Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvége, série VIII.) Rake VIII. Nr. - Trykt 1930: 110. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 112. Rekruttering (Recrutement.) 113. Fattigvesenet 1926 og (Assistance publique.) 114. Den Norske Statskasses finanser 1913/ /31. (Finances de l'état.) 115. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 116. Sundhetstilstanden og medisinalforboldene (Rapport sur l'état sanitaire el médical.) 117. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège en 1928.) 118. Lønninger (Gages et salaires.) 119. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 120. Statistikken over betalingsforholdene Konkurser, nam osv. (Faillites, saisies-exécutions, etc.) 121. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 122. Sjømannsforsikringen Fiskerforsikringen (Assurances contre les accidents des marina. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.) 123. Fagskolestatistikk 1926/ /29. (Écoles professionnelles.) 124. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 125. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'état.) 126. Norges postvesen (Statistique postale.) 127. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) 128. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 129. Industriarbeiderforsikringen. Ulykkesforsikringen (Assurances contre les accidents du travail.) 130. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 131. Norges Brandkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 132. Private aktiebanker (Banques privées par actions.) 133. Kriminalstatistikk 1927 og (Statistique de la criminalité pour les années 1927 et 1928.) 134. Jordbrukstellingen 20 juni Første hefte. Husdyrhold. (Recensement du 20 juin Mail.) 135. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 136. Meglingsinstitusjonens virksomhet. Tariffavtaler og arbeidskooflikter (Entremise publique. Conventions collectives et conflits du travail en 1929.) 137. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 138. Norges handel (Commerce.) 139. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 140. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année Recensement représentatif) 141. Sykeforsikringen (Assurance-maladie.) Trykt 1931: Nr Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 149. Norges sparebanker (Caisses d'épargne.) 144. Civil rettspleie 1928 og (Justice civile.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIK K. VIII NORGES INDUSTRI (PRODUKSJONSSTATISTIKK OG OPGAVER OVER INDUSTRI- BEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V.) (Statistique industrielle de la Norvège pour l'année 1930.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ O S L O. I KOMMISJON HOS IL ASCHEHOUG & CO

4 Tidligere er utgitt av Riksforsikringsanstalten industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900,»» v,» 58 Arene ,»--» V,» 77 Aret 1905,»,» V,» 97 Arene ,»» V, A 120 Aret 1908,»--» V,» , ---»» V,» ,»» V, >> , 4» V,» , 4» VI,» , --A--. A VI, A , 4» VI,» , 4--» VI,» 125 Arene ,»» 162 Aret 1918,», : VII,» 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk rekke VII, nr. 91»» VII,» 127 1:9234,, 2' #--» VII,» »» III, IT» , --»» V II,» ,»» VIII,» , 4--» VIII,» ,»» VIII, A 161 Grondatil St Sons Boktrykkeri.

5 Innholdsfortegnelse. Side Innledning 1 A. Produksjonsstatistikk for industrien i tint Almindelige bemerkninger 1 Oversikt over hovedresultatene 2 Elektrisitetsverkene 9 B. Opgave over industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn 12 Drivkraft 14 Antall bedrifter, årsverk m. v. fra 1913 til Bygge- og anleggsvirksomhet 19 Tabeller: Tabell 1. Hovedoversikt 20 Fransk oversettelse til hovedoversikten 28 Tabell 2. Detaljerte opgaver over produksjon, råstofforbruk m. v.. 30 Tabell 3. Industribedrifter under lov -en om. ulykkestrygd for indus triarbeidere m. v. i Tabell 4. Bygge- og anleggsarbeider under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i

6 Table des matières. Paps i Introduction A. Statistique de la production industrielle, année Observations générales 1 Aperçu des principaux résultats 2 Usines d'électricité 9 B. Établissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents 12 Nombre des établissements, heures de travail et salaires versés. 12 Force motrice 14 Nombre des etablissements, nombre d'années de travail, etc Industrie de construction 19 Tableaux: Tableau 1. Aperçu général 20 Traduction française de l'aperçu général Tableau 2. Données détaillées sur la production, la consommation des matières premières, etc. 30 Tableau 3. Rtablissements industriels sous l'office Royal des assurances ouvrières contre les accidents en Tableau 4. Travail de construction sous l'office Royal des assurances contre les accidents en

7 Innledning. Den foreliggende publikasjon inneholder to sett opgaver: Opgaver over utførte timeverk, utbetalt lønn, drivkraft o.s.v. for alle industrielle bedrifter, hvis arbeidere er ulykkestrygdet, og produksjons-, råstoffopgaver m. v. for de større av disse bedrifter. Det første sett opgaver er en fortsettelse av den årlige industristatistikk, som har vært utgitt siden Det annet sett, produksjonsstatistikken, blev første gang innsamlet for 1927 og omfatter i bedrifter av industristatistikkens bedrifter. Produksjonsstatistikken er dog meget mere omfattende enn disse tall gir uttrykk for, da produksjonsopgaver er innsendt fra alle større bedrifter. Produksjonsstatistikken omfatter således 84,2 pct. av det samlede antall timeverk i de bedrifter som er tatt med i industristatistikken. Holder man i industristatistikken utenfor de grupper av bedrifter, som i det hele tatt ikke er med i produksjonsstatistikken (nevnt nedenfor), omfatter de bedrifter 93 pct. av det samlede antall utførte timeverk. A. Produksjonsstatistikk for året 1930, Omfanget av statistikken er stort sett det samme som i de foregående år. I innledning til «Norges Industri 1927k vil man finne redegjørelse for dette. 1. Følgende grupper, som omfattes av industristatistikken, er holdt utenfor produksjonsstatistikken i de fire år der er samlet inn produksjonsopgaver: Torv-, ler-, sand- og grusdrift, pukkverk, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, elektrisitetsverk (særskilt statistikk, se side 9), barkemøller, horn-, ben- og merskumsindustri, farverier, rensning og vask av tøi, frørenserier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier (særskilt statistikk: Meieribruket i Norge i 1930), slakterier og tilberedning av fiskemat og bygningsindustri. 2. Den almindelige grense for de bedrifter som er pliktig til å gi opgaver til produksjonsstatistikken er utførte timeverk i året. I enkelte industrigrupper er dog grensen noget lavere for at representasjonen skal bli tilfredsstillende. 3. Grubedriften er holdt utenfor i 1927, mens den i de følgende år er tatt med. I tabell A har man sammenstillet opgaver over produksjonsstatistikkens timeverk og timeverk for de tilsvarende grupper i industristatistikken for å vise produksjonsstatistikkens omfang. For de fleste grupper omfatter produksjonsstatistikken mellem 90 og 100 pct. av timeverkene i industristati-

8 2 stikken. I olje- og fettindustrien er procenten 88,8, bl. a. fordi produksjonsstatistikken ikke omfatter en rekke små trandamperier m. v. Når procenten for sagbruksindustrien bare en 76,2, kommer dette av at et meget stort antall småsager er holdt utenfor. Gjennemsnittsprocenten for hele industrien var som nevnt 93. Tabell A. Timeverk efter industristatistikken timeverk Timeverk efter Produksjonsstatistikken Timeverk efterproduksjonsstatistikken i pct. av timeverk efter industristatistikken 1000 timeverk , ,6 Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri ,8 61 III. Jern- og metallindustri ,2 TV. Kjemisk og elektrokjemisk industri ,4 V. Olje- og fettindustri ,5 1 VI. Gassverk ,0 VII. Treindustri ,2 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ,9 IX. Lær- og gummivareindustri , 7 22 X. Tekstilindustri ,6 XI. Beklædningsindustri ,3 XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri ,5 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier , 5 1 Alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. De forskjellige opgaver man har innhentet er vesentlig de samme i 1927, 1928 og De er nærmere omtalt i «Norges Industri 1927», side 3. I 1930 blev spørsmålet om «betaling for leie av maskiner» samt «anvendte materialer til reparasjon av egne bygninger og maskiner utført av egne folk» sløifet, da de delvis blev mangelfullt utfylt. Oversikt over hovedresultatene. De opgaver som foreligger i 1930 er fordelt på to tabeller, nemlig tabell 1 som inneholder en hovedoversikt og tabell 2 som gir detaljerte opgaver over produksjonen av de enkelte artikler, forbruket av råstoffer, brensel og hjelpestoffer. I tabell B er hovedresultatene sammenstillet. For å få helt sammenlignbare tall med de foregående år er opgaven for 1930 for møllene rettet. (For korreksjoner i 1929 og 1927 se «Norges Industri 1928 og 1929», side 2 og 3.) De større handelsmøller malte nemlig i 1930 for Statens Kornforret-

9 3 fling mot en formalingsgodtgjørelse, og for å få sammenlignbare tall med de foregående år må man til produksjonen for egen regning legge verdien av det mel, som er malt for Statens Kornforretning, godtgjørelsen for denne formaling, et beløp på kroner. På lignende måte må der til råstoff-forbruket legges til kroner for det korn mollene mottok til leiemaling fra Statens Kornforretning. I tabell B vil man derfor ikke finne igjen de tall for produksjonsverdien som står i tabell 1. Tabell B., Procentvis stigning Fra1929 til 1930 til Fra192E 192C Antall bedrifter ,4 6,4 Antall funksjonærer ,5 3,a Utbetalt lønn til funksjonærer ,6 0, 7 Gjennemsnittlig antall arbeidere i året ,4 7,5 Timeverk utført av arbeidere tv ;- 0,1 10, G Utbetalt lønn til arbeidere ,2 7,8 Verdi av produksjon for egen regning» :- 3,5 7,7 Godtgjørelse for reparasjonsarbeide» ,1 7,0 Godtgjørelse for leiearbeide...» ,0 70,0 Verdi av brukt råstoff til produksjon for egen regning og reparasjonsarbeide » ,0 7,7 Kjøpt eraballasje og råstoff til emballasjeproduksjon» :.-- 12,1 9,5 Kjøpt verktøi» 4 024???? Brukt brensel og hjelpestoffer..» :-- 2,4 16,4 Betalt i leie for elektrisk kraft..» ,6 28,6 Betalt for bortsatt arbeide....» ,0 37,2 Opgaven over antall bedrifter viser litt nedgang. Det kommer dels av at man ikke har fått inn opgaver for en del mindre bedrifter som er under konkursbehandling og dels at nogen fabrikker ikke var i drift i 1930, f. eks. hermetikkindustrien. De bedrifter beskjeftiget i gjennemsnitt funksjonærer og kroppsarbeidere. Stigningen fra 1929 for funksjonærene skyldes utvidelser i enkelte brancher som f. eks. i den elektrokjemiske industri og i den elektrotekniske industri. Antall kroppsarbeidere gjennemsnittlig er steget fra i 1929 til i 1930 eller med ca. 0,4 pct. De utførte timeverk, som gir et bedre mål for beskjeftigelsen, er falt litt, nemlig fra 260,2 mill. til 259,9 mill. I arbeidslønn er der utbetalt 314,3 mill. kroner i 1930 mot 310,6 mill. i Lønnen er steget endel, mens timeverkene viser litt fall. Dette betyr imidlertid ikke at selve lonningene er steget, da disse opgaver ikke kan

10 4 brukes til å vise bevegelsen i lønningene fordi materialet ikke er ensartet sammensatt for de forskjellige år. Utbetalt lønn til funksjonærene er steget til 75,2 mill. kroner i 1930 fra 73,3. i 1929, da som nevnt funksjonærtallet er øket. Industriens bruttoproduksjonsverdi i 1930 for egen regning var 1 537,0 mill. kroner (medregnet beregnet tillegg for formaling for Statens Kornforretning som nevnt foran og 74 mill. kroner i avgifter til statskassen, se note 2 og 3 side 26), godtgjørelse for reparasjonsarbeide 60,5 mill. kroner og godtgjørelse for leiearbeide 17,1 mill. kroner. Da man ikke har med de mindre bedrifter (som gjennemsnittlig beskjeftiger under ca. 5 arbeidere) får man dog ikke av disse tall det riktige inntrykk av hvilken rolle leie- og reparasjonsarbeide spiller for industrien. Disse mindre bedrifter beskjeftiger sig for en stor del vesentlig med reparasjoner og leiearbeide. De store forandringer i godtgjørelsen for leiearbeidet skyldes utelukkende leiemalingen for Statens Kornforretning. De større moiler drev første halvår 1927, annet halvår 1929 og hele året 1930 formaling for Statens Kornforretning mot leiebetaling. Det vanlige leiearbeide har undergått små forandringer. Den samlede bruttoproduksjonsverdi inkl. reparasjonsarbeide og leiearbeide var 1615 mill. kroner mot mill. kroner i 1929, d. v. s. 3,4 pct. lavere. Der er imidlertid ingen nedgang i de produserte mengder, da prisene er sunket ganske sterkt fra 1929 til For å få et samlet uttrykk for forandringene i produksjonsomfanget har man for 1930, som for de foregående år, utregnet en produksjonsindeks (beregningsmåten er omtalt i Statistiske Meddelelser 1931, nr. 9 og 10). I tabell C har man sammenstillet resultatene for de enkelte industrigrupper. Tabell C. Industrigrupper I. Bergverk og metallfremstilling II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Leer- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri ,0 117,1 114,1 167,3 100,0 116,2 130,8 127, ,5 101,9 99,9 100,0 118,9 120,2 119,1 100,0 104,6 114,4 109,6 100,0 111,3 103,8 112,8 100,0 103,1 118,8 130,5 100,0 108,9 114,9 123,7 100,0 94,9 110,1 96,9 100,0 103,6 107,0 111,0 Hele industrien 100,0 110, ,3

11 5 Sett under ett er der en liten stigning fra Enkelte industrier viser en meget stor opgang, nemlig den kjemiske og elektrokjemiske industri, bergverk og metallfremstillingen, tekstil-, her- og gummivare- og beklædningsindustrien, mens andre derimot viser nedgang, således nærings- og nydelsesmiddelindustrien, papirindustrien og jern- og metallindustrien. Bruttoproduksjonsverdien er som før nevnt falt 3,4 pct. fra 1929 til 1930, mens verdien av det forbrukte råstoff er falt fra 771 mill. kroner til 726 mill. kroner eller med 6,0 pct. Emballasjeutgiftene, som omfatter innkjøp av ferdig emballasje og av råstoff til emballasjefabrikasjon, er falt fra 46,6 mill. kroner i 1929 til 41,0 mill. kroner i Emballasjeutgiftene er gått sterkt ned i nærings- og nydelsesmiddelindustien på grunn av den dårlige beskjeftigelse i hermetikkindustrien. Utgifter til brensel og hjelpestoffer er gått ned fra 28,8 mill. kroner til 28,1 mill. kroner i Betalingen for leie av elektrisk kraft er steget fra 31,2 til 37,0 mill. kroner i Stigningen skyldes hovedsakelig at man i 1930 i større omfang enn i 1929 har fått særskilt opgave for en del elektrisitetsverk som tidligere har vært regnet sammen med vedkommende industribedrift (se statistikken over elektrisitetsverk side 9). I 1929 fikk man særskilte opgaver for en del av disse og i 1930 for resten. Et beregnet beløp for kraftleie er derfor i 1929 og 1930 ført til utgift for industribedriftene og til inntekt for elektrisitetsverket. I 1927 og 1928 var disse elektrisitetsverks opgaver over driftsutgifter m. v. innbefattet i vedkommende industribedrifts opgave. Man har ingen særskilt opgave over innkjøpet av verktøi i de foregående år. I 1930 beløper innkjøpet sig til 4,0 mill. kroner. I tabell D er der gitt en oversikt over aktiekapital, brandforsikringsverdier og antatte verdier, som til en viss grad kan tjene til belysning av den kapital industrien arbeider med. En del små bedrifter har ikke gitt opgave over forsikringsverdier m. v., men dette spiller liten rolle for hovedresultatene. Statens bedrifter, hovedsakelig i jern- og metallindustrien, er ikke forsikret med undtagelse av Vaksdal molle, og for disse bedrifter er opført de kapitalverdier som er opgitt i innstillingen fra den komité som behandlet kapitalregnskap for statens bedrifter. Enkelte mindre statsbedrifter har man ikke opgave over. Aktiekapitalen er sunket fra 923 mill. -kroner i 1929 til 913 mill. kroner i Nedgangen skyldes antagelig nedskrivning. Brandforsikrings- og antatte verdier viser også liten forandring fra Brandforsikringsverdien av maskiner og bygninger er mill. kroner og av lager 507 mill. kroner. Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendom, som omfatter tomter, transportinnretninger m. v. samt de foran nevnte statsbedrifter, er 248 mill. kroner. I alt utgjør disse verdier mill. kroner.

12 Tabell D. 6 Alle grupper Hovedgrupper Innbetalt aktiekapital Brandforsikringsverdi Bygninger og maskiner Lager Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendoml I alt forsikrede og antatte verdier I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmidaelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Elektrisitetsverkene er ikke tatt med her, særskilt opgave herfor finnes på side 9. Ovenfor har man gitt oplysninger om verdien av produksjon, råstoffforbruk m. v. Verdien av de produserte varer gir imidlertid ikke noget mål for den verdi som man kan si er skapt av industrien, fordi den også inneholder verdien av 1 Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. samt vannfall hvis kraft helt eller delvis anvendes i driften. Dessuten en del av statens bedrifter. (Jfr. side 5.)

13 Tabell E. 7 Hovedgruppe Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier År Tallene ikke helt sammenlignbare mei Se side 2 og 3. Brukt råstoff tit Produksjon produksjon for for egen egen regning og til emballasjeregning produksjon, inngodtgjørelse kjøpt embalfor repara- lasje, brensel, hjelpestoffer, sions - og elektrisk kraftleiearbeide og bortsatt arbeide Bearbeidelsesverdi

14 de råstoffer som er brukt. For å få frem en slik verdi må', man fra den samlede bruttoproduksjons verdi trekke følgende utgiftsposter: Verdien av råstoffforbruket, verdien av innkjøpt emballasje og brukt råstoff til emballasjefabrikasjon, verdien av brukt brensel og hjelpestoff, leie av elektrisk kraft og betaling for bortsatt arbeide. Med disse fradragsposter kommer man frem til det begrep som i 1927 blev betegnet som bearbeidelsesverdi. For de enkelte hovedgrupper er bearbeidelsesverdien opført i tabell E. Efter en stigning i 1927, 1928 og 1929 kan man i 1930 konstatere en nedgang fra 785 mill. kroner til 760 mill kroner eller 3,3 pct. Denne nedgang skyldes vesentlig prisfallet. Av bearbeidelsesverdien gikk i mill. til lønninger til kroppsarbeidere og funksjonærer. Resten 371 mill. kroner skal dekke utgifter til renter, amortisasjon, salgsutgifter, skatter og avgifter m. m. Tabell F. Hovedgruppe Procentvis stigning Fra 1929 Fra 1928 til 1930 til 1929 Bearbeidelsesverdi Procentvis fordelt Alle grupper 3,3 6,2 I. Malm- og metallutvinning 14,8 19,6 II. Jord- og stenindustri 4,0 3,9 III. Jern- og metallindustri ,4 16,2. Kjemisk og elektrokjemisk industri 46,0 V. Olje- og fettindustri ±- 13,4 ± 21,9 2,4 VI. Gassverk 7,5-7,8 VII. Treindustri ± 10,4 4,5 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri ± 14,2 1,7 IX. Der- og gummivareindustri 3,3 ± 2,0 X. Tekstilindustri 1,5 12,9 XI. Beklædningsindustri 3,8 4,8 ± XII. Nærings- 6,5 og nydelsesmiddelindustri 9,8 3,4 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 3,2 100,0 7,6 4,5 18,9 8,5 2,6 0,8 4,5 12,2 1,4 5,4 5,0 24, ,0 8,7 4,2 19,0 5,7 2,8 0,8 4,8 13,7 1,3 5,2 4,7 25,4 3,7 100,0 7,7 4,3 17,3 7,6 3,1 0,9 5,3 14,3 1,4 4,9 4,s 24,6 3,8 Fra 1929 til 1930 er bearbeidelsesverdien sunket i 7 av hovedgruppene og steget i 6. Forholdsvis størst stigning er der i den kjemiske og elektrokjemiske industri. Stigningen i de øvrige grupper er ikke særlig stor. Bearbeidelsesverdien er gått ned i en rekke viktige eksportindustrier som malm og metallutvinning, olje- og fettindustrien og papirindustrien. Dessuten er der stor nedgang i treindustrien og nærings- og nydelsesmiddelindustrien. Som tidligere nevnt omfatter ikke produksjonsstatistikken hele industrien tatt i videste forstand. Den omfatter således 84,2 pct. av timeverkene i alle Efter tabell B vil bearbeidelsesverdien bli for hoi. I denne tabell har nemlig molleindustriens produksjons- og råstoffverdi fått et beregnet tillegg for det korn som er malt for Statens Kornforretning mot formalingsgodtgjørelse. Der er gått ut fra beregnede gjennemsnittspriser.

15 de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (eksklusive bygge- og anleggsvirksomheten). Dessuten er hele anleggsog byggevirksomheten utenfor, likesom der ikke er opgaver fra en del små håndverksbedrifter og småindustri som ikke går inn under ovennevnte lov. Produksjonsstatistikken omfatter således vesentlig det som kan betegnes som fabrikkdrift (inkl. bergverk) samt de større håndverksforetagender som bruker mekanisk drivkraft. Byrået beregnet i 1927 at man måtte gjøre et tillegg på ca. 45 pct. til produksjonsstatistikkens tall for å få den samlede produksjonsverdi for industrien i videste forstand. Denne beregning kunde dog bare bli av mere skjønnsmessig karakter. Nogen tilsvarende beregning har man ikke foretatt for Forsåvidt angår meierier har man som nevnt egen produksjonsstatistikk, og for elektrisitetsverkene skal man gi en del opgaver i følgende avsnitt. Elektrisitetsverkene. Prinsippet i statistikken for elektrisitetsverkenes produksjon har vært å få med alle elektrisitetsverk (kraftstasjoner og fordelingsverk) over en viss størrelse, uansett om de selger strøm eller bare er en del av en industriell bedrift som helt eller delvis bruker kraften selv. For 1927 og 1928 er ikke dette lykkes helt, idet en del private bedrifter ikke gav særskilte opgaver for sine elektrisitetsverk. For 1929 opnådde man å skille ut alle de viktigste elektrisitetsverk, og for 1930 er prinsippet gjennemført helt ut. For 1929 og 1930 omfatter denne statistikk alle statens og de kommunale elektrisitetsverk. Av private elektrisitetsverk var der i 1929 med 43 med en samlet påstemplet generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) på kw; for 1930 var tallene steget til henholdsvis 69 og Stigningen skyldes hovedsakelig at der er gitt særskilte opgaver for en del elektrisitetsverk som tidligere blev regnet sammen med vedkommende industribedrift, således som nevnt foran. Ifølge industristatistikken var den samlede påstemplede generatorstørrelse (eksklusive generatorer ikke i drift) ved alle private elektrisitetsverk kw i 1929 og kw i Generatorstørrelsen ved de private elektrisitetsverk som er med i denne statistikk, utgjorde altså i ,8 pct. av den samlede generatorstørrelse ved de private verk efter industristatistikken og i ,2 pct. Opgavene omfatter verdien av produsert og leiet elektrisk energi, utgifter til vedlikehold og driftsmateriell, utgifter til administrasjon og lønninger og den bokførte verdi av anleggene. Videre er der for 1930 også innsamlet opgaver over kraftstasjonenes ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene og energiproduksjonen målt i kwh. For statens og de kommu-

16 10 nale elektrisitetsverk har man fått opgaver gjennem Vassdrags- og Elektrisitetsvesenet. For de private verk har man fått direkte opgaver fra bedriftene. Man har i denne statistikk tatt med både kraftproduserende verk og fordelingsverk. På denne måte får man en dobbelttelling for verdien av den energi som er leiet og solgt igjen. Men da man har opgave over verdien av den lejede energi, kan man ved å fratrekke denne få produksjonsverdien fri for dobbeltregning. Opgavene er sammenstillet i følgende tabell: Statens Kommunale Private Tils Antall 8 Verdi av produsert elektr energil eil Vedlikehold og driftsmaterial Leie av elektr. energi...» Administrasjon og lønninger» » Bokført verdi pr. 30. juni : eller 31. des» E A n m. For statens og de fleste kommunale elektrisitetsverk gjelder opgavene driftsåret 1928 i og For de private elektrisitetsverk gjelder opgavene i almindelighet kalenderåret. et elektrisitetsverk hovedsakelig leverer energi til et moderselskap, er energien opført med sel, kostende, herunder foruten driftsutgifter ogsi amortisasjon av kraftanlegg etc. og renter. Verdien av elektrisitetsproduksjonen var ved de 362 verk i kroner og ved de 385 verk i kroner. Verkene har leiet energi for kroner i 1929 og for kroner i Produksjonsverdien fri for dobbelttelling blir således kroner i 1929 og kroner i For å få frem bearbeidelsesverdien, slik som den er definert i denne statistikk, må man også trekke fra utgifter til kull, olje og annet hjelpestoff, men man har ikke særskilte opgaver over dette, undtagen for de private verk. Svært store beløp kan det imidlertid alt i alt ikke dreie sig om, antagelig 1 A, 2 mill. kroner. Bearbeidelsesverdien for de elektrisitetsverk som er med i ovenstående tabell, skulde da dreie sig om mill. kroner i 1929 og mill. kroner i I tabellen vil man også finne opgaver over administrasjonsutgifter og lønninger, vedlikeholdsutgifter etc. og elektrisitetsverkenes bokførte verdi. Som nevnt har man for 1930 søkt A, skaffe opgaver over kraftstasjonenes ydeevne og energiproduksjon. Ydeevnen var inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene for statens og de kommunale kraftstasjoner tils kw og for de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk kw

17 11 og for de øvrige private kraftstasjoner som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. (industristatistikken) ca kw det siste tall under forutsetning av at forholdet mellem påstemplet ydeevne (som alle trygdepliktige elektrisitetsverk gir opgave over til Rikstrygdeverket) og ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene gjennemsnittlig er det samme for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk som for de private kraftstasjoner som er med (d. v. s. at der blir en gjennemsnittlig reduksjon på ca. 10 pet). Kraftstasjonenes samlede ydeevne inkl. døgnregulering målt ved generatorklemmene utgjorde således kw, mens den samlede installerte påstemplede generatorstørrelse ifølge industristatistikken var kw ekskl. generatorer som ikke har vært i drift i året, representerende kw. Tilsammen var der altså installert kw. Elektrisitetsvesenet kommer for 1930 til kw. Forskjellen er ca kw, som delvis skyldes at industristatistikken ikke har opgave over alle verk. Kraftstasjonenes energiproduksj on i driftsåret stiller sig således: statens 882,7 mill. kwh, kommunenes efter Elektrisitetsvesenets beregninger mill. kwh og de private kraftstasjoner som er med i denne statistikk 5 380,1 mill. kwh. Regner man med :en gjennemsnittlig belastningsfaktor på 0,5-0,6 (svarende til en brukstid av ca timer) for de private kraftstasjoner som ikke er med i denne statistikk men i industristatistikken (representerende som nevnt tils kw), kommer man for disse til 197,5 mill. kwh. Den samlede elektrisitetsproduksjon i 1930 (for statens og de fleste kommunale kraftstasjoner driftsåret ) blir, når man holder sig limen industristatistikkens ramme, 8460,3 mill. kwh. Hertil bør gjøres et tillegg for den kraft Elektrisitetsvesenet har mere enn industristatistikken, nemlig ca inst. kw, som omregnet til ydeevne inkl. døgnreg. målt ved generatorklemmene anslagsvis utgjør kw. Disse vil under forutsetning av 5000 brukstimer gi ca. 285 mill. kwh; men dette tall er sikkert for hksit, da de verk som er utenfor industristatistikken neppe representerer en så stor kraftmengde. Den samlede produksjon er antagelig omkring mill. kwh.

18 12 B. Opgaver over industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. m. v. Fra 1897 er der offentliggjort en årlig industristatistikk utarbeidet på', grunnlag av de opgaver som sendes til Rikstrygdeverket fra alle bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. Til og med 1918 utarbeidet Rikstrygdeverket denne statistikk, men i 1921 blev arbeidet overført til Byrået. For årene 1919 og 1920 er denne statistikk ikke utarbeidet. Oplysninger om statistikkens omfang m. v. finnes i innledningen til året I 1922 blev der innført en ny gruppeinndeling, som er omtalt i dette års statistikk. Industristatistikken har selvsagt tapt en del av sin betydning som målestokk for industriens utvikling efter at man er begynt å utarbeide en årlig produksjonsstatistikk. Som før nevnt er imidlertid produksjonsstatistikken begrenset til de bedrifter hvor der stort sett er utført ca timeverk eller mere i året. Industristatistikken omfatter derfor et stort antall mindre bedrifter som ikke går inn under produksjonsstatistikken. Industristatistikken gir derfor verdifulle supplerende oplysninger til produksjonsstatistikken. Som i de foregående år inneholder statistikken opgaver over antall funksjonærer og utbetalt lønn til disse, antall utførte timeverk og utbetalt lønn til kroppsarbeidere samt oplysninger om drivkraft m. v. Antall bedrifter, utførte timeverk og utbetalt lønn. Statistikkens omfang er bestemt av loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. økning i antall bedrifter behøver derfor ikke å bety stigende antall nystartede bedrifter. Det kan skyldes at allerede eksisterende bedrifter, f. eks. forskjellige håndverksbedrifter, har tatt i bruk mekanisk drivkraft og derfor kommer inn under nevnte lov. Statistikken omfatter i bedrifter, det er en stigning på 256 bedrifter fra I tabell A gir man en oversikt over utførte timeverk i de siste år. Industrien under ett viser et fall på 0,4 pct. fra 1929 til Det er forholdsvis stor stigning i gruppene utvinning av metaller, lær og gummivareindustrien, tekstilindustrien, beklædningsindustrien og polygrafisk industri, mens oljeog fettindustrien, papirindustrien og spesielt nærings- og nydelsesmiddelindustrien viser tilbakegang. Nedgangen i den siste gruppe skyldes sterkt innskrenket drift ved hermetikkfabrikkene på grunn av dårlig fiske. Både funksjonærantall (se tabell B) og utbetalt lønn til disse er steget en del fra 1929 til Det samlede lønningsbeløp til kroppsarbeiderne er også steget noget. Der falt 19,5 pct. av utførte timeverk på kvinnene i 1930, det er litt mindre enn i de foregående år.

19 Tabell A. I. Utvinning av metaller. IL Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjem. og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri. V.I. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. IX. Papirindustri Lær- og gummivare industri X. Tekstilindustri... XI. Beklædningsindustri. XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri... XIII. Polygrafisk industri. Utforte timeverk I I alt Tabell B. Hovedgrupper I. Malm og metallutvinning. II. Jord- og stenindustri.. III. Jern- og metallindustri. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri. VI. Elektrisitets- og gassverk Funksjonærer Antall Lønn Kroppsarbeidere Timeverk Lønn Menn Kvinner Tils. Menn ner Kvin- Tils moo VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri KIM Polygrafisk industri E alt 1927 alt 1928 alt 1929 E alt

20 14 Drivkraf t. I tabell C gir man en oversikt over primærkraftinstallasjonene og kraftens anvendelse, såvel den som har vært i drift som den som ikke har vært i drift. Primærkraftmaskineriets kapasitet er steget med 2 pct. Tabell C. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift.. Dampkraftmaskiner i drift.. Eksplosjonsmotorer i drift.. alt primærkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte....» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift Generatorer ikke i drift. kw Tabell D inneholder opgaver over neriet inklusive maskiner ikke i drift i Tabell D. installasjonsverdien av kraftmaskiåret fra År Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Dampkraft og eksplo- Vannkraft sjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer K I tabell E gir man opgave over installasjonsverdien av den kraft som er anvendt i de forskjellige industrigrupper. Opgavene gjelder de maskiner og apparater som var i drift i årets lop, uansett hvor lang tid.

21 Tabell E. Hovedgrupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri Ix. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri 15 Dir. mekanisk drivkraft Elektromotorenes påst. ydeevne Elektrolyse, smeltning o I alt I alt Tabell F Ar Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorer 1 Antall Påst. ydeevne Anv. til smeltning, elektrolyse o I alt Tilsammen var installasjonsverdien i ,73 mill. 1- Det er en stigning på 4,2 pct. fra Som tabell E viser, bruker malm- og metallfremstillingen, den kjemiske og elektrokjemiske industri og papirindustrien mest kraft. I tabell F er gitt en oversikt over kraftanvendelsen fra 1913 til Fra 1922 gjelder opgavene den påstemplede ydeevne av alle motorer som har vært i drift, uansett hvor lang tid. For 1922 har bedrifte ne tildels gitt beregnede opgaver, så disse tall er antagelig litt for lave. Forskjellen kan ikke spille nogen storre rolle. Hertil kommer til elektriske dampkjeler kw.

22 16 Antall bedriter, årsverk m. v. fra 1913 til Industristatistikken omfatter fra og med 1922 alle industribedrifter innbefattet statens og kommunenes bedrifter. Før 1922 har man ikke særskilte opgaver for de bedrifter som eiedes av staten eller kommuner. Når man vil sammenligne med opgavene for 1922, må derfor de offentlige bedrifter holdes utenfor. I 1930 var 6,2 pct. av det samlede antall timeverk utført ved disse bedrifter. I tabell G gir man en oversikt over antall bedrifter, timeverk, årsverk og utbetalt arbeidslønn fra 1913 til Man gjør opmerksom på, at til og med 1916 er et årsverk regnet lik timeverk, fra lik og fra og med 1920 lik timeverk. Dessuten bemerkes at opgavene før 1921 også omfatter en del av funksjonærene, nemlig de som var knyttet til selve driften og som av Rikstrygdeverket er betegnet som betjenter. Tallene for disse år er derfor noget for høie. I 1915 blev der utført årsverk av disse funksjonærer, det vil si 3,1 pct. av det samlede antall årsverk det år. Tabell G. Ar Antall I bedrifter 1 Antall timeverk 1000 Antall årsverk' Utbetalt arbeidslønn Tallene stemmer ikke helt med tabell H side 17, da denne tabell er noget omarbeidet. Tallene for de forskjellige industrigrupper fremgår av tabell H. Da den elektrometallurgiske industri før 1922 er henregnet til horvedgruppen kjemisk industri, og ikke kan skilles ut fra denne, har man beholdt den gamle gruppeinndeling for sammenligningenes skyld. Opgavene omfatter som nevnt bare de private bedrifter.

23 Tabel! H Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv. mek. drivkraft' År 2 Antall bedrifter 3 Antall årsverk 4 Anv mek. drivkraft' Den samlede industri. III. Jord og stenindustri I. Grube og hyttedrift. Iv. Jern- og metallindustri Kjem. og elektrokjem. industri (inkl. elektrometallurg. ind.). v. Olje- og fettindustri Eksklusive kraft til elektrolyse, smeltning o. 1. Kraft anvendt til smeltning, elektrolyse o. 1. utgjorde for hele industrien hk. i 1916, hk. i 1917, hk. i 1918, hk. i 1921, hk. i 1922, hk. i 1923, bk. i 1924, hk. i 1925, hk. i 1926, i 1927, hk. i 1928, hk. i 1929 og hk. i Den aller vesentligste del herav benyttes i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri (gruppe II i denne tabell). Kraft anvendt til elektriske dampkjeler utgjorde i kw. 2

24 Ar. 2 3 Antall bedrifter Antall iirsverk 18 4 Any. mek. drivkraft VI. Elektrisitets- og gas verk ' VII. Treindustri IX. Lær VIII. Papirindustri og gummivare ind Ar i I Antall Antall bedrifter årsverk I 4 Any. mek. drivkraft X. Tekstilindustri XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddind XIII. Polygrafisk industri En rekke små lys- og varmeanlegg i hoteller, badeanstalter o. 1. er ikke tatt med siden Ved den nye gruppering blev 17 trykkerier med bokbinderier flyttet over til denne gruppe fra bokbinderier under papirindustri.

25 19 Bygge- og anleggsvirksomhet. Fra og med 1927 har man gitt opgaver over statens og den private byggeog anleggsvirksomhet spesifisert for de forskjellige slags arbeider. Den kommunale anleggs- og byggevirksomhet har det alltid vært vanskelig å skille ut, da alt kommunalt arbeide i Rikstrygdeverket er henført til samme klasse. Man har derfor funnet det riktigst foreløbig å ophøre med å gi opgave over den kommunale byggevirksomhet inntil opgavene kan bli sikrere. I tabellverkets tabell 4 vil man finne opgaver over utførte timeverk og utbetalt lønn for statens og den private bygge- og anleggsvirksomhet. Tabell I gir en oversikt over utførte timeverk for den private byggevirksomhet i 1913 og 1914 og fra 1924 til Efter stadig stigning fra 1926 til 1929 er timeverktallet gått en del tilbake i 1930, men det ligger over tallene for Tabell I. Husbygging o Vassdragsregulering, kraftutbygging, kraftoverføring, elektr. installasjon Annen bygge- og anleggsvirksomhet. Utforte timeverk I I alt For statens bygge- og anleggsvirksomhet gir man følgende opgaver over utførte timeverk 1000 timeverk Tallene har ikke variert meget i de siste år. Der er en liten opgang i Det Statistiske Centralbyrå, 30 mars Gunnar Jahn. A. Skoien.

26 20 Tabell 1. Produksjonsstatistikk for ind Bedriftsgrupper Antall bedrifter I Antall funksjonærer 2 Antall arbeidere gj.sn. i året 8 Utførte timeverk i alt 4 5 Utbetalt lønn til arbeidere 6 Verdi av produksjon for egen regning 7 Utbetalt lønn til funksjonærer Godtgjørelse for rep.- arbeide 8 Godtleie gjørels for arbeidl Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og stenindustri IH. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri ! 9 VIII. IX. Tremasse-, cellulose og papirindustri Lær- og gummivareindustri f. X. Tekstilindustri f. XI. Beklædningsindustri XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Betalt for bortsatt arbeide i alt. 2 Opgave mangler fra enkelte bedrifter. 8 Gjennemsnittlig i året. I anlegg o. lign. samt vannfall hvis kraft helt eller delvis anvendes i driften. Dessuten en del av statens bedrifter. (Ji

27 21 Aen for ilovedoversikt. Verdi av rukt råstoff til egen produksjon ; til reparajonsarbeide 10 Kjøpt ferdig emballasje 11 Verdi av brukt råstoff til emballa.. sjefabrikasj on 12 Verdi av brukt brensel og hjelpestoff 13 Betalt for elekfrisk kraft 14 Kjøpt verktøi og betalt for bortsatt arbeide' 11 Innbetalt aktiekapital' 16 Brandforsikringsverdi' dom4 Bygninger og maskiner 17 Lagers Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eien : geret ikke brandforsikret, er den antagelige verdi opfort. 4 Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kai- 5 nederst.)

28 22 Tabell 1 (forts.) Produksjonsstatistikk for ind Bedriftsgrupper I. Malm. og metal& utvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallfremstilling II. Jord. og stenindustri i alt a. Mineralgruber og mineralmøller b. Stenbrudd og stenhuggerier C. Tilvirkning av mølleog slipestener, fileskiver etc d. Kalkbrudd og kalkverk e. Cementfabrikker. f. Cementvarefabrikker. g. Teglverk, chamottefabrikker og pottemakerier h. Porselensfabrikker. i. Glassverk Jeru. og metall. industri i alt a. Mek. verksteder (ikke skibsbyggerier), støpe- Tier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker C. Motorfabrikker d. Skibsbyggerier og -verft e. Fremst. av elektr. maskiner og apparater... f. Automobilrep.verksteder og flyvemaskinfabrikker g. Cykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker i. Armaturfabrikker og metallstøperier j. Tilvirkning av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farve- og fernissfabrikker Antall bedrifter Antall funksjonærer 2 Antall arbeid ere gj.sn. I året Utførte timeverk I alt 4 5 Utbetalt lønn til arbeidere Verdi av produksjon for egen regning 7 Utbetalt lønn til funksjonærer Godtgjørelse for rep.- arbeide Godtgjørels for leie arbeid I I : ( ( ! f Omfatter bl. a. borstal. 2 For Raffineringsverket A/S, Evje, opført under 1 b. 3 For smeltehytter som er benytt, Orkla Grube A/B's smeltehytte er opgavene ført under I a og for Christiania Spigerverks rujernsverk under III b. 6 Høvik verk har opgitt aktiekapitalen på gruppe II 9

29 Aen for Hovedoversikt. Verdi av ukt råstoff Kjøpt til egen ferdig >roduksj on emballasje til repara- I onsarbeide Verdi av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon 12 Verdi av brukt brensel og hjelpestoff 12 Betalt for elektrisk kraft Kjøpt verktoi og betalt for bortsatt arbeide 15 Innbetalt aktiekapital 16 Brandforsikringsverdi Antatt verdi av ikke brandforsikret fast e'endom Bygninger og maskiner 17 Lager I , I grubedrift er aktiekapital opført under 1 a. Det gjelder Orkla Grube A/B, Sulitelma A/B og Røros Kobberverk. 4 For Flere større kalkbrudd eies av bedrifter som tilhører andre grupper. Aktiekapitalen er opført under disse.

30 24 Tabell 1 (forts.) Produksjonsstatistikk for indi Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer 2 Antall arbeidere gj.-sn. I året 8 Utførte timeverk i alt 4 5 Utbetalt lønn til arbeidere 6 Verdi av produksjon for egen regning Utbetalt lønn til funksjonærer Godtgjørelse for rep.- arbeide I Godtgj orels for lele arbeid e 9 IV.Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) C. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjons- 71 verker d. Fremstilling av farmasøitiske preparater etc e. Kjem.-tekn. fabr f. Andre kjem. fabr g. Elektrokjemisk industri ' V. Olje- og fettindustri 192 I alt a. Trandamperier : b. Guano-, sildolje - og sildemelfabrikker C. Tilv. av olje og fett ellers d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri.. VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker... C. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummi. vareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker C. Gummivareindustri X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirkn. av shoddy, vatt m. v. og drevfabrikker b. Ullvarefabrikker f, :. b. Kassefabrikker C- Tonnefabrikker ( d. Møbelfabrikker ( e. Andre snekkerier og 110 trevarefabrikker f. 8 f. Korkfabrikker g. Kurvmøbelfabrikker h. Børste- og penselfabrikker " 63 Ì a_ J J " A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har opgitt funksjonærer, aktiekapital, brandforsikringsverdi og verdi av ikk

31 rien for llovedoversikt. av rukt råstoff til egen roduksjon til reparaonsarbeide FjṾerdi 10 Kjøpt ferdig emballasje 11 Verdi av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon 12 Verdi av brukt brensel og hjelpestoff 18 Betalt for elektrisk kraft Kjøpt verktøi og betalt for bortsatt arbeide 15 Innbetalt aktiekapital 18 Brandforsikringsverdi Antatt verdi av ikke brandforsikret fast eiendom Bygninger og maskiner 17 Lager tndforsikrede faste eiendommer under gruppe V c.

32 26 Tabell 1 (forts.) Produksjonsstatistikk for ind Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Antall arbeidere gj.-sn. I året Utførte timeverk i alt Utbetalt lønn til arbeidere Verdi av produksjon for egen regning Utbetalt lønn til funksjonterer Godtgjørelse for rep.- arbeide Godtgjørelse for leie arbeide X. TekStiffildUStri:(forts.) C. Bomullsvarefabrikker ( d. Trikotasjefabrikker ( e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, repslagerier og My. av snorer, garn o I ( f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri ( XI. Beklædnings.. industri i alt a. Skotolfabrikker b. Tilvirkn. av gangklær : C. Tilvirkn. av undertøi, slips, snipper etc..... d. Buntmakerier og pelsvarefabr., oljeklæde- og presenningsfabr. m. v. e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings.. og nydelsesmiddelindustri i alt : a. Moller Ç b. Potetmelfabrikker c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrenneri& ( g. Bryggerier h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirkning av saft og syltetøj m. v Chokolade- og dropsfabrikker k. Tobakksfabrikker I. Annen nærings- og nydelsesm.industri ' XIII.Polygrafiskindustri og bokbinderler i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter C. Andre grafiske anstalter A/S Tou har opgitt funksjonærer og aktiekapital på gruppe XII g. 3 Omfatter brenneriene og A/S Vinmonopol( verdi inngår derfor verdien av råsprit inkl. tilvirkningsavgift 3 ganger og verdien av finsprit 2 ganger. 3 Verdien av pr brennevin 6,1 mill., ølavgift 14,2 mill., avgift pa kullsyreholdige drikkevarer 1,2 mill., chokolade- og sukk( ronifabrikker o. s. v. 5 Herav fra Statens Kornforretning i -...

33 rien for Hovedoversikt. 27 'Verdi av Verdi av Verdi av Kjøpt Brandforsikringsverdi Antatt rukt råstoff Kjøpt brukt brukt Betalt verktøi Innbetalt verdi av til egen ferdig råstoff til brensel for elek- og betalt aktie- Fabrikkbyg- ikke brand produksjon emballasje emballa- og hjelpe- frisk kraft for bort- kapital ninger og Lager forsikret ; til repara- sjefabri- stoff. satt maskiner fast eienionsarbeide kasjon arbeide dom ' , , , , ; ! , o o , o , drifter for tilvirkning av finsprit og av brennevin, som er regnet som særskilte bedrifter. I den samlede produksjonsiksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brennevinsavgift 30,9 mill. (regnet 3 ganger), omsetningsavgift av treavgift 5,8 mill. og tobakksavgift 15,8 mill 4 Omfatter melkekondenserings-, gjær- og sprit-, sukat-, maka- 0

34 28 Traduction française de l'aperçu général (tableau 1). A. Nomenclature des groupes d'industrie. Les chiffres romains se rapportent aux groupes principaux et les lettres aux groupes spécifiés. I. Extraction des minerais et des métaux. a) Exploitation des mines. b) Industrie électro-métallurgique et autres productions des mé taux II. Industrie de pierres et minéraux. a) Mines et moulins miniers. b) Carrières et tailles de pierre. c) Fabrication des meules, etc. d) Carrières de pierres àa chaux. e) Fabriques de ciment. f) Fabriques d'articles en ciment. g) Briqueteries, fabriques de pierres incombustibles et potéries. h) Fabriques de porcelaine. i) Verreries. III. Industrie de fer et de métaux. a) Construction mécanique (Chantiers de navires non compris). b) Fabriques de fils de fer, de clous, etc. c) Fabriques de moteurs. d) Chantiers de navires. e) Production de machines et appareils électriques. f) Ateliers de réparation d'autom o biles et fabriques d'aéroplan es g) Fabriques de cycles. h) Fabriques de ferblanterie et autres fabriques des articles en métaux. i) Fabriques d'armures et fonderie_ de métaux. j) Production d'instruments de musique. k) Production d'orfèvre et d'ouv - rage en argent. IV. Industrie chimique et électro - chimique. a) Fabriques de products explosifs et d'allumettes. b) Fabriques de couleurs et de vernis. c) Fabriques de goudron, de matières impregnées, de distillation. d) Fabriques de produits pharmaceutiques, etc. e) Fabriques de produits chimiquestechniques. f) Autres fabriques de produits chimiques. g) Industrie électro-chimique. V. Industrie d'huile et de graisse. a) Fabrication d'huile de poisson. b) Fabriques de guano, de farine et d'huile de harengs. c) Fabriques d'huiles et d'autres graisses. d) Fabriques de savons. VI. Usines â, gaz. VII. Industrie de bois. a) Scieries et raboteries. b) Fabriques de caisses. c) Tonnelleries. d) Fabriques des meubles. e) Autres ateliers de menuiserie et fabriques d'articles en bois. f) Fabriques de bouchons. g) Fabriques de meubles d'osier. h) Fabrication de brosses. VIII. Industrie de pâte de bois mécanique et chimique et de papier. a) Fabriques de pâte de bois mécanique. b) Fabriques de pâte de bois chimique. c) Fabriques de papier et de carton. d) Fabriques d'articles en papier et carton. IX. Industries des articles en cuir et caoutchouc. a) Tanneries.

35 29 b) Fabriques de courroie et d'articles en cuir. e) Industrie des produits en caoutchouc. X. Industrie textile. a) Fabrication de shoddy, d'ouate, d'étoupe, etc. b) Fabriques de laine. c) Cotonneries. d) Fabriques de tricots. e) Fabrication de chanvre, jute et lin, corderies et fabrication de lignes et ficelles. f) Fabrication de rubans, de cordons et autres industries textiles. XI. Industrie de vêtements. a) Fabriques de chaussures. b) Production d'habits. c) Production de vêtements de dessous, de cravates, de cols, etc. d) Pelleteries et fourrures, fabrication d'habits de toile cirée de prélard. e) Fabriques de chapeaux, de gants et de parapluies. XII. Industrie d'aliments et de boissons, etc. a) Moulins. b) Fabriques de farine de pommes de terre. c) Fabriques de biscuits. d) Fabriques de margarine. e) Fabriques de conserves. f) Distilleries. g) Brasseries. h) Exploitation d'eaux minérales. i) Fabrication des sirops de fruit et des confitures, etc. j) Chocolateries et sucreries. k) Manufacture de tabacs. 1) Autres industries d'aliments et de boissons. XIII. Industrie polygraphique et reliures. a) Imprimeries et reliures. b) Ateliers de cliché. c) Autres ateliers lithographiques. B. Spécification des données Les chiffres se rapportent aux numéros des rubriques. 1. Nombre d'établissements. 2. Nombre de fonctionnaires Nombre moyen d'ouvriers pendant l'année Heures de travail, total. 5. Salaires payés aux fonctionnaires Salaires payés aux ouvriers Valeur de production pour propre compte Payement reçu pour travaux de ré- 17. paration Payement reçu pour production pour 19. le compte d'autres. 10. Valeur de matières premières pour propre production et pour travaux de réparation. Emballage acheté tout-fait. Matières premières achetées pour production d'emballage. Consommation de combustible, graisse etc. Payé pour force électrique. Outils achetés et payé pour travail cédé à. autrui. Fond social payé. Usines Valeur d'assurance contre Entrepots 1 l'incendie. Valeur calculée des immobiliers non assurés contre l'incendie (principalement emplacements, chûtes d'eau, etc.).

36 30 Tabell 2. Produksjonsstatistikk for industrien for Detaljerte opgaver over produksjon, råstofforbruk in. v. Verdi 1 Verdi I. Malm- og metallutvinning. Gr. Ia. Bergverk - drift. Sølvertser.... tonn Kobbermalm.... Svovelkis, også, kobberholdig.. Nikkelmalm.. Jernmalm Sinkmalm og blyerts Titanmalm... Molybdenglans.. Magnesitt.. Rutilmalm Kull tonn Koks og cinders» Ved favn Trekull.... Brenselolj er. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» Sprengstoff.» Andre Gr.Ib. Elektrometallurgisk industri og annen metallfremstilling Sølv tonn Kobber Nikkel Sink Bly og tinn Stål Rujern Aluminium Ferrolegeringer.. Andre produkter' , Råstofforbruk til egen produksjon Gedigent sølv og sølvslig tonn Sølvsulfid Kobbermalm...» Kobberkoncentrat Nikkelmalm: Smeltemalm.. Koncentrat....» Nikkel-kobbermatte. Kobberholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og blikkavfall Alumina og lerjord Kvarts og kvartsmel Kalksten Kryolitt Bauksitt Ferrolegeringer.. Tinnaske og tinnma- terialer.... Blyaske og blymaterialer Dolomitt og magnesitt Feltspat og flusspat Kalk Stenkull Koks og cinders Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje. Elektroder og elektrodemasse Andre råstoffer2. Brukt råstoff til emballasje Kull tonn Koks og cinders Ved favn Gass m.3 Brenseloljer... tonn , , ' : } na, '-' : : i : ! : ! ' a ! , , , i Omfatter metallisk natrium, presset blikkavfall, mellemproduktene nikkel-kobbermatte, skjterst og etsnatron, dessuten de ikke-metalliske produkter karborundum, svovel, elektroder og elektroc masse. 2 Omfatter bl. a. sinkmalm, manganmalm, krommalm, aluminiumflurid, etsnatron, sand, soda og IDE

37 obeli 2 (forts.) 31 Verdi 1 Verdi møreoljer 'ussegarn Lndre kg. I. Jord- og stenindustri. Mineralgruber og mineralmoiler. 'roduksjon for egen regning alt: 'eltspat tonn 'eltspatmel :varts :vartsmel lusspat lalkuml rlimmer og glimmeravfall ndre produkter.. gofforbruk til egen produksjon eltspat tonn :varts rorbruk av brensel og hjelpestoffer s alt:.ull tonn.oks og cinders. * ed favn renseloljer.. tonn Inøreoljer kg. ussegarn )) prengstoff mire r. lib. Stenbrudd og stenhuggerier. roduksjon for egen regning ialt: Rå sten: ranitt Ibrador tonn armor lebersten... tonn anen rå sten Hugget og polert sten: desten tonn Etntsten og fortågsheller irgningssten, alle slags; også polert» i. og dokksten..!avrammer og gravmonumenter mer og kaminer av ide. bersten og marmor Annen hugget og polert sten, stengjenst. og skulptur ikke nevnt ovenfor.. Hugget og pol. sten, uspesif. Knust eller malt sten: Pukksten, kultsten og sten. avfall Klebermel og talkum2 tonn Andre produkter....råstofforbruk til egen produk8jon Granitt Labrador Marmor Annen sten Andre råstoffer. Brukt råstoff til emballa8je s alt: Kull tonn Koks og cinders.. * Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn * Sprengstoff * Andre Gr.IIc.Tilv.avmølleog slipestener, fileskiver etc. Bar stofforbruk til egen produksjon Smergel kg. Korundum Karborundum Flint.. Magnesitt Klormagasinium Andre råstoffers Brukt råstoff til emballasje s alt: Kull tonn Koks og cinders * Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn * Andre Se også under stenbrudd og stenhuggerier. Se også under mineralgruber og mineralmoller. Omfatter bl. a. feltspat, kvarts, kaustisk soda, cement, lim, papir og lerret

38 Tabell 2 (forts.) 32 Verdi Verdi II. Jord. og stenindustri (fortsatt). Gr.IId. Kalkbrudd og kalkverk. Solgt kalksten.. tonn Ulesket kalk..» Gjødningskalk.. Kalkmel..... Andre produkter'. stofforbruk til egen produksjon Innkjøpt kalksten. tonn» sand... hl. Cement tonn Sten.. Kalk Kull tonn Koks og cinders.» Ved favn Brenseloljer. tonn Smøreoljer.. kg. Pussegarn.» Sprengstoff. Andre Gr. IIe. Cementfabrikker. Cement tonn Andre produkter2 Råstofforbruk til egen produksjon Kalksten, innkjøpt. tonn Gipssten..... >> Kalksten fra eget brudd» Skifer fra eget brudd» Andre råstoffer3.... Brukt råstoff til emballasje Kull tonn Koks og cinders» Brenseloljer.. )) Smøreoljer.. kg. Pussegarn..» Andre i Omfatter bl. a. kalkmørtel, mineralitt, solgt sand og lere. 3 Omfatter kaligjødning og solgte tønner. 3 Omfatter feltspat og medusapulver. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av cement. 5 Omfatter bl. a. kalk, gips og farver. Gr.IIf. Cementvarefabrikker. Cementtaksten 1000 stk. Cementbygningssten.. stk. Cementror... {tonn Andre cementvarer4.. Gips-, kokolitt- og pitongplater..... Andre produkter.. Råstofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Cement tonn Jern- og metallvarer» Trematerialer Andre råstoffer»).. Brukt råstoff til emballasje Kull tonn Koks og cinders. Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer.. kg. Pussegarn Andre Gr. IIg. Teglverk, chamottefabrikk og pottemakerier. Mursten, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000 stk. Taksten, flat eller falset 1000 stk.» krum 1000 Mønesten Drensrør 1 1/2" 1000» 2" 1000» 21/2" 1000» 3" 1000» over 3" 1000 Annet teglarbeide og chamottevarer... Pottemakerarbeide og keramikkarbeide.. tonn Andre produkter ' ; : ' & ' 10' , , ,

39 » Tabell 2 (forts.) 33 Verdi I Verdi 1.Rå stofforbruk til 302 egen produksjon Sand Kalksten 500 kg Innkjøpt sand og singel. 903 K alsinert soda Kvarts tonn Brunsten Ildfast lere Pottaske Annen lere Kalk Kalk tonn Flusspat Trematerialer Andre råstoffer Andre råstoffer' Brukt rå' stoff til emballasje Kull tonn Koks og cinders. Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer.... kg. Pussegarn Sagflis Andre Gr. IIh. Tilvirkning av porselen og stentoi. 2 kg Råstofforbruk til egen produksjon Kvarts tonn Feltspat Ildfast lere... k g Annen lere Gips Kaolin Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Kull tonn Koks og cinders. Ved favn Brenseloljer. tonn Smøreoljer... kg. Pussegarn Gr. IIi. Glassverk. kg. Råstofforbruk til egen produksjon Kull tonn Koks og cinders.» Ved favn Gass m Brenseloljer.... tonn Smøreoljer.... kg. Pussegarn Andre III. Jern- og metallindustri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefabrikker undt a t t tilvirkning av elektriske maskiner og apparater, musikkinstrumenter samt gullog solvvarefabrikker. Støpegods og armatur: Ovner, kaminer.. tonn Komfyrer, kabysser Husholdningsstøpegods Bygningsstøpegods Maskinstopegods til salg Stålstøpegods.. Metallstøpegods. Forskjellig støpegods Armatur Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og»tid Beslag o. 1. av annet metall i Omfatter bl. a. chamotte og kalksten. Omfatter husholdningsporselen, husholdningsfajanse samt isolatorer o. 1. av porselen. 3 Omfatter bl. a. salpeter, glaubersalt, blymønje og jernoksyd

40 Tabell 2 (forts.) 34 Verdi 1 Verdi Jern. og metallindustri. (fortsatt). Jern- og metallvarefabrikker m.v. (fortsatt). Forskjellige bygningsartikleri Redskap, verktøi og forskjellige jern- og metallvarer: Redskap2stk Tenger, bor, høvler, kniver, alle slags, o. I. håndverktoi Hestesko stk Vekter og lodder... (1714vekter) Kokekar o. 1. av messing ca. og 24 kobber kg Kokekar o. 1. av aluminium Fat og beholdere til industriell bruk av jern og stål.. * messing og kobber» aluminium.. Jernemballasje Spiker,dogs,trådstift, hakestift, skostift, klippede småspiker, messingstift, hesteskosøm tonn Maskinskruer, muttere, bolter, nagler, holzskruer og muttersikringer Stoppskiver, underlagsskiver, båndjernslåser o. 1.. tonn Kramper Jern- og ståltråda. Piggtråd Gjerder, porter, broer av jern- og ståltråd samt gjerdestolper. Hermetikknøkler.. Ståltrådtau, jern- og ståltau, møbelfjærer. Andre tradarbeider.. Jern- og platekonstruksjoner Jernhalvfabrikater4. Metallhalvfabrikater5 Jern- og stålvarer6. Metallvarer7 Smijernsarbeide Blikkvarer: Blikktønner.... stk. Hermetikkemballasje8 tonn Annen blikkemballasjes Melketransportspann, bøtter og baljer.. Husholdningsgjenstander av blikk'.... kg. Forskjellige blikkvarer1. Crownkork... mill. stk. Skib, vogner m. v.: Dampskib av jern og stall' Motorskib av jern og stål" Sejlskib av jern og stål". Lektere, prammer, ponton. ger, ferjer" Motorbåter av tre" , Lås, nokler, dørvridere, rorleggerarbeide, sanitæranlegg, radiatorer, parkettstav, metallarbeide til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dorer, -vinduer samt annet bygningssmedarbeide. 2 Spader, river, grep, hakker, grev, ljåer, sigder, sager, sagblad, økser, hammere, slegger, stålspett o. s. v. De forskjellige redskap kan ikke spesifiseres for ikke å robe den enkelte bedrifts produksjon. 3 Herav til salg tonn. 4 Stangjern, spikerjern, båndjern, jern i plater, stål og spesialjern. Valseprodukter av kobber, messing, bronse og aluminium, varmpressegods og valseblokker av aluminium. 6 Kjettinger, dregger, pengeskap, panserhvelvkonstruksjoner, emaljevarer, husholdningssaker av jern, kjelstak, jernstoler, barberblad, stativer, rister, jern- og spiralsenger, angler, fluer, karder, hårnåler, buksehaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, koksgryter, lossetrau, heiseblokker, feltesser, sandvarmere m. m. 7 Kapsler, tuber, staniol, skillemynt, drikkefontener samt forskj. arbeider i plett, kobber, messing, bronse og nikkel. 8 Ved de Belvstendige blikkemballasjefabrikker. 9 Vannøser, k ullskuffer, vaskekjeler, askespann samt andre husholdningsgjenstander av blikk. 10 Blikkplater, leketøi av blikk samt andre blikkvarer enn ovenfor nevnt. 11 Verdien av det i året utførte nybygningsarbeide.

41 Tabell 2 (forts.) 35 Verdi 1 Verdi Seilbåter av tre Robåter, snekker o Jernbanevogner med eksplosjonsmotor, motor-, damp- og elektriske lokomotiver og motorvogn til sporveier stk Godsjernbanevogner» Passasjerjernbanevog- stk ner Flyvemaskiner og -båter samt reservedeler.. Cykler Cykkeldeler Person- og arbeidsvogner, kjerrer.... stk. Vognhjul Forskjellige vogndeleri. Person- og arb.sleder stk. Tommerrustninger» Deler til tømmerrustninger Karosserier til personbiler. stk. Karosserier til lastebiler Karoserier til automobiler, arten uspesffisert Vintertopper Trailer Trillebører Hfindkjerrer Snerydningsapparater Forskjellig' Hesteheld., hestes, kus Andre maskiner og apparater: Centralvarmeanlegg inkl. dampkjeler Dampkjeler for kokekjeler stk Dampkjeler for andre småkjeler Dampkjeler for andre store kjeler Dampmaskiner samt et kjeleanlegg Råoljemotorer, stasjonære stk. 4 HK Råoljemotorer for biter * K Petroleumsmotorer, stasjonære.... s 3 HK Petroleumsmotorer for båter...» 39 HK Bensinmotorer, stasjonære 168 HK Bensinmotorer for bi- 1 ter HK Motordeler Transmisjoner Maskinaksler Maskinlager Pumper Vifter stk Kraner, wincher og spill, elevatorer og heiser. Maskiner, apparater og deler derav: for sagbruk og hervlerier tommerdrift.... tp tremasse, cellulose og papirindustri.... bergverksdrift.... jord- og stenindustri.» hermetikkindustri.» annen nærings- og nydelsesmiddelindustri. 0 olje- og fettindustri.» tekstilindustri.... elektrokjemisk industri» bygningsindustri.. olje- og bensinstasjoner. trådstift- og hermetikknøkkelfabrikasjon.. Verktøimaskiner.... Andre maskiner og apparater for jern- og metallindustri Landbruksmaskiner og redskap: Ploger stk Fjærharver Rulleharver, ugressharver, moseharver A ndre harver : Hesteriver og sloperiver Hesteha kker Hakkelsemaskiner Potetoptagere Treskeverk Andre landbruksmaskiner Deler til landbruksmaskiner Stubbebrytere stk Deler til seletøj Patentakseltapper, greaseakslinger, saksefjærer, drag m. v. 2 Omfatter bl. a. barnevogner, sportsvogner, biltilhengere samt forskj. rekvisita for automobiler. 8 Omfatter gjødselspredere, akerrulller, potetsorterere, halmristere, rotraspere, ugresssprøiter, grøftegravere, korntørkere, rensemaskiner, sortermaskiner, torvrivere, cambridgetromler, gressfrøsåmaskiner og salpeterspredere.

42 Tabell 2 forts.) 36 Verdi I Verdi III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Jern- og metallvarefabrikker m. v. (fortsatt). Andre maskiner og apparater' Elektriske artikler2 Reservedeler' Transportanlegg, transportører og losseapparater Hvalfangstartikler.. Harpuner stk Andre produkter: Ski, skofter og kjelker. Sparkstøttinger... stk. Deler til sparkstøttinger Instrumenter Skytevåben og ammunisjon'. Andre' Uspesifisert Rdstofforbruk til egen produksjon Støpemetaller: Rujern tonn Jernskrap Andre støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og ståli plater Jern- og stål i rør Kull tonn Koks og cinders.» Ved favn 963 Gass 018 m.8 13 Profiljern tonn Brenseloljer... tonn Verktøistål Smøreoljer kg. Innkjøpt jernstøpegods Pussegarn Innkjøpt maskinstøpegods Innkjøpt salstøpegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). * Surstoff, vannstoff, acetylen m v Andre Andre jernhalvfabrikater Metallhalvfabrikater: Plater, rør, stenger m. v. av kobber, messing, bronse, aluminium og andre metaller tonn Metallstøpegods.. tonn Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jern- og metallrarer: Innkjøpte maskiner. Maskindeler Jern- og stålwire.. tonn Kjetting Armatur Ankere stk Annet skibs- og båtutstyr Automobildeler Motorcykkeldeler.. Cykkeldeler Vogndeler..... Andre jern- og metallvarer Mineraler, alle slags Trematerialer, alle slags !5 292 Andre råstoffer: Elektrisk materiell... Tendhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse... Andre råstoffer Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Gr. Ille. Tilvirkning av elektriske maskiner og apparat e r. Generatorer og trans formatorer.... stk Lubrikatorer, dekksmaskineri, turbiner med tilbehør, maskinruller, styremaskiner, dampdynamoer samt forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. Telefonmateriell, radiomateriell, akkumulatorer, maskiner og apparater til elektrisitetsverk, forskj. elektriske hel- og halvfabrikata, lykter, lamper og lysekroner samt forskj. installasjonsartikler. 3 Reservedeler for ruteautomobiler og jernbaner samt sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner samt reservedeler hertil. 4 Kuler, patroner, projektiler, torpedoer og deler dertil, krutt, ammunisjon, tendhetter, tendskruer, tidsbrandrør, revolvere, geværer, kanoner samt deler derav. Fyrlampehus, solgt skrapjern, stansearb., madrasser, modeller, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre samt endel tekstilarbeide.

43 s Tabell 2 (forts.) 37 Verdi I Verdi Elektromotorer... stk. Deler og tilbehør hertil.. Høispent materiell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennemførere, sikringer og annet høispent materiell.. Lavspent materiell: Isolatorer, brytere, sikringer, apparattavler og pulter Elektriske tende-, igangsettings- og kontrollapparater, måle- og kontrollinstrumenter... stk. Elektriske ledninger og kabler: Blank kobbertråd.. kg. kobberkabel. Elektriske kabler og ledninger ellers1. * Radiomottagere og radiostasjoner' Radiomateriell Varmeovner.... stk. Kokeplater og bordkomfyrer.... Komfyrer og stekeovner Strykejern Koke- og varmeapparater ellers3... Ovner og kjeler til industrielt bruk.. Andre produkter'.. Rdstofforbruk til egen produksjon Rujern tonn Skrapjern Kobber, rått og i blokker Uspesif. støpemetall Jern og stål i stenger Jern og stål i bånd i tråd. i plater Profiljern.... Jernblikk, dynamoblikk kw Jern- og stålstopegods tonn Andre jernhalvfabrikater Kobbertråd og kabel, blank og ikke isolert tonn Motstandstråd... kg. Kobbertråd og kabel, isolert Plater, rør, stenger m.v. av: Kobber kg. Messing og bronse» Aluminium... Andre metaller. Metallstopegods. Skruer og nagler.. Radiohelfabrikater. halvfabrikater.. Elektriske helfabrikater halvfabrikater Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Isolasjonsmaterialer. Malervarer og lakker Forskj. kjemikalier. Oljer Andre råstoffer Uspesifisert Råstoff innsendt til leieforedling Kobbervalsetråd.. kg. Brukt rå' stoff til emballasje Trematerialer, alle slags Spiker og stift Kull tonn Koks og cinders * Ved favn Gass m Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn» Surstoff, vannstoff, acety len m v i Omfatter: Høj- og lavspente isolerte ledninger for sterk- og svakstrøm, blyompressede kabler lavspent, for sterk- og svakstrøm, og høispent, trolleytråd, kobberbånd og stikkledning. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer. 4 Omfatter: Deler til elektr. laste- og losseapparater, elektr. lamper, belysningsartikler ellers, telefonapparater. centralbord, deler og tilbehør til telefon- og telegrafapparater, forskj. lavspent materiell ellers, elektr. utstyr for skib, installasjons-, montasje- og linjemateriell, sikringsskap, drosselspoler, peileapparater, elektr. aluminiumsspoler, batterier, galvaniske elementer, primusser, loddelamper, motorlamper, forskj. mindre arbeider i jern og metall (tinn, kobber, messing m. v.), fornikling, solgt støpegods og olje.

44 . ar ef Tabell 2 (forts.) 38 Verdi Verdi III. Jern- og metallindustri (fortsatt). stoffer $ alt: Forbruk av brensel og hjelpe- 91 Kull tonn Gr.IIIj. Tilvirkning Koks og cinders..» av musikkinstrumenter. Ved favn Trekull» Gass m Brenseloljer.. tonn Flygler, pianoforter, Smøreoljer kg orgler og harmoniums stk Andre 445 Pussegarn * Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Jern- og stålvarer.. kg. Metallvarer Instrumentdeler. Trematerialer Malervarer, sprit og lim. Skinn, filt og tøi. Andre råstoffer Koks og cinders.. tonn Brenseloljer.... Andre Gr.IIIk. Gull- og solvv a brikk er. alt: Gullvarer: Glatte ringer.... gr. Kjeder, andre gullvarer eller gullvarer med platina og platinavarer...» Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeide Korpus- og små sølvarbejder Skjeartikler... Andre produkteri. kg Iv. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. alt: Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker tonn dofforbruk til egen produk8jon Salpetersyre.... tonn Svovelsyre og oleum. Andre kjemikalier..» Aluminium og ferrosilicium Forskj. mineraler, metaller etc Dynamittglyserin. Forskj. oljer, fettarter etc Krutt, balistittmasse Forskj. sprengstoffer. Tekstilvarer... Andre råstoffer' Brukt råstoff til emballa8je Kassebord, blikk, spiker, bly, tinn, papp etc Bctstofforbruk til egen produksjon 2, alt: Forbruk av brenoel og h3:elpesto fer Gull gr My 904 kg Kull tonn Platina gr Koks og cinders..» Hvitt gull» Ved favn Nysølv kg Flis m Perler og stener Brenseloljer. tonn Kobber kg Smøreoljer... kg Andre ristoffer Pussegarn * Omfatter: Sølvpresninger, korpusarbeider og skjeartikler i plett samt solgt sølvavfall. Omfatter aspetømmer, papir, patronhylser m. v.

45 Tabell 2 (forts.) 39 Verdi 1 Verdi Gr. IVb. Farve- og fernissfabrikker m.v. Oljemaling, alle slags tonn Emaljelakker og lakkmaling Sikkativer.. Malerlakker og maleroljer, andre enn kokte linoljer. Lakker til industriell bruk Vann- og komposisjonsmaling... Bunnstoff og skibskomposisjoner.. Sprit- og celluloselakker Forskj. farver etc., ves. tørre farver. Pusse- og avvaskningsmidler Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon Planteoljer tonn Harpiks og kopaler Terpentin,vegetabilsk mineralsk. Sinkhvitt Titanhvitt Blyhvitt Blymønje Andre kjemiske farver Oker og andre jord-, farver Tjære og tjæreprodukter Asfalt Denaturert sprit. Tungspat og Blanc Fixe Forskj. minearler og metaller..... Kobberforbindelser. Forskj. kjemikalier Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Jern og blikk Andre råstoffer Kull Koks og cinders Ved Gass Brenseloljer. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.IVc. Tjærefabrikker, impregne - rings- og destillasjonsverker. Impregnert skåret last m.8 rund last» Tjære og tjæreprodukter tonn Andre produkter.. Råstofforbruk til egen produksjon Skåret last rn 3 Rund last.....» Impregneringsolje.. tonn Tjære, bek etc.... Andre råstoffer. Råstoff innsendt til leieforedling Trematerialer til impregnering.... m. 3 i alt: Kull tonn Koks og cinders» Brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.IVd. Fremstilling av farmasøitiske preparater etc. Farmassaitiske preparater. Kosmetiske og andre preparater Råstofforbruk til egen produksjon Sprit liter Flyktige oljer.. kg. Andre oljer...» Fett Forskj. droger og kjemikalier

46 Tabell 2 (forts.) 40 Verdi I Verdi IV'. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Fremstilling av farmasoitiske preparater etc. (fortsatt). Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Kull tonn Koks og cinders Ved favn Gass m 3 Brenseloljer tonn Smøreoljer kg Pussegarn Gr.IVe. Kjemisk- tekniske fabrikker. Munnvann, tannkrem, hårvann etc.... tonn Skure- og vaskepulver» Metallpuss Skokrem, -smørelse ete. Lim tonn Gummisolusjon o. 1. liter Benfett og benmel tonn Ekstrakter og essenser )) Bakepulver, puddingmel ete Forskj. næringsmidler og krydderier. Kjemikalier Malervarer Andre produkter. Uspesifisert Rå' stofforbruk til egen produksjon Fett etc tonn Ikke flyktige oljer. Flyktige oljer.. Lim og gummi. Sprit liter Farver tonn Soda Forskj. kjemikalier Essenser kg. Sukker tonn Forskj. næringsmidler og krydderier.. Andre råstoffer Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Papp kg. Kull tonn Koks og cinders... Ved favn Gass m.3 Brenseloljer tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr. IV f. Andre kjemiske fabrikker. Komprimerte gamer tonn Superfosfat Annen kunstgjødning Forskjellige kjemikalier, herunder svovelsyre og jod.. Andre produkter.. Råstofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Kull tonn Koks og cinders.. Ved favn Gass Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Gr.IVg. Elektrokfemisk industri. 1 Kalksalpeter.... tonn Norgesalpeter... Natriumnitrat (natronsalpeter) Ammoniumnitrat.» Kalkammonsalpeter» Nitammonfo s..» Salpetersyre...» Karbid' Cynamid Andre produkter. stofforbruk til egen prosjon Karbid og elektroder. tonn Kalksten,kalk og flusspat» I Heri medregnet karbid til oyanamidfremstilling.

47 » Tabell 2 (forts.) 41 Verdi I Verdi Forskj. kjemikalier Kull tonn Koks» Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Blikk tonn Trematerialer Båndjern, jernplater etc Grakse, tørr... tonn » våt.... hl Salt tonn Andre råstoffer Råstoff innsendt til leiefored ling Selspekk kg Tørrgrakse» z alt: Koks og cinders.» 5 Kull tonn Kull tonn Koks og cinders. Brenseloljer... Smøreoljer Pussegarn kg Ved favn Brenseloljer tonn Smøreoljer kg Pussegarn» Andre v. Olje- og fettindustri. Gr. Va og b. Tran. dampener, guano-, sildolje- og sildemelf abrikker. Sildemel, saltfattig. tonn» lettsaltet.» saltrikt. Fiskemel Levermel Fiskeguano Sildolje Dampmedisintran. Seltran Annen tran Grakse, våt.. Grakse, tørr... tonn Stearin Andre produkter Gr. Ve. Tilvirkning av olje og fett el- 1 e r s. ialt:' Rei stofforbruk til egen pro duksjon Forbruk av brensel og hjelpe stoffer $ alt: Kull tonn Koks og cinders Brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn» Andre, kjemikalier Gr. V d. Sitpefabrik ker Produksjon for egen regning Såpe: Råstofforbruk til egen Grønnsåpe produksjon ialt: Vaskesåpe.» tonn Spekk Såpepulver.» Torskelever hl Såpespon.» Annen lever Toalettsåpe» Sild og brisling Parfymer kg Annen fisk..... kg Hårvann» Avfall av sild og brisling hl Krystallsoda.. tonn Hudkrem» Avfall av annen fisk. tonn Lut» i Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Linolje, rapsolje, kokosolje, jordnøttolje, linmel, rapsmel, kokosmel, jordnottmel, spisefett, nofalitt, fettsyrer, surstoff samt mineralske oljer. Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Linfrø, rapsfrø, kopra, jordkaller samt råstoff for spisefett, teknisk fett og nøtter, tørrepreparater, crudeoil, kjemi fettsyrer.

48 Tabell 2 (forts.) 42 Verdi I Verdi V. Olje- og fettindustri Forbruk av brensel og hjelpe- (fortsatt). 8toffer Såpefabrikker Kull tonn (fortsatt). Koks og cinders.» 37 1 Ved favn Metallpusseartikler. tonn Gass m Lys» Brenselolje..... tonn Andre produkter' Smøreoljer..... kg Uspesffisert Pussegarn * Rå8tofforbruk til egen produksjon VI. Gassverk. Hvalolje og hvaloljefettsyre..... tonn Produk8jon for egen regning Fiskolje og fiskoljei alt: fettsyre....» Gass i alt m Herav solgt. Sildolje og sildoljefett-*..» syre Koks og koksgrus i alt tonn Linolje og linoljefettsyre» Herav solgt....» Stenkulltjære....» Maisolje og maisolje- Andre produkter fettsyre» Sojaolje og sojaolje-.rågofforbruk for egen profettsyre» Cottonolje og Kull duksim cottontonn oljefettsyre...» Cinders )) Kokosolje og kok-. os Gassrensemasse..» oljefettsyre....» Andre Palmeolje kg. 93 Palmekjemeolje.» Forbruk av brensel og hjelpe- Olivenolje og olein.» stoffer Andre vegetabilske oljer.. tonn Brenseloljer.... tonn Smøreoljer..... kg Talg» Fett» Pussegarn» 2 Andre Stearin» Parafin» VII. Treindustri. Harpiks» Pottaske, kalsinert.» Gr.VIIa. Sagbruk og soda, kalsinert...» høvlerier. Soda, kaustisk..» Etskali» Kalilut» Herav til salg Klorkalium...» Rund last m Forskj. farver... kg spiritus og vinsprit.» Skåret last: 125 U høvlet stav....» Parfymer» Box og bjelker...» Eteriske oljer..» Planker til salg i ultøvlet stand....» salt tonn Andre råstoffer Planker til høvling i Uspesifisert bedriften» Battens og totom til salg i uhovlet stand» Brukt rd8toff til emballa8je Battens og totom til høvling i bedriften» i Omfatter: Raffinert hvalolje, impregneringsstoffer, blekk, skokrem, glyserin, blekesoda, forskjellige oljer og forskjellige toalettartikler. 2 Omfatter: Grønnsåpe, vaskesåpe, såpepulver samt forskjellige teknisk-kjemiske artikler. 3 Omfatter: Salmiakkspiritus bl. a.

49 Tabell 2 (forts.) 43 Verdi I Verdi Bord m 3 Vrakbord Lekter og listverk. Annen skåret last. Høvlet last: Hovlede kassebordi. Annen høvlet last.. Ved, alle slags Andre produkters..råstofforbrulc til egen produksjoni alt: Herav innkjøpt Tømmer m 3 Skurlast til høvling: Kjøpt skåret last.. Skåret på egen sag Andre Bc28toff innsendt til leieforedling Tømmer m 3 Skåret last $ alt: Kull tonn Ved Brenseloljer. tonn Smøreoljer kg Pussegarn Andre 900 Annet bøkkerarbeide stk. Kasser Likkister Bygningssnekkerarbeider: Dører stk Vinduer Trapper Innredningsarbeider.. Hele hus stk Bygningsarbeider ellers. Møbelsnekkerarbeider: Stoler stk. Bord Senger Hele møblementer Andre møbler Uspesifisert mobelsnekkerarb Andre artikler: Kjøreredskap, hele og deler derav Ski par Andre sportsartikler.. Tresko par Trebunner Leketøi. stk Annet dreierarbeide. Korkprodukter Kurvmøbler Børster og pensler. Andre produkters.. Uspesifisert Gr. VII b, c, d, e, f, g og h. Annen trevareindustri. Skåret og høvlet last: Kassebord m 3 Tønn.estav og tonnebunner Skåret last ellers.. m 8 Høvlet last ellers.. Lister og rammer: Gullister og andre lister m. Rammer herav... stk Tønner og kasser: Tønner og fustasjer av tre stk Blikktønner Rå8tofforbrulc til egen produksjon Tommer.... Kassebord Annen skurlast, av gran og furu Annen skurlast av hardere tre Høvlet last Tønnestav og tønnebunner Pilebånd og hasselbånd. Finér og kryssfinér.. Korketre og korkavfall Båndjern Blikk Spiker og stift Andre metallvarer.. Politur, lim, malervarer Andre råstoffer 4.. Uspesifisert.. Herunder også uhøvlede kassebord. 2 Bl. a. trevarer, treull, sagflis og impregnerte paler. Bl. a. kryssfinér, parkettstav, treull, tremel, båndjern og papirsekker. 4 Bl. a. stoppsaker, glass, bust, kurvmaterialer og papir til sekker

50 Tabel 2 (forts.) 44 Verdi I Verdi VII. Treindustri (forts.). Annen trevarein du s tri (fortsatt). i alt: Kull tonn Koks og cinders Ved favn Brenseloljer tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre VIII. Papirindustri. Gr. VIII a. Tresliper i e r. alt: Herav til salg..... Mek. tremasse, hvit våt beregnet... tonn Herav til salg... Mek. tremasse, brun våt beregnet... Herav til salg... Råstofforbruk til egen produksjon Tommer m Kull 820 tonn Ved favn Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn Gr. VIIIb. Cellulosef abrikker. Herav til salg Sulfittcellulose tonn Herav til salg.» Sulfittcellulose, bleket våt Herav til salg.. Sulfittcellulose, bleket tørr Herav til salg.. Sulfittcellulose, ubleket våt Herav til salg Sulfittcellulose, ubleket tørr tonn Herav til salg.. Sulfatcellulose i alt Herav til salg Sulfatcellulose, ubleket våt Herav til salg Sulfatcellulose, ubleket tørr Herav til salg. Andre produkter stofforbruk til egen produksjon Tømmer m.3 Mineraler: Kalksten tonn Svovelkis Svovel Sulfat (natriumsulfat) Andre råstoffer: Cement Kalk Kjemikalier Kull tonn Koks og cinders Ved Brenseloljer.. tonn Smøreoljer... kg. Pussegarn Gr. Ville. Papir- og pappfabrikker. Pakkpapir Kraftpapir tonn Sulfittcellulosepapir M. G. Cap.... Tissue Greaseproof og pergamyn Brunt trepapir..» Annet pakkpapir. Trykkpapir Avispapir, alm. 50 gr. og derover, rull.. tonn Avispapir, alm. 50 gr. og derover, ark.. Tynntrykk 48 gr. og derunder, ruller og ark Treholdig trykkpapir, sat. eller usat...» '

51 Tabell 2 (forts.) 45 Verdi I Verdi Trefritt trykkpapir, sat. eller usat... tonn Skrivpapir Annet papir... Tapetpapir og trekkpapir tonn Papp og kartong Hvit trepapp.... tonn Brun»....» Cellulosepapp (bygningspapp).... Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp... Kartong..... Andre produkter. Bastofforbruk til egen produksjon Papirmasse: Mek. tremasse,våt hvit tonn Mek.tremasse,våtbrun Sulfittcellulose, bleket tørr Sulfittcellulose, bleket våt Sulfittcellulose, ubleket tørr..... Sulfittcellulose, ubleket våt Sulfatcellulose, ubleket tørr Sulfatcellulose, ubleket våt Mineraler etc.: China clay» Alun )) Talkum» Salt» Kjemikalier...» Soda» Vannglass» Andre råstoffer: Farver. Harpiks Lim Tjære Asfalt Stråstoff Filler Papiravfall.. Andre råstoffer. Brukt rå' stoff til emballasje Ved Trematerialer Andre Kull tonn Koks og cinders.» Ved Brenseloljer.... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» Gr.VIIId.Papirvarefabrikker. Poser Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Etuier Trykksaker, protokoller etc. Papirspon og avfallspapir Trekasser OOOOO Andre produkter (herunder konvolutter og tapeter). Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. kg. Skriv- og trykkpapir >> Pakk- og posepapir. Annet papir (heri konvolutt- og tapetpapir Overtrekkspapir.. Skinn og lær.. Overtrekkstøier Andre overtrekksmaterialer Tråd og annet heftemateriale.... kg. Farver og malervarer» Lim og klister... Trematerialer Andre råstoffer Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Kassebord Andre Kull tonn Koks og cinders.» I k 3 433

52 Tabell 2 (forts.) 46 Verdi I Verdi riii. Papirindustri Hestehuder.... kg (fortsatt). Kalveskinn» 'apirvare- Saueskinn * f a b r i k k e r (fortsatt). Geiteskinn * ;ass Reinsdyrskinn...» m kenseloljer... tonn Andre skinn.... s ,møreoljer kg 'ussegarn» the råstoffer: Oljer» Lndre Tran» Talg * Degras» Svovelnatrium...» X. liter- og gummivareindustri. Syrer» Kalk» is. IXa. Garverier. Farvestoffer....» Andre råstoffer, uspesifisert Råstoffer forovrig ialt bark.... tonn ålelær» Forbruk av brensel og hjelpe- "achelter o stoffer i, alt: indsåler og bind- Kull tonn sålespalt.....» Koks og cinders..» 'ettlær og plattlær, Ved favn logarvet» Gass m F'ettlær, kromgarvet» Brenseloljer.... tonn E :oxcalf, boxveals, Smøreoljer kg boxhud kv. f Pussegarn» 'eksher kg Andre 500 aueskinn..... * nuet skinni imlær tonn Gr.IXb. Remfabrikr11 og hår.... kg ker og lærvaremire produkter fabrikker. 'd stofforbruk til egen produksjon Reiseefekter Barke- og garvestoffer: Porteføljer, portemoneer og E:kebark, malt og vesker umalt tonn Sportsartikler nnen bark, malt og Andre produkter umalt )) uebracho-tre og lign Råstofforbruk til egen proraspet og uraspet» duksjon uebracho-ekstrakt.» Bindsålelær nnen garveekstrakt * Okselær :rom og kromforbin- Saueskinn delser» Geiteskinn Porteføljeskinn Huder og skinn, ugarvet: Selskinn ostindiske kips.. tonn Gummi s, ydamerikanske '..» Seilduk frikanske og austral- Lerrets- og bomullsstoff ske» Metallbeslag, låser orske» 999 I Trevarer og fibrer Andre» Filt Omfatter: Portefoljeskinn, kalveskinn, reinsdyrskinn, selskinn, steinbitskinn og pusseskinn. 2 Omfatter: Militære læreffekter, andre arbeider i lær, pappemballasje, møbler, sportsklær og kapper samt remmer, lær og forskjellige gummivarer.

53 Tabell 2 (forts.) 47 Verdi i Verdi Farvestoffer Papir og papp Tråd Andre rå,stoffer 2 Uspesifisert s alt: Kull tonn Koks og cinders. Ved favn Gass m 3 Brenseloljer tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre 'Gr.IXc. Gummivare. industri. I 2 Råstofforbruk for egen produksjon Gummi, kautsjukk.. Tekstilvarer Andre råstoffer Uspesifisert 1, alt: Kull tonn Koks og cinders * Ved favn Gass m..3 Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f. Herav til salg Shoddy, vatt, filt etc.: Shoddy kg Stry Vatt Stoppull og krassull Filt og drev3.. Pussegarn.. Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg kg Ullgarn til eget bruk kg. Bomulsgarn til salg»» til eget bruk» Hampegarn (også hyssing og buntgarn samt sygarn av hamp) til salg.» Hampegarn til eget bruk» Annet garn til salg» Annet garn til eget bruk» Tøier m. v.: Ullvare; 55 gr. eller derunder pr. 1/4 m.2* Ulltepper Andre ullvarer*. kg. Bomullstoier, flerfarvet Bomullstøier. ensfarv.»» bleket» ubleket Lintoi og jutetoi til salg og til eget bruk5 Kunstsilketøl... Tyllgardiner.... Blonder Gulvtepper og gulvteppetøi kg. Seilduk av bomull.» av hamp. s Trikotasjevarer: Strømper av ull og halvull..... dus. Strømper av bomull»» av kunstsilke * Annen trikotasje av ull og halvull.... kg. Annen trikotasje av bomull Annen trikotasje av kunstsilke....» Tauverk, snorer, garn o. I.: Hampetau kg. Manilatau Kokostau Liner - og snører. Fiskegarn og not av hamp Fiskegarn og not av bomull Andre tekstilvarer: Sekker alle slags.. stk Kokosmatter og løpere kg i Omfatter også råstoffer ved remfabrikkene. 2 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummiballer, kalosjer og annet fottøi av gummi samt linoleum. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til 'de enkelte bedrifter. * Fordelingen mellem tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker. 5 Kan ikke opgis særskilt av hensyn til de enkelte bedrifter.

54 Tabell 2 (forts.) 48 Verdi I Verdi X. Tekstilindustri (fortsatt). Skurekluter.. kg. Bånd Elastikk og gummibånd >> Støvellisser. >> Bukseseler Possement kg Andre produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Norsk ull..... kg. Utenlandsk ull, herunder tops og noils Bomull >> Jute Lin Hamp og manilla.» Filler og kluter. Shoddy Bomullsavfall. Kunstsilkeavfall. Silkegarn (og -tråd). >> Kunstsilkegarn (og -tråd) Ullgarn (også', kamg. og halvullsg.) av egen tilvirkning.» innkjøpt.. Bomullsgarn (og -tråd) av egen tilvirkning» innkjøpt... Lingarn av egen tilv.» innkjøpt... Hampegarn av egen tilv.» innkjøpt.. Kokosgarn Jutegarn av egen tilv Jutegarn innkjøpt Bånd.... Tøier av ull og halvull Bomullstøi Juteted og strie, innkjøpt og av egen tilv. Tauverk Stry Sytråd Skinn og lær. Farvestoffer... Andre kjemikalier Oljer Appreturstoffer og stivelse Lim Knapper ' Forskj. jern- og metallvarer Tjære Kork Barkeekstrakt. Andre råstoffera. kg. Råstoff innsendt til leieforedling4i alt: Ull kg. Filler og kluter.. Ullgarn Bomullsgarn og tråd Hampegarn og tråd Tøier Andre råstoffer. t alt: Kull tonn Koks og cinders Ved favn Torv m.8 Gass Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn XI. Beklædningsindustri. Gr. XI b, c, d og e. K o n- f eksjonsfabrikker, systuer m. v. Almindelige klær: Frakker stk Dresser Herregangklær, ellers Kåper Kjoler, bluser etc. Damegangklær, ellers Frakker og kapper, impr Sportsklær og andre klær av vindtøi Pelsvarer, ikke spesifisert Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn stk kvinner o Oljeklær: Frakker og kapper av oljetøi s Benklær av oljet&» Trøier» o Sydvester o » i Bl. a. vattepper, madrasser, puter, bånd, ståltau, tangmatter, hårduk o. a. 2 n er opgitt dels i kg., dels i m. I alt kg m. 3 Bl. a. papir, jern- og ståltråd og tau, umontert fiskegarn o. a. 4 Tallene er ikke helt fullstendige

55 Tabell 2 (forts.) 49 Verdi I Verdi Undertøj etc.: Undertøj for menn, alle slags.... stk. Undertøj for kvinner av ull, bomull, lin» Undertøj for kvinner av kunstsilke Korsetter o dus. Mansjettskjorter Snipper Slips Hatter og luer: Hatter av filt, tøj og strå >> Luer Andre produkter: Paraplyer, parasoller med overtrekk av silke... stk. med overtrekk av andre Wier.» Skotoi av fettlær og vekslser par Annet skotøi..» Innleggssåler... dus. Ryggsekker, telt m. v, bukseseler og belter etc Soveposer og pakksekker m v Presenninger, markiser o.l Annet Uspesifisert Leieproduksjon' Prakker og impr. kapper stk Dresser» Elerregangkleer ellers» Kåper» Forskj. klær av vindtøi» krbeidsklær....» VIansj ettskjorter etc. dus. Rei stofforbruk til egen produksjon Ullgarn Bommullsgam og lingarn (og -tråd) ilkegarn (og -tråd)... Kunstsilkegarn (og -tråd) Ull- og halvullstøier. m. Bomullsted Linted 3ilke- og halvsilketøier» Kunstsilketoi.. Filt ca » ca » » 45200» ca ca ca s s » » Bånd og snorer av ull, bomull og lin Bånd og snorer av silke og kunstsilke Broderier og blonder. Lasting, satin etc. til fôr Sy- og fôrsaker, ikke nærmere angitt Knapper..... Metallutstyr og metalldeler Skinn og lær Skinn med hår (pelsvare) Stoppningsmaterialer. Trematerialer Strå- og sponflettematerialer Strikk Telt-, ryggsekk- og presenningsduk Linolje Andre råstoffer Uspesifisert Råstoff innsendt til leieforedling Opgaver mangler Brukt råstoff til emballasje Papp og papir m. v. i alt: Kull Koks og cinders Ved Gass Brenseloljer Smøreoljer Annet Gr. XIa. Skotøifabrikker Skotoi av fettlser: par Sjøstøvler kg Beksomskotoi » Rigummiskotoi av sportslær og fettlær Fettlserskotoi ellers Skotoi av hestelær » » og vekslser » Rågummiskotøi av boxcalf, boxveals, boxhud » Herunder hansker av skinn med en vesentlig del av dette beløp; dessuten forskjellig skinnbeklsedning, forskjellige salxn.akerarbeider, oljelerret m. m. 6 bedrifter med tils for leiearbeide har ikke gitt nogen oplysning om produksjonen. En storm bedrift har i 1930 ikke kunnet spesifisere sitt råstofforbruk. 4

56 Tabell 2 (forts.) 50 Verdi Verdi XI. Bekledningsindustri. Annet natlegarn.. kg (fortsatt). Bunningsgam...» Bånd og lisser... gross Sko toifabrikker Tacks, spiker, stift o. 1. (fortsatt 'fortsatt' kg kroker o. 1. Skot d av boxcalf, par metalltilbehor..» box veals, boxhud kg Pluggtre ruller Skot,i. av chevreaux Sverter, voks, dressing kg o. I., fine skinn- Kunstlær og kunstlær- SOTter » produkter....» Skot d av lakkert Gummicement... liter ski an » Andre råstoffer Skot i av silketøi Uspesifiserte råstoffer.. - ell T toi, hvori Brukt råstoff til emballasje fin les sae, samt toi med innvirket metalltråd » Skote li av seilduk s alt: ell T stoff » Kull tonn 41 Tøfle L. av skinn » Koks og cinders..» Tale L- av tøi, filt, Ved favn 120 ka nelhår eller Gass... m an Ire stoffer » Brenseloljer.... tonn 28 Annet skotøi (her - Smøreoljer kg un ler skaftestøv- Pussegarn» ler I 3 093» Andre Skot d ikke tilstrek- spesifisert XII. Nærings- og nydelses.. kelig Andre produkter middelindustri. fforbruk til egen pro- Gr. XII a. M o 1 I e r. lkist du 'csjon Bunnlærsmaterialer: Sålel er lig Hvetemel, siktet.. tonn 2 Vachelær.....» Rugmel» 4 Bind alelær og bind- Grynmel (bygg)..» 526 spalt * Byggmel, spisset..» 116 sål Ren Råg Ann er......» Havremel» 196.mmi» Byggryn» 12 t sålemateriale av Havregryn» gu mini» Hvetemel, sammalt Gum aliflikker» (grop)» 804 Rugmel, sammalt 0 erlærsmaterialer: (grop)» 167 Fettlær, logarvet.. fot Byggmel, sammalt Fettlær, kromgarvet» (grøp)» Boxeall, boxveals, box- Havremel, sammalt hui» (grøp)» 995 Geitskinn (chevreaux)» Forskjellige gryn- og Lak ert skinn..» melvareri» Fåre ;kinn» Maisgrøp (sammalt Seilduk m maismel).....» Silketoi» Ertemel, alle slags.» 155 Toi Al stoffsko...» Rugkli, gris og dernæst» 1 Byggkli,»» 224 TiJ behørsartikler: Havrefôr, kli og avfall» Bom allsstoffer... m Forskjellig fôrmel2.» Strie, voksduk...» Kraftfôrblandinger.» Nåtl 3si1ke..... kg Andre produkter.... Omfatter: Risengryn, rismel, blandkornmel. z Omfatter: Fôrmel av hvete, rug, bygg (delvis farvet) og ris

57 Tabell 2 (forts.) 51 Verdi Verdi Råstofforbruk til egen produksjon stoffer Forbruk av brensel og hjelpe- 908 Hvete tonn Kull tonn Rug Koks og cinders Bygg Tory m Havre Ved favn Mais Brenseloljer.. tonn Forskj. korn og mell Smøreoljer kg Erter Pussegarn Råstoffer til kraftfôr Andre Andre råstoffer Leieformaling. Produksjon for StatensKornforretning Hvetemel, siktet.. to nn Rugmel» Blandet hvete- og rugmel, siktet Grynmel (bygg).. Byggmel, spisset. Byggryn Hvetemel, sammalt (grep) Rugmel, sammalt (grøp) Byggmel, sammalt (grøp) Landsmel Forskj. mel- og grynvarer Hvetekli, gris og dernæst Rugkli, gris og dernæst» Byggkli, gris og dernæst» Råstoff innsendt til leieformaling Fra Statens Kornforretning Hvete tonn Rug Bygg Byggryn Mel Ellers Hvete tonn Rug» Bygg» Havre» Mais» Byggryn» Blandkorn» Korn, uspesifisert.» Erter» Fro og frøhams.» Fôrstoffer» Andre Gr. XII b. Potetmelf abrikker. Potetmel tonn Andre produkter 2...Råstofforbruk til egen produksjon Poteter tonn Potetmel Kull tonn Ved.... favn Smøreoljer kg. Andre Gr. XII c. Kjeksf a- brikker. Kjeks med sukker. kg.» uten )) Forskjellige produkter'. Rd' stofforbruk til egen produksjon Chokolade og kakao kg. Sukker Sirup Glykose Mel tonn Smør og margarin. kg. Smult og fett.. Melk og fløte. Egg Krydderier og essenser.. Bakepulver og gjær o Andre råstoffer Omfatter: Råris og blandkorn. 2 Omfatter: Sago, kulør, dekstrin samt forskjellige avfallsprodukter. 3 Omfatter: Kaker, flatbrød, knekkebrød og fôrkjeks t _

58 Tabell 2 (forts.) 52 Verdi Verdi XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri (fortsatt). Kjeksfabrikker (fortsatt). Kull tonn Koks og cinders Ved favn Gass m 3 Brenselolje'. tonn Smøreoljer kg. Andre Gr. XII d. Margarinf abrikker. Animalsk og vegetabilsk margarin. tonn Smult Avfallsfett Andre produkter. stofforbruk til egen produksjon Oleo stock og oleo oil tonn Neutral lard....» Bomullsfrøolje, solsikke-, soja-, jordnøtt- og lign. oljer» Palmekjernefett og kokosolje.... Herdet hvalolje, andre herdede oljer. Melk og fløte. Salt Natursmør Farvestoffer.. kg. Andre råstoffer'.. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Spiker Andre t alt: Kull tonn Koks og cinders» Ved favn Gass m 3 Brenseloljer tonn Smøreoljer kg. Pussegarn» i Omfatter: Eggeplommer, aroma o. s. v. 2 Omfatter: Vin, makaroni, tomatpuré, sauser, mel og sildolje. Gr.XIIe. Hermetikkfabrikker. Røkt småsild i olje. tonn» brisling i olje.» småsild i tomat»» brisling i tomat»» småsild ellers.» brisling ellers. kg. Urøkt småsild i olje. tonn» småsild i tomat kg. Ansjos nedlagt i boks»» i dunker» Vårsild, fersk i kraft (buljong)....» Vårsild, fersk i tomat» Kippered herrings.. tonn»-- i tomat kg. Appetittsild....» Gaffelbiter i saus..» Annen sildehermetikk Makrell, alle slags.. tonn Annen fisk, nedlagt. kg. Fiskeboller, -kaker, -pudding tonn Krabbe, hummer, reker etc., nedlagt... kg. Rogn (også kaviar). Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt.....» Kjøttboller, -kaker, -pudding..... tonn Annen kjøtthermetikk, som posteier, blodpudding o. lign.. kg. Nedlagte grønnsaker» Andre produkter2.. Råstofforbruk til egen produksjon Brisling.. skjepper Småsild.. Annen sild hl Makrell tonn Hyse Sei... Annen fisk Rogn Krabbe og hummer 1000 stk. Kjøtt, vilt, flesk.. kg. Grønnsaker og poteter» Tomatpuré....» Olivenolje tonn Andre oljer... kg. Smør, margarin og fett» Mel sennep, essenser, ekstrakter, eddik, sildemel, fiske-

59 Tabell 2 (forts.). 53 Verdi I Verdi Salt tonn Sukker kg. Melk og fløte... tonn Krydderier kg. Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje alt: Blikk tonn Gummi og gummiringer kg Tinn og bly. Trematerialer Spiker, stift o. s. v Råstoff innsendt til leieforedling alt: Frøhams tonn Korn Tømmer tyflt 50 ialt: Kull tonn Trekull Ved favn Smøreoljer kg Pussegarn Andre Kull tonn Koks og cinders» Ved favn Gass m 3 Brenseloljer... -tonn Smøreoljer..... kg. Pussegarn Andre Gr.XIIf. Brennevinsbrennerier.i alt: Råsprit 1000 liter 100 % Finsprit til eget bruk 1000 liter 100 % Finsprit til salg 1000 liter 100% Akevitt..»» 100% Punsj..»» vol. Likør..»» vol. Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Poteter. tonn Korn Potetmel Pressgjær kg. Ølgjær.. liter Råsprit liter 100% Finsprit 100% Ekstrakter» 100% Sherry vol. Arak 100% Konjakk. vol. Sukker kg. Kulør Forskj. droger og essenser Andre råstoffer Gr.XIIgogh. Bryggerier og mineralvannf abrikker. 2 Malt i alt tonn Herav til salg. 01 kl 1 hl»»2»»3 Alkoholfritt øl Maltekstrakt. kg. Solgte avfallsprodukter: Mask hl Ølberme og ølgjær kg. Selters, apollinaris o. 1. mineralvann2.. hl. Sukkerholdige mineralvann... Medisinsk vann Saft Andre produkter. Råstofforbruk til egen produksjon, Bygg tonn Malt i alt» Herav innkjøpt..» Humle kg. Sukker» Kullsyre» Essenser» Kjemikalier.» Farvestoffer..» Frukter og bær.» Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje Kassebord Stift og annet I produksjonsverdien er medregnet avgifter til staten 37,0 mill. Regnet 2 og 3 side 26 og J produksjonsverdien er medregnet avgifter til staten 15,4 mill. 3 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris , 3 ganger, se note

60 Tabell 2 (forts.) 54 Verdi I Verdi XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri (fortsatt). Bryggerier og mineralvannfabr. (forts.) Kull tonn Koks og cinders». Ved favn Gass.... Brenseloljer.. tonn Smøreoljer kg Pussegarn» Andre Gr.XIIj. Chokoladeog dropsfabrikk e r.1 Kakaopulver og -masse tonn Kokechokolade..» Spisechokolade, ren» Annen spisechokolade» Konfekt Marsipan (og krokan)» Andre konfekt- og chokoladevarer..» Drops og dragé. Pastiller kg. Geleer og gummipastiller Melk- og fløtekarameller Lakris Andre produkter Råstofforbruk til egen produksjon Cigarettpapir... Kjøpt tobakkstilk» Kakaobønner. tonn Andre råstoffer4 Kakaosmør Sukker Brukt råstoff til emballasje Glykose Nøttekjerner kg Trematerialer Mandler Papp og kartong Kokosmasse...» Andre råstoffer Frukter og syltetøi.» Mel, alle slags..» i alt: Natursmør og fett» Melk og fløte Kull tonn Kondensert melk og fløte Melkepulver...» Essenser og krydderier * Lakris (råstoff).. Andre råstoffer Brukt råstoff til emballasje alt: Papp kg. Papir Kassematerialer Blikk Andre og uspesifisert $ alt: Kull tonn Koks og cinders.» Ved favn Gass... m.3 Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre Gr. XII k. Tobakksfabrikker.3 alt: Cigarer og cigarillos 1000 stk. kg. Cigaretter stk. kg. Røketobakk..» Skråtobakk.» Snus» Tobakksstilk, solgt» Andre produkter.. Rd' stofforbruk til egen produksjon Råtobakk kg. Koks og cinders» Ved favn Gass... m.3 Brenselolj er.. tonn Smøreoljer Pussegarn kg i J produksjonsverdien er medregnet avgift til staten 5,8 mill. 2 Omfatter: Kakaoskall, kakaosmør, syltetøi, kremin, vaniljesukker, bakepulver, puddingpulver, essenser m. v. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgift til staten 15,8 mill. 4 Omfatter: Tilsetninger o. 1.

61 Tabell 2 (forts.) 55 Verdi i Verdi Gr. XII i. Fremstilling av saft og syltetoi m. v. Safter 1000 liter Syltetøi og marmelade tonn Likørekstrakter.. liter Andre ekstrakter..» Essenser Eddik og eddikessens. Drops og chokolade.. Hermetiske grønnsaker og pickles Mineralvann og alkoholfri vin Andre produkter'...rå stofforbruk til egen produksjon Bær, alle slags.. tonn Frukter, alle slags.» Grønnsaker og poteter.. Sukker tonn Sprit liter Essenser Kjemikalier Andre råstoffer Kull tonn Koks og cinders.» Ved favn Gass m 3 Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Gr. XII 1. Andre n æ- rings- ognydelsesmiddelf abrikk er. i alt2 : Rå stofforbruk til egen produksjon 3 Råstoff innsendt til leieforedling Krydderier tonn Kaffe Brukt råstoff til emballasje Blikk tonn Kassebord Planker Spiker Kull tonn Koks og cinders , Ved favn Brenseloljer... tonn Smøreoljer kg. Pussegarn Andre XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og c. Trykning av egne aviser' Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider.. Uspesifisert trykningsarbeide Bokbinderarbeide... Fremstilling av klisjéer Råstofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir til trykning kg. Herav avispapir.» Trykkfarver.... Innkjøpte klisjéer.. Andre råstoffer Ved klisjéanstalter: Stopemetaller Kjemikalier Andre råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. kg. Skriv- og trykkpapir Overtrekkspapir.. Skinn og lær Overtrekkstøier Tråd og annet heftemateriale Lim og klister. Gull Farver Andre råstoffer Kull Koks og cinders Torv Ved favn 353 Gass m Brenselolj er Smøreoljer kg Pussegarn Andre Omfatter: Sukat, maltekstrakt, farmasøitiske artikler, toalettartikler m. m. 2 Omfatter: Kondensert og sterilisert melk og flote, tørrmelk, emmenthalerost, trankoncentrat, margarinfløte, gjær, sprit, sukat, krydderier, risengryn, rismel samt makaroni og solgt frisk melk. 8 Omfatter: Melk, sukker, fett, tran, egg, cederalfrukt, umalte krydderier, råris, semuljegryn, melasse og kjemikalier. 4 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskineri etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

62 56 Tabell 3. Industribedrifter under loven om ulykke Industrigrupper Antall bedrifter Funksjonærer Antall 2 Lønn Menn Kroppsarbeidere Timeverk Lønn Kvinner Sum Menn Kvinner Sum I alt Herav: Statens bedrifter... Komm.s f I. Malm- og metallutvinning Herav: Statens bedrifter ] II. Jord- og stenindustri.. Herav: Statens bedrifter... Komm. * " 3( III. Jern- og metallindustri.. Herav: Statens bedrifter.... Komm. * , 1 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri Herav: Statens bedrifter V. Olje- og fettindustri Herav: Komm. bedrifter VI. Elektrisitets- og gassverk Herav: Statens bedrifter.... Komm. * VII. Treindustri Herav: Statens bedrifter. Komm. * VIII. Papirindustri Herav: Komm. bedrifter IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Beklædning o. 1. samt rensning Herav: Statens bedrifter. Komm. # XII. Nærings- og nydelsesmiddelindustri Herav: Statens bedrifter. Komm.s XIII. Polygrafisk industri.... Herav: Statens bedrifter.. Komm. * ii Maskiner i drift i året, uansett i hvor lang tid. 2 Kapasiteten av maskiner som ikke har vært hermetikkindustrien. Disse opgaver er ikke medregnet i denne rubrikk. 4 Jfr. note 1 side 62.

63 ygd for industriarbeidere in. v. i Primær. kraft I alt', 2 10 Vannkraft 11 Herav Dampkraft 12 Annen kraft 18 Primærkraftens any." Til direkte mekanisk drivkraft 14 Til drift av generatorer 15 Samlet generatorstorrelsel i kw. le Elektromotoreri Antall 17 stemplede 18 Elektrisitet til smeltn., elektrolyse ete.1. 8 kw _r rift i året er Til elektriske dampkjeler er medgått kw., hvorav kw. i

64 58 Tabell 3 (forts.) Industribedrifter under loven om ulykk Industrigrupper Antall bedrifter Funksjonærer Antall 2 Lønn 1000 Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum Lønn { Menn 1Kvinner Su I. Malm- og metallutvinning. 1. Grube- og hyttedrift 2. Elektr. utv. av metaller II. Jord- og stenindustri Torvdrift 2 Ler-, sand- og grusdrift 3 Mineralgruber 4. Mineralmøller 5. Stenbruddi 6. Pukkverk 7. Stenhuggerieri 8. Tilv av mølle- og slipest 9. Skiferbrudd 10. Kalkbruddi 11. Kalkverk' 12. Cementfabrikker 13. Cementvarefabrikker 14. Teglverk m. v 15. Pottemakerier 16. Tilv. av porselen og stentoi 17. Glassverk 18. Glass-sliperier 19. Annen jord- og stenindustri Jern- og metallindustri 1. Jern- og stålstøperier 2. Smier 3. Tilv. av tråd, spiker m. v 4. Blikkvarefabrikker 5. Andre jern- og stålvarefabr. 6. Motorfabr. (ikke elektromotorer) 7. Mekaniske verksteder 8. Skibsbyggerier (jern og stål) 9. Treskibsbyggerier (båtbygg.) 10. Vognfabr. (ikke jernbanev.) lia. Cykkelfabr 11b. Automobilverkst. og flyvemaskinfabr 12. Våben- og ammunisjonsfabr Tilvirkning av elektriske maskiner og apparater 14. Tilv. av musikkinstr. 15. Tilv. av andre app. og instr 16. Armaturfabrikker 17. Metallstøperier 18. Andre metallvarefabr. 19. Galvanoplastiske anstalter 20. Gull- og solvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 1. Sprengstoff-fabrikker 2. Fyrstikkfabrikker 3. Fremstilling av farver 4. Fremst. av tjære og tjtereprod 5. Fremstilling av farmasoitiske preparater PA grunn av ufullstendig betegnelse av virksomhetens art er avgrensningen mellem gruppene II 5 og II 7 og mellem II k C p i a , 9, 6. 4: 31

65 59 ygd for industriarbeidere in. v. i rimærkraft i alt 10 Herav Primærkraftens anv. Samlet generatorstørrelse i kw. 16 Elektromotorer Elektrisitet til smeltning,elektrolyse etc. kw. 19 Vannkraft 11 Dampkraft 12 Annen kraft 18 Til direkte mekanisk drivkraft 14 Til drift av generatorer 15 Antall 17 Påstemplede ^ II 11 blitt mindre sikker.

66 Tabell 3 (forts.) Industribedrifter under loven om ulykk 60 Industrigrupper Antall bedrifter Funksjonærer Antall 2 Lønn Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum Lønn Menn Kvinner Sw a Iv. Kjemisk- og elektrokjemisk industri (forts.) 6. Kjemisk-teknisk industri 7. Annen kjemisk industri 8. Karbidfabr. og cyanamidfabr 9. Annen elektrokjemisk industri v. Olje- og fettindustri 1. Trandamperier 2. Guanofabrikker 3. Sildolje- og sildemelfabr. 4. Oljemøller, fettherdning, oljeraffinering 5. Såpefabr., lysstøperi 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets. og gassverk Elektr.verk, kraftproduserende 2. Elektr.verk, fordelingsverk 3. Gassverk VH. Treindustri 1. Små sagbruk 2. Andre sagbruk 3. Sagbruk med høvleri 4. Høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tonnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr. 10. Gulliste- og rammefabr. 11. Dreierverksteder o Møbelfabrikker 13. Andre snekkerier og trevarefabr 14. Korkfabrikker 15. Kurvmakerier 16. Børstefabrikker VIM Papirindustri 1. Tresliperier 2. Cellulosefabrikker 3. Papir- og pappfabrikker 4. Protokoll- og linjerfabr. 5. Annen papirvareindustri 6. Bokbinderier Lx. later- og gummivareindustri.. 1. Barkemøller 2. Garverier 3. Remfabrikker 4. Lærvareindustri 5. Gummivareindustri 6. Horn-, ben- og merskumsindust f f ( f f f ; ( f, ; ( ( ;

67 61 gli for industriarbeidere m. v. i Primær. kraft I alt 10 Vannkraft 11 Herav Dampkraft 12 Annen kraft 18 Primærkraftens anv. Til direkte mekanisk drivkraft 14 Til drift av generatorer 15 Samlet generatorstørrelse i kw. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstemplede 18 Elektrisitet til smeltning,elektro. lyse etc. kw. is e'"

68 62 Tabell 3 (forts.) Industribedrifter under loven om ulykk Industrigrupper X. Tekstilindustri 1. Tilv. av shoddy, vatt m. v 2. Drevfabrikker 3. Ullspinnerier 4. Ullveverier 5. Komb. ullspinnerier og ullveverier 6. Bomullsvarefabrikker 7. Trikotasjefabrikker 8. Hamp-, jute- og linvarefabr 9. Repslagerier 10. Tilv. av snorer, garn o Båndveverier, lissefabr 12. Annen tekstilindustri 13. Farverier XI. Beklædning o. I. samt rensning' 1. Skotøifabrikker 2. Hatte- og luefabrikker 3. Buntmakerier og pelsvarefabr. 4. Hanskefabrikker 5. Tilv. av gangkleer 6. Tilv. av undertøj, slips, snipper etc 7. Oljeklæde- og presenningsfabr. in. v 8. Paraplyfabrikker 9. Rensning og vask av tot XII. Nterings- og nydelsesmiddelindustrie Ia. Frørenserier, moll, sag m v lb. Små moiler 2. Andre moiler 3. Potetmelfabrikker m. v 4. Bakerier, konditorier 5. Kjeks- og knekkebrødfabr. 6. Meierier, ysterier 7. Melkekondenseringsfabr. 8. Margarinfabrikker 9. Slakterier, tilberedn. av fisk m. v 10. Hermetikkfabrikker 11. Brennevinsbrennerier 12. Gjær- og spritfabrikker 13. Bryggerier 14. Mineralvannfabr 15. Tilv. av saft, syltetøj m. v. 16. Chokoladefabrikker 17. Dropsfabrikker 18. Tobakksfabrikker 19. Forskjellig XIII. Polygrafisk industri 1. Boktrykkerier 2. Klisjéanstalter 3. Andre grafiske anstalter Antall bedrifter Funksjonærer Antall 2 Lønn Menn Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum Lønn Menn Kvinner C E ( i': ( ( I I ' Tallet for de foregående år omfatter delvis redaksjonspersonal og er derfor for Mt.

69 Primærkraft i alt 11K. 10 Vannkraft RK. Herav 63 rgd for industriarbeidere ni. v. i Dampkraft 12 Annen kraft RK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte mekanisk drivkraft 14 Til drift av generatorer 15 Samlet generatorstørrelse I kw. 1 6 Elektromotorer Antall 17 På. stemplede Elektrisitet til smeltning, elektrolyse éto. kw

70 64 Tabell 4. Bygge- og anleggsarbeide under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. i Grupper Statens. Publics. Lønn Timeverk Timeverk Private. Privés. Løn alt Jernbaneanlegg : Veianlegg (inkl. gater) Havneanlegg Vassdragsregulering Utbygging av kraftanlegg Montering og reparasjon av linjer for telegraf og kraftoverføring Forskjellig byggevirksomhet Husbygging Murerarbejde i ' 101 8i ] f 10. Tømmermanns- og snekkerarbeide Malerarbeide Blikkenslagerarbeide Rørleggerarbeide Bygningsmedarbeide Elektrisk installasjon Annet bygningshåndverk 565 TM

71 Rekke VIII. Trykt 1931 (forts. suite): Nr Jordbrukstellingen 20 juni Annet hefte. Arealet og dets anvendelse m. v. (Recensement du 20 juin La superficie et son emploi, etc.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 147. Lønninger (Gages et salaires.) 148. Norges skibsfart (Navigation.) 149. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 150. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 151. Den Norske Statskasses finanser 1913/ /32. (Finances de l'état.) 152. Meieribruket i Norge i (L'industrie laitière de la Norvège en 1929.) 153. Sjømannstrygden Fiskertrygden (Assurances contre les accidents des marins. Assurances contre les accidents des marina pécheurs.) 154. Industriarbeidertrygden. Ulykkestrygden (Assurances contre les accidents du travail.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 156. Private aktiebanker (Banques privies par actions.) 157. Stortingsvalget (Élections en 1930 pour le (Storting.) 158. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret (Salaires des ouvriers agricoles ) Norges postvesen (Statistique postale.) 160. Norges telegrafvesen (Télégraphes et téléphones de l'état.) 161. Norges industri 1928 og (Statistique industrielle de la Norvège.) 162. Sinnssykeasylenes virksomhet (Hospices d'aliénés.) 163. Skolevesenets tilstand (Instruction publique.) 164. Tariffavtaler og arbeidskonflikter (Conventions collectives et conflits du travail en 1930.) Arbeidsledighetstellingen 15 januar 1931 ved de offentlige arbeidskontorer. (Recensement des chômeurs 15 janvier 1931 par les Offices publics de Placement.) 166. Landbruksareal og husdyrhold Representativ telling. (Superficies agricoles et élevage du bétail de l'année (Recensement représentatif.) 167. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 168. De spedalske i Norge Rapport sur les lépreux en Norvège pour les années ) Syketrygden (Assurance-maladie.) 170. Norges sparebanker. (Caisses d'épargne.) 171. Jordbrukstellingen 20 juni Tredje hefte. Brukenes antall og størrelse m. v. (Recensement du 20 juin Propriétés foncières rurales, nombre et grandeur, etc.) 172. Norges handel (Commerce.) 173. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Trykt 1932: Nr Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur Peat sanitaire et médical.) 175. Det civile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 176. Rekruttering (Recrutement.) 177. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 178. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) -

72 Det Statistiske Centralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker Statistisk Arbok for kongeriket Norge. Senest utkommet: 50de årgang Oslo (Annuaire statistique de la Norvège) Statistiske Meddelelser. Senest utkommet: 49de bind Oslo : (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsopgaver over vareomsetningen med utlandet Niende bind. Oslo (Bulletin mensuel du commerce extérieur en Dix neuvième année.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistique officielle) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914 et 1926.) - - Samtlige verker er til salgs hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Av 4Norges handel, årgangene 1911, 1912, 1913, 1915 og 1921, er Byråets beholdning meget knapp, hvorfor man vilde være takknemlig for š fi overlatt eksemplarer av disse årganger., 30 mars Grendshl & Sens Boktrykkoort. Oslo.