Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
54 000 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 53 800 53768 1 53 600 0,5 53 400 0 53 200 53232-0,5 53 000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1-1 Befolkningsutvikling i Glåmdalen -1,5 Befolkningsvekst i regionen Høyt fødselsunderskudd, men innvandringen sørger for vekst i noen perioder. Glåmdal har stadig større flyttetap mot andre regioner. 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 Befolkningsutvikling i Glåmdalen, dekomponert 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
130 125 120 115 110 105 Norge Indre Østfold Øvre Romerike Glåmdal Hamarregionen Sør Østerdal 125,2 115,8 112,6 111,4 109,2 100 95 98,1 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Nedgang i antall arbeidsplasser i Glåmdal. Nesten alle andre har vekst.
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Nettoflytting 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 y = 0,17x - 0,01 R² = 0,50-2,0-4,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Arbeidsplassvekst
Nettoflytting 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Glåmdalen 0,0 y = 0,17x - 0,01 R² = 0,50-2,0-4,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Arbeidsplassvekst
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
-0,09 0,21 0,35 0,00 Ekstern ArbInteg Intern ArbInteg Glåmdalen har ganske gode strukturelle flyttefaktorer. Bedre vei vil gi enda bedre arbeidsmarkedsintegrasjon. Sør Østerdal Hamarregionen Glåmdal Fjellregionen Strukturelle flyttefaktorer -0,2 0,0 0,2 0,4
Innpendling Utpendling Antall som pendler ut av regionen synker. 7 000 6 000 5 895 5 493 Antall som pendler inn øker. 5 000 4 000 Synkende sysselsettingsandel. Hvis kommunikasjonene blir bedre, blir det da mer innpendling eller utpendling? 3 000 2 000 1 000 0 1 235 1 780 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Bosted Kongsving Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Pendling 2013 Kongsvinger 69,7 0,8 4,3 2,2 2,0 0,4 0,2 20,4 7836 Nord-Odal 10,4 51,7 9,0 0,1 0,3 0,1 0,1 28,1 2328 Sør-Odal 18,2 2,8 40,5 0,4 0,4 0,4 0,0 37,4 3841 Eidskog 24,6 0,2 1,2 56,8 0,3 0,3 0,1 16,5 2821 Grue 14,4 0,2 0,5 0,5 60,0 10,5 1,6 12,2 2243 Åsnes 4,6 0,1 0,2 0,1 7,2 65,0 6,9 15,9 3353 Våler 1,1 0,0 0,0 0,1 1,4 13,1 53,7 30,5 1756 Utenfor 2,8 0,8 1,2 0,6 0,4 1,1 1,1 24,5 24178 Arbeidsplasser 8214 1561 2416 1938 1898 2963 1475 20465
Bosted Kongsvin Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Utenfor Sysselsatte Pendling 2000 Kongsvinger 69,9 0,4 3,4 1,5 1,3 0,5 0,0 23,0 8393 Nord-Odal 8,8 50,2 9,2 0,1 0,1 0,1 0,1 31,5 2451 Sør-Odal 16,8 1,8 46,1 0,2 0,1 0,1 0,0 34,9 3670 Eidskog 24,8 0,2 1,3 57,4 0,2 0,0 0,0 16,1 2889 Grue 11,6 0,4 0,4 0,1 63,8 8,1 0,6 15,1 2498 Åsnes 3,2 0,1 0,2 0,0 6,0 68,5 6,2 15,9 3732 Våler 0,8 0,1 0,1 0,1 0,9 9,3 63,5 25,3 1898 Utenfor 1,6 0,4 1,5 0,2 0,2 0,5 0,9 24,9 25531 Arbeidsplasser 8214 1438 2607 1839 2003 3098 1672 20871
Bosted Endring i pendling fra 2000 til 2013 Arbeidssted Kongs Nord-O Sør-O Eidsko Grue Åsnes Våler Utenfor Kongsvinger -0,3 0,4 0,9 0,7 0,7 0,0 0,2-2,6 Nord-Odal 1,7 1,5-0,2 0,0 0,2 0,0 0,0-3,4 Sør-Odal 1,4 1,0-5,6 0,2 0,3 0,4 0,0 2,5 Eidskog -0,2 0,0 0,0-0,6 0,1 0,2 0,0 0,4 Grue 2,8-0,2 0,1 0,4-3,8 2,4 1,0-2,8 Åsnes 1,4 0,1 0,0 0,1 1,2-3,4 0,6 0,0 Våler 0,3-0,1-0,1 0,1 0,5 3,8-9,8 5,2 Utenfor 1,2 0,4-0,3 0,4 0,2 0,6 0,2-0,4 Stadig større avhengighet mellom kommunene i regionen. Arbeidsmarkedet blir mer integrert. Arbeidsplasser Sysselsatte Kongsvinger 0-557 Nord-Odal 123-123 Sør-Odal -191 171 Eidskog 99-68 Grue -105-255 Åsnes -135-379 Våler -197-142 Glåmdal -406-1353
1,5 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet 1,0 Drivkrefter for nettoflyttingen i Glåmdal: 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
1,5 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet 1,0 0,5 Svak arbeidsplassvekst har svekket flyttetallene i alle perioder 0,0-0,5-1,0-1,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
1,5 1,0 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet De strukturelle forholdene betyr ikke så mye for Glåmdalen 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
1,5 1,0 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet Flyttetallene har vært unormalt gode, men ikke de siste årene 1,1 0,5 0,8 0,6 0,6 0,3 0,4 0,6 0,3 0,4 0,1 0,0-0,5 0,0-1,0-1,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Det er utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet vi ønsker å forstå Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Færre arbeidsplasser i 2013 enn i 2000. Nedgangen er i næringslivet, spesielt siden 2008. 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 7 294 13 577 7 620 13 574 7 466 13 348 Privat Offentlig 7 310 13 262 7 544 13 401 7 011 13 534 7 020 13 973 7 121 14 213 7 170 14 486 7 322 13 609 7 471 13 250 7 463 13 105 7 561 13 189 7 583 12 882 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Antall ansatte i næringslivet synker, og ganske mye etter 2008. Finanskrisa fortsatte i Glåmdal, resten av landet fikk vekst igjen, 120 115 110 105 Norge privat Glåmdal privat Norge offentlig Glåmdal offentlig 118,5 114,6 104,0 Antall offentlig ansatte vokser tregt. 100 95 94,9 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i Glåmdal indeksert slik at nivået i 2000=100.
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Antall arbeidsplasser Fylke og stat 2 526 12 % Basis 3 764 18 % Lokal og kommune 5 821 29 % Besøk 2 838 14 % Regional 5 516 27 % Glåmdal Norge Overordnet struktur Mye kommune lite regionale næringer
Antall arbeidsplasser som andel av samlet sysselsetting Netto utpendling 3 713 15 % Basis 3 764 16 % Fylke og stat 2 526 10 % Besøk 2 838 12 % Lokal og kommune 5 821 24 % Regional 5 516 23 % Glåmdal Norge Stor netto utpendling. I forhold til sysselsetting og bosetting er Glåmdal næringsfattig. Lite næringsliv i alle typer.
2013 Glåmdal har mye: Landbruk Gruve (inkl stein og sandtak) Anna industri Prosessindustri
Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26-13 -33-1 -21-29 -4-12 10 63 71 35 28 13 16 44 4 53 19 10 37 42 187-75 0 75 150 225 LQ 2000 Vekst i bransjene 2000-2013
Antall ansatte i næringslivet i Glåmdal: Subnæring Bransje 2000 2005 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Anna industri 1 909 1 294 1 265 1 163 1 075 1 045 998 980 Næringsmidler 527 407 360 349 340 329 330 306 Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri 409 327 373 337 313 349 342 340 Verkstedindustri 891 767 828 645 588 572 564 524 Fisk 3 2 2 3 1 3 4 3 Natur Gruve 103 97 87 87 95 111 109 112 Landbruk 1 417 1 362 1 318 1 296 1 156 1 150 1 235 1 207 Olje og gass tjenester Tekn tjenester Teknisk/vitenskap 52 98 112 118 101 105 117 114 Tele og IKT 145 215 214 193 190 184 194 178 Aktivitet 330 388 415 409 424 426 409 379 Besøk Handel 2 175 2 360 2 321 2 281 2 251 2 266 2 173 2 151 Overnatting 108 128 169 152 156 146 150 145 Servering 219 196 187 217 194 177 193 163 Lokal Lokal 712 857 909 895 891 862 807 764 Agentur og Engros 532 505 599 546 594 617 610 647 Bygg og anlegg 1 362 1 403 1 773 1 639 1 602 1 600 1 666 1 652 Diverse 709 966 1 049 1 045 1 111 1 047 1 080 1 066 Regional Finans, eiendom, uteie 398 453 449 441 439 420 434 440 Forr tjenesteyting 472 613 648 655 638 610 673 652 Transport 1 031 959 895 871 839 842 847 824 Utleie av arbeidskraft 73 137 513 267 252 244 254 235 13 577 13 534 14 486 13 609 13 250 13 105 13 189 12 882
Basis Fylke og stat Regional Besøk Lokal og kommune Sterk nedgang i basisnæringene. 7 000 6 000 5 456 5 821 5 516 Bra vekst i regionale næringer. 5 000 4 000 4 577 3 764 Ganske flatt i andre sektorer og næringstyper. 3 000 2 000 1 000 2 838 2 526 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Flytting Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Basisnæringer Besøksnæringer Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst Befolkningsutvikling
2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Arbeidsplassvekst i næringslivet i Glåmdalen hva er drivkreftene?
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 2,5 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Nasjonale konjunkturer forklarer mye
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 2,5 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Strukturelle forhold har vært stadig mer ugunstige
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 2,5 Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Men næringsattraktiviteten har i sum bidratt negativt
Utdanningsnivået i næringslivet er lavt. Akershus Vest - 1 Oslo - 2 Kongsberg/Numedal - 3 Lillehammerregionen - 9 Follo - 11 Tønsbergregionen - 12 Ringerike/Hole - 15 Sandefjord/Larvik - 16 Halden - 17 Drammensregionen - 20 Hamarregionen - 21 Grenland - 22 Mosseregionen - 24 Nedre Romerike - 25 Midt-Telemark - 30 Nedre Glomma - 32 Vest-Telemark - 33 Øvre Romerike - 39 Sør Østerdal - 42 Gjøvikregionen - 45 Hadeland - 47 Midt-Buskerud - 49 Fjellregionen - 51 Øst-Telemark - 54 Hallingdal - 55 Setesdal - 58 Valdres - 62 Indre Østfold - 63 Glåmdal - 76 Midt-Gudbrandsdal - 77 Nord-Gudbrandsdal - 83 24,0 23,2 23,1 21,6 21,4 21,1 20,7 20,6 20,2 20,0 19,8 18,9 18,5 18,4 17,7 17,2 17,0 16,6 16,4 16,2 15,8 15,7 15,3 14,5 14,5 13,0 12,6 11,4 47,0 42,5 35,4 0 10 20 30 40 50 Andel med høyere utdanning i næringslivet i regionene, etter arbeidssted, 2013. Rangering blant landets 84 regioner.
Utdanningsnivået i næringslivet er lavt, og det skyldes ikke bare bransjestrukturen. Akershus Vest - 1 Oslo - 2 Kongsberg/Numedal - 3 Lillehammerregionen - 7 Follo - 11 Vestviken - 13 Tønsbergregionen - 14 Sandefjord/Larvik - 15 Vest-Telemark - 18 Midt-Telemark - 19 Nedre Romerike - 24 Hamarregionen - 27 Øvre Romerike - 28 Drammensregionen - 29 Ringerike/Hole - 31 Fjellregionen - 36 Mosseregionen - 40 Grenland - 42 Sør Østerdal - 43 Hallingdal - 46 Nedre Glomma - 48 Halden - 49 Midt-Buskerud - 53 Valdres - 63 Midt-Gudbrandsdal - 64 Øst-Telemark - 69 Gjøvikregionen - 70 Indre Østfold - 75 Hadeland - 77 Nord-Gudbrandsdal - 80 Glåmdal - 83-4,7-9,2 Bransjejustert Bransjeeffekt -20-10 0 10 20 Avvik mellom regionenes utdanningsnivå i næringslivet og nivået i Norges næringsliv, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert andel. Rangering blant landets 84 regioner mht. bransjejustert andel.
81 77 75 71 69 68 65 63 59 51 50 49 48 46 44 43 39 38 35 30 29 26 22 19 18 16 13 9 8 7 3 Det er også en lav andel bedrifter med innovasjon. Produkt Prosess Marked Akershus Vest 255 124 237 130 120 185 164 231 162 64 249 78 103 205 93 106 213 102 87 258 58 Gjøvikregionen Fjellregionen Midt-Telemark Vestviken Tønsbergregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Oslo Vest-Telemark Grenland Midt-Buskerud Nedre Romerike Follo Lillehammerregionen Mosseregionen Halden Indre Østfold Nedre Glomma Hamarregionen Drammensregionen Sandefjord/Larvik Hallingdal Hadeland Øvre Romerike Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Sør Østerdal Øst-Telemark Midt-Gudbrandsdal Valdres 197 86 187 84 185 94 133 147 158 103 147 94 110 129 156 65 110 119 107 79 125 141 71 94 104 98 99 143 65 89 138 71 88 78 43 126 164 2050 122 43 65 72 52 68 44 110 38 77 67 44 79 3857 71 2966 471668 86 117 110 89 87 89 90 93 95 84 114 109 0 100 200 300 400
- 10 Glåmdal 20 30 40 50 51 60 70 80 63 61 64 64 64 75 59 68 80 79 75 71 63 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Men Glåmdal klatrer i NæringsNM
10 9 Norge Medianregion Glåmdal 8 7 6 5 7,1 5,9 5,7 4 3 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Og Glåmdal gjør det bedre på nyetableringer
Oppsummering: 1. Glåmdal har færre innbyggere i dag enn i 2000. Nedgang siste år også. 2. Glåmdal har også færre arbeidsplasser i dag enn i 2000. Det er spesielt sterk nedgang i basisnæringene. 3. Glåmdal har en ugunstig bransjestruktur, men har også svak attraktivitet i basisnæringene. 4. Glåmdals næringsliv gjør det svakt på andre indikatorer også, NæringsNM, utdanningsnivå og innovasjon. 5. Glåmdal holder godt på innbyggerne, tross arbeidsplassnedgang, gjennom god bostedsattraktivitet, men sysselsettingsandelen faller.
Takk for meg! Knut Vareide