90.9 100.1 86.1 102.2 109.1 105.5 84.6 110,4 92.5 109.6 110.8 108.0 110 9 107.4 100.1 109.5 107.1 109.4 108.6 109.5 102.1 108.0 96.7 101.2 107.2 99.8 102.6 97.9 101.9 93.7 108.6 90.3 99.6 97.4 104.2 106.2 131.9 100.3 110.9 102.6 104.0 103.4 94.5 105.4 100.2 104.5 106.1 103.7 86.5 107.5 97.8 106.6 103.8 108.0 99.9 109.9 101.4 106.2 110.9 117.5 140.7 112.1 105.2 111.3 83.2 87.9 117.0 81.1 98.8 82.4 114.2 112.0 113.1 111.8 101.6 111.2 118.7 121.2 113.3 123.0 99.8 120.3 119.1 120.3 137.2 116.4 104.6 118.0 118.7 124.4 140.7 120.6 108.6 119.4 114.0 126.8 144.9 122.7 111.4 117.3 117.7 108.9 126.4 104.8 105.9 112.6 116.2 114.9 137.7 109.6 106.4 113.6 110.4 114.1 97.2 117.9 91.1 113.3 80.9 71.2 36.3 79.3 44.6 80.2 64.4 70.5 16.9 82.8 37.8 71.5 84.3 98.9 58.0 108.3 49.4 93.7 87.2 93.8 87.4 95.3 63.5 91.1 105.6 104.8 73.7 111.9 68.5 108.0 120.9 109.0 75.4 116.8 76.3 119.3 114.2 114.9 90.4 120.6 83.2 116.7 Nettotilvekst av rom (inkl. kjøkken) i alle byer med 2 000 innb. og over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse. 2 Foreløpige tall.

235 Nr. 10, 11 og 12. Økonomiske månedstall (forts.). Produksjonsindeks (forts.). 19. Produksjon ved elektrisitetsverk på 1000 kw og over År og må neder Malmog metallut vi n-. 11111, Jernog metallindust ri Kjemisk og elektro kjemisk industr; Tremasse-, cell u- Tekstillose- og industri ; pap'sindustri Skot o y- fabrikker Tiennetikkfabrikker Annen Tice ringsg ny-., - wises- middel- 'industri Andre industrier El.verk knyttet til elektrokj. og ' -metallurg. ind. Ei.v,ri, knybtet til annen ind. El.verk vesentlig knyttet,_ i, e Ill den alm. el for-, syning Mill. kwh. I alt 1929 1930 1931 1932.... 1933.... 60.8 54.3 80.5 96.9 91.9 87.7 103.6 79.7 81.0 [934 72.7 58.2 78.4 107.0 103.2 91.4 66.1 81.5 87.7 [935 73.5 63.5 83.6 104,5 101.7 96.0 103.7 85.5 90.9 1936 81.6 75.2 85.4 113.4 110.6 98.8 122.8 92.0 100.5 [937.... 87.8 93.7 87.6 125.9 115.3 106.2 118.7 96.3 106.5 4 213 585 4 208 9 006 1938 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 4 717 592 4 329 9 638 [939 102.6 107.1 106 7 110.5 114.1 111.5 95,9 105.9 104.4 5 022 653 4 535 10 210 1937 Nug. - 88.2 99.6 93.3 129.4 121.9 109.5 65.7 100.1 112.7 399 47 301 747 3ept.... 58.8 92.8 82.5 136.5 132.1 118.9 99.8 95.0 120.4 254 50 327 631 At..... 70.1 94.4 87.5 127.6 130.1 113.4 76.7 97.9 111.3 334 51 371 756 Kov..... 104.0 97.0 97.7 127.6 119.9 111.1 310.9 108.3 118.6 : 400 50 388 838 Des 98.3 92.8 95.4 120.0 91.9 87.7 118.6 100.3 104.0 414 45 399 858 1938 Tan 101.0 97.4 97.7 122.3 101.7 92.0 62.9 87.5 102.1 i 410 48 389 847 Feb 104.6 106.2 99.0 119.1 102.7 98.2 250.5 93.5 120.9 373 48 368 789!Jars.... 102.5 92.6 98.2 104.2 103.3 ' 97.3 38.7 92.1 102 4 412 56 395 863 kpril.... 106.2 97.1 108.9 88.0 91.5 94.6 2.7 102.1 93.5 387 46 350 783 Ilai 103.0 98.5 104.8 99.0 93.7 107.9 19.9 103.8 96.4 392 50 362 804 Tuni 101.2 109.1 97.5 93.3 99.7 102.1 229.0 112.3 98.5 364 47 326 737 Tull 89.4 75.9 91.6 73.6 54.1 47.7 232.4 98.8 66.8 373 38 282 693 tug. 89.5 104.8 95.7 83.7 98.4 108.8 65.8 102.0 94.9 373 42 307 722 3ept b. 98.4 107.1 98.3 98.0 114.2 118.2 21.7 107.5 109.0 391 52 347 790 Dkt...... 99.9 109.5 105.8 105.2 119.0 120.6 91.7 97.9 108.5 410 54 380 844 Kov. 105.9 103.2 104,9 104.6 123.7 116.9 93.8 102.4 109.1 406 54 395 855 Des 98.8 98.8 97.9 108.7 98.5 95.2 90.9 100.6 97.4 426 57 428 911 1939 Tan 100.1 105.7 101.8 96.0 107.9 108.2 98.7 83.7 90.5 424 57 431 912 Feb. 99.4 102.7 109.7 103.3 115.1 114.9 166.3 92.7 111.2 387 54 380 821 Vlars... 103.5 100.9 108.3 104.6 115.7 120.3 33.4 98.9 106.5 437 62 423 922 Npril... 108.8 107.3 121.0 95.5 104.2 106.8 3.2 105.8 98.6 416 49 366 831 V1ai 108.5 103.2 112.0 107.2 106.4 103.4 37.8 111.1 100.5 435 57 363 855 Tuni 104.6 109.0 105.9 107.4 117.4 106.7 161.3 112.9 105.8 419 55 331 805 Tull 93.0 84.6 100.1 110.7 63.8 44.8 95.3 99.9 73.8 436 52 306 794 kug. 102.3 106.7 104.8 114_9 119.8 112.1 63.0 114.4 107.1 431 59 338 82 ;'ept..... 104.4 116.3 102.3 110.0 123.0 121.6 67.4 119.7 118.5 420 55 362 831 )kt 99.9 117.7 101.3 121.9 127.0 134.2 128.7 106.5 114.4 415 50 415 880 Kov. 102.1 116.6 104.9 128.1 139.8 139.0 137.2 108.7 115.4 395 52 394 841 Des 104.2 114.9 107.7 126.2 129.2 126.5 158.6 117.0 110.5 407 50 426 881 1940 Tan 100.7 119 8 95.9 125.2 135.8 124.5 89.8 91.4 107.4 400 49 437 88 Feb..... 91.8 115.1 89.3 112.6 149.1 131.0 163.2 94.6 120.2 364 46 381 790 dars... 94.3 113.7 101.1 99.3 131.6 127.5 60.0 110.6 98.0 366 41 355 762 Xpril.... 59.6 87.0 40.0 50.7 71.9 86.0 6.8 86.1 59.4 214 35 253 502 dal 34.8 69.9 59.9 33.1 67.5 69.5 5.4 97.4 53.2. 262 30 259 55C funi..... 41.6 85.2 7.5.6 18.8 75.5 91.8 157.3 130.3 75.8 305 32 242 580 fuli 56.6 89.5 75.3 38.8 84.8 69.9 199.2 116.7 75.9 319 41 279 63,f k.uct..... 65.5 109.6 79.1 64.7 82.9 131.5 68.5 120.9 100.3-339 51 321 711 ;leptl..... 71.3 128.7 90.9 78.3 83.5 142.31 48.7 114-.9 114.8 323 49 366 7K )kt..... 71.1 121.3 84.5 88.1 86.3 144.9 110.4 120.9 114.6 327 57 448 83"..;

1940. 23 6 År ou måneder 20. Innveld mjølkemengdel 21. Godstrafikk ved jernbaner a) b) 26. Verdenshandelen. Foreløpige tall a) b) Transportgods 2 Opplastede vogner Økonomiske månedstall (forts.). 22. Skipsfarten på utlandet a). Skip kommet med last b) Skip gått med, last 23. Opplagte norske skip6 a) Chamber of shipping of U. K. Ny indeks b) 25. 24. Fraktindeks verdens skipsbyg. i, gin g. 1000 1000 Antall 1000 netto An- 1000 1913 1000 tonn 1935 = 100 brutto Mill. gulldollar tonn tonn i 1000 tonn tall d. w. ---,--- 100 tonn Economist Innforsel utforsel 1929 I 408.91 5 115 4 40.2 1 4 203 4 214 1 19 291 133.5 97 2 793 35 595 1 33 024 1930 427.7 5 444 4 39.7 4 256 4 103 11 20-79 2 889 27 920 25 343 1931 460.6 4 326 4 33.3 4 104 3 395 238 859-80 1 617 20 012 18 014 1932 483.2 4 113 4 36.2 4 205 3 743 294 1 396-75 727 13 968 12 887 1933 500.5 4 365 4 35.2 4 264 3 882 200 952-73 489 12 458 11 715 1934 522.9 4 529 438.1 4 393 4 198 143 672-74 967 11 981 11 333 1935 536.1 4 931 4 39.8 4 493 4 007 66 313 100.0 74 1 302 12 243 11 559 1936 602.9 4 840 4 41.5 4 538 4 253 28 69 112.6 85 2 118 13 142 12 581 1937 636.3 5 281 4 44.4 5 268 4 324 15 26 175.6 128 2 691 16 342 15 427 1938 710.2 5 271 4 41.6 5 435 5 044 0 0 126.9 98 2 987 14 319 13 417 1939 38.2 5 754 4 890 1938 Jan 53.02 352 40.5 433 378 0 0 138.2 108 1 1 190 1 102 Pebr 51.57 359 40.9 393 339 0 0 129.5 102 1(2895 1 119 1 056 Mars 63.71 387 44.4 428 402 0 0 127.5 99.) 1 228 1 141 April 63.91 309 36.0 381 350 92 197 126.9 98.1 1 121 1 039 Mai 70.46 346 42.8 439 394 96 207 130.6 98 2827 1 124 1 032 Juni 68.62 364 42.9 475 466 94 233 123.1 96 j 1 094 997 Juli 61.84 327 40.2 519 467 82 271 120.2 95 i 1 061 1 006 aug 56.29 345 42.8 508 474 82 325 126.4 96 2712 1 082 1 018 Sept. 51.96 351 44.1 467 456 88 475 126.3 97 j 1 063 1 027 Dkt 48.21 382 45.0 515 413 93 490 127.6 96 1 1 104 1 118 goy 46.99 354 41.9 464 444 72 384 122.3 94-2669 1 113 1 099 Des 51.17 308 37.6 422 427 59 259 124.1 93 j 1 135 1 124 1939 Jan 56.83 303 38.3 470 424 92 395 120.8 93 1 1 056 988 Feb 55.57 317 39.0 432 393 119 445 121 5 93 2704 1 009 980 Wars 66.94 377 45.2 445 430 133 522 117.5 91 J 1 155 1 100 kpril 67.79 316 37.0 477 418 157 590 119.6 92 1 1 033 1 002 '1ai 79.39 370 44.3 521 508 128 409 129.6 96..2859 1 155 1 117 Juni 78.52 413 50.1 576 509 62 212 121.5 92 j 1 155 1 111 Juli 70.05 359 46.7 563 513 49 254 123.0 90 1 104 1 061 Aug 63.87 412 50.7 578 534 83 622 120.8 -Sept 60.83 462 52.6 378 280 63 538 4Dkt. 58.15 495 54.8 467 269 soy. 53.25 439 48.0 426 301 Des. 55.55 376 42.0 421 311 1940 Jan 61.10 392 43.5 320 273 Feb 59.02 446 44.6 283 188 Vlars 63.57 39.0 355 220 kpril 54.53 Vlai 49.64 Juni 58.09 Juli 56.38 kug. 51.78 slept )kt. 42.45 I Ved meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier som gir rapporter svarende til vel 90 pst. av meierienes samlede mjølkemengde. 2 Årsoppgavene gjelder det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats- og privatbaner ekskl. Ofotbanen. Gods som er transportert mel flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godstransporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ekskl. Ofotbanen. 4 Månedsgjennomsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra Lloyd's Register. Skip på 100 br.tonn og over. Ärsoppgavene omfatter skip gått av stabelen, kvartalstallene skip under bygging ved utgangen av kvartalet.

237 Nr. 10, 110g 12. Økonomiske månedstall (forts.). Ar og måneder 27. Arbeidsledighet blant fagforeningsmedlemmer 28. Offentl. arbeidskontorer a) b) c) d) a) b) Jern- og Byg- Arbeidssøkende Skotøyarb. Arbeidssøkende 10 fag metallarbarb. ledige plasser 1 menn nings- menn pr. 100 og Pst. av medlemstallet Alle fag Industri -- p. t4 7, kvinner2 1--' ca,,n 29. Beskjeftigelsesindeks 1938 = 100 i u ek,-,., 1'A 'a, :.2 0 ca,-4 ' 1929 15.4 10.3 23.6 10.8 640 1 101 1930.. 16.6 13.6 23.8 9.1 610 1 287 - I 28 027- I : I 34 309 1 1931... 1932... 22.3 30.8 20.1 30.3 30.4 12.6 1 37.4 18.0 11 960 138 1 908 2 080 1933.... 33.4 29.7 45.9 11.6 1 191 2 180 36 703 1934.... 30.7 28.7 41.0 11.2 1 109 1 799 36 876 1935.... 25.3 21.8 33.9 8.6 942 1 532 36 776 92 81 102 82 88 90 91 1936.... 18.8 12.7 26.7 8.1 796 1 273 33 517 97 103 97 86 93 93 94 1937.... 20.0 12.1 30.4 6.8 599 1 465 29 881 102 98 103 94 97 98 100 1938.... 22.0 14.5 31.9 7.7 680 1 542 30 296 100 100 100 100 100 100 100 1939.... 13.4 7.0 572 1 319 28 251 103 114 99 103 102 102 106 1937 Aug..... 15.6 11.5 20.4 5.9 555 1 376 21 627 Sept..... 17.0 12.0 24.1 5.1 665 1 568 27 091 105 109 139 93 96 104 103 Okt 19.1 13.3 27.8 5.9 618 1 478 30 207 Nov..... 22.0 14.4 32.9 6.9 826 1 554 33 113 Des 26.6 15.1 40.1 10.0 577 2 602 34 982 1938 104 101 79 100 101 107 101 96 84 69 99 100 98 94 Mars.... 26.5 13.3 42.8 8.3 681 1 577 35 685 Jan 28.9 Feb..... 28.2 14.0 14.2 46.4 9.5 826 46.9 9.5 861 2 394 1 654 33 942 36 387 April.... 24.5 12.9 38.4 9.4 541 1 514 32 173 Mai 20.5 12.6 29.9 10.4 548 1 281 27 544 Juni 18.5 13.6 24.7 10.8 493 995 24 658 106 99 109 99 99 100 103 Juli 16.9 14.1 21.1 7.2 511 1 066 21 659 Aug. 16.4 13.2 19.8 5.1 624 1 191 22 574... Sept. 17.7 14.7 22.3 4.4 681 1 352 27 656 98 116 139 99 101 101 103 Okt 18.5 15.7 25.3 6.8 623 1 443 31 057 Nov. 20.7 17.3 28.3 4.3 959 1 770 34 591 Des 26.2 18.2 36.3 6.6 815 2 269 35 627 100 101 83 103 100 101 101 1939 Jan 27.6 17.9 42.7 7.2 815 2 108 35 046 Mars... 24.9 16.4 38.9 5.8 736 1 476 34 671 Feb. 26.9 17.0 42.7 6.4 1 013 1 833 35 664 95 94 65 100 100 98 97 April.... 21.1 13.3 32.0 6.7 524 1 389 32 510 Mai 15.5 12.3 19.1 7.0 473 915 27 031 Juni 13.1 12.8 14.5 7.6 399 636 22 553 106 120 107 101 102 106 106 Juli 11.8 11.7 11.7 8.9 419 905 19 158 Aug. Sept. 13.1 12.0 14.8 7.8 397 1 077 24 438 12.1 11.1 13.0 8.7 474 910 19 711 105 127 145 102 101 101 111 Okt. 15.0 12.1 19.5 7.0 440 1 ]25 27 480 Nov. 16.6 12.5 22.5 5.3 602 1 503 30 248 Des..... 21.9 11.7 30.8 5.7 575 1 949 30 500 107 114 80 107 105 102 110 1940 3 Jan...... 23.9 11.5 39.9 5.4 543 29 924 Feb..... 25.7 11.4 46.2 5.2 564 29 159 Mars... 27.4 11.3 49.4 5.2 580-29 100 102 87 472 103 104 99 10C April.... 42.1 22.7 63.2 22.0 744-34 200 Mai 40.3 26.6 58.0 23.7 930-41 250 Juni 29.3 19.7 37.6 17.4 674-37 200 85 120 81 93 91 91,Tu1i 19.8 14.2 27.0 6.9 487-31 300 Aug. 15.3 13.0 18.4 4.5 329-25 900 Sept..... 282 22 800 101 171 211 99 95 112 I løpet av måneden. 2 Pr. 15. i hver måned. Fra 1940 ved månedens utgang. Tallene for månedene etter april er beregnet da oppgaver ikke foreligger for alle kontorer. 3 Tallene er fra januar 1940 ikke jevnforbare med tidligere år på grunn av forandring i statistikken. 4 Revidert tall. 5 Unntatt sjøfart.

1940..../.., 238 Økonomiske månedstall (forts.). Ar og mhneder 30. Indeks for detaljomsetningen 1938 = 100 Bygder Byer Riket 31. Norges Grossistforbunds indeks for engrosomsetningen 1938 100 Andre bransjer Nccringsmiddelbransjen Totalindeks a) Havre 32. Priser ph landbruksprodukter Høy c) Poteter d) Ser e) Oksekjøtt 1. kl. Kr. pr. 100 kg Kr. pr. kg f) Flesk 1929 1930 1931 1939 1933 1934 1935 1936 1937 96 1938 100 1939 104 1937 Nov. 1 Des 118 f 1938 Feb Mars Al r s... Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des..... 1939 Jan Feb mmari s April. Juni 105 Juli... Aug 108 Sept. Okt. 118 Nov. Des 124 1940 Jan Feb 194 Mars... April. 103 Mai Juni 117 f Juli Aug 155 Sept. Okt.. Nov. 79 96 101 105 102 117 78 93 93 101 112 95 100 106 119 80 97 102 92 106 123 83 97 106 95 124 131 93 85 90 144 96 100 106 119 80 97 102 95 105 121 81 96 106 98 123 129 95.0 100.0 102.3 85.6 108.6 103.0 100.9 99.4 102.5 83.5 100.9 107.6 121.1 122.3 112.7 94 105.0 90 98.9 98 1 104.0 f 149 127.7 B C 2 79 50 110 107 126 128 J 107.1 100.0 101.4 75.4 91.4 100.6 97.3 118.1 117.2 95.7 110.8 136.9 129.4 174.2 161.2 138.3 84.9 108.0 173.7 99.8 100.0 102.0{ 81.6{ 101.9-f 102.0{ 99 5 1- * 1 106.'4 108.3{ 1 88.1{ 108.4{ 118 9f 124.3{ 1 124.6{ 131.5{ 117.9/ 93.3 1 105.4{ 145.6{ 18.65 10.01 7.46 2.85 1.70 1.53 13.04 7.76 7.24 2.50 1.80 1.21 11.82 5.76 8.48 2.18 1.38 0.97 14.35 5.97 6.80 2.16 1.01 1.02 13.39 8.36 5.43 2.09 1.01 0.96 11.94 8.30 5.95 2.25 1.30 0.89 14.35 7.99 8.71 2.30 1.34 1.11 15.18 8.15 7.51 2.41 1.35 1.24 17.41 8.71 8.84 2.58 1.66 1.32 18.00i 6.64 1-10.591-2.81 1-1.60 1 1.39 7.42 9.21 2.97 1.44 1.50 18.00 18 00 18.00 7.04 10.06 2.83 1.63 1.33 18.00 6.86 10.15 2.82 1.62 1.26 18.00 6.58 10.42 2.78 1.63 1.23 18.00 6.49 11.46 2.72 1.64 1.23 18.00 7.42 13.15 2.69 1.63 1.28 18.00 7.64 16.50 2.75 1.61 1.39 18.00 6.75 17.54 2.80 1.63 1.45 18.00 6.33 823 2.81 1.63 1.56 18.00 6.19 6.67 2.82 1.56 1.49 18.00 6.06 7.02 2.85 1.55 1.48 18.00 6.15 7.77 2.91 1.54 1.47 18.00 6.20 8.12 2.94 1.52 1.49 18.00 6.25 8.75 2.96 1.50 1.52 18.00 6.21 9.19 2.96 1.49 1.38 17.00 6.13 9.05 2.96 1.46 1.32 17.00 6.30 8.69 2.96 1.41 1.29 17.00 7.06 8.35 2.93 1.38 1.36 17.00 7.53 8,05 2.91 1.34 1.38 17.00 7.50 10.54 2.91 1.37 1.50 16.00 7.67 7.48 2.91 1.35 1.53 19.00 7.98 9.92 2.91 1.49 1.64 19.00 8.35 10.33 3.06 1.53 1.67 19.00 8.94 10.10 3.11 1.52 1.67 1900. 9.13 10.10 3.11 1.49 1.72 19.00 9.56 10.48 3.11 1.45 1.74 19.00 10.71 11.30 3.11 1.46 1.66 19.00 11.13 12.53 3.12 1.44 1.57 19.00 12.17 16.79 3.12 1.49 1.59 19.00 13.58 19.23 3.12 1.60 1.74 19.00 14.33 18.87 3.12 1.63 1.77 19.00 14.50 19.62 3.14 1.70 1.80 19.00 14.42 14.40 3.14 1.77 1.83 19.00 13.92 12.44 3.14 1.79 1.85 23 00 14.00 10.00 3,65 1.79 1.85 23.00 14.04 10.00 1 3.65 I 1.83 1.97 Oppgaver fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert avsetningsstedet og er utregnet i gjennomsnitt for en rekke byer. Til og med 1937 gjelder oppgavene 20 byer, fra og med 1938 6 byer. 2 Indeksen for detaljomsetningen er ikke ferdigregnet for de senere Måneder. Fra juni 1940 utarbeider Byrået en særskilt ukentlig indeks for en del større byer på grunnlag av oppgaver fra en rekke storre forretninger. Tallene under A, B og C angir omsetningen i prosent av tilsvarende måned i 1939 for bransjene Matvarer (A), Manufakturvarer (B) og Skotøy (C).

23 9 Nr. 10, 11 og 12.,1,... fr År '''' og måneder a) b) Norge i Sverige 2 Økonomiske månedstall (forts.). 33. Indekstall for leveomkostninger c) Danmark 5 d) England 6 e) Tyskland 7 f) Frankrike, Paris 8 g) U. S. A.' Total Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Mat- Matuten Total 3 Total ' Total Total Total Total varer varer 4 varer varer varer, varer varer skatt 1929..... 96.8 96.1 108 117 173 148 163 153 154 156 556 590 100 107 1930 94.1 92.3 105 108 165 136 157 144 149 146 572 593 97 102 1931 89.1 84.9 101 100 154 119 145 128 137 130 589 642 87 84 1932 87.2 81.5 100 99 154 115 141 123 122 114 535 567 78 70 1933 86.0 79.4 98 95 160 121 139 119 119 : 111 516 532 75 68 1934 86.2 80.2 99 97 166 128 142 123 123 118 522 544 79 75 1935 88.1 84.1 100 102 173 141 143 126 124 123 490 491 83 82 1936 90.4 87.5 101 104 174 141 146 129 125 124 497 514 85 84 1937 96.8 96.1 104 109 180 145 155 140 126 125 606 629 89 88 1938 100.0 100.0 106 112 182 148 156 141 127 124 692 732 87 82 1939 101.3 101.7 108 115 183 150 155 137 127 125 85 78 1940 124 135 132 131 1937 Okt 99.8 99.8 183 148 160 146 125 121 90 87 Nov. 99.8 99.9 160 146 125 121 658 684 89 85 Des 99.9 99.6 159 145 125 121 89 81 1938 Jan 99.7 99.3 106 111 184 150 157 142 125 121 88 82 Feb. 100.2 100.3 110 156 140 125 122 688 727 87 80 Mars... 99.9 100.1 110 154 137 126 122 87 80 April... 99.9 100.1 106 110 184 152 156 139 126 122 87 81 Mai 100.1 100.5 111 155 138 126 123 692 732 87 81 Juni 100.6 101.0 111 159 146 126 123 87 82 Juli 101.1 102.1 106 112 182 148 156 141 127 124 87 82 Auff. 100.6 101.1 112 156 140 127 124 689 723 86 80 sept 99.6 99.1 113 155 139 125 121 86 80 Okt... 99.6 99.1 107 112 182 149 156 140 125 121 86 80 Nov. 99.3 98.7 111 156 139 125 121 722 768 86 80 Des.... 99.4 98.7 112 155 138 125 121 86 80 193 9 Jan.... 99.0 98.0 106 113 183 150 155 138 126 122 85 79 Feb. 99.3 98.6 113 153 135 126 122 85 78 Nlars... 99.3 98.6 112 153 135 126 123 85 78 April... 99.7 99.5 108 114 183 150 153 134 126 122 85 78 Vlai 99.9 99.7 114 153 134 126 123 85 78 Juni 100.5 100.3 114 156 139 127 124 85 78 Juli 100.8 100.9 108 115 183 149 155 137 127 125 85 78 Aug. 100.8 100.9 115 155 138 127 125 85 77 Sept 101.3 101.8 116 165 150 126 122 86 81 Dkt. 102.9 104.2 109 117 190 155 169 154 126 122 86 80 LTov. 104.9 108.1 118 173 157 126 122 86 80 Des 106.8 109.2 120 174 157 126 123 85 79 1940 Jan 106.9 109.1 114 122 203 164 177 161 127 124 85 79 Feb. 109.0 112.6 125 179 161 127 124 86 80 VIars... 113.6 116.7 128 129 126 86 79 4pril... 114.3 117.7 119 132 222 129 127 86 80 Vial 115.3 119.8 134 130 129 86 81 Tuni 115.5 119.2 134 131 129 86 82 Tuli 116.4 120.6 124 135 233 179 132 131 86 81 )ug.... 116.8 121.3 134 133 133 3ept. 125.7 130.3 136 132 130 )kt ' 126.6 131.7 127 248 130 127 goy..... 127.4 133.3 Pr. 15. hver måned. 1938 = 100. 1935 = 100. Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Indeksen angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. Juli 1914 = 100.b Pr. 1. i mhneden etter. Juli 1914 100. 7 Oktober 1913, januar, april og juli 1914 100. Gj.snitt pr. måned. s 1. halvår 1914 100. 9 Basis 1923 = 100. Årsindekstallene er gjennomsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. i Tallene for årene gjelder, med unntak av Norge, bare juli måned.

1940. 240 Ar og måneder 1929 1930. 1931... 1932.. 1933. 1934 1935. 1936 1937. 1938. 1939. 193'7 Nov. Des 1938 Jan Feb.. Mars. April Mai Juni Juli Aug.. Sept.. Okt Nov.. Des. 1939 Jan. Feb. Mars.. April.. Mai Juni Juli Aug... Sept Okt Nov.... Des 1940 Jan Feb Mars. April. Mai.. Juni Juli Aug.. Sept.. Okt. Nov..... a) Norge Stat. Ok. Sen- Retralb.' vue 2 b) Sverige. Kom. Ko11. 3 Økonomiske månedstall (forts. 34. Indekstall for engrospriser c) d) Tyskland. Stat. Reichsamt Danmark. Stat. Dept. 4 Board of Trade 5 England (Ny) e) f) d) Reservebankene. U. S. A Economist Frankrike. Stat. Gén. 6 a) 35. Gullbeholdning i Englands Bank 97.0 148 108 127 137 627 96.5 96.3 146.1 89.5 138 93 100 107 125 554 86.4 86.3 148.3 79.3 123 82 88 90 111 502 71.2 7L4 121.3 79.7 125 F4 86 86 96 427 64.9 61.6 120.6 79.5 124 i1 86 86 93 398 66.0 64.6 191.7 81.0 126 98 88 90 98 376 75.0 76M 192.8 83.1 132 100 100 89 94 102 339 80.0 83.0 200.6 87.4 138 102 105 95 100 104 411 80.8 83.7 314.2 101.6 161 114 119 109 114 106 581 86.3 90.7 327.2 100.0 156 111 112 101 99 106 653 78.6 81.2 327.2 101.7 159 115 118 103 102 107 77.1 80.9 0.2 2 283 2 216 984 806 392 79 82 66 70 71 78 c) b) Den tyske Riksbank Frankrikes Bank 41.67 53.58 68.86 83.02 76.95 82.12 66.30 60.36 58.93 87.27 97.27 Ved utgangen av år og måned Mill. Mill. I Milliard MI11. Rink. Fres. 2 857 2 941 2 988 3 149 3 569 5 35t 7 791 9 112 9 461 12 123 15 458 104.3 163 121 108.5 106 106 621 83.3 86.3 327.9 70 58.93 9 452 103.6 163 120 107.6 106 106 631 81.7 83.8 327.2 70 58.93 9 461 103.0 162 114 119 107.7 105 106 636 80.9 83.4 327.0 71 58.93 9 568 102.7 160 113 117 105.8 104 106 631 79.8 82.6 327.2 71 55.81 961 101.3 159 112 115 104.1 102 106 634 79.7 82.2 327.2 71 55.81 969 100.7 159 111 113 103.1 101 106 643 78.7 80.9 327.2 71 55.81 11 103 100.8 159 110 112 102.0 99 105 654 78.1 80.9 327.2 71 55.81 11 060 100.0 159 110 111 100.7 99 106 660 78.3 80.9 327.4 71 55.81 11 052 100.3 158 110 111 100.6 99 106 652 78.8 81.5 327.5 71 55.81 11 064 99.1 152 110 110 99.5 97 106 649 78.1 80.4 327.8 71 55.81 11 038 98.6 151 109 110 98.4 97 106 652 78.3 80.6 327.9 71 55.81 11 255 98.1 151 110 111 99.1 96 106 664 77.6 80.3 327.8 71 55.81 11 253 97.8 150 110 110 98.4 95 106 674 77.5 80.4 327.7 71 8 87.26 11 805 97.6 151 110 110 98.3 95 106 684 77.0 79.9 327.2 71 87.27 12 123 97.3 149 110 110 97.2 95 107 689 76.9 79.8 9 126.4 71 87.27 12 365 97.4 149 109 110 96.8 94 107 685 76.9 79.8 70 226.4 71 87.27 12 506 97.3 149 109 109 96.6 95 107 683 76.7 80.0 226.2 71 87.27 12 837 97.6 149 109 109 97.2 95 106 675 76.2 80.0 226.2 71 92.27 13 429 98.0 150 109 111 97.8 97 107 684 76.2 79.8 226.2 71 92.27 13 674 97.6 150 109 110 98.1 96 107 683 75.6 79.0 226.4 77 92.27 13 881 98.0 151 110 111 98.1 95 107 678 75.4 78.7 246.4 77 92.27 14 088 98.4 151 111 111 98.1 97 107 674 75.0 78.2 263.0 77 97.27 14 661 99.9 163 118 127 105.6 106 107 79.1 82.4 11-0.1 77 97.27 15 003 108.3 174 124 132 110.9 115 107 79.4 83.5 0.2 77 97.27 15 157 114.4 184 128 138 118.6 119 107 79.2 84.1 0.2 77 97.27 15 297 116.3 187 132 143 122.3 123 108 79.2 85.6 0.2 78 97.27 15 453 118.8 190 136 154 125.6 127 108 79.4 85.8 0.2 77 97.27 15 975 123.8 197 138 162 128.6 127 108 78.7 84.6 0.2 77 97.28 16 171 130.3 208 140 166 130.0 128 109 78.4 84.2 0.2 78 84.61 16 428 131.3 211 141 168 128 110 78.6 84.4 0.2 78 84.62 16 378 130.9 211 142 167 131 110 78.4 83.8 0.2 77 84.62-130.2 212 143 165 137 110 77.5 82.5 0.2 77 132.1 214 146 165 132 111 77.7 81.9 0.2 78-136.0 213 146 170 135 111 77.4 81.2 0.2 77 18 507 135.0 215 148 182 111 77.7 0.2 78 137.5 217 154 185 111 145.2 224 g) U. S. A. Irving B. L. S. 7 Fisher' Pr. 15. i måneden. 1938 100.2 Utgangen av måneden. Des. 1913-juni 1914 = 100. 3 Gj.snitt pr. måned. Basis 1935 100. 4 Basis 1935 = 100. Basis 1930 = 100 6 Utgangen av måneden. Basis 1913 = 100. Gj.snitt pr. måned Basis 1926 --= 100. 81 franc = 0.02475 gr fint gull. a 200 mill. overfort til valutastabiliseringsfondet 1 Vurdert etter markedspris. " L 279 mill. overført til valutastabiliseringsfondet.

241 Nr. 10 11 og 12. Ar og måneder a) Seddelomløp b) Privatbankenes utlån 1, c) Sed- Pridel- vatbanom- kenes lop Iutan', Aksjeindeks d) Økonomiske månedstall (forts.). Arb. - ledighet 36. Sverige 37. Danmark e) f) Gods- Pro- transp. duk- Statsb. sjons- (ekskl. indeks. Lappi. - S.I.F. malm) g) h) Inn- Utførsel førsel i) Utførsel av : Papirmasse Papir og papp a) b) c) d) Ak- Arb.- sjein- ledigdeks het 1924 1935 Pr.mnd. 1 000 tonn Juli Mill. kr. Pst. Mill. kr. Mill. kr. 1914 Pst. = 100 = 100 1 000 t. (tørr vekt) 100 e) Produksjonsindeks 1935 = 100 929 930 931 932 933.. 934 935 936 937 938 939.... 1937 -uli kug. >ept. )kt. )es 1938 an r'eb. lars. Lpril. lai -uni Lug lept. )kt. Tov. )es 1939 an tars. Lpril. lai uni uli Lug. lept. )kt. toy. )es 1940 an 7eb Tars Lpril. lai um. [uli Vug. iept. )kt. 569 594 583 598 648 708 786 893 980 1 061 1 422 863 885 947 931 893 980 906 921 965 948 931 972 950 971 1 083 1 028 982 1 061 4 420 4 634 4 695 4 316 3 906 3 795 3 828 3 992 4 090 4 338 4 956 4 028 4 042 4 076 4 096 4 116 4 090 4 047 4 085 4 144 4 180 4 215 4 223 4 212 4 247 4 314 4 287 4 335 4 338 979 4 308 991 4 357 1 054 4 419 1 041 4 469 1 012 4 501 1 059 4 535 1 025 4 519 1 126 4 618 1 259 4 817 1 248 4 873 1 232 4 933 1 422 4 956 1 351 4 910 1 349 4 984 1 342 4 966 1 537 4 949 1 467 4 885 1 478 4 788 1 430 4 694 1 450 4 628 1 470 4 535 1 437 4 480 165 145 106 62 61 76 86 111 130 124 122 138 138 128 121 115 124 130 126 111 120 119 123 126 124 124 130 132 130 126 131 127 127 135 131 133 126 118 110 100 94 90 93 109 93 96 100 98 93 97 97 10.2 1L8 16.7 22.2 234 18.0 1 15.1 1 12M 10.8 10.9 9.2 6.4 6.2 6.8 8.3 11.1 17.8 15.6 14.5 12.9 10.7 8.4 8.5 7.2 7.2 7.5 9.0 11.2 17.8 14.7 13.0 11.6 9.0 6.3 5.6 4.8 4.9 6.3 8.0 10.4 15.2 14.1 14.5 15.8 11,1 9.5 8.7 9.0 9.1 9.7 91 100 108 120 117 124 120 122 123 124 123 122 120 120 119 119 118 116 115 114 114 114 116 116 118 120 122 123 123 125 125 126 124 126 127 128 128 127 126 118 107 107 106 106 105 916 831 748 641 691 768 814 854 965 1 057 1 014 1 022 1 177 1 123 927 791 806 893 825 842 749 900 920 977 1 081 1 061 774 763 814 938 884 944 870 981 1 095 1 225 1 434 1 421 1 140 1 151 1 262 1 179 1 349 1 106 998 5 1 125 1 233 1 260 1 783 1 662 1 428 1 155 1 095 1 305 1 476 1 633 2 124 2 082 2 490 185 171 187 192 193 184 159 147 173 167 167 155 160 173 178 199 198 190 174 163 191 201 208 202 204 217 179 219 274 258 258 167 150 238 197 136 140 123 148 139 1 812 1 550 1 122 947 1 079 1 302 1 297 1 514 2 000 1 843 1 879 189 185 195 193 185 198 145 134 134 157 159 150 156 150 154 161 172 167 149 125 139 152 167 178 160 185 131 160 180 155 169 115 140 104 80 86 92 97 106 103 1 789 1 641 1 567 1 292 1 916 1 999 2 103 2 280 2 560 1 982 271.9 237.7 241 6 238.6 213.4 275.7 182.6 79.8 65.1 174.4 177.1 171.3 152.1 182.2 159.9 184.9 194.9 257.7 196.9 92.2 73.6 176.8 209.3 187.6 171.5 217.7 217.6 478 367 436 360 484 346 472 332 516 375 5551 386 608 1 386 606 399 663 417 473 441 600 51.6 60.3 56.5 58.9 54.5 55.7 46.3 35.5 39.4 35.1 34.0 36.5 35.2 357 39.8 49.8 40.5 45.6 43.3 39.5 5L3 52.0 52.69 52.50 52.28 61.47 43.92 386 376 385 413 392 417 286 391 399 420 409 414 403 397 429 435 414 441 410 414 436 448 435 446 425 452 480 488 519 600 1 867 1 883 1 868 1 647 1 670 1 687 1 748 1 927 1 968 1 977 2 117 1 943 1 940 1 938 1 931 1 945 1 968 1 949 1 944 1 939 1 907 1 884 1 905 1 910 1 913 1 927 1 933 1 946 1 977 1 956 1 950 1 954 1 976 1 966 2 012 2 036 2 059 2 086 2 121 2 120 2 117 101 96 83 70 83 98 101 110 114 105 103 114 115 115 112 108 106 107 106 106 104 102 102 104 106 105 106 107 104 104 103 103 101 104 104 104 104 107 103 102 98 15.5 16.5 17.9 31.7 28.8 22.1 19.7 19.3 21.9 21.4 18.5 15.2 15.1 16.5 19.2 23.5 34.6 29.2 27.7 22.1 20.3 17.5 16.7 16.9 16.9 16.8 18.8 22.7 31.6 29,9 27.1 22.8 16.9 11.5 11.1 11.0 9.5 12.5 16.0 2L3 32.1 586 2 140 99 30.1 593 2 102 101 32.9 609 289 101 30.6 707 2 068 101 26.0 703 2 019 20.3 697 2 060 93 16.9 674 2 033 88 16.1 694 1 980 90 17.8 696 1 954 94 17.8 715 1 934 98 19.1 80 86 80 73 84 94 100 104 109 108 115 107 106 106 105 105 104 104 105 108 109 109 109 107 107 108 109 110 109 110 110 113 115 116 117 116 118 117 116 116 115 115 112 109 104 95 92 90 89 89 89 Ved utgangen av år og måned 2 Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi- og industriaksjer. 4 Ny serie ra og med januar 1934. I den gamle serie var tallet for 1934 818. 5 Enkelte nye baner er kommet med.

, 1940. 24 2 Å r og måneder 0 Innfør" sel Økonomiske månedstall (forts.). Danmark (forts.) 38. Tyskland 5 g) Utferse! av inrien!. varer h) Utfarsel a, flesk i) Utfarsel av smor a) Penge- meng- 1 do e m. lop ' b) Girer ing i e) Seddelbankenes utlån 3 d) Storbankers ut- 'An 4 e) Dagslånsrente Mill. kr. Î 1 000 tonn Mill. RM. Pst. f) Aksjeindeks g) Antall arb.- ledige' 1924-26 ' 1 - I 00 1000 h) Pdurko: sjonsin' deks '7 1928 = 100 i) Lastede jernb.- "g - ner Mill. stkr. k) I) Inn- Utfarselforsel Mill. RM., 1 1 1 f 1 1 1 1, 1999 I 1 696 1 610, 228, 1581 6657-3 274 7.68 134 1 915 101.4 46.4 13 440 13 48 1930 11 634 15I5 306, 169,1 (3791-,, 2 989, 5.07 109! 3 139' 87.1 41.1 10 395 12 03 1931 1 392 1 257 376' 174 1 6 638 25.9' 4 644 8.37-14 520 68.5, 34..4, 6 727 959 1932 1 089 1 079 390 158 5 642 21.9 3 136 0.23-5 575 54.0 30.61 4 667 5 73 1933 1 214 1 151 294 150 i715 21.0 357 5.11 67 4 804 61.5 31.8 4204 487 1934... 1 294 1 170 223 149 5 972 23.1 43 4.68 77 2 719 80.9 35.61 44i2 4 16 1935.... 1 275 1 206 200 138 6d73 26.7 4 700 9343 90 21o1 95.4 37.71 41D) 427 1936 1 433 1 327 1771 146 6 964 29.7 5 584 2.94 100 1 550 107.61 41.2 4 221 477 1937 1 670, 1 569 182 152 7 499 35.6 6 191 278 112 892 118.8 37.3 5 468 591 1938 1 624 1 1 5281 181 156 10 404 44.1 8 289 2.62 109 407 128.0 29.3 5 449 5 25 1939 1 742 1 575 190 148 6411 798 11422 2.48 103 1937 Nov. 132 137 14.7 11.2 7 17735.2t5592 2.64 112 573 127.2 4.12 483 53 Des 127 140 15.9 12.8 7 4991 41.2' 6 191 2.99 111 995 121.7 3.87 531 55 193S ejan..... 153 119 14.6, 10.5 7 143 40.5 5 585 6 410 2.97 114 1 052 116.2 3.35 10 479 1044 Feb 123f 110f 11.8 11.0 7 241 34.015 739 6 425 2.741 114 946 121.0 3.37 449 42 Nlars... 154 130' 15.61 13.1 7 5911 41.81 5 965 6 682 2.85 114 508 11 124.6 3.99 455, 46 A.pril... 117 124 14.41 14.3 8 068 43.31 5 912 6 664 2.96 115 423 125.6 3.59 430' 42 gai 116 124 14.3 13 6 8 233 38115 907 6 824 2.67 113 338 128.8 3.82 457 43 Juni 121 137 15.8 14.7 8 482 40A 6 246 6 867 3.06 111 292 126.9 3.76 430 40 Juli 137 139 16.6 16.2 8 721 41.9' 6 313 7 143 2.95 108 218 128.7 4.00 417 44 ug.... 129 124 14.6 13.7 8 953 44 8 6 683 7 290 2.51 102 179 129.4 4.11 457 42 Sept 148 139 14.3 12.7 10 170 51.6 8 222 7 122 2.59 103 156 133.3 3.75 450 41 )lit 153 131 15.9 13.0 9 862 151.9 7 575 7 348 2.70 108 164 133.5 3.88 '2 477 il 46 Nov. 150 122 15.2 11.1 9 865 50.217 562 7 301 2.59 106 152 137.1 3.94 464 43 Des.... 126 131 17.4 11.9 10 404 50.0 8 289-2.89 103 456 130.9 3.60 486 47 1939 Tan 136 117 16.0 9.9 9 937 50.9 7 212 7 639 2.46 104 302 130.2 3.99 410 41 Feb 123 121 14.8 9.9 10 081 45.8 7 421 7 704 2.53 105 197 132.6 3.85 426 38 1flars... 146 131 15.0 11.8 10 497 53.8 8 238 7 789 2.70 103 134 135.2 4.40 454 45 pril... 115 132 16.4 12.7 10 740 48.1 7 781 8 210 2.42 104 94 136.1 3.69 " 403 " 43 1Iai 148 130 14.0 13.1 10 742 49.3 7 587 8 348 2.46 103 70 139.1 4.08 440 48 Tuni 147 130 14.2 14.7 10 953 57.5 8 207 8 149 2.69 101 49-4.36 443 53 Tuli 144 138 16.7 14.7 11 229 51.8 8 497 8 177 2.65 100 38 136.9 439 50 tug. 172 132 16.1 13.6 13 223 56.5 10332 2.50 102 14 -'." ;ept. 124 148 18.9 15.3 10 995 10129 2.51 101 )kt 144 119 13.1 10.4 10 820 9 393 2.23 101.3,-v. 177 137 17.5 11.2 10 974 10184 2.19 103 )es.... 168 138 16.9 11.1 11 798 11422 2.39 107 1940 ran 148 126 15.4 10.8 11 505 11176 2.03 110 Peb 97 91 6.3 9.0 11 877 11862 2.08 112 Tars... 113 143 20.5 12.2 12 176 12273 2.16 116 pril... 200 117 11.7 12.2 12 480 1.90 119 lai 97 123 6.5 15.8 12 594 1.98 122 -uni 79 118 10.4 12.4 12 785 1.98 123 -ull 87 135 12.8 8.1 12 750 1.73 123.ug. 102 155 15.3 5.7 13 026 1.77 126 opt.... 92 130 4.3 5.4 12 847 2.03 132 )kt 12 937 1,87 136 Ved utgangen av år og måned. 2 Årsoppgavene er gjennomsnitt av månedstallene 3 Veksellombardlån. 4 Veksler og debitorer i lop. regn. 5 Fra og med mats 1935 omfatter oppgaven også Sam Fra 8i/ 7 1933 er ikke medregnet antall beskjeftigede i arbeidsleire. ' 7 Ny beregning. Eksklusive nærings og nytelsesmiddelindustri. 8 Inkl. reparasjonsytelser. Ny serie fra og med januar 1935. " Fra janua ikke medregnet handelen mellom Tyskland og Østerrike. 11 Fra midten av mars medregnet Østerrike 12 Medregnet de sudeter-tyske områder. " Nytt område medregnet Østerrike, de sudeter-tyske områder Memel. Ikke medregnet handel med Böhmen og Mähren. 14 Bare Riksbanksedler. Tallet for august var 10 907

1 ki og i neder a) Seddelomløp 1 Mill. 2 C) b) 9 c:;nlegarbankers Dagsrleån% 2 pst. 243 Nr. 10, 11 og 12. Økonomiske månedstall (forts.). 39. Storbritannia 40. Frankrike d) Aksjed et 3 1924 = 100 e) bal. ledig Pst. 1924, --- 100, f) LT_ i =sog) tgraondssp-. p le renr - 5 10 000 tonn i) Mill..2 sel av innen!. a) Milli - ard fits. b) 1913 -- 100 c) h) Innførsel Seddelomlop' Aksjeindeks laed:ibfie'- e) Lastede je d) Pro- msoo mottar m indeks. vogner under- Gj.sn. støttelse 1928 1000-100 antall i 1000, daglig. 29... 370 1 198 4.58 139 10.5 110.6 1 112 7301 68.6 506 1 109.4 65.1 30.... 369 1 230 2.36 112 16.2 98.7 959 568 1 76.4 437 2 110.2 165.4 31... 364 1 131 2.92 87 21.3 84.3 799 3891 85.7 308 55 97.61 53.9 32... 371 1 167 1.65 84 22.1 84.8 652 365 1 85.0 245 274 75.7 147.3 33... 392 1 033 0.66 103 20.0 90.5 629 367 82.6 232 276 84.3 45.2 34... 405 995 0.81 125 16.8 101.7 685 396 83.4 194 345 78.0 42.5 35... 425 1 087 0.73 140 15.6 108.4 702 426 81.2 186 426 74.0 40.1 36... 467 1 160 0.75 161 13.1 117.9 793 441 89.3 180 432 77.5 40.9 37... 505 1 228 0.75 151 11.0 124.3 954 522 93.8 227 351 84 41.7 38... 505 1 163 0.75 123 12.9 109.8 859 471 110.9 39.. 555 1 272 1.06 1937. 846 439 151.3 li... 498 1 202 0.75 150 10.1 387 78.7 47.6 89.3 211 314 6 85 39.7 lg. 488 1 196 0.75 152 9.9 121.3 424 80.0 42.6 88.3 218 311 76 36.9 pt... 489 1 204 0.75 146 9,7 J 444 82.6 44,3 91.4 210 305 84 41.4 (t. 483 1 230 0.75 139 10.2 1 443 90.4 47.2 91.3 214 319 88 45.6 )v.. 480 1 234 0.75 138 11.0 128.7 429 91.9 45.2 90,1 210 333 91 44.7 s... 505 1 228 0.75 133 12.2 413 89.3 43.9 93.8 204 365 91 44.7 1938.,n 473 1 243 0.75 135 ]3.21 375 80.2 41.2 92.3 198 404 87 39.8,br... 475 1 215 0.75 128 13.1 122.8 392 70.2 37.5 92.7 197 412 85 41.4 ars.. 485 1 183 0.75 120 12.7 j 399 79.4 42.2 98.1 191 401 84 42.0 )ril.. 489 1 191 0.75 129 12.7 1 382 68.7 37.3 98.5 218 393-39.8 ai... 480 1 210 0.75 123 12.8 le 108.1 367 68.2 38.2 98.9 216 381 41.2 mi... 485 1 219 0.75 118 13.2 J 345 71.5 36.9 102.1 213 363-40.6 Lli... 493 1 229 0.75 125 7 12.9 1 324 69.4 37.5 101.1 207 345 81 38.5 lg. 480 1 223 0.75 122 12.6 99.3 350 69.1 36.3 99.1 204 338 71 35.5 pt. 501 1 206 0.75 117 12.8.) 375 71.0 39.8 124.4 195 338 80 39.8 it... 483 1 184 0.75 119 12.7 1 390 73.6 42.6 110.4 205 362 81 43.1 iv. 481 1 180 0.75 123 13.0 I. 108.8 374 72.9 42.9 106.8 214 367 85 42.9.S.. 505 1 163 0.75 116 12.9 j 360 69.3 39.1 110.9 244 405 86 40.2 1939.,n.,.. 464 1 170 0.75 115 14.3 1 344 71.0 39.5 109.4 219 416 88 40.8 b.... 478 1 136 0.75 118 13.4 f 111.9 376 60.7 38.1 111.2 233 415 92 41.9 ars.. 482 1 127 0.75 126 12.3 j 398 73.1 41.6 119.7 228 395 95 42.2 Ail.. 489 1 124 0.75 115 11.6 :388 65.5 35.2 '247 228 386 95 40.6 Ii... 500 1 136 0.75 119 10.6 122.7 422 73.5 42.3 121.4 240 376 9840.4 mi... 499 1 183 0.75 118 9.7J 39.9 122 6 229 349 100 43.0 di... 511 1 203 0,75 115 9.0 74.6 40.4 123.2 234 320 40.2 lg.... 530 1 208 0.75 118 8.7 76.6 37.1 142.4 219 302 pt. 542 1 188 2 79 106 9.1 47.6 23.1 144.6 317 it 527 1 239 1.87 104 9.6 54.8 23.6 144.4 -iv. 529 1 285 1.00 106 9.5 81.2 37.4 146.4 as... 555 1 272 1.00 105 9.1 84.1 40.2 151.3 1944,n 528 1.00 104 101.3 41.1 151.7 br... 531 1.00 93.2 37.4 156.2 ars.. 543 104.9 41.6 156.0 pril.. 537 105.6 48.3 156.3 ai... 557 102.3 45.5 170.9 [ni... 602 ihi... 610 Lig. 610 Utgangen av år og måned. Sedler i omløp utstedt av Englands Bank og staten. Fra november )28 ble statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden. rsoppgavene gj.snitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Årsoppgavene j.snitt av månedstallene. 4 Blant forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ny bereging. Etter den gamle beregning var tallet for juli 1937 79. 7 Ny serie.

1940. 244 År og ni ne f) Frankrike (forts.). a) i omlo p i Mill. fns. Mill. $ Økonomiske månedstall ) Inng) Utterse! Pengemengde Debitering c) Kreditt til pmringslivet d) Rente Wall for loans» ", 4 100 mill. $ Mill. $ Pst. forts.). 41. De Forente Stater. e) Aksjeindeks 5 f) Produksinnsin delis - 6 g) Ind. for beskj. i in - du s tni k) h) i) Indeks for Stålprod. lade stet ir jern 1 l'' anevognepasitet av.ka- 6 Autopk n;:h l - - 3 I I) Inn- forsel m) Ut- forsel 1926 100. io Pst. 1000 st. min. $ 1 1 929 58 282 50 0721 4 865 779 9 344 7.61 190 110 106 107 89 447 4 416 520 L930 52 345 42 831 4 890 552 8 749 2.94 141 91 92 92 63 280 3 061 387 [931.. 42 200 30 421 1 5 647 402 7 327 2.73 87 75 78 74 38 199 2 091 242 [932.. 1 29 826 19 684 5 676 269 5 982 2.05 46 58 66 55 20 114 1 323 161 [933...2 1 28431 18474 5806 266 4774 1.16 66 69 73 58 34 161 1449 1 167 934..., 2306] 17 822 7 5 536 277 4 581 1.00 81 75 86 62 37 228 1 655 213 [935.... 20 945 15 473 5 882 313 8 3 404 0.75 91 87 91 64 49 330 2 048 228 [936 25 397 15 453 6 543 350 4 192 0.92 127 103 99 ' 75 69 372 2 416 244 [937 42 316 23 935 6 550 361 4 877 1.00 131 113 109 78 72 401 3 084 334 938 45 981 30 586 6 851 311 3 863 1.00 99 88 90 62 40 208 1 961 309 [939.... 7 598 325 4 400 1.00 105 108 97 71 65 1937 tug..... 3 158 1 861 6 524 319 4 789 1.00 144 120 112 79 84 394 249 27 3ept.... 3 486 2 074 6 542 334 4 953 1.00 126 115 110 78 76 171 234 29 )kt.... 3 720 2 365 6 555 361 5 054 1.00 107 107 108 76 58 330 227 33 Tov.... 3 931 2 382 6 561 316 4 978 1.00 96 95 104 71 38 360 212 31 Des..... 4 539 2 346 6 550 391 4 877 1.00 95 87 98 67 26 326 204 31 193 8 Ian 3 892 2 452 6 320 321 a 4 462 1.00 96 86 93 65 30 210 171 28 Febr.... 4 288 2 319 6 334 255 4 391 1.00 96 84 92 62 32 187 163 26 Ylars 3 527 2 231 6 355 321 4 328 1.00 93 84 90 60 33 222 173 27 April 3 877 2 364 6 397 312 4 229 1.00 84 82 88 57 33 219 160 27 Vial.... 3 878 2 324 6 467 288 4 085 1.00 87 80 86 58 31 192 148 25 Juni. 3 811 2 291 6 461 328 3 953 1.00 86 81 85 58 28 175 146 28 Tuli. 3 501 2 286 6 452 305 3 878 1.00 105 86 86 61 35 141 141 22 Aug. 3 709 2 486 6 504 283 3 886 1.00 108 90 88 62 42 90 166 23 Sept.. 3 534 2 653 6 622 295 3 893 1.00 104 92 89 64 45 84 168 24 nt..... 3 878 2 830 6 700 332 3 904 1.00 110 95 90 68 53 210 178 27 gov.... 3 871 3 059 6 787 294 3 884 1.00 114 100 93 69 61 372 176 25 Des.... 4 214 3 292 6 851 399 3 863 1.00 111 101 91 69 54 388 171 27 1939 Tan.... 3 978 2 820 6 653 324 3 800 1.00 109 102 95 69 53 339 178 21 Feb 4 519 3 036 6 731 276 3 760 1.00 106 101 94 67 54 298 158 21 Mars... 3 991 2 880 6 817 345 3 792 1 00 108 101 94 66 55 372 190 26 April... 4 125 3 034 6 905 301 3 848 1.00 96 97 94 60 52 337 186 23 Nfai.... 4 080 3 063 6 967 319 3 839 1.00 97 97 93 62 47 298 203 24 Juni 4 073 3 207 7 047 340 3 830 1.00 101 102 94 67 53 310 179 23 Juli.... 3 927 2 884 7 049 305 3 888 1.00 101 104 95 69 55 209 169 23 Amg.. 3 846 2 908 7 171 306 3 930 1.00 101 104 96 70 61 100 176 25 Sept.... 7 293 337 4 166 1.00 109 113 98 77 71 189 181 28 Dkt.... 7 342 327 4 279 1.00 113 121 101 80 91 313 215 32 Tov. 7 483 317 4 354 1.00 111 124 103 82 92 352 235 29 Des 7 598 400 4 400 1.00 108 126 105 78 90 452 228 29 1940 Tan 7 376 347 4 331 1.00 109 122 104 78 81 432 242 30 Febr.... 7 455 295 4 317 1.00 107 116 102 73 68 404 200 34 gars... 7 511 347 4 371 1.00 108 112 100 69 64 424 217 30 April... 7 559 348 4 414 1.00 109 111 99 70 60 433 212 32 Mai. 7 710 342 4 397 1.00 97 114 99 72 70 391 211 32 Juni.... 7 847 320 4 383 1.00 85 121 100 75 86 345 211 30 Juli.... 7 883 318 1.00 87 121 101 75 232 232 31 aug.... 8 058 299 1.00 123 104 76 76 220 35 Sept. 125 195 29 Okt.... 128 Ved utg. av kr og måned. * Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York) Arsoppg. er gj.snitt av månedstallene. 4 Ved fornyelse. Gj.snitt for år og måned. 6 Månedstallene korriger for sesongsvingninger. 7 Fra 1934 ikke gullmynt. 8 Ny serie. 9 Gj.snitt 1935-39=100. " Gj.snitt 1923-25=100

245 Nr. 10, 11 og 12. Années et mois. L. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. c. Dépôts vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations.!. Compensations. Oslo. ;. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dépôts à, vue. c. Avances. d. Balances étrangères. d. Réescomptes. :. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. Banques privées par actions et caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège.. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations.. Import. et export. des valeurs.. Ëmissions d'actions.. Nombres-indices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche à la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à. la Bourse d'oslo. ). Cours des obligations. Antérêts effectifs des obligations.!. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 3 Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. L. Cours de L à New York. 5. Recettes de la douane. 3. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédent de l'importation. 7. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. i. Indices de la prod. industrielle. ). Production d'électricité. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) 20. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 21. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à marchandises. 22. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 23. Navires norvégiens désarmés. 24. Nombres-indices des frets maritimes. 25. Construction universelle de navires. 26. Commerce mondial. 27. Chômage des ouvriers syndiqués en pourcent du nombre d'ouvriers rapportés. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer et métaux. c. Ouvriers de construction. d. Ouvr. fi la fabr. de chaussures. 28. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédent de demandes. 29. Indices d'emploi. 30. Indices du commerce de détail. 31. Indices du commerce de gros. 32. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. c. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 33. Nombres-indices du coût de la vie. 34. Nombres-indices des prix de gros. 35. Encaisse or des banques. 36. Suède. a. Cire. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'ëtat. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pâte de bois et papier. 37. Danemark. a. Circulation des billets de la Banque Nationale. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombres-indices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombres-indices de la production. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre. 38. Allemagne. a. Monnaies en circulation. b. Compensations. c. Avances des banques d'émis. d. Nombres-indices des banques privées. e. Taux d'emprunt du jour. f. Nombres-indices des actions. g. Pourcentage des chômeurs. h. Nombres-indices de la production. i. Wagons chargés de chemin de fer. k. Importation. 1. Exportation. 39. Royaume-Uni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuille de 9 banques de compensation. c. Taux d'emprunt du jour. d. Nombres-indices des actions industrielles. e. Pourcentage des chômeurs. f. Nombresindices de la production. g. Marchandises transportées aux chemins de fer. h. Importation. i. Exportation. 40. France. a. Circulation des billets de la Banque de France. b. Nombresindices des actions. c. Nombre de chômeurs secourus. d. Nombres-indices de la production. e. Wagons chargés de chemin de fer (par jour). f. Importation. g. Exportation. 41. États-Unis. a. Monnaies en circulation. b. Débité aux comptes indiv. c. Crédits industriels et commerciaux. d. Taux d'emprunt du jour. e. Nombres-indices des actions. f. Nombres-indices d'occupation dans l'industrie. g. Nombres-indices de la production. h. Chemin de fer, wagons chargés; nombres-indices. i. Activité de l'indust d'acier. k. Production d'automobiles. I. Importation. m. Exportation.

1940 246 Jordbrukstellingen 20. juni 1939. I Statistiske Meddelelser for iår nr. 3, 4 og 5 ble det gitt en foreløpig oversikt over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyrholdet og bruken av maskiner og redskaper etter Jordbrukstellingen 1939. Disse oppgaver er senere publisert detaljert herredsvis i første hefte av Jordbrukstellingen i Norge 20. juni 1939 (N. O. S. IX. 191). I dette hefte er det også gitt herredsvise oppgaver over tallet på bruk fordelt etter størrelsen av jordbruksarealet, og fylkesvise oppgaver over hvordan de forskjellige tellingsobjekter fordeler seg på bruk av forskjellig størrelse. Tellingen i landdistriktene omfattet i alt 331 702 bedrifter, hvorav 328 181 bruk med jordbruksareal. Resten, 3 521, var husdyrhold uten jordbruksareal. 1 275 av disse var pelsdyrgårder. Tabellen neste side viser hvordan noen av de viktigste tellingsobjekter for hele landet under ett er fordelt etter bruksstørrelse, i absolutte tall, som gjennomsnitt pr. bruk og prosentvis. Mere detaljert finner en disse oppgavene i tabell 9, 10 og 11 i det heftet som er sendt ut. Oppgavene over skogareal og annet areal omfatter bare det som hører til de enkelte bruk som var med i tellingen. Skog eller andre arealer som ikke horer jordbrukene til, er ikke med, heller ikke almenninger eller andre sameier hvor en ikke kan si hvor mye det er som hører til det enkelte bruk. (Se nærmere om dette i reglene for utfyllingen, bilag 3, side 310-312 i før nevnte hefte.) Av landets produktive skogareal på ca. 75 mill. dekar er vel 40 mill. dekar oppgitt som direkte gårdsskog. Hertil kommer så bruksrettene. Av det samlede landareal i rikets bygder (ferskvannsareal ikke medregnet) på henved 309 mill. dekar er i alt vel 77 mill. dekar eller omtrent 1/ 4 med i tellingen som hørende til de enkelte bruk. De store høyfjellsvidder er for størstedelen enten statsalmenning eller sameie. Som inndelingsgrunnlag ved klassifiseringen av brukene var i 1929 brukt innmarksarealet. Det ble fra flere hold fremholdt at dette virket noe misvisende i de strøk av landet hvor det var mye av seterløkker og utslåtter. Ved tellingen i 1939 har en søkt å ta hensyn til dette ved å ta med som jordbruksareal, foruten dyrket jord og natureng på innmark, også arealet av seterløkker, og av utslåttene så stort areal som en mente ble høstet år om annet. Inndelingen i størrelsesklasser etter jordbruksareal i 1939 er derfor ikke direkte sam.menliknbar med de tidligere tellinger. For å få et felles sammenlikningsgrunnlag for fordelingen på bruksstørrelse etter tellingene både i 1907, 1917, 1929 og nå, har en ved siden

i 247 Nr. 10,11 og 12. Størrelsesklasseri Rikets bygder. Kl. 0» 1 2 s 3» 4 5» 6» 7» 8» 9 10 11» 12 Tilsammen 3jennomsnitt pr. bruk. Kl. 0 1 2 3 4» 5» 6» 7» 9 s 10 11» 12 Alle brukl I pst. av ikets bygder i alt. 0» 1» 2» 3» 4» 5 6» 7» 8 9» 10» 11» 12 Likets bygder Areal og husdyrhold ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbrukstellingen 1939. Tallet ph bruk Jordbruks- Produktiv skog til areal brukene dekar Annet areal til brukene Hester Storfe Sauer Geiter Svin Voksne høns 3 521-13 211 24 581 302 1 731 5 548 3 651 2 145 26 979 87CO5 76 210 193 292 119 022 537 4 395 18 839 3 745 20 369 287 970 26 198 97 069 292 195 150 889 427 13 719 37 047 6 812 10 324, 205 531 22 538 181 137 386 993 354 308 814. 36 291 64 303 9 443 10 867 184 707 43 984 673 319 14783 533 1 548 279 6 181 127 709 193 970 24 479 26 177 382 322 47 334 1 290 115 4 009 235 3 617 942 23 678 213 439 318 259 43 880 39 161 491 813 30 903 1 309 628 4 895 639 4 151 031 28 615 i92687 277 011 39 085 35719ì 403 971 28 773 1 771 212 6 749 720 5 556 207 37 882 237 983 331 457 52 657 46 037 441 029 16 240 1 411 756 5 745 639 3 731 117 29 352 173 832 208 532 29 243 38 048 311 945 18 782 2 560 420 9 940 524 5 116 905 48 237 281 987 23i863 29 763 72 399 453 006 5 432 1 513 953 5 114 139 1 705 873 24 219 146 565 51 699 5 899 49 400 204 588 351 224 280 929 996 107 489 3 048 19 975 3 683 259 8 255 21 784 41 52 378 187 201 31 407 639 4 703 1 591-3 052 6 723 331 702 11 161 477 40 041 317 26 215 050 203 931 1 455 016 1 743 802 248 916 361 953 3 422368 - - 3.7 7.0 0.1 0.5 1.6 1.0 0.6 7.7-0.9 2.2 1.3-0.1 0.2-0.2 3.3-3.7 11.2 5.7-0.5 1.4 0.3 0.4 7.8-8.0 17.2 15.7-1.6 2.9 0.4 0.5 8.2-15.3 36.0 35.2 0.1 2.9 4.4 0.6 0.6 8.7 _ 27.3 84.7 76.4 0.5 4.5 6.7 0.9 0.8 10.4-42.4 158.4 134.3 0.9 6.2 9.0 1.3 1.2 13.1-61.6 234.5 193.1 1.3 8.3 11.5 1.8 1.6 15.3 86.9 353.8 229.7 1.8 10.7 12.8 1.8 2.3 19.2 136.3 529.2 272.5 2.6 15.0 12.3 1.6 3.9 24.1 278.7 941.4 314.0 4.5 27.0 9.5 1.1 9.1 37.7 639.0 2 649.6 306.2 8.7 56.9 10.5 0.7 23.5 62.1 1 277.5 4 565.9 766.0 15.6 114.7 38.8-74.4-164.0 33.7 120.7 79.0 0.6 4.4 5.3 0.8 1.1 10.3 1.1 - - 0.1 0.1 0.1 0.3 1.5 0.6 0.8 26.4 0.7 0.5 0.5 0.3 0.3 1.1 1.5 5.6 8.4 7.9 0.9 0.7 0.6 0.2 0.9 2.1 2.7 2.9 6.0 6.8 1.6 1.0 1.4 0.4 2.5 3.7 3.8 3.0 5.4 13.2 6.0 4.0 5.9 3.0 8.8 11.1 9.8 7.2 11.2 14.3 11.6 10.0 13.8 11.6 14.7 18.3 17.6 10.8 14.4 9.3 11.7 122 15.8 14.0 13.2 15.9 15.7 9.9 11.7 8.7 15.9 16.9 21.2 18.6 16.4 19.0 21.2 12.7 12.9 4.9 12.6 14 3 14.2 14.4 11.9 11.9 11.7 10.5 9.1 5.7 22.9 24.8 19.5 23.7 19.4 13.3 12.0 20.0 13.2 1.6 13.6 12.8 6.5 11.9 10.1 3.0 2.4 13.6 6.0 0.1-2.0 2.3 0.4 1.5 1.4 0.2 0.1 2.3 0.7-0.5 0.5 0.1 0.3 0.3 0.1-0.9 0.2 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 Kl. 0 er husdyrhold uten jordbruksareal, kl. 1 bruk med inntil 2 dekar jordbruksareal, kl. 2 bruk ied 2.1-5 dekar, kl. 3 bruk med 5.1-10 dekar, kl. 4 bruk med 10.1-20 dekar, kl. 5 bruk med 20.1-35 ekar, kl. 6 bruk med 35.1-50 dekar, kl. 7 bruk med 50.1-75 dekar, kl. 8 bruk med 75.1-100 dekar, 1. 9 bruk med 100.1-200 dekar, kl. 10 bruk med 200.1-500 dekar, kl. 11 bruk med 500.1-1 000 ekar, kl. 12 bruk med over 1 000 dekar.

1940. 248 av også foretatt en fordeling av brukene etter arealet av dyrke t j or d. (Husdyrhold uten jordbruk er ikke med i tallet.) Ar Inntil 5.1-10.1-20.1-50.1-100.1-200.1-500.1- Over 5 10 20 50 100 200 500 1000 1000 dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Bruk i alt 1907 83 616 37 009 43 144 44 410 21 494 11 829 4 761 336 35 246 634 1917 99 115 38 547 42 239 43 151 20 783 11 143 3 952 242 26 259 198 1929 113 857 36 141 49 772 58 282 24 780 11 441 3 836 230 21 298 360 1939 134 123 31 855 51 354 67 097 27 686 11 932 3 883 228 23 328 181 Fra 1907 til 1939 er brukstallet steget med henved 82 000 eller 33.1 pst. Av denne stigning faller vel 50 000 på klassen inntil 5 dekar, som hovedsakelig omfatter hus med litt hage og potetjord og noe høns og svin, men hvor eieren som regel har et annet yrke enn jordbruk. En meget stor del av disse bruk finner en da også i herredene omkring de større byer, og ellers omkring industri- og trafikksentrene utover landet. Når det fra 1907 til 1917 er nedgang i tallet på bruk i alle klassene over 10 dekar, skyldes vel dette i noen grad at arealoppgavene i 1907 i det hele tatt var noe for høye. De to siste perioder 1917-1929 og 1929-1939 viser begge foruten den meget sterke stigning i tallet på boliger med jord til, også stigning i alle klassene mellom 10 og 200 dekar, siste 10-års periode viser også litt øking i tallet på bruk mellom 200 og 500 'dekar. Klassen 5-10 dekar viser nedgang i begge disse periodene. Den sterke nydyrking i de to siste periodene har ført med seg at de gamle bruk etter hvert er kommet over i høyere klasser. De nye bruk som blir opprettet, har oftest et lite areal av dyrket jord å begynne med. I og for seg er selvfølgelig hverken en klassifisering av brukene etter dyrket jord, etter innmarksareal, eller som nå etter jordbruksareal fyldestgjørende. Bruket som eksistensgrunnlag er i høy grad avhengig også av de andre arealer som hører bruket til, skog, beite osv., og foruten av de arealer som direkte hører bruket til, også svært ofte av rettigheter utenom selve bruket, til trevirke, beite osv. Så mangesidige som en stor del av de norske jordbruk er, er det i det hele tatt ingen enkelt målestokk, som helt ut kan gi uttrykk for de eksistensmuligheter bruket kan by. I kombinasjon med fordelingen etter jordbruksarealet har en ved denne tellingen foretatt grupperinger av brukene også etter skogareal og totalareal, og etter størrelsen av dyreholdet. Mere detaljert vil disse oppgavene bli tatt inn i annet hefte omhandlende tellingen, men en skal her gi en kort oversikt over tallene for hele landet under ett. Nedenfor gir en en fordeling av brukstallet etter størrelsen a v skogar ealet innenfor de forskjellige størrelsesklasser av bruk delt etter jordbruksarelet. Av tabellen s. 247 vil en se at det gjennomsnittlige skogareal pr. bruk oker raskt fra 2.2 dekar i klasse 1 til 4 566 de-

249 Nr. 10,11 og 12....,. 1, kar i klasse 12. Gjennomsnittsstørrelsen sier imidlertid ikke så mye, når en ikke vet hvordan arealet er fordelt, hvor mange som ikke har, og hvor mange som har mye. Dette vil en se av nedenstående tabell. Tallet på bruk fordelt etter areal produktiv skog. Jord-NN bruksareal Uten skog - Inntil 25 dekar N Skogareal 25.1-100 dekar 100.1-250 dekar 250.1-500 dekar 500.1-1 000 dekar 1 000.1-5 000 dekar Over 5 000 dekar Bruk i alt Derav med skog Kl. O' 3 400 52 41 18 5 2 3-3 521 121» 1 83 503 3 631 293 89 49 15 17 8 87 605 4 102» 2 22 618 2 548 741 155 69 34 23 10 26 198 3 580» 3 15 955 4 125 1 823 398 133 66 36 2 22 538 6 583» 4 24 936 9 628 6 510 1 824 699 273 106 8 43 984 19 048» 5 19 118 9 485 10 921 4 194 2 156 1 029 409 22 47 334 28 216» 6 8 798 4 922 8 413 4 231 2 470 1 364 675 30 30 903 22 105» 7 5 939 3 351 7 961 5 043 3 285 2 006 1 123 65 28 773 22 834» 8 2 353 1 269 4 113 3 351 2 391 1 635 1 051 77 16 240 13 887» 9.... 1 696 843 3 768 4 256 3 515 2 545 1 986 173 18 782 17 086» 10 324 124 528 1 158 1 286 951 912 149 5 432 5 108» 11 16 2 13 41 61 77 113 28 351 335» 12 5-1 2 3 517 8 41 36 I alt 188 661 39 980 45 126 24 760 16 122 10 002 6 471 580 331 702 143 041 Av de 331 702 bruk tellingen omfattet i alt (klasse 0 regnet med), var 188 661 uten eiendomsskog, 39 980 hadde inntil 25 dekar, 45 126 fra 25.1 100 dekar, 24 760 fra 100.1-250 dekar, 16 122 fra 250.1-500 dekar, 10 002 fra 500.1-1 000 dekar, 6 471 fra 1 000.1-5 000 dekar og 580 hadde over 5 000 dekar skog. En hadde ved tellingen også spørsmål om eventuelle bruksrettigheter, men disse oppgavene er ennå ikke bearbeidd. Stort sett viser tabellen at det fortrinsvis er de små bruk som er skoglose eller har lite skog, mens det hører atskillig skog til de fleste av de større bruk. De storre jordbruk finner en fortrinsvis i de trakter av landet hvor det også er mye skog, men selv i klassene for de største bruk er det både skoglose bruk og andre med svært lite skog, mens det i enkelte tilfelle er store skogarealer til små jordbruk. I annet hefte skal en gi disse oppgayer også for de enkelte fylker. Av gårdsskoger over 5 000 dekar var det flest i Hedmark, dernest i Buskerud, Telemark, Opland og Nord-Trøndelag. På samme måte som for skogarealet har en også foretatt en f o r- deling etter totalarealet ved brukene sett i forhold til jordbruksarealet. Se tabellen neste side. Legger en totalarealet til grunn for klassifiseringen, får en henved 15 000 bruk med et areal over 1 000 dekar, mens det var vel 7 000 som hadde over 1 000 dekar skogareal, bare 41 over 1 000 dekar jordbruksareal og 23 med over 1 000 dekar dyrket jord. Som for nevnt er det heller ikke i oppgaven over totalarealet tatt hensyn til rettigheter i sameier eller andre bruksretter. Se noten side 247.

1940. 250,,, 11..10, Tallet på bruk fordelt etter totalarealet. Inntil 5 ' dekar Totalareal Jordbruksareal 5.1-20 dekar 20.1-50 dekar 50.1-100 dekar 100.1-200 dekar 200.1-500 dekar 500.1-1000 dekar 1000.1-5000 dekar 1 5000.1- Over 10000 10000 dekar dekar Bruk. i alt Kl. 0 1 3 288 90 46 37 31 20 5 2 2 3 521» 1 84 906 1 761 445 207 127 96 31 24 5 3 8760e» 2 18 191 5 634 1 162 618 322 177 45 37 7 5 26 198» 3-15 833 3 375 1 761 874 484 124 84 2 1 22 538» 4...... - 17 245 13 027 6 743 3 743 2 243 620 335 17 11 43 984» 5 - - 19 079 11 415 7 964 5 729 1 834 1 202 84 27 47 334» 6-5 061 8 292 7 517 5 982 2 306 1 609 93 43 30 903» 7 - - - 6 635 8 050 8 105 3 217 2 511 162 93 28 773» 8 - - - 1 449 4 493 5 605 2 422 2 012 198 61 16 240» 9 - - - - 2 888 7810 4 036 3 570 305 143 18 782» 10 - - - - - 1 540 2 022 1 650 131 89 5 432» 11..... - - - - - - 83 230 18 20 351»12 - - - - - - - 29 6 6 41 I alt 106385'40 563 42 195 37 157 36 009 37 821 16 745 13 295 1 030 502 331 702 Selv de arealer som er oppgitt som produktiv skog, er av så ulik beskaffenhet og yteevne, at oppgaver bare over størrelsen av arealene sier lite om den økonomiske betydning de kan ha. Enn mere vil dette gjelde for det som er fort opp som «annet areal» til brukene. Atskillig av dette gir nok gode beiter, men mye av det er helt eller delvis uproduktivt. Av bruk med over 10 000 dekar totalareal var det flest i Telemark, Hedmark og Buskerud. Et spørsmål som i de senere år ofte har vært framme, er hvilke muligheter det er for utvidelse av de bruk som er for små til A gi et rimelig utkomme og hvilke muligheter det er for opprettelse av nye bruk. Ved tellingen i 1939 ble spørsmålet om udyrket jord skikket for oppdyrking begrenset til å gjelde de arealer som hørte til de bruk som var med i tellingen, altså arealer som kunne bli brukt til utvidelse av brukene, eller i enkelte tilfelle kanskje tilstrekkelige til deling av brukene. De oppgaver en fikk, er tatt inn i tabell 3 i første hefte, og klassevis for fylkene i tabell 9. De omfattet i alt henved 5 millioner dekar, hvorav 954 000 dekar natureng, 922 000 dekar barskog, 768 000 dekar lauvskog, 1 240 000 dekar myr og 1 054 000 dekar annet areal. Landbruksdepartementet hadde i de nærmest foregående år hentet inn oppgaver gjennom jordstyrene over arealer som ble ansett som skikket for bureising. Resultatet av denne undersøkelse er også tatt inn i samme tabell 3. Disse oppgaver omfatter i alt henved 3.2 millioner dekar, derav 1.7 million dekar fastmark og 1.5 million dekar myr. En kan dog ikke uten videre legge disse to sett oppgaver sammen. En må regne med at det kan være noe dobbeltføring og behandle dem som særskilte oppgaver som hver tjener til å belyse sin side av spørsmålet. Disse oppgaver hører ellers til de mest usikre, mest skjønnsmessige en har, fordi selve begrepet dyrkbar, udyrket jord i høy grad vil være en skjønnssak, cg vurderingen av det vil variere etter forholdene. Se noten side 247.

251 Nr.10, 11 og 12. Etter tellingens oppgaver over dyrkbart, udyrket areal til de enkelte bruk har en utarbeidd nedenstående gruppering etter størrelsen a v det dyrkbare area I, sett i sammenheng med biukets nåværende jordbruksareal. Dyrkbart areal Uten dyrkbart, udyrket areal Inntil 10 dekar 10.1-20 dekar 20.1-50 dekar 50.1-100 dekar Over 100 dekar Bruk i alt Jordbruksareal Dyrkbart, udyrket areal i alt. Dekar Tail bruk med kornareal Tall Ph bruk med potetareal Kl. 0 i 3 310» 1 82 697» 2 21 395» 3 13 963» 4 21 065» 5 17 023» 6 10 002» 7 8 694» 8 5 360» 9 7 655» 10 2 665» 11 152»12.. 17 I alt 193 998 89 14 50 45 4 384 167 218 95 3 639 322 505 264 5 935 873 1 137 498 14 104 4 095 3 222 1 058 14 641 6 968 5 923 1 805 8 011 4 702 5 413 1 735 5 982 4 345 6 014 2 277 2 614 2 117 3 444 1 572 2 036 1 699 3 465 2 064 310 324 688 545 11 17 26 27 2-2 4 61 758 25 643 30 107 11 989 13 44 73 132 440 974 1 040 1 461 1 133 1 863 900 118 16 3 521 87 605 26 198 22 538 43 984 47 334 30 903 28 773 16 240 18 782 5 432 351 41 11 446 30 779 67 345 135 965 408 572 749 357 703 514 856 096 618 283 901 321 389 462 49 060 16 197 1 903 3 927 7 382 22 450 30 438 23 250 23 374 14 373 17 504 5 322 349 41 32 772 17 856 18 518 39 259 44 289 29 521 27 863 15 841 18 482 5 372 351 41 8 207 331 702 4937397 150 313 250 165 For omtrent 194 000 bruk var det ikke oppgitt noe udyrket areal skikket for oppdyrking, henved 62 000 bruk hadde inntil 10 dekar, henved 26 000 fra 10.1-20 dekar, vel 30 000 fra 20.1-50 dekar, 12 000 fra 50.1 100 dekar, og 8 200 hadde over 100 dekar udyrket jord som var skikket for oppdyrking. I de to siste rubrikker i ovenstående tabell er tatt inn oppgaver over tallet på bruk som hadde gitt opp å ha noe areal henholdsvis av korn 150000 og av poteter 250000. Det er her ikke tatt noe hensyn til størrelsen av arealet, når det i det hele tatt var noe. Når tallet på korndyrkere blir såvidt lavt, mindre enn halvparten av brukstallet, kommer dette av det store tall på bruk som er så små at det ikke er egentlige jordbruk, ved siden av at korndyrkingen av klimatiske grunner er relativt beskjeden i store deler av landet. Poteten er langt mere en allemannsvekst, og tallet på potetdyrkere er nok allerede steget atskillig siden i 1 939, særlig da ved de minste bruk. Ved siden av disse forskjellige grupperinger etter arealene, har en denne gang også foretatt en fullstendig gruppering for alle bruk etter husdyrholdet. En skal i det følgende gi noen oppgaver for dette, idet en på samme måte holder seg til tallene for rikets bygder i alt med samtidig gruppering av brukene etter størrelsen av jordbruksarealet. Tabellen side 247 viser det gjennomsnittlige husdyrhold pr. bruk og hvordan husdyrholdet i alt og pro- Se noten side 247.

1940 252 sentvis fordeler seg på klassene. De følgende oppgaver viser fordelt innen den enkelte klasse. For hest eholdet har en brukt følgende grupper: unghest (under 3 år), andel i voksen hest, 1 voksen hest, voksne hester. Se tabellen nedenfor. hvordan det er uten hest, bare og 2 eller flere Heste- NN hold Jord- NN. bruksareafn Uten hest Bare unghest Andel i voksen hest 1 voksen hest 2 eller flere voksne hester Bruk i alt Derav med hest KL 0 1 3 420 13 1 67 20 3 521 101» 1 87 214 40 312 39 87 605 391» 2 25 851 41 6 279 21 26 198 347» 3 21 774 111 52 574 27 22 538 764» 4 38 148 751 539 4 437 109 43 984 5 836» 5 26 055 2 380 883 17 614 402 47 334 21 279» 6 7 869 1 773 321 19 802 1 138 30 903 23 034 7 3 320 1 202 152 19 925 4 174 28 773 25 453» 8 910 426 20 8 723 6 161 16 240 15 330» 9 479 220 14 5 167 12 902 18 782 18 303» 10 48 17 249 5 118 5 432 5 384» 11 1 1 349 351 351» 12 41 41 41 I alt 215 088 6 974 1 989 77 150 30 501 331 702 116 614 Omtrent 2,13 av alle brukene er uten hest. Av de 214 378 bruk over 5 dekar (kl. 3-12) var 98 603 eller 46 pst. uten hest. Av de ca. 140 000 bruk med inntil 10 dekar jordbruksareal hadde bare 1 600 hest, på disse bruk vil hesteholdet som regel være betinget av annen virksomhet ved siden av bruket. I klassen fra 10-20 dekar er hesteholdet noe hyppigere, på henved 6 000 av 44 000 bruk, og av brukene mellom 20 og 35 dekar hadde nesten halvparten hest. Når det selv i kl. 10, bruk over 200 dekar er noen uten hestehold, skyldes det i de fleste tilfelle rent spesielle forhold, det er da gjerne bruk som av en eller annen grunn var helt uten husdyrhold ved tellingstiden. Bruk med bare unghest finner en mest av på Vestlandet og i Nord-Norge. At flere bruk er sammen om en hest er også et forhold som en vesentlig finner i de samme landsdeler. Bruk med to eller flere hester er typisk for de beste jordbruksbygder, på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelagen. På samme vis har en foretatt en fordeling av brukene etter tallet på k y r. Se tabellen neste side. Av de nesten 126 000 bruk uten ku faller 106 000 på klassene under 5 dekar jordbruksareal. En vil ellers legge merke til hvor ubetydelig tallet er ph litt større besetninger uten i forbindelse med de større jordbruk. Gruppen 3-5 kyr er den tallrikeste. Bare 1 784 bruk hadde over 20 kyr, derav 84 over 50. Av disse siste var 59 i de tre fylker Østfold, Akershus og Hedmark. Se noten s. 247.

253 Nr. 10, 11 og 12 Jordbruksareal Kyr Uten ku 1 2 ku kyr 3-5 kyr 6-10 kyr 11-20 kyr 21-50 kyr Over "" kyr Bruk i alt r Derav med kyr Ei1. 0 1 2 793 557 115 45 4 1 6-3 521 728» 1 85 227 1 946 348 77 4 1 2-87 605 2 378» 2 18 483 6 325 1 219 163 6 2 - - 26 198 7 715» 3 6 900 9 254 5 429 941 13-1 - 22 538 15 638» 4 6 224 10 598 17 355 9 693 109 5 - - 43 984 37 760» 5 3 425 4 786 13 876 23 896 1 337 11 3-47 334 43 909» 6 1 382 1 301 4 614 19 260 4 273 71 2-30 903 29 521» 7 806 592 2 120 15 074 9 647 530 4-28 773 27 967» 8 370 186 538 5 672 8 303 1 154 16 1 16 240 15 870» 9 275 165 328 2 919 9 536 5 380 179-18 782 18 507» 10 70 37 60 216 795 3 011 1 232 11 5 432 5 362» 11 4 1 2 10 7 38 244 45 351 347»12 1 - - 1 1-11 27 41 40 alt 125 960 35 748 46 004 77 967 34 035 10 204 1 700 84 331 702 205 742 Hvordan svineholdet fordelte seg etter tallet på svin ved bruk av forskjellig størrelse, viser følgende tabell : Svin NN ford- )ruksareal Uten svin 1 svin 2 svin 3-5 svin 6-10 svin 11-20 svin 21-50 svin 51-100 svin Over 100 svin Bruk i alt Derav med svin U. 0' 3 010 270 158 54 10 6 6 4 3 3 521 511» 1 77 533 4 831 3 703 1 230 206 71 22 6 3 87 605 10 072» 2 21 116 2 712 1 674 534 103 35 18 2 4 26 198 5 082» 3 16 637 3 582 1 720 473 77 32 11 3 3 22 538 5 901» 4 29 838 8 395 4 223 1 193 198 97 30 7 3 43 984 14 146» 5 29 148 10 024 5 405 2 077 352 226 86 8 8 47 334 18 186» 6 16 642 6 871 4 436 2 106 446 280 101 18 3 30 903 14 261» 7 13 193 6 522 4 926 2 898 639 396 176 17 6 28 773 15 580» 8 5 897 3 403 3 283 2 382 679 398 162 26 10 16 240 10 343» 9 4 984 3 013 3 699 4 007 1 637 947 421 49 25 18 782 13 798» 10 848 350 663 1 285 963 786 438 73 26 5 432 4 584» 11 51 9 14 51 62 63 61 26 14 351 300» 12 10 1 2 4 1 2 4 4 13 41 31 I alt 218 907 49 983 33 906 18 294 5 373 3 339 1 536 243 121 331 702 112 795 2/3 av brukene hadde ikke noe svinehold, selv ikke til eget forbruk. Selv blant de større gårder er det relativt mange uten svinehold. Av de henved 113 000 svinehold hadde nesten 50 000 bare 1 svin, og ca. 34 000 2 svin. Når en skal dømme om disse tallene, må en huske på at tellingen ble holdt i slutten av juni, altså på en tid då en må regne at omtrent alle som ville holde gris, hadde skaffet seg. Av svinehold er det forholdsvis noe flere store knyttet til ganske små bruk eller uten forbindelse med jordbruk, men de fleste av de større svinehold finner en ved de noe større gårder. Av svinehold over 100 svin var det flest i Akershus, 38, dernest i Rogaland, 30. Se noten s. 247.

1 1940. 254,..., tabell: En tilsvarende fordeling etter tallet pa voksne hons viser folgende NN Høns Uten voksne lions Inntil 10 bons 11-25 26-50 lions bons ' 51-100 lions Jordbruksareal 101-200 høns 201-501- 500 1000 heals høns Over 1000 bans Bruk i alt Derav med høns Kl. 0 1 2 848 312 152 98 51 30,i 27 3-3 521 673» 1 75 353 4 831 4 617 1 911 607 198 78 9 1 87 605 12 252» 2 18 048 3 741 2 559 1 134 445 176 78 15 2 26 198 8 150» 3 13 422 5 217 2 416 909 363 122 76 11 2 22 538 9 116» 4 23 003 12 281 5 642 1 960 709 281 88 13 7 ' 43 984 20 981» 5 21 966 14 494 6 785 2 513 1 021 384 148 18 5 47 334 25 368» 6 12 783 9 560 5 056 2 093 884 359 148 18 2 30 903 18 120» 7 11 156 8 681 5 011 2 260 1 002 447 196 20-28 773 17 617» 8 5 398 4 673 3 302 1 680 724 299 149 10 5 16 240 10 842» 9 4 779 4 448 4 739 2 993 1 216 420 162 20 5 18 782 14 003» 10 924 663 1 503 1 403 623 227 75 9 5 5 432 4 508» 11 71 14 66 105 57 20 12 4 2 351 280»12 14 1 3 9 2 5 4 1 2 41 27 I alt 189 765 68 916 41 851 19 068 7 704 2 968 1 241 151 38 331 702 141 937 Det er ikke fullt st mange bruk uten høns som det er uten svin, men allikevel er det svært mange også av de storre bruk som er uten noe honsehold Også av hønseholdene som av svineholdene er det en del ganske store uten nevneverdig jordbruk til. Ellers finner en de fleste av de større hønsehold ved de mellomstore bruk. Av de 38 household med over 1 000 høns var 14 i Rogaland og 10 i Akershus. Disse to fylkene har i det hele tatt flest store hønsehold. Av de 1 430 hønsehold med over 200 bons var 795 i Rogaland, 190 i Akershus. For s a u og ge it har en bare talt opp hvor mange besetninger det er i alt ved bruk av forskjellig størrelse. Av de 331 702 bruk i alt, hadde 129 195 sau, 202 507 var uten. 27 188 hadde geit, 304 514 var uten. Sauholdet og enn mere geitholdet er mere enn de andre husdyr knyttet til visse strøk av landet. For de 214 378 bruk med over 5 dekar jordbruksareal ble det ved tellingen hentet inn en hel del oppgaver, som en ikke fant det hensiktsmessig å ta med for boligbrukene. En skal i det følgende gi et kort resymé for de spørsmål som hittil er ferdig bearbeidd og viser til tabellen side 256-- 257, hvor en for fylkene finner tallene for alle bruk over 5 dekar under ett og for rikets bygder fordelt etter bruksstorrelse. Det var på skjemaet spurt om hvor mye det i siste regnskapsår var kjøpt for av kraftfôr, strafôr, kunstgjødsel og insekt-, sopp- og ugrasdrepende midler. Som det gar fram av tabellen side 247 representerer brukene under 5 dekar en ganske liten prosent av arealet. Denne jorden blir dog drevet sterkt med mye frukttrær, bærbusker, grønnsaker og poteter. Det er derfor rimelig at de bruker relativt mere kunstgjødsel i forhold til arealet enn de større bruk. Av husdyr har de som tidligere vist vesentlig høns og svin, Se noten s. 247.

255 Nr. 10,11 og 12 og selv om en her ved mindre besetninger kan regne med at avfall fra husholdningen utgjør en ganske stor del av fôret, spiller nok kraftfôret ikke liten rolle også her. Totalbeløpet for innkj opt k r a f t f ôr ved bruk over 5 dekar er nå oppgitt til 82 mill. kroner, mot henved 53 mill. kroner i 1929, en stigning på 55.3 pst. Kraftfelrprisene lå på omtrent samme nivå i 1938/39 som i 1928/29 for det tidsrom det her gjelder. Noen kraftfôrslag var litt billigere nå, andre litt dyrere. Tar en som norm prisen på kraftfôrblanding II, er prisen pr. kg den samme 21 ore, men innholdet er endret noe, så prisen pr. fôrenhet i 1938/39 var 19 øre mot 20 ore i 1928/29. Nå som i 1929 er Rogaland det fylke som bar det største kraftfôrkjøp, og det har også den største stigning: i 1929 8.2 mill. kr., i 1939 16.4 mill. kr. Som nr. 2 av fylkene kommer ved begge tellinger Akershus, med henholdsvis 7.1 og 10.2 mill. kr., og som nr. 3 Østfold med henholdsvis 5.8 og 8.9 mill. kr. Sett i forhold til jordbruksarealet er kraftfôrkjøpet i 1939 størst i Rogaland med over 29 kr. pr. dekar jordbruksareal, dernest i Akershus og Østfold med henved 11 kr. Nord-Norge ligger lavest med ca. 2 kr. pr. dekar. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse, er beløpet størst pr. dekar i kl. 12, dernest i kl. 3 og 11. Regnet pr. bruk er det gjennomsnittlige kraftfôrkjøp i kl. 3 103 kr. pr. bruk, i kl. 4 135 kr., i kl. 5 197 kr., i kl. 6 295 kr., i kl. 7 404 kr., i kl. 8 592 kr., i kl. 9 969 kr., i kl. 10 2 365 kr., i kl. 11 6 470 kr. og i kl. 12 17 073 kr. for året. Som gjennomsnitt for alle brukene i kl. 3-12 382 kr. Kjøp av str å f ôr var betydelig mindre nå enn ved forrige telling, 5.4 mill. kr. mot 8.7 mill. kr. Her mi en dog huske på at 1938 i motsetning til 1928 var et meget godt MAT over hele landet. Til kjøp av k unstgj ødsel er ved siste telling oppgitt 21.4 mill. kr. mot sist 14.1 mill. kr., en økning på 52.3 pst., omtrent samme prosent som for kraqfôret. Heller ikke for kunstgjødsel er det noen vesensforskjell mellom prisen i 1929 og 1939. Salpetergjødsel var noe billigere, superfosfat og kali ubetydelig dyrere våren 1939 enn våren 1929. Også når det gjelder kunstgjødselkjøp har Rogaland det høyeste beløp av fylkene, 3.1 mill. kr. nå mot 2.0 mill. kr. i 1929. Som nr. 2 kommer ved begge tellinger He d.- mark med henholdsvis 2.3 og 1.4 mill. kr., Akershus, Opland og Nord-Trøndelag står nokså likt med 1.6-1.7 mill, kr. nå mot 1.1-1.2 mill. kr. i 1929. Sett i forhold til jordbruksarealet er kunstgjødselkjøpet i 1939 størst i Rogaland med kr. 5.45 pr. dekar, dernest Nord-Trøndelag med kr. 2.28, Vest-Agder kr. 2.27 og Hedmark kr. 2.17. De laveste tall for kunstgjødselkjøp i forhold til jordbruksareal viser de tre fylkene i Nord-Norge og Sogn og Fjordane, alle under kr. 1.40. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, viser kl. 12 det største beløp pr. dekar, kr. 4.01, dernest kl. 11, kl. 3 og kl. 4.

1940. 256 Kjøp av kraftfôr, kunstgjødsel m. v., areal dyrket jord 5 dekar jordbruksareal. Nr. Bruk over 5 dekar I siste regnskapsår er det kjøpt: Sprøy- Kunstgjødsetemidler Pr. dekar jordbr.areal Kraftfôr Stråfôr Kraftfôr Kunst- Dekar gjødsel Areal dyrket jord som trenger grøfting Pst. av dyrk. jord 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 I. Bygdene fylkesvis. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Kr. I 8 102 8 933 218 1 250 20 10.76 10 307 10 205 517 1 631 43 10.86 18 897 6 990 700 2 258 43 6.73 15 752 6 436 531 1 712 25 6.68 10 174 3 934 308 902 63 6.71 6 809 4 715 225 1 079 26 9.06 8 921 3 266 220 626 24 8.33 6 297 1 693 144 494 7 7.31 9 200 1 667 166 674 8 5.62 12 352 16 433 262 3 083 75 29.06 16 622 4 734 456 1 267 75 7.56 11 707 1 997 144 751 72 3.62 16 043 2 463 165 1 094 22 3.47 12 965 3 246 273 1 307 13 5.55 11 150 2 433 139 1 647 19 3.37 22 176 1 526 376 872 5 1.86 12 203 1 027 354 628 2 2.27 4 701 284 193 159 1 2.33 Kr. 1.51 270 007 33.6 1.74 159 840 18.5 2.17 75 738 9.5 1.78 51 340 7.8 1.54 70 306 14.8 2.07 151 767 30.3 1.60 52 987 177 2.13 17 564 11.3 2.27 24 079 11.7 5.45 49 391 11.2 2.02 50 058 14.3 1.36 26 809 9.9 1.54 65 898 16.0 1.65 91 781 14.7 2.28 104 247 16.3 1.06 88 170 19.4 1.39 46 614 20.0 1.31 10 751 22.7 Rikets bygder i alt 214 378 81 982 5 391 21 434 553 7.351 1.92 1 407 347 17.1 II. Fordelt etter bruksstørrelse. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kl. 3 5.1-10 dekar jordbr.- areal 4 10.1-20» 5 20.1-35» 6 35.1-50» 7 50.1-75 8 75.1-100 >> 9 100.1-200 10 200.1-500 11 500.1-1000» 12 over 1000» 22 538 2 323 518 471 14 12.82 43 984 5 948 1 103 1 493 36 8.83 47 334 9 343 1 212 2 534 55 7.24 30 903 9 108 761 2 465 65 6.95 28 773 11 625 681 3 195 92 6.56 16 240 9 608 374 2 500 71 6.81 18 782 18 209 486 4 613 119 7.11 5 432 12 847 213 3 318 81 8.49 351 2 271 32 635 13 10.13 41 700 11 210 7 13.36 2.60 21 103 15.2 2.22 85 782 17.4 1.96 156 448 17.3 1.88 152 227 16.8 1.80 201 425 16.7 1.77 175 065 17.5 1.80 355 586 18.3 2.19 234 811 18.5 2.83 21 702 11.7 4.01 3 198 7.3 I alt 214 378 81 982 5 391 21 434 553 7.35 1.92 1 407 347 17.1

257 Nr. 10, 11 og 12. som trenger grøfting, avl av engfrø m. v. ved bruk over Jordbrukstellingen 1939. Pst. bruk som har svart ja på spørsmål om : Avl av engfrø kjøkkenet Innlagt vann i *met til lys Bruk av elektrisitet til til koking varme Overtekt gjødselplass i alt derav med tett bunn Urinkum i alt derav i tilfr.- still. stand Kjørevei til bruket i alt svært god derav god dårlig Nr. 1000 kg 41.2 766 41.8 67.4 71.5 10.1 37.1 61.2 497 387 168 165 310 76 20 7 1 0.5 1 26 88 155 12 2 0.5 54.5 29.7 35.2 50.2 60.6 37.0 28.4 28.1 38.5 29.8 34.7 52.3 52.8 44.5 19.4 19.7 9.3 55.8 34.6 36.5 52.2 74.7 49.3 47.5 55.3 53.8 37.0 47.9 54.4 58.8 52.1 25.7 31.9 6.7 80.3 61.4 62.1 70.5 90.2 48.9 56.8 59.6 54.7 45.3 37.1 45.6 38.9 49.8 15.7 19.1 6.9 33.0 4.9 44.0 59.1 15.0 3.4 49.7 66.5 25.7 5.8 74.9 46.3 29.3 4.3 67.5 48.4 41.5 3.8 51.4 57.0 19.2 3.9 69.8 60.5 23.7 2.9 75.0 74.3 25.4 6.8 76.7 76.8 29.2 7.1 88.4 41.8 19.4 4.3 76.8 65.5 16.9 5.6 72.6 60.2 21.0 7.1 71.8 75.3 14.7 2.3 77.1 40.8 18.0 5.8 80.5 41.5 3.1 1.4 64.6 63.3 4.9 1.8 67.1 75.1 1.0 0.5 24.3 86.0 7.9 85.8 93.0 31.0 48.0 19.0 4.8 75.3 90.2 30.5 46.9 20.1 5.4 81.2 91.4 26.9 43.5 28.1 6.6 80.6 84.9 25.4 39.4 33.0 5.9 80.5 89.7 25.3 46.9 24.9 13.9 84.0 93.4 33.8 49.0 15.4 13.8 81.7 82.9 23.6 44.4 30.1 10.7 85.7 86.7 24.9 49.4 24.7 18.7 82.7 86.0 26.9 52.8 18.7 70.5 84.6 89.2 28.7 51.1 19.0 45.1 84.5 74.0 25.9 47.4 24.2 23.0 84.4 72.6 23.9 43.9 29.7 11.9 84.1 86.3 20.6 55.5 21.2 6.6 80.8 87.6 21.4 47.1 29.8 6.5 79.5 86.4 22.1 49.2 27.3 10.7 89.6 73.3 17.0 53.5 27.3 7.1 80.0 70.8 22.0 52.4 22.8 7.4 79.4 47.5 30.0 46.9 19.1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 2 682 36.5 45.2 48.9 19.8 4.5 66.9 59.2 16.0 83.9 82.8 24.8 48.2 24.9 1 20.8 9.7 40.9 15 21.6 18.6 40.5 56 26.7 34.5 41.7 95 34.9 51.4 47.1 185 45.0 66.3 52.7 234 56.2 79.3 60.6 815 70.6 89.2 71.3 1 042 88.5 95.9 88.2 187 94.0 97.7 96.3 52 87.8 90.2 87.8 2 682 36.5 45.2 48.9 15.9 4.0 44.5 56.6 13.3 3.1 55.9 59.3 13.4 3.0 66.6 61.5 16.3 3.4 73.0 60.9 20.8 4.6 77.0 58.3 27.2 5.3 78.9 56.6 39.2 8.2 80.2 55.7 64.9 18.3 81.0 63.7 82.4 34.8 84.1 73.2 73.1 48.8 87.8 86.1 19.8 4.5 66.9 59.2 9.1 84.1 67.0 25.7 46.3 25.8 11.7 83.4 73.7 22.0 45.6 30.1 15.4 83.1 81.6 21.3 47.8 28.8 18.8 84.1 87.2 22.8 48.8 26.3 21.0 83.8 90.1 24.3 50.1 23.7 21.0 85.3 93.0 26.8 50 3 20.9 17.7 84.6 94.4 32.3 50.9 14.8 19.6 84.4 97.0 45.4 45.9 7.2 33.9 88.2 96.6 54.3 40.1 3.8 56.1 87.0 92.7 65.8 31.6-16.0 83.9 82.8 24.8 48.2 24.9 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

1940. 258 En hadde denne gangen også med et spørsmål om kjøp av insek t-, s o p p- og ugrasdrepende m idle r. Dette er et nokså omfattende begrep, når det som her gjelder både jordbruket og hagebruket. Det er i alt gitt opp 553 000 kr. til dette. Størst beløp viser Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane med 75-72 000 kr. pr. fylke, dernest Buskerud, Akershus og Hedmark. For Rogalands vedkommende er det vel først og fremst sprøytemidler for jordbruket det gjelder, for de andre av de nevnte fylkene kan en vel gå ut fra at det for en stor del er hagebruket som har nytt godt av sprøytemidlene. Av de 8 242 000 dekar dyrket jord i rikets bygder var 1 407 347 dekar eller 17.1 pst. oppgitt å trenge, men manglet helt eller delvis grøfting. I 1929 vår dette areal oppgitt til over 2 mill. dekar, henved 600 000 dekar mere enn nå. Oppgavene fra Landbruksdepartementet viser at det for årene 1929-38 er gitt bidrag eller lån til grøfting av vel 440 000 dekar tidligere dyrket jord. Det er slettebygdene i Østfold, Akershus og Vestfold som har mest av dyrket jord som trenger grøfting, tilsammen ca. 580 000 dekar. Sett i forhold til arealet dyrket jord i alt, står Østfold dårligst, med 33.6 pst. som trenger grøfting, dernest Vestfold med 30.3 pst. Lavest prosenttall for dyrket jord som trenger grøfting har Hedmark og Opland 9.5 og 7.8. Videre var det for første gang spurt etter a vlen av engfr ø (grasfro og kløverfrø under ett). Oppgavene måtte her ph grunn av tellingstiden gjelde det foregående års avling (1938). Denne er i alt gitt opp til 2 682 000 kg. Oppgaver som Selskapet for Norges Vel har innhentet fra frørenseriene, viser for 1938 et noe mindre tall, 2.4 mill. kg, men det er der bare regnet med førsteklasses frø, mens tellingsoppgavene må antas å gjelde det hele. Avlen av engfrø foregår vesentlig på Østlandet og i Trøndelagen. Høyest kommer Østfold, dernest Akershus, Hedmark og Vestfold. Det er særlig de noe større bruk som avler grasfrø. Av and r e frøslag var det ikke mye som var oppgitt, og vesentlig fra Agderfylkene og Rogaland. Av hageerter (sukker-, pill- og margerter) var gitt opp (for 1938) 8 441 kg, foruten 1 507 kg erter uten nærmere betegnelse, som antakelig cgså var hageerter. Det meste av erteavlen var i Aust- Agder. Av bønnefrø var gitt opp 516 kg, kålfrø 314 kg, kålrotfro 2 718 kg, fôrbeter 1 661 kg, fôrnepe 479 kg, mainepe 380 kg og 413 kg nepefrø uten nærmere betegnelse. Mindre kvanta var oppgitt for gulrot og spinatfrø, foruten noe grønnsakfrø uten nærmere betegnelse. Av kai ye var gitt opp vel 5 000 kg. Nytt ved denne telling var også spørsmålet om innlagt van n, henholdsvis i kjøkkenet og i fjøset. Av de 214 378 bruk med over 5 dekar, svarte 78 153 eller 36.5 pst. ja på spørsmålet om det var lagt inn vann i kjøkkene t, 124 726 eller 58.1 pst. svarte nei og 11 499 eller 5.4 pst. var ubesvart. Av fylkene står

259 Nr. 10, 11 og Vestfold best her med 60.6 pst. ja-svar. Over 50 pst. svarte ja i Akershus, Buskerud, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dårligst står Nord- Norge med under 20 pst. ja-svar. Ser en på oppgavene for bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, står de små bruk uten sammenlikning dårligst, med bare vel 20 pst. ja-svar. Prosenten øker raskt med økende eiendomsstørrelse til 94 pst. i kl. 11. Kl. 12 Jigger igjen litt lavere, men det skyldes relativt niange uoppgitte, det er ingen direkte nei-svar. På spørsmålet om innlagt vann i fj øset har av de samme 214 378 bruk 96 863 eller 45.2 pst. svart ja, 105 248 eller 49.1 pst. nei og 12 267 eller 5.7 pst. har ikke svart. Det er i alle fylkene, Finnmark unntatt, noe flere som har vann i fjøset enn i kjøkkenet. Av fylkene står også her Vestfold best, med 74.7 pst. ja-svar, de, nest Østfold med 67.4 pst. Over 50 pst. ja-svar er det ellers i Akershus, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, More og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene, mens Nord-Norge også her har de laveste prosenter. For bruk av forskjellig størrels3 øker prosenten fra 9.7 i kl. 3 til 97.7 i kl. 11. For kl. 12 er det også her relativt mange uoppgitte. Når prosenten i kl. 3 er så lav, må en dog huske på at omtrent 1/3 av brukene i denne klasse ikke har ku (se s. 253). Av de 214 378 bruk over 5 dekar var det i alt 19 457 som ikke hadde ku. Holder en disse utenfor stiger prosenten med innlagt vann fra 45.2 til 49.7. Om bruken av elektrisit et har en Ugende oppgaver: 104 869 eller 48.9 pst. har svart ja på spørsmålet om elektrisk 1 y s, 95 009 eller 44.3 pst. svarte nei og 14 500 eller 6.8 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 1929 var det 92 428 som oppga å ha elektrisk lys. For hele landet er stigningen ikke seerlig stor til å gjelde 10 år. Mest alminnelig er det med elektrisk lys i Vestfold, 90.2 pst. ja-svar, dernest i Akershus 80.3 pst., Østfold 71.5 pst. og Buskerud 70.5 pst. Nord-Norge står også her dårligst med under 20 pst. Klassevis for landet under ett øker prosenten av ja-svar fra 40.5 i kl. 4 til 96.3 i kl. 11, kl. 12 har også her relativt mange ubesvarte. 42 367 eller 19.8 pst. har oppgitt å bruke elektrisitet til kokin g, 149 702 eller 69.8 pst. svarte nei, 22 309 eller 10.4 pst. svarte ikke. I 1929 var det 31 216 som svarte ja. 9 607 eller 4.5 pst. oppga å bruke elektrisitet til varm e, 179 604 eller 83.8 pst. svarte nei, 25 167 eller 11.7 pst. svarte ikke. I 1929 var det 11 289 som svarte ja på dette spørsmålet, altså flere enn nå. Spørsmålene om gjødseloppbevaringen var litt mere spesifiserte denne gangen enn sist, men dette har fort til at oppgavene for gjødselplassens vedkommende ikke er helt sammenliknbare. I 1929 ble det spurt etter <iovertekt gjødselplass med tett bunns, i 1939 er spørsmålet delt i to, først overtekt gjødselplass, og så av disse hvor mange med tett bunn. En nøyere gjennomgåelse av materialet viser at det i en del herreder må være

1940. 260 atskillige som sist har svart ja på dobbeltspørsmålet, mens det etter oppgavene nå ser ut som ja-svaret bare kan ha gjeldt første delen - overtekt, ikke også annen del av spørsmålet - tett bunn. Av de 214 378 brukene med over 5 dekar jordbruksareal, har 143 434 eller 66.9 pst. svart ja ph spørsmålet om overtekt gjødselplas s, 58 782 eller 27.4 pst. svarte nei, og 12 162 eller 5.7 pst. svarte ikke. Relativt best står i denne henseende Rogaland med 88.4 pst. ja-svar og Nord- Trøndelag med 80.5 pst. Over 70 pst. er det i Opland, Agderfylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Dårligst står Finnmark med 24.3 pst. ja-svar, Østfold med 37.1 pst., Akershus med 44.0 pst., Hedmark med 49.7 pst. og Vestfold 51.4 pst. Klassevis øker prosenten fra 44.5 i kl. 3 til 87.8 i kl. 12. Av de 143 434 som hadde overtekt gjødselplass, har 84 966 eller 59.2 pst. svart ja på spørsmålet om tett bun n, 56 081 eller 39.1 pst. svarte nei, og 2 387 eller 1.7 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 1929 var det 71 743 som svarte ja på spørsmålet om overtekt gjødselplass med tett bunn, men som nevnt synes det som om noe for mange har svart j a sist, så framgangen i realiteten er større enn fra 72 000 til 85 000. Urinkum er det i 1939 oppgitt å were ved 34 338 eller 16.0 pst. av brukene, mot 22 906 i 1929. Det er særlig Rogaland som er langt framme her med 70.5 pst. ja-svar. Deretter kommer Hordaland med 45.1 pst. og Sogn og Fjordane med 23.0 pst. 83.9 pst. av urinkummene er oppgitt å være i tilfredsstillende stand. I så måte er det liten forskjell fylkene mellom. Nytt denne gangen var spørsmålet om kjørevei til bruket, og i tilfelle i hvilken stand den var. 177 530 eller 82.8 pst. av brukene over 5 dekar har svart ja på spørsmålet om kjørevei, 24 638 eller 11.5 pst. svarte nei, og 12 210 eller 5.7 pst. svarte ikke. Finnmark fylke er dårligst stilt med hensyn til kjørevei til brukene - 47.5 pst. ja-svar. Mellom 70 og 75 pst. ja-svar har Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland og Troms. Ellers er prosenten i de fleste fylkene over 85. Klassevis etter bruksstørrelsen svinger prosenten mellom 67.0 i kl. 3 og 97.0 i kl. 10. Av de 177 530 som oppga å ha kjørevei, har 44 030 eller 24.8 pst. oppgitt at veien er svært god, 85 561 eller 48.2 pst. at den er god, og 44 224 eller 24.9 pst. at den er dårlig. 2.1 pst. var ubesvart. Gjennomgående har de større bruk også bedre kjørevei enn de mindre. Av nye ting som var tatt med denne gangen, var ellers spørsmål om vatningsanlegg og om bruken av silofôr. I alt 3 103 bruk svarte ja på spørsmålet om vatningsanleg g, derav 1 155 i Opland og 532 i Sogn og Fjordane. Ellers kom Akershus høyest med 235. 843 ga opp å ha trykkvann, 1 302 risleanlegg og 490

261 Nr. 10,11 og 12. pumpeanlegg. 468 oppga ikke hva slags anlegg det var. Av de 1 302 risleanlegg var 853 i Opland og 328 i Sogn og Fjordane. Det var i alt oppgitt å bli vatnet henved 58 000 dekar, derav vel 6 000 dekar hagevekster, henved 17 000 dekar åkervekster og henved 35 000 dekar eng og beite. 3 275 bruk oppga å ha lagt silof ôr etter AIV-metoden i 1938 med i alt 63 542 kbm ferdig masse. Av fylkene hadde Rogaland det største tall, 691, med vel 14 000 kbm, Hedmark 406 med 8 300 kbrn og Nordland 423 med 5 100 kbm. Regnet etter kbm kommer Østfold og Opland foran Nordland, med henholdsvis 7 200 og 5 700 kbm. Nest etter disse kom Trøndelagsfylkene. 13 811 oppga å ha lagt silofôr ute n syre til s e tt ing i 1938 med tilsammen 116 221 kbm. I alt skulle det altså', i 1938 være lagt silofôr med tilsammen ca. 180000 kbm ferdig masse, hvorav vel 1/3 etter ATV-metoden og henved 2/3 uten syre. Silofôr uten syretilsettinv var mest alminnelig i Hordaland 3 358 oppgaver med henved 40 000 kbm. 1. Opland 1 855 oppgaver med vel 13 000 kbm, Sogn og Fjordane 1 720 oppgaver med vel 15 000 kbm og i Møre og Romsdal 1 366 oppgaver og 12 000 kbm. Metoden med ensilering av etterslåtten er jo gammel i disse distrikter. Det var i skjemaet også spurt etter hva slags silo det blev brukt. Mur- eller betongsilo er oppgitt i 4 230 tilfeller, derav 1 302 i Hordaland, 624 i Rogaland og 416 i Opland. Plankesilo er oppgitt av 4 100, derav 965 i Opland, 632 i Hedmark og 574 i Møre og Romsdal. Staursilo er oppgitt i 4 304 tilfelle, flest i Akershus, Hedmark og Opland. Gropsilo er oppgitt i 586 tilfelle, flest i Hedmark, 113. Stakk er oppgit i 2 367 tilfelle, derav 1 217 i Hordaland og 804 i Sogn og Fjordane. Mere detaljert vil disse oppgavene bli gitt i annet hefte av tellingen. I dette hefte er det forutsetningen å få med resten av tabellene fra tellingen. Det er ennå en del oppgaver igjen som ikke er bearbeidd, så heftet vil ikke kunne foreligge før ut på våren. De som i mellomtiden skulle ha bruk for noen av de oppgaver som er gitt her for enkelte fylker eller herreder, vil kunne få oppgavene ved å henvende seg til Byrået.

1940. 262 Veksthusgartnerier og planteskoler. Jordbrukstellingen 20. juni 1939. I forbindelse med Jordbrukstellingen 20. juni 1939, ble det på særskilt skjema hentet inn oppgaver over veksthusgartnerier og planteskoler. Allerede under planleggingen av tellingen i 1929 var dette spørsmål oppe, og det ble den gang på selve jordbrukstellingsskjemaet hentet inn noen oppgaver over arealet av kulturer under glass. (Se N.O.S. VIII. 145, s. 88-89). Omtrent ved samme tidspunkt holdt Norsk Gartnerforening en telling over gartnerier med veksthus og benker. Senere hentet Norsk Gartnerforening inn oppgaver i 1933. For planteskoler We det gitt noen arealoppgaver i forbindelse med jordbrukstellingene i 1917 og 1929. De oppgavene en på denne måten fikk ved de tidligere jordbrukstellinger var lite spesifiserte og neppe fullstendige. Ved de tellingene Norsk Gartnerforening holdt, lyktes det ikke h få oppgaver fra på langt mer alle, og en måtte for en stor del bygge på beregninger ut fra det materiale en hadde fått. De oppgaver en denne gang ønsket å få var så detaljerte at det ikke var mulig å innarbeide dem i det ordinære tellingsskjema, som skulle fylles ut for alle jordbruk. samarbeid med Norsk 'Gartnerforening ble det derfor som nevnt arbeidd ut et særskilt skjema for dette, og arbeidet med innhentingen av oppgavene ble overdradd foreningen, som ble oppnevnt som tellingsstyre med de rettigheter og plikter som for jordbrukstellingen var lagt til jordstyrene. Oppgavene ble hentet inn gjennom lokalforeningene, og det var fastsatt den regel at en for veksthus skulle ha med alle bedrifter med veksthus og/eller benker, ned til 10 vinduer, av planteskoler de som i gjennomsnitt de siste 3 år hadde hatt et planteskoleareal (stauder regnet med) på minst 1 dekar. Oppgavene ble gjennomgått av Norsk Gartnerforening og hagebrukskonsulent Oddvar Lund før de ble bearbeidd. Som det vil gå fram av oversikten, var det flere spørsmål som ikke var besvart i nokså mange av oppgavene. For enkelte spørsmål var svarene så ufullstendige at en ikke fant kunne bearbeide dem. En fikk inn oppgaver fra i alt 1413 bedrifter. 1365 av disse hadde veksthus cg/eller benkeanlegg, 197 drev planteskole. Av disse siste hadde 149 også kulturer under glass og er derfor også regnet med i de 1365. Planteskoler som bare drev med skogplanter er ikke tatt med. 941 bedrifter ga opp å drive på egen jord, 238 på leid jord, 66 dels på egen og dels på leid jord. 168 hadde ikke svart på dette spørsmål. For 881 av bedriftene var det gitt opp at de blev drevet kombinert med gårdsbruk, grønnsak- eller fruktavl. 276 svarte nei på dette spørsmål. For 256 var det ikke svart på det.

263 Nr. 10,11 og 12. Tallet på veksthus- og benkegartnerier er størst i Rogaland, 251, dernest i Akershus med Oslo, 239. I samlet areal under glass kommer Akershus med Oslo absolutt høyest med henved 237 000 kvm. under glass. Rogaland kommer som nr. 2 med 122 000 kvm., dernest Ostfold med ca. 95 000 kvm., Buskerud med 92 000 og Vestfold med vel 79 000 kvm. I alt omfatter oppgavene 857 000 kvm. kulturer under glas s. Ved jordbrukstellingen 1929 fikk en oppgaver for i alt 385 000 kvm. kulturer under glass, men dette tallet er som nevnt neppe helt fullstendig. Vek sthus var gitt opp ved 1081 bedrifter med i alt 528 000 kvm. Benkeanlegg var det ved 1186 bedrifter med i alt 329 000 kvm. De fleste hadde både veksthus og benker. For veksthusgartneriene var det delt mellom anlegg med fast glass og med løse vinduer, og for hver av disse grupper med og uten varmeanlegg. Av de 528 000 kvm. veksthus falt 404 000 kvm. på veksthus med fast glass og varmeanlegg, 59 000 kvm. med fast glass, men uten varmeanlegg, 24 000 kvm. på anlegg med løse vinduer og med varmeanlegg og 41 000 kvm. med løse vinduer og uten varmeanlegg. I alt 428 000 kvm. veksthus med varmeanlegg og 100 000 kvm. uten varmeanlegg. Som varmekilde oppga 518 varmt vann, 15 damp, 35 elektrisitet. 233 hadde ikke svart på dette spørsmål. For benkeanleggene var det skilt mellom varmbenk og kaldbenk, og for varmbenkene igjen etter varmekilden: gjødsel og søppel, varmt vann eller elektrisitet. Av de 329 000 kvm. benker var 110 000 kvm. varmbenker og 219 000 kvm. kaldbenker. Av varmbenkene ble henved 71 000 kvm. varmet opp med gjødsel eller søppel, 10 000 kvm. med varmt vann og 29 000 kvm. med elektrisitet. Hvordan de 1365 bedrifter med veksthus og benker fordeler seg etter størrelsen av det areal de hadde under glass, viser nedenstående tabell : Tallet på anlegg Kvm i alt Med inntil 100 kvm under glass. 238 13 112 101 200 221 33 003 201 300 160 39 665 301 400 190 65 179 401 500 76 34 386 501-1000 269 190 168 1 001-2 000 139 193 741 2 001-5 000 59 173 153 over 5 000 13 114 549 Tilsammen 1 365 856 956 Det aller vesentligste av arealet faller på bedrifter med over 500 kvm under glass.

1940. 264 Videre var det spurt om de enkelte kulturer under glass i løp et av siste dr if tså r. Det samme areal vil i løpet av et driftsår som regel bli brukt til to eller flere forskjellige kulturer. 855 av bedriftene drev tomatdyrking på i alt 254 000 kvm. I 1929 var det gitt opp 129 000 kvm til tomater. Arealet til tomater var størst i Rogaland, 88 000 kvm, dernest i Akershus med Oslo, henved 37 000 kvm, Østfold henved 27 000 kvm og Vestfold 24 000 kvm. 430 dyrket agurker på i alt 66 000 kvm (1929: 45 000 kvm), mest i Akershus og Østfold. Til andre grønnsaker var gitt opp 94 000 kvm, roser 42 000 kvm, nellikker 28 000 kvm og andre fritt utplantede blomsterplanter 53 000 kvm. Til tiltrekking av utplantingsplanter var gitt opp 124 000 kvm. Tallet på potteplanter var gitt opp til vel 1.4 mill. krysantemum, 235 000 syklamen, 744 000 begonia, 233 000 hortensia, 224 000 asalea og vel 1.1 mill. andre potteplanter. Av blomsterlok ble det drevet vel 10 mill. stk. For 78 bedrifter med vel 4 000 kvm veksthus og 17 000 kvm benker var kulturene ikke oppgitt. 688 bedrifter hadde oppgitt også å ha frilandskulturer, i alt på 1 568 000 kvm. Til utfôring av potteplanter på friland var gitt opp 124 000 kvm, til tiltrekking av drivplanter 58 000 kvm, fri utplanting av krysantemum 477 000 kvm, sommerblomster til snitt 592 000 kvm, stauder til snitt 166 000 kvm og andre 151 000 kvm. Av planteskoler fikk en i alt oppgave fra 197, hvorav som nevnt 149 også hadde kulturer under glass. Rene skogspianteskoler er som nevnt ikke tatt med. Planteskolearealet var i alt 2056 dekar, derav 392 dekar i Rogaland, 365 dekar i Østfold og 295 dekar i Akershus. Av de 2 056 dekar planteskole var 958 dekar gitt opp å bli brukt til frukttrær, 118 dekar til bærbusker, 136 dekar til roser, 22 dekar til podede syriner, 98 dekar til hekkplanter, 71 dekar til nåletrær til pryd, 383 dekar til andre trær og prydbusker, 178 dekar stauder, 49 dekar skogplanter, 43 dekar morplanter og 285 dekar til jordskifte. Tiltrekkingen av frukttrær skulle en gi opp som gjennomsnitt for de siste 3 år. For 22 bedrifter med i alt 48 dekar er det ikke gitt oppgave over tiltrekkingen. For de andre har en følgende oppgaver: Tallet på Herav pst. Salgbarhet podede salgbare oppgitt for Sommer- og høstepler.. 121 719 68 pst. 75 pst. Vinterepler 229 768 68» 83» Pærer 61 522 70» 68» Plommer 108 668 70» 66» Kirsebær 37 563 60» 82» I alt frukttrær 559 240 68» 76» Derav epletrær på dvergstamme 151 850 65» 83»

265 Nr. 10,11 og 12. Gjennomsnittlig 68 pst. av tallet på podede trær ble oppgitt som salgbare. Av innkjøpte frukttrær var oppgitt solgt i 1938 36 500, derav 34 200 av norsk tiltrekking. Det var også spurt om på hvilken måte salget foregikk. Av de 1 413 bedrifter undersøkelsen omfatter, har 26 oppgitt ikke å ha noe salg og 227 bare å ha en gros salg. Av de 1 160 med detaljsalg har 268 gitt opp bare å ha hjemmesalg, 519 bare torgsalg, 145 både hjemme- og torgsalg, mens 228 ikke har svart på dette spørsmål. Av de samme 1 160 har 213 bare oppgitt å ha detaljsalg. For 128 utgjorde detaljsalget mellom 76 og 99 pst. av omsetningen, for 159 mellom 51 og 75 pst., for 209 mellom 26 og 50 pst., for 212 mellom 1 og 25 pst. 239 oppga ikke hvor stor prosent detaljsalget utgjorde. 263 bedrifter ga opp å drive kransebinderi eller blomsterforretning, 799 svarte nei på dette spørsmål, mens 351 ikke svarte på det. Oppgavene vil senere bli offentliggjort fylkesvis. Kjøttkontrollen i 1940. I Statistiske Meddelelser for 1940, nr. 3, 4 og 5, er tatt inn oppgaver over tallet på kontrollerte slakt ved alle landets kontrollstasjoner i januar og februar 1940. For de senere måneder fikk en først for kort tid siden materialet komplett. I de tre første kvartaler av 1940 har tallet på kontrollerte slakt sammenliknet med 1939 vært: Hest Storfe Svin Sau Geit Spekalv Gjøkalv 1. kvartal 1940.... 1 285 50 067 76 089 20 972 6 167 67 146 11 030 1939.... 1 288 43 863 82 505 25 700 5 879 61 672 12 086 2. kvartal 1940.... 991 38 665 61 938 5 129 964 50 292 10 138 1939.... 911 45 822 83 231 14 947 993 57 416 18 004 3. kvartal 1940.... 1 592 67 743 33 617 109 591 2 028 34 619 12 482 1939.... 790 47 343 62 043 146 314 3 419 33 802 12 860 I første kvartal var tilførselen av storfe, spekalv og geit større, av de andre dyreslag noe mindre enn ifjor. Den sterke nedgang i tilførslene i annet kvartal, må sees i forbindelse med de til dels vanskelige transportforhold i denne tid. Tilførselen i 3dje kvartal viser i forhold til 1939 en sterkt økt tilførsel av storfe og hest og litt Joking for spekalv. Gjøkalv viser ubetydelig nedgang, mens tilgangen på svin, sau og geit var vesentlig mindre enn ifjor.

1940. 2 66 Foreløpig oversikt over hosten i Norge 1940. En gir her et utdrag av Landbruksdirektørens meldinger om hostutsiktene i Norge i 1940. De endelige beregninger vil bli foretatt senere etter oppgaver fra jordstyrene. Vinteren 1939/40 var strengere enn på lange tider. Temperaturen var jevnt lav i lengere tid både før og etter jul. På Østlandet og Sørlandet var det omtrent vanlige snømengder, på Vestlandet mere enn vanlig. Fra alle distrikter ble det meldt om noe senere vår enn vanlig, men da godværet satte inn i midten av mai, ble jorda fort bekvem. Etter oppmoding av Landbruksdepartementet i et rundskriv til ordførerne ble våronnarbeidet organisert med sikte på A nytte ut all folkehjelp og særlig trekk-kraften i bygdene slik at våronnarbeidet for det meste ble unnagjort i god tid. Mai var fattig på nedbør og indtil midten av måneden var det også kjølig. Siste halvdel av måneden var varm med lite nedbør i de fleste distrikter. Det var overalt for lite væte i jorda for eng og beiter som var tynne og kom sent i vei. I juni var det usedvanlig tørt og solrikt vær, varmt om dagen, men kjølig om nettene. Fra Sørlandet ble det meldt om nattefrost i slutten av måneden. På Østlandet og Sørlandet begynte tørken å bli faretruende. Vestlandet fikk noe nedbør i månedens løp, og Trøndelag fikk rikelig regn. Den første uken av juli var tørr og varm, siden vekslende vær med mye regn og kjøligere. Det var godt grovær, og årsveksten tok seg godt opp. Enga var dog for langt kommet til å få full nytte av regnet. Best sto årsveksten i Trøndelag. August var gjennomgående kjølig over hele landet. Nedbørmengden vekslet sterkt i de ymse landsdeler. Særlig regnfullt var det på Vestlandet og i Trøndelagen. På Østlandet var det varmt, drivende vær de første dager av måneden, senere vekslet det med regn og sol. På Sørlandet var det lite nedbør. I begynnelsen av september var det pent veer på Østlandet og Sørlandet. Møre og Trøndelagen hadde noen godværsdager i midten av måneden, ellers var det regnfullt og kjølig vær, bare avbrutt av enkelte godværsdager. Det var kjølig om nettene, så det fra enkelte fjellbygder østafjells ble meldt om noe frostskade på kornet, men noen stor frostskade ble det ikke. Eng ene overvintret godt, særlig ble det nevnt at kløveren så ut til å ha klart vinteren meget godt. Sønnafjells gjorde forsommertørken stor skade og satte avlingen sterkt ned. På grunn jord begynte enga i siste delen av juni å svi av, så en tok til å slå tidlig, men fikk da ofte bare fra 1/2 til 2/, av middels avling. De som var tidlig ute med slåtten, likk godt, velberget høy, siden ble det vanskelig med høytørken. Høyavlingene ble

267 Nr. 1O,ll og l2. gjennomgående små. For landet under ett etter de forelopige beregninger 78 pst. av middelsår for eng på dyrket jord, og 76 pst. for natureng. I alt er høyavlingen beregnet til ca. 2 mill. tonn mot 2.7 mill. tonn i 1939 og 3 mill. tonn i 1938. Det sørlige av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet fikk relativt minst høy. På grunn av den kjølige ettersommeren ble heller ikke etterslåtten så stor som ventet, og hvor den ikke ble brukt til silo, var det vanskelig å få berget den. Nord-Norge, Trøndelag, deler av Møre og fjellbygdene østafjells fikk noe større høyavlinger, men også her under middels. For å bøte ph de små høyavlingene, ble det mange steds lauvet atskillig i host. K or net spirte gjennomgående jevnt, men på Sørlandet og Østlandet ble kornet fordrevet så det begynte å sette aks på kort strå. Skuren kom tidlig i gang, men ble forsinket av regn. Bergingen var vanskelig i det ustadige høstværet, og mye sto ennå ute ved utgangen av september. På Østlandet og Sørlandet var mye av åkeren kort og småakset. Vestlandet og Trøndelag fikk mye legde i åkrene etter det langvarige regnvær på ettersommeren. Det ble derfor mye innskrumpet og lett korn, og mye ble skadd under bergingen. Kornavlingen er foreløpig beregnet til 340 000 tonn eller 89 pst. av middelsår, mot vel 400 000 tonn i de nærmest foregående år. Av de enkelte kornslag slo blandkornet best til, dernest bygget. Dårligst ble høsthveten. Det ble i vår gjort tiltak for h øke p ot et arealet så mye som mulig, og selv om det var vanskelig for settepoteter, kan en, etter de oppgaver som foreligger, regne med en øking av potetarealet på ca. 15 pst. i forhold til 1939. Potetene stod gjennom hele veksttiden avgjort best av alle jordbruksvekstene i år, og det ble heller ikke nevneverdig av sykdomsangrep. Avlingen ble stor ; etter de foreløpige oppgaver regner en med at avlingen pr. dekar lå ca. 9 pst. over middelsår, og tar en også hensyn til økingen arealet, skulle årets potetavling kom me opp i ca. 1.3 mill. tonn mot vel 800 000 tonn i 1939. Opptakingen foregikk under meget vanskelige værf orhold og ble sterkt forsinket. Rotvekstene var svært ujevne fra våren av på grunn av tørke og angrep av jordloppe. De tok seg dog godt opp utover ettersommeren, og ga etter de foreløpige oppgaver for hele landet under ett for fôrnepe 97, kålrot 96 og beter og fôrmargkål 94 pst. av middelsårsavling. Avlen av engfr ø tegner til å bli atskillig under middels. B e it en e. Gjenveksten ph kulturbeiter og hjemmehavn var god på ettersommeren. Det kjølige vær i september tok hardt på beitedyrene i fjellbeitene. Alt i alt er årets høstutbytte atskillig under middels i mengde. Kornavlingen er også av ujevn kvalitet. Det samme er også tilfelle med høyet. For hele avlingen under ett er utbyttet i 1940 ca. 86 pst. av middelsår. Som gjennomsnitt for en lengere årrekke er denne prosent 96. Beregnet

1940. 268...111 1 0 middelsår betegner den avlingsmengde en regner med å få i jevnt gode år, når det ikke støter noe uforutsett til. Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for riket ved utgangen av september måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen nedenfor. Middelsår = 100. Septbr. August Juli Juni Hoy fra eng ph dyrket jord Hoy fra natureng Vårhvete Høsthvete Vårrug Høstrug Bygg Havre Blandkorn Erter Potet Fôrnepe 78 78 79 81 76 77 80 81 86 88 91 87 73 95 85 78 88 94 93 89 90 91 93 91 93 100 100 99 88 93 94 91 97 98 95 96 93 98 98 93 109 107 105 101 97 97 92 91 Hagebruket. Den usedvanlig strenge vinteren var slem for trær og busker i mange bygder. Etter meldingene så det ut til å ha gått verst ut over plomme- og pæretrærne, men også mye epletrær, bærbusker og prydbusker var skadd av frosten både på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Det viste seg dog etterhvert at frostskaden ikke var så stor som en fra først av fryktet, men trærne var allikevel sterkt svekket. Blomstringen på frukttrærne var ujevn. Steinfrukttrærne blomstret stort sett rikt, særlig på Østlandet og Sørlandet, mens epler og pærer i de fleste distrikter hadde svak blomstring. Været under blomstringen var gunstig. Fruktavlingen ble omkring 2/ 3 av middels eller omkring halvparten av hva den var i 1939, som var et meget godt fruktår. Hagebærene ga omkring middelsårs utbytte. Grønnsakene utviklet seg godt utover ettersommeren, unntatt i Trøndelag hvor det var for rått og kaldt. Grønnsakavlingen ble gjennomgående som i et middelsår. Gulrotavlingen på Østlandet ble neppe mere enn 2/3 av middelsår på grunn av ((krusesyken>>. Kvaliteten har stort sett vært bra for alle hagebruksproduktene.

269 Nr. 10, 11 og 12. Den gjennomsnittlige skyldmarksverdi i årene 1852-1939. En sammenstilling av de fylkesvise oppgaver over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark det enkelte år siden 1852 ble sist trykt i: «Tabeller vedkommende de faste eiendomme i aarene 1876-1885.» N. O. S. Tredie række no. 73. I senere publikasjoner er det gjengitt oppgaver bare for kortere årrekker. Byrået finner det derfor pakrevd å få sammenstilt og trykt disse oppgaver for hele perioden 1852-1939. For å få oppgavene så vidt mulig sammenliknbare fra tid til annen har det weft nødvendig å utføre en rekke omregninger. En kan således nevne at gjennomsnittsprisen var beregnet på noe forskjellig måte før og etter 1870. Se nærmere om dette i den foran nevnte publikasjon om faste eiendommer 1876-1885, tabell 5, s. 55. I denne periode er det enn videre innført ny pengeenhet. Likedan er det i dette tidsrom foretatt en revidering av matrikkelskylden. Hver av disse endringer gjør en omregning nødvendig for sammenlikningens skyld. Derimot er det ikke utført beregninger for å eliminere endringene i pengeverdien. Oppgavene over skyldmarksverdiene er derfor nominell e. De eldre beregninger over skyldmarksverdiene er til dels utført på to forskjellige måter for den samme periode. Ved siden av den vanlige framgangsmåten som regner ut gjennomsnittsverdien etter de salg som er foregått i året og tatt med i utregningene, er det også for fylkes- og rikstall regnet ut et veid gjennomsnitt, idet hele matrikkelskylden i hvert herred er brukt som veiningsgrunnlag ved at produktet av matrikkelskyld og skyldmarksverdi herredsvis er summert til fogderi-, fylkes- og rikstall og gjennomsnittlig skyldmarksverdi er regnet ut på grunnlag av disse summer. Under gjennomgåelsen av materialet til tabellen har en holdt seg til de allerede offentliggjorte gjennomsnittsverdier idet en fant det unødvendig å gå tilbake til grunnmaterialet. Enkelte feilregninger i materialet er rettet når en har kommet over dem. Disse rettelser har dog alltid vært små.

1940. 270 Ar Østfold Akeishus Hedmark Opland Vestfold Buskerud Telemark Aust- Agder Vest- Agder Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1852 1 233 1 301 633 779 1 049 1 180 947 1 098 1 216 1853 1 166 1 393 593 688 950 1 246 1 013 1 152 1 042 1854 1 235 1 433 693 813 1 099 1 415 1 019 1 036 1 130 1855 1 447 1 769 684 918 1 097 1 594 1 206 1 140 1 253 1856 1 606 2 098 940 1 124 1 272 1 797 1 436 1 312 1 598 1857 1 889 2 152 1 074 1 327 1 496 1 889 1 423 1 558 1 678 1858 1 709 2 040 944 1 447 1 506 1 880 1 527 1 420 1 493 1859 1 813 2 200 1 033 1 281 1 554 1 957 1 448 1 354 1 523 1860 1 747 2 178 917 1 279 1 702 1 997 1 377 1 270 1 678 1861 1 694 2 236 966 1 196 1 633 2 066 1 568 1 196 1 568 1862 1 544 2 140 946 1 316 1 642 1 880 1 373 1 455 1 603 1863 1 587 2 160 952 1 300 1 644 1 714 1 264 1 396 1 576 1864 1 550 1 963 1 011 1 202 1 541 1 684 1 360 1 450 1 656 1865 1 312 1 686 915 1 163 1 514 1 664 1 213 1 236 1 587 1866 1 373 1 618 868 1 039 1 385 1 618 1 343 1 499 1 627 1867 1 393 1 656 947 871 1 464 1 445 1 303 1 332 1 542 1868 1 372 1 455 771 954 1 391 1 423 1 235 1 553 1 477 1869 1 270 1 586 959 887 1 374 1 526 1 170 1 514 1 523 1870 1 242 1 544 936 951 1 320 1 396 1 094 1 494 1 397 1871 1 186 1 353 908 971 1 314 1 436 1 085 1 262 1 272 1872 1 289 1 405 1 035 906 1 238 1 554 1 084 1 252 1 325 1873 1 594 1 733 1 175 1 151 1 464 1 659 1 413 2 177 1 647 1874 1 879 2 450 1 224 1 376 1 762 1 825 1 550 2 004 1 840 1875 1 654 2 024 1 199 1 190 1 730 1 863 2 012 2 019 2 136 1876 1 774 2 143 1 702 1 291 1 828 2 007 1 625 1 824 1 963 1877 1 719 2 222 1 598 1 296 1 942 2 195 1 763 2 278 2 318 1878 1 805 2 147 1 626 1 252 1 840 2 192 1 802 1 967 2 079 1879 1 617 2 026 1 493 1 140 2 001 1 963 1 598 2 135 2 206 1880 1 879 2 043 1 328 1 367 1 616 1 874 1 707 1 942 1 952 1881 1 824 2 085 1 479 1 277 1 779 1 961 1 825 1 857 1 770 1882 1 823 2 019 1 467 1 251 1 845 1 873 1 865 1 944 2 063 1883 1 471 1 970 1 350 1 197 1 655 2 098 1 706 1 988 2 295 1884 1 798 2 035 1 310 1 135 1 753 2 094 2 095 1 980 2 132 1885 2 002 2 030 1 363 1 291 1 825 1 929 1 915 2 130 2 418 1886 1 823 1 988 1 328 1 293 1 662 1 950 1 652 1 996 2 294 1887 1 858 2 035 1 481 1 200 1 807 1 978 1 855 1 977 2 385 1888 1 620 1 963 1 429 1 247 1 797 1 831 1 790 2 086 2 299 1889 1 935 2 065 1 449 1 200 1 841 1 913 1 926 2 108 2 399 1890 1 863 2 304 1 499 1 425 1 838 1 967 1 868 2 038 2 296 1891 1 885 2 287 1 479 1 282 1 825 2 115 2 192 2 187 2 322 1892 1 940 2 042 1 573 1 379 1 947 2 160 1 962 1 959 2 407 1893 1 830 2 092 1 592 1 387 1 789 2 121 1 872 2 218 2 402 1894 1 781 2 228 1 605 1 311 1 946 2 035 1 928 2 040 2 497 1895 2 027 2 153 1 406 1 343 1 846 2 044 1 946 2 185 2 569

2 71 Nr. 10, 11 og 12. Sogn og More og Fjordane Romsdal R ogaland Hordaland Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nord land Troms Riket ± Finnmark Ar Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 942 696 497 442 759 600 26 899 761 584 448 796 493 29 773 917 520 437 794 474 28 820 907 631 467 892 646 30( 3 230 296 277 352 831 830 863 972 1852 1853 1854 1855 997 1 008 624 530 967 719 31! 985 931 633 553 842 652 32 914 967 665 635 907 853 45 1 057 972 633 623 980 727 38: 3 1 102 979 746 563 903 666 40: 325 368 337 428 432 1 120 1 184 1 184 1 207 1 193 1856 1857 1858 1859 1860 1 051 1 013 876 632 991 719 3 8 1 102 955 823 684 997 831 46, 1 134 1 015 769 663 1 014 876 511 1 164 1 044 829 728 1 008 812 52! 1 062 1 135 780 784 1 035 847 56! 372 552 507 543 601 1 211 1 221 1 210 1 210 1 156 1861 1862 1863 1864 1865 1 070 1 018 857 904 1 030 759 60: 1 111 1 068 742 925 1 154 717 561 1 254 1 022 818 955 954 719 51( 1 203 1 116 897 963 1 095 761 51' i 233 1 205 1 055 935 913 823 42! 667 579 540 552 518 1 167 1 149 1 105 1 143 1 106 1866 1867 1868 1869 1870 1 073 1 247 902 803 895 640 491 1 194 1 294 902 713 969 608 47 1 1 248 1 297 1 045 971 1 064 763 58: 1 440 1 094 1 113 984 1 273 812 67] 1 508 1 254 978 1 159 1 199 1 195 78 607 685 811 697 656 1 052 1 092 1 319 1 457 1 481 1871 1872 1873 1874 1875 1 460 1 376 1 147 1 086 1 263 840 75` 1 789 1 345 1 226 1 032 1 397 964 63 1 537 1 622 1 190 1 313 1 262 1 166 73( 1 274 1 427 1 119 1 163 1 357 1 046 73! 1 362 1 732 1 096 1 218 1 248 971 794 867 695 598 811 988 1 516 1 583 1 566 1 519 1 527 1876 1877 1878 1879 1880 1 617 1 490 1 162 1 276 1 211 902 77, 1 527 1 475 1 253 1 162 1 408 953 79( 1 621 1 496 1 287 1 107 1 360 1 022 85] 1 540 1 517 1 492 1 147 1 313 1 004 781 1 583 1 654 1 428 1 183 1 127 1 148 70( 993 759 860 1 064 1 062 1 539 1 541 1 525 1 591 1 616 1881 1882 1883 1884 1885 1 532 1 522 1 277 1 173 1 326 1 020 801 1 581 1 546 1 483 1 322 1 422 1 065 71( 1 469 1 572 1 545 1 214 1 291 1 015 95: 1 473 1 664 1 311 1 251 1 397 1 107 88 1 622 1 641 1 460 1 331 1 579 1 043 80; 811 980 1 270 1 342 1 343 1 524 1 628 1 563 1 619 1 705 1886 1887 1888 1889 1890 1 715 1 546 1 665 1 244 1 513 1 175 87] 1 608 1 565 1 638 1 319 1 634 1 050 94 1 627 1 721 1 721 1 334 1 447 1 194 991 1 654 1 701 1 608 1 289 1 470 1 187 1 031. 1 665 1 648 1 499 1 377 1 327 1 120 92`4 969 1 274 1 463 1 232 1 397 1 699 1 699 1 729 1 705 1 672 1891 1892 1893 1894 1895

1940. 272 Ar Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1896 2 016 2 049 1 545 1 376 1 920 2 097 1 954 1 765 2 499 1897 1 908 1 882 1 613 1 495 1 906 2 181 1 822 2 022 2 429 1898 1 839 2 126 1 618 1 532 1 840 2 195 2 157 2 043 2 357 1899 1 913 1 987 1 578 1 429 1 978 2 217 1 973 1 872 2 437 1900 1 927 1 997 1 582 1 565 1 873 2 125 1 910 2 013 2 371 1901 1 860 2 254 1 581 1 654 1 889 2 196 2 081 1 982 2 456 1902 1 969 2 085 1 719 1 647 1 784 2 151 2 019 1 995 2 271 1903 1 933 2 106 1 622 1 736 2 098 2 180 2 047 1 983 2 507 1904 2 050 2 103 1 692 1 704 2 247 2 284 2 284 2 060 2 334 1905 2 043 2 188 1 746 1 768 2 199 2 309 2 178 2 040 2 257 1906 2 167 2 351 1 788 1 902 2 218 2 362 2 280 2 204 2 501 1907 2 157 2 370 1 873 1 822 2 286 2 459 2 228 2 114 2 368 1908 2 321 2 585 2 116 1 995 2 471 2 621 2 345 2 363 2 551 1909 2 251 2 338 2 086 1 965 2 401 2 560 2 395 2 162 2 522 1910 2 451 2 660 2 314 2 269 2 657 2 690 2 784 2 349 2 518 1911 2 406 2 619 2 310 2 282 2 584 2 809 2 776 2 453 2 735 1912 2 620 2 815 2 446 2 593 2 808 3 015 3 023 2 649 2 799 1913 2 677 3 203 2 565 2 589 3 167 3 148 3 208 2 713 2 902 1914 2 893 3 228 2 614 2 701 3 138 3 366 3 333 2 982 3 199 1915 3 108 3 312 2 922 2 838 3 369 3 597 3 700 3 107 3 524 1916 3 396 3 614 3 492 3 227 3 664 4 035 4 162 3 533 3 508 1917 4 453 6 186 4 226 4 757 5 844 5 748 6 580 5 577 5 901 1918 7 013 7 663 6 896 6 191 8 998 8 006 8 391 7 111 7 245 1919 7 527 8 954 8 426 6 919 8 899 9 183 8 902 8 401 7 108 1920 8 507 8 691 8 243 7 408 9 466 8 721 8 688 7 832 7 956 1921 7 588 8 512 7 257 7 275 8 785 7 667 7 400 7 643 7 215 1922 6 691 7 823 6 876 6 809 7 440 7 517 7 301 7 150 6 319 1923 6 928 7 294 6 095 5 889 7 761 6 970 7 121 6 376 6 547 1924 7 072 7 759 5 954 6 147 7 676 7 643 7 423 6 573 6 676 1925 7 314 7 491 6 058 6 488 8 111 7 242 6 974 6 821 6 616 1926 6 397 6 209 5 390 4 985 6 568 6 303 6 832 6 040 6 577 1927 5 601 6 018 5 121 4 863 5 571 5 755 6 027 5 635 5 975 1928 5 663 5 884 5 050 4 750 5 819 5 581 5 889 5 360 5 223 1929 5 024 5 751 4 918 4 819 5 828 5 503 5 908 5 365 5 416 1930 5 016 5 412 4 537 4 099 4 902 4 978 5 269 4 983 4 928 1931 4 506 4 916 3 919 3 858 5 135 5 242 4 857 4 839 4 900 1932 4 391 4 683 3 537 3 379 4 136 4 748 4 517 4 383 4 593 1933 4 145 4 606 3 969 3 663 4 432 4 427 4 171 4 642 4 500 1934 4 895 4 849 4 167 3 763 5 087 4 567 4 302 4 613 4 810 1935 5 013 5 284 4 398 4 176 5 256 4 783 1 328 4 892 5 578 1936 5 238 5 930 4 604 4 580 5 620 5 543 4 572 5 154 6 020 1937 5 887 6 036 t 4 670 4 734 5 653 5 634 5 177 5 528 6 284 1938 5 889 6 199 4 914 5 380 6 138 6 114 5 615 5 890 6 288 1939 5 951 6 661 5 225 5 615 6 251 6 271 5 748 5 934 6 276

273 Nr. 10, 11 og 12.,..., a Roga- Horda- Sogn og More og land land Fjordane Romsdal Sør- Trondelag Nord- Trondelag Nordland Troms Riket± Finnmark Ar Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 883 1 644 1 585 1 267 1 557 1 153 1 035 1 250 1 676 1896 1 635 1 766 1 611 1 448 1 507 1 198 1 033 1 205 1 695 1897 1 722 1 716 1 529 1 466 1 542 1 251 899 1 460 1 733 1898 1 748 1 808 1 602 1 374 1 657 1 174 1 037 1 345 1 719 1899 1 811 1 612 1 596 1 459 1 406 1 363 1 013 1 483 1 707 1900 1 868 1 775 1 786 1 610 1 806 1 280 984 1 399 1 812 1901 1 842 1 594 1 613 1 633 1 637 1 376 1 089 1 312 1 804 1902 1 798 1 750 1 672 1 527 1 617 1 368 1 062 1 372 1 818 1903 1 912 1 710 1 653 1 528 1 784 1 450 1 052 1 450 1 872 1904 2 038 1 821 1 929 1 596 1 925 1 616 1 031 1 211 1 944 1905 2 129 1 943 1 735 1 701 1 956 1 459 1 129 1 611 2 027 1906 2 067 1 966 1 971 1 604 2 034 1 553 1 190 1 785 2 030 1907 2 250 2 033 1 984 1 821 1 942 1 588 1 301 1 804 2 187 1908 2 348 1 825 1 735 1 711 1 933 1 673 1 181 1 671 2 114 1909 2 444 2 060 2 002 1 753 2 116 1 718 1 341 1 680 2 308 1910 2 422 2 035 2 063 1 980 2 217 1 892 1 287 1 851 2 372 1911 2 633 2 130 2 133 1 941 2 288 1 943 1 347 1 937 2 488 1912 2 749 2 244 2 185 1 982 2 494 2 131 1 586 2 280 2 664 1913 2 833 2 537 2 179 2 225 2 531 2 358 1 693 2 083 2 782 1914 2 947 2 588 2 365 2 413 2 532 2 504 1 735 2 136 2 982 1915 3 714 2 855 2 755 2 355 3 142 2 554 2 127 2 654 3 388 1916 5 531 4 254 3 573 3 234 4 452 3 518 2 496 4 370 5 068 1917 7 310 5 925 4 294 4 890 6 458 5 363 3 507 5 324 7 182 1918 8 406 5 237 4 352 5 055 6 163 5 392 4 209 5 385 7 707 1919 8 098 5 654 4 891 4 899 6 409 5 646 4 915 5 336 7 763 1920 6 964 5 157 4 669 4 755 5 711 5 573 4 284 5 097 7 124 1921 6 639 4 919 4 135 3 988 5 379 5 168 4 017 4 907 6 551 1922 5 982 5 273 3 837 4 521 5 939 5 039 4 164 4 962 6 341 1923 6 708 5 046 4 457 4 459 5 974 5 187 4 508 5 081 6 536 1924 6 240 5 042 4 209 4 274 5 617 5 006 4 383 4 950 6 470 1925 5 669 4 464 3 717 3 412 5 123 4 761 3 753 4 208 5 621 1926 4 968 4 497 3 953 3 743 4 792 4 074 3 635 4 360 5 141 1927 5 178 3 980 3 825 3 656 4 607 4 111 3 615 4 117 5 100 1928 4 605 4 156 3 577 3 506 4 340 3 901 3 440 4 075 4 930 1929 4 781 3 866 3 396 3 396 3 983 3 870 3 227 3 928 4 543 1930 4 659 3 646 3 111 3 001 3 810 3 164 3 229 3 509 4 239 1931 4 099 3 403 3 087 2 997 3 576 3 101 3 105 3 295 3 936 1932 4 196 3 309 3 372 3 107 3 374 3 229 3 162 3 558 3 971 1933 4 321 3 789 3 469 3 455 3 634 3 504 3 248 3 865 4 247 1934 5 694 4 414 4 025 3 909 4 391 3 815 3 594 4 522 4 683 1935 6 324 4 694 4 208 4 312 4 590 4 039 3 903 4 792 5 099 1936 6 351 5 011 4 479 4 500 5 036 4 586 4 561 4 951 5 318 1937 6 631 5 237 4 621 4 748 5 197 4 938 4 603 5 240 5 617 1938 7 265 5 215 4 907 5 105 5 493 5 021 4 759 5 197 5 879 1939

1940. 274 Priser på faste eiendommer 1939. Eiendomsprisene steg uavbrutt fra 1913 til 1 920, da maksimum ble nadd med kr. 7 763 pr. skyldmark mot kr. 2 664 i 1913. Stigningen var seerlig sterk i årene 1916, 1917 og 1918. Etter 1920 har eiendomsprisene gått ned, når 1924 unntas, helt til 1932. Nedgangen var særlig sterk i 1926 og den har vekslet til dels betydelig i styrke fra år til annet. Fra 1932 har det vært stigning i eiendomsprisene. For 1939 var gjennomsnittsprisen pr. skyldmark kr. 5 879 svarende til 221 når 1913 ------ 100. Stigningen i eiendomsprisene siden 1932 har stort sett vært svært jevn fra år til annet når en ser bort fra 1933 da den var ganske ubetydelig og 1 935 da den var sterkest. Følgende oppgave viser bevegelsen i eiendomsprisene i rikets bygder siden 1913: Endring fra Endring fra Endring fra foreg. år: foreg. år foreg. hr: 1913 100 1922 246-2- 8.0 pst 1931 159 -i- 6.7 pst. 1914 104 d- 4.4 pst. 1923 238 --i-- 3.2» 1932 148 -:- 7.15» 1915 112 -I- 7.2 # 1924 245 -I- 3.1» 1933 149 -I- 0.89» 1916 127 -F 13.6» 1925 243 -:- 1.0 # 1934 159 -F 6.95» 1917 190 -I- 49.6 # 1926 211 -:- 13.1 # 1935 176 d- 10.27 # 1918 270 -I- 41.7» 1927 193 ± 8.5» 1936 191 -F 8.88» 1919 289 d- 7.3» 1928 191 ---- 0.8» 1937 200 d- 4.29» 1920 291 + 0.8» 1929 185 ±- 3.3 # 1938 211 -I- 5.62» 1921 267 -:- 8.2» 1930 171 -f. 7.8» 1939 221 -I- 4.66 # Fra 1938 til 1939 har stigningen i eiendomsprisene vært størst i Rogaland med 9.56 pst. Deretter kommer More og Romsdal med 7.52 pst. og Akershus med 7.45 pst. Ellers kan en merke seg at fylkene Akershus, Hedmark og Opland og fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag danner to stone områder med sterkere stigning enn ellers i Iandet. I Agderfylkene, Hordaland og Troms er eiendomsprisene praktisk talt uforandret fra 1938 til 1939. Beregningen viser for de fleste av disse fylker en helt ubetydelig nedgang. Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Nord- Trøndelag og Nordland inntar en mellomstilling med ganske liten stigning. For h kunne dømme sikrere om prisutviklingen i de enkelte distrikter bør en imidlertid se flere hr i sammenheng. I det følgende skal en derfor se på prisbevegelsen i de enkelte fylker etter at eiendomsprisene igjen begynte å stige. Eiendomsprisene var på det laveste i 1932 og 1933. Skyldmarksverdien var lavest i 1932 i 10 fylker og i 1933 i de andre 7 fylker. Følgende oversikt viser den samlede beregnede prosentvise stigning i eiendomsprisene i de enkelte fylker fra den laveste skyldmarksverdi i 1932 eller 1933 og til i 1939. Østfold 43.6 pst Telemark 37.8 pst. More og Romsdal... 70.3 pst. Akershus 44.6» Aust-Agder 35.4 # Sør-Trøndelag 62.8 Hedmark 47.7 s Vest-Agder 39.5 s Nord-Trøndelag 61.9 Opland 66.2» Rogaland 77.2» Nordland 53.3» Buskerud 51.1» Hordaland 57.6 stroms 57.7» Vestfold 41.7 s Sogn og Fj ordane 59.0 sriket (unnt. Finnmark) 49.4

275 Nr.10,11 og 12. For hele riket under ett er det 49.4 pst. stigning i eiendomsprisene siden vendepunktet i 1932-1933. De fylkesvise oppgaver viser at en kan skille mellom flere store områder etter stigningen av eiendomsprisene. Således har vi fylkene fra Østfold til og med Vestfold med stigningprosent fra vel 40 til opp mot 50. Telemark og Agderfylkene har fra 35-40 pst. stigning. Vestlandet, Trøndelagen og Nord-Norge ligger på ca. 60 pst. stigning. Det er flere unnatak fra disse hovedreglene. De særlig fremtredende avvikelser er Opland fylke med 66.3 pst. stigning, Rogaland med 77.2 pst. stigning og Møre og Romsdal med 70.3 pst. stigning, I følgende tabell er skyldmarksverdien beregnet for eiendommer av forskjellig størrelse. Oppdelingen viser at skyldmarksverdien er størst for de Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for jordbrukseiendommer av forskjellig størrelse. År Fylker Klasse 1 0.24-0.50 skyldmark Klasse 2 0.51-1.00 skyldmark Klasse 3 1.01-3.00 skyldmark Klasse 4 3.01-5.00 skyldmark Klasse 5 5.01-10.00 skyldmark Klasse 6 10.01-20.00 skyldmark Klasse 7 20.01 skyldmark og mere Alle klasser av jordbruk 1939. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Østfold 11 840 10 121 7 345 6 085 5 300 5 062 4 246 5 951 Akershus 12 981 8 400 7 760 7 497 5 848 4 758 5 291 6 661 Hedmark 9 538 6 550 5 514 5 327 5 494 33Š1 3 798 5 225 Opland 8 676 7 339 5 947 5 160 4 015 3 734 3 797 5 615 Buskerud 9 665 7 759 6 519 5964 4 607 4 991-6 251 Vestfold 13 089 9 015 6 646 6 036 5 321 5 546 6 271 Telemark 8 711 7 108 5 876 5 235 3 818 3 238-5 748 Aust-Agder 8 421 6 824 5 725 5 300 4 362 - - 5 934 Vest-Agder 8 250 8 163 5 822 5 791 - - 6 276 Rogaland 10 199 8 843 6 558 5 604 - - - 7 265 Hordaland 8 724 5 742 4 836 4 164 - - - 5 215 Sogn og Fjordane. 8 138 5 501 4 536 3 399 - - - 4 907 Møre og Romsdal. 7 046 5 266 4 344 3 813 3 636 - - 5 105 Sør-Trøndelag 8 006 6 552 5 280 4 167 3 059 - - 5 493 Nord-Trøndelag... 7 902 6 468 4 219 3 707 3 768-5 021 Nordland 5 864 4 903 3 547 4 202 3 685 - - 4 759 Troms 6 226 5 183 3 914 3 944 - - - 5 197 i 9 3 8. Østfold 10 767 10 306 7 024 5 706 5 354 4 827 3 773 5 889 Akershus 9 197 8 408 7 446 5 939 5 539 5 224 5 237 6 199 Hedmark 8 372 7 188 5 551 5 060 4 579 4 101 3 091 4 914 Opland 7 640 5 978 5 191 4913 3 959 5 410-5 380 Buskerud 9 298 7 689 6 002 4 795 6 042 4 934-6 138 Vestfold 11 663 9 229 6 955 5 355 4 748 4 628-6 114 Telemark 8 456 6 752 5 735 4 948 3 924 4 832 4 485 5 615 Aust-Agder 7 290 8 180 5 743 5 348 5 388 - - 5 890 Vest-Agder 10 463 7 352 6 213 4 314-5 858-6 288 Rogaland 10 426 8 122 6 620 5 245 4 015 6 631 Hordaland 8 837 6 171 4 651 4 967 2 685-5 237 Sogn og Fjordane. 7 606 5 614 3 991 3 497 - - 4 621 Møre og Romsdal. 7 047 4 810 4 274 3 145 5 175-4 748 Sør-Trøndelag 7 677 6 412 5 468 5 045 3 699 5 118 5 197 Nord-Trøndelag... 7 332 5 425 4 057 5 158 4 495 2 989 4 938 Nordland 5 607 4 246 3 726 - - - - 4 603 Troms 5 492 5 166 4 767 - - - - 5 240 Riket Finnm. unntatt 1935 6 938 5 809 4 980 4 451 4 378 3 914 3 537 4 683 1936 6 702 5 988 5 454 4 882 4 553 4 298 4 311 5 099 1937 7 207 6 395 5 629 5 127 4 787 4 331 4 262 5 318 1938 7 913 6 612 5 898 5 023 4 896 4 728 3 610 5 617» 1939 8 561 7 017 5 985 5 689 5 034 4 534 4 131 5 879

1940. 276 minste eiendommene og at den stort sett faller jevnt ettersom eiendommen blir større og større. For fylkestallene er denne regelmessighet ikke så utpreget som for rikstallene, fordi beregningene her bygger på for få oppgaver til å få helt sikre gjennomsnittstall. Særlig gjelder dette for de større eiendommer. Sammenlikning av de klassevise rikstall for 1938 og 1939 viser stigning for alle eiendomsstørrelser unntaken klasse 6 10.01-20.00 skyldmark. For de store eiendommer er imidlertid utvalget så lite at tilfeldigheter lett gir seg utslag. En klassevis sammenlikning viser at stigningen siden 1933 da de klassevise pristall lå lavest og til 1939 har vært størst for klasse 1 med de minste eiendommer og minst for klasse 7 med de største eiendommer. Mens prisstigningen for klasse 1 fra 1933 til 1939 er 60 pst., er den bare 28 pst. for klasse 7. Den prosentvise stigning for de mellomliggende klasser fordeler seg svært regelmessig mellom de nevnte yttergrenser. Samtidig med stigningen i eiendomsverdiene har det også vært sterk stigning i omsetningen av landeiendommer. Mens det således i 1932 ble omsatt ca. 18 200 eiendommer i landdistriktene til en verdi av ca. 122 mill. kr., ble det i 1935 omsatt ca. 21 000 eiendommer til ca. 145 mill. kr. og i 1939 i alt omsatt 29 100 eiendommer i landdistriktene til en verdi av noe over 200 mill. kr. I tabellen neste side har en satt opp antall særskilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummere) etter skattefogdenes oppgaver og deres matrikkelskyld. Videre har en med oppgaver over den gjennomsnittlige skyldmarksverdi for Gjennomsnittspriser pr. skyldmark for årene 1932-1939 og femårene 1934-1938 og 1935-1939. Bygdene fylkesvis 1934 1938 1935 1939 Gjennomsnittspriser pr. skyldmark 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 1939 Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Østfold 5 346 5 546 4 391 4 145 4 895 5 013 5 238 5 887 5 889 5 951 Akershus 5 585 5 941 4 683 4 606 4 849 5 284 5 930 6 036 6 199 6 661 Hedmark 4 503 4 686 3 537 3 969 4 167 4 398 4 604 4 670 4 914 5 225 Opland 4 345 4 797 3 379 3 663 3 763 4 176 4 580 4 734 5 380 5 615 Buskerud 5 520 5 717 4 136 4 432 5 087 5 256 5 620 5 653 6 138 6 251 Vestfold 5 247 5 621 4 748 4 427 4 567 4 783 5 543 5 634 6 114 6 271 Telemark 4 701 4 927 4 517 4 171 4 302 4 328 4 572 5 177 5 615 5 748 Aust-Agder 5 141 5 340 4 383 4 642 4 613 4 892 5 154 5 528 5 890 5 934 Vest-Agder 5 785 6 108 4 593 4 500 4 810 5 578 6 020 6 284 6 288 6 276 Rogaland 5 841 6 401 4 099 4 196 4 321 5 694 6 324 6 351 6 631 7 265 Hordaland 4 536 4 870 3 403 3 309 3 789 4 414 4 694 5 011 5 237 5 215 Sogn og Fjordane 4 060 4 403 3 087 3 372 3 469 4 025 4 208 4 479 4 621 4 907 Møre og Romsdal 4 155 4 499 2 997 3 107 3 455 3 909 4 312 4 500 4 748 5 105 Sør-Trøndelag... 4 487 4 881 3 576 3 374 3 634 4 391 4 590 5 036 5 197 5 493 Nord-Trøndelag 4 083 4 460 3 101 3 229 3 504 3 815 4 039 4 586 4 938 5 021 Nordland 3 974 4 277 3 105 3 162 3 248 3 594 3 903 4 561 4 603 4 759 Troms 4 636 4 912 3 295 3 558 3 865 4 522 4 792 4 951 5 240 5 197 Riket (Finnmark unntatt ) 4 927 5 256 3 936 3 971 4 247 4 683 5 099 5 318 5 617 5 879 De oppførte gjennomsnittspriser er både for de enkelte fylker og for riket beregnet ved å dividere salgssummen med den samlede matrikkelskyld for de eiendommer som er tatt med.

277 N1.10, 11 og 12. de fem siste år og tilslutt den på dette grunnlag beregnede verdi av landeiendommene fylkesvis. For hele landet er verdien etter dette grunnlag beregnet til 2 569 mill. kr. mot 2 410 mill. kr. etter gjennomsnittsverdien for femåret 1934-1938. I tillegg til denne verdioppgave kommer så den merverdi som ligger i skog til mer enn husbehov, industrianlegg, stor hus- og tomteverdi, fosse-, jakt- og fiskeretter o. 1. idet eiendommer med slike herligheter holdes utenfor beregningene. Landeiendommenes antall, matrikkelskyld, skyldmarksverdi og beregnede verdi fylkesvis. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Særkilt skyldsatte landeiendommer (bruksnummer) ved utgangen av 1938 Antall 27 896 66 796 52 736 38 079 36 219 32 053 24 588 19 137 22 803 32 309 43 643 20 506 30 586 29 780 20 532 32 207 18 493 14 055 562 418 Matrikkelskyld Skyldmarksverdi 1935-1939 Landeiendommenes samlede verdi etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi i årene 1935-1939 1 Mark Kroner 1000 kr. 37 621 5 546 208 646 44 678 5 941 265 432 52 420 4 686 245 640 49 865 4 797 239 202 35 971 5 717 205 646 26 908 5 621 151 250 28 884 4 927 142 311 17 557 5 340 93 754 15 252 6 108 93 159 23 035 6 401 147 447 27 902 4 870 135 883 25 535 4 403 112 431 27 518 4 499 123 803 29 677 4 881 144 853 29 589 4 460 131 967 17 399 4 277 74 416 68421608 9 4 12 4 053 1 19 908 500 706 I 5 256 2 569 356 Bortsett fra skog til mer enn husbehov og andre herligheter.

1940. 278 Alle salg av faste eiendommer i landdistriktene i årene 1935-1939. Bygdene fylkesvis Antall Beløp 1935 1936 1937 11938 1939 1935 1936 1937 1938 1939 1 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Troms Finnmark Bygder i alt 1 209 1 258 1 203 1 295 1 318 10 519 12 282 11 756 11 833 13 115 2 862 3 116 3 081 3 633 4 122 40 927 43 358 48 682 56 388 71 219 1 991 2 464 2 628 2 576 2 445 15 629 17 795 18 616 15 487 14 461 1 329 1 469 1 668 1 556 1 657 9 437 10 335 10 984 9 307 10 226 1 174 1 386 1 504 1 591 1 711 9 010 9 404 13 522 11 810 11 564 1 252 1 467 1 470 1 656 1 718 9 665 11 806 12 592 13 097 14 360 806 1 137 1 013 952 1 024 6 019 7 170 6 864 6 890 5 289 564 569 715 753 700 3 766 3 715 4 785 3 890 4 399 597 599 673 767 815 3 047 3 330 3 710 4 400 5 090 1 231 1 452 1 616 1 700 1 855 6 058 8 303 8 132 9 577 10 512 1 779 1 766 2 137 2 343 2 346 10 305 7 372 10 284 8 780 10 630 644 677 812 811 803 2 605 8 988 3791 4 073 3 901 1 140 1 279 1 597 1 508 1 658 3 731 3 734 4 518 4 299 4 840 1 200 1 300 1 381 1 458 1 534 5 836 6 633 8 663 8 574 7 998 771 940 1 014 1 006 1 051 3 716 4 717 4 891 4 960 5 200 1 248 1 457 2 237 2 228 2 207 2 747 2 935 4 257 4 340 4 361 755 924 1 368 1 391 1 388 1 423 1 634 2 367 3 065 3 322 434 438 730 971 795 450 604 1 242 1 655 1 196 20 986 23 698126 847 28 195 29 147 144 890 164 115 179 6561 182 425 201 683 Alle salg av faste eiendommer i byene i årene 1935-1939. Byene fylkesvis Antall Beløp 1935 1936 1937 1938 1939 1935 1936 1937 1938 1939 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. I 1000 kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Byer i altj 262 43 460 27 65 259 268 314 195 248 647 561 9 211 260 45 132 86 51 4 143 275 39 558 30 95 268 345 383 179 278 690 683 9 216 250 31 141 87 69 225 35 484 23 78 265 276 365 242 294 726 552 10 227 276 42 172 92 69 325 43 649 37 78 327 349 390 268 388 757 585 10 260 275 65 161 111 87 373 20 669 40 88 313 429 406 211 448 737 632 10 252 322 43 211 99 80 3 893 357 36 892 400 1 459 3 002 3 982 2 281 1 494 3 905 7 991 11 605 76 3 782 5 944 566 1 064 951 301 3 763 591 56 172 743 1 256 3 657 4 212 3 496 1 546 4 678 9 466 15 472 55 3 618 6 155 454 1 260 1 243 504 3 952 465 52 241 696 1 295 3 884 5 709 3 400 2 479 5 047 10 172 14 759 211 3 683 8 108 496 1 305 1 718 768 5 302 534 64 525 1 492 1 514 4 598 5 474 3 738 2 517 7 194 10 165 17 923 70 4 414 9 376 989 1 505 2 016 913 5 734 276 67 472 1 317 1 533 4 227 7 119 3 172 2 579 7 804 12 258 19 112 22 4 205 10 673 487 1 848 1 525 565 4 626 4 453 5 1651 5 383 89 945 118 341 120 388 144 2591 151 928

279 Nr 10, 11 og 12. Østfold. Trøgstad Askim Spydeberg Skiptvet Rakkestad Degernes Eidsberg Mysen Rødenes Rømskog Aremark øymark Idd Berg Skjeberg Hvaler Borge Torsnes Varteig Herreder Tune Rolvsøy Glemmen Kråkerøy Onsøy Råde Rygge Jeløy Våler Hobøl Akershus. Vestby Kråkstad Ski As Frogn Nesodden Oppegård Aker Bærum Asker Fylket Aurskog Blaker Søndre Høland. Nordre Høland. Setskog Enebakk Fet Rælingen Gjennomsnittspriser for faste eiendommer i landdistriktene herredsvis, beregnet etter salg i årene 1935-1939. 1- rg,bo 2.):74 u cn 56 30 46 52 50 28 63 10 16 15 22 46 46 20 7 4 4 31 14 13 Mk. Ore 1000 kr. Kroner 160.40 929 5 790 116.48 641 5 501 136.54 783 5 738 138.31 755 5 459 202.06 1 065 5 269 72.90 444 6 084 226.90 1 220 5 376 19.93 127 6 360 44.92 278 6 181 56.27 343 6 088 21.30 199 8 198 172.06 938 5 449 127.31 753 5 913 14.39 128 8 927 51.88 220 4 237 14.63 74 5 058 16.33 103 6 277 60.66 392 6 467 33.74 190 5 616 28.82 220 7 628 a_ 41 86.21 481 5 584 45 91.65 530 5 785 28 77.29 448 5 791 8 29.20 212 7 248 56 242.57 1 183 4 876 60 216.34 984 4 547 815 2 466.04 13 676, 5 546 56 20 15 26 19 12 53 46 37 27 9 48 44 36 28 11 i) 1 al ',":,'..ti m-i-'. E c,, c' t4. - 209.79 1 002 4 778 77.24 438 5 676 46.48 295 6 347 184.42 927 5 028 65.53 379 5 785 27.40 193 7 043 136.57 1 211 8 871 210.96 1 381 6 544 98.67 813 8 238 70.45 463 6 574 22.65 130 5 725 87.12 375 4 309 98.99 524 5 294 -.. P..'e41 '"i, t4 cd 2.:E -1 T -. 2 sz, P.,.,.., al el t,41 CD r.1 98.37 459 4 668 59.85 345 5 761 17.52 1_15 6 587, Herreder Akershus. (Forts.). Sørum Skedsmo Lillestrøm Lørenskog Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Feiring Hedmark. Ringsaker Nes Vang Furnes Løten Romedal Stange Sør-Odal Nord-Odal Vinger Eidskog Brandval Grue Hof A snes Våler Elverum Trysil Amot Stor-Elvdal Sollia Ytre Rendal Øvre Rendal Alvdal Folldal Tynset Tolga Os Kvikne Engerdal Fylket Fylket r 'g i E 4:)1 b,14 Ts fr,3 if --,, CD cs..,.,.,, p, H 1,1 W,..., C'.) r't'itl C. Mk. Ore 1000 kr. Kroner 38 91.62 541 31 74.47 544 10 7.63 62 33 106.35 730 21 86.98 355 63 161.71 931 274 316.74 1 704 33 86.16 641 34 97.02 508 9 17.05 109 1 043 2 566.4t 15 246 167 430.12 1 993 47 349.21 1 168 82 134.62 705 59 196.86 866 62 149.18 680 56 158.13 681 70 344.93 1 244 102 161.76 770 70 59.92 328 69 205.30 1 039 126 141.77 816 75 133.60 753 93 140.47 785 61 87 89 460 107 97.27 460 114 112.93 581 121 162.91 857 47 43.39 258 33 82.20 411 36 29.37 185 14 6.97 40 34 37.36 193 20 19.57 108 22 18.11 101 19 15.93 74 15 9.12 50 10 8.74 44 14 12.07 63 1 750 3 361.06 15 750.., ; tg r',1 rg.41 g 5 905 7 300 8 080 6 861 4 084 5 754 5 378 7 439 5 232 6 377 5 941 4 634 3 345 5 237 4 399 4 561 4 304 3 607 4 674 5 469 5 062 5 754 5 633 5 589 5 239 4 727 5 147 5 261 5 942 5 006 6 313 5 768 5 177 5 517 5 566 4 622 5 482 5 060 5 224 I Beregningene over gjennomsnittsprisen pr. skyldmark bygger på salg av vanlige jordbrukseiendommer i fri omsetning. Salg av eiendommer med mye skog, industrianlegg stor husverdi eller tomteverdi, med fosse-, jakt- og fiskeretter e. 1. holder en utenfor beregningene. in holder også utenfor alle salg mellom slektninger eller hvor andre personlige forhold kan ha spilt inn. Eiendommer utlagt på skifte eller solgt ved tvangsauksjon m. v. er heller ikke tatt med. For enkelte herreder med få salg har en ikke beregnet noen gjennomsnittspris. 4 686

(Forts.) 1940. 280 Herreder Opland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Heidal Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Oyer Ostre Gausdal Vestre Gausdal Fåberg Biri Snertingdal Vardal Ostre Toten Vestre Toten Eina Kolbu Lunner Jevnaker Gran Brandbu Søndre Land Fluberg Nordre Land Torpa Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre øystre Slidre Vang Fylket Buskerud. Hole Tyristrand Norderhov Adal Flå Nes Gol Hemsedal Al Hol Sigdal Krødsherad Modum Ovre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Ytre Sandsvær.... Ovre Sandsvær. rcs a, o t,?. 49 A' -"a51 ig rci :',-4. '",".4-2 cd. Mk. Ore 1000 kr. Kroner 14 10.16 54 5 317 8 11.53 51 4 400 9 19.98 78 3 925 29 41.45 127 3 061 24 62.30 227 3 649 13 13.93 50 3 603 15 10.24 64 6 255 71 83.02 354 4 270 54 70.38 340 4 828 54 55.27 273 4 948 28 20.77 109 5 243 42 72.05 297 4 122 30 28.29 146 5 175 73 88.89 486 5 466 34 80.68 334 4 146 25 42.95 171 3 971 45 78.09 479 6 130 60 235.98 903 3 825 49 84.33 516 6 121 5 4.32 23 5 315 21 33.91 176 5 192 26 39.47 250 6 344 22 103.03 490 4 752 29 62.91 302 4 799 37 70.91 319 4 503 40 56.41 331 5 873 28 21.26 146 6 831 45 60.63 309 5 093 56 72.51 417 5 756 47 70.03 367 5 247 47 34.41 163 4 745 68 56.64 281 5 006 28 27.74 134 4 813 20 21.50 105 4 886 12 24.91 99 3 960 1 208 1 870.98 8 975 4 797 35 94.08 425 4 513 7 8.'10 41 4 952 75 415.68 2 227 5 359 30 55.03 387 7 030 10 24.51 160 6 529 51 51.48 352 6 846 19 10.41 69 6 623 10 8.81 58 6 635 71 113.47 547 4 817 22 18.44 116 6 302 77 149.61 879 5 878 27 25.39 184 7 230 163 308.33 1 789 5 802 138 313.92 1 798 5 729 30 58.18 367 6 304 112 318.74 1 746 5 478 41 93.63 646 6 904 34 75.00 418 5 569 30 73.65 378 5 130 21 35.78 213 5 941 E c4o a,..., tx1., a, 7 4,...i.l.. rcs g a. $.1 g -cl '5' Pl et be 4 ^ 0 -. rt:i Herre der., 7a1 cn F4 T'., g AI-I pz pc, c,... p F-..- 2 4,", '' a, a, g eh '-' X 121.- T) "m - '. 0 0 Buskerud. (Forts.) Flesberg Rollag Uvdal Nore Fylket Vestfold. Strømm Skoger Sande Hof Botne Våle Borre Ramnes Andebu Stokke Sem Nøtterøy Tjøme Sandar Tjølling Stavern Brunlanes Hedrum Lardal Fylket Telemark. Drangedal... Sannidal Skåtøy Bamble Eidanger Si] jan Gjerpen Solum Holla Lunde Bø Sauherad Heddal Tinn Hovin Gransherad Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Mo Lårdal Vinje Rauland Fylket Aust-Agder. Gjerstad Veuårshei Sonbdeled..... Mk. Ore 1000 kr. Kroner 29 54.97 369 6 719 14 25.30 136 5 376 27 21.88 145 6 627 21 16.96 108 6 338 1 094 2 371.55 13 558 5 717 7 23.36 154 6 581 20 57.17 359 6 278 60 162.19 964 5 946 27 95.03 523 5 504 31 123.88 673 5 432 48 176.49 809 4 585 20 32.58 237 7 287 69 200.58 971 4 840 54 124.84 705 5 646 108 248.02 1 266 5 508 78 255.97 1 390 5 431 57 89.72 722 8 050 26 34.38 298 8 681 113 290.54 1 795 6 177 37 135.02 681 5 042 42 86.58 512 5 915 57 125.65 712 5 669 36 32 587 4 440 890 2 394.23 13 459 5 621 70 191.28 821 4 294 14 19.05 96 5 047 35 33.57 224 6 673 35 98.15 392 3 999 30 64.95 372 5 726 74 118.31 704 5 951 47 97.42 583 5 980 21 26.53 178 6 714 46 47.00 321 6 822 107 216.97 879 4 052 47 69.85 358 5 119 14 29.64 141 4 764 22 22.27 127 5 700 7 42.04 207 4 923 7 20.66 116 5 608 14 56.29 273 4 847 78 123.52 523 4 231 36 27.12 125 4 623 5 12.61 67 5 345 13 11.67 71 6 084 10 12.98 69 5 289 13 14.15 66 4 668 12 55.65 258 4 643 13 21.46 79 3 670 774 1 440.53 7 098 4 927 40 62.86 308 4 894 7 8.01 50 6 274 44 47.71 262 5 492

(Forts.) 281 Nr. 10, 11 og 12. I /I r.11 Herreder bc 74.,70.17:1 c73 '74 Herreder 1:4) te te a.' 734 74-1 fl.0 Aust-Agder. (Forts. 13.73 Dypvåg 77 5 606 Flosta Holt Tovdal Gjøvdal Åmli Mykland Herefoss Froland Østre Moland Stokken Tromøy Hisøy Øyestad Fjære Landvik Eide Vestre Moland Høvåg Birkenes 8 35 4 1 9 8 19 14 5 20 19 34 9 8 16 9 17 6.39 40 6 232 81.78 365 4 465 8.40 44 5 226 2.00 16 7 750 33.27 215 6 465 47.23 245 5 183 18.87 110 5 848 26.19 132 5 038 2.98 14 4 765 43.93 216 4 915 27.39 176 6 434 49.39 304 6 158 15.36 66 4 3 90 18.78 94 5 005 37.84 181 4 780 17.93 68 3 812 44.61 250 5 597 Vegusdal Iveland Hornnes Evje Bygland Bykle Valle Hylestad Mk. Ore 1000 kr. Kroner Mk. Ore 1000 kr. Kroner Vest-Agder. (Forts. 12 28.28 162 5 730 16 26.52 133 5 013 11 13.34 94 7 057 8 9.53 61 6 398 11 27.24 136 4 976 4 2.15 14 6 558 8 9.19 38 4 162 12 13.94 104 7 441 Fylket 426 761.48 4 066 5 340 Feda Kvinesdal Hidra Nes Bakke Gyland Øvre Sirdal Tonstad Fylket Rogaland. Sokndal Lund Heskestad Bjerkreim Helleland Eigersund Ogna Nærbø Varhaug Klepp Time Gjestal Høyland Madla Sola Hetland...... Randaberg 4 4.85 22 4 598 23 18 27 135 7 406 10 10.62 43 4 058 18 11.22 78 6 947 13 10.07 49 4 911 16 20.71 96 4 625 11 9.03 68 7 488 7 6.31 43 6 735 639 810.44 4 950 6 108 17 21.16 100 8 9.49 52 5 9 39 48 15 14.86 91 13 31.44 106 36 38.32 259 9 18.01 132 14 22.64 144 18 29.55 203 27 34.93 3E5 36 75.67 498 5 7.77 37 50 81.56 602 4.91 51 37 41.23 389 42 51.10 479 14 13.73 138 4 741 5 453 5 059 6 107 3 386 6 751 7 335 6 343 6 880 9 009 6 576 4 775 7 387 10 387 9 428 9 368 10 020 11 Høle.. 11.13 81 7 256 Forsand 11916 71 7 743 Vest-Agder. Strand 46 42.27 243 5 749 Tveit 13 27.00 194 7 187 Finnøy 23 20.91 146 6 966 Oddernes 15 11.53 80 6 930 Rennesøy 5 14.02 55 3 926 Randesund 16 30.66 203 6 632 Mosterøy 6 10.61 58 5 467 Vennesla 8 12.92 97 7 469 Kvitsøy Øvrebø 10 15.87 122 7 666 Vikedal 24 20.41 119 5 847 Hægeland 17 18.24 147 8 062 Sandeid 21 27.23 144 5 286 Sogne 34 42.70 269 6 292 Imsland 5 6.47 36 5 502 Greipstad I I 14.05 102 7 256 Nedstrand 26 50 09 221 4 413 Halse og Harkmark 56 65.64 421 6 416 Sjernaroy 11 30.42 129 4 240 Holum 29 66.07 324 4 903 Fister 5 7.42 50 6 792 Laudal 10 10.30 64 6 214 Årdal 12 9.85 51 5 151 Øyslebø 19 36.62 221 6 044 Hjelmeland 24 39.18 232 5 932 Finsland 19 39.59 265 6 697 Jelsa 17 15.59 78 4 990 Grindheim 7 11.40 73 6 404 Erfjord 6 3.19 26 8 150 Bjelland 1018.43 124 6 719 Sand 7 4.76 36 7 610 Åseral 10 19.45 134 688 Sauda 6 10.22 70 6 825 Konsmo 15 18.53 113 6 106 Suldal 18 25.94 151 5 840 Vigmostad 20 27.93 143 5 111 Åkra 17 11.41 68 5 944 Sør-Audnedal 45 45.27 248 5 485 Skudenes 22 20.43 91 4 478 Spangereid 20 18.30 112 6 126 Stangaland 10 9.65 53 5 451 Lista Avaldsnes 22 24.16 153 6 335 53 55.85 319 5 711 Herad Torvastad 6 10.41 78 7 493 10 8.67 41 4 772 Spind 10 11.56 Utsira 53 4 619 Skåre 15 18.71 120 6 408 Austad 8 12,33 55 4 485 Lyngdal Tysvær 23 22.05 146 6 607 38 42.95 266 6 199 Kvås Bokn 7 11.67 62 5 351 Skjold 32 55.77 286 5 124 Hægebostad 7 7.40 41 5 486 Eiken Vats 17 25.82 177 6 844 6 6.44 35 5 357 Fjotland 14 12.06 88 7 321 Fylket 80311 065.93 6 823 6 401

(Forts.) 1940. 282 Herreder Hordaland. Varaldsøy Strandebarm Kvinnherad Skånevik Etne Fjelberg Ølen Vikebygd Sveio Valestrand Bremnes Moster Bømlo Stord Fitjar Tysnes Fusa Hålandsdal Strandvik Os Samnanger Fana Austevoll Sund Fjell Askøy Laksevåg Haus Bruvik Hosanger Modalen Hamre Åsane Alversund Meland Herdla Hjelme.. -gġ tz0 to a.,-,- - it". '7'.) g,,,,w,.., 7:4..,-,,- :...,.) E g t ai n i;z1 c. -, zto:'. 4 ',.,.. A ri, c.-,-g 2 '...",,,.1., Mk. Øre 1000 kr. Kroner 6 2.45 13 5 388 9 21.60 87 4 012 19 27.23 116 4 250 22 32.97 136 4 121 34 55.95 294 5 262 4 6.31 23 3 700 32 58.51 294 5 022 17 13.89 77 5 558 22 23.82 114 4 771 15 15.81 76 4 783 11 11.45 48 4 162 i; 7.36 26 3 533 13 17.94 86 4 781 9 5.12 26 5 021 15 17.01 84 4 915 5 4.76 22 4 706 15 15.64 88 5 599 6 4.67 21 4 454 27 43.67 267 6 107 9 7.59 29 3 841 8 5.99 30 5 025 11 6.29 34 5 362 15 8.59 81 9 439 21 24.92 131 5 258 6 9.42 37 3 938 21 27.68 96 3 483 10 11.38 64 5 587 11 11.62 70 6 054 13 14.59 71 4 835 11 10.43 56 5 362 12 7.23 37 5 111 Herreder Sogn og Fjordane. (Forts.) Lærdal Borgund Sogndal Aurland Leikanger. Balestrand Vik Kyrkjebø Lavik Brekke Gulen Solund Hyllestad Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Vevring Kinn Bru Eikefjord Bremanger Selje Sør-Vågsøy Nord-Vågsøy Davik Eid Hornindal Gloppen Breim Innvik Stryn Fylket Mere Manger og 6 Romsdal 6.26 23 3 610 Hordabø 10 9.23 37 3 960 Vanylven Sæbø Syvde Lindås 18 16.42 65 3 980 Sande Austrheim 4 2.57 14 5 447 Rovde Masfjorden 15 15.09 61 4 036 Herøy Røldal Ulstein Ullensvang Hareid Kinsarvik 16.14 70 4 306 Vartdal Odda Volda Eidfjord Dalsfjord Ulvik Ørsta Granvin 5 6.19 32 5 218 Hjørundfjord Kvam 15 13.05 62 4 764 Sunnylven Jondal 13 20.26 95 4 649 Norddal Evanger 9 18.69 61 3 266 Stranda Voss 24 27.87 161 5 770 Stordal Vossestrand 17 34.62 171 4 947 Sykkylven Fylket Ørskog 604 737.37 3 591 4 870 Skodje Sogn og Fjordane. Vatne Jostedal 5 6.93 37 5 382 Borgund Luster 14 23.48 122 5 179 Giske Hafslo 32 22.53 113 5 033 Vigra Årdal Haram. r g co to ete c' ca r.6". 7:3 1,-4 7 7::,,7 ch 7.66 E co a. ) 42 -.- g ".. o 174,1., P47.,.,-. g p E -g Mk. Øre 1000 kr. Kroner 5 444 14 11.29 55 4 863 7 8.63 49 5 620 4 2.58 15 5 620 4 3.89 14 3 599 11 16.12 62 3 841 7 4.65 26 5 656 2.88 14 4 844 23 32.00 113 3 545 5 2.82 12 4 379 14 18.26 49 2 689 7 4.44 22 4 932 20 25 42 97 3 802 13 27.77 96 3 447 9 11.16 47 4 220 9 4.86 28 5 700 15 17.03 76 4 477 7 6.49 42 6 475 10 16.22 60 3 696 6 5.99 22 3 614 13 10.44 62 5 956 11 8.33 44 5 276 5 6.24 30 4 728 10 14.82 61 4 302 7 922 41 4 452 9 10.77 47 4 343 7 7.92 36 4 508 14 25.66 131 5 092 341 404.51 1 781 4 403 18 19.66 90 4 588 15 14.66 55 3 721 12 7.81 38 4 832 9 7.67 34 4 381 18 11.19 49 4 337 7 7.29 27 3 676 9 5.39 25 4 609 6 4.97 24 4 728 11 13.48 67 4 978 6 8.40 38 4 483 15 10.63 53 5 023 7 7.99 35 4 358 9 6.72 23 3 385 11 10.39 37 3 532 15 13.46 63 4 662 17 19.91 74 3 714 20 16.20 74 4 565 29 33.41 142 4 252 12 13.72 62 4 521 83 66.67 371 5 567 12 13.31 58 4 388 9 6.37 26 4 097 31 32.75 138 4 221

( Forts. 283 Nr. 10, 11 og 12.,., Herreder E o Herreder "81 7:24 Mere og R.dal. (Forts.) Tresfjord Vestnes Voll Eid Grytten Hen Veøy Eresfjord og Vistdal Nesset Bolsøy Fræna Nord-Aukra Sør-Aukra Sandøy Bud Hustad Kvernes Grip Bremsnes Kornstad Eide Frei Gjemnes Ore Straumsnes Tingvoll Øksendal Ålvundeid Sunndal Stangvik Asskard Surnadal Rindal Aure Stemshaug Valsøyfjord Halsa Tustna Mk. Ore 1000 kr. Kroner 10 7.99 39 4 869 27 18.56 92 4 939 5 4.51 21 4 676 14 11.52 52 4 511 9 10.11 46 4 585 18 24.33 92 3 767 7 3.66 13 3 559 17 29.33 161 5 499 38 38.36 185 4 812 33 30.18 131 4 354 8 3.86 17 4 421 8 4.21 22 5 131 24 13.31 68 5 123 6 7.08 30 4 195 21 14.73 78 5 274 14 11.36 53 4 698 15 8.57 40 4 666 15 10.21 50 4 920 11 7.54 38 5 003 24 28.81 106 3 672 8 6,97 37 5 323 47 42.34 191 4 512 7 9.80 32 3 235 6 7.57 24 3 197 9 13.81 58 4 196 19 14.65 64 4 360 15 15.43 65 4 224 26 21.13 79 3 753 41 27.27 116 4 244 16 17.44 89 5 086 6 6.26 22 3 521 10 7.82 35 4 469 19 9.97 45 4 523 12 10 60 47 4 471 Edøy Fylket Nord-Trendelag Hopen 4 1.38 8 5 652 Bratt vær 4.92 22 5 201 969 866.953900! 4 499 Fylket Ser-Trendelag. Osen Roan Stoksund Åfjord Jøssund Nes Bjugn Stjorna Agdenes Ørland Sør-Frøya Nord-Frøya Hitra Kvenvær Fillan Sandstad Heim Hemne Snillfjord 8 10.94 28 2 541 10 9.60 36 3 727 4 2.91 19 6 534 12 11.52 47 4 095 6 14.21 60 4 201 12 15.23 58 3 790 8 8.85 47 5 305 16 18.75 98 5 210 13 25.06 117 4 676 31 45.41 236 5 197 5.26 18 3 432 15 13.25 59 4 475 10 7.92 34 4 279 8 4.26 20 4 609 8 7.58 27 3 575 12 11.73 37 3 126 21 16.04 80 5 010 6 7.40 24 3 311 7 4.45 17 3 742 Ser-TI-Jag. (Forts Vinje Rissa Lensvik Stadsbygd Orkdal Orkland Orkanger Meldal Rennebu Opdal Røros Brekken Glåmos Røros landsogn.. Alen Haltdalen Singsås Budal Støren Soknedal Horg Holonda Flå Melhus Skaun Børsa Geitastrand Buvik Byneset Leinstrand Strinda Malvik Klæbu Tiller Selbu Tydal Meråker Hegra Skatval Stjørdal Lånke Leksvik Frosta Asen Skogn Frol Verdal Ytterøy Mosvik Verran Inderøy Røra Sandvollan Sparbu Ogndal Egge Beitstad Malm Mk. Ore 1000 kr. 3 4.82 14 28 32.99 167 3 6.24 31 17 19.11 92 66 120.60 628 22 38.32 188 28 35.79 183 71 55.79 280 36 43.23 200 7 2.61 22 10 8.47 52 10 6.23 38 8 5.81 27 10 7.13 29 10 5.17 32 12 7.65 41 3 2.69 14 6 13.63 42 13 8.49 36 18 27.10 110 18 19.57 105 9 23.08 91 18 63.53 234 12 14.65 93 17 38.58 169 16 29.72 146 12 17.73 108 57 107.29 613 18 25.05.144 15 25.99 144 13 22.05 133 61 57.95 290 9 5.71 34 875 1 154.54 5 635 20 17.02 95 23 43.78 174 15 38.58 153 22 18 08 112 19 33.69 133 27 13.65 77 32 27.46 131 11 39.27 149 29 34.90 197 28 53.47 217 85 98.08 426 5 3.91 26 8 7.63 30 7 2.90 21 17 31.52 109 13 16.78 79 6 6.56 26 29 57.18 208 16 10.35 41 8 15.18 84 18 41.53 158 Kroner 2 905 5 073 4 920 4 822 5 204 4 897 5 109 5 011 4 629 8 352 6 133 6 173 4 621 4 039 6 219 5 723 5 019 3 079 4 243 4 068 5 381 3 953 3 685 6 347 4 378 4 926 6 078 5 717 5 746 5 527 6 017 5 013 6 016 4 881 5 598 3 984 3 954 6 182 3 938 5 620 4 752 3 796 5 638 4 060 4 339 6 566 3 932 7 241 3 453 4 691 4 024 3 637 3 948 5 554 3 802

(Forts.) 1940. 2 84 Herreder Nord-Tr.lag. (Forts. Namdalseid Kvam Stod Snåsa Nordli Sørli Grong Harran Namsskogan Røyrvik Høylandet Overhalla Vemundvik Klinga Fosnes Otterøy Flatanger Nærøy Vikna Leka Gravvik Kolvereid Foldereid Fylket Nordland. Bindal Vik Brønnøy Vega Velfjord Tjøtta Vevelstad Vefsn Grane Drevja Hattfjelldal Alstahaug Leirfjord Stamnes Herøy Nordvik Dønnes Nesna Hemnes Sør-Rana Elsfjord Korgen Nord-Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn... Bodin Skjerstad Fauske Saltdal Sørfold Nordfold Kjerringøy Leiranger $.1 tat 7, tz, rti 16 13 10 11 25 4 4 18 3 7 5 9 6 g 11 13.10 60 4 565 11 7.80 35 4 487 602 813.881 3 630 4 460 23 32 12 20 18 7 5 13 3 5 5 31 29 14 5 6 27 16 21 48 21 10 27 11 26 21 20 10 4 4 Mk. Ore 7.63 38.22 23.67 21.01 7.39 5.43 25.16 3.09 10.57 4.77 7.71 6.38 5.86 17.78 27 88 9.28 15.02 10.68 4.72 7.23 16.89 1.28 2.88 3.37 2.12 3.31 23.81 22.10 11.79 6.70 2.35 24.77 12.03 15.56 97.74 13.91 5.05 24.60 6.73 20.99 14.40 12.33 5.46 2.30 3.06 1000 kr. 43 154 107 134 30 39 137 21 52 24 40 31 21 61 3 451 94 3 355 34 3 685 55 3 651 37 3 487 18 3 898 28 3 887 73 4 292 5 11 15 7 11 75 66 41 18 11 76 44 62 130 55 20 108 25 73 58 39 18 7 14 E 4 z.-6 Kroner 5 649 4 037 4 512 6 389 4 109 7 251 5 457 6 645 4 939 4 978 5 152 4 918 3 361 3 813 3 655 4 303 3 420 3 396 3 140 2 966 3 448 2 657 4 468 3 079 3 697 3 994 4 697 3 950 3 921 4 407 3 722 3 468 3 995 3 188 3 260 3 174 4 600 Herreder Nordland. Forts. Steigen Hamarøy Tysfjord Ankenes Evenes Ballangen Lødingen Tjeldsund Vågan Gimsøy Borge Valberg Buksnes Hol Flakstad Moskenes Værøy Røst Hadsel Bo Øksnes Langenes Sortland Dverberg Bjørnskinn Andenes Fylket Troms. Kvæfjord Skånland Sandtorg Trondenes Bjarkøy Ibestad Andorja Gratangen Astafjord Lavangen Salangen Dyrøy Sørreisa Tranøy Berg Torsken Hillesøy Lenvik Målselv Øverbygd Bardu Malangen Balsfjord Tromsøysund Lyngen Kåfjord Storfjord Ullsfj ord Karlsøy Helgøy Skjervøy Nordreisa Kvænangen Fylket SW E Mk. Ore 1000 kr. Kroner 17 9.49 32 3 357 18 12.12 56 4 579 4 2.94 10 3 291 12 11.76 56 4 801 4.81 8 4 174 4 1.82 13 7 280 4 2.95 13 4 373 18 15.10 79 5 201 14 6.04 34 5 621 65 31.75 142 4 473 8 3.60 14 4 007 35.78 178 4 969 27 23.14 99 4 298 25 14.89 62 4 143 7 3.94 21 5 241 6 5.03 31 6 175 137 86.54 405 4 679 70 31.43 173 5 490 26 10.22 59 5 821 5 1.69 10 6 047 52 29.33 166 5 658 25 10.69 51 4 763 37 18.03 80 4 458 8 3.88 24 6 213 1 1631 757.80 3 2411 4 277 16 16.03 67 4 200 14 6.66 35 5 243 15 9.08 57 6 283 11 9.16 50 5 473 8 535 25 4 691 7 2.91 13 4 536 6 2.27 11 4 758 4 1.40 8 5 595 4 2.07 10 4 971 7 2.14 13 5 854 6 2.72 21 7 684 3 1.79 10 5 363 3 1.27 7 5 791 36 19.53 106 5 441 19 9.44 40 4 284 21 12.95 56 4 296 13 6.47 25 3 805 26 14.70 75 5 105 6 2.88 12 4 267 6 2.29 10 4 236 3 2.10 7 3 196 19 8.99 45 4 990 8 3.25 16 4 923 8 4.08 17 4 273 3 1.13 4 3 381 4.19 16 3 735 289 158.601 7791 4 912

285 Nr. 10,11 og 12. Tømmerfløtingen i de norske vassdrag i året 1939. Materialet til flotingsstatistikken er som i de tidligere år vesentlig innhentet fra de enkelte flotingsforeninger. Bare i tilfelle det i et vassdrag ikke er dannet fellesfløtingsforening eller en ikke kan få oppgave på annen måte, blir det innhentet oppgave gjennom lensmannen i vedkommende distrikt. De detaljerte oppgaver over hengsler (lenser) i vassdragene blir tatt med bare hvert femte hr. Sist var de tatt med i oversikten for 1935. Siden 1922 er flotingsstatistikken bygd på oppgavene over mengden av tømmer innmeldt (merkt) t i 1 fløting i vassdragene, mens det tidligere ble brukt oppgaver over f ramfløtt tømmer. Samtidig med endringen i grunnlaget for statistikken ble oversiktstabellen gjort utførligere. Spesialoppgavene for de enkelte vassdrag er derimot kortet sterkt inn. Interesserte viser en derfor til de trykte rapporter som foreligger for de storre vassdrag. I det skjemaet som er brukt, er spesifiseringen for stokketallet og kubikkmassen uforandret siden 1937. For de andre oppgaver har en derimot omarbeidd skjemaet fullstendig. Spørsmålene om lensene (hengslene) og arbeidets begynnelse ved disse er sløyfet og bare tenkt tatt med hvert femte år. De økonomiske spørsmål er helt omarbeidd med tanke på å kunne gi de gjennomsnittlige utgifter ved fløtingen, hvorledes disse utgifter fordeler seg og dessuten arbeidstiden i dagsverk (eller timeverk) ved lenseatbeid og ved fløting. Oversiktstabellen over stokketall og kubikkmasse i hvert enkelt vassdrag er uforandret siden 1937. En oppdeling av det innmeldte kvantum til fløting etter treslag er besvart for så få vassdrag at en foreløpig ikke har villet bearbeide materialet videre i denne retning. For årene 1933-1938 var fløtingskvantummet oppgitt til: 1933 3 332 156 m 3 1936 3 372 237 m' 1934... 4 144 754» 1937 4 183 960» 1935 4 022 301» 1938..,... 5 630 359» I 1939 var det innmeldt 2 222 711 m 3. Dette kvantum er omtrent bare halvparten av det vanlige. T de senere år er det bare 1932 som har et mindre fløtingskvantum og 1931 som har noe mer enn i 1939. Ellers må en tilbake til årene 1922 og 1923 for å finne tilsvarende små fløtingsmengder: Utsiktene for tømmerfløtingen var stort sett meget gode over hele landet. Sønnafjells ble det meget god tørk av tømmeret så dette var lettflytende. Våren var jevnt kjølig så vårflommen ble langvarig og ikke særlig stor. I siste del av juli var det i de fleste vassdrag regnflommer som til dels var storre enn vårflommen. Lensearbeidene måtte til dels innstilles noen dager, men ellers voldte det ingen ulemper av betydning. Nordafjells fikk

1940. 286 man en tørkeperiode ut ph sommeren som brakte vannføringen så langt ned som sjelden har vært tilfelle. Flatingskvantumet var imidlertid mindre enn vanlig og alt kom derfor fram uten særlig forsinkelse. Arbeidskonflikter av betydning for tømmerfløtingen forekom ikke i 1939. Det tommerkvantum som ble innmeldt til floting i 1939 fordeler seg slik på de enkelte landsdeler 1 i relative tall: Østlandet og Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Riket Oplandene Stokker. 70.587 10.625 0.056 14.965 3.767 100.000 m3 68.007 14.528 0.094 12 651 4.720 100.000 Gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk innmeldt tommer var i 1939 0.133 m 3 mot 0.150 m 3 i 1938. Gjennomsnittet for 1939 er betydelig lavere enn noe tidligere år idet det laveste gjennomsnitt hittil hadde vært 0.149 m 3 pr. stokk. Det er særlige forhold som har virket til denne senkning av gjennomsnittssstørrelsen pr. stokk fløtt tømmer. Ved skrivelse fra Landbruksdepartementet av 31. juli 1938 ble det bestemt at det for sliperi- og cellulosetømmer skulle brukes folgende klasseinndeling: 1. klasse 0.150 m" pr. stokk og derover mot før 0.200 m og derover. 2. fra 0.075 til 0.150 m' pr. stokk mot før 0.100 til 0.200 rn". 3.» 0.025» 0.075 in 3»» 0.025» 0.100 m". Denne klasseinndeling er brukt i vassdragene på Østlandet, Oplandene og Sørlandet. Disse distrikter omfatter over 80 pst. av den samlede fløting. Som det framgår av etterfølgende oppgave er det også i disse vassdrag at nedgangen i gjennomsnittsstørrelsen har funnet sted. Landsdelsvis var gjennomsnittsstørrelsen i m 3 pr. stokk fløtt tømmer følgende i 1938 og 1939: Østlandet og Sørlandet Vestlandet Trøndelagen Nord-Norge Riket Oplandene 1938. 0.148 0.201 0.200 0.112 0.156 0.150 1939... 0.129 0.182 0.225 0.113 0.167 0.133 Gjennomsnittsstørrelsen av det flotte tømmer har gått sterkt ned i de siste 50 år. I femåret 1886-1890 var gjennomsnittsstørrelsen av tømmeret 0.240 m 3 pr. stokk, i 1901-1905 0.210 m 3, i 1916-1920 0.168 m 3 og 1931-1935 0.154 m 3. Denne nedgang som bl. a. blir bestemt av kappings. måtensom igjen er en følge av betalings- og klasseinndeling, er også i høy grad en følge av treforedlingsindustriens utvikling. Da disse forskjellige årsaker har virket med vekslende styrke fra vassdrag til vassdrag, vil en riktig vurdering av gjennomsnittstallene være vanskelig h gjennomføre. Dette gjelder både sammenlikning mellom de forskjellige landsdeler det samme år og mellom eldre eg nyere oppgaver. 1 Østlandet oo. Oplandene omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, Opland, Buskerud og Vestfold. b Sørlandet omfatter fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Vestlandet omfatter fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Trøndelagen omfatter fylkene Møre og Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Nord-Norge omfatter fylkene Nordland,og Finnmark.

287 Nr. 10,11 og 12.,,,...y, I.M ' Etter inndelingen ph skjemaet skulle en kunne regne ut gjennomsnittsstørrelsen pr. stokk vassdragsvis særskilt for skurtommer og sliperi- og cellulosetømmer m. v. Slik spesifisering mangler dog for svært mange vassdrag og den mangler for alle store vassdrag. Noen inngående bearbeidelse av materialet kan derfor ikke la seg gjøre. Et sammendrag for de vassdrag som har fordelt tømmeret på skurtømmer og sliperi- og cellulosetømmer viser at vel tredjeparten av tømmermengden er spesifisert. Spesifisering foreligger for noe over 400 000 m 3 skurtømmer og knapt 400 000 m 3 sliperi- og cellulosetommer. Gjennomsnittet av de spesifiserte oppgaver gir 0.2066 m 3 pr. stokk skurtømmer og 0.0950 m 3 pr. stokk sliperi- og cellulosetømmer m v. mot henholdsvis 0.2082 og 0.1143 for 1.938. Gjennomsnittstallene er sikkert for lave for sliperi- og cellulosetømmer, muligens også for skurtømmer. Årsaken hertil ligger i at Trøndelagsvassdragene som har de laveste gjennomsnittstall, er fullstendigere representert i dette utvalg enn vassdragene i de andre landsdeler. \Ted det endrede skjema ville Byret søke å få oversikt over flaingsutgifter, fordelingen av disse og den medgåtte arbeidstid. Fullstendig fordeling har en for noe over 1.7 mill. m 3, svarende til ca. 77.5 pst. av det flotte kvantum. Dessuten foreligger det oppgave over de samlede fløtingsutgifter for henimot 400 000 m 3, så de samlede utgifter foreligger for i alt ca. 95 pst. av tømmerkvantummet. Ph grunnlag av de innkomne oppgaver er de samlede fløtingsutgifter pr. m 3 beregnet til netto kr. 2.188 i gjennomsnitt for alle vassdrag. Det arbeid som kreves ved fløting og lensearbeid er for 1939 beregnet til 0.12 dagsverk pr. I11 3 tømmer. Ved omregning fra timeverk tit dagsverk er det, regnet med 8 timers dag. På grunnlag av de fullstendigere oppgaver lar det seg gjøre å fordele flotingsutgiftene ph undergrupper. Foreløpig finner en imidlertid ikke å kunne offentliggjøre tallene så detaljert. Det usedvanlig lille flotingskvantum i 1939 gjor at de samlede utgifter pr. m 3 i dette år er høyere enn ellers. Dette forhold vil også virke på fordelingen ph de enkelte utgiftsposter. Oppgaver over tverrelvflaing har en ikke fat i den utstrekning at utgiftene til denne er tatt med. Bygging av nye veier, nye og gode lastebiltyper og spredningen av sagbruksvirksomheten utover i skogdistriktene har ført til store endringer i transportforholdene og har også virket sterkt på forutsetningene for tømmerfløtingen. Denne er i flere vassdrag helt opphørt. Følgende liste viser hvilke vassdrag det nå ikke lenger blir fløtt i og i hvilket år det ble fløtt siste gang. Disse vassdrag er strøket i oversiktstabellen.

- 1940. 28 S Nr. 1 c. Buelv» 5. Ljanselv» 8. Lierelv» 10. Sandeelv» 12. Aulielv» 37a. Sogneelv» 39. Audnedalselv» 40. Lyngdalselv» 43. Driva» 44. Ulvunda» 45. Todalselv» 47. Bovra 1931 Nr. 50 1927» 51 1933» 52 1934» 53. 1932» 56. 1929» 60. 1929» 94 1936» 100. 1920» 101 1937» 102. 1931» 113 1938 Tandvikelv 1920 Slordalselv 1934 ike lv 1928 Skaugdalselv, Moelv 1925 Ingdalselv 1920 Gula 1928 Rokelv 1922 Drevja 1931 Fusta 1930 Skjerva 1919 Lakselv 1924 Spesialoppgaver over fløtingen i 1939 for en del av de større vassdrag. Nr. 2. I II ald en s vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting 603 854 stokker 63 555 m 3. Herav er 68 206 stokker = 10 749 M. 3 skurtømmer. Ved de forskjellige steder er det tatt inn følgende mengder fløtt last: Sliperi- og Sa g- cellulose- Props Sum tommer tommer 111 3m 3 M3 1. Ovenfor Skulerud 3 414 3 414 2. - Tistedal 377 2 629 3 006 3. I Tistedal og ved Halden.. 10 417 26 336 807 37 560 4. Til Fredrikstad m. fl. steder. 5 20 051 20 056 I alt er det således framfløtt 64 036 m 3 tømmer og props. I den trykte beretning er det tatt inn en oppgave over det framflotte kvantum siden 1917. I denne periode er det bare 1932 som har mindre fløting enn 1939, og de fleste år bar 2 h 3 ganger så stort kvantum som i 1939. 1. Fra Østelven er det utskilt ved Skulerud lense 7 266 m 3, hvorav 570 m 3 sagtømmer, 6 687 m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 9 m 3 props. 2. Fra Vestelven er det utskilt ved Skulerud lense 2 536 m 3, hvorav 10 M 3 sagtømmer, 2 491 m 3 sliperi- og cellulosetømmer og 35 m 3 props. 3. I vassdraget nedenfor de hovedlenser, som er nevnt under 1 og 2, er framfløtt 50 820 m 3, hvorav 10 219 m 3 sagtommer, 39 838 m 3 sliperiog cellulosetømmer og 763 m 3 props. Tømmer over Otteid og Holmgil brygge er regnet med. Ved Otteid ble i alt overført 162 351 stokker ---- 14 161 m 3, og ved Holmgil brygge ble kjørt over fra Stora Lee 4 790 stokker = 500 m 3. Det er ikke oppgitt hvor mye av dette tømmer er fra svenske skoger. Ved Krogfoss ble det fløtt til Sverige 41 237 stokker ----- 3 414 m 3. Gjenliggende sokketømmer 1939 er oppgitt til 473 stokker. Hertil kommer 235 stokker gjenliggende i Krokskjølungen. Nr. 3. G1 ommas distrikt. I 1939 ble i alt merket til fellesfløting 5 482 937 stokker = 726 165 m 3. Privat ble fløtt 53 399 stokker = 12 614 m 3. Fra Sverige var det med 238 079 stokker = 24 997 m3.

289 Nr.10,11 og 12. Til Nordflaingen, o: Glomma med bivassdrag til Øieren, var det i 1939 innmeldt følgende tømmermengder i de enkelte deler av vassdraget : Sammendrag vassdragsvis. m3 Antall stokker 1938 1939 1938 1939 Glomma med bivassdrag ovenfor Rena. Rena med bivassdrag Glomma med bivassdrag mellom Rena og Flisa Flisa med bivassdrag" Glomma m bivassdrag mellom Flisa og Roverud'»» Roverud og Fetsund Odalsvassdraget Mjøsvassdraget (inkl. Vorma med bivassdrag) Vassdraget mellom Fetsund og Øieren 2.. Nordflotingen Øieren Fredrikstad. 175 532 328 162 253 734 254 006 227 121 172 112 156 388 525 263 30 819 2 123 1371 85 867 44 825 101 636 80 267 104 688 61 040 60 107 52 899 205 062 13 565 724 089 14 690 1 115 2 235 1 677 1 911 1 373 1 215 I 020 2 940 148 13 638 472 Antall kubikkmeter 468 307 066 973 791 931 550 573 647 533 918 574 664 461 707 327 561 486 211 403 509 388 1 351 286 610 61 184 724 5 430 390 908 105 946 Nordflotingen : I årene 1936-1940 henholdsvis» 1931-1935» 1926-1930» 1921-1925» 1916-1920 1 262 258 787 467 1 428 511 2 631 521 1 849 008 1 627 546 575 494 1 548 606 205 497 2 534 419 2 123 137 1 314 139 1 615 111 848 866 999 863 724 1 675 2 000 1 697 1 343 089 600 1 592 285 301 2 165 260 162 1 711 627 251 895 218 i Svensk tommer medregnet. 2 Inklusive privat fløting. Da fløtingen sluttet i 1938, lå det i alt igjen i Glomma 488 776 stokker. Av dette lå 264 162 stokker igjen i nedre Glomma. Gjenliggende tømmer ved avslutningen av fløtingen i 1939 utgjorde i alt 51 433 stokker, hvorav i nedre Glomma 16 965 stokker. Ved Fetsund lense ble det i 1939 gjennomstukket 4 466 104 stokker. Herav var 211 372 stokker inntakslast og 4 254 732 stokker ble sendt videre. Ved lensene ble i alt behandlet: Fåberg Lillehammer Biri Stokke Akersviken Viksviken Fetsund 8 I 1937 58 320 stkr. 586 416 s 105 913» 126 283» 52 188» 28 717» 393 736» 12 1 1938 T 1939 64 209 stkr. 42 104 stkr. 750 412» 237 899» 136 588» 27 016» 180 533» 51 285» 126 523» s 20 575»» 079 499» 4 466 104 5 Ved Glennetangen lense i nedre Glomma ble det i 1939 sortert og moset 4 744 742 stokker. Det er sjelden stokketallet har vært sa lite som dette år, i alt har det hendt bare 4 ganger mellom 1909 cg 1939. Stokketallet i 1 939 utgjør bare ca. 2/ 3 av gjennomsnittet for perioden 1930-1939 som er 7 030 616 stokker.

1940. 290 Gjennom tunnelen Isnesfjorden Visterflo er sloppet 2 893 686 stokker. Dette er ca. 75 pst. av gjennomsnittet for tiårsperioden 1930-1939, som er 3 884 840 stokker. Nr. 9. I Dr ammensvass draget antar en etter oppgaver fra Fellesflaningsforeningen og Tømmermålingen, at det i 1939 var innmeldt til fløting 2 787 065 stokker 349 127 111 3 tommer fordelt på folgende distrikter : I Etnas og Dokkas vassdrag 91 253 stkr., Lomsdalselv 71 479 stkr., Bjoneelv 42 191 stkr., Randsfjorden ellers 364 365 stkr., Randselv 24 113 stkr., Ådal og Valdres med Urula 868 692 stkr., Soknadal 258 711 stkr., omkr. Tyrifjorden 130 728 stkr., Snarumselv, Krøderen og Hallingdalselv 490 953 stkr., Sigdal og Eggedal 228 972 stkr., Drammenselv (Vikersund til Mjøndalen) 61 269 stkr., Bingselv 27 733 stkr. og Eikernvassdraget 126 606 stkr. Etter de av Drammensvassdragets Tømmermåling utførte kontrollmålinger er middeldimensjonen 0.125 m 3 pr. stokk sams tømmer. Fra lensene har en følgende oppgaver: Inntakslast Utgangslast 1. Hadelands Vassbunn. 79 430 stkr. 103 521 stkr. 2. Øvre Molvald hengsle. 3. Nedre Molvald hengsle. 372 5s3 236 162 4. Glesnehengslet... 86 963 321 546 5. Bergsjohengslene.. 697 492 695 224 6. Strandhengslet..» 7. Stenberg hengsle. 1 795 683»» Nr. 13. Numedalslågens flotingsvassdrag: a. Innen Øvre Lågen fra Tunnhøvdfjord til Kongsberg oppgir Fellesflotningsforeningen at det i 1939 var innmeldt til fløting 211 509 stokker = 28 009 m 3. Av dette var 189 587 stokker =-- 24 783 m 3 sliperiog cellulosetommer av gran, 7 720 stokker = 1 658 nr 3 skurtømmer av furu og 14 202 stokker -=- 1 568 m 3 sliperi- og cellulosetømmer av furu. Lia hengsle ble bare brukt som attholdshengsle. b. Innen Nedre Lågen -- nedenfor Kongsberg var det, utenom tommeret fra Ovre Lågen, etter oppgave fra Fellesflotningsforeningen innmeldt i alt 455 659 stokker -- 69 150 m 3. Av dette var 71 575 stokker = 16 601 in 3 skurtommer og 384 084 stokker ---- 52 549 m 3 sliperi- og cellulosetommer. Ved Lågerøen hengsle ble i alt behandlet 732 945 stokker. Nr. 16. I S kiensvassdraget ble det i 1939 innmeldt til fløting 898 005 stokker 157 597 m 3 tommer og 1 710 m 3 ved. Av dette var 575 582 stokker 110 614 m 3 tømmer og 555 m 3 ved innmeldt til fellesfloting. Resten var privatfløting. Etter beretningen for fløtingen i Skiensvassdraget 1939 gjengir en følgende: a. I Body eller Seljordsvassdraget ble det innmeldt til floting i 1939 2 803 m 3 mot i 1938 15 107 m 3. Til Gvarv lense ble det i 1939 framfløtt og flåtelagt 16 218 stokker.

291 Nr.10,11 og 12. b. I Heddøla var det ikke anmeldt tømmer til fløting i 1939. Tømmeret fra dette distrikt ble i sin helhet kjørt til Notodden, unntagen 4 048 stokker 1 252 m 3 som ble levert direkte i Heggslensa og håndflåtet der. C. I Tinns vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting 196 134 stokker =37639 m3 mot 62 841 111 3 i 1938. (1. I Hjukseelv har det ikke vært fløting i 1939. e. I Ulefossvassdraget, Vestvannenes eller Vestfjellenes vassdrag, ble det i 1939 innmeldt til fløting 237 690 stokker = 44 794 m 3 tømmer og 555 m 3 ved. Følgende spesifikasjon viser opptellingen av sams last stubb og lakter ikke medregnet ved Ulefossvassdragets forskjellige lenser i m3 : Ved Dalen lense 3 252, Lastein Hanghommen 3 538, Lårdal 1 231, Hanghommen Stromstad 1 467, Strømstad Groa 4 958, Sundkilen 3 110, Sundkilen lense 2 678, Kilen lense 12 776, Groa Kårstein 940, Karstein Hogga 781, Hogga Kjeldal 1 133, Kjeldal Lunde 214, Skoe lense 6 665, Eikaelven lense 0, Osteråen (utenfor lensa) 116, Lunde Steinfoss 246, Steinfoss Vrangfoss 431, Vrangfoss Eidsfoss 71, Eidsfoss Ulefoss 1 187. f. I Skiens hovedvassdrag (Nordsjø, Sauereiv og Heddalsvann) ble det framfløtt 120 105 stokker 23 865 m 3, og på strekningen Loveid--Skien ble det framfløtt 1 387 stokker 261 m 3. Utenfor fellesfløtingen var det i Falkumelv innmeldt 225 780 stokker 30 041 111 3 tømmer og 1 155 m 3 ved. Resten av privatfløtingen omfatter 96 643 stokker = 16 942 m 3 tømmer. Nr. 20. I Kragerø eller Kammerfosselvens vassdrag ble det i 1939 innmeldt til fløting 144 261 stokker 22 241 m 3 tømmer fordelt på følgende måte : Tørdalsvassdraget 63 219 stokker 9 404 m 3, Kjosenvassdraget 25 586 stokker ---- 4 437 m 3, Krokenvassdraget 11 705 stokker = 1 984 m 3, Tokevann 34 950 stokker 5 017 m 3 og Hovedelven 8 801 stokker --- 1 399 m 3. Fra lensene har en følgende oppgaver over det behandlede stokketall : 1937 1938 1939 Borøy lense 298 827 189 292 Solumtekst 113 015 286 267 193 042 Stortekst 86 022 222 051 136 245 Kammerfoss 42 497 83 241 65 282 Gjenliggende tømmer da fløtingen sluttet i 1939, er oppgitt til 1 949 stokker. Toke og Hovedelven er dog opptelling ikke foretatt. Nr. 27. I det Ar endalsk e eller Nidelvs vassdrag ble i 1939 innmeldt til fløting 291 681 stokker = 53 878 m 3 tømmer. Dette fordeler seg slik ph distriktene: Fyresdal 65 452 stokker 13 398 m 3, Skafså (Mo) 4 398 stokker = 926 m 3, Vrådal (Kviteseid), Nissedal og Treungen 88 324 stokker ---- 16 385 m 3, Åmli 76 434 stokker

1940. 292 13 724 m 3, Gjøvdal 20 893 stokker 3 518 m 3, Froland 34 606 stokker 5 443 m 3, Øyestad 1 574 stokker ---,--- 484 m 3. Fra 1938 lå det igjen 51 805 stokker. I 1939 ble det liggende igjen 4 637 stokker. Ved Messel bom er det i alt behandlet 352 293 stokker. Herav ble 247 145 sendt videre. Ved Asdal bom er tatt inn 353 867 stokker. Nr. 61. I Nea (Nidelv) ble innmeldt til fløting i 1939 348 947 stokker 39 784 m 3. Herav til hovedvassdraget 198 273 stokker 22 324 m 3, Garbergelv 12 926 stokker -= 1 424 m 3, Gulsetelv 28 564 stokker 3 418 m 3 og Selbusjøen 109 184 stokker 12 618 m 3. Nr. 76. Snåsa med 0 g n a. Fra Snåsa mangler det oppgaver Fra Ogna er det oppgitt som innmeldt til fløting i 1939 46 690 stokker 5 509 m 3 tømmer. Dette fordeler seg således: Rokta 4 339 stokker = 850 m 3, Lauva 2 702 stokker = 254 m 3, Møytla 2 677 stokker = 180 m 3 og Ogna 36 972 stokker 4 225 m 3. Nr. 91. I Namsen ble til fløting i 1939 innmeldt 778 511 stokker = 88 324 m 3. Herav til fellesfløting i Namsen 749 546 stokker = 85 287 m 3, og i Meosen 8 902 stokker =- -- 889 m 3. Tømmer innmeldt til fellesfløting i Namsen fordeler seg med 45 642 m 3 ph hovedvassdraget, 24 825 m 3 ph Sandøla ; 2 869 m 3 på Nordåen og 11 951 m 3 på Søråen. Nr. 115. Pasvikel v. I 1939 ble innmeldt til fløting 273 882 stokker 62 500 m 3 tømmer. Av dette var 36 598 stokker 9 998 m 3 fra norske skoger og resten fra Finnland. Dessuten ble det på finsk side flott 49 750 stokker = 11 000 in tømmer. Disse mengder er ikke tatt med i tabellen.

293 Nr. 10, 11 og 12. Oversikt over alle hovedvassdragene. Hovedvassdrag Stokker i alt Innmeldt til fløting 1939 Fast mål i m 3 Av dette: sliperi- og celluloselast m. v. Ved og kubb m 3 1938 I alt skurtømmer Gjennomsnitt 1931-35 m 3 1 2 3 4 6 7 9 11 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara).. b. Töckfors d. Børja e. Vingers (Mokern m. fl ) f. Rotna og Røgden. g. Vurusjø h. Ljørja i. Lenglingen Rengen k. Murusjo (Nordli). Haldens. Enningdalselv Glomma Mossevassdrag Nordmarkens Sørkedalens Drammensvassdrag Bremsa og Grytja Numedalslågen Farrisvann. Hallevann Skiensvassdrag. Herrevassdrag Bjerkeset. Fossingvassdrag Kragerøvassdrag... Gjerstad og Søndeled. Vegårshei Givingelv Krokvågbekk Vennevatnvassdrag Molandsvann, østre... Longumvann med Salterød Arendals vassdrag.. Holdalsbekk Bjeakosvassdrag Urå, Stikkselv og Kalvildelv Sangereidelv Fjelidalselv Ostre Vallesverbekk Isefjeerbekk Tovdalselv Otra Mandalselv 438 345 113 023 30 963 238 533 169 533 197 911 70 456 t',0 973 603 854 5 040 5 536 336 1 200 164 740 179 002 2 787 065 21 354 667 168 564 962 16 289 898 005 84 075 10 007 144 261 61 686 60 843 10 503 240 291 681 5 825 3 960 348 588 95 521 85 403 13 653 44 481 8 820 3 443 3 23 101 4 12 336 18 231 8 857 8 719 5 63 555 820 738 779 157 37 417 84 131 349l27 2 453 97 159 18 259 72 757 38 459 2 930 1 430 157 597-14 944, 7 178 Oppgave mangler 1 627-1627j 22 241 6 764 15477' 12 143 31i8 9 025 11142,386 10 756 2 475 71 53 878 1 455 732 38 80 2 752 8 033 3 753 5 212 2 516 10 749 820 157 25 986 24 968 21 535-15 378 19 376 10 239 3 064 691 15 068 8 583 13 019 6 341, 52 806 11 431 9 163 2 4531 78 9001 34 298 1 0001 7 76-6; 2 475 71 150 1 305 38 41 39 6 157 9 137 193 615 39 546 4 048 31 613 36 439-25 749 13 672-19 143-213 437-502 - 2 209 004-500 72 43 167-39 681-1 230 449 - i1104-203 225-92 761 1 710 245 251 4 300 321 340 24 096 3 258-5 350-60 730 12 430 25 560-706 - 291-1 615-128 - 153 904 ico 1 446 5 365 495 80-61 685 60 340 7 096 120 422 11 725 380 30 022 18 873 10 217 4 174 2 446 136 904 652 1 229 227 4 185 39 086 32 024 571 312 3 740 130 805 73 524 2 152 202 457 20 716 1 786 1 399 28 247 13 537 13 012 105 33 251 1 590 192 84 967 363 1 057 1 256 2 734 24 392 217 184 36 594 27 073 7 210 Alt til Sverige. 2 Alt til Sverige, men delvis tilbake over Otteid. Av dette 5 783 in 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 4 Til Sverige fløtt i Rotna 4 117 m 3 og i Røgdelven 86 007 stokker er ca. 5 420 m 3. 5 Til Sverige ved Krogfoss 3 414 m 3. Fra Sverige ved Otteid 14 161 in 3 og ved Holmgil 500 m3. 6 Av dette fra Sverige 24 997 m3.,

1940. 294 Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.). Hovedvassdrag Stokker i alt Innmeldt til fluting 1939 I alt Fast mål i m 3 skurtommer Av dette: sliperi- og celluloselast m. v. Ved og kubb m3 1938 m3 Gjennomsnitt 1931-35 Tri 3 41 42 46 48 49 54 55 57 58 59 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 Skogn og 72 Asens vassdrag 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 95 96 Suldalslagen Vosseelv Surna Søaelv Fjelna Rusteelv Bergselv, Haga og Holden elv, Snildalselv Rødsjøelv og Nordelv... Fisdalselv og Osaelv Orkla Børsa Vigda Nea Homla Sørdalselv Arnevikelv Stordalselv Norreelv Norddalsel Oldenelv Bredoselv Steinsdalselv Storelv ell. Hofstaddalselv Stjørdalselv Levangerelv Verdalselv Figga Snåsa med Ogna Molleelv Follaelv Voldselv og Moldelv Mossa og Kaldalselv Tangstadelv og Rautindelv, Oplandselv (Jossundelv). Skjeldå og Østerelva Salsvann Statlandselv Argårdselv Olsengelv Aursunna Bogna (Bonga) Seevikelv Vetterhuselv Namsen Oploelv Kongsmoelv Foldalselv) Bjørk Aelv Terråkelv 5 000 1 250 1 250 355 706 4 276 837 837 882 553 6 200 1 200 1 200 1 450 1 079 360 120 120 1 000 310 460 7 200 3 000 3 000 3 300 211 32 126 64 207 6 744 4 757 1 950 4 120 5 933 348 947 39 784 32 791 22 166 38 345 4 080 2 839 1 241 10 050 5 410 72 350 1 100 276 64 42 12 000 1 800 1 800 800 911 33 642 5 392 5 392 8 200 985 12 442 1 168 993 175 257 717 2 539 1 500 564 46 178 068 17 481 9 794 7 687 22 595 13 535 10 200 1 131 1 503 1 262 3 000 423 555 272 524 27 156 17 837 9 319 28 938 21 667 8 500 1 053 803 5 647 46 690 5 509 3 850, 1 659 65 300 49 990 8 082 877 545 332 635 1 780 - -1-4 614 7 400 Oppgave mangler 2 836 493 28 801; 5I15 2 0001 3 115 4 412 3 245 Oppgave mangler 365 413 9 1021 1 207 852 355 2 400 2 165 51 67 926 7 334 4 826 2 508 7 627 8 865 840 175 175 838 260 153 299 17 101 11 085 6 016 13 585 23 231 11 767 1 230 742 488 1 101 901 108 088 12 395 7 996; 4 399 10 854 8 973 94 783 10 817 7 146 3 671 15 519 10 367 92 3 933 416 265 151 996 272 778 511 88 324 56 172 32 152 105 432 89 322 27 963 2 928 1 897 1 031 4 663 1 515 27 257 2 059 1 642 417 4 491 2 619 28 000 3 914 1 584 2 330 31 484 3 629 2 506 1 123 3 464 644 3 376 369 252 117 215 150 Gjelder bare Ogna. Oppgave for Snåsa mangler.

295 Nr. 10,11 og 12. Oversikt over alle hovedvassdragene (forts.). ts) Hovedvassdrag Stokker i alt Innmeldt til fløting i 1939 I alt Fast mål i m3 Ved Av dette og kubb super!- og skur- celluloselast m3 tommer m. v. Gjennom. 1938 snitt m3 1931-35 m3 97 98 99 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 114 115 Urvolleelv Eideelv Sausvassdraget (Velfjord) Nepåsvassdraget (Velfjord) Vefsna Bjerkaelv Rosa Ranaelv Beiarelv Saltdalselv Målselv Reisaelv Nordbottenelv Altaelv Tanaelv Pasvikelv 6 566 34 199 228 954 500 17 320 11 119 5 347 2 872 93 10 586 2 273 882 662 3 149 24 019 120 3 464 2 471 1 254 1 167 30 1 906 2 ca. 62 500 463 2 026 17 143 120 3 464 2 471 1 254 30 1 543 ca.62500 199 1 123 6 876 32 363 650 401 354 1 542 305 1 096 *880 33 148 17 379-152 4 457 3 286 3 555 1 852 56 860-1 188 1 378 1 545 2 150 2 020-259 26 25 1 761 1 416 49 520 41 288 Sum: 16 625 390 2 219 1871 3 524 5630359 3 250 327 Trær. 2 Av dette 237 882 stokker ca. 32 500 m 3 fra Finnland. Dessuten ble det i Pasvikelv flat 49 750 stokker = ca. 11 000 na3 tømmer av finsk virke til finske eiere. * Gjennomsnitt 1933-35. Sammendrag 1 9 3 9 : I. Østlandet og Oplandene (nr.la h,2-15) II. Sørlandet (nr. 16-40) III. Vestlandet (nr. 41-42) IV. Trondelagen (nr. 1 i k, 43 2--94) V. Nord-Norge (nr. 95-115) Riket 1939» 1938» 1937» 1936 1931-1935 i årlig gjennomsnitt 1926-1930»» 1921-1925»» 1916-1920»» 1911-1915»» 1906-1910»» 1901-1905 9- s 1896-1900»» 1891-1895 1886-1890 I gjennomsnitt årlig for 50-års perioden 1886-1935 Tommer og smålast Stokker m3 11 735 318 1 509 197 1 766 599 322 398 9 276 2 087 2 487 899 280 765 626 298 104 740 T6 625 390 37 335 679 27 906 408 21 692 274 20 892 751 28 454 965 23 952 030 29 520 624 26 300 412 27 317 352 23 152 140 20 059 200 14 316 000 13 572 000 22 753 747 2 219 187 5 608 716 4 169 061 3 361 100 3 236 968 4 571 703 Ved m3 I alt m.3 72 1 509 269 2 366 324 764-2 087 404 281 169 682 105 422 3 524 2 222 711 21 643 5 630 359 14 899 4 183 960 11 137 3 372 237 13 359 3 250 327 46 137 4 617 840-4 075 829-4 954 814-4 515 037-4 955 269-4 865 830-4 463 000-3 472 000-3 260 000-4 242 995

1940. 296 Lånekassene for jordbrukere og fiskere pr. 30. juni 1940. Tidligere oppgaver finnes trykt i folgende hefter av Statistiske Meddelelser: For 30. juni 1935 (med oversikt) i nr. 7 og 8 for 1935, side 427. For 31. desember 1935 i nr. 1 og 2 for 1936, side 51. For 30. juni 1936 (med oversikt) i nr. 9 og 10 for 1936, side 403. For 31. desember 1936 i nr. 1 og 2 for 1937, side 92. For 30. juni 1937 i nr. 7 og 8 for 1937, side 348. For 31. desember 1937 i nr. 1 og 2 for 1938, side 64. For 30. juni 1938 i nr. 9 for 1938, side 409. For 30. juni 1939 i nr. 9 for 1939, side 438. Lånekassen f or jordbrukere. Etter tabellen på neste side er antallet av lånsøkere nå kommet opp i 15 415. De har gitt inn i alt 18 218 søknader. Av disse er 2 783 under behandling. 51 er utgått og 298 overfort til lånekassen for fiskere. Av resten, 15 086, er 14 223 innvilget og 863 avslått av styret. En fordeling av lånene etter formålet vil finnes i note 2 og 3 til tabellen. Av hele det utbetalte beløp, 33 937 498 kr., er 20 876 123 kr. gått til innfrielse av pantegjeld, 4 852 997 kr. til innfrielse av løsgjeld, 1 539 627 kr. til betaling av renter og 6 668 751 kr. til anskaffelse av driftsmidler m. V. De belånte eiendommer hadde en matrikkelskyld på i alt 29 421 mark og en takstverdi på i alt 128.1 mill. kr. Dette svarer til 5 pst. av jordverdien i landet (500 700 mark) med en beregnet salgsverdi på 2 569 mill. kr.' Ved gjeldsordningene er hele gjelden redusert med 66 154 450 kr., fra 193 299 810 kr. til 127 145 360 kr. Pantegjelden er redusert med 32 520 810 kr., fra 158 373 540 kr. til 125 852 730 kr. Den gjennomsnittlige pantegjeldsprosent er forminsket fra 123.6 til 98.2. Det samlede gjeldsnedslag var ca. 72 mill. kr. og pantegjeldsnedslaget ca. 38 mill. Lån i offentlige kasser hadde 7 351 av de belånte eiendommer. Deres takstverdi var i alt 99 333 740 kr. Den gjenstående pantegjeld til de offentlige kasser var 53 670 090 kr. Av gjeldsordningslånene (22 908 548 kr.) er 959 548 kr. innfridd og 122 229 kr. overført til overtatte panter. Av konverteringslånene (10 200 044 kr.) er 995 245 kr. innfridd, og av husreparasjonslån (374 500 kr.) er 2 942 kr. innfridd. Det er tapt 28 729 kr. ph utlånsvirksomheten. Lånekassen for fisker e. Det utbetalte beløp er kommet opp i nær 5 mill. kr. Tredjeparten faller på Møre og Romsdal fylke. I note 4 til tabellen vil en finne lånene fordelt etter formål. Gjelden før ordningen var 14 926 545 kr., gjelden etter ordningen 9 623 890 kr. Hele takstverdien av de pantsatte fartøyer og faste eiendommer er litt storre, 10 152 990 kr. (fartøyer 4 809 645 kr., faste eiendommer 5 343 345 kr.). Takstverdien av pantsatte redskaper var 2 465 525 kr. Gjeldsnedslagene var tilsammen 7 087 970 kr. Etter skyldmarkens gjennomsnittlige salgsverdi i årene 1935-1939.

297 Nr. 10,11 og 12. Fylker Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-TroLdelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket 33/6 1940»» 1939»» 1938 Jordbrukernes lånekasse., Antall Iansøkere Bevilgede lån Antall Utbetalte lån Belo') Antall Beløp Kr. 1 789 200 2 184 800 Kr. 1 683 2 002 422 608 387 479 354 412 725 640 2 914 2 653 6 506 256 2 274 5 791 217 1 944 2 028 6 558 735 1 759 5 976 593 955 992 4 104 425 874 3 649 817 466 431 1 735 100 389 1 629 875 1 493 1 589 3 822 800 1 328 3 423 169 475 506 1 762 125 462 1 658 485 219 196 603 900 177 564 100 409 357 1 135 500 328 1 069 275 331 278 531 100 232 447 110 483 436 1 052 791 318 815 292 1 052 1 056 1 829 381 867 1 517 375 710 705 1 603 800 602 1 408 818 815 705 1 410 660 601 1 227 105 1 406 983 1 064 466 701 770 893 629 420 413 371 266 290 609 84 22 16i00 17 11 400 15 415 14 223 38 124 510 11 961 33 937 498 14 920 13 785 37 069 010 10 935 31 817 458 13 497 12 231 33 794 950 9 368 28 117 018 Fylker Fiskernes lånekasse., Antall søknader Bevilgede lån Utbetalte lån 4 Antall Beløp Antall Beløp Kr. Kr. Østfold 11 6 12 400 6 11 800 Akershus 1 1 1 200 1 1 200 Buskerud 1 1 700 Vestfold 1 Telemark 10 9 18 600 6 14 600 Aust-Agder 3 3 14 400 3 14 400 Vest-Agder 16 14 38 600 13 36 200 Rogaland 62 46 150 700 42 126 900 Hordaland 210 124 408 600 101 311 832 Sogn og Fjordane 148 92 246 200 51 134 575 Møre og Romsdal 812 594 2 007 300 497 1 663 568 Sør-Trøndelag 296 205 505 100 144 371 485 Nord-Trøndelag 154 104 154 400 77 115 100 Nordland 1 494 1 108 2 007 700 753 1 354 414 Troms 591 379 961 600 228 700 500 Finnmark 140 81 171 400 46 119 200 Riket "/6 1940 3 950 2 767 6 698 900 1 968 4 975 774» 1939 3 781 2 661 6 458 400 1 701 4 433 175»» 1938 3 108 2 157 5 461 700 1 155 3 102 100 Virksomheten pr. "/6 1940 etter lovene av 29. juni 1934 m. v. 2 Herav tit gjeldsordning 9 643 lån med et samlet beløp på kr. 25 243 759, til konvertering 3 560 og kr. 11 401 051, etter I. 11 s. pkt. 966 og kr. 1 416 300 og etter 1. 35 4.1. 54 og kr. 63 400. 3 Herav til akkord 5 651 lån med et samlet beløp kr. 16 083 654, til gjenkjøp 2 614 og kr. 6 773 839, til konvertering 3 077 og kr. 10 200 044, etter 1. 11 s. pkt. 582 og kr. 830 100 og etter 1. 35 4. 1. 37 og kr. 49 861. 4 Herav 1 738 Ihn på far -toy og eiendom med et samlet beløp kr. 4 630 374, lån på redskaper 113 og kr. 194 000 og lån etter 11 s. p. 117 og kr. 151 400. Kr. 2 290 909 er gått til innfrielse av pantegjeld, kr. 821 792 til innfrielse av losgjeld, kr. 41 387 til betaling av renter, kr. 753 701 til kjøp av redskaper og driftsmidler, og kr. 1 067 985 til reparasjon av skrog, motor og hus.

1940. 298 Fylker Overformynderiene 1939. for umyndige Bygder. Kr. Østfold 29 3 303 600 Akershus 30 18 641 141 Hedmark 30 5 056 589 Opland 35 3 269 223 Buskerud 24 3 548 456 Vestfold 19 2 692 661 Telemark 25 3 522 046 Aust-Agder..... 31 1 966 912 Vest-Agder 37 1 887 677 Rogaland 48 1 961 133 Hordaland 55 2 673 946 Sogn og Fjordane. 38 2 026 978 Møre og Romsdal 65 1 531 736 Sør-Trøndelag.... 55 1 939 439 Nord-Trøndelag... 45 1 303 374 Nordland 63 1 079 121 Troms 33 578 973 Finnmark 20 266 911 1 1939.... 682 57 249 916 I 1938. 682 57 999 690 Bygder i 1937.... 682 59 593 536 1936 177.... 682 59 438 1935.... 682 62 074 214 B y e r. Østfold 4 2 356 472 Akershus 3 196 293 Oslo 1 16 790 295 Hedmark 2 358 554 Opland 2 1 096 220 Buskerud 3 2 278 613 Vestfold 7 1 170 824 Telemark 7 1 042 844 Aust-Agder 5 826 715 Vest-Agder 4 899 792 Rogaland 7 3 490 041 Bergen 1 6 063 460 Sogn og Fjordane. 1 767 More og Romsdal. 3 1 256 493 Sør-Trøndelag.. 1 1 634 913 Nord-Trøndelag. 3 96 112 Nordland 6 388 656 Troms 2 341 479 Finnmark 3 103 117 1939 65 40 391 660 Byer9 1 19387. -. 65 3 42 478 065. 65 44 130 143 1936. 65 42 859 243 1935.. 65 45 193 947 1 1939747... 97 641 576 1938.... 747 3 100 477 755 Riket 1937.. 747 103 723 679 1936.... 747 102 297 420 1935 I 747 107 268 161 Alle forvaltede eller kontrollerte midler pr. 31-12-1939 for andre privatpersoner Kr. 367 595 5 085 130 952 764 853 010 26 367 61 722 99 774 18 824 63 081 58 347 121 152 16 626 50 469 29 868 90 157 29 073 13 853 1 232 7 939 044 7 491 237 7 278 381 7 637 786 6 545 086 658 290 30 414 194 55 282 62 614 1 227 258 90 077 41 939 245 014 88 100 5 000 000 942 224 752 593 169 36 832 13 329 38 751 792 37 180 339 36 518 603 38 354 215 38 008 936 46 690 836 44 671 576 43 796 984 45 992 001 44 554 022 for offentlige legater og fond tilsammen' Antall' umyndige med midler som ikke er regnet med i verdioppgavene (I. 22-4- 27 nr. 3 63) Kr. Kr. 30 100 3 701 295 391 804 591 24 530 862 154 87 068 6 096 421 268 94 511 4 216 744 142-3 574 823 337 120 000 2 874 383 151 78 437 3 700 257 175-1 985 736 61 41 001 1 991 759 268 2 053 2 021 533 341 41 930 2 837 028 897 25 279 2 068 883 208 15 167 1 597 372 117-1 969 307 232-1 393 531 190-1 108 194 444 294 593 120 910 16 632 284 775 59 1 357 063 66 546 023 5 345 1 274 941 66 765 868 5 336 1 099 211 67 971 128 5 639 608 309 67 684 272 6 118 534 551 69 153 851 6 340-3 014 762 61 10 030 206 323 40 064 497 87 268 986 64 50 466 464 302 12 1 851 1 160 685 17 9 936 301 13 442 172-1 260 901 7 62 291 1 147 074 50-1 071 729 12 30 606 930 398 31 439 187 4 017 328 177 14 397 386 25 460 846 74 1 709-1 481 245 103 763 2 331 845 170-132 944 22-388 656 26 6 404 361 212 4-103 117 65 102 782 144 246 234 727 63 863 350 '143 521 754 925 61 036 781 141 685 527 1 173 59 906 840 141 120 298 1 278 58 092 537 141 295 420 1 327 66 459 845 210 792 257 6 072 65 138 291 3 210 287 622 6 261 62 135 992 209 656 655 6 812 60 515 149 208 804 570 7 396 58 627 088 210 449 271 7 667 Verdioppgavene omfatter hvert ar enkelte midler som ikke forvaltes av overformynderiene (1. 22-4-27 nr. 3 63). 2 For Mosjøen by og 20 herreder har en satt inn tallene for orrige år (i alt kr. 902 805) idet oppgave mangler for 1939. 3 Rettet oppgave fra Kristiansand.

299 Nr. 10, 11 og 12. Drukkenskapsforseelser i 3. kvartal 1940. Bygdene Byene Byene uten Oslo Oslo Byer nied br.vinsomsetn. Samme uten Oslo Byer uten br.vinsomsetn. 1 1940. 096 3. kv... 2.» 1 8 619 5 018 3 601 6 963 803 7 429 3 882 3 547 6 380 1.» 2. 958 6 757 3 980 2 777 5 681 1939. 4. 3.» 1 114 1 652 9 166 8 198 5 271 3 895 4 700 3 498 7 739 6 803-2. 1.» 1 510 1 138 7 943 7 123 4 566 3 377 3 838 3 285 6 500 5 880 1938. 4.» 1 411 8 201 4 581 3 620 6 757 3. 385 8 211 4 755 3 456 6 863 1940 1939 3. kv. 2. kv. 3. kv. B y e r. Halden 38 56 43 Sarpsborg. 54 43 108 *Fredrikstad 177 154 216 *Moss 61 61 155 Son - - 4 Hølen 1 Hvitsten - - Drøbak 9 8 9 *Oslo 3 601 3 547 3 498 *Hamar 59 45 65 Kongsvinger 64 18 20 Lillehammer 39 26 24 *Gjøvik 51 27 38 Hønefoss 20 17 25 *Drammen 189 203 254 Holmsbu - - - *Kongsberg 23 34 65 Svelvik 2 3 5 Holmestrand 27 9 10 *Horten 56 36 60 Åsgårdstrand 4 6 9 *Tønsberg 100 133 225 Sandefjord 26 25 56 *Larvik 25 52 64 Kragerø 3 10 13 Langesund 2 1 10 Stathelle 1 2 Brevik 2 7 5 Porsgrunn 78 98 87 Skien 97 97 139 Notodden 19 14 23 Risør 11 4 19 Tvedestrand - 7 *Arendal 127 162 145 Grimstad 17 25 20 Lillesand 7 4 6 *Kristiansand 325 119 357 Mandal 94 33 33 Farsund 1 1 4 Flekkefjord 5 12 28 Sogndal - - - Egersund Sandnes Stavanger Skudeneshavn Kopervik Haugesund *Bergen Flom Ålesund Molde Kristiansund *Trondheim Levanger Steinkjer Namsos Brønnøysund Mosjøen Mo *Bodo *Narvik Svolvær Harstad *Tromso Hammerfest Vadsø Vardø Byene Bygdegrupper. Østfold Vestfold Aker Follo Rest Akershus Hedmark, Opland Buskerud Telemark Aust-Agder-Rogaland Hordaland Møre.. Trøndelag Nord-Norge..... Bygdene 14 95 692 2 6 49 649 75 2 38 1 316 4 9 1 14 7 30 8 1 9 166 11 3 5 8 619 3 362 1 656 2 833 1 049 2 901 1 076 3 844 1 427 3 305 1 395 3 123 1 443 2 595 1 243 3 137 1 444 3 407 1 348 1940 1939 3. kv. 2. kv. 3. kv 62 40 253 165 116 48 40 111 122 54 85 12 17 283 1 2 85 893 53 28 794 8 4 1 12 52 11 8 56 10 5 2 7 429 87 23 224 144 72 23 27 50 63 21 69 6 10 377 1 62 830 4 50 2 78 582 5 7 5 11 2 36 132 4 28 81 22 12 8 198 146 66 297 190 229 69 100 121 203 63 168 1 096 803 1 652 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Oppgave mangler for Østerdal (unntatt juni). Her er satt inn tallene for 2. kvartal 1939. 2 Oppgave mangler for Østerdal og Vardø landdistrikter og Vardo by. Her er satt inn tallene for 1. kvartal 1939.

1940. 300 Arbeidsmarkedet i 1., 2. og 3. kvartal 1940. På grunn av de nye bestemmelser om registrering som loven om arbeidsledighetstrygd innførte, ble også arbeidskontorenes gamle skjemaer f orandret fra januar 1940. De tidligere månedsrapporter og situasjonsrapporter ble slått sammen til én oppgave. De gamle månedsrapporter ga oppgaver over ledige arbeidere (tilfelle av ledighet), ledige plasser, ansatte arbeidere og besatte plasser. De nye månedsmeldinger gir ledige personer (altså hver ledig telles nå bare en gang, mot før hver gang han søkte påny i månedens løp), ledige plasser og besatte plasser og som tilleggsopplysninger ledige med hjemstavnsrett og personer som i månedens løp har fått arbeid gjennom kontoret. Dessuten er i skjemaets forspalte innført en helt ny yrkes- og næringsgruppering. Prinsippet kontorene skal gå etter ved grupperingen er også endret. Før grupperte en etter «det erverv som ansøkeren utelukkende eller hovedsakelig har vært sysselsatt i», nå etter «hvor arbeidssøkeren sist har hatt varig ordinært arbeid og hvilket yrke han eller hun der hadde», altså etter prinsippet hvilken næring vedkommende kommer fra. Disse forandringer gjør det umulig helt å kunne jevnføre ledighetstallene etter det gamle og det nye system. Men ved oppstillingen av tabellene er det tatt sikte på å gjøre en slik jevnføring iallfall delvis mulig. I flere tabeller må det vesentlig bli tallenes bevegelse og ikke tallenes høyde som kan jevnføres. Som alminnelige oversiktstall bruktes før situasjonsrapportenes tall for overskuddet av arbeidssøkende menn og kvinner pr. 15. hver måned. Til jevnføring med de nye tall for arbeidssøkende menn og kvinner ved månedens utgang er satt opp situasjonsrapportenes tall for arbeidssøkende pr. 15. hver måned : Tabell 1. Arbeidssøkende menn og kvinner Etter situasjonsrapportene pr. 15. hver mnd. 1936 1937 1938 1939 1940 Etter de nye mnd.smeldinger pr. siste Januar. Februar Mars April Mai Juni Juli August. September Oktober. November Desember. 40 657 36 060 40 858 35 370 40 730 34 357 38 906 33 801 32 121 28 037 27 291 23 842 23 106 20 080 24 651 21 627 29 295 27 091 32 079 30 207 35 681 33 113 36 914 34 982 33 942 35 046 36 387 35 664 35 685 34 671 32 173 32 510 27 544 27 031 24 658 22 553 21 659 19 158 22 574 19 711 27 656 24 438 31 057 27 480 34 591 30 248 35 627 30 500 29 924 29 159 (29 100) (34 200) (41 250) (37 200) (31 300) (25 900) (22 SOO) Årsgjennomsnitt 33 517 29 881 30 296 28 251 Tallene fra mars til september er beregnede og avrundede. Jevnførbare oppgaver for februar mars, mars april, april mai, juni-

301 Nr. 10, 11 og 12 juli, juli-august og august-september var det fra henholdsvis 33, 27, 32, 35, 41, 42 og 45 kontorer.' En har da gått ut fra det fullstendige februartall og beregnet videre fram idet en er gått ut fra samme bevegelse i totaltallene som i de kontorer som har gitt oppgaver. Fra april ligger tallene høyere i 1940 enn i 1939. Differansen var liten i april, men svært stor i mai og juni. I juli og særlig i august var den betydelig mindre. Septembertallet lå lavere i. 1940 enn i 1939. Ved bearbeidelsen av de enkelte arbeidskontorers månedsmeldinger har en brukt en annen framgangsmåte til supplering av tallene enn for de totale oversiktstall. Fra mars mangler oppgaver fra Narvik, Harstad og Tromsø. For disse byer er februartallene brukt for månedene mars til juni, for Tromsø til september. Foruten disse manglet oppgaver fra Elverum, Rena og Molde for april, fra Kristiansund og Namsos for april og mai og fra Mo i Rana og Bodø for april, mai og juni, for Bodø manglet også for juli. Marstallene ble for alle disse brukt for de manglende måneder da noen slags beregninger over arbeidsledighetens sannsynlige omfang på disse steder ikke lot seg foreta. 2 Arbeidskontorenes månedsmeldinger viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn i første halvår 1940 og 1939: Tabell 2. 1940. Etter de nye månedsmeldinger 1939. Etter de gamle månedsmeldinger Ledige plasser Arb. søk. ved ninds. utgang Arb.søk. pr. 100 ledige plasser Arbeidssøkende (personer) Arbeidssøkende (tilfelle) Ledige plasser Arb.søk. ved mnds. utgang (beregnet)' Arb.søk. pr. 100 ledige plasser Januar.. 34 888 6 428 25 883 543 38 680 4 748 34 258 815 Februar.. 34 093. 6 040 25 363 564 36 629 3 616 33 429 1 013 Mars.... 34 035 5 864 25 383 580 36 763 4 996 32 551 736 April... 37 795 5 077 27 364 744 35 339 6 747 29 553 524 Mai 44 950 4 831 32 062 930 30 278 6 406 24 701 473 Juni 44 182 6 559 29 381 674 26 855 6 730 21 079 399 Juli 43 693 8 974 24 398 487 23 766 5 673 19 008 419 August.. 36 258 11 011 18 866 329 24 550 5 180 20 238 474 Sept..... 29 677 10 530 16 075 282 31 580 7 948 24 999 397 Pst. oppg. (+) eller nedg. (4-): Jan -febr. ± 2.3 -:- 6.0 -:- 2.0 + 3.9 --':-- 5.3 -:- 23.8 -± 2.4 + 24.2 Feb.-mars --L- 0.2 ± 2.9 + 0.1 + 2.8 + 0.4 + 38.2 ±2.6 ± 27.2 Mars-april -1-.11.0 -H 13.4 + 7.8 + 28.3 -:- 3.9 + 35.0 -i- 9.2 ± 28.S April-mai + 18.9 -i-- 4.8 + 17.2 + 25.0 --:- 14.3 -± 5.1 ± 16.4 ± 9.7 Mai-juni. ± 1.7 +35.8 ± 8.4 ±27.5 ±11.3 + 5.1 ±14.7 ±15. Juni-juli -H 1.1 H- 36.8 ± 17.0 ± 27.7 ± 11.5 ±. 15.7 ± 9.8 + 5.0 Juli-aug. ± 17.0 H- 22.7 -:- 22.7.± 32.4 --F 3.3 --:- 8.7 + 6.5 -I- 13.1 aug.-sek H- 18.2 ± 4.4 ± 14.8 ± 14.3, + 28.6 + 53.4 + 23.5 --:- 16.2 Jan.-sept. ± 14.9 + 63.8 ± 37.9 ± 48.11 18.41 67.41 ± 27.01 ± 51.3 i Arbeidssøkende i månedens løp ± ansatte arbeidere i månedens løp =- det antagelige antall arbeidssøkende ved månedens utgang. i I alt var det i mars, april, mai, juni, juli, august og september oppgaver fra henholdsvis 33, 26, 36, 39, 44, 44 og 46 kontorer av 49 i det hele. 2 På grunn av den forskjellige beregningsmåte blir totaltallene for arbeidssøkende menn og kvinner i tabell 1 forskjellige fra de tall en kommer til når en legger sammen de arbeidssøkende menn og kvinner fra tabellene 2 og 6.

1940. 302 Som før nevnt lar tallenes høyde seg ikke jevnføre på grunn av omleggingen av statistikken. Men be vegelsen i rekkene viser en helt forskjellig utvikling i de to år, i 1940 er den vanlige sesongbevegelse på grunn av de ekstraordinære forhold helt forskjøvet. Tallene for arbeidssøkende menn ved månedens utgang etter den nye yrkes- og næringsgruppering viser følgende utvikling i de viktigste grupper i 1940: Tabell 3. Arbeidssøkende menn ved månedens utgang 1940, Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. 1 1, Kontorfunksjonærer 461 449 424 401 590 672 580 591 559 Handelsfunksjonærer 663 644 610 625 859 872 795 684 624 Jord, skogbruk, gartneri 754 708 726 649 581 418 419 450 399 Fiske, sel- og hvalfangst 212 240 238 194 168 203 208 202 104 Sjøfart 3 186 3 096 3 248 3 083 2 924 2 905 2 501 1 541 1 256 Transport, tomte-, lagerarb. 2 535 2 486 2 430,2 835 4 115 3 850 3 713 2 855 2 433 industri i alt 5 324 5 089 5 401 7 991 11 367 9 967 6 215 4 361 3 531 Derav: Stein-, torv-, sementind 338 329 320 295 262 207 188 84 75 Hermetikkindustri 152 141 1701 143 134 31 90 77 66 Annen mat-. drikkev.- og tobakkindustri 503 489 456 455, 466 413 330 310 306 Kjemisk og elektrokjem. industri 184 232 271 2761 345 345 125 120 162 Sagbruk og høvleri 223 214 193 188 217 348 310 53 45 Annen trevareindustri 474 506 515 812 971 678 341 148 117 Papirindustri 107 106 105, 262 636 972 738 380 177 Grafikk, bokbinderi 247 208 241I 527 884 744 621 572 546 Skinn-, lær-, gummiindustri... 112 89 121 184 236 160 74 52 35 Kledningsindustri 193 195 196 444 611 552 236 133 109 Skipsbygging, 531 574 570 609 938 777 581 378 373 jern- og metallindustri. 1 790 1 730 1 966 3 465 4 803 3 668 2 240 1 928 1 401 Byggevirksomhet 3 454 3 722 3 614 3 282 3 228 2 710 2 142 1 656 1 310 Anlegg 1 42711 327 1 262 1 169 1 251 1 137 1 045 920 697 Uviss næring og virksomhet 6 825 6 682!6 596 6 292 5 989 5 683 5 809 4 751 4 351 Tar en utgangspunkt i april viser funksjonærgruppene stigning i arbeidsledigheten i mai og juni, men deretter noe fall. I jordbruksgruppen falt tallene utover våren, sommeren og høsten. Sjofartgruppen må bli unormal under de nåværende forhold. I transportgruppen steg ledigheten i mai, men falt igjen i de følgende måneder. Innen industrien var det også en sterk stigning fra april til mai, men sterkt fall i de følgende måneder. Denne bevegelse går i forskjellig grad igjen i jern- og metallindustrien og flere andre industrigrupper, men i papirindustrien kom nedgangen først fra juli. I byggevirksomheten var det nedgang i ledigheten utover våren, og fra mai av var det sterkt fall fra måned til måned. Da gruppene og grupperingsprinsippene er forskjellige i 1940 og 1939 lar en direkte jevnføring mellom de to år seg ikke foreta. En har dog i nedenstående tabell stilt opp de tall for 1939 som delvis kan jevnføres med 1940 for å gi et bilde av hvordan sesongbevegelsen ellers pleier å komme fram :

303 Nr. 10, 11 og 12. Tabell 4. Arbeidssøkende menn ved månedens utgang 1939 Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Handel og forretningsførsel 2 127 2 033 2 093 2 0561 914 Jordbruk og skogdrift 1 061 1 147 979 804 627 Sjøfart 5 150 4 984 4 845 4 3843 836 Landtransport 1 865 1 823 1 770 1 6441 332 Industri i alt 8 336 7 817 7 585 6 7635 599 Derav: Jord-, stein- og sementindustri. 823 800 726 638 501 Nærings- og nyt.m.industri... 874 852 837 776 638 Trevareindustri 936 868 909 846 647 Papir- og tremasseindustri. 155 173 180 180 170 Grafisk industri 280 245 220 232 171 Ind. i lær, horn, hår og gummi 192 129 148 116 94 Kledningsindustri 508 373 :i62 354 252 Skipsbyggingsindustri 438 400 309 224 216 Metall- og maskinindustri.. 3 910 3 764 3 681 3 232 2 646 Byggevirksomhet 2 394 2 423 2 134 1 685 1 127 Vann-, vei- og jernbanebygging 1 864 1 981 1 962 1 740 1 341 Ulært arbeid 10 620 10 466 10 406 9 722 8 245 Ledige plasser i månedens løp 1940 Febr. Mars April Mai 147 796 159 1 901 748 524 158 380 1 193 183 371 781 450 498 94 183 848 137 1 044 120 1 953 699 532 168 123 1 047 118 1 087 1 091 455 572 139 270 1 073 122 1 480 124 745 446 388 272 602 885 85 2 398 1 472 398 472 196 351 1 200 117 1 827 1 502 365 441 95 478 984 1939 212 1 028 1 743 464 612 228 334 1 644 1 660 1 470 1 657 2 120 384 214 332 413 3 629 3 198 3 398 4 353 1 146 963 1 226 1 630 4 631 4 352 4 440 5 716 423 333 341 418 462 410 531 655 5481 463 482 603 135 128 134 153 131 88 138 169 83 130 87 84 320 339 294 256 219 258 270 268 2 162 2 073 2 021 2 910 887 764 816 1 053 1 053 972 981 1 210 7 070 6 557 6 84017 767 Tallet av ledige plasser i månedens lop viser folgende bevegelse i de forskjellige yrkes- og næringsgrupper i 1939 og 1940: Tabell 5, Jan. Kontor-, handels-, tekn. o. a. funksj. 133 Jord-, skogbruk, gartneri 503 Fiske, sel- og hvalfangst 410 Sjøfart 2 547 Transport-, tomte-, lagerarb 733 Industri 715 Byggevirksomhet 89 Anlegg 167 Uviss næring og virksomhet i. e. n. 1 097 Handel og forretn f 124 Jordbruk og skogdrift 317 Sjøfart 796 Landtransport 470 Industri i alt 458 Byggevirksomhet 85 Vann-, vei- og jernb b 268 Ulært arbeid 2 028 Juni Juli Aug. Sept. 140 1 375 5 1 186 734 789 454 664 1 177 1 001 1 560 642 733 284 437 1 587 349 1 240 4 1 085 1 005 926 1 080 1 615 1 593 251 286 1 239 1 552 554 448 182 256 1 008 226 1 046 2 2 053 998 603 1 109 2 295 2 698 153 923 1 351 641 463 178 220 1 149 Etter nedgangen i plasser i niai 1940 (i industrien i april), fulgte en sterk stigning i juni og juli. I byggevirksomheten lå tallet av ledige plasser svært høyt i månedene juli, august og september, anlegg hadde maksimum av plasser i august, transport, tomte- og lagerarbeid i september. Bevegelsen skiller seg meget fra det foregående år. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsmeldinger følgende hovedtall over arbeidsformidlingen i 1., 2. og 3. kvartal 1940 og 1939: 221 1 371 1 295 3 031 648 1 169 1 127 1 645 342 923 3 832 560 560 133 172 1 327

1940. 304 1940. Etter de nye månedsmeldinger 1939. Etter de gamle månedsmeldinger Ledige plasser Arb.sok. ved mnds. utgang Tabell 6. Arb.sok. pr. 100 ledige plasser Arbeidssokende (personer) Arbeidssokende (tilfelle) Ledige plasser Arb.sok. ved mnds. utgang (beregnet) Arb.sok. pr. 100 ledige plasser Januar.. 7 400 4 712 Februar.. 6 751 4 643 Mars. 6 629 5 272 April... 8 191 4 283 Mai 11 091 3 798 Juni 11 763 4 027 Juli 11 345 4 341 Aug 10 488 5 121 Sept..... 9 678 4 781 Pst. oppg. (+) eller nedg. ( Jan.- febr. 8.8 1.5 Feb.- mars -:- 1.8 + 13.5 Mars-april + 23.6 18.8 April-mai -I-- 35.4 -i- 11.3 Mai-juni. + 6.1 + 6.0 Juni-juli. 3.6 + 7.8 Jul i-aug.. 7.6 + 18.0 Aug.-sept. -2, 7.7 6.6 Jan.-sept. + 30.8 + 1.5 4 094 3 794 3 836 4 796 7 355 6 857 5 848 5 756 5 667 + 7.3 + 1.1 + 25.0-1- 53.4 -+ 6.8 + 14.7 + 1.6 -+ 1.5 + 38.4 157 145 126 191 292 292 261 205 202 + 7.6 13.1 + 51.6 + 52.9 - + 10.6 21.5 + 1.5 + 28.7 8 777 4 802 5 494 8 066 4 939 4 636 8 602 6 341 4 579 8 431 6 758 4 163 7 631 6 436 3 563 6 782 6 130 2 993 5 608 4 652 2 803 7 620 6 298 3 805 9 120 6 028 5 061 8.1 + 2.9 + 15.6 + 6.6 + 28.4 + 1.2 -i- 2.0 + 6.6 --:- 9.1 -:- 9.5 + 4.8 + 14.4 -+ 11.2 4.8 -i- 16.0 17.3 + 24.1 6.3 + 35.9 + 35.4 + 35.7 + 19.7 -:- 4.3 + 33.0 + 3.9 +25.5 7.9 183 163 136 125 119 111 121 121 151 -i- 10.9-16.6 + 81 4.8 -+ 6.7 + 9.0 - + 24.8.+ 17.5 Også for kvinnene viser bevegelsen en helt motsatt retning i 1940 enn året før, utpreget forverrelse i arbeidsledighetssituasjonen mot normalt bedring i vår- og sommermånedene. I motsetning til for mennene viser det seg ikke for kvinnene noen bedring i juni. Men fra juli er det fall i tallet av arbeidssøkende, mens det ellers i høstmånedene pleier å stige. I de viktigste yrkes- og næringsgrupper var tallet arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang i 1940 og 1939 følgende: Tabell 7. Arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang 1940 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Kontorfunksjonærer 302 305 245 309 5171 552 Handelsfunksjonærer 557 534 497 477 681 714 Hushjelp 542 514 570 475 805 751 Rengjoringsarbeidere 544 499 511 573 619 519 Jord-, skogbruk, gartneri 197 212 218 231 170 77 Lagerarbeid (transport) 139 141 123 119 191 163 Industri i alt 894 773 902 1 707 3 353 3 034 Derav: Ind. for mat, drikkev. og tobakk 285 248 276, 322 292 155 Papirindustri 53 76 73 160 313 392 Grafikk, bokbinderi 139 135 152 264 546 526 Kledningsindustri 218 188 213 572 1 470 1 208 Hotell- og kafédrift 150 139 153 138 176 134 Helsepleie 62 30 47 147 129 140 Uviss næring og virksomhet 269 261 269 340 299 260 491 604 729 648 67 579 683 738 565 117 160 162 9 5 183 230 349 291 373 342 638 277 137 155 102 85 318 263 572 665 785 646 214 174 1 210 256 151 260 203 182 136 279

305 Nr. 10, 11 og 12.,...,... S Arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang 1939 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Handel og forretn.f. Hushjelp Vask og rengjøring Jordbruk Industri i alt Derav: Nærings- og nytelsesm.industri Papirindustri Grafisk industri Kledningsindustri Hotell- og kafédrift Ulært arbeid 1 440 778 634 204 1 225 340 1 334 753 497 206 831 216 237 140 138 120 396 272 249 237 526 448 1 281 662 533 215 851 217 132 134 269 220 450 1 229 554 473 62 896 234 126 125 263 212 423 998 408 467 30 840 171 129 108 307 164 362 849 326 470 15 706 121 105 91 289 116 280 756 347 442 22 645 186 69 64 254 110 271 1 206 552 456 40 674 200 74 94 249 142 326 1 710 801 633 62 675 215 63 94 240 262 374 Folkemengdens bevegelse. (Foreløpige oppgaver.) Innghtte ekteskap Døde Levendefodte Fødselsoverskudd 1939 I. kvartal 3 460 11 404 8 428 2 976 2. 6 654 12 521 7 956 4 565 3. 6 732 11 921 6 376 5 545 4.» 9 080 11 073 6 779 4 294 1940 I alt 25 926 46 919 29 539 17 380 1. kvartal 4 924 11 547 8 657 2 890 2.» 5 942 12 839 8 824 4 015 3.» 7 198 12 264 6 859 5 405

1940. 306 Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt... Driftsutgifter. Antall telegr. (i 1000) til innlandet.. til utlandet.. fra utlandet.. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Driftsutgifter.. Trafikk og inntekter ved Telegrafverket. Jan. Febr. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. 149 59 72 280 1 397 4 264 1 096 4 099 3 242 159 52 67 278 1 319 3 019 1 105 2 864 2 770 177 63 78 318 1 560 3 355 1 071 3 562 2 921 190 55 66 311 i 434 3 981 i 095 3 831 2 945 246 59 74 379 1 569 3 430 1 059 3 270 2 860 193 9 198 56 71 325 1 692 199 52 67 318 1 678 3 498 4 359 1 136 1 147 3 965 4 209 4 650 3 369 1940 190 65 75 330 3 503 994 3 308 3 248 175 188 211 118 107 165 208 237 71 67 65 41 21 22 23 26 83 78 77 40 28 26 25 29 329 332 353 199 156 213 256 292 1 547 1 541 1 605 1 332 1 110 1 367 1 602 1 701 4 925 3 867 3 481 3 423 2 243 3 817 3 952 3 308 1 184 1 150 1 182 1 097 1 096 1 135 1 090 1 048 4 700 3 647 3 661 3 303 2 206 4 265 3 902 3 248 3 226 3 110 3 981 2 507 2 815 6 058 3 370 3 013 254 100 103 457 1 731 1 867 4 818 1 110 4 705 3 795 234 86 96 416 208 77 91 376 1 667 1 536 5 059 3 976 1 167 1 173 4 774 3 696 3 4941 3 277 338 79 101 518 1 568 4 254 1 148 4 481 3 748 Postverkets inntekter kvartalsvis. 1939 1940 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Portoinntekter.. 9 772 9 173 9 669 Andre inntekterl.. 193 306 163 Tilsammen. 9 965 9 479 9 832 Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirking av ral i 1939 og 1940 i forskjellige klasser. 1000 kr. 10 936 176 11 112 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 9 682 5 366 8 933 237 241 153 9 919 5 607 9 086 1000 kr. Tilvirking av brennevin, gjær- og sulfittsprit og etyleter i 1939 og 1940. Måneder Inntil 2.50 volumpst. alkohol Fra 2.50-4.75 volumpst. alkohol Fra 4.75-7.00 volumpst. alkohol Alminnelig brennevin Gjær- og sulfittsprit Etyleter Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli.. August September Oktober. November Desember I alt 1940 Hl. 619 617 967 680 1939 Hl. 508 614 847 867 1 448 1 634 1 438 1 540 1 026 776 756 897 12 351 1940 Hl. 22 306 18 439 24 333 20 644 1939 Hl. 19 387 19 593 24 050 26 961 36 756 40 098 38 507 40 394 32 242 25 375 24 593 30 622 358 578 1940 Hl. 9 462 9 827 13 980 10 545 1939 I 1940 Hl. 7 294 7 721 13 038 11 266 12 102 12 107 12 451 12 081 10 814 10 523 1009l 16 766 136254 1939 Liter h Liter å, 100 pst. 100 pst. 774 954 587 516 647 063 351 840 337 532 139 684 35 016 0 0 0 0 0 9 949 200 420 629 059 750 939 2 669 407 1940 Liter A 100 pst. 66 894 168 699 101 050 96 475 1939 Liter i 100 pst. 138 633 188 307 104 316 85 569 180 388 129 334 124 892 130 629 92 829 55 801 182 789 139 860 1553347 1940 Kg. 4 983 4 009 3 956 4 461 1939 Kg. 4 450 4 068 4 371 3 923 3 808 3 975 0 0 230 3 175 4 510 4 096 36 606

3 07 Nr. 10, 1 1 og 12. Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra private norske aksjebanker.' Okt. Des. 1939 1939 64 banker 1000 kr. 64 banker Juni 1940 64 banker Juli 1940 64 banker August Sept. Okt. 1940 1940 1940 64 64 64 banker banker banker Aktiva. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. kr. 1000 kr. 1000 kr. 27 Kassebeholdning.... 23 956 741 34 535 23 649 30 153 29 616 33 194 Innestående i Norges Bank Utenlandske sedler og mynter. I mellomregn. med innenlandske 7 694 826 17 134 674 27 995 660 43 642 612 109 965 138 631 219 440 559 597 563 banker og sparebanker 1063551 1062971 1189181 1903331 235 509 261 747 277 592 I mellomregning med utenlandske banker nostro. I mellomregning med utenlandske banker bro Debitorer i utenlandsk mynt Ihendehaverobligasjoner. Aksjer Pantobligasjoner 504771 333721 30 139 293831 28 798 29 596 29 413 859 1 647 1 578 1 575 1 617 929 755 56 054 48 674 34 713 34 782 35 683 33 409 31 127 186 290 182 672 180 339 205 951 223 685 233 442 256 864 27 802 29 713 30 288 30 173 30 370 30 224 29 940 110 439 111 794 106 579 106 241 107 161 108 814 108 711 Innenlandske veksler, vekselobligasjoner og sjekker.. Forskj. debit., kassekred. m. v. Utenl. veksler og sjekker. Løpende remburser 463 320 468 857 469 104 433 734 411 677 429 155 419 072 657 016 647 274 648 923 641 420 602 577 571 909 558 476 12 546 14 598 8 700 8 341 9 727 11 272 9 661 39 427 53 587 18 547 18 548 15 889 11 233 11 210 Bankbygning eller aksjer i fast eiendom og inventar. Overtatt fast eiendom... 23 898 23 712 23 847 23 878 23 881 23 897 23 979 1 933 1 791 1 551 1 537 1 507 1 482 1 420 Ikke innbetalt aksjekapital. Rekambioveksler m. v.... 1 654 738 4 021 4 178 2 996 2 794 2 609 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling 6 657 2 770 4 369 7 025 6 717 6 906 7 672 Omkostninger m. v... 22 798 198 14 542 16 603 20 852 24 224 26 965 Andre debetposter 16 462 14 419 9 515 9 976 10 804 10 667 11 507 Tilsammen aktiva Il 816 248f 1 794 4561 1 757 97711 838 08511 907 930 1 960 544 2 060 170 Passiva. 169 Aksjekapital 716 169 716 169 716 169 716 169 716 169 716 169 716 Fond 64 624 66 837 69 394 69 392 69 392 69 330 69 392 Ansvarlig lånekapital. 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Innskudd fra almenheten på anfordring 169 479 157 052 282 239 349 993 393 056 440 875 499 263 Innskudd fra almenheten ph', oppsigelse ell. bestemt tid 775 964 792 165 758 636 727 062 738 762 741 894 756 000 I mellomregn. med innenlandske banker og sparebanker 310 334 307 212 225 182 269 932 292 264 296 591 321 570 I mellomregning med utenlandske banker -- nostro. 4 312 5 320 6 320 7 275 7 671 6 373 6 595 I mellomregning med utenlandske banker bro. 23 461 27 618 23 646 20 658 20 186 20 576 21 362 Kreditorer i utenlandsk mynt 88 316 73 512 55 563 51 335 52 869 50 687 44 923 Postremisser 17 026 29 814 17 049 16 184 17 201 19 899 20 639 Forskjellige kreditorer 40 698 42 339 29 866 58 142 58 954 60 514 60 496 Løpende remburser 50 105 60 829 22 845 22 153 18 946 14 298 13 509 Aksepter for egen regning 3 385 3 675 1 970 1 860 1 760 1» for andres regn. 647 5 160 1 170 836 686 683 1 279 Rediskonterte veksler, vekselobligasjoner m. v innenl. 23 879 19 305 44 923 15 087 6 181 3 318 2 077 Rediskonterte veksler, vekselobligasj oner m. v. utenl. 584 2 554 345 305 297 296 259 Pantegjeld i bankbygning og overtatt fast eiendom 505 497 577 577 577 577 577 I regning med eget hovedkontor, filial eller avdeling Renter, diskonto m. v... Andre kreditposter Tilsammen passiva 139 42 501 292 57 331 402 60 725 10 022 36 196 45 698 48 692 53 745 61 259 6 349 15 787 6 839 6 588 5 663 5 841 5 852 1 8162481 1 7944561 1 757 97711 838 085 1 907 9301 1 960 544 2 060 170 Disse banker representerer 97 pst. av alle aksjebankers forvaltningskapital.

1940. 308, y r, Sammendrag av månedsoppgaver innsendt til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra storre sparebanker. Aktiva. 1. Kassebeholdning 2. Innestående i og i regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aksjebanker C. Andre sparebanker 3. Innestående i og i regn. med utenl. banker 4. Egne verdipapirer 6. Pantobligasjoner i faste eiendommer 6. Beholdning av veksler 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 8. Utlån ph kassekreditt 9. Faste eiendommer og inventar 10. Omkostningskonto 11. Andre debetposter Okt. 1939 157 banker 1000 kr. 12 230 102 944 15 195 73 206 14 543 868 674 698 463 937 53 103 399 699 107 984 24 099 12 641 19 651 Forvaltningskapital 1 871 854 Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 206 922 2. Innskudd i alt 1 542 356 a. Innskudd på folio 20 659 b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på oppsigelse 1 521 697 3. 1 regning med innenlandske banker i alt 30 912 a. Norges Bank 0 b. Private aksjebanker 10 709 c. Andre sparebanker 20 203 4. I regning med utenlandske banker.. 1 5. Aare kreditorer i løpende mellomregning 4 943 6. Egne lån og rediskonteringer 7 053 7. Konto for renter, diskonto m. v.. 64 114 8. Andre kreditposter 15 553 Forvaltningskapital 1 871 854 Des. 1939 157 banker 1000 kr. 15 999 92 674 9 311 69 814 13 549 792 650 306 465 913 52 998 401 067 99 599 23 964 2 572 12 846 1 818 760 198 737 1 541 559 21 934 1 519 625 32 922 0 13 188 19 734 Ved utgangen av: Juli Aug. 1940 1940 157 157 banker banker 1000 kr. 15 800 80 694 11 235 47 836 21 623 1 011 642 130 464 387 48 501 390 962 93 309 24 272 8 878 16 692 1 786 636 198 742 1 418 737 74 834 1 343 903 34 872 0 11 581 23 291 1000 kr. 13 427 100 977 14 956 62 098 23 923 986 636 488 462 708 46 400 386 305 83 616 24 314 10 520 16 938 1 782 679 198 758 1 402 450 92 717 1 309 733 66 651 0 41 175 25 476 Sept. 1940 157 banker 1000 kr. 15 794 107 785 11 513 72 834 23 438 1 009 629 522 462 255 43 660 382 148 80 172 24 302 12 204 18 672 1 777 523 198 685 1 384 380 102 739 1 281 641 89 938 0 61 311 28 627 4 131 4 243 5 931 6 799 9 698 70 047 44 521 28 996 12 758 43 808 48 275 52 576 18 955 16 187 16 093 16 149 1 818 760 1 786 636 1 782 679 1 777 523 Okt. 1940 157 banker 1000 kr. 16 269 137 341 22 858 88 825 25 658 1 077 617 504 460 450 42 231 376 319 78 261 24 204 13 670 20 155 1 78-7 481 199 884 1 383 313 110 988 1 272 325 101 277 o 70 359 30 918 135 7 308 19 295 59 110 17 159 1 787 481 Anm. De sparebanker som tas med, representerer ca. 82 pst av alle sparebankers forvaltningskapital. Sparebankenes beliggenhet Oslo...... De andre østlandsbyer Østlandsbygdene.. Oplandet : Byer. *--- : Bygder Sørlandet : Byer» : Bygder Vestlandet : Byer. : Bygder Trøn - delagen : Byer. : Bygder Nord-Norge : Byer.» : Bygder I alt: Byer. : Bygder I alt Sparebanker g4 g o,2 `'d r:11, 3 12 34 3 17 14 12 9 25 5 10 5 8 51 106 157 Geografisk fordeling av innskuddene. Innskudd ved utgangen av : Aug. Sept. Okt. 1940 1940 1940 157 banker 157 banker 157 banker 1000 kr. 293 029 148 343 246 568 19 750 87 429 93 840 47 519 171 483 113 751 74 172 46 810 28 102 31 654 828 719 573 731 1 402 450 1000 kr. 284 852 144 997 243 568 20 000 87 296 93 589 47 458 166 100 112 812 73 987 46 639 27 994 35 058 811 519 572 861 1000 kr. 281 228 142 382 243 939 20 650 89 099 93 187 46 893 165 414 112 403 74 616 46 735 30 096 36 671 807 573 575 740 Bankenes beliggenhet Oslo. Østfold. 1 Buskerud Vestfold. j Hedmark. Opland.. f Telemark. 1 Agder.. Vestlandet. Trøndelag. 1 Nordland Troms. Private aksjebanker Innskudd ved utgangen av: Aug. Sept. Okt. 1940 1940 1940 o 64 64 64 <=1 banker banker banker 1000 kr 629 712 89 265 32 540 38 559 281 551 60 191 90 040 33 314 38 505 281 616 65 610 92 888 34 298 38 364 303 605 72 260 1 384 380 1 383 313 I alt 64 1 131 818 1 182 769 1 255 263 12 16 7 7 14 8 1000 kr. 1000 kr. 673 681 713 848

309 Nr. 10, 11 og 12. Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks for oktober og november 1940. Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks pr. 15. oktober steg 1.9 pst. fra måneden før, fra 135.0 til 137.5. Fra oktober til november var stigningen en god del større fra 137.5 til 145.2 eller 5.6 pst. En del av denne stigningen skyldes forhøyelse av bensinavgiften. Uten denne forhøyelse ville indekstallet ha vært 143.3. løpet av de 2 siste måneder -- fra september til og med november -- har stigningen vært størst for gruppen tekstilvarer med 28.6 pst. Deretter kommer animalske og vegetabilske næringsmidler og brensel og oljer med ca. 7.5 pst., gummiprodukter med 3.8 pst., kjemiske og tekniske varer med 3.3 pst., vegetabilske nytelsesmidler og fôrstoffer og gjødning med vel 1 pst., huder, lær og skotøy med 0.9 pst., trevarer med 0.6 pst. og jern og metaller og jern- og metallvarer med 0.5 pst. Industrivarer under ett er i alt steget 7.4 pst. i oktober og november råvarer og halvfabrikata 9.6 pst. og helfabrikata 5.5 pst. Jordbruksvarer under ett er steget 11.7 pst. de animalske 10.9 pst. og de vegetabilske 14.2 pst. Innførselsvarene under ett er steget 10.3 pst., mens de innenlandske varene er steget 5.8 pst.

1940. 310 Statistisk sentralbyrås engrosprisindeks. 1938 = 100. Gjennomsnitt 1940 1932 1933 1934 1935 1936 1937 1938 '1939 '1939 Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Animalske næringsmidler. 74.8 72.0 76.1 80.0 85.2 95.0 100.0 101.3 101.8 118,8 120.8 120.5 124.5 129.7 Vegetabilske næringsmidler 89.9 92.1 89.3 92.3 93.6 108.1 100.0 99.7 99.8 117.3 113.4 109.9 118.0 118.0 Vegetabilske nytelsesmidler 100.0 101.9 117.5 117.5 118.5 118.5 119.9 Fôrstoffer og gjødning.. 69.5 68.2 69.5 75.9 83.6 94.3 100.0 99.0 98.9 115.5 116.7 114.7 116.0 116.0 Brensel og oljer 78.6 79.5 78.0 78.6 82.6 101.2 100.0 104.8 104.2 185.9 215.9 211.3 211.3 227.2 Jern og metaller og jernog metallvarer 67.0 70.3 72.1 75.1 78.7 104.1 100.0 103.0 102.9 141.9 142.0 138.4 138.6 139.1 Stein-, leir- og glassvarer. 98.8 93.7 91.1 92.5 99.0 101.9 100.0 104.3 103.9 120.0 120.0 130.5 130.5 130.5 Trevarer 62.9 62.0 68.6 69.5 75.4 97.2 100.0 104.8 104.2 130.5 132.7 132.7 133.5 133.5 Tremasse, cellulose og papir 79.0 79.5 79.8 76.5 81.5 113.5 100.0 92.8 92.1 119.2 118.5 116.9 117.1 117.1 Tekstilvarer 89.9 90.0 93.3 93.0 96.3 105.0 100.0 102.7 102.4 129.7 130.3 132.3 136.1 170.2 Huder, lær og skotøy.... 85.4 87.6 89.5 88.8 95.3 108.6 100.0 99.5 100.0 131.0 131.1 131.6 131.9 132.8 Gummiprodukter 100.0 110.6 124.5 124.5 120.9 125.5 125.5 Kjemiske og tekniske varer 97.2 94.3 92.2 92.5 95.0 104.2 100.0 105.2 106.8 166.1 167.4 164.0 169.1 169.4 Generalindeks, 79.7 79.5 81.0 83.1 87.4 101.6 100.0 101.5 101.7 132.1 136.0 135.0 137.5 145.2 Jordbruksvarer: Animalske 75.6 71.5 75.9 81.3 85.6 94.4 100.0 98.6 99.2 115.7 118.8 118.4 124.6 131.3 Vegetabilske 75.5 76.0 75.2 83.6 86.9 109.5 100.0 91.0 90.6 98.1 92.0 88.6 101.2 101.2 I alt 75.5 73.0 75.7 82.0 86.0 99.3 100.0 96.1 96.6 110.5 110.8 109.5 117.6 122.3 Fôrstoffer og gjødning... 69.5 68.2 69.5 75.9 83.6 94.3 100.0 99.0 98.9 115.5 116.7 114.7 116.0 116.0 Kolonialvarer 111.8 116.3 110.4 105.5 103.6 106.3 100.0 113.4 113.2 139.7 139.7 135.7 135.7 137.8 Industrivarer: Råvarer og halvfabrikata 72.8 73.8 76.0 76.5 82.3 106.1 100.0 102.8 103.0 155.0 155.9 154.8 154.9 169.6 Helfabrikata 84.5 84.5 86.0 86.1 90.2 101.2 100.0 103.2 102.6 129.0 139.0 138.8 140.4 146.4 I alt 79.6 80.1 81.8 82.1 86.9 103.2 100.0 103.0 102.8 140.8 146.7 146.1 147.0 156.9 Innførselsvarer 82.6 84.6 84.3 85.4 89.0 103.5 100.0 104.5 105.7 157.7 168.7 165.1 165.1 182.1 Innenlandske varer 78.0 76.6 79.1 81.8 86.5 100.5 100.0 99.8 99.7 119.1 119.5 119.8 123.6 126.7 i Gammel beregning. 2 Ny beregning.

311 Nr. 10, 11 og 12. Leveomkostninger og detaljpriser for september og oktober 1940. Statistisk sentralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15de september ga som resultat at hovedindekstallet gikk opp 7.6 pst. fra måneden før, fra 116.8 til 125.7. Stigningen skyldtes for størstedelen økingen av omsetningsavgiften. Uten denne forhøyelse ville stigningen antagelig ha vært bare vel 1 pst. Fra september til oktober gikk hovedindekstallet opp fra 125.7 til 126.6 eller med 0.7 pst. I alt har stigningen i de 2 siste måneder, fra august til og med oktober, vært 8.4 pst. Matvareutgiftene steg 7.4 pst. fra august til september. Indekstallet gikk opp fra 121.3 til 130.3. Fra september til oktober var stigningen 1.1 pst., fra 130.3 til 131.7. I alt har matvarestigningen i de 2 siste måneder vært 8.6 pst. Det er utgiftene til fisk og flesk som er steget mest, nemlig med henholdsvis 19.2 og 16.6 pst. Deretter kommer gruppen melk, smør, ost og egg med 12.1 pst., kjøtt med 11.8 pst., brød med 7.4 pst. og kolonialvarer med 6.7 pst. På grunn av nedgangen i potetprisene er gruppen mel, poteter, gryn o. 1. gått ned 11.9 pst. Utgiftene til drikkevarer og tobakk steg 11.3 pst. fra juni til september, fra 113.6 til 126.4. (Oppgaver innhentes bare hvert kvartal.) Brenselsutgiftene steg 12.1 pst. fra august til september og 3.1 pst. fra september til oktober. En del av stigningen den siste måneden skyldes at en har erstattet kull- og koksforbruket med ved. Bekledningsposten steg 14.5 pst. fra juni til september, fra 118.1 til 135.2, og posten <Andre utgifter» 6.6 pst., fra 107.7 til 114.8.

1940. 312 CY.3 C.4.4%.4 c73.' r%e 1.0 vo 14c7,? Z. rl) N t.el I 10 10 0 c4 c.6 CC; 6 cc; c6,4 eti ati CO CO c0.--, C) eti GC C) CO F..; vi 6 ei 4 t--: vi 6 c\1 etletictnr.etict r. r -I r 4 r. 1.1 r-i r. ri Ot CO 00 'II C9 Cn r. Ot. C:rj es 01vi ci u-s,--4 ci ci ci CO c) CO N r I r - 1 r. r 4 r I r I r. r. MOOr IMNC...0CSD t',i.i 6 vi ci ci vi 6 Cicivicnoan 04 rr. r. r-. r. r. r--1 r. r. CO 6 CO Irri Ot r--; N r -I `tt, 0 00 CI 00 C.0 CO c6 ci 6 ui,-4 cx5 4 ClC) C) CO C) 0..--, pr.1 r. r. rl 1-1 1... F.. Cn 4 1--- r-4 C.O C\1 6 Nr -1 Ce ra 4 tr.': N N. r. le ra (C) 00 cci ci r-4 P-1 Ce ra ILCJ,t4,-.., 116 cd Ir- r-i r. r--1 Ce ra.44 CO C> 6 CO CA C... ri VI u-s,-, 1.6 ci r -, czi c3 6 C) Gq Tr, c\i -7I 1 C, CO,--,,, r.,,,,-1,,,, F.,,, C\1 6,-,,, cc) C) ca r -, oc) c.,d r- oo ez CO 16 6 CO,..,l'i t" : 4 les,-,,s) c),-, C) C) C) F.,,,,,,-I r. r. r. r. Ct ra cd ra to!s '41 o vo P 4 ttai t. PiZt tz0 CL)... bi) 6..,.,.., t1)...,. cd, a) ci) ti) tc.4 *. P'S 0 a) F,.4..., a) '...' 43). ril r..., ra tzt3 p 'i CO... 00 L. Cl-,, g1. 4 ei,--,.4., I 0 )171,. cs '''). ct rz::1 r, 0 r,., a) ' Pq ;> *'''' CD F.. OD k..,... f. 1,0 14:5 C, ti) C) c0 C) c0 CZ C.. 0 '',1 I C I C 'n ',II CO CC C:2) 1"... 4 4 ui vii IN: cri vi ci, -,,ef c) 00 c),-,,-, CO eti 41 CO r--, 1--- CV CO CI r. CO cc; CO NN 1--- c0,--, C) It- et CO -, 1,14 c.0 C) eti 00,S) p-, cf.") N i t-,4 vi r-: cli, c4 oi 4 oi,4 4 CnIt--COM,--ICYD,14,--, CO r. IC... C\1 CO CA GN1 N It-- CO C) GC In CO,, 01 CO -,11 1.0 cr.) 09 ic.- 10 00 _. t-: p-, tei cc; I-: t--: t--: trå,-, 0 CO 10 0 714 0") r...,i1 CO rr. I-- N Cl N CO cc CO t0 '0 C) CO '0 N I-- 0 t. CO,-, i-, to,g,i ci, c,i 4 c> t- -,14 IrS -v C, U0 le"j en CO en r.,ti CO r. CZ C \I VI N,14 cq Co CO C) C) e.0 N eli ct IL-- VI C) )--, eti 0 e. t4 06 Co 4 f4 oi 16 --, C) I-- et! c0 c0 C) 0 14 01 r, cs) 011 01 N It--CtOtt Otr.C, IL-. CZ t-- CC 0 0 Cn O. 1---, r-4 4 ci o6 c--:,--, 1--:,-,, oo co vi co oo 1--- co CO ci,---, tri.--1 011,-.1 C) I-- ai 1.0 0 N CO C) t-, 0 N,, 10,i4 N C) 01,--4 GO t-.: ci CC r. CO C,'"J c. ca r. c0 It- C) 10 C) 00 C) C) to C) p -, c\1 eti 10 16 ci iti,i; c6 oc5 r-: C.9 CA C) 00 0 1-1,..",,--,, i,--1,..t) 10 CC ICJ C) et4 cci C.0 ri t - C) c\i' CO,-.4 Ce "-a,--1 c.0 10 CO 0 CO 1 I 4...4 CD li-- '114 C\1 00 `7i.1 cr.; t--: 4 IN: CO CO kri eti 100C)0C)00, - 1,,,, to to to -44 cid g: 00 C',I4 Cn C),t, CSJ C\I,..- 0 CO CO71.1 00,---, u-s ui Li 4 6 COcn o (-.: tri..--,,--1 1.0 d I 10 '11 Ce ra,...41 bi)..4., r..:1 0 a). cd. -,..,0 'CI 0 (1' 7-1 "1"a 1>.-a tic,-.. ( : ) cl)rila' CD,.., Cr' 1-4 0) f 4 0 'IA E <1.).., * -... 232,-,-, -, =4,..44 CD çai, i ra ce 1>.t3 pm - t* PI (1) p 0.t: al,-. cl) FE, 74 1) a) r:`, -0' cd Wrzj=4;x1W G4-0 00 C:3J CO 7? cc; 16 C) C) LC "r+4 cd,= C) r-, 0,--, cci 16 1-- t'- d I CO "ri.i 7:1 1 cd ra to 00 c.0 r -, 4 c.6 t.". C.0 ri r:::) eti eh cd ra 0 CO er, C) o6 ci 1.0,t1.-i c) er el, cd ra et, 1--- C.) 7f1 Ci r -; C\1N,, c CC3 1.,0 c= d I Q6 6 cm oo 10 COCO Ce ra E = a) "Ct (1) O g 6 -

- 313 Nr. 10, 11 og 12. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1940 til oktober 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Mars 1940 April Mai Juni Juli 1940' 1940 1940 1940 Aug. 1940 Sept. 1940 Okt. 1940 Stigning fra 1938 til okt. 1940 Ore Ore Ore Ore øre Ore Ore Ore Ore Pst. A. Matvarer og drikkevarer. 269 Oksekjøtt, 273 ferskt, mellomstek 273. 276 Kg 278 282 284 310 314 16.7 - høyrygg. 233 229 233 239 238 241 247 273 274 17.6 -» bibringe.. 213 206 209 214 213 217 219 245 246 15.5 Kalvekjøtt, ferskt, gjøkalv, stek 283 294 298 301 301 308 311 338 337 19.1 - - bryst 242 256 257 262 262 264 268 292 293 21.1 spekalv, forpart. 176 177 179 180 178 181 189 218 216 22.7 - bakpart. 192 201 202 203 202 207 214 243 242 26.0 Sauekjøtt, ferskt, forpart... 221 235 243 248 245 253 272 304 308 39.4 # stek... 242 263 274 273 273 284 300 328 331 36.8 - salt, norsk, forpart. 186 205 205 210 210 215 221 270 277 48.9 - lår... 197 222 221 225 224 229 230 286 295 49.7 * islandsk, forpart 168 204 203 207 206 209 210 224 253 30.6 - # - lår.. 174 209 208 211 211 218 218 232 253 45.4 Kjøttdeig, alminnelig 241 240 242 245 248 251 252 281 282 17.0 -^ Karbonadedeig 307 312 314 316 319 323 326 356 356 16.0 Middagspølser, ferske 209 221 225 225 226 229 233 261 259 23.9 røykte 189 198 199 201 203 206 208 234 232 22.8 Skinkestek 247 284 284 287 289 299 302 342 347 40.5 Flesk, ferskt, norsk, sideflesk 220 266 266 273 273 281 282 325 332 50.9 - saltet, - 229 280 279 286 288 296 299 345 355 55.0 Torsk, nyslaktet - sløyd, uten hode. - saltet Hyse (kolje), fersk, nyslaktet. - - røykt Sei, nyslaktet - sløyd, uten hode Kveite, stor, oppskåret Makrell, fersk (ikke småmakrell) Sild, fersk (ikke småsild)... Spekesild, norsk, stk. pr. kg Klippfisk, More - Sørlandet Uer, saltet Fiskeboller, prima 78 89 94 98 87 90 96 111 118 51.3 56 61 65 73 67 66 72 80 84 50.0 64 76 78 85 82 83 89 101 105 62.5 65 74 74 79 74 75 76 83 87 33.8 90 99 99 103 99 101 103 113 116 28.9 55 64 64 69 60 69 67 78 83 50.9 50 57 57 62 57 58 58 71 72 44.0 235 248 248 244 241 247 253 275 278 18.3 88 68 113 127 142 145 64.8 57 60 70 74 70 73 73 86 93 63,2 87 114 115 108 108 104 105 122 136 56.3 100 99 99 105 107 113 114 117 121 21.0 123 133 134 131 132 137 138 140 143 16.3 63 71 71 71 72 73 74 83 89 41.3 98 110 111 112 116 120 125 138 139 41.8 Vlelk, nysilt, i løst mål - ph flasker - skummet Fløte, alm. rå Kremfløte Kondensert melk, usukret. ;mør, meierismør - fjellsmør dargarin, høyeste prisklasse. - mellomste --- - billigste -- )st, norsk sveitser, imit.. - gauda F 45..... - geitemysost B. G. 30. - nøkkelost H. 30 - kumysost - pultost Liter - - /, boks Kg 31 35 35 35 35 35 35 39 41 32.3 33 38 38 38 38 38 38 41 43 30.3 10 13 13 13 13 13 13 14 15 50.0 171 198 198 198 198 200 200 216 224 31.0 282 338 339 339 339 342 342 367 389 37.9 55 64 64 65 66 66 66 71 71 29.1 360 408 408 409 409 414 416 446 496 37.8 328 367 367 371 371 373 373 402 452 37.8 216 269 269 269 269 271 271 293 293 35.6 168 219 219 219 219 222 222 240 240 42.9 138 196 197 198 199 201 201 218 218 58.0 353 399 404 404 404 408 414 445 458 29.7 237 271 274 277 278 281 282 302 321 35.4 227 279 283 290 292 296 297 319 332 46.3 194 230 236 238 239 242 242 259 277 42.8 80 109 114 119 121 124 125 144 163 103.8 140 160 159 162 164 166 166 176 199 42.1 Nye prisoppgaver bare for 21 byer. For de andre 10 byer har en regnet med gjennomsnittsevegelsen for de 21 byene.

1940 3 14 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra mars 1940 til oktober 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938. Varesort Mengdeenhet Gjen- ROMsnitt 1938 Mars April 1940 1940 Mai 1940 Juni 1940 Juli 1940 Aug. 1940 Sept. 1940 Okt. 1940 Stigning fra 1938 til okt. 1940 Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet... - 95 0/0 formaling Bakemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet. Potetmel, superior ell. lign.. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff, lys mørk Kneipbrod Grovbrød Havregryn, norske, pressede. Byggryn, hele, norsk formaling Risengryn, prima Semulegryn (av hvete)... Makaroni pr. pk. 1, 1/4 kg. Poteter Hodekål Gulerøtter.. Bonner, brune Erter, gule Appelsiner Plommer, St. Clara 60/70 stkr Rosiner (Valencia selected). Tørkede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent. - Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Sjokolade, alm., norsk, koke nr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. å, 1 kg). Te (Ceylon).... Sirup, prima, engelsk Salt, kjøkkensalt Landsøl (detaljpris i alm. utsalg) Pilsnerøl -s- Bokkøl Selters Kg - 1 /4 kg 3 kg Kg fl. Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore Ore I Ore I Ore Pst. 199 282 217 42 43 43 39 54 71 45 84 48 43 47 45 78 65 36 52 32 33 64 58 85 138 113 306 254 264 290 361 65 75 283 276 1 100 49 16 35 41 53 31 42 57 77 49 92 54 47 54 45 99 67 37 61 55 49 101 103 99 161 122 320 273 278 335 397 91 120 261 251 1 232 84 19 36 44 56 32 42 60 78 49 92 54 47 45 102 68 37 76 60 52 102 104 105 164 123 331 279 288 339 402 91 120 271 252 1 257 85 19 216 219 43 43-32 - 32 42 42 59 59 78 80 49 49 95 95-92 57 57 48 48 55 56 46 46 105 107 68 68 37 38 81 81 65 71 55 62 105 107 109 110 - - 166 168 123 125 330 336 282 285 293 293 346 348 410 413 92 92 121 122 274 274 253 253 1 261 1 265 86 86 20 21-36 - 44-56 - 33 235 275 299 301 51.3 43 43 47 52 23.8 32 32 34 41 32 32 34 39 42 42 45 45 15.4 59 59 64 66 22.2 81 82 88 88 23.9 49 49 52 52 15.6 96 98 106 108 28.6 93 93 99 99 57 57 61 61 27.1 48 48 51 51 18.6 56 56 60 60 27.7 47 47 50 47 4.4 108 112 120 120 53.8 70 70 75 75 15.4 38 39 42 42 16.7 80 76 66 54 3.8 63 42 35 36 12.5 62 67 58 56 69.7 108 110 123 123 92.2 111 113 121 120 106.9 - - - - 174 176 188 191 38.4 126 129 142 144 27.4 340 347 374 375 22.5 290 291 311 311 22.4 301 302 321 325 23.1 356 360 386 390 34.5 420 422 462 460 27.4 94 97 101 101 55.4 125 127 132 132 76.0 277 277 326 326 15.2 256 258 287 288 4.3 1 291 1 321 1 457 1 494 35.8 87 87 94 94 91.8 22 23 25 25 56.3-40 '14.3 49 19.5 - - - - 36 16.1 B. Lys og brensel. 208 Petroleum, Water white.. 5-liter 116 135 136 136 137 140 178 204 79.3 - Standard white. 108 125 125 127 127 130 Kull, husholdnings-.. 100 kg 450 864 915 915 933 956 977 1 113 1 132 151.6 Koks, nr. 2 HI 334 569 603 603 603 636 636 705 717 114.7 -» 3-320 542 580 580 580 591 591 659 668 108.8 Granved, hel, 60 cm lang Mf 2 798 3 420 3 454 3 549 3 688 3 870 3 941 4 389 4 456 59.3 - hogd 3 322 4 038 4 095 4 255 4 386 4 546 4 620 5 306 5 365 61.5 Bjørkeved, hel, 60 cm lang 3 516 4 385 4 394 4 527 4 695 4 942 5 045 5 669 5 814 65.4 - grovhogd.... 4 007 5 006 5 006 5 248 5 409 5 680 5 783 6 484 6 592 64.5 Stigning fra 1938 til sept. 1940.

315 Nr. 10, 11 og 12. Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av.rikets byer fra juni 1939 til september 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938. Varesort Mengdeenhet Wennomsnitt 1938 Des. 1938 Juni 1939 Sept. Des. Mars Juni Sept. 1939 1939 1940 1940 1940 Stigning fra 1938 til sept. 1940 C. Bekledningsartikler og skotøy. Blått kamgarn, norsk, vekt ca. 550 gr Helullent ensfarget kjoletøy, 90 cm bredt, vekt ca. 110 gr Cell.ull kjoletøyer ( -Vistra), trykt, '70 era, vekt 85 gr........ Cell.ull kjoletøyer (Vistra), ensfarget, 70 cm., vekt 110 gr.... Helullent norsk kå,petøy, monstret, 140. cm bredt, vekt ca. 600 gr..... Bleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr Ubleikt lerret, norsk, ca. 140 cm bredt, vekt ca. 240 gr..... Blåtøy, norsk, mønstret, vaskekte, ca. 65 cm bredt, vekt ca. 100 gr... Stout, 70 cm bredt, vekt ca. 100 gr. Håndkledreil, norsk hellin, 55 cm bredt, vekt ca. 180 gr Dobbelt ullteppe, alm. mellomkvalitet, mønstret, vekt ca. 2.4 kg Ullgarn, 4-traders (alm. strømpegarn) Dress (konfeksjon) av kamgarn, ca. 500 gr.s vare, utstyr B o Dress (konfeksjon) av norsk slitestoff., utstyr C.......... Vinterfrakk (konfeksjon), utstyrc.... Herreregnfrakk av helullenṭ stoff (med bomullsfôr) Herrevindjakke (av norsk vindtøy). Overall, dobbelt søm, norsk xxx.. Arbeidsskjorte (blåskjorte) Mansjettskjorte, kulørt, med 2 snipper Herretrøye, trikotasje av ull Herrebenkleer, -»» Herretrøye, -» makko.. Herrebenkker, -»» Dametrøyer, trikotasje av makko, str. 44, uten erme DamebenklEer, trikotasje av makko, Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Ore Pst. M. 1 258 1 249 1 260 1 260 1 355 1 528 1 548 1 807 43.6 453 451 447 450 480 540 545 666 47.0 214 214 217 218 229 250 252 287 34.1 259 260 263 265 278 297 299 335 29.3 903 910 918 930 989 1 093 1 106 1 342 48.6 220 219 219 219 235 260 260 312 41.8 178 177 176 177 186 213 215 269 51.1 115 114 117 118 126 138 138 164 42.6 100 99 100 100 106 118 118 149 49.0 184 184 185 186 196 215 219 260 41.3 Stk. 1 806 1 810 1 816 1 835 2 029 2 282 2 361 2 845 57.5 Kg. 1 212 1 182 1 170 1 180 1 326 1 576 1 608 1 845 52.2 Stk. 8 334 8 306 8 333 8 461 8 885 9 348 9 843 11593 39.1 )) 6 212 6 244 6 255 6 307 6 723 7 116 7 259 8 352 34.4» 6 646 6 609 6 671 6 745 7 399 8 016 8 113 9 767 47.0 7 451 7 433 7 457 7 506 7 974 8 594 8 594 9 587 28.7 1 297 1 286 1 282 1 290 1 358 1 512 1 537 1 808 39.4 625 632 633 635 674 759 787 933 49.3 478 474 482 483 503 552 558 667 39.5 734 745 757 763 804 872 882 1 043 42.1 644 638 637 640 677 745 759 859 33.4 Par 640 638 635 640 678 745 760 859 34.2 Stk. 383 380 380 380 409 453 467 549 43.3 Par 382 378 380 380 407 449 466 548 43.5 Stk. 210 208 208 210 223 238 243 279 32.9 Par str. 44 295 295 293 293 306 326 329 365 23.7 Damebenklær av kunstsilketrikot, middels kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44» 429 425 422 424 442 468 469 534 24.5 Underkjole av kunstsilketrikot, middels Stk. kvalitet, uten pynt, norsk, nr. 44.. 716 705 702 699 729 769 771 847 18.3 Damestrømper av kunstsilke, middels Par kvalitet, norsk, nr. 9 1/2. 317 317 316 315 322 348 356 411 29.7 Damestrømper av ull, fasongstrikt, middels kvalitet, norsk, nr. 9 1/2.... 372 367 369 368 386 428 437 561 50.8 Ullstrømper, lange, maskinstrikte, norske, av 4-tråders garn 348 343 345 348 372 413 425 499 43.4 Herresokker av ull, norske 237 238 241 242 256 280 286 334 40.9 Alm blot herrehatt (hårhatt).. Stk. 1 410 1 406 1 421 1 425 1 498 1 583 1 623 1 770 25.5

1940. 316 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennomsnitt for endel av Rikets byer fra juni 1939 til september 1940, sammenlignet med gjennomsnittet for 1938. Varesort Mengdeenhet Gjennomsnitt 1938 Des. 1938 Juni 1939 Sept. 1939 Des. 1939 Mars 1940 Juni 1940 Sept. 1940 Stigning fra 1938 til sept. 1940 Herrefettlærstøvler, plugget..... Bokskalvsko,svarte,alm. snore,herrenr. 42 -»- -»- dame» 39 Gummisko, grå, nr. 32 Herrekalosjer, alm. svarte, norske.. Damekalosjer, -»- - Halvsåling og flikking av: herrestovler -»- -»- damestøvler D. Diverse. Kassedivan, prima kvalitet, enkelt.. -»- -»- dobbelt. Jernseng med kjedebunn, norsk fabrikat, buede fotstykker, ca. 80 cm bred og 190 cm lang Enkelt spisestuemøblement i eik (buffet, dekketoyskap, bord og 6 stoler).. Bjørk røykebord, polert, rundt ell. firk., 70 cm Budalstol, umalt, uten arm Kjøkkenbord, umalt, 90 cm X 60 cm, uten skuff Emaljert oppvaskbalje, 46 cm lang. Norsk aluminium kasserolle med orer, 81 Norsk aluminium kaffekjele, 3 1. Galvanisert bøtte, 12-toms Aluminiumspann, 3 1 Tnoksyd. gryte, 28 cm i diameter.. Jøtul jernpanne (stekepanne), 230 mm Galvanisert koksboks nr. 7 Husholdningsvekt, 10 kg, nr. 1233. Bordkniver, engelske, med rustfritt blad og hvitt celluloid skaft.. Spisesk eer, rustfritt stål -»- sølvplett 20 gr Alm. glatte, hvite steintoytallerkener, flate, ca. 23 cm i diameter.. Alm. glatte, hvite steintøykopper.»» ølglass uten stett.. Vrimaskiner, Empire 302 Sink vaskebrett nr. 3 Oks, Mustad nr. 12, med skaft.. Hammer, alminnelig størrelse.. Elektriske lamper, 25 watt, klar pære Grønnsåpe Soda Lut Alminnelig karbad Harklipping, herre -»- dame Barbering Par Stk. Dusin Stk. Kg Liter ore 1 864 2 060 1 809 320 507 478 655 499 5 646 9 633 4 194 Ore 1 858 2 039 1 794 318 518 494 662 502 5 708 9 652 Ore 1 836 2 031 1 792 319 522 498 665 506 5 715 9 631 ore 1 853 2 048 1 805 323 521 497 667 506 5 757 9 643 58128 57897 57048 57744 60393 63309 63328 73014 25.6 5 339 698 1 394 613 560 560 233 433 749 477 420 651 1 862 1 161 2 383 579 584 475 3 317 142 473 302 109 77 21 35 89 146 125 47 4 189 5 281 708 1 389 617 555 563 232 431 748 478 424 646 1 880 1 160 2 412 585 586 462 3 305 143 481 300 109 78 21 35 88 145 127 47 4 188 5 239 711 1 384 613 560 565 232 430 751 480 422 647 1 881 1 164 2 417 586 587 457 3 336 144 482 310 109 77 21 35 88 146 127 48 4 164 4 320 4 724 4 745 5 275 25.8 5 239 717 1 393 621 574 582 235 445 769 478 428 648 1 883 1 182 2 402 588 585 458 3 375 145 499 311 108 78 21 35 89 146 127 48 Ore Ore Ore Ore Pst. 1 964 2 103 2 169 2 501 34.2 2 185 2 371 2 428 2 793 35.6 1 944 2 133 2 206 2 484 37.3 341 367 390 443 38.4 597 617 620 673 32.7 563 586 588 656 37.2 681 719 728 769 17.4 522 552 561 600 20.2 6 058 6 413 6 539 7 736 37.0 10126 10682 10790 12394 28.7 5 496 5 801 5 808 6 896 29.2 767 788 788 894 28.1 1 495 1 544 1 555 1 814 30.1 644 719 737 810 32.1 613 662 687 737 31.6 622 660 665 728 30.0 274 305 308 337 44.6 483 503 507 556 28.4 821 869 887 1 094 46.1 519 554 565 631 32.3 477 506 506 577 37.4 670 704 710 798 22.6 1 954 2 048 2 087 2 267 21.8 1 261 1 324 1 339 1 479 27.4 2 468 2 688 2 711 2 955 24.0 631 671 692 789 36.3 628 654 666 757 29.6 464 493 499 548 15.4 3 486 3 606 3 681 4 018 21.1 157 168 168 191 34.5 574 636 667 722 52.6 325 350 355 401 32.8 106 106 106 115 5.5 90 97 99 109 41.6 21 21 22 26 23.8 36 36 36 42 20.0 92 93 94 96 7.9 147 150 153 156 6.8 128 133 133 136 8.8 49 49 50 52 10.6

317 Nr. 10, 11 og 12. Meieridriften i september 1940. I forhold til september ' Kg 1939 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 46 376 817 77 88 9. Tilbakelevert skummet mjølk... 13 847 168 58 74 3. -»- myse 2 245 594 105 102 4. Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: I alt Produksjon: På, lager: 2 Gjen- I forhold til I forhold til nom- Av sept." sept.' snitts- pris ostprod. 1937- I alt 1939 1937-193 9 pr. kg 1939 1939 kg pst. pst. pst. kg pst. pst. kr. Smør Sveitserost Edamerost helfeit Gaudaost i halvfeit. helf eit Nøkkelost.. i halvfeit... kvartfeit.. I mager Gammalost Pultost Reveost Andre ostsorter Kasein f ekte Geitmysost,J 1 blandet... Fløtemysost Mysost Prim. (for salg» oppkoking 896 118 64 79 197 662 3.40 14 497 38 37 1.8 176 144 65 60 2.60 63 059 91 95 8.1 119 645 97 109 2.14 264 743 77 80 34.0 983 519 64 69 2.02 50 433 63 66 6. $ 149 096 77 75 1.73 24 126 72 96 3.1 39 701 43 52 2.03 104 200 86 89 13.4 172 851 47 49 1.72 43 245 91 73 5.6 120 042 70 69 1.49 26 425 141 62 3.4 62 758 44 44 1.17 5 656 70 93 0.7 6 396 109 133 67 039 122 101 8.6 86 901 72 81 1.11 16 912 49 2.2 1 366 34 0.39 42 376 248 105 5.5 50 579 143 88 54 959 38 43 7.1 2 830 32 853 72 60 7.2 42 437 63 66 3.45 142 493 52 62 31.2 27 685 41 44 2.19 147 596 136 141 32.3 14 034 61 68 31.50 93 158 97 77 20.4 10 286 40 43 0.82 37 505 107 98 8.2 3 813 56 48 0.83 3 539 51 50 0.7 9 398 30 27 i Beregnet for de samme meierier og ysterier i september 1939 og 1940. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. 3 Prisen gjelder for halvfeit fløtemysost. Oppgaven omfatter 289 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

1940. 31 8 I alt Oktober. Kg I forhold til okt. 1939 1937-39 1. Innveid mjølkemengde 42 446 367 74 85 2. Tilbakelevert skummet mjølk 9 688 709 44 56 3. myse 1 806 995 67 83 4. Produksjon, lager og salg av smør, ost og mysost: Produksjon: I forhold til okt.' 1937-1939 1939 I alt På lager: 2 I forhold til okt.' 1939 1937-1939 Av ostprod. Gjen- nom- - pris pr. kg kg pst. pst. I pst. kg pst. pst. kr. Smør. 709 203 54 70-165 551 - - 3.89 Sveitserost 15 191 40 47 2.4 150 509 53 54 2.92 Edamerost 48 614 75 82 7.7 97 132 55 62 2.37 { helfeit 183 981 56 73 29.1 746 283 51 57 2.27 Gaudaost.. halvfeit.... 61 181 90 107 10.1 142 848 56 59 1.97 helfeit..... 19 312 52 59 3.1 43 590 45 50 2.28 halvfeit.... 84 159 68 82 13.3 160 252 46 51 1.95 Nøkkelost.. I kvartfeit... 42 905 99 87 6.8 102 248 67 65 1.71 I. mager..... 19 886 131 69 3.1 44 632 37 34 1,42 Gammalost 8 987 50 67 1.4 9 123 57 74 2.22 Pultost 51 070 67 73 8.1 55 788 51 67 1.32 Reveost 18 059 44-2.8 1 019 46-0.48 Andre ostsortcr 44 370 137 103 7.0 53 042 121 89 - Kasein 32 014 20 26 5.1 - - - - Geitmysost I ekte 16 481 52 54 3.7 40 756 58 62 3.69 1. blandet.... 140 068 50 60 31.3 14 261 18 26 2.44 Fløtemysost 157 712 135 152 35.3 9 328 31 38 3 1.68 Mysost 93 275 87 80 20.8 7 619 27 37 1.08 Prim )(for salg 39 355 154 109 8.8 3 305 40 39 1.09» oppkoking 292 9 12 0.1 3 200 14 13 i Beregnet for de samme meierier og ysterier i oktober 1939 og 1940. 2 Omfatter bare meierienes egne beholdninger ved utgangen av måneden. Prisen gjelder for halvfeit flotemysost. Oppgaven omfatter 302 meierier og ysterier med selvstendig drift. (Underavdelinger og mottakerstasjoner er tatt med i vedkommende sentralmeieris rapport.)

319 Nr. 10, 11 og 12. Detaljomsetningen i juli august 1940. Indeks for Rikets byer og landdistrikter. 1938 100. 1939I 1940 Jan.- febr. Mars- Mai- Juli- Sept.- Nov.- Jan.- Mars- mai- Juliapril juni aug. okt. des. febr. april juni aug. Riket i alt 81 96 106 98 123 129 I 94 90 I 98 149 Forstadsstrok 87 95 104 105 124 125 103 105 129 160 Landdistrikter 77 93 105 109 118 124 93 102 115 154 Bygdene i alt 78 93 105 108 118 124 94 102 117 155 Byene i alt 83 97 106 95 124 131 93 85 90 144 Herav: Nærings- og nytelsesmidler 88 102 104 102 109 123 93 93 78 113 A. Matvarer 91 102 103 99 109 111 94 101 96 114 1. Kolonialvarer 92 105 105 102 111 112 94 103 98 114 2. Kjøtt og pølsevarer 88 99 103 97 115 120 94 103 96 117 3. Delikatesseforretn... 98 105 99 92 99 97 95 87 84 99 4. Bakervarer 92 96 104 99 105 102 103 101 107 120 5. Frukt og grønnsaker 86 106 110 102 91 99 90 95 87 120 B. Nytelsesmidler 1. Tobakk 2. Sjokolade, drops.. 3. Vin, spirituosa Bekledning og tekstilvarer"... A. Klær og tekstilvarer.. 1. Metervarer, bånd o. a,. 2. Konfeksjon, trikotasje o a B. Skotøy 82 101 105 106 110 144 90 79 44 110 90 98 104 102 104 125 98 103 123 146 89 111 101 99 100 142 92 10987 109 81 101 105 107 111 146 89 76 36 107 73 91 105 77 140 134 87 72 110 179 74 92 100 77 135 133 87 70 101 179 66 78 91 71 121 123 83 65 96 178 80 103 105 81 147 140 69 74 105 179 67 86 119 88 153 121 76 69 155 182 Isenkram og husgerådi 1. Isenkram og sportsart 2. Steintøy og glassvarer Diverse 83 96 123 112 159 159 117 89 110 226 83 98 126 110 151 137 118 85 112 212 74 79 90 96 132 170 83 58 47 168 81 77 82 80 112 147 88 72 64 123 De store magasiner er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

1940. 320 Indeks for landsdelene. 1939 1 940 Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Sept.- okt. Nov.- des. Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Landsdel 1. Østfold, Akershus, Oslo. Nærings- og nyt.mid. 90 102 102 98 112 123 93 95 79 110 Bekledning og tekstilvarer 72 86 94 68 127 118 78 61 103 134 Isenkram og husgeråd 89 96 128 118 167 180 128 96 131 237 Diverse 78 78 83 72 97 138 81 79 64 93 Byene i alt -83 95 101 89 120 126 89 83 89 126 Forstadsstrok 86 95 107 103 127 124 103 106 139 161 Landdistrikter 78 90 105 110 132 137 109 121 141 184 Bygdene i alt 81-9 2 106 107 130 131 106 115 139 175 Byer og bygder i alt.... 83 95 102 92 123 127 92 89 98 134 Landsdel 2. Opland, Hedmark og Buskerud. Nærings- og nyt.mid. 80 97 99 103 108 129 87 88 76 117 Bekledning og tekstilvarer 75 85 116 92 156 143 89 64 119 228 Isenkram og husgeråd 73 92 126 124 162 151 102 57 84 184 Diverse 77 72 77 86 126 152 86 59 65 148 Byene i alt 78-93 105 103 123 135 88 79 85 146 Forstadsstrøk - - - - - - - - - - Landdistrikter 74 92 106 114 119 118 86 96 111 152 Bygdene i alt 74 92 106 114 119 118 86 96 111 152 Byer og bygder i alt 75 92 106 109 121 125 87 88 99 149 Landsdel 3. Vestfold. Nærings- og nyt.mid. 78 96 110 114 115 113 91 87 77 113 Bekledning og tekstilvarer 68 89 118 82 189 148 87 70 99 190 Isenkram og husgeråd 80 115 165 140 196 186 146 108 113 205 Diverse 71 70 92 99 140 141 82 66 63 127 Byene i alt 76 95 114 109 131 123 92 84 82 130 Forstadsstrok - - - - - - - - - - Landdistrikter 84 96 108 125 117 113 94 118 120 150 Bygdene i alt 84 96 108 125 117 113 94 118 120 150 Byer og bygder i alt 78 96 113 113 127 120 92 93 91 136 Landsdel 4. Telemark, Aust- og Vest- Agder. Nærings- og nyt.mid. 86 95 103 115 108 120 91 103 95 157 Bekledning og tekstilvarer 76 94 114 87 159 155 83 80 133 257 Esenkram og husgeråd... 72 93 119 119 165 135 84 74 105 243 Diverse 86 79 87 94 127 153 97 74 78 153 Byene i alt 82 93 106 107 127 131 88 86 98 179 Forstadsstrok 90 104 104 107 120 112 96 108 103 136 Landdistrikter 78 95 107 109 121 125 92 109 114 154 Bygdene i alt -80 95 107 109 121 124 92 109 112 151 Byer og bygder i alt 81 95 106 108 125 129 90 94 103 171

321 Nr. 10, 11 og 12. Indeks for landsdelene (forts.). 1939 1940 Jan.- febr. Sept. okt. Marsapril Maijuni Juliaug. Nov.- des. Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Landsdel 5. Rogaland, Hordaland, Bergen, Sogn og Fjordane, More og Romsdal. Nærings- og nyt.mid.... Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrok Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt... Landsdel 6. Sør- og Nord-Trøndelag. Nærings- og nyt.mid.... Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt Landsdel 7. Nordland, Troms og Finnmark. Nærings- og nyt.mid..... Bekledning og tekstilvarer Isenkram og husgeråd. Diverse Byene i alt Forstadsstrøk Landdistrikter Bygdene i alt Byer og bygder i alt. 90 104 105 100 111 126 100 95 82 116 77 102 118 84 163 157 104 89 121 245 84 99 116 101 153 152 118 85 96 225 86 78 85 87 121 154 96 67 64 139 85 102 112 95 137 144 106 90 97 181 87 96 94 105 116 121 103 95 112 157 82 94 103 101 114 125 95 103 112 146 83 94 101 101 115 124 97 101 112 149 84 100 109 96 131 143 106 96 104 178 84 101 105 109 83 98 71 72 65 109 62 78 121 94 129 138 86 73 137 215 63 96 182 123 110 110 101 93 162 192 93 85 86 91 143 180 111 77 84 196 78 94 110 104 98 112 79 75 86 139 83 90 108 112 143 155 114 134 138 173 70 89 101 105 125 137 99 109 129 162 72 89 102 106 126 139 100 110 129 163 75 92 106 105 110 123 89 90 105 150 84 105 109 108 104 129 100 98 46 80 77 108 116 105 110 125 96 93 87 167 80 71 106 125 150 137 92 63 63 206 82 80 82 81 131 151 88 67 38 148 82 101 108 107 112 130 97 91 56 113 72 77 108 98 100 130 95 88 107 132 75 102 104 102 120 134 96 104 109 158 75 101 104 102 119 134 96 103 108 157 126 100 106 104 116 132 96 98 85 137

1940. 322 Indeks for Oslo. 1939I 1940 Jan.- febr. Marsapril Maijuni Juli- Sept.- aug. okt. Nov.- Jan.- des. febr. Marsapril Maijuni Juliaug. Oslo i alt I 83 f 95 100 89 I 120 I 126 I 89 I 83 I 89 I 125 Nærings- og nytelses.midler 90 103 103 98 112 123 92 95 79 110 A. Matvarer 92 102 101 93 109 109 93 103 97 107 1. Kolonialvarer 92 102 102 95 108 108 93 103 96 107 2. Kjøtt og pølsevarer 88 100 102 93 117 118 93 104 96 107 3. Delikatesseforretn... 93 101 80 71 81 81 76 76 84 79 4. Bakervarer 96 98 101 90 106 98 106 105 108 117 5. Frukt og grønnsaker 91 110 110 96 85 98 92 98 91 121 B. Nytelsesmidler 87 102 104 106 117 148 90 80 47 115 1. Tobakk 92 99 103 98 108 126 97 106 114 136 2. Sjokolade, drops.. 91 112 96 91 98 139 103 122 110 133 3. Vin, spirituosa 86 102 104 106 118 150 90 77 41 113 Bekledning og tekstilvareri... 72 86 93 68 125 117 78 61 103 130 A. Klær og tekstilvarer. 72 85 83 66 113 111 74 56 87 117 1. Metervarer, bånd o. a. 52 63 74 55 85 93 64 48 87 118 2. Konfeksjon, trikotasje o. a.......... 89 103 91 75 138 126 83 62 90 120 B. Skotøy 68 89 119 82 I 158 109 74 1 69 164 161 Isenkram og husgeråd' 90 95 129 119 168 183 129 98 135 242 1. Isenkram og sport... 87 83 108 107 123 130 116 88 125 183 2. Steintøy og glassvarer 78 83 91 82 121 162 81 51 52 137 Diverse 77 I 77 82 I 71 95 I 138 I 81 f 79 64 I89 De store magasiner i Oslo er bare tatt med i beregningen for hovedgruppene, fordi deres omsetning ikke kan fordeles på de enkelte bransjer.

323 Nr. 10, 11 og 12. Beskjeftigelsen. Kvartalsvis og ukesvis statistikk. Statistisk sentralbyrås kvartalsvise indeks over antall beskjeftigede med basis gjennomsnittet for året 1938 = 100 viser for september 1940 et hovedindekstall for alle grupper på 112 poeng, mot 111 i september 1939. Hovedindekstallet er nå regnet om etter at gruppen sjøfart, som det for tiden ikke kan skaffes oppgaver for, er skilt ut. Fra september 1939 til september 1940 steg altså tallet 1 poeng. Fra juni til september 1940 steg indekstallet fra 91 1 til 112 eller med 23.1 pst. Indekstallet for industrien steg fra 85 i juni til 101 i september eller med 18.8 pst. Indekstallet for september 1939 var 105. Tallet i år lå altså 4 poeng eller 3.8 pst. lavere enn i fjor. Bevegelsen i indekstallene fra mars til september blir noe forskjellig etter som de blir bygd på arbeidertallet eller på tallet for de utførte timeverk. arbeidertall Indeks for utførte timeverk Mars Juni September Pst.vis: fall mars juni stigning juni sept. 102 85 101 16.7 18.8 103 72 104 30.1 44.4 Både fallet og stigningen var altså mindre etter arbeidertallet. Arbeidertaflet i juni ligger antagelig vel høyt. Det ble da i enkelte industrier oppgitt et uforholdsmessig stort antall arbeidere som hørte til i bedriften, men var fraværende på tellingsdagen på grunn av sykdom, ferie eller arbeidsstrekning. Enkelte bedrifter oppga så å si hele arbeidsstyrken som midlertidig ute av arbeid pr. 15. juni. Disse, som altså ikke var i arbeid pa tellingsdagen, ble regnet med i arbeidertallet. Timeverkene derimot gjelder de som faktisk ble utført i uken før tellingsdagen. Disse skulle derfor gi det mest korrekte bilde. Ser en ph de enkelte industrigrupper var det nedgang i alle fra september 1939 til september 1940, unntagen i jern- og metallindustrien, oljeog fettindustrien, treindustrien og ved gassverkene. Særlig i treindustrien var stigningen stor. Fra juni til september 1940 var det stigning i alle industrigrupper unntagen tre, olje- og fettindustri, gassverk og polygrafisk industri. Stigningen var størst i tre-, jord- og stein- og hermetikkindustri. I forrige oversikt stod det for juni 94 men tallet er nå regnet om etter at gruppen sjøfart er skilt ut.

1940. 324 Kvartalsvis beskjeftigelsesindeks. Gruppebetegnelse Indeks for arbeiderantall Basis: gjennomsnitt 1938 = 100 1939 1940 Mars 1 Juni 1 Sept. 1 Des. Mars 1 Juni Sept. Indeks for utførte timeverk Basis: gjennomsnitt 1938 ---- 100 1939 1940 Mars 1 Juni 1 Sept. 1 Des. Mars 1 Juni Sept. Alle grupper unnt. hvalfangst» hvalfangst og sjøfart Industri Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri... Kjemisk og elektrokj. ind. Olje- og fettindustri Gassverk Elektrisitetsverk Treindustri Trem.-, cell.- og papirind Lær- og gummivareind. Tekstilindustri Bekledn.- og rensingsind. Nærings- og nytelsesmiddelind. unnt. hermetikkind Hermetikkindustri Polygr. ind. og bokbinderier Byggevirksomhet Statens anleggs- og vedl.h.arb Statsbanene Veivesenet Havnevesenet Telegraf og telefon Handelsvirksomhet Funksjonærer Arbeidere Hotell- og rest.virksomhet Landtransport Statsbanene Sporveisdrift Lasting og bossing Automobiltransport Sjøfart Hvalfangst 96 97 95 98 76 99 104 104 98 93 93 95 101 93 90 102 102 100 97 98 51 100 94 65 56 70 38 73 100 100 99 103 100 101 101 99 97 98 154 106 106 106 103 112 104 104 87 97 114 104 103 169 102 120 107 133 99 165 111 101 101 100 106 102 101 105 99 107 106 28 110 109 103 111 110 100 91 112 105 107 102 85 101 95 107 107 113 103 103 98 98 69 83 97 102 104 101 96 109 94 79 66 100 79 117 117 100 81 107 107 112 96 109 96 105 108 109 110 105 104 98 86 100 105 105 105 105 94 86 115 110 92 88 102 88 88 120 113 95 109 113 103 101 95 91 96 112 111 117 103 94 96 109 92 119 130 107 95 106 103 98 89 127 95 110 112 109 96 98 105 99 63 76 94 105 103 116 100 99 108 102 88 93 98 97 109 119 112 104 114 116 94 98 103 106 110 1126 123 99 102 104 84 97 102 95 102 108 106 106 103 100 96 97 95 103 107 105 100 96 171 53 67 95 50 167 93 170 51 102 104 102 89 81 99 98 101 109 104 72 56 54 72 74 83 87 91 84 43 76 81 67 89 66 63 127 114 87 120 171 92 123 132 118 89 '123 145 80 72 84 211 148 70 1 66 "108 279 54 130 146 68 61 147 83 175 78 204 192 58 21 71 200 38 174 202 57 1 19 124 100 1 88 93 129 74 112 125 101 87 102 107 103 93 99 102 107 102 92 94 102 107 104 90 107 103 104 109 105 106 101 105 104 91 95 204 102 99 97 104 101 103 107 106 97 93 118 107 35 52 103 108 116 87 82 101 102 99 30 144 142 '100 71 80 104 86 102 109 94 83 102 111 138 79 96 91 102 95 99 73 179 267 212 133 Reviderte tall.

325 Nr. 10, 11 og 12. Indekstallet for byggevir ksomhet en var i september i år 171 mot 127 i september forrige år, altså en stigning på 34.7 pst. Fra juni til september i år steg indekstallet fra 120 til 171 eller med 42.5 pst. Mens indekstallet for industrien steg 18.8 pst. fra juni til september, steg totalindeksen 23.1 pst. At den siste stigning var så stor skyldes meget den sterke stigning i byggevirksomheten og ved Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider. Indekstallene for de forskjellige grupper av anleggsarbeider er regnet om fra mars da oppgavene ikke var fullstendige og ikke nok representative. Nye tall bygd på fullstendige oppgaver er satt inn isteden. Indekstallet for Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeider for september i år var 211 mot 145 i september i fjor og 84 i juni i år. Fra i fjor var det altså steget 45.5 pst., fra juni i år 151.2 pst. Ved Statsbanene steg indekstallet fra 108 i juni til 279 i september. Stigningen har dels sin grunn i forsering av jernbaneanlegg og i reparasjons- og vedlikeholdsarbeider, dels i at enkelte anlegg nordpå hadde måttet innstille arbeidet i juni. Ved Veivesenet steg indekstallet fra 78 til 204. Foruten den vanlige sesongstigning kom i år den forserte anleggs- og reparasjonsvirksomhet. Ved Havneanleggene steg indekstallet fra 71 i juni til 200 i september. -11 Nord-Norge var det så å si intet arbeid ved havneanleggene i juni, men en meget stor virksomhet i september. Ved Telegraf- og Telefonanleggene var stigningen juni september mindre sterk enn ved annen anleggsvirksomhet, men meget sterkere enn den tilsvarende året for. Også handel en viste stigning i beskjeftigelsen fra juni til september nemlig fra '93 til 99 eller med 6.5 pst. Tallet for september i år la dog lavere enn for september i fjor, 102. Indekstallet for hotell- og restaurantvirksomheten var 106 i september i år mot 103 i september i fjor og 105 i juni iår. Indekstallet for landtr ansp or t var i september i år 95 mot tilsvarende 101 i september i fjor og 91 i juni i år. Det viste stigning juni til september ved Statsbanene og for lasting og lossing, men fall for sporveisdrift og automobiltransport. For alle 4 undergrupper lå imidlertid indekstallene til dels betydelig under de tilsvarende for fjoråret. Timeverksindeksen for industrien var i september i år 104 mot tilsvarende 107 i september 1939 og 72 i juni i år. I juni ble det i stor utstrekning arbeidet på innskrenket tid, men dette var bare i mindre grad tilfelle i september. Etter timeverksindeksen viste alle industrigrupper stigning fra juni til september. Når et par grupper således polygrafisk industri viste fall ifølge indeksen for arbeidertallet og stigning etter timeverksindeksen, henger dette sammen med det for nevnte forhold at en meget stor del av arbeiderne 15 juni var ute av arbeid. Men de ble allikevel regnet med i tallet på beskjeftigede, da de fremdeles hørte til bedriften.

1940. 326 / "/c z " / "19T "fa 6/,, 6/ 9 /91 SILT ---81u 4.4 10 Cg) Cgip CD COI CM Cnt Ot (:) 0 OD c=5,.15 06 IrS ci c:5 tri 4 t-: ce ot5 c,i c1 Ci) C> CD CiD CN ;'i c:d CD C:> c:d N. CD cn CeD Ci) Cn Cn CD 4 1 4...tt t.. c.1 10 co t-- cid c:d cod ICD CDt. c90 GN1 G\i c6.c,s thi CK5 C,i CYi CYi 4 c:5 ce c) m cx) c> c) cx) CM c910 C:> C:D c:d t-- CD Cn 4 CX) Cn cn 4.4 4. 4.1 4.1 rrri 11 ).1 I I (:) if 01 I I 1,. cop C5 c..0 p--.1...1 en C'1 r-i CN 1 I c3d CC, CXD 1 Cn CXD c"; Cr;.---+ ci oc.) r..., cl cl r.. Cn C:> c 1CD. cip COD c:1 LC 10 Cn sc> CYD ci)10 CM CYD 01 I tt CO 1 N 0 9 C7i 17F1. col c5 ces -4 4-4 ei t-: vi C.C5 Gql ce 06 "/6 C>CYD CXD C> C) CXD 01 C> 410 C: Cn th CX) Cn C) cyd CC) 4..1 4-1 4-I r. 4.1 Cn IcD CYD Cn COO cn cid r. 10. cn ced c"d tcd CD cl 1 c> c:).c) 4 C:> C:5 Ici C:5 Gi5 16 C55 C:5 ICS CeS C55 thi 1-: c:5 C)4 r-: or3 "/g-oi/sg C m cx) C2, CD cx) c-- 0 C:D c.c> t-- CD CD Nt CD CD cn r-i 4.1 1 Cn. olf r. C5D 4 CD ced Cn c c CN th C.> CXD t-- 00 CD cyd t-- Ce-) 10 I C:D 1-- C:5 ICS C55 C; 1-: ces ifi 4 ci ci 4 C,D C:5 C,5 4.5 oc5 4 oc5 cal ---oy,0 ŒD cr., CD C") :XD t-- C:D C:D 1-- CD CYD C:D CD CT, r. r.. cai) 10 1CD 0 T/8, CD C> Cn t-- CODQ te) to cl C,D C5D Cn I-- Lc; c1,1 ced c) to 1 GO IC) 16 C:5 16 r-: 1-: 16 c:5 c:5 4 oi C 1 C75 C,S C) cs.5 'il6t --- Titt C5D CYD cxd Cn Cn cx) CN t-- 0 C:) C:D t-- (:) CD CeD C.) cn COI lc) t,. cao o.1/,, 04 cyd c:dt 4 Nt (:) thi CYD CYD OC) CYS C:5 1CS ce ce5 ce cei c:i vi 1-: t-: c5 cei ci) Cn 01/. C:D 01/, cl) CM C.-.) cc) C) C)1 Cn CD C) 4.1 r. 4-1 4-4 OI/, (:) crz 00 t,. I,. (; t. tcd 0.4 cod CM c:d ck5 1.6 cs5 c;6 4 1.4 cx5 c,i C c:5 c2; 0I/2 ---6/0 cn cn cn -. I-- C: CD CCD t-- 0 cn CC) Cn 0 C) 4. r 1 r 4 of) 71, AC) t..4 CD CC) 4 cx) CC) C:,1 4 CN C:D CYD 4 1.0 CN ced IC),-, cx) th CD,-4 CD to ced ced C:D CXD r. CXD C) CC) (5) CMX Cn OD c/d,-, t7. C) CD C:D N. C:D CX) 4 GC C> C) 4. 4.1 rr. r. r..,r. r. r-4 r-a C,1 t-. OD cc,--. LCD 10 C),--, thi th.1 10 0 CXD,... p... CC CXD C 3 cyi...; Isrj,p cn cq c:5 C7; thi ces C55 Gi5 CC),14 VS t-: 16 c:5 if5 c5 cc5 po (n (n up,...1 c:d CD C:D CL) 1... CD CXD thi 00 (:) Cn,...,-.,,-..,..., r - or, r... ced CYD c:d c:d thi,-, 0 c:d cg) 4. Cn c/d 17-. cx) X,-, VD slo, B/re -8/9g 8/W-416.1 8/21. id Jauppoq ossip T aaap -Twin unity 8/st Jal11113 -act imuy cx5 ci irs c,i c5 ccc) G\i tic) cx5 ci <-.; c,i t-: 4 csi...i i2,4 it,- C) C5D cl) C5D C5D cx) ccd Cn C:D tcd Cn cx) thi cx) C:D Cn rti 4.1 pr. 4-1 4.1 4. cn to C,1 la CY) Cn Cn to Cn,14 cfs,., c.6 vs 4 c45 ce CL c:5 ce C ces c: CD 01CXD CD C:D CXD C:D 2C CD c210 t.- C) CX) Nth CXD CD 4.1 4-1 4.1 c:d 10 cid cid 17.. CC) 17.- c:1 C:) C: cc) cx) cr., C:1 cn CLI ced (n cej cn G,1 C5D cg: G.1 to Cn GN 00 CD CD CK) CD c:d CD C L-- CD e, 4 GK) (:) GK) rri I-- t-- 01 t-- 1-- t-- CD 4 0:1 CD CD CO) CC) c:5.4,1; es N14 ce cc> C75 t cx5 c:) CD CD C.> CXD Cn 10 CD r., c:d t,. cn cyd cl.) rr. r-i 4.1 Cn CM CN C:> C:D elh CD CD CXD CX) CD 10 01 th c-.5 OC) ci tt-5 ce5 of5 s C) ci 4 4 t-: 1.6 c> cid Cn IcD cx) cn c:d C:D CC) Cn CX) r-i 4.4 1-1 4-1 4-1 10 r. CC)17- CD C:D c:d C:D CXD 4 CD c:5 c,6,-;,-4 16 ci ce c:5 4 (7.5 c:5 tc5 c:> C5a,-, GOD CXD 1-- CD C:) CD GN t-- CD GK) r. ci) c:d CX) C:D CXD,-0 GO t. t-: 1-- Nt CC) CC) C:D Cl 4 06 ai c5. 4 ce of5 cs5 o.; oo t,. 10 1-- IN CD 1-- CD IC) tr: CO I-- 1-- I-- C/D CO C:D 00 GK) CD (:) CD C:D C> (:) CD c).c> c) c) c> c: c). c5 c> c) c5 c:5 <:5 c) c:5 c) C) c> c) c) c> c) c) c) c> c) c> c) c) c) c> c) c) c) r. r. r. CXD 01 CC) CC 10 C:D 4 t7-- 10 10 cc), t,. cx) 3,z c:1 I.. c, t,. m cn cyd cyd CC) N CC) IC) CM r. cyd cgd IC) Cl c:d ced cid cn CN clp CD 10 CC) CC th 01 10 r. 10 ct 4...I CYD CD t IN 4 C:1 CC)cm ca.) C) CC r. C) 4 0 C:1 r. 7t1 C611 r...1 CY") P. C'l C5; 00 CXD (5 CXD C) (:5 (5D (:) cn ce5 thi CD c'd 1-. c). CC) 0\1 GO ICJ GO 0\1 IC) tti CN I N1-; C; :Y.2.; I CCS C,i 01 Nt r-i :-+ I th 10 1 1 CC C) CX3 Gr3 CC) th ICCI I cs) c) CY'S 20 20 CC) C)2CNCC. I cn 1-: cc5 tc5 CC) N.:II C'D CXD CC) CI 1 i CO) N. G'i G'i c5 CK) Ccj 4.4 If 00 1-CZ GN Ces c,i cs5 N LcS CC CCci C) t,. 0 co CC) t-- CXD 0,1 4 ted C) COI IN (X). 00 C:). C) I 711 C)C) C)_ C:4 GN cez CY) ci) I ICD '4 cei Gq G(5 G,i ICS C:5 1-: å5 thi r14.ri t'. (n WI) M. (r, M 4 CXD 01 50 20 (5;.1i (3i C; c:5-4 COI T-3 7:5 Is co. **. :- ** r.. r;8. '. 1..1. ro,,,,, I. r- -- 724 tf,. '.. :,,, tl,) -4..;-I.g : E 0,. I. 1: 744:-':. -8'. ;-:_. :. rz,a5...,7,,.. 74 c, P, 4.. ef, 0-1 4a,...,P o,- r.1 -,r1f.. e.. cd ;R.. gl w 4., r W;. c... Ct.,.., g.5... :::1 scs' -. 70 5 -it 0. ;II F:. C) 75 22-4-, i4o ";;$ rt. rg. :-..., r-4 -P P a),..., qo.. r-. - k... ;.., rx a) Is. ^ cid t..,-1,: 44 3 c3 x i - k, ID, Z cd '-' 0 (1) '-' Pli T."'10 0 0 ''' r---1 0 z E. 5 it '' 5... 75 E.., c).,, V- 1 Is, to ri) g 0 qc1_),..,. -.,, 0 taid a) F.. cd tad,l4 m P-4,--. -P --...22 04 k.4. C) iald cd c3 t1),w tvy-w.ce :14 t cii,.,,,, 0. 7.1 J2 ;4:1 it'l ti.,.... p.,,..._ -- -- oo. o t.wx,-,4,.----,, ---,, - to cayr74 e--4 7-4 r.- --, ri Fl '00 Ce 0 7;4 'Id 0 '. 0),P (I,,,.0 E.,-. CO E 4 1 E, r') ;''',_. E, 't,.52,,g..1 ZDID'd r" r",d it co g w p2., 't3 ' ";8 C5 a5 -s.-2. gg 0 2 2 g ii5 71 oa 75 g g g I...,,,, ) 'D W C ç. PA E-1 E-I 1-4 E-i Pq Z P-1 Pq 1-4 P4 c),z, t 4 P4 1-c '-' '''.ii ci c13 4 xci ce, r-: od ci c:5 r--1 c\i cei 4 CC) 1-: e;,... CO) r. 0. r. r. r. rri r. rri C:1 C:1 a)k 7:5 r.,p co i-w Z 4-4 x0 oc3 PS CD 0) _. ;- 1) 15 * -31-8 7:1 a) 2.), if cål 09..ṫ IF:7 42 cl) r. 4) ` L., p,,.-4 as ea,.." F.,..i 0 I." r4 ;, F.,,.. e.,..; a), c)de, c)(:),..- o,..% g 7., 4-1 4-4 g rq E '',.....,, 0 g ' -I-. 0) C) -P ::,..5 et g C) A a) 4; r-4 ;-4 a) - c F. k `1, `,H C) 10 C::, C) to E g cd ''4 cd C,1 C\1 C,D CID P.. E-4 -.-) 1. Is ri),--, (1) I I 'T. re:$ ce,zi 44 1.0 IL r. C.C) 7:::1!li 4 C,1 C,D CYD,5, 4 a),i... e, Cj. 5' t:1,- F.4 c3 4 ',',8 rw is:/ F...4.,,,W.11 rt.. ' 1 C L )..1 '''q 5

327 Nr. 10, 11 og 12. Byrået utarbeider fra midten av mai en ukentlig beskjeftigelsesstatistikk. Den bygger på et utvalg av overveiende storre bedrifter, ca. 250 i alt. Da antallet av bedrifter er lite og enkelte bransjer er svakt representert idet det bare er ganske få bedrifter i gruppene handel, byggevirksomhet og transport, liksom Statens anleggs- og vedlikeholdsarbeid og hotell- og restaurantvirksomhet overhodet ikke er med, kan den bare gi et omtrentlig bilde av forandringene i beskjeftigelsen. I Statistiske Meddelelser nr. 6, 7, 8 og 9 ble gitt en oversikt over forandringene i beskjeftigelsen fra midten av mars til slutten av september. I foranstående tabell er tatt inn en oversikt fra begynnelsen av august til slutten av november. Tallene for den første uke statistikken omfatter, 13-18 mai, er satt opp til jevnføring. Beskjeftigelsen var høyest i uken 19-24 august, 94.0 i forhold til 100 i basisuken pr. 15 mars. Etter å være falt til 89.7 i uken 8-14 september, har den i de følgende uker igjen vært stigende om enn ganske svakt. Bygger en på tallene for de siste 9 uker har følgende grupper høyere beskjeftigelsestall i hver av disse uker enn basismåneden: Jord- og steinindustri, elektrisitetsverk, treindustri, tremasse, cellulose og papir, lær- og gummivareindustri og byggevirksomhet. Høyest var beskjeftigelsestallene for treindustri, byggevirksomhet og jord- og steinindustri. De laveste beskjeftigelsestall hadde gruppene tekstilindustri og bekledning og rensing. Prosenten av arbeidere med innskrenket arbeidstid har vært noe variabel mellom 15 og 20 pst., i de to siste uker lavere, mens den i midten av mai var oppe i 81.6 pst. og i midten av juli var falt til 29.3 pst. Mens det i midten av mai av arbeiderne med innskrenket arbeidstid var hele 28.6 pst. som arbeidet 24 timer og under, var tallet på disse nå redusert til en ubetydelighet. Det alminneligste er nå mellom 30 og 40 timer.

1940. 328 tatistiske Me ddelelse r». Innhold: Offisielle månedsoppgaver til belysning av den økonomiske situasjon her hjemme og i utlandet. Kvartalsoppgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. - Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. «Vareomsetningen med utlandet», somutkommer i månedshefter, inneholder detaljerte oppgaver over mengden av inn- og utførte viktigere varer. -- Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris: pr. hefte kr. 0.60, pr. årgang kr. 5.00. Statistisk År b ok koster kr. 2.50 pr. årgang. Av etternevnte verker er Byråets beholdning meget lite n. Man ville være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse 1801-1835, 1856-1865, 1868, 1869. Sundhedstilstanden og medicinalforholdene 1859-1865, 1866, 1879, 1886 og 1892-1896 (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, 1907. Fiskerforsikringen 1909. Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1 835, 1838, 1841, 1844, 1 847, 1860. Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913, 1915 og 1921. Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt 1922. Bergverksstatistik 1883-1885, 1891-4893, 1896-1898, 1899-1900. Sparebankstatistik 1885, 1898, 1921. Fattigstatistik 1896-1897. Fabrikstatistik 1890. Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, 1884. Kommunale finanser 1866-67. Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, og i femaarene 1836-1840, 1841-1845, 1846-1850, 1851-1855, 1856-1860, 1861-1865, 1866-1870, 1876-1880, 2det bind. Jordbrukstcellingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok 1881-1884, 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, 1920. Poststatistik 1857, 1866, 1881, 1918. Spedalske i Norge 1860, 1891-1895. Private aktiebanker 1917.

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1939 (forts. suite): Nr. 160. Sjømannstrygden 1936. Fiskertrygden 1936. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 161. Telegrafverket 1937-38. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 162. Fagskolestatistikk 1935/36-1937/38. (Écoles professionnelles.) 163. Norges Postverk 1938. (Statistique posktle.) 164. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. ( Recensement établiasements II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) 165. Skattestatistikken 1938/39. (Répartition d'impôts.) 166. Sinnssykeasylenes virksomhet 1937. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 167. Det sivile veterinærvesen 1937. (Service vétérinaire civil.) - 168. Industriarbeidertrygden 1936. (Assurances de l'état contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) - 169. Forbruket av trevirke på gårdene 1936/37. (Consommation de bois sur les fermes 1936137.) - 170. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 1939. (Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) - 171. Folkemengdens bevegelse 1937. (Mouvement de la Opulation.) 172. Norges fiskerier 1937. (Grandes pêches maritimes.) - 173. Norges Handel 1938. (Commerce.) 174. Norges private aksjebanker og sparebanker 1938. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 175. Bedriftstellingen 9. oktober 1936. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les unités économiques.) 176. Norges bergverksdrift 1938. (Mines et usines.) 177. Norske skip i utenriksfart 1937. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 1937.) 178. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1937. (Rapport sur l'état sanitaire et médical 1937.) 179. Det sivile veterinærvesen 1938. (Service vétérinaire civil.) 180. Meieribruket i Norge 1938. ( L'industrie laitière de la Norvège 1938.) 181. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1939. (Dette etc. des communes.) 182. Forsikringsselskaper 1938. (Sociétés d'assurances.) 183. Rekruttering 1937. (Recrutement.) 184. Syketrygden 1938. (Assurance-maladie nationale.) Trykt 1940. Nr. 185. Skolestatistikk 1936-37. (Instruction publique.) - 186. Norges jernbaner 1938-39. (Chemins de fer norvégiens.) - 187. Kriminalstatistikk 1937 og 1938. (Statistique de la criminalité pour les années 1937 et 1938.) - 188. Norges industri 1938. (Statistique industrielle de la Norvège.) - 189. Skattestatistikken 1939-40. (Répartition d'impôts.)

Rekke IX. Trykt 1940 (forts. suite): Nr. 190. Telegrafverket 1938-39. (Télégraphes et téléphones de l'état.) - 191. Jordbrnkstellingen 20 juni 1939. Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Herredsvise oppgaver. (Recensement du 20 juin 19 3?. I. La superficie, animaux domestiques etc.) - 192. Folkemengdens bevegelse 1938. (Mouvement de la population.) 193. Sinnssykeasylenes virksomhet 1938. (Statistique des hospices d'aliénés.) 194. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1938. (Rapport 8 ur l'état sanitaire et médical.) - 195. Norges fiskerier 1938. (Grandes pêches maritimes.) - 196. Norges kommunale finanser 1936-37. (Finances des communes.) - 197. Norges Postverk 1939. (Statistique postale.) - 198. Norges Handel 1939. (Commerce.) - 199. Skolestatistikk 1937-38. (Instruction publique.) - 200. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni 1940. (Dette etc. des communes.) Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 1940. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 1939. (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v. 1828-31. desember 1920. Kristiania 1889, 1913 og 1922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 1914. Kristj.ania 1914. Statistiske Oversikter 1926. Oslo 1926. ( Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) Alle verker er- til salgs hos H. Aschehoug & C o., Oslo. Av folgende årganger av «Statistisk Årbok» og «Norges Handels er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for 5, få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 1914-1916, 1919, 1920, 1926-1930 og 1934. Norges Handel 1911-1915, 1921 og 1929. 20. februar 1941. GRONDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO