got PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947

Transkript

1 NORGES OFFISI ELLE STATIST' KK. XI. 25. ta? got NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Statistique industrielle: 1. Données sur la production industrielle en 1948 (5956 &dbl.). 2. Données des etablissements industriels en 1947 (18398 kohl.). UTG ITT AV STATISTISK SENTRALBYRA OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris kr. 2,00.

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt Nr Syketrygden (Assurance-mcdadie nationale.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie.) Kommunevalgene (Elections pour les conceits c,cnnmunaux et municipaux.) Kriminalstatistikk 1945 og (Statistigue de la criminalité.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Skattestatistikken (Répartition d'imp6ts.) Rekke X. Trykt Nr Statistisk-økonomisk oversikt over året (Aperçu de la situation économique.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitiere de la Norvege.) Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Statistiske oversikter (Résumé rétrospectif.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) Norges industri (Statistigue industrielle.) Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, (Statistique des hospices d'aliénés.) Fagskolestatistikk 1944/ /47. (Ecoles professionnelles.) Bøndenes bruttoformue og gjeld 1940, 1944 og (Fortune et dette des propriétaires.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) Arbeidslønninger (Salaires des ouvriers.) Norges handel (Commerce.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l' Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Skolestatistikk (Instruction publigue.) Norges postverk (Statistigue postale.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) Alkoholstatistikk (Statistigue de l'akool.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 195. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) Sinnssykehusenes virksomhet (Statistigue des hospices d'alignés.) Statistisk årbok (Annuaire statistigue de la Norvege.) Trafikkulykker (Accidents de circulation.) Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) Norges elektrisitetsverker (Usines d'éléctricité.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 25. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Statistique industrielle: I. Données sur la production industrielle en 1948 (5956 établ.). 2. Données des établissements industriels en 1947 (18398 établ.). UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1950

4 Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900, -»- # V, # 58 Arene , _...*» V, * 77 Aret 1905, --*- * V, * 97 Arene , -»-* V,» 120 Aret 1908, --*-- * V, * , -*--» V, * , -*-- * V, * , -»- * V, * , -»-» VI,» , -»--» VI,» , -»-» VI,» , -»-,» VI,» 125 Arene , -#- # VI,» 162 Året 1918, -*-, * VII, * 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Statistisk Sentralbyrå har utgitt statistikken for: Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr , -4-» VII,» , -»-» VII, , --» # VII, ): , -»-» VIII,» , -»-» VIII,» , -»- # VIII, # I TO Arene ,»» f VIII,» 161 Aret 1930, -»-» VIII,» ,»» IX,» I 1932, -»-» IX,» , -»-» IX,» , -»- # IX,» , -»-» IX,» ,.».» IX,» , -»-» IX,» ,.,» IX,» 188 X, 1939, -»-»» i6 1940, -»-» X,» ,»» X,» , -»-» X,» , -»-» X,» I o8 1944,».» X,» , -»-» X,» , -»-» X,» i8o 1947, -»-» XI,» 9 Grondahl & Sons boktrykkeri. Oslo.

5 Forord. (Norges industri 1948» inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon m. v. i 1948 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft m. v. i 1947 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Ved siden av hovedtabellene er det skrevet en innledning med en rekke oversiktstabeller. På grunn av mangel på arbeidshjelp og trykningsvansker er denne publikasjon blitt forsinket. Statistikken for 1948 er utarbeidd under ledelse av førstesekretær fru Ingrid Hertzberg Johnsen. Statistisk Sentralbyrå.mars Petter Jakob Bjerve. A. Skoien.

6 Innhold. Innledning 1 Produksjonsstatistikk Ulykkestrygdepliktige industribedrifter i Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 33 Tabell 2. Oversikt II 36 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v. i Tabell 4. Oppgaver over anskaffelser i industrien i Tabell 5. Oppgaver over reparasjoner og vedlikehold i industrien i Tabell 6. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v Si de Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene: oppgave mangler eller kan ikke gis. - null, eller mindre enn %.

7 Table des matiéres. Introduction. 1 Statistique de la production industrielle, année Statistiques sur les établissements industriels sous l'off ice Royal des assurances ouvriéres contre les accidents en Pages Tableaux: Tableau 1. Aperçu general I 33 Tableau 2. Aperçu general II. 36 Tableau 3. Données detainees sur la production, la consommation de matiéres premières, etc. en Tableau 4. Données sur les investissements industriels en matiére de capital fixe en Tableau 5. Données sur entretiens etc. industriels en Tableau 6. Etablissements industriels sous l'off ice Royal des assurances ouvriéres contre les accidents en

8 Oversikt. Innledning. Oppgavene over timeverk, utbetalt lønn, drivkraft m. v. fra de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere, har med et par avbrytelser vært utgitt årlig siden Til og med 1918 ble denne statistikk utarbeidd ay: Rikstrygdeverket. Oppgavene for 1919 og 1920 ble ikke bearbeidd. Fra 1921 av ble statistikken overtatt av Statistisk Sentralbyrå, som siden har offentliggjort den hvert år, unntatt årene , da Byrået manglet bevilgninger til arbeidet. I publikasjonen for 1921 er det gjort utførlig rede for omfanget av denne industristatistikk. I 1922 gikk en over til en ny gruppeinndeling av bedriftene, noe som er omtalt nærmere i publikasjonen for det året. Siden 1927 har Byrået også utarbeidd en industriell produksjonsstatistikk. Denne statistikken tar stort sett bare med de bedrifter hvor det er blitt utført minst timeverk i året. Men i enkelte industrigrupper er grensen satt lavere for å få en bedre representasjon, for sagbruk f. eks. er den satt til timeverk. Produksjonsstatistikken for 1947 omfattet oppgaver fra bedrifter eller 30.3 pst. av industristatistikkens bedrifter. Likevel er omfanget av produksjonsstatistikken større enn tallet på bedrifter gir uttrykk for, da de bedrifter representerte hele 81.2 pst. av det samlede antall timeverk i industristatistikken. Om en holder utenfor de av industristatistikkens industrigrupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, viser det seg at produksjonsstatistikken omfatter 89.9 pst. av de utførte timeverk etter industristatistikken. (Se tabell I). I de fleste industrigrupper ligger prosenttallet mellom 90 og 100 pst. av timeverkene. I treindustrien er imidlertid andelen langt lavere (i 1947: 76.2 pst.). Dette skyldes særlig det store antall små sagbruk som ikke blir tatt med i produksjonsstatistikken. Heller ikke industristatistikken gir et fullstendig bilde av industrien, for den får med oppgaver bare fra bedrifter som bruker leid arbeidskraft og fra bedrifter som bruker dampkjeler eller mekanisk drivkraft. Foruten at produksjonsstatistikken bare omfatter de større industribedrifter, mangler den også oppgaver fra bedrifter i enkelte grupper som er med i industristatistikken. Disse er: Torv, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn- og beinindustri, fargerier, renserier, vaskerier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier, slakterier og tilberedning av fiskemat og bygge- og anleggsvirksomhet. For meierier og ysterier blir det gitt ut en særlig publikasjon: «Meieribruket i Norge.»

9 2 Tabell I. Antall timeverk i industri- og produksjonsstatistikken Industrigrupper Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Timeverk etter industristatistikken' 1947 timeverk woo Timeverk etter produksjonsstatistikken 1947 timeverk Timeverk Timeverk etter produk- etter produksjonsstati- sjonsstatistikken i stikken i pst. av time- pst. av timeverk etter verk etter industrista- industristatistikken tistikken Utførte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. For elektrisitetsverkene ble det tidligere utarbeidd en særlig tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men nå blir det gitt ut en egen statistikk for elektrisitetsverkene i samarbeid med Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen og Norske Elektrisitetsverkers Forening. De forskjellige oppgaver som blir innsamlet til produksjonsstatistikken er omtalt nærmere i <Norges Industri 1927» side 3. Senere har en sløyfet et par spørsmål i oppgavene. Dette er gjort nærmere rede for i tidligere utgaver. Fra og med 1948 inneholder denne publikasjon også oppgaver over industriens utgifter til anskaffelser, reparasjoner og vedlikehold, se side 21. Denne statistikk bygger på samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken. En har i denne årgang sløyfet oppgavene over bygge- og anleggsvirksomheten. Produksjonsstatistikk Produksjonsstatistikken for 1948 har samme omfang som i tidligere år. Resultatene er fordelt på 3 hovedtabeller. Tabell 1, side 33, gir en oversikt over bruttoproduksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel og hjelpestoffer m. v., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier i de enkelte industrigrupper. Tabell 2, side 36, gir med unntak for kapitalverdiene - de samme oppgavene, men mer spesifisert. Denne tabell inneholder

10 3 Tabell II. Oversikt over hovedresultatene Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v aveproduksjon for egen regning' mill. kr. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid..... Godtgjørelse for leiearbeid Bruttoproduksjonsverdi.. Utbetalt lønn til funksjonærer Utbetalt lønn til arbeidere av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidelsesverdii.. Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom.. Innbetalt aksjekapital'. Relative tall Produksjonsindeks Timeverk utfort av arbeidere Gjennomsnittlig arbeidertall i året Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjorelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft Bearbeidelsesverdi 97.3 Bruttoproduksjonsverdi Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 1 og 2 side Rettet. 3 De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 1938, er redusert med 60 mill. kr., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.

11 4 også oppgaver over tallet på bedrifter, arbeidere, funksjonærer og timeverk utført av arbeidere. I tabell 3, side 42, er det gitt detaljerte oppgaver over mengde og verdi av de enkelte produkter, brukte råstoffer og forbruk av brensel og hjelpestoffer i de enkelte industrier. For å gi et bilde av utviklingen i industrien er det utarbeidd en del oversiktstabeller med tilbakegående oppgaver, tabell II VI, og dessuten tabeller som viser industriens geografiske fordeling, tabell VII og VIII. Oversikt over hovedresultatene. For alle industrigrupper under ett er det i tabell II side 3 gitt et sammendrag av de oppgavene som blir samlet inn til produksjonsstatistikken. De viktigste data er også regnet om til relativtall med basis 1938 = 100. Etter hvert som tilførslene av råvarer og drivstoffer økte og maskin- og anleggskapitalen ble fornyet og utbygd, økte virksomheten i industrien fra det bunnivået den var kommet ned på i Produksjonsindeksen passerte førkrigsnivået i 1947 og i 1948 lå den 28.3 pst. over nivået i Tallet på bedrifter som er med i produksjonsstatistikken økte med eller 32 pst. fra 1938 til Denne øking skyldes dels nystartinger og dels at små bedrifter har utvidd slik at de er kommet over den grense med hensyn til arbeidertall som er satt for produksjonsstatistikkens bedrifter. Av tabellen framgår det at verdioppgavene er økt betraktelig mer i forhold til før krigen enn de mengdeoppgavene som er gitt. Bruttoproduksjonsverdien, dvs. summen av verdi av produksjon for egen regning og godtgjørelse for reparasjons- og leiearbeid, la således i pst. over nivået i 1938 mens det tilsvarende prosenttall for produksjonsindeksen som før nevnt var 28.3 og for utførte timeverk var tallet Fra 1947 til 1948 økte bruttoproduksjonsverdien med 19.5 pst. mens produksjonsindeksen økte med 11.6 pst. Ellers frambyr tabellen det generelle trekk at økingen i alle tallstørrelsene fortsatte i 1948, men at økingstakten fra 1947 til 1948 var mindre enn fra 1946 til I forhold til før krigen har det vært størst øking i posten godtgjørelse for reparasjonsarbeid. Det meste av dette beløpet faller på jern- og metallindustrien. Særlig er det de mekaniske verksteder, skipsverftene og bilverkstedene som har hatt meget reparasjonsarbeid etter krigen. Reparasjonsarbeidets relative andel av bruttoproduksjonsverdien har dog vist tegn til tilbakegang de siste årene. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid utgjorde således 7.5 pst. av bruttoproduksjonsverdien i 1946, 6.6 pst. i 1947 og 5.9 pst. i I 1938 var tallet 4.3 pst. Utgiftene til brensel og hjelpestoffer var i 1948 mer enn tre ganger så store som i Omleggingen fra bruk av fast til bruk av flytende brensel har fortsatt i Mens kullforbruket i 1948 bare var 47 pst. av forbruket i 1938, var forbruket av brenseloljer nesten 10 ganger så stort. (Se tabell III, side 5). Denne omleggingen skyldes at i forhold til før krigen har prisstigningen på kull etter krigen vært større enn prisstigningen på brenseloljer. Det er særlig cellulose-

12 5 Tabell III. Forbruk av brensel og hjelpestoffer. Kull' Trekull Koks og Binders' Ved Tory Gass' Bensin brenseloljer. Karbid Smøreoljer Pussegarn Sprengstoff a enhet Il favn m m kr kr kr I alt Kull og koks som er brukt til gassframstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med i Omfatter bl. a. sag- og kutterflis, surstoff og andre kjemikalier. 4 Gjelder Bensinmengden er beregnet. og papirindustrien som har gått over til oljefyring. Det er også disse industriene som har det største brenselforbruket. Summen av utgiftene til råstoffer, brensel og hjelpestoffer, emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid var mill. kr. i Trekkes dette beløpet fra bruttoproduksjonsverdien, får vi bearbeidelsesverdien som var mill. kr., en eking fra 1947 på 15.6 pst. og fra 1938 på pst. Bearbeidelsesverdien gir uttrykk for den verdiøking rkuaterialene har fått gjennom det industrielle arbeid som består av samvirke mellom maskin- og anleggskapitalen, arbeidsredskapene og den menneskelige arbeidskraft. Av tabell II framgår det at bearbeidelsesverdien er økt mer i forhold til før krigen enn utbetalte lønninger til arbeidere og funksjonærer. Lønningenes andel i bearbeidelsesverdien var således 42.5 pst. i 1948 og 42.4 pst. i 1947 mot 50 pst. i Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi er her regnet til markedspris, dvs, den er regnet inklusive avgifter til staten, men eksklusive subsidier som mottas fra staten. En oversikt over avgifter og subsidier i industrien er gitt på side 19. Den absolutte og relative fordeling av bearbeidelsesverdien på de enkelte industrigrupper er gitt i tabell IV. For en stor del som følge av krigsødeleggelsene ved vår største jernmalmprodusent A/S Sydvaranger er den relative andel i bearbeidelsesverdien for gruppen malm- og metallutvinning gått ned fra ca.

13 6 Tabell IV. Bearbeidelsesverdien i de enkelte industrigrupper. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi Alle grupper Mill. kr = I. Malm- og metallut- Mill. kr vinning = Pst. av total II. Jord- og steinindu- Mill. kr. stri = 100 Pst. av total III. Jern- og metallindu- Mill. kr. stri = 100 Pst. av total IV. Kjemisk og elektro- Mill. kr. kjemisk industri = 100 Pst. av total V. Olje- og fettindustri. Mill. kr = 100 Pst. av total VI. Gassverk Mill. kr = Pst. av total VII. Treindustri... Mill. kr = 100 Pst. av total VIII. Tremasse-, cellulose- Mill. kr og papirindustri = Pst. av total IX. Lær- og gummivare- Mill. kr. industri = 100 Pst. av total X. Tekstilindustri... Mill. kr = 100 Pst. av total XI. Bekledningsindustri Mill. kr = 100 Pst. av total Nærings- og nytelses- Mill. kr. middelindustri = 100 Pst. av total XIII. Polygrafisk industri Mill. kr. og bokbinderier. 1938= 100 Pst. av total

14 7 10 pst. for krigen til 5.3 pst. i Den største øking i andelen viser tremasse-, cellulose- og papirindustrien som har nytt godt av gunstige aysetningsforhold og høye priser på produktene etter krigen. De viktigste hjemmeindustriene, jern- og metallindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien har også økt den relative andel i bearbeidelsesverdien i forhold til før krigen. Timeverk utført av arbeidere viser litt mindre øking i forhold til før krigen enn tallet på sysselsatte arbeidere. Utførte timeverk pr. arbeider var således i 1948, i 1947 og i En del av denne nedgangen skyldes gjennomføringen av 3 ukers ferie etter krigen. Tallet på funksjonærer er økt sterkere enn tallet på arbeidere. Mens det i 1938 var 7.6 arbeidere pr. funksjonær, var det tilsvarende tallet 6.4 i 1947 og 5.9 i Funksjonærtallet for 1948 er dog ikke helt sammenliknbart med tallene for tidligere år, da det i 1948 var en del endringer i formuleringen av spørsmålet angående funksjonærer på det oppgaveskjema produksjonsstatistikken bygger på. I tabell II er det også oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdier og antatt verdi av ikke brannforsikret eiendom. Disse oppgavene gir ikke noe fullstendig uttrykk for den kapital industrien arbeider med. Det er heller ikke godt å si hvor meget av økingen i verdiene de siste årene skyldes oppvurdering som følge av prisstigningen og hvor meget som skyldes reell øking av kapitalen. Den store øking i lagerverdien de siste årene skulle dog tyde på at industrien i stor utstrekning har hatt hove til å foreta en reell øking av lagrene i forhold til bunnivået ved frigjøringen. Etter krigen har det også vært foretatt store investeringer i industriens faste kapital. Ifølge Byråets investeringsstatistikk var de samlede bruttoinvesteringer (ekskl. lager) i produksjonsstatistikkens bedrifter i årene mill. kr. (se side 23). Arlig produksjonsindeks m. v. På grunnlag av oppgavene i produksjonsstatistikken beregner Byrået en årlig volumindeks for industrien. Resultatet av beregningene for 1948 er gitt i tabell V hvor det også er tilbakegående oppgaver. I forhold til 1947 er produksjonen økt i alle industrigrupper med unntak for kjemisk og elektrokjemisk industri, som viser en liten nedgang. Den viktigste bedrift i denne gruppen er Norsk Hydro. Oppgavene til produksjonsstatistikken fra denne bedrift gjelder regnskapsåret 1. juli-30. juni, slik at oppgavene for 1948 egentlig gjelder 1: juli juni Det var i denne periode industrien var hardest ramt av kraftmangelen som følge av tørken sommeren og høsten Dette gir en forklaring på nedgangen i denne industrigruppen. Indekstallet for hele industrien økte med 11.6 pst. fra 1947 til 1948 mot 18.3 pst. fra 1946 til Den største økingen fra 1947 til 1948 faller på olje- og fettindustrien med 33.8 pst. Denne industri er for en stor del avhengig av utbyttet av fiskeriene, og i 1948 var det rekordår for oppfisket kvantum sild. Stor øking viste også

15 8 Tabell V. Årlig produksjonsindeks 1938=100). Industrigrupper Produksjonsmiddelindustri: I alt '105.7 i For eksportmarked For hjemmemarked '107.5 ' Konsumpsjonsindustri: I alt ' For eksportmarked '119.7 ' For hjemmemarked ' Eksportindustri i alt , Hjemmeindustri i alt " I. Malm- og metallutvinn II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektr.kj. ind V. Olje- og fettindustri ' VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareind X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygr. ind, og bokb Rettet. Alle grupper '107.1' papirindustrien og bekledningsindustrien. Av de enkelte industrigruppene var det i 1948 bare malm- og metallutvinning og gassverkene som hadde lavere produksjonsnivå enn før krigen. Av gruppen malm- og metallutvinning var metallutvinningen kommet opp på førkrigsnivået mens malmutvinningen lå langt under dette nivået. Dette skyldes vesentlig de før nevnte krigsødeleggelsene ved vår største jernmalmgruve, men også produksjonen av svovelkis lå i 1948 under førkrigsnivået. De høyeste indekstall i forhold til før krigen viste de typiske hjemmeindustriene jern- og metallindustri, treindustri, lær- og gummivareindustri og tekstilindustri. Blant de industriene som viste lavest indekstall var foruten malm- og metallutvinning også kjemisk og elektrokjemisk industri som begge er typiske eksportindustrier. Papirindustrien som også er eksportindustri, lå godt over nivået i 1938 og 1939 og var kommet opp på samme nivå som i toppåret Innen papirindustrien er det særlig papir- og papirvarefabrikkene som liar økt produksjonen. Tremasse- og celluloseproduksjonen var i 1948 ennå ikke kommet opp på førkrigsnivået. Etter krigen er en forholdsvis større del av tremasse- og celluloseproduksjonen gått til innenlandsk papirproduksjon enn før krigen. «Eksportandelen» av tremasse- og celluloseproduk-

16 9 sjonen, dvs, den prosentdel av produksjonen som gikk til utførsel, sank således for tremasse fra 57.3 pst. i 1938 til 48.4 pst. i 1948 og for cellulose fra 56.8 pst. i 1938 til 35.8 pst. i For hele eksportindustrien under ett økte indekstallet med 14.2 pst. fra 1947 til 1948 og kom dermed opp på førkrigsnivået. Indekstallet for hjemmeindustrien økte med 10.7 pst. i samme tidsrom og lå i 1948 vel 40 pst. over nivået. En fordeling av industrien på produksjonsmiddelindustri og konsumpsjonsindustri viser at de industriene som produserer konsumvarer i 1948 hadde høyere produksjon i forhold til for krigen enn de industriene so m produserer produksjonsmidler. Økingen i indekstallet for produksjonsmiddelindustrien fra 1947 til 1948 var dog større enn økingen i indekstallet for konsumpsjonsindustrien, nemlig henholdsvis 13.8 og 8 pst. Ved å sammenlikne oppgavene over produksjonsindeksen med oppgavene over utførte timeverk og tallet på sysselsatte arbeidere får vi et uttrykk for hvorledes produksjonen pr. arbeidsinnsats har utviklet seg etter krigen i forhold til før krigen. Følgende oppstilling viser utviklingen (1938 = 100): A. Produksjonsindeks B. Utførte timeverk C. Sysselsatte arbeidere Produksjon pr. timeverk (-11) Produksjon pr. sysse1satt(04) Spørsmålet om produksjon pr. arbeidsinnsats i industrien er mer utførlig behandlet i Byråets publikasjon «Økonomisk utsyn over året 1949» side I tabell IV side 6 er det gitt en oversikt over produserte mengder av viktigere industriartikler i årene og Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet. Fra og med 1933 har Byrået utarbeidd en fylkesvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. Fordelingen gjelder tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra 1934 også råstoffverdi. en av råstofforbruket utgjør en høyst varierende andel av produksjonsverdien i de ulike industrier. Produksjonsverdien er derfor ikke noe særlig godt mål når en skal sammenlikne industriens økonomiske betydning i de ulike fylker. For å komme fram til et bedre sammenlikningsgrunnlag er råstoffverdien trukket fra bruttoproduksjonsverdien. Denne differanse er kalt den «tillagte»verdi. Når man i denne sammenheng ikke har nyttet bearbeidelsesverdien

17 Tabell VI. Produksjonen av viktigere industriartikler. 10 Produkter I. Malm- og metallutvinning. Koppermalm Svovelkis, også kopperholdig» ] Nikkelmalm, kopperholdig.» Jernmalm og titanjernstein» ( Sinkmalm og blyerts....» Kopper» f. Nikkel» ] Aluminium» ] Ferrolegeringer» OH Sink» ( Rujern» [I. Jord- og steinindustri. Gatestein Kantstein og fortausheller» Sement» Sementrør» Murstein (tegl) stk Drensrør (tegl)»» Porselen og steintøy C Glassproduksjon, i alt...» [II. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser...» Maskinstøpegods til salg.» Armatur» Kokekar o. 1. av aluminium» frådstift» Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom..» Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v....» Tern- og ståltråd» Elermetikkemballasjel..» Armen blikkemballasjel» Dampskip av jern og stål: kr Aotorskip» 2 * T? Sykler stk Karrosserier til automol3iler» Ploger....» Elarver, alle slags...» Aotorer 3 f stk I-1.K Aaskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og pai ustri, 1000 kr rind 3kytevåpen og ammunisjon» eneratorer, elektromotorer og transformatorer» Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker. 2 en av det utførte nybyggingsarbeid. 3 Eksklusive elektro-, diesel- og flymotorer.

18 11 Tabell VI (forts.). Produkter Mottaker pparater for kringkastinag stk. Elektriske ledninger og kabler Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små, sølvarbeider kg. Skjeartikler i sølv IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Sprengstoff og fyrstikker.. Oljemaling, alle slags... Malerlakker og maleroljer, an dre enn kokte linoljer..» Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger Superfosfat Kalksalpeter Natriumnitrat Kalkammonsalpeter Ammoniumnitrat Salpetersyre, konsentrert Karbid' Cyanamid V. Olje- og fettindustri. Sildmjøl Fiskemjøl» Sildolje hl Grønnsåpe Vaskesåpe» Såpepulver * Toalettsåpe * Herdet fett, vegetabilske og mineralske oljer og fôrmjøl 1000 kr. VI. Gassverk. Gass 1000 m 3 Koks og koksgrus VII. Treindustri.»»»»»»»»» Skurlast 2 (ekskl. kassebord) m Høvlet last --* Kassebord Tønner og fustasjer av tre stk Kasser Dører Vinduer Mobelsnekkerarbeider kr Eksklusive karbid til cyanamidframstilling. 2 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften 3 Høvlet og uhøvlet. 2

19 12 Tabell VI (forts.). Produkter VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Mek. tremasse, vat beregnet' Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet Sulfatcellulose i alt, tørr beregnet' Pakkpapir Trykkpapir Herav avispapir Skrivepapir Papp og kartong Konvolutter 1000 stk Poser Papp og kartongarbeider 1000 kr IX. Lær- og gummivareindustri. 1 Sålelær Vacbelær Fettlær og plattlær, logarvet Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 kr. X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget bruk)... Bomullsgarn (til salg og til eget bruk).. Ullvarer (vevde). Bomullstøyer Lin-, jute- og cellulltøy Stromper 2 Dusin Annen trikotasje2. XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker' stk. Dresser' Kåper 3 Kjoler 3 Frakker og kapper, impregnerte' Arbeidsklær for menn stk. Undertøy av silke og kunstsilke for kvinner 3 Skjorter 'dus Luer' Fettiverskotoy par Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler» Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull, kunstsilke og cellull. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 CellUlitOY.

20 13 Tabell VI (forts.). Produkter Skotoy av sjevrå o. 1. fine skinn Skotøy av lakkert skinn. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemjøl, siktet,.... Rugmjøl» Blandet hvete- og rugmjøl, siktet1 Brødmjøl' Grynmj ø1 1 Havregryn Hvetemjøl, sammalt' (grøpp) Rugmjøl,»» 2 Byggmjøl,» Maisgrøpp ' Kli (hvete og rug)". K raftfórblandinger 2. Kokesjokolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt småsild i olje.» brisling» * småsild i tomat» brisling»...» småsild i olje og tomat» brisling»» Fiskeboller, -kaker, -pudding Råsprit 1000 liter 100 % Akevitt»- Likører liter vol. 01, klasse I hl * IT» III Alkoholfritt øl Selters, farris o. 1. mineralvann Sukkerholdige mineralvann.» Sigarer og sigarillos stk. Sigaretter Røyketobakk Skråtobakk Snus XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser kr. Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2 Produksjon far egen regning, ekskl. leieformaling. 3 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

21 14 Tabell VII. Fylkesvis oversikt for Fylker Antall bedrifter Utførte timeverk t.v. Pst. av total Bruttoproduksjonsverdi kr. Pst. av total Østfold Akershus Oslo' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Fylker kr. Råstoffverdi Pst. av total Tillagt verdi (Bruttoprod.- verdi råstoffverdi) kr. Pst. av total Østfold Akershus Oslo' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark E Riket Tallene for Oslo omfatter fra og med 1948 også Aker som tidligere hørte med til Akershus.

22 15 som selvsagt ville gi det beste mål, er det fordi det ville kreve betydelig mer arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Når de ulike industristrøk skal sammenliknes ut fra et sysselsettingssynspunkt, er naturligvis utførte timeverk det beste mål. Den prosentvise fordeling i tabell VII viser at Oslo i 1948 hadde over en femtepart av landets industrielle virksomhet målt etter utførte timeverk og vel en fjerdepart målt etter «tillagt» verdi. Ved sammenlikning med tidligere år må det tas i betraktning at Aker er innlemmet i Oslo fra og med januar I 1947 hadde Oslo (ekskl. Aker) 17.4 pst. av utførte timeverk og 21.1 pst. av «tillagt» verdi. De tilsvarende prosenttall for Aker alene var henholdsvis 4.8 og 4.3. Nest etter Oslo viste Østfold og Buskerud de høyeste tall. Akershus som og tidligere år lå på tredjeplassen, mistet ifølge produksj onsstatistikken om lag halvparten av sin industrielle virksomhet ved innlemmelsen av Aker i Oslo. De laveste tall viste de to nordligste fylkene. Av følgende oppstilling framgår det hvorledes den industrielle virksomhet fordelte seg prosentvis på de tre hovedlandsdelene i 1938 og 1948: Timeverk «Tillagt» verdi 1938 pst pst pst pst. Østlandet Sørlandet og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Mens Østlandets relative andel av timeverkene er gått litt ned fra 1938 til 1948, er den relative andel av den «tillagte» verdi gått opp fra 67 til 71 pst. Vesentlig som følge av økingen i avgiftene til staten på flere av produktene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien (tobakk, brennevin, sjokolade etc.) er den «tillagte» verdi i denne industrien steget mer i forhold til utførte timeverk enn i de fleste andre industriene. Også i papirindustrien er økingen i «tillagt» verdi i forhold til utførte timeverk forholdsvis stor. Den største delen av begge disse industriene ligger på Østlandet. Nærmere detaljer om industriens fordeling på de ulike fylker finnes i tabell VIII, side 16, hvor tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og råstoffverdi for industrigruppene i 1948 er fordelt på fylker. I enkelte tilfelle har flere grupper måttet slås sammen forat ikke oppgavene fra de enkelte bedrifter skulle komme til syne.

23 16 Tabell VIII. Antall bedrifter, utforte timeverk, brutto- Hovedgrupper Antall bedrif ter Utforte timeverk Råstoffverdi Utforte timeverk Antall bedrifter Produksj onsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi kr kr kr kr. Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning 1 II. Jord- og steinindustri 83 III. Jern- og metallindustri 117 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 8 V. Olje- og fettindustri 7 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 118 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 27 IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri 18 XI. Bekledningsindustri 51 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 64 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 18 Alle grupper Buskerud Vestfold I. Malm- og metallutvinning 2 II. Jord- og steinindustri 33 III. Jern- og metallindustri 68 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 12 V. Olje- og fettindustri 1 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 91 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 46 IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri 10 XI. Bekledningsindustri 16 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 29 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 9 Alle grupper Rogaland Hordaland I. og metallutvinning 5 II. Jord- og steinindustri 24 III. Jern- og metallindustri 115 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 5 V. Olje- og fettindustri 24 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 78 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 3 IX. Lær- og gummivareindustri.. 8 X. Tekstilindustri 32 XI. Bekledningsindustri 27 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 126 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 18 Alle grupper

24 produksjonsverdi og råstoffverdi i 1948 fylkesvis fordelt. 17 Antall bedrifter Utførte timeverk Antall bedrifter Utførte timeverk Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksj onsverdi Råstoffverdi Utforte Antall timeverk bedrifter Produksjonsverdi kr kr kr kr kr kr. Oslo Hedmark Oppland Telemark Aust-Agder Vest-Agder f I i I I Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal I

25 Tabell VIII (forts.) 18 Ut- Antall førte be- timedrifter Hovedgrupper verk 1000 Sør-Trøndelag 1000 kr kr. Ut- Antall forte be- timedrifter verk 1000 Produksjonsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi Råstoffverdi 1000 kr kr. Nord-Trøndelag L Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri.... XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper Nordland Troms I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Alle grupper Finnmark Riket I. Malm- og metallutvinning. II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Alle grupper

26 19 Avgifter og tilskott. Tabell IX gir en oversikt over avgifter og tilskott henholdsvis til og fra Staten (her medregnet Prisdirektoratets prisutjevningsfond) som faller på årets produksjon. Tallene må tas med enkelte forbehold, idet de gir seg ut for å være de avgifter og tilskott som faller på årets produksjon o : påløpne avgifter og tilskott, mens oppgavene fra noen bedrifter isteden omfatter de avgifter disse bedriftene har betalt og de tilskott de har mottatt i løpet av året. På enkelte oppgaveskjemaer har spørsmålene om avgifter og tilskott enn videre vært mangelfullt besvart. På, alle de bedrifter som er med i Produksjonsstatistikken, faller det henholdsvis mill. kr. i avgifter og mill. kr. i tilskott på produksjonen i De tilsvarende tall for de enkelte næringsgrupper gis i tabell IX. Når en i denne tabellen har slått enkelte undergrupper sammen i sekkeposten <», er årsaken den at beløpene for avgifter og tilskott er nokså små i noen undergrupper eller at disse størrelsene i det alt vesentlige bare omfatter en enkelt bedrift i en gruppe. Byrået har ikke hentet inn opplysninger om hvordan avgiftene og tilskottene fordeler seg mellom avgifter og tilskott på bedriftenes produkter og reparasjonsarbeider og på deres råstoffer. På, grunnlag av oppgaveskjemaene har en imidlertid anslått avgiftene på råstoffer til å were ca. 30 mill. kr. (brennevinstilvirkingsavgift, prisutjevningsavgifter på råstoffer etc.) og tilskottene pa, råstoffer til om lag 113 mill. kr. (tilskott på ull, bomull, importert bomullsgarn, bunnlærshuder, hval- og sildolje etc.). Hvis vi i bearbeidelsesverdiene (se tabell 1) vil trekke fra avgiftene og legge til tilskottene, kan vi bare gjøre dette for de avgiftene og de tilskottene so m faller på bedriftenes produkter og reparasjonsarbeider. Råstoffenes innkjøpsverdier er nemlig i Produksjonsstatistikken ført opp inklusive avgifter og fratrukket tilskott. Byrået har som nevnt ikke hatt tilstrekkelig materiale til A, sette opp en slik tabell. Ut fra tabell IX er det imidlertid mulig å sette opp en tilnærmet tabell over bearbeidelsesverdiene hvor avgiftene og tilskottene på bedriftenes produkter og reparasjonsarbeider er henholdsvis trukket fra og lagt til. I så fall kan vi trekke avgiftene fra bearbeidelsesverdiene i stort sett alle grupper bortsett fra brennevinsbrenneriene hvor brennevinstilvirkingsavgiften faller med om lag 27 mill. kr. pa, råspriten. Da de fleste tilskottene til produksjonen faller på råstoffene, må de ikke legges til bearbeidelsesverdiene (de er allerede trukket fra i råstoffverdiene). Unntak herfra er stort sett bare guano-, fiskemjøl-, sildolje- og sildmjølfabrikkene som mottok tilskott på ferdigprodukter med om lag 28 mill. kr. og olje- og fettraffineriene som mottar tilskott på ferdigprodukter og råstoffer, men hvor Byrået i dag ikke har tilstrekkelig materiale til å skille ut disse størrelsene. Dessuten mottok konfeksjonsfabrikkene (XI-b Tilvirking av gangklær) om lag 4 mill. kr. i tilskott på arbeidsklær og skipsverftene om lag 9.6 mill, kr. i tollgodtgjørelser.

27 20 Tabell IX. Oppgaver over avgifter og tilskott. Næringsgrupper Avgifter kr. Tilskott kr. Alle grupper I. Malm- og metallutvinning, i alt b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling II. Jord- og steinindustri, i alt b. Steinbrott og steinhoggerier f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, sjamottefabrikker og pottemakerier i. Glassverk III. Jern- og metallindustri, i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker. d. Skipsbyggerier og -verft e. Framstilling av elektriske apparater og maskiner f. Automobilrep.verksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker. h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker. i. Armaturfabrikker og metallstøperier k. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri, i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc..... e. Kjemisk-tekniske fabrikker V. Olje- og fettindustri, i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri, i alt a. Sagbruk og høvlerier. d. Møbelfabrikker e. snekkerier og trevarefabrikker VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri, i alt a. Tresliperier. b. Cellulosefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri, i alt a. Garverier b. Remfabrikker og la3rvarefabrikker e. Gummivareindustri X. Tekstilindustri, i alt a. Tilv. av sjoddi, vatt m. v. og drevfabrikker b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker. d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilvirking av snorer, garn o. 1 f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri, i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirking av gangklær

28 21 Tabell IX (forts.). Næringsgrupper Avgifter kr. Tilskott kr. 115 c. Tilvirking av undertøy. '70 d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 545 e. Oljeklede- og presenningsfabrikker m. v f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker. 282 XII. Nærings- og n3rtelsesmiddelindustri, i alt a. Moller b. Potetmjølfabrikker c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier 838 h. Mineralvannfabrikker i. Tilv. av saft og syltetøy m. m j. Sjokolade- og dropsfabrikker k. Tobakksfabrikker I. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri, i alt a. Trykkerier og bokbinderier Oppgaver over anskaffelser, reparasjoner og vedlikehold i industrien i I begynnelsen av 1946 foretok Byrået en undersøkelse over de planlagte investeringer det året. Undersøkelsen omfattet foruten industrien også skipsfart, fiskeri, jordbruk, transport, boligbyggingen, staten og kommunene. For industriens vedkommende sendte Byrået spørreskjema til de største av de bedriftene som vanligvis gir oppgaver til produksjonsstatistikken. De fleste av disse beskjeftiget over 20 arbeidere, men for enkelte industrigruppers vedkommende tok en med bedrifter med over 10 arbeidere. I alt ga bedrifter tilsvarende svar på de spørsmål som ble stilt. I tillegg til dette kom det inn oppgaver fra 27 bedrifter som var etablert i Bedriftene ga oppgaver over hvor meget de regnet med å bruke til byggearbeider, maskinanskaffelser og større reparasjoner i Samtidig ga de tilsvarende oppgave for året Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i Statistiske Meddelelser 1946 nr Utpå høsten samme år ble det foretatt en tilsvarende undersøkelse for året Den ble satt i gang av Forsynings- og Gjenreisingsdepartementet i samråd med andre offentlige myndigheter. Den statistiske bearbeidelse ble foretatt i Byrået. Denne gang gjaldt undersøkelsen bare industrien. Gjennom avertissement i pressen ble alle industribedrifter også statens og kommunenes som aktet å sette i gang eller fortsette en realinvestering i 1947, anmodet om å gi forhåndsmelding på særskilt skjema. Oppgaveplikten ble dog begrenset til bedrifter som planla å investere til et beløp av kr og mer, eller som hadde et valutabehov for innkjøp av maskiner og apparater i utlandet på kr. og mer. Forhåndsmeldingen skulle inneholde oppgave over de beregnede kost-

29 22 nader til investeringsarbeider i 1947 og etter 1947 og skulle omfatte alt byggeog anleggsarbeid, og anskaffelser av maskiner m. v. Samtidig skulle disse bedriftene gi oppgaver over de investeringskostnader de faktisk hadde hatt i Det kom inn skjema fra i alt 446 elektrisitetsverk og andre industribedrifter. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i Nasjonalbudsjettet 1947, bilag 6 og i Statistiske Meddelelser 1947 nr PA, grunnlag av de ovenfor nevnte undersøkelser kom en altså fram til faktiske investeringstall for 1939 og Hovedformålet var dog A, få tak i bedriftenes investeringsplaner for A, skaffe et grunnlag for fordelingen av byggematerialer og valuta. Det kom derfor ikke inn oppgaver fra bedrifter som ikke hadde investeringsplaner selv om de kanskje hadde foretatt investeringer i 1939 og For A, skaffe grunnlag for en mer fullstendig statistikk over de faktiske investeringer ble det besluttet at de oppgaver Byrået innhenter til den årlige produksjonsstatistikk fra og med 1946 også skulle omfatte industriens utgifter til investeringer. Våren 1948 ble det derfor sendt ut skjema med spørsmål om investeringsutgiftene i 1946 og 1947 til alle de bedriftene som gir oppgave til produksjonsstatistikken. Resultatene for disse to år er offentliggjort i Statistiske Meddelelser 1949 nr Skjemaene for 1948 ble sendt ut samtidig med skjemaene til produksjonsstatistikken for samme år. Som følge av at investeringsstatistikken omfatter samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken har en bare fått med bedrifter som hadde produksjon i tellingsåret. Unntak fra denne regel danner bedrifter som har hatt krigs- eller brannskade, og som av den grunn ikke hadde produksjon i tellingsåret, og nye bedrifter som er reist eller holder på å bli reist i tilknytting til eldre bedrifter. Disse bedrifter er kommet med i denne statistikk. Resultatene av investeringsstatistikken for 1948 er gitt i tabell 4 og 5 side 72. Tabell 4 omfatter utgifter til anskaffelser i året av ulike kapitalgjenstander. Transportmidler, maskiner osv. gjelder både nytt og brukt materiell og inventar. Utgiftene til bygninger gjelder både nybygg og innkjøp av bygninger tidligere nyttet av andre. Det er dessuten gitt særskilte oppgaver over utgifter til innkjøp av brukte maskiner og bygninger overtatt etter andre. Beløpene omfatter for det første utgifter i året til innkjøp av materialer, maskiner, bygninger osv. til betaling til entreprenører for utført arbeid og til avlønning av fremmede arbeidere for investerings- og reparasjonsarbeider. For det annet omfatter de lønn til egne arbeidere for medvirking ved montasje, tomteutgraving og andre investeringsarbeider. Tabell 5 omfatter utgifter til vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i året spesifisert på de ulike kapitalgjenstandene. Tilsvarende tabell 4 omfatter beløpene i tabell 5 betaling for vedlikeholds- og reparasjonsarbeider utført av andre, og lønn til egne arbeidere som har vent beskjeftiget med vedlikeholds- og reparasjonsarbeider. I tabell X er gitt en oversikt over hovedresultatene av investeringstellingene i 1946, 1947 og 1948 fordelt på industrigrupper og i tabell XI er gitt fordelingen på de ulike kapitalgjenstandene. I disse tabellene er utgiftene til anskaffelser,

30 23 vedlikehold og reparasjoner slått sammen. Tallene gjelder derfor bruttoinvesteringene. I tabell XII er bruttoinvesteringene i 1948 spesifisert på fylker. Bruttoinvesteringenes fordeling på de tre hovedlandsdelene framgår av følgende oppstilling: Mill. kr. Pst. av total Østlandet Sørlandet og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge De fleste av de bedriftene som gir oppgave til produksjonsstatistikken har også hatt investeringsutgifter. I 1948 omfattet således produksjonsstatistikken bedrifter og investeringsstatistikken bedrifter. De tilsvarende tall for 1947 var henholdsvis og og for 1946 henholdsvis og Investeringsstatistikken for 1948 er tidligere offentliggjort i Statistiske Meldinger 1950 nr. 2, hvor det også er tatt med resultatet av en tilsvarende undersøkelse for elektrisitetsverkene. Tabell X. Bruttoinvesteringene i industrien fordelt på industrigrupper. Mill. kr I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Leer- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri Alle grupper

31 24 Tabell XI. Bruttoinvesteringene i industrien fordelt på kapitalgjenstander. Mill. kr Transportmidler, maskiner, apparater og deler Boliger for arbeidere og funksjonærer (ekskl. tomteverdi) Sosiale velferdsanlegg (ekskl. tomteverdi) Fabrikk-, lager- og kontorbygg (ekskl. tomteverdi) industrielle anlegg, tomter og naturherligheter Uspesifisert Š.7 I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater, deler o 1 Innkjøp av eldre bygninger, anlegg o Gjelder alle slags bygninger under ett. Tabell XII..Fylkesvis fordeling av bruttoinvesteringene i Fylker Antall bedrifter Transportmidler, maskiner, apparater og deler Boliger for arbeidere og funksjonwrerl Sosiale velanleggl ferds- Fabrikk-, lagerog kontorbygg' industrielle anle ggi Tomter 2,g h-e'rvirg: heter Uspesifisert I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater o. L Innkjøp av eldre bygninger kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Eksklusive tomteverdi. 2 Gjelder alle slags bygninger under ett.

32 25 Ulykkestrygdepliktige industribedrifter i Denne statistikk bearbeides på grunnlag av meldinger bedriftene hvert år sender til Rikstrygdeverket i henhold til lov om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. Statistikkens omfang bestemmes således av loven, men omfatter bare industribedriftene under denne. I 1947 er statistikken noe endret fra tidligere år, idet tabellen over eiendomsforholdene i industrien er sløyfet (tabell 4 i Norges Industri 1947). Årsaken til dette er at det på grunnlag av de innkomne skjema ofte er vanskelig å avgjøre eiendomsforholdet, samtidig som skillet mellom stats-, kommunale og private bedrifter etter hvert et blitt mer uklart. I tabell 6 er tatt inn totaltall for alle grupper, men tabellen gjengis ellers uforandret fra tidligere på side 78. I statistikken for 1947 har en med oppgaver for bedrifter, en øking på 122 bedrifter siden De utførte timeverk er imidlertid økt langt sterkere fra 430 mill. timeverk i 1946 til 486 mill. timeverk i 1947, dvs. en øking på 56 mill. timeverk eller 13.1 pst. (tabellene XIII og XVII). Sammenlikner en med bedriftstallet får en at det i 1947 gjennomsnittlig ble utført timeverk pr. bedrift. Tilsvarende tall for 1946 var timeverk og for timeverk. Alle grupper viser stigning i timeverkstallene fra 1946 til Sterkest var den for malm- og metallutvinning (19.7 pst.), bekledningsindustri (18.4 pst.) og kjemisk og elektrokjemisk industri (17.9 pst.). I forhold til 1938 viser alle grupper unntatt malm- og metallutvinning stigning i timeverkstallene. Når en fra industristatistikkens totale timeverkstall trekker timeverkene i de grupper som ikke er representert i produksjonsstatistikken får en 439 mill. timeverk (tabell I, side 2), mot 395 mill. timeverk i produksjonsstatistikken for de tilsvarende grupper. Differensen mellom disse tall er timeverkene som er utført i de bedrifter som er for små til å bli tatt med i produksjonsstatistikken. I tabell XV er disse tall gjengitt fordelt på enkelte industrigrupper. Tabell XVI gir en oppstilling over funksjonærer og lønn til disse samt utførte timeverk og utbetalt lønn til arbeidere. Det framgår av denne at funksjonærtallet er steget langt sterkere enn timeverkstallet siden 1938, henholdsvis 53.9 pst. og 28.5 pst. Sammen med tabell XVII gir den også et godt inntrykk av den kvinnelige arbeidskrafts betydning i de enkelte industrigrupper. Flest kvinner var beskjeftiget i bekledningsindustrien hvor de utførte 25.9 mill. timeverk. Av de totale antall timeverk i denne gruppe ble 68.9 pst. utført av kvinner. Også i tekstilindustrien var den kvinnelige arbeidskraft viktigst med 60.2 pst. av alle utførte timeverk. I gruppene malm- og metallutvinning, elektrisitetsog gassverk og treindustri var den kvinnelige arbeidskraft ubetydelig. Oppgaver over maskininstallasjonen og dens anvendelse er samlet i tabellene XVIII til XXII. De aller fleste av disse oppgavene omfatter bare de maskiner som har vært i drift i året, uansett hvor lang tid. Det er bare i tabellene XVIII og XIX en også har tatt med maskiner som ikke har vært i drift. Av de totalt installerte primærkraftmaskiner ble i 1947 hele 93.9 pst. anvendt

33 26 Tabell XIII.Ulykkestrygdepliktige industribedrifter. Industrigrupper I. Malm- og metallutvinning... II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt Tabell XIV. Utforte timeverk. Tndustrigrupper I. Malm- og metallutvinning... II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk.. VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri.. X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt

34 27 Tabell XV.Små bedrifter (ikke med i produksjonsstatistikken.) Industrigrupper Jord- og steinindustri Jern- og metallindustri Treindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Polygrafisk industri og bokbinderier grupper Antall Timeverk Antall Timeverk Antall Timeverk I alt Tabell XVI. Funksjonærer og kroppsarbeidere. Funksjonærer Kroppsarbeidere Industrigrupper Antall Lønn Menn Timeverk Tils. Menn 'Amin Kvinner Kvinner Tils. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri... III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri IX. XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri kr kr kr kr I alt 1947» 1946» 1945» 1944» 1939» 1938»

35 28 til drift av generatorer mens bare 4.3 pst. ble anvendt direkte til drift av arbeidsmaskiner og 1.8 pst. ikke var i drift (tabellene XVIII og XIX). I alt hadde industrien i 1947 i bruk kraft til en styrke av HK (tabell XX), hvorav litt over halvparten ble anvendt til elektrolyse, smelting, elektriske dampkjeler o. 1. De industrier som nyttet mest kraft var tremasse-, cellulose- og papirindustrien, malm- og metallutvinning samt kjemisk og elektrokjemisk industri. I gruppen malm- og metallutvinning ble hele 81.6 pst. av kraften anvendt til elektrolyse, smelting, elektriske dampkjeler o. 1. og i kjemisk og elektrokjemisk industri ble 79.2 pst. anvendt til samme formål. Holder en denne kraften utenfor får en som vist i tabell XXII den kraft som blir anvendt til mekanisk drivkraft i industrien. Tremasse-, cellulose- og papirindustri var her den gruppe som anvendte mest mekanisk drivkraft. Tabell XVII. Timeverk prosentvis fordelt på de enkelte industrigrupper. industrigrupper Utførte timeverk, pst.vis fordelt på menn og kvinner Menn Pst Kvinner Pst. Menn Pst. Kvinner Pst. Utforte timeverk, pst.vis stigning fra 1946 til 1947 Menn Pst. Kvin- ner Pst. Tils. Pst. I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og- metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri Alle grupper

36 29 Tabell XVIII. Drivkraft. Maskinenes art Vannkraftmaskiner i drift Dampkraftmaskiner i drift Eksplosjonsmotorer i drift I alt primcerkraftmaskiner i drift Herav anvendt direkte» anvendt til drift av generatorer Primærkraftmaskiner ikke i drift Herav vannkraftmaskiner Samlet installert kraftmaskineri Generatorer i drift Tallene er rettet. 2 kva. f HK kw Tabell XIX. Primcerkraft. Ar Primærkraft (inklusive maskiner ikke i drift) Vannkraft Dampkraft og eksplosjonsmotorer I alt Herav anvendt til drift av generatorer HK HK HK HK

37 Tabell XX. Installerte kraftmaskiner til direkte bruk i Industrigrupper 30 Direkte mekanisk drivkraft Elektromotorenes past. yteevne Elektrolyse, smelting, elektr. dampkjeler o. 1. I alt I. Malm- og metallutvinning HK HK HK HK II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektrokjem. industri V. Olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri I alt Tabell XXI. Kraftmaskiner til direkte bruk i Elektromotorer Direkte Any, til smelting, elektro- Ar mekanisk drivkraft Antall INA. yteevne lyse o. 1. HK HK HK , , ' " " , ' 'Inklusive kraft til elektriske dampkjeler. 2 Tallet er rettet. I alt

38 1 31 Tabell XXII. Bedrifter, timeverk og mekanisk drivkraft fordelt pi industrigrupper. Timeverk Anv, mek. utfort av Ar Bedrifter drivkraft' Bedrifter arbeidere Timeverk utfort av arbeidere Anv, mek. drivkraftl HK HK Den samlede industri I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri , )464 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri Eksklusive kraft til elektrolyse, smelting o. Denne kraft utgjorde for hele industrien HK i 1937, HK i 1938, HK i 1939, HK i 1940, HK i 1942, HK i 1943, HK i 1944, HK i 1945, HK i 1946, og HK i Korrigerte tall.

39 32 Tabell XXII (forts.) Ar Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv, mek. drivkraft' År Bedrifter Timeverk utfort av arbeidere Anv. mek. drivkraft' HK VI. Elektrisitets- og gassverk VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri X. Tekstilindustri XII Nærings- og nytelsesmidd.ind HK VII. Treindustri IX. Lær- og gummivarein ustri XT. Bekledningsindustri XIII. Polygrafisk industri Se note 1 ph side 31.

40 Tabell 1. Produksjonsstatistikk for industrien Oversikt Bedriftsgrupper 1 av råstoff, brensel etc. 2 3 Bruttoproduksjons- verdi, Bearbeidelsesverdil Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 5 Innbetalt aksjekapital' Brannforsikringsverdis Bygninger og maskiner 6 Lager' 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendoma kr kr kr kr kr kr kr kr. Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling , II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmailer b. Steinbrott og steinhoggerier C. Tilvirking av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, chamottefabrikk og pottemakerier. h. Porselensfabrikker. i. Glassverk III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o.a. jernog stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabrikker c. Motorfabrikker. d. Skipsbyggerier og skipsverft e. Framstilling av elektr. maskiner og apparater f. Automobilreparasjonsverksteder og flyfabrikker g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker. i. Armaturfabrikker og metallstøperier j. Tilvirking av musikkinstrumenter k. Gull- og solvvarefabrikker ^ 1 Omfatter produksjons- og omsetningsavgifter. 2 Oppgave mangler for noen mindre bedrifter. 3 Gjennomsnittlig i året. Er lageret ikke brannforsikret, er den antatte verdi ført opp. ' Vesentlig tomter, dambygninger, transportanlegg, kaianlegg o. 1. og vannfall, hvor kraften helt eller delvis brukes i bedriften. Dessuten den bokførte verdi av statens bedrifter. 5 For Raffineringsverket A/S, Evje, ført under I b. 6 For smeltehytter ved gruver er aksjekapitalen ført under I a unntatt for Raffineringsverket A/S, Evje. ' For rujernsverket ved Christiania Spigerverk er oppgaven ført under HI b. 8 Flere storre kalkbrott eies av bedrifter som hører inn under andre grupper. Aksjekapitalen er ført under disse. 9 Høvik verk har oppgitt aksjekapitalen på gruppe II i.

41 34 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper Brutto- produksjonsverdi, 1 av råstoff, brensel etc. 2 3 Bearbeidelsesverdi, Lønninger til funksjonærer og arbeidere 4 5 Innbetalt aksjekapitall Brannforsikringsverdi' Bygninger og maskineri 6 Lageri 7 Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendomi kr kr kr kr kr kr kr kr IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker b. Farge- og fernissfabrikker c. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc e. Kjemisk-tekniske fabrikker f. kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri i all a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri * b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker e. snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Borste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, celluloseog papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabr c. Gummivareindustri Se notene 1-4, side 33. A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har ført aksjekapital, brannforsikringsverdi Og verdi av ikke brannforsikret fast eiendom under gruppe V c. * Saugbrugsforeningen har fort aksjekapital og funksjonærer under VIII a e, mens øvrige poster er ført særskilt for de forskjellige virksomheter.

42 35 Tabell 1 (forts.). Bedriftsgrupper av råstoff, brensel etc. Bruttoproduksjonsverdil Bearbeidelsesverdil Lønninger til funksjonærer og arbeidere Innbetalt aksjekapitall Brannforsikringsverdi" Bygninger og maskiner' Lager" Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendoml kr kr kr kr kr kr kr kr. X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirking av sjoddi, vatt m. v. og drevfabrikker... b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr, reipslagerier og tilvirking av snorer, garn og likn f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotoyfabrikker. b. Tilvirking av gangklær c. Tilvirk. av undertøy, slips, snipper etc. d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede- og presenningsfabrikker m v f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjølfabrikker c. Kjeksfabrikker. d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier2 g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker i. Tilvirking av saft og syltetoy m v j. Sjokolade- og dropsfabrikker k. Tobakksfabrikker 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinðerier i alt a. Trykkerier og bokbinderier. b. Klisjéanstalter c. grafiske anstalter p Se notene 1-4, side Se note 1, side A/S Tou har fort aksjekapitalen under gruppe XII a

43 36 Tabell 2. Produksjonsstatistikk for Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksjonærer Utbetalt lønn til funksj onærer Antall arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmøller b. Steinbrott og steinhoggerier c. Tilvirking av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc. d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker. f. Sementvarefabrikker. g. Teglverk, chamotteiabrikker og pottemakerier h. Porselensfabrikker... I. Glassverk Kr Kr. Kr III. Jern- og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern- og stålvarefabrikker b. Trådstift- og spikerfabr c. Motorfabrikker. d. Skipsbyggerier og -verft e. Framstilling av elektriske maskiner og apparater. f. Autom obilrep.verksteder og flyfabrikker. g. Sykkelfabrikker h. Blikkvarefabr. og andre metallvarefabrikker.. I. Armaturfabrikker og metallstoperier. j. Tilvirking av musikkinstrumenter k. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker

44 37 industrien i Oversikt Utbetalt.lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasj on av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

45 38 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall Antall funksj o- bedrifter nærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Menn Timeverk utført av arbeidere Kvinner I alt Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner IV. Kjemisk og elektrokjem. industri (forts.) b. Farge- og fernissfabrikker. c. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjolfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker ' Kr. Kr. Kr VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri.. b. Kassefabrikker C. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker. e. snekkerier og trevarefabrikker 1. Korkfabrikker g. Borste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri I alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier. b. Remfabrikker og lærvarefabrikker c. Gummivareindustri A/S Lilleborg Fabrikers såpefabrikk har oppgitt funksjonærer under gruppe V C. 2 Saugbrugsforeningen har 28.1 mill. kr. Se Pristidende nr. 20 for I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten på 5.0 mill. kr.

46 39 Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjørelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr ført alle funksjonærer under gruppe VIII a e. 3 I tillegg til produksjonsverdien har bedriftene mottatt en statsstønad på

47 40 Tabell 2 (forts.). Bedriftsgrupper Antall bedrifter Antall funksj o- nærer Utbetalt lønn til funksjonærer Antall arbeidere gj.sn. i året Timeverk utført av arbeidere Utbetalt lønn til arbeidere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Kr. Kr. Kr. X. Tekstilindustri i alt Tilvirking av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr. b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker. d. Trikotasjefabrikker... e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv, av snorer, garn o. 1. f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker. b. Tilvirking av gangklær C. Tilvirking av undertøy, slips, snipper ete d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker e. Oljeklede og presenningsfabr. m v f. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller. b. Potetmjølfabrikker.. C. Kjeksfabrikker. d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker. f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker. i. Tilvirking av saft og syltetøy m v j. Sjokolade- og dropsfabr k. Tobakksfabrikker. 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri s XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter C. grafiske anstalter Omfatter brenneriene, sulfitspritfabrikkene og A/S Vinmonopolets bedrifter for tilvirking av finsprit og brennevin. omsetningsavgifter på brennevin 171,3 mill. kroner; bryggeriene: 56,8 mill. kroner; mineralvannfabrikkene: 5,3 mill. produksjonen); margarinfabrikkene; netto: 9,0 mill. kroner. a Omfatter mjølkekondenserings-, gjær- og sprit-,

48 41, Utbetalt lønn til arbeidere I alt av produksjon for egen regning Godtgjørelse for rep.- arbeid Godtgjorelse for leiearbeid av brukt råstoff til egen prod. og til rep.arbeid Kjøpt ferdig emballasje av brukt råstoff til emballasjefabrikasjon av brukt brensel og hjelpestoff Betalt for elektrisk kraft, Betalt for bortsatt arbeid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr , en av produksjonen omfatter avgiftene til statskassen: brenneriene: brennevinstilvirkingsavgift 27,0 mill. kroner, kroner; sjokoladefabrikkene: 30,0 mill. kroner; tobakksfabrikkene: 174,6 mill. kroner (dette beløp gjelder også leiesukat-, makaronifabrikker osv. 4 Herav fra Statens Kornforretning 13,5 mill. kroner.

49 42 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over prodaksjon, råstofforbruk in. v. kr. kr. 1. Malm- og metallutvinning. Gr. Ia. Bergverksdrif t. Produksjon for egen regning Sølvertser Koppermalm og -konsentrat Svovelkis, også kopperholdig.... Jernmalm og titanjernstein Sink- og blymalm. Molybdénglans'.. Rutilmalm Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin brenseloljer Karbid Smøreoljer Pussegarn og -papir Sprengstoff Gr.Ib.Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling. Produksjon for egen regning Sølv Kopper Nikkel Sink Tinn Bly.. Rujern Ferrosilie. (omr. 45 Vo) ferrolegeringer 2 Elektroder og elektrodemasse Aluminium.... rtrodukter , j Bet' stofforbruk til egen produksjoni alt: Gedigent sølv og sølvslig Sølvsulfid Koppermalm og -konsentrat.... Nikkel-koppermatte Sinkmalm Kopperholdig svovelkis Jernmalm, jernsliger Skrapjern og avfallsjern Tinn, tinnaske og tinnmaterialer.. Bly, blyaske og blymaterialer.... Alumina og leirjord. Krommalm... Manganmalm.. Kvarts og kvartsmjøl Kalkstein Kalk Kryolitt Aluminiumfluorid. Ferrolegeringer.. Dolomitt og magnesitt Flusspat... Steinkull Koks og sinders. Koksgrus Trekull Tjære og tjæreolje. Bek Elektroder og elektrodemasse råstoffer 4 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer Pussegarn og papirvatt , , Omregnet til 100 % Mo Produkter til videre foredling i samme bedrift er ikke medregnet. 3 Omfatter bl. a. kadmium, nikkel-koppermatte, lagermetall, typemetall, kopperskjærstein, stål, forskjellige metallegeringer, koppersulfat, natriumklorat, svovel, siliciumkarbid, vanadiumslagg, aluminiumoksyd, gull og platina. 4 Omfatter bl. a. aluminiumoksyd, kopperskrap, rujern, sand og soda, sinkoksyd og bauksitt.

50 Tabell 3 (forts.) 43 kr. II. Jord- og steinindustri. Gr. Ha. Mineralgruver og mineralmollen Produksjon for egen regning Feltspat Feltspatmjøl Kvarts Kvartsmjøl Flusspat og flusspatmj 01 Kleberstein.'... Klebermjøl, talkum og -pulver 1 Glimmer og glimmeravf all produkter 2 Råstofforbruk til egen produksjon Feltspat Kvarts Annet rå stoff Gravrammer og gravmonumenter Ovner og kaminer av Ideberstein og marmor.. Annen hogd og polert stein, steingjenst og skulptur ikke nevnt ovenfor... Knust eller malt stein: Pukkstein, kultstein og steinavfall Klebermjøl og talkum4 produkter... Råstofforbruk til egen produksjon Granitt Labrador Marmor Annen stein råstoffer Forbruk av brensel, og hjelpestoffer ialt: Brukt råstoff til emballasje Kull Trekull hl Forbruk av brensel og hjelpestoffer alt: Koks og sinders Ved favn Kull Bensin Koks og sinders.» brenseloljer Ved favn Karbid Bensin Smøreoljer brenseloljer» Pussegarn og -papir Smøreoljer kg Sprengstoffer Pussegarn og -papir» Sprengstoffer...» Gr. IIb. Steinbrott og steinhoggerier. Produksjon for egen regning Gr.11e.Tilv.avmolleog slipesteiner, Rå stein: file skiver etc. Granitt Produksjon for egen regning Labrador Marmor Råstofforbruk til egen produksjon Kleberstein Annen rå stein Smergel Korundum Hogd og polert stein: Gatestein Karborundum Kantstein og fortausheller Magnesitt Flint Bygningsstein, alle Klormagnesium..» slags; også polert Kvarts og kvartssand Kai- og dokkstein råstoffer' Se også under steinbrott og steinhoggerier. 2 Omfatter bl. a. grafitt, olivin, dolomittmjøl, kiselgur og svovelmjøl. 3 Omfatter bl. a. svovel, kleberstein, dolomitt og flusspat. 4 Se også under mineralgruver og mineralmøller. 5 Omfatter bl. a. bryneemner, lim, sement, harpiks, jern og bly. 4

51 Tabell 3 (forts.) 44 kr. kr. IL Jord og steinindustri (fortsatt). Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Ved favn Bensin Smøreoljer og fett.. kg Pussegarn Gr.IId. Kalkbrott og kalkverk. Produksjon for egen regning Kalkstein..... Ulesket kalk. Lesket kalk... Gjodningskalk. Kalkmjøl Kalkmørtel... hl. produkter Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein, innkj opt. Sand, innkjøpt.. hl. rástoffer2 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og koksgrus Ved Bensin brenseloljer Karbid Smøreol jer.... Pussegarn og -papir. Sprengstoffer... favn Gr. lie. Sementfab rikker. Prod.sjon f. egen regn. alt: Sement og sementklinker Råstofforbruk til egen produksjon Kalkstein Gipsstein råstoffer 3.. Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer og fett. Pussegarn og -papir. Gr. Tlf. Sementvarefabrikker. Produksjon for egen regning Sementtakstein 1000 stk Sementbygn.stein 1000» stk. Sementrør.... { sementvarer 4.. Gips-, kokolitt- og pit'ongplater etc. (isolasjonsplater) produkter'. Rd' stofforbruk til egen produksjon Innkjøpt sand og singel. Sement Jern- og metallvarer Trematerialer råstoffer 6 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders. Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer... Pussegarn og -Tapir..... Gr. lig. Teglverk, sjamottefabrikk og pottemakerier Produksjon for egen regning Omfatter bl. a. brent magnesitt, magnesittegl, mineralitt, pukkstein og kalksteinsmjøl. 2 Omfatter bl. a. farger, råmagnesitt og serpentin. 3 Omfatter bl. a. jernslagg, medusapulver og kvarts. 4 Omfatter bl. a. betongmaster og kunststøpninger av sement. 5 Omfatter bl. a. golvbelegg, gassbetong og keramikk. Omfatter bl. a. asbest, tråd- og betongglass, magnesitt, skifer, gips og farger

52 » Tabell 3 (forts.) 45 kr. kr. Murstein, maskinformet 1000 stk. håndformet 1000» Takstein, flat eller falset 1000 stk.» krum 1000 Mønestein » Drensrør 1 1/2" 1000»» 2" 1000 * 2'/2" 1000» 3" 1000»» over 3" 1000 * Annet teglarbeid og sjamottevarer.. Pottemakerarbeid, uglasert, umalt» annet Keramikkarbeid.» Steinull produkter' Råstofforbruk til egen produksjon Råstofforbruk til egen pro-64duksjon Kalk-tein Glassand Innkjøpt sand og singel Feltspat Salpeter Kvarts og kvartsitt» Kalsinert soda Ildfast leire råstoffer' Annen leire Brukt råstoff til emballasje Kalk Gips Forbruk av brensel og hjelpestoffer Jern- og metallvarer Trematerialer Kull råstoffer Koks og sinders.» Uspesifisert.. Ved favn Forbruk av brensel og hjelpestoffer brenseloljer» Ben sin Kull Smøreoljer og fett Trekull hl Pussegarn og -papir Koks og sinders Ved favn Bensin brenseloljer» Smøreoljer...» Pussegarn og -papir Sagflis m Gr. IIh. Tilvirking av porselen og steintøy.' Produksjon for egen regning Råstofforbrulc til egen produksjon Kvarts Feltspat Ildfast leire.. Annen leire Gips Kaolin råstoffera.. Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Koks og sinders. Ved favn Brenseloljer... Smøreoljer... kg. Gr. II i. Glassverk. Produksjon for egen regning Jern- og metallindustri. Gr. III a, b, c, d, f, g, h og i. Jern- og metallvarefabrikker unntatt tilvirking a v elektriske maskiner og apparater, musikkinstrum enter og gullog solvvarefabrikk e r Produksjon for egen regning Støpegods og armatur: Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser * Omfatter bl. a. stubbloftleire, husholdningsfajanse og kunstige blomster. 2 Omfatter bl. a. sjamotte, kalkstein, glasurer og farger. 3 Omfatter husholdningsporselen, husholdnings- og annen fajanse, isolatorer o. I. av porselen, keramikkarbeider og presstoffartikler. 4 Omfatter bl. a. jern- og metallvarer, presstoff, steatitt, glasurer og farger. 5 Omfatter bl. a. salpeter, dolomitt, glasskår, kvarts, blymønje og utstyr for konservesglass.

53 Tabell 3 (forts.) 46 kr. III. Jern- og metallindustri. (fortsatt). Jern- og metallvarefabrikker m.v. (fortsatt). Husholdningsstøpegods Bygningsstøpegods Maskinstøpegods til salg Stålstøpegods.. Støpegods til elektriske apparater. Metallstøpegods.. Forskjellig støpegods Armatur av jern..» av metall. Bygningsartikler: Beslag o. 1. av jern og stål Beslag o. 1. av annet metall Forskjellige bygningsartiklerl Redskap, verktøy og forskjellige jern- og metallviarer : Ljåer og sigder stk. Okser, hammcra og slegger » Annen redskap Kniver, alle slags 1000 stk. Tenger, bor, høvler o. 1. håndverktøy Hestesko og innlegg til hestesko av gummi stk. Pengeskap og panserhveivkonstruksjoner.. Vekter og lodder.... Kokekar o. 1. av emalje. Kokekar o. 1. av aluminiu m. Fat og beholdere til industriell bruk: av jern og stål..» rustfritt stål.»» me:sing og kopper»» aluminium.» Trådstift Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosøm Maskinskruer, muttere, bolter, nagler, holzskruer og muttersikringer... * Stoppskiver, underlagsskiver, bandjernslåser o. 1.. Kramper Jern- og ståltråd til salg3 Piggtråd Gjerder, porter, bruer av jern- og ståltråd og gjerdestolper.. Hermetikknøkler. Kjetting Jern- og ståltau.. trådarbeider Brukonstruksjoner. Takstoler Skjeletter for bygnin» Master for elektrisk kraftoverføring.. jernkonstruksjoner Tanker for bensin, olje, osv..... Rorledninger platearbeider. Jern- og platekonstruksjoner, uspesifisert.... Konstruksjonsarbeid kopper, aluminium o. I... Jernhalvfabrikater 4 Metallhalvfabrikater 5» Barberblad stk. Senger o. a. møbler av jern og stål Leketøy jern- og stålvarer Knapper Metallvarer Blikkvarer: Hermetikkemballasje Annen blikkemballasje" Emballasje av papp og blikk..... Hermetikkemballasje av aluminium j Nøkler, låser, rørleggerarbeid, radiatorer, metallarbeid til bygninger, jerngelendere, -trapper, -dører, -vinduer og annet bygningssmedarbeid. 2 Spader, river, greip, hakker, grev, sager, sagblad, stålspett osv. De forskjellige redskaper kan ikke spesifiseres for ikke å røpe den enkelte bedrifts produksjon. 3 Dessuten er det produsert til eget bruk. 4 Stangjern, båndjern, jernrør, jernbaneskinner, platiner, spesialjern og -stål og blikkplater. 5 Valseprodukter av kopper, messing, bronse, sink, aluminium og bly. 6 Emaljevarer, forskj. husholdningssaker av jern, stativer, angler, fluer, karder, hårnåler, buksehaker, knappenåler, sikkerhetsnåler, stålull, koksgryter, skobesparere m. m. 7 Skillemynt, husholdningsgjenstander av sink og forskj. arbeider i plett, kopper, messing, bronse, nikkel og sink. 8 Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker.

54 Tabell 3 (forts.) 47 kr. Mjølketransportspann, bøtter og baljer.. Husholdningsgjenstander av blikk Forskjellige blikkvarer 2.. Crownkork, kapsler, tuber Skip, vogner m. v.: Dampskip av jern og stål3 Motorskip av jern og stål3 Lektere, prammer, pontonger 3 Motorbåter av tre. Seilbåter Robåter, snekker o. 1.. Godsjernbanevogner stk. Damp- og motorlokomotiver, passasj erj ernbanevogner, busser, lastebiler og sporvogner Flyvemaskiner og -båter og reservedeler.... Barnevogner.... stk. Sykler Sykkeldeler Person- og arbeidsvogner, kjerrer.... stk. Vognhjul Person- og arb.sleder» Tømmerrustninger. Karrosserier til ruteb.» til vareb»» til lasteb.» til andre bil Styrehus Lasteplaner Traller Trillebører Snøryddingsapparater.. Biltipper stk. Bildeler Forskjellig transportmateriell og deler 4.. Landbruksmaskiner og redskap: Alm. ploger stk Hyppeploger og andre ploger Fjærharver Rulleharver, ugrasharver, moseharver harver, ves. spaknivharver..» Hesteriver og sleperiver Hestehakker Hakkelsemaskiner.stk Potetopptakere 5. Treskeverk Rotrasper og rotskjæ remaskiner Radrenskere... Gjødselspredere.. landbruksma skiner Deler til landbruksmaskiner Stubbebrytere.. stk maskiner og apparater: Kjeler for sentralvarmeanlegg (av plater og støpte) fyringsanlegg.. Dampkjeler inkl. deler I Dampmaskiner 7. stk. Råoljemotorer,. stk. stasjonære.. HK Råoljemotorer.. stk. for båter.. HK Bensinmotorer,. stk. stasjonære.. HK Bensinmotorer... stk. for båter.... HK Petroleumsmotorer,. stk. stasjonære.... HK. Petroleumsmotorer stk for båter... HK I Dieselmotorer f stk. kfik Turbiner med tilbehør. Motordeler Tannhjul transmisjoner. Maskinaksler Maskinlager Pumper og pumpeanlegg Frysemaskiner og kjoleanl Ventilasjonsanlegg Vif ter Kraner. Vinsjer og spill, Elevatorer og heiser... Skipsmaskiner og -utstyr. Kontormaskiner.. Husholdningsapparater.. Maskiner, apparater og deler: for sagbruk og høvlenier » annen treindustri.. 1) tremasse-, cellulose- og papirindustri...» bergverksdrift Vannøser, kullskuffer, vaskekjeler, askespann og andre husholdningsgjenstander av blikk. 2 blikkvarer enn ovenfor nevnt. 3 en av det i året utførte nybyggingsarbeid. 4 Omfatter bl. a. trykkluftsbremser, biltilhengere, vogndeler og invalidevogner. 5 Omfatter også potetopptakerploger Omfatter bl. a. potetsorterere, halmvifter, rensemaskiner, jordpottepresser, traktorkultivatorer, blandemaskiner, torvrivere, åkertromler og grasfrosimaskiner. Dampmaskiner og dieselmotorer som er levert med ferdigbygde motorskip er ikke regnet med her, men under motorskip.

55 Tabell 3 (forts.) 48 I kr. III. Jern- og metallindustri (fortsatt). Jern- ogmetallvarefabrikker m. v. (fortsatt). For hermetikkindustri.» annen nærings- og nytelsesmiddelindustri.» olje- og fettindustri.» tekstilindustri....» vaskerier og bekledningsindustri» lær- og gummivareindustri * elektrokjemisk og -metallurgisk industri..» jord- og steinindustri. Betongblandere og deler maskiner for bygningsindustri Verktøymaskiner maskiner og apparater for jern- og metallindustri maskiner og apparater Elektriske artikler 2 Jernbanemateriell3.. Transportanlegg og transportører Harpuner, hvalkokere, hvalkanoner o. a. utstyr for hvalfangst... produkter: Ski par Kjelker stk Sparkstøttinger. Instrumenter Skytevåpen, ammunisjon Sveiseelektroder.. 4 Råstofforbruk til egen produksjon alt: Støpemetaller: Rujern Jernskrap og jernmalm» støpemetaller Jernhalvfabrikater: Jern og stål i bjelker, stenger, bånd og tråd Jern og stål i plater Jern og stål i rm. Profiljern Verktøystål Innkjøpt jernstøpegods (inkl. innkjøpt maskinstopegod s ).. Innkjøpt stålstopegods Blikkplater (galvaniserte jernplater). jernhalvfabrikater. Metallhalvfabrikater: Plater, rør, stenger m. v. av kopper, messing, bronse, aluminium og andre metaller Metallstopegods. Skruer, nagler, spiker etc. Forskj. jern- og metallvarer: Innkjøpte maskiner.. Innkjøpte maskindeler. Jern- og stålwire.. K jetting Armatur Skips- og båtutstyr.. Automobildeler og motorsykkel deler Sykkeldeler Vogndeler jern- og metallvarer råstoffer: Mineraler, alle slags... Trematerialer, alle slags. Elektrisk materiell... Tennhetter, krutt, mantelmaterialer, patronhylser, balistittmasse o Elektroder råstoffer' Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer I Kull Varmeutviklere, kjøkken- og oppvaskmaskiner, forskj. maskindeler og forskj. maskiner for annen industri og maskiner som ikke er knyttet til en bestemt industrigren. 2 Telefonmateriell, radiodeler, apparater til elektrisitetsverk, kabler, lykter, lamper, lysekroner og annen elektrisk armatur, rør for elektr. installasjon, sikringsskap og andre installasjonsartikler. 3 Reservedeler for jernbanevogner og sporveksler, sikringsmateriell m. v. til jernbaner og reservedeler hertil. 4 Solgt jern- og blikkavfall o. 1. og blypulver, valsemasse, madrasser, modeller, knapper av steinnøtter, trykning av etiketter m. v., arbeider i tre og en del tekstilarbeid o. a. 5 Omfatter bl. a. maling, lakk, gummi og tekstilvarer.

56 Tabell 3 (forts.) 49 kr. 13 Trekull hl Koks og sinders Ved favn Tory m Gass 1000 m Bensin brenseloljer Karbid Smøreoljer Pussegarn og -papir» Surstoff, vannstoff, asetylén m. v Gr. Ille. Tilvirking av elektriske maskiner og apparat er. Produksjon for egen regning Generatorer, omformere, transformatorer og elektromotorer Deler og tilbehør hertil.. Høyspenningsmateriell: Oljebrytere, andre brytere Isolatorer og gjennomforinger, sikringer og annet høyspenningsmateriell. Lavspenningsmateriell: Brytere (inkl. vendere), stikkontaktanordninger (inkl, plugger, apparatog skjøtekontakter), sikringspatroner og annet sikringsmateriell.. Inntaksmateriell, sikringsskap og -bokser, apparattavler, bokser, koplingsmateriell, fittings, kabelf ester, lampeholdere, lysarmatur og utstyr, skipsmateriell og annet lavspenningsmateriell Elektriske tenne-, igangsettings- og kontrollapparater, måle- og kontrollinstrumenter Elektriske ledninger og kabler: Blank koppertråd og kopperkabel.. Elektriske kabler og ledninger ellers'.. Mottakerapparater for kringkasti.ng for batteridrift..... stk. Mottakerapparater for kringkasting for nett-tilknytting stk Deler dertil Radiostasjoner2 og radiomateriell Varmeovner.. stk. Panelovner» Kokeplater og bordkomfyrer....» Magasinkomfyrer..» Alm. platekomfyrer.» komfyrer.» Stekeovner Strykejern Varmtvannsbeholdere» Koke- og varmeapparater ellers3 Ovner og kjeler til industriell bruk.. stk. Glodelamper 1000 enheter Startbatterier og akkumulatorer Telefon- og telegrafapparater og deler dertil.. Annet elektrisk materiel"' mask. og apparater Instrumenter arbeider i jern og metall' produkter'.. R4stofforbruk til egen produksjon Råstoffer til produksjon. av kringkastingsmottakere: Radiokasser.... stk. Radioror Variable kondensatorer Elektrolytkondensatorer Potentiometere. Høyttalere Koppertråd og kabel, blank ' Omfatter kabel for sterk- og svakstrøm, gummiblykabel, isolerte ningsledninger. 2 In- og eksklusive maskineri. 3 Inklusive elektriske elementer til salg. 4 Omfatter kjøleskap, vaskemaskiner, lysreklame og deler til elektrisk 5 Omfatter bl. a. radiatorer, ribberør, kokekar og barnevogner. Vesentlig galvaniske elementer og bly. lavspennings- og materiell m. v. høyspen-

57 Tabell 3 (forts.) 50 kr. Jern- og metallindustri (fortsatt). Tilvirking av elektriske maskiner og apparat er (fortsatt). Koppertråd og kabel isolert Transformatorblikk og -jern Jern i plater...» Skruer og nagler osv... Annet materiell til radiofabrikasjon og andre råstoffer Maskiner Maskindeler Armatur Trematerialer Brytere Isolasjonsmaterialer.. Malervarer og lakker. Bly og blyoksyd.. Forskj. kjemikalier. Oljer Jern- og metallvarer. Instrumenter råstoffer Uspesifisert Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, spiker m. v. Råstoffer til glødelampeproduksjon: Glasskolber Forbruk av brensel og hjelpestoffer s alt: stk Stavglass kg Kull Pumperør Tellerør Trekull hl Elektroder (strømtilforere)... Koks og sinders Ved favn stk Gass m.3 Sokler » Bensin Molybdéntråd m brenseloljer» Wolframspiraler 1000 stk Karbid Edelgass m råstoffer Smøreoljer Pussegarn og -papir Surstoff, vannstoff, asetylén m. v Råstoffer til annen elektroteknisk produksjon: Forskj. støpemetaller Jern og stål i stenger, bånd og tråd... Jern og stål i plater. Jern og stål i rør. Profiljern Jernblikk, dynamoblikk Jern- og stålstøpegods 3) jernhalvfabrikater Koppervalsetråd. Koppertråd og kabel, blank og ikke isolert Koppertråd og kabel, isolert Motstandstråd..» Gr.IIIj. Tilvirking av musikkinstrumenter. Produksjon for egen regning alt: Flygler, pianoforter, orgler og harmoniums..... stk. produkter 2.. stofforbruk til egen produksjon Jern- og stålvarer Metallvarer Instrumentdeler Trematerialer Malervarer, sprit og lim Plater, rør, stenger m v. av: kopper Skinn, filt og tøy messing og bronse råstoffer aluminium...» Forbruk av brensel og hjelpeandre metaller stoffer // Metallstøpegods Koks og sinders Skruer og nagler Ved favn Radio hel- og halvfabrikater Bensin brenseloljer» Elektriske hel- og halvfabrikater Smøreoljer kg Omfatter bl. a. telefonutstyr, emalje og mineraler. Omfatter møbler, fioliner, gitarer og deler til orgler.

58 Tabell 3 (forts.) 51 kr. Gr.IIIk. Gull- og sølvv ar ef a brikk er. Produksjon for egen regning alt: Gullvarer: Glatte ringer.... kg. Kjeder gullvarer. Gullvarer med platina og platinavarer.. Sølvvarer: Emaljevarer, alle slags og filigransarbeid kg. Korpus- og små sølvarbeider Skjeartikler Plettarbeider Tinnvarer produkter2.. Rei stofforbruk til egen produksjon Gull kg. Sølv Platina Nysølv Perler og steiner. råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Trekull hl. Koks og sinders.. Ved favn Gass m. 3 Bensin brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn og -papir.» IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Gr. IVa. Sprengstoffog fyrstikkfabrikk e r. Produksjon for egen regning Sprengstoffer, ammunisjon og fyrstikker Råstofforbruk til egen produksjon Salpeter Salpetersyre... Svovelsyre og oleum Ammoniumnitrat. Forskj. kjemikalier , ,3 75, ; J Forskj. mineraler og metaller Dynamittglyserin. Glykol Forskj. oljer, og voks» Krutt, balistittmasse Forskj. sprengstoffer. Bek og tjærestoffer.» Tekstilvarer....» råstoffer3. Brukt råstoff til emballasje Trematerialer, blikk, spiker, papir, papp etc.. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders..» Ved favn Bensin brenseloljer.» Smøreoljer. kg. Pussegarn og -pap ir Gr. IVb. Farg e- og fernissfabrikker m.v. Produksjon for egen regning Tørre farger.... Oljemaling alle slags Emaljelakker og lakkmaling Sikkativer Malerlakker og tekniske lakker og maleroljer andre enn kokte linoljer.. Standoljer og litograffernisser Syntetiske lakker.. Vann- og komposisjonsmaling... Bunnstoff og skipskomposisjoner.. Asfaltkomposisjoner Sprit- og celluloselakker Fortynningsmidler til sprit- og celluloselakker Trykkfarger.. Pusse- og avvaskingsmidler.. Spartelfarger. Kitt Hjemmefarger.. produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Planteoljer Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Omfatter halvfabrikata, sinkvarer m. v. 3 Omfatter ospetømmer, cellulose, papir, patronhylser, lim m. v. 4 Omfatter bl. a. beiser, bonevoks, skokrem, lim og impregneringsolje

59 Tabell 3 (forts.) 52 kr. kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Farge- og fernissfabrikker m. v. (fortsatt). Animalske oljer (tran, sildolje o. 1.)... Mineralske oljer...» Gr. IV c. Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker. Produksjon for egen regning Impregnert skåret last ra. 3 rund last» Impregneringsolje og forskjellige impreg- Harpiks......» Kopaler til oljelakker neringsmidler Asfalt og asfaltemulsjon Tjære Bek Forskjellige tjæreprodukter Malervarer produkter og spritlakker..» Terpentin, vegetabilsk» Terpentin, mineralsk. Aromatiske, flyktige kullvannstoffer (solventnafta, bensol, toluol o 1) Etsere, etere, ketoner og andre alkoholer enn etyll o. 1. fortynningsmidler til celluloselakker.» Denaturert sprit. Glyserin Cellulose, nitro og annen (fuktet) Voks, naturlig og kunstig (ikke tørr parafin) Sinkhvitt Titanhvitt 1 Tungspat mineraler Metaller Kopperforbindelser» Kasein kemikalier råstoffer' Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass R.nsin... tom brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Råstofforbruk til egen duksjon Skåret last Rund last Impregneringsolje. oljer.... Tjære, bek etc.. Asfalt Harpiks og voks. Kjemikalier... råstoffer Gr.IV d. Framstilling av farmasøytiske preparater etc. Produksjon for egen regning Farmasøytiske preparater Vitaminolje og -konsentrat kg 3 Råstofforbruk til egen pro duksjon Sprit liter Flyktige oljer. kg Vitaminolje oljer Fett Droger Kjemikalier 128 råstoffer proialt: m Forbruk av brensel og hjelpestoffer Blyhvitt Blymønje Kull kjemiske farger» Ved favn Oker og andre jordfarger brenseloljer Bensin Tjære og tjæreprod Smøreoljer kg (kreosot, bek) osv Pussegarn og -papir Asfalt Omfatter bl. a. Blanc Fixe, lim og kritt. 2 Omfatter bl. a. trekull, takpapp, uimpregnert rund og skåret last og kitt. 3 Omfatter bl. a. søtningstabletter og kosmetiske preparater. 4 Omfatter bl. a. lever, sukker og vitaminkonsentrater

60 » Tabell 3 (forts.) 53 kr. Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull Koks og sinders Gass m.3 Bensin brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Gr.IVe. Kjemisk-tekniske fabrikker. Produksjon for egen regning alt: Munnvann kg. Hårvann Hårolje Tannkrem og- pulver» Hudkrem Parfymer Luktende vann.. Pudder og talkum.» Alle slags sminke..» kosmetika.» Skurepulver... Vaskepulver. Vaskesåpe Flytende såpe Toalettsåpe. Annen såpe Metallpuss... Skokrem, -smørelse etc.» Skismøring og -voks» Ovnsverte Lim og klister..» Gummisolusjon o iter Ekstrakter Essenser Bakepulver Puddingmjøl etc..» Eddik og -essens 1000 liter Forskj. næringsmidler Krydderier....» Kitt Malervarer Forskj. kjemikalier» produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Animalsk olje og fett Vegetabilsk olje oa fett» Mineralsk olje og '' fett * Voks Glyserin Harpiks Parfymer og eter. olier» Sprit 1000 ltr Farger og malervarer Soda, kaustisk...» Soda, kalsinert...» Forskj. kjemikalier Kritt Essenser. Sukker Forskj. næringsmidler og krydderier.» råstoffer 2 Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved Gass Bensin brenseloljer. Smøreoljer Pussegarn og -papir Gr. IV f. kjemiske fabrikker. Produksjon for egen regning Komprimerte gasser... Superfosfat.... Forskj. kjemikalier, herunder svovelsyre * Råstofforbruk til egen produksjon Kjemikalier, svovelkis etc. Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Bensin t brenseloljer» Smøreoljer kg. Gr.IVg. Elektrokjemisk in Produksjon for egen regning Kalksalpeter.... Ammoniumnitrat..» Ammoniumbikarbonat Kalkammonsalpeter. Fullgjødning.... Natronsalpeter... Flytende ammoniakk Soda, kalsinert.. Soda, krystallisert. Salpetersyre, kons. Karbid Cyanamid Elektroder Natronlut Flytende klor. produkter ialt: favn 429 m kg : ' I I Omfatter bl. a. blekk, farger, natriumalginat, lys og valsemasse. 2 Omfatter bl. a. tjære, stivelse, tang, salt og ulike mineraler. 3 Omfatter bl. a. salmiakksprit, kullelektroder, tekn argon, kullsyreis, flytende kullsyre, natriumklorat og kaliumklorat.

61 »» Tabell 3 (forts.) 54 kr. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri (fortsatt). Elektrokjemisk industri. ( f ortsatt). Råstofforbruk til egen produksjon Elektroder og elektrodemasse Kalk og kalkstein mineraler Forskj. kjemikalier Kull Koks og sinders råstoffer Brukt råstoff til emballasje alt: Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Bensin brenseloljer. Smøreoljer kg. Pussegarn V. Olie- og fettindustri. Gr. V a og b. Trandamperier, guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker. Produksjon for egen regning Forbruk av brensel og hjelpestoffer Sildmjøl, ekstra kval saltfattig Bensin » lettsaltet» brenseloljer saltrikt Smøreoljer kg Fiskemjol Pussegarn og -papir Levermj , kjemikalier Kull Tangmjøl... Annet fôrmjøl. Fiskeguano Sildolje hl Selolje Dampmedisintran. Annen tran Stearin kg produkter Råstofforbruk til egen produksjon ialt: Spekk hl Lever. hl. Småsild. 1000» Feitsild.» Storsild»» Vårsild» Annen fisk.. Avfall av sild og brisling hl. Avfall av annen fisk. Grakse, Orr....» Grakse, våt.... hl. Tang og tare.. Salt råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer ialt: Kull Koks og sinders. Bensin brenseloljer Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir., vesentlig kjemikalier Gr. Vc. Tilvirking av olje og fett ele r S. Produksjon for egen regning alt: 3 Råstofforbruk til egen produksjon 4 Gr. Vd. Såpefabrikk e r. Produksjon for egen regning Såpe: Grønnsåpe.. Vaskesåpe. Såpepulver. Såpespon. Barbersåpe Toalettsåpe Vesentlig beinmjøl. 2 Omfatter grakse, fiskelim, hvalolje o. a. 3 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøttolje, linolje, rapsolje, kokosolje, soiaolje, spisefett, teknisk fett og fettsyrer, surstoff, mineralske oljer m. m. 4 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter jordnøtter, linfrø, rapsfrø, kopra, soiabønner, mineraloljeprodukter, hval- og sildolje og diverse vegetabilske oljer m. m.

62 Tabell 3 (forts.) 55 kr. kr. Såpe: Flytende spe. Shampo.. Flytende vaskeekstr Vaskepasta stoffer Oppvask- og bløtleg-04gingsmidler. Kull Koks og sinders» Skurepulver og -såpe Parfymer kg Ved Bensin brenseloljer. Smøreoljer Pussegarn og -papir favn kg Luktende vann Hårvann Hårolje Hudkrem Tannkrem og -pulver Pudder og talkum. kosmetika samt munnvann Lut Metallpusseartikler Skokrem. og -smørelse Lys. OOOOO produktee. stofforbruk til egen produksjon Hvalolje og hvaloljefettsyre... Sildolje og sildolj efettsyre animalske oljer og fettsyrer...» Soiaolje og soiaoljefettsyre Kokosolje og kokosoljefettsyre vegetabilske oljer og fettsyrer.» Talg Herdet fett og fettsyrer» Margarinavfallsfett Annet fett Glyserin Stearin Parafin Harpiks Pottaske, kalsinert Soda, kalsinert..» Soda, kaustisk..» Etskali Kalilut Klorkalium Vannglass kjemikalier.» Spiritus og vinsprit Parfymer og eteriske oljer Lysveke råstoffer Brukt råstoff til emballasje Forbruk av brensel og hjelpe- VI. Gassverk. Produksjon for egen regning Gass i alt m.' Koks og koksgrus i alt Steinkulltjære... produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon Kull Gassrensemasse..» Forbruk av brensel og hjelpestoffer Koks av egen produksjon Gass av egen produksjon m.' Kull Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» VII. Treindustri. Gr.VIIa. Sagbruk og høvlerier. Produksjon for egen egning Skåret last, i alt.. m.' Kassebord. Stav Box og bjelker.» Planker Battens og totom» Bord Vrakbord..» Lekter og listverk» Annen skåret last» Høvlet last, i alt. Kassebord.. >> bord. Planker Annen høvlet last» Omfatter glyserin, impregneringsstoffer, fettalkohol3ulfonater, krystallsoda, forskj. kjemikalier o. a. 2 Omfatter bl. a. salt og farger. 3 Omfatter bl. a. bensol og salmialcksprit.

63 Tabell 3 (forts.) 56 kr. kr. VII. Treindustri (fortsatt). Sagbruk og høvlerier (fortsatt). Produksjon ellers.... Rund last (solgt). m. 3 Ved, alle slag.. favn produkter'.. Råstofforbruk til egen produksjon alt: Råstoff ved sagbrukene Tømmer m 3 Annen rundlast.. Innkjøpt skåret last Råstoff ved høvleriene Brukt av innkjøpt skåret last... Brukt av last skåret på egen sag råstoffer Råstoff innsendt til leieforedling 2alt: Tømmer.... m. 3 Skåret last Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpe-- stoffer alt: Kull Ved favn Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» Sagflis og annet avfall av egen produksjon» Gr. VII b, c, d, e, f og g. Annen trevareindustri, møbelfabrikker. deler av kjøreredskap Produksjon for egen regning 1135 Trillebårer stk Skåret og høvlet last: Kassebord m 3 Tønnestav og tønnebunner Skåret last ellers.. m. 3 Høvlet last ellers. Lister og rammer: Gullister og andre lister m. Rammer stk Tønner og kasser: Tønner og fustasjer av tre stk Avskjæringer.... Butter og baljer. Annet bøkkearbeid Blikktønner Kasser Likkister Bygningssnekkerarbeider: Dører stk Vinduer stk. Trapper Innredningsarbeider.. Ferdige hus, alle slag stk. Bygningsarbeider ellers. Hele møblemanger: Spisestuemøblemanger stk. Stuemøblemanger.. Soveværelsemøblemanger møblemanger Mobelsnekkerarbeider ellers: Stoler stk Bord Senger Reoler og hyller Skap, buféer o Kommoder.... Skrivebord, kontormøbler, alle slag Radiohyller, - bord, -skap o. 1. stk tremøbler..» Solgt møbehreverk... Mobeltapetserarbeider ellers: Stoler stk. Sofaer Divaner Madrasser Annet m.obeltapetserarbeid artikler: Radiokasser.... stk. Deler til radiokasser... Vogner og kjerrer. stk. Vognhjul..... kjøreredskap og Barnevogner, alle slag» Ski par Kjelkerstk Sparkstøttinger og andre sportsartikler Trebunner Tresko Leketøy Skafter par stk. Annet dreiearb Børster, pensler og koster Flaskekork stk. Korkplater korkprodukter.. Treror Treull.... Tremjøl Bygningsplater. in2 Ved Bl. a. trevarer, treull, sagflis, o. a. Tallene er ikke helt fullstendige, og for en stor del beregnede. 3 Herunder bilkarosserier

64 Tabell 3 (forts.) 57 kr. prod.' Uspesifisert Råstofforbruk til egen produksjon Tømmer 2 m' Kassebord Annen skurlast, av gran og furu...» Annen skurlast av hardere tre.» Finér og kryssfinér m2 Møbelplater Forbruk av brensel og hjelpestoffer 23,5 601 Bygningsplater Ved favn Annen høvlet last av gran Bensin og furu m' brenseloljer.» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» Annen høvlet last av hardere tresorter. Tønnestav og tønnebunner Pilebånd og hasselbånd. Korketre og korkavfall Ferdig møbeltreverk Møbetstoffer stoffer Strie, også av papir Stoppingsmaterialer Tekstilvarer ellers. Lær og lærvarer. Imitert lær o 1 Jern- og metallvarer, som båndjern, blikk, spiker beslag, låser, møbelfjærer o 1 Politur, malervarer. Lim Papir og papp råstoffer 3 Uspesifisert Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin brenseloljer. Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Sandpapir o. I. Sagflis og annet avfall av egen produksjon.. VIII. Papirindustri. Gr. VIII a. Tresliper i e r. Produksjon for egen regning Herav tremasse til salg Mek. tremasse, hvit og brun, våt beregnet Herav til salg... produkter Råstofforbruk til egen produksjon Tommer m.' Gr. VIIIb. Cellulosefabrikker. Produksjon for egen regning Herav cellulose til salg.. Sulfittcellulose, tørr beregnet, i alt.... Herav til salg...» Sulfittcell ulose, bleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg.. Sulfittcellulose, bleikt tørr Herav til salg.. Sulfit tcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Herav til salg.. Sulfittcellulose, ubleikt tørr Herav til salg.. Sulfatcellulose, tørr beregnet, i alt.. Herav til salg.. Flytende harpiks. Terpentin produkter 4 Råstofforbruk til egen produksion Tommer m.' Flytende klor Klorkalk Kalkstein Svovelkis Svovel Sulfat (natriumsulfat) 1 Bl. a. kryssfinér, parkettstav, møbelplater o. a. 2 Omfatter også bjørk- og eiketommer, utenlandsk tommer o Bl. a. dører, vinduer, ferdige bygningsinnredninger ellers, bust, glass, speil o. a. Bl. a. garveekstrakt, cellulosepapp og elektrosalt

65 » Tabell 3 (forts.) 58 kr. kr. VIII. Papirindustri (fortsatt). Cellulosel, (forts.). Kalk Kals. soda» Kaustisk soda Salt» våt, tørr beregnet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin brenseloljer Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» Gr. Ville. Papir- og pappfabrikker. Produksjon for egen regning Pakkpapir i alt Kraftpapir Sulfittcellulosepapir. M. G. Cap.... Tissue Greaseproof og pergamyn.. Annet pakkpapir. Trykkpapir ialt Avispapir, alm. 50 gr. og over, rull... Avispapir, alm. 50 gr. og over, ark... Tynntrykk 48 gr. og under, ruller og ark Treholdig trykkpapir, sat. eller usat... Trefritt trykkpapir, sat. eller usat... Skrivepapir.. Annet papir ialt: Papp og kartong Hvit trepapp....» Brun».... Cellulosepapp (bygningspapp).... Råpapp (av filler). Forhudnings- og taktekningspapp... Kartong......» Wallboard..» produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Omfatter bl. a. pakkasser, cellulosevatt og tekstilerstatninger. Papirmasse: Mek. tremasse, hvit, våt beregnet Mek. tremasse, brun, vat beregnet... Sulfittcellulose, bleikt tørr Sulfittcellulose, bleikt Sulfitteellulose, ubleikt tørr Sulfittcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet. Ifatcellulose, bleikt tørr og våt, tørrbereg. Sulfatcellulose, ubleikt tørr Sulfatcellulose, ubleikt våt, tørr beregnet.» Mineraler etc.: China clay Alun Talkum Soda Vannglass kjemikalier» råstoffer: Farger Harpiks Lim Kasein Tjære Oljer Asfalt Filler Papir og papp Råpapp Papiravfall Tømmer m3 råstoffer Brukt råstoff til emballasje Trematerialer Cellulose Tremasse Papir og kartong. Vannglass Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Bensin... brenseloljer..» Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir»

66 Tabell 3 (forts.) 5 9 kr. kr. Gr.VIIId. Papirvaref abrikker Produksjon for egen regning Poser 1000 stk. Konvolutter.»» Papp- og kartongarbeider (esker, skåler, emballasje etc ) Papirsekker stk Etuier Trykksaker, protokoller etc. Lampeskjermer Tapeter ruller produkter'.... Råstofforbruk til egen produksjon Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» Pakk- og posepapir» Konvoluttpapir...» Annet papir (herunder tapetpapir).... Overtrekksmaterialer. Tråd og annet heftemateriale... kg. Farger og malervarer» Lim og klister... råstoffer Fettlær, komb. garvet kv. f. Fettlær, kromgarvet» Bokskalv, kromgarvet» Boksveals, bokshud, sjevrå, kromgarvet Saueskinn, kromgarvet.» Saueskinn, b- garvet..» Kalvskinn, logarvet Sandallær.. -» Porteføljelær og -skinn. Pelsgarvet skinn Limber Råstofforbruk til egen pro duksjon Huder og skinn: Norske oksehuder Norske kuhuder.» Norske småhuder.» Norske hesthuder.» Norske kalvskinn.» Norske saueskinn.» norske huder og skinn Brukt råstoff til emballasje europeiske huder og skinn» Forbruk av brensel og hjelpestoffer $ alt: 166 huder, saltet...» Søramerikanske 528 Kull huder og skinn» Koks og sinders.» Garvestoffer: Ved favn Norsk bjørkebark.. Gass Norsk granbark.. Bensin Utenlandske naturelle brenseloljer.» garvematerialer.» Smøreoljer kg Faste vegetabilske Pussegarn og -papir garveekstrakter. * Flytende vegetabilske garveekstrakter. Celluloseekstrakt..» IX. Lær- og gummivareindustri. Syntetiske garvestoffer» Kromforbindelser. råstoffer: Gr. IXa. Garverier. Kalk Produksjon for egen regning Svovelnatrium Syrer Sålelær i hele sider Oljer 1 Sålel ær i kruponger.» Tran Sålelærsforparter, Talg og talgerstatning» 1 -buker og -halser» Degras Vachelær Fargestoffer... Plattleer, logarvet» kjemikalier.» Fettlær, logarvet 1000 kv. f råstoffer4..» Omfatter bl. a. jutesekker merkelapper, voksede sugerør, matpapir, papirhåndklær og servietter. 2 Omfatter huder av reinsdyr og elg, selskinn, kromgarvet hestskinn, logarvet hestker, fórlær, remlær, avfallsker, ull, hår o. a. 3 Omfatter norske selskinn, geiteskinn, reindyrskinn o. a. 4 Herunder norsk eikebark. 5

67 Tabell 3 (forts.) 60 kr. IX. Lær- og gummiv.ind. (f orts. ). Garverier (forts.). Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved Bensin brenseloljer Smøreoljer Pussegarn og -papir favn kg Jern- og metallvarer, vesentlig beslag og låser Papir og papp råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin brenselojer..» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» 384, 970» Gr.IXb. Remfabrikker og lærvaref. Produksjon for egen regning Arbeider i lær og skinn:' Mapper og skolevesker stk Damevesker... porteføljevarer (portemonéer, lommebøker osv.) Livremmer... Skibindinger... par produkter'... Forbruk av brensel og hjelpestoffer Imiterte lærvarer 551 o Kull Arbeider i seilduk o. 1.2 : Koks og sinders Ryggsekker... stk Ved favn Beltesekker...» Bensin Poser, tasker o. 1, brenseloljer sekker Smøreoljer kg Gamasjer... par Pussegarn og -papir arbeider i seilduk e Pappkofferter... stk Arbeider i plastic Arbeider i voksduk produkter Råstofforbruk til egen produksjon Lær og skinn, alle slags Tekstilvarer Plastic Annet kunststoff, imitert lær og skinn , Gr.IXe. Gummivareindustri. Produksjon for egen regning 5 Råstofforbruk til egen produksjon Gummi og kautsjuk. kg. Syntetisk gummi. Tekstilvarer Kjemikalier Jern og metallvarer råstoffer X. Tekstilindustri. Gr. X a, b, c, d, e og f Produksjon for egen regning Herav til salg Sjoddi, vatt, filt etc.: Sjoddi Stry kg. :83 ' i Herunder lærkofferter, andre reiseeffekter og seletøy. 2 Fordelingen på de enkelte varer er ikke helt sikker. Disse varer produseres også av andre industrier. Se under tekstil- og bekledningsindustri. 3 Omfatter remfabrikkenes produksjon av remmer av lær, gummi og balata og gummivarer, lær, småmøbler, skistaver, cliv. sportskonfeksjon o. a. 4 Omfatter diverse råstoff til remfabrikkene, som balata, kjemikalier og ekstrakter. 6 Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. Omfatter: Bil- og sykkeldekk og -slanger, paknings- og annen teknisk gummi, gummistempler, gummihæler, gummisåler, sålegummi, kalosjer og annet fottøy av gummi m. m. I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 5,0 mill. kr

68 *» Tabell 3 (forts.) 61 kr. kr. Vatt til salg.... kg. Stoppull og krassull.» Filt til tekn. bruk» Pussegarn Drev. Garn: Ullgarn (også kamgarn og halvullsgarn) til salg... Ullgarn til eget bruk Bomullsgarn til salg» til eget bruk Hampegarn (også hyssing, buntgarn og sygarn av hamp) til salg og til eget bruk Annet garn til salgi. Annet garn og tråd til eget bruk'.. Tøyer m. v.: Ullvarer, 55 gr. eller under pr. m." Ulltepper ullvarer*. Tepper, puter, madrasser av vatt og, delvis av vatterstatning Bomullstøyer, flerfarget Bomullstøyer, ensfarg. bleikt» ubleikt Lintøy, jutetøy og cellulltøyl.... Kunstsilketøy... Tyllgardiner og blonder Golvtepper og golvteppetøyer Annen trikotasje av kunstsilke'.... kg Annen trikotasje av bomull og kunsts.'» Tauverk, snorer, fiskegarn 0. 1.: Hampetau» Sisaltau» Kokostau» Manilatau» Sisal og manilatrild til salg og til eget bruk» Liner og snorer til salg og til eget bruk» Fiskeforsyn....» Umonterte fiskegarn av hamp til salg.» Umonterte fiskegarn av hamp til eget bruk» Umonterte fiskegarn av bomull til salg» Umonterte fiskegarn » » av bomull til eget bruk» Monterte fiskegarn av hamp» Monterte fiskegarn av bomull» tekstilvarer: Sekker stk Skurekluter.... kg Band» Elastikk og gummi bånd» i Støvellisser» Bukseseler..» Possement >> Forskj. papirprodukt» produkter Rei stofforbruk til egen produk8jon Herav innkjøpt Norsk ull..... kg Trikotasjevarer: Utenlandsk ull, herunder Strømper av ull ogtops og noils» halvull dus. Strømper av bomull2» Strømper av kunstsilke Strømper av bomull og kunstsilke 2..» Annen trikotasje av ull og halvull.. kg Annen trikotasje av bomull Bomull * Cellull * Hamp Sisal og manila..,» Filler og kluter Sjoddi * Bomullsavfall... * Kunstsilkeavfall. * Kunstsilkegarn (og tråd) Kan ikke spesifiseres av hensyn til de enkelte bedrifter. 2 Fordelingen mellom de forskjellige strømpesorter er ikke helt sikker. 3 Fordelingen mellom de forskjellige sorter trikotasje er ikke helt sikker. 4 Bl. a. madrasser, puter, hårduk, klær, possement, brannslanger, kunstsilkegarn, impregneringsmidler, kokosmatter, seilduk av bomull, cellull, o. a. Fordelingen mellom tyngre og lettere ullvarer er ikke helt sikker.

69 Tabell 3 (forts.) 62 kr. kr. 336 X. Tekstilindustri Bensin (fortsatt). brenseloljer» a, b, c, d, e og f. Smøreoljer kg (fortsatt.) Pussegarn og -papir» Ullgarn (også kamg og halvullsg.) av egen tilvirking.. kg XI. Bekledningsindustri.» innkjøpt...» Bomullsgarn (og -tråd) * av egen tilvirking » innkjøpt Lingarn Cellullgarn Jutegarn» Hampegarn av egen tilvirking» Hampegarn innkjøpt» Kokosgarn Sisal- og manilagarn nd Bomullstøy Jutetøy og strie Tauverk Liner og snører Fiskegarn og not av egen tilv Fiskegarn og not inkjøpt Sytråd Skinn og lær Fargestoffer kjemikalier (Mier.....» Appreturstoffer og stivelse» Knapper Forskj. jern- og metallvarer... kg Tjære Spinnpapir Annet papirråstoff råstoffert Råstoff innsendt til leieforedling2i alt: Ull kg. Ullgarn Filler og kluter...» Bomullsgarn og tråd» Hampegarn og tråd.» Tøyer og trikotasje.» råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer alt: Kull Koks og sinders.» Ved favn Gass m Gr. XI b, c, d, e og f. K o n- f ek sj ons fabrikker, systuer m. v. Produksjon for egen regning alt: Alminnelige klær: Frakker for voksne. stk.» for barn..» Dresser for voksne.»» for barn..» Herregangklær ellers for voksne..» for barn..» Kåper for voksne.»» for barn..» Kjoler for voksne.» )> for barn..» Drakter for voksne» Damegangklær ellers for voksne..» for barn...» Kjeledresser, overalls, drakter og lekedrakter for barn.» Frakker og kapper, impr Frakker og kapper av gummi og gummiert stoff Sportsklær, ikke nærmere angitt...» Pelsvarer. ikke spesifisert Pelsluer og skinnluer stk. Arbeidsklær: Arbeidsklær for menn» for kvinner.. Oljeklær : Frakker og kapper av oljetøy stk Benklær av oljetøy.» Troyer».» Sydvester o. I...» Undertøy etc.: Undertøy for menn, alle slags.... stk Undertøy for kvinner, vesentlig av kunst silke Pyjamas dus Nattlinnet Bl. a. lin, jute, silkegarn, stry, hår, 2 Tallene er ikke helt fullstendige. elastikk, blonder, kork, papirråstoffer, cellulose o. a.

70 Tabell 3 (forts.) 63 kr. I kr. Korsetter o dus Råstofforbruk til egen pro. Babyutstyr duksion Skjorter m. lose snipper dus Bomullsgarn og lingarn Skjorter med fast snipp (og -tråd) (inkl. sportsskjorter, Silkegarn (og -tråd)..... sommerskjorter o. 1.)» Kunstsilkegarn (og -tråd).. Arbeidsskjorter...» Ull- og halvulltøyer. m Slips )) Cellulltøy» Hatter og luer: Bomulltøy..... * Hatter av filt... dus Lintøy * *» tøy... )) Strie» »» strå...» Seilduk» Luer» Silke- og halvsilketøyer» Kunstsilketøy..» produkter: Fôrsilke» Paraplyer, parasoller vesentlia, med. overtrekk Dunlerret....» Gummierte stoffer» av silke...stk. stk Oljelerret» Filt Hansker og vanter av Bånd og snorer av ull, skinn dus bomull og lin Hansker og vanter av annet stoff.... * Bånd og snorer av silke og 281 kunstsilke Skinnvester, skinn- Broderier og blonder jakker o. 1. skinn- Lasting, sateng etc. til bekledning.... stk for m :] Belter av lær og skinn dus Innleggssåler....» Knapper Z Glidelåser Gamasjer. par Ryggsekker... stk Annet metallutstyr Z Skinn og lær Beltesekker og svipptursekker» Skinn med hår (pelsvare) Sykkelsekker.... sett Stoppingsmaterialer :] Sengeutstyr Trematerialer Presenninger, markiser o.l I` app Seler, sokkeholdere» Strå- og sponflettematerialer produkter' Uspesifisert Fjær og dun..... kg f_ Farger og malervarer Strikk Leieproduksjon' Linolje Z oljer Frakker stk råstoffer ( Pelskåper» Dresser * Herregangklær ellers * Råstoff innsendt til leiefor. Kåper b edling Drakter» Oppgaver mangler damegangklær» Sportsklær * Brukt råstoff til emballasje Arbeidsklær for menn» » for kvinner» Forbruk av brensel og hjelpe- Mansjettskjorter etc. 3 dus stoffer 923 Gli Hatter og luer unntatt Kull `g pelsverk» Koks og sinders..» Pyjamas, nattlinnet.» Ved favn ( Pelsvarer, ikke spesifisert Gass m Z Frakker, kåper, kap- Bensin J per av gummi og brenseloljer.» ] gummiert stoff... stk Smøreoljer.... kg Annet Annet ] Omfatter bl. a. skulderputer, oljelerret, belter, livbelter o Tallene er ikke fullstendige idet 42 bedrifter med tilsammen kr i godtgjørelse for leiearbeid ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om produksjonen. 3 Inklusive arbeidsskjorter.

71 Tabell 3 (forts.) 64 kr. kr. XI. Bekledningsindustri. (fortsatt). Gr. XIa. Skotøyfabrikker. Produksjon for egen regning i alt..' Sjøstøvler og skaftestøvler Beksømskotøy.. Skotøy av sportslær og fettlær med gummisåler... Fettlærskotøy ellers Skotøy av hestelær og 'vekslær.... Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud. Skotøy av sjevrå o. I. fine skinnsorter Skotøy av lakkert skinn Sportsskotøy... Tøfler av skinn... Tøfler av tøy, filt, kamelhår eller andre stoffer.. Trebunnskotøy: Skaftestøvler med tresåler Skotøy av sportslær og fettlær med tresåler produkter.. par J?å8tofforbruk til egen produksjon Bunnlærsmaterialer: Sålelær i hele sider. kg.» kruponger. * Sålelær i forparter, huder Vachelær.... Bindsåleloar og bindsålespalt Render Rågummi Annet sålemateriale av gummi.. Gummiflikker kg Overlærsmaterialer: Plattlær, logarvet. kg Fettlær, logarvet. kv.fot Fettlær, komb. garvet (semikrom).. * Sportslær» Fettlær, kromgarvet» Bokskalv,» * Boksveals,» It Bokshud,» * Sjevrå,».-- * Hestskinn,»» Kalveskinn, logarvet.» Geitskinn,»» Saueskinn,» * Lakkert skinn.» Semsket skinn..» Sandallær» Fåreskinn til fór. * Geitskinn * * Spalt *» skinn )1. * skinn.... kg Seilduk, Filt» Tøy til stoffsko» Tilbehørsartikler: Bomullsstoffer til fór m Strie, voksduk Dekksålestoff og gemstoff.. m Nalesilke kg. Annet nåtlegarn. Bundingsgarn... Lisser og snørebånd gross Kantebånd og andre bånd Gelenker stk Tacks, spiker, stift o. I. kg Maljer, kroker o. I. metalltilbehør.... Pluggtre ruller Sverter, voks, dressing kg. Kunstlær og kunstlær-produkter Klister Trehæler Trebunner.... par Trematr. til framst. av trebunner oppgaver i kilo er ikke gitt for 1948 da beregningsgrunnlaget er utilstrekkelig.

72 Tabell 3 (forts.) 65 kr. Tåkapper og tåkappestoff Korkmasse Gummisement... liter råstoffer Brukt råstoff til emballasje Papp Annet Forbruk au brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders.» Ved favn Bensin brenseloljer..» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir * XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Gr. XII a. Mølle r. Produksjon for egen regning Hvetemjøl, siktet.. Rugmjøl, siktet. Blandet siktemjøl. Grynmjøl (bygg). Byggmjøl, spisset Havremjøl Byggryn Havregryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp) Rugmjøl, sammalt (grøpp) Byggmjøl, sammalt (grepp). Havremjøl, sammalt (grøpp) Maisgrøpp (sammalt maismjøl)... Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest.....» Havref6r, kli og avfall Durramj øl Annet fórmjøl Kraftfórblandinger produkter Råstofforbruk til egen produksjon Herav kjøpt fra produsent Hvete Rug # Bygg * Havre * Mais» Råstoffer til kraftfôr» råstoffers Herav kjøpt fra Statens lagre Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoff til kraftfôr råstoffer.. Leie formaling. Produksjon for Statens Kornforretning Hvetemjøl, siktet.. Blandet siktemjøl.. Grynmjøl (bygg).. Byggmjøl, spisset. Byggryn Hvetemjøl, sammalt (grøpp)....» Rugmjøl, sammalt (grepp) Hvetekli, gris og dernest Rugkli, gris og dernest Byggkli, gris og dernest produkter Råstoff innsendt til leieformaling Herav fra Statens Kornforretning4i alt: Hvete Rug Bygg Mjøl til blanding. Omfatter bl. a. fôrmjøl av gras og skadd korn. 2 Omfatter ertemjøl, hvetegryn, avfallsprodukter o. a. 3 Omfatter høy, grønnsaker, skadd korn og avfall. 4 Råstoffene er vurdert etter innkjøpsprisene til Statens Kornforretning

73 Tabell 3 (forts.) 66 1 kr. kr. XII. Nærings- og nytelses.. middelindustri (fortsatt). Gr. XIIa. Moller (fortsatt). Herav fra andre Hvete Rug Bygg Havre Mais Råstoffer til kraftfôr Annet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir Potetmjølfabrikker. Produksjon for egen regning Potetmjøl produkter'. Råstofforbruk til egen produksjon Poteter råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks..» Ved favn Bensin brenseloljer. Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» Gr. XII c. Kj eksf a- br ikk e r. Produksjon for egen regning alt: Kjeks med sukker.» uten» Flatbrød Knekkebrød.... Forskjellige produkter 3 Råstofforbruk til egen produksjon t alt: Sukker Mjøl Smør, margarin, smult og fett Mjølk og fløte. råstoffer 4 Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks Ved Gass Bensin brenselojer..» Smøreoljer kg. Gr. XIId. Margarinfabrikker. 5 Produksjon for egen regning Animalsk og vegetabilsk margarin. Smult Bakeoljer Matoljer Avfallsfett produkter 6. Råstofforbruk til egen produksjon Soiaolje Jordnøttolje... Omfatter sago, glykose, dekstrin, stivelse og forskjellige avfallsprodukter hl. 3 Omfatter makaroni, mannagryn og avfallsvarer. Omfatter tørrmjølk, salt, essenser o. a. 5 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 10,2 mill. kr., mens det er mottatt 1,1 mill, kr. i tilskott fra Staten. Omfatter annet fett, emulsjoner o. a / :Si

74 Tabell 3 (forts.) 67 kr. Kokosolje Palmekjernefett vegetabilske oljer og fett... Herdede oljer, vesentlig hval- og 'sildolje» Skummet mjølk og 4 kjernemjølk Nysilt mjølk.. Tørr mjølk Salt Fargestoffer råstoffer' Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved favn Gass m Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» Gr.XIIe. Hermetikkf abrikker. Produksjon for egen regning Røykt småsild i olje.» brisling i olje.» småsild i tomat brisling i tomat småsild i olje og tomat.. Urøykt småsild i olje Ansjos nedlagt i boks» i dunker» Vars. fersk i kraft og tom.» Kippered herrings 4.. Appetittsild... Gaffelbiter i saus. Sildemelke Annen sildhermetikk Makrell, alle slags.. Annen fisk, nedlagt. Fiskeleverpostei.. Fiskeboller, -kaker, -pudding Krabbe og hum. nedl Reker, nedlagt I I Rogn Torskekaviar Kjøtt, flesk og vilt, nedlagt Kjøttboller, -kaker, -pudding Annen kjøtthermetikk, som posteier, blodpudding o. likn... Nedlagte grønnsaker Nedlagt frukt.... Tomatpuré.. Syltetøy produkter 2. Råstofforbruk til egen produksjon Brisling skjepper Småsild..» Vårsild hl. Krydret sild, alle slag...» Annen sild.» Makrell Hyse Sei Annen fisk. Rogn Krabbe og hummer 1000 stk. Reker Kjøtt, vilt, flesk. Frukt Grønnsaker og poteter Tomatpuré.... Oljer, vesentlig sildolje Smør, margarin og fett Mjøl Salt Sukker Mjølk og fløte. Krydderier.. råstoffers. Brukt råstoff til emballasje Blikk Aluminium Gummi og gummiringer» Tinn og bly.... kg. Trematerialer Spiker, stift osv Forbruk av brensel og hjelpestofferialt: Kull Koks og sinders..» ' ' ' Omfatter forskjellige tilsetningsstoffer og ikke behandlede marine oljer. 2 Omfatter tran, saft, saltede og syltede grønnsaker, ekstrakter o. a. 3 Omfatter lever, eddik, ekstrakter, konserveringsstoffer o. a. 4 Omfatter også kippered herrings i tomat.

75 Tabell 3 (forts.) 68 kr. kr. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Gr. XIIe Hermetikkfabrikker (fortsatt). Ved favn Gass m 3 Bensin brenseloljer.. Smøreoljer kg. Pussegarn og -papir» Gr. XIIf. Brennevinsbrennerier.' Produksjon for egen regning Råsprit liter 100 % Sulfittsprit... Finsprit til framstilling av akevitt, punsj, likør osv liter 100 % Finsprit til salg 1000 liter 100 % Akevitt» Gin..»» Likører.»» vol. Punsj..»»» Bitter.»»» produkter' Råstofforbruk til egen produksjoni alt: Poteter Korn Råsprit 1000 liter 100% Finsprit av egen framstilling 1000 liter 100% Ekstrakter»»» Malaga, portvin, sherry osv Smøreoljer... kg Gr.XIIgogh.Bryggerier og mineral-. vannfabrikker. 5 Produksjon for egen regning Malt i alt Herav til salg.. Til eget senere bruk» 01 kl. 1 hl 01 kl kl. 3 Alkoholfritt øl..» Solgte avfallsprodukter: Mask hl Ølberme og ølgjær Selters, apollinaris o.l. mineralvann'... hl. Sukkerholdig mineralvann.... produkter Råstofforbruk til egen produksjon Bygg Malt i alt» Herav innkjøpt.» Humle» 105 Sukker» 380 Kullsyre» 598 Essenser» 161 Kjemikalier» 115 Fargestoffer..» 80 Fruktekstrakter og konsentrater liter råstoffer 8.. Brukt rcistoff til emballasje alt: Sukker 364 Kassebord og andre trematerialer råstoffer Stift og annet Forbruk av brensel og hjelpestoffer Forbruk av brensel og hjelpestofferi alt: Kull Ved 358 favn Kull brenseloljer Koks og sinders I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 198,3 mill. kr. Se notene 1 og 2 sidene 40 og Fra brenneriene. 3 Omfatter bl. a. metanol og sulfitlim hl. 6 I produksjonsverdien er medregnet avgifter til Staten 62,1 mill. kr. 6 Heri medregnet også det naturlige mineralvann Farris. 7 Omfatter bl. a. maltekstrakt, gro og drops. 8 Her er også tatt med noe malt av egen tidligere produksjon.

76 Tabell 3 (forts.) 69 1 kr. Ved favn Gass. m Bensin brenseloljer.. # Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» Gr. XII i. Framstilling av saft og syltetøy m. v." Produksjon for egen regning Safter liter Fruktvin, alkoholholdig og alkoholfri Syltetøy og marmelade Hermetisk nedlagte frukter og bær.. Hermetisk nedlagte grønnsaker.... Likørekstrakter 1000 liter ekstrakter»» Essenser kg. Eddik og eddikessens 1000 liter Bakepulver... Puddingpulver o. I.. produkter 2.. Råstofforbruk til egen produksjon Bær, alle slags... Frukter, alle slags» Grønnsaker og poteter» Sukker Sprit liter Essenser Kjemikalier.. råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders Ved favn Gass m Bensin brenseloljer Smøreoljer kg Gr.XIIj. Sjokolade-og dropsfabrikker. 3 Produksjon for egen regning alt: Kakaopulver og-masse Kokesjokolade...» Spisesjokolade, ren og med nøtter....» Annen spisesjokolade Konfekt Marsipan (og krokan) # konfekt- og sj okoladevarer.. Drops og dragé. Pastiller Mjølk- og fløtekarameller Lakris Vaniljesukker....» Puddingpulver o. 1. Bakepulver Essenser produkter 4. Råstofforbruk til egen produksjon Kakaobønner... Kakaosmør Sukker Glykose Sirup Nøttekjerner.. Mandler Frukter og syltetøy Mjøl, alle slags.. Smør og fett.. Kondensert mjølk og fløte Mjølkepulver...» Essenser og krydderier» Lakris (råstoff). råstoffer Uspesifisert.. Brukt råstoff til emballasje 620 I ,4 38,9 35, , ,8 Papp og papir I De fleste varer som produseres av disse fabrikker framstilles også ved kjemisk-tekniske fabrikker, hermetikkfabrikker, bryggerier, mineralvannfabrikker, sjokolade- og dropsfabrikker og annen nærings- og nytelsesmiddelindustri. Omfatter bl. a. mineralvann, maltekstrakt, sennep, drops, salater, kunsthonning, diverse halvfabrikata, sukat og erstatningsvarer. 3 I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 30 mill. kr. 4 Omfatter bl. a. smørbrødpålegg, syltetøy og marmelade, tyggegummi, kaffeerstatning og andre erstatningsvarer.

77 Tabell 3 (forts.) 70 kr. 479 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri (fortsatt). Ved favn Koks og sinders Gass m Gr.XIIj.Sjokolade- og Bensin dropsfabrikker brenseloljer.» (fortsatt). Smøreoljerkg Forbruk av brensel og hjelpestoffer Pussegarn og -papir.» Kull Koks og sinders. >> Ved favn Gr. XII 1. n Gass m rings-og nytelsesmiddelf abrikker. Bensin brenseloljer.» Smøreoljer kg Produksjon for egen regning 3 Pussegarn og -papir» Råstofforbruk til egen produksjoni alt : Gr. XII k. Tobakk s- f a brikke r. 1 Produksjon for egen regning Sigarer 1000 stk. Sigarillos stk. Sigaretter stk. Røyketobakk.. Skråtobakk. Snus Tobakkstilk, solgt Råstofforbruk til egen produksjon Råtobakk Kjøpt tobakkstilk Sigarettpapir... råstoffer2 Brukt råstoff til embaliasie Papp og kartong. råstoffer Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Brukt råstoff til emballasje Blikk kasser Forbruk av brensel og hjelpestoffer 13, Kull 34, Koks og sinders. >> Ved favn v f Bensin brenselsoljer. >> Smøreoljerkg XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Gr. XIII a, b og c. Produksjon for egen regning 5 Trykning av aviser6. Trykning av tidsskrifter og ukeblad Annen trykning I produksjonsverdien er medregnet avgift til Staten 174,6 mill. kr. 2 Omfatter tilsetninger o. 1. Omfatter kondensert mjølk, tørrmjølk, sukkerkulør, eddik, sennep, bakepulver, eggerstatning, makaroni, essenser, bordsalt, buljongprodukter, brødsyre og syrepulver, gjær, sprit, havrenøtter m. m. 4 Omfatter mj olk, sennepsfrø, hvetemjøl, sukker, salt, havre, sprit, kjemikalier m. Se note 1, side 71. For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon av maskiner etc., husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

78 Tabell 3 (forts.) 71 kr. kr. Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid... Framstilling av klisjéer. Råstofforbruk til egen produksjon Ved trykkerier og litografiske anstalter: Eget papir og papp til trykning/ Herav avispapir Trykkfarger... Innkjøpte klisjéer. råstoffer Ved klisjéanstalter: Sink Støpemetaller Kjemikalier råstoffer Ved bokbinderier: Papp og kartong.. Skrive- og trykkpapir» Forsatspapir Overtrekkspapir og -tøyer Skinn og lær Tråd og annet heftemateriale Lim og klister Gull råstoffer G Forbruk av brensel og hjelpestoffer Kull Koks og sinders» Ved. favn Gass m Bensin brenseloljer» Smøreoljer kg Pussegarn og -papir» / I tillegg kommer papir og papp som kundene har holdt: Avispapir anslått til Kr Annet papir»» >> Disse poster er holdt utenfor i oppgavene.

79 7 2 Tabell 4. Utgifter til Tallet Ph bedrifter' Trans- Boliger portfor Sosiale midler, funksjo- velferdsmaskiner ' nærer og anlegg' apparater arbeidere' og deler kr kr kr. Alle grupper I I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrometallurgisk industri og annen metallframstilling II. Jord- og steinindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmøller b. Steinbrott og steinhoggerier c. Tilvirking av mølle- og slipesteiner, fileskiver etc d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, chamottefabrikker og pottemakerier h. Porselensfabrikker i. Glassverk III. Jern- og 271 metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a b. c. d. e. f. g. h. i. jern- og stålvarefabrikker Trådstift- og spikerfabrikker. Motorfabrikker Skipsbyggerier og -verft Framstilling av elektriske maskiner og apparater Automobilrep.verksteder og flyfabrikker Sykkelfabrikker Blikkvarefabrikker og andre metallvarefabrikker. Armaturfabrikker og metallstøperier j. Tilvirking av musikkinstrumenter 9 51 k. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. b. c. d. e. f. Sprengstoff- og fyrstikkfabrikker Farge- og fernissfabrikker Tjærefabrikker, impregnerings- og destillasjonsverker Framstilling av farmasoytiske preparater etc. Kjemisk-tekn. fabrikker kjemiske fabrikker g. Elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri i alt a. Trandamperier b. Guano-, sildolje- og sildmjølfabrikker c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker VI. Gassverk VII. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvlerier b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker Gjelder tallet på bedrifter som enten har hatt utgifter til anskaffelser eller til reparasjons- 2 Eksklusive tomteverdi. 3 Gjelder alle slags bygninger under ett.

80 73 anskaffelser i Fabrikk-, lager- og kontorbygg 2 industrielle anlegg 2 Tomter og naturherligheter Uspesifisert I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater o.l. Innkjøp av eldre bygninger kr kr kr kr kr kr kr og vedlikeholdsarbeider eller både til anskaffelser og reparasjons- og vedlikeholdsarbeider

81 74 Tabell 4 (forts.). Utgifter til Tallet på bedrifter Transportmidler, maskiner, apparater og deler Boliger for funksjonærer og arbeidere Sosiale velferdsanlegg kr kr kr. 263 d. Møbelfabrikker e. snekkerier og trevarefabrikker f. Korkfabrikker g. Børste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt... a. Tresliperier. b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker. d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier b. Remfabrikker og lærvarefabrikker c. Gummivareindustri X. Tekstilindustri i alt a. Tilvirking av sjoddi, vatt m. v. og drevfabr.. b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker. d. Trikotasjefabrikker. e. Hamp-, jute- og linvarefabrikker, reipslagerier og tilv. av snorer, garn o 1 f. Båndveverier, lissefabr. og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker b. Tilvirking av gangklær. c. Tilvirking av undertøy, slips, snipper etc d. Buntmakerier og pelsvarefabrikker, oljeklede- og presenningsfabr. m. v e. Hatte-, hanske- og paraplyfabrikker XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjolfabrikker. c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker. e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier h. Mineralvannfabrikker. i. Tilvirking av saft og syltetøy m. v j. Sjokolade- og dropsfabrikker. k. Tobakksfabrikker 1. Annen nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier i alt : a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter c. grafiske anstalter

82 75 anskaffelser i Fabrikk-, lager- og kontorbygg industrielle anlegg Tomter og naturlierligheter Uspesifisert I alt Av dette: Brukte maskiner, apparater o. 1. Innkjøp av eldre bygninger kr kr. 1 kr. I 1 kr. kr kr kr

83 Tabell 5. Utgifter til vedlikeholds- og reparasjonsarbeider i Trans- Boliger port- for midler, funkmaski- sjonærer ner, ap- og parater arbeidere Sosiale velferdsanlegg Fabrikk-, lager. og kontorbygg industrielle anlegg Uspesifisert I alt Alle grupper I. Malm- og metallutvinning i alt a. Bergverksdrift b. Elektrisk utv. av metaller kr kr kr kr kr kr kr IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i alt a. Sprengstoff og fyrstikkfabr.. b. Farge- og femissfabrikker c. Tjærefabrikker, impregnerings- 344 og destillasjonsverker. 11 d. Tilv. av farmasøyt. prep. etc. e. Kjemisk-tekn. fabrikker f. kjemiske fabrikker.. g. Elektrokjemisk industri.... V. Olje- og fettindustri i alt a. 'Trandamperier b. Guano- og sildoljefabrikker m.v. c. Olje- og fettraffinerier d. Såpefabrikker. VI. Gassverk i alt Jord- og steindustri i alt a. Mineralgruver og mineralmøller b. Steinbrott og steinhoggerier c. Tilv. av mølle- og slipesteiner d. Kalkbrott og kalkverk e. Sementfabrikker f. Sementvarefabrikker g. Teglverk, chamottefabr. m. v h. Porselensfabrikker i. Glassverk Jern- 004, og metallindustri i alt a. Mek. verksteder (ikke skipsbyggerier), støperier o. a. jern og stålvarefabrikker b. c. d. e. Trådstift- og spikerfabr. Motorfabrikker Skipsbyggerier og -verft Tilv. av elektr. mask. og app ' 12 1, ' , f. Bilverksteder og flyfabrikker j g. Sykkelfabrikker ! 349 h. Blikk- og andre metallvarefabr i. Armaturfabr. og metallstøperier ! 512 j. Tilv. av musikkinstrumenter _ 35 k. Gull- og sølvvarefabrikker ! I TH. Treindustri i alt a. Sagbruk og høvleri b. Kassefabrikker c. Tønnefabrikker d. Møbelfabrikker

84 77 Tabell 5 (forts.). Transportmidler, maskiner, apparater Boliger for funksjonærer og arbeidere Sosiale velferdsanlegg Fabrikk-, lagerog kontorbygg industrielle anlegg Uspesifisert I alt kr kr kr kr kr kr kr. Treindustri (fortsatt) 1 e. snekkerier 566 og trevaref f. Korkfabrikker g. Børste- og penselfabrikker VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri i alt a. Tresliperier b. Cellulosefabrikker c. Papir- og pappfabrikker... d. Papirvarefabrikker IX. Lær- og gummivareindustri i alt a. Garverier. b. Remfabr. og lærvarefabr... c. Gummivareindustri X. Tekstilindustri i alt a. Tilv. av sjoddi, vatt m. v... b. Ullvarefabrikker c. Bomullsvarefabrikker d. Trikotasjefabrikker e. Hamp-, jute- og linvarefabr., tilv. av reip, snorer, garn m.v. f. Båndveverier, lissefabrikker og annen tekstilindustri XI. Bekledningsindustri i alt a. Skotøyfabrikker. b. Tilv. av gangklær. c. Tilv. av undertøy, slips, m. v. d. Buntmakerier og pelsvarefabr., oljeklede- og presenningsfabr. e. Hatte-, hanske- og paraplyf. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt a. Moller b. Potetmjølfabrikker c. Kjeksfabrikker d. Margarinfabrikker e. Hermetikkfabrikker f. Brennevinsbrennerier g. Bryggerier. h. Mineralvannfabrikker i. Tilv. av saft og syltetøy m. v j. Sjokolade- og dropsfabr.... k. Tobakksfabrikker 1. Annen nærings- og nytelses. middelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbind erier i alt a. Trykkerier og bokbinderier b. Klisjéanstalter c. grafiske anstalter ' _

85 78 Tabell 6. Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Bedrifter Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn Timeverk Kvinner Sum 1000 Kroppsarbeidere Menn 1000 kr. 7 Lønn Kvinner 1000 kr. 8 Sum 1000 kr. 9 Alle grupper I. Malm-og metallutvinning 1. Gruve- og hyttedrift 2. Elektr. utv. av metaller H. Jord- og steinindustri 1. Torvdrift 2. Leire-, sand- og grusdrift 3. Mineralgruver. 4. Mineralmøller 5 og 7. Steinbrott, -hoggerier4 6. Pukkverk 8. Tilv.av mølle-og slipesteiner 9. Skiferbrott 10. Kalkbrott5 11. Kalkverk og mortelverle 12. Sementfabrikker 13. Sementvarefabrikker. 14. Teglverk m. v 15. Pottemakerier 16. Porselensfabrikker 17. Glassverk 18. Glass-sliperier 19. Annen jord- og steinind III. Jern- og metallindustri 1. Jern- og stålstøperier 2. Smier 3. Trådstift- og spikerfabr.. 4. Blikkvarefabrikker 5. jern- og stålvarefabr. 6. Motorfabr. (ikke el.mot.). 7. Mekaniske verksteder Skipsbyggerier (j ern og stål) 9. Treskipsbyggerier (båtb.) 10. Vog,nfabr. (ikke jernbanev.) 11a. Sykkelfabrikker 11b. Automobilverkst. og flyfabrikker 12. Våpen- og amm.fabr Tilvirking av elektriske maskiner og apparater 14. Tilv. av musikkinstr Tily, av andre app. og instr. 16. Armaturfabrikker 17. Metallstøperier 18. metallvarefabr Galvanoplastiske anstalter 20. Gull- og sølvvarefabrikker IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri i. Sprengstoff-fabrikker. 2. Fyrstikkfabrikker 3. Farge- og fernissfabrikker Maskiner i drift i året, uansett i hvor lang tid. 2 Kapasiteten av maskiner som ikke har vært i drift i året var tallene gitt særskilt for steinbrott og steinhoggerier. Avgrensningen var imidlertid så usikker at de avgrensningen mellom gruppene II 10 og II 11 blitt mindre sikker.

86 79 trygd for industriarbeidere m. v. i Herav Primærkraft Vann- Dampi alt kraft kraft HK.', 2HK. HK Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv.1 Til direkte Til drift Samlet mekanisk av generatorstørrelse i drivkraft generatorer HK. 14 HK. 15 kva. 16 Elektromotorerl Antall 17 PAstempl. HK. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw d : ' : var i IIK. Inklusive kraft som er gatt med til elektriske dampkjeler, i alt kw. 4 Tidligere to grupper fra 1934 av er slått sammen. 5 PA grunn av ufullstendig betegnelse av virksomhetens art er

87 80 Tabell 6 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes- Industrigrupper Funksjonærer Bedrifter Antall Lønn 1000 kr. 2 3 Menn 1000 Timeverk Kvinner Kroppsarbeidere Sum Lønn Menn Kvinner 1000 kr kr. 7 Sum 1000 kr. 9 IV. Kjemisk- og elektrokjemisk industri (forts.) 4. Tjære fabr.,tre kul I prod.,i m- pregnerings- og destillasjons verk 5. Framst.av farmasøyt. prep 6. Kjemisk-tekniske fabrikker 7. kjemiske fabrikker' 8. Karbid- og cyanamidfabr. 9. Annen elektrokjemisk ind. V. Olje- og fettindustri 1. Trandamperier 2. Guano- og fiskmjølfabr. 3. Sildolje- og sildmjeolfabr 4. Olje- og fettraffinerier 5. Såpefabr., lysstøperi 6. Annen olje- og fettindustri VI. Elektrisitets- og gassverk 1. Elektr.verk, kraftprod2 2. El.verk, fordelingsverk3 3. Gassverk VII. Treindustri 1, 2, 3 og 4. Sagbruk og høvlerier 5. Kassefabrikker 6. Tønnefabrikker 7. Ski- og kjelkefabrikker 8. Hjulmakere, blokkmakere 9. Tresko- og trebunnfabr Gulliste- og rammefabr 11. Dreierverksteder o Møbelfabrikker. 13. snekkerier og trevarefabr. 14. Korkfabrikker 15. Kurvmakerier4 16. Børste- og penselfabrikker Viii. Tremasse-, celluloseog papirindustri 1. Tresliperier 2. Cellulosefabrikker. 3. Papir- og pappfabrikker. 4. Protokoll- og linjerfabr Annen papirvareindustri.. 6. Bokbinderier. IX. Lær- og gummivareindustri 1. Barkemøller 2. Garverier. 3. Remfabrikker. 4. Lærvarefabrikker 5. Gummivareindustri Se note 2 side Her er tatt med eget fordelingsverk. 3 Uten eget kraftverk. 4 3 større fabrik-

88 81 trygd for industriarbeidere m. v. i Herav Primærkraftens anv. Elektromotorer Elektrisitet Primær- Samlet til smelt- Ti! direkte Til drift kraft Vann- Damp- Annen mekanisk av generator- Pa- ing, eleki alt kraft kraft kraft drivkraft generatorer størrelse i Antall stempl. trolyse etc. HK. HK. HK. HK. HK. HK. kva. HK. kw , ker som tidligere var wed her er fra Ar 1940 flyttet over til gruppe 12. Møbelfabrikker.

89 82 Tabell 6 (forts.). Industribedrifter under loven om ulykkes - Industrigrupper Funksjonærer Bedrifter Antall 2 Lønn 1000 kr. 3 Menn Timeverk Kvinner 1000 Kroppsarbeidere Sum Lønn Menn Kvinner 1000 kr kr. 7 Sum 1000 kr. 9 X. Tekstilindustri 1. Tilv. av sjoddi, vatt m. v 2. Drevfabrikker. 3. Ullspinnerier. 4. Ullveverier 5. Komb. ullspinn. og -vever 6. Bomullsvarefabrikker. 7. Trikotasjefabrikker 8. Hamp-, jute-, linvarefabr Reipslagerier 10. Tilv, av snorer, garn o Båndveverier, lissefabr. 12. Annen tekstilindustri Fargerier. XI. Bekledn. o. I., rensing 1. Skotøyfabrikker 2. Hatte- og luefabrikker 3. Buntmakerier og pelsvarefabrikker 4. Hanskefabrikker 5. Tilv, av gangklær. 6. Tilv. av undertøy, slips, snipper etc 7. Oljeklede- og presenningsfabrikker in. v. 8. Paraplyfabrikker 9. Rensing og vask av tøy XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri la. Frørenserier,molle,sag m.v lb. Små moiler. 2. moiler 3. Potetmjølfabrikker m. v 4. Bakerier, konditorier. 5. Kjeks- og knekkebrodfabrikker. 6. Meierier, ysterier. 7. Mjølkekondenseringsfabr.. 8. Margarinfabrikker 9. Slakterier, tilberedn. av fisk m v 10. Hermetikkfabrikker 11. Brennevinsbrennerier Gjærfabrikker 13. Bryggerier. 14. Mineralvannfabrikker 15. Tilv. av saft, syltetøy m.v. 16. Sjokoladefabrikker 17. Dropsfabrikker. 18. Tobakksfabrikker 19. Forskjellig : XIII. Polygrafisk industri. 1. Trykkerier. 2. Klisjéanstalter 3. grafiske anstalter Norsk Hydros salpeter- og emballasjefabrikk på Notodden er fra og med 1947 delt og fort over til gr. IV-7: kjemiske fabrikker.

90 83 trygd for industriarbeidere m. v. i Primærkraft i alt HK. 10 Vannkraft HK. 11 Herav Dampkraft IIK. 12 Annen kraft HK. 13 Primærkraftens anv. Til direkte mekanisk Til drift av drivkraft generatorer HK. HK Samlet generatorstørrelse i kva. 16 Elektromotorer Antall 17 Påstempl. 18 Elektrisitet til smelting, elektrolyse etc. kw S _ _ IV-9 og Vhf S. 2 Kunstsilkefabrikken A/S Notodden ble til og med 1943 tatt med under gruppe

91 Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvége, série XI.) Rekke Xl. Trykt Nr. 1. økonomisk utsyn over året (Aperçu de la situation economique.) - 2. Folketellingen i Norge 3. desember I. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde over. Hussamlinger. (Becensement du 3 décembre I. Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomerations.) - 3. Forsikringsselskaper ( Societés d'assurances.) - 4. Telegrafverket (Télegraphes et telephones de l'etat.) - 5. Norges handel (Commerce.) - 6. Arbeidslønninger (Salaires des ouvriers.) - 7. Kriminalstatistikk 1947 og (Statistique de la criminalité.) - 8. Norges bergverksdrift (Mines et u,sines.) - 9. Norges industri ( Statistique industrielle.) 10. Lonnstellingen (Recensement des salaires.) - 11 Sinnssykehusenes virksomhet (Statistique des hospices d'alienes.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitiére de la Norage.) Stortingsvalget (Elections pour le 4Startings.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvegiens.) Veterinær vesenet (Service vétérinaire.) Skattestatistikken (Bipartition d'imp6ts.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Norges private aksjebanker og sparebanker 1947 og (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) Norges fiskerier (Grandes peches maritimes.) - 20 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents des marine pecheurs, etc.) Husholdningsregnskaper mai 1947-april 1948.,r(Budgets de families.) Husdyrbruket. Produksjon (Elevage du Wail; production. Recherche representative.) Norges industri (Statistique industrielle.)

92 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meldinger. 12 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistigue.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin inensuel du cornmerc,e extgrieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember Kristiania 1889, 1913 og (Catalogue de la Statistigue Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospectif 1914, 1926 et 1918.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Av følgende årganger av ostatistisk Årboko og allorges Handel* er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok samtlige årganger til og med Norges Handel samtlige årganger til og med 1918, dessuten , , juli GRØNDAHL & SONS BOKTRYKKERI. OSLO