Maria Barca, PhD, fagsjef Alderspsykiatri Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Kurs Eldre og depresjon Diakonhjemmet sykehus 31.01.2017
Depresjon hos eldre er vanlig, men underdiagnostisert og underbehandlet. Klinisk presentasjon er forskjellig hos eldre Eldre rapporterer depresjonssymptomer i mindre grad «Alderisme»
Kvinne Tap av familie, venner, posisjon Dårlig sosialt nettverk Funksjonssvikt og avhengighet Somatisk sykdom Vaskulære faktorer Hjerne sykdommer: demens, hjerneslag, Parkinson Kreft, hypothyreodism, vitamin mangel
Forekomst Befolkning 15% (Rosenvinge and Rosenvinge, 2003; Copeland et al, 2004) Blant eldre med kardiovaskulare sykdommer 20-30% Blant eldre med hjerneslag 20-40% Blant eldre med demens 30-50%
Hippocampus atrofi Depresjon Inflammasjon Demens Vaskulære skader Dårligere prognose: Depresjon med kognitiv svikt Alvorlige og vedvarende depressive symptomer Beyers og Yaffe, 2012 Diniz et al, 2013 (metaanalyse) Snowden et al, Am J Ger Psych, 2015
Behandling av depresjon Redusert insidens av demens Lyketsos, 2011
Norton et al, Lancet Neurology, August 2014
Sykehistorie Kartlegging av depresjonssymptomer Somatisk undersøkelse Blodundersøkelser (TSH, T4, vit B12) Bildediagnostikk av hjernen (CT/MR)
Cut-off 0-10: ingen depresjon 11-19: Mild depresjon 20-34: Moderat depresjon 35-60: Alvorlig depresjon
En web-portal med forslag til tiltak som kan hjelpe eldre pasienter med depresjon. www.depresjonhoseldre.no
www.depresjonhoseldre.no gir kunnskapsbaserte anbefalinger for eldre med depresjon. Anbefalingene er i tråd med internasjonale og nasjonale faglige retningslinjer. Innholdet er tilpasset din rolle (fastlege, sykepleier eller annen helsepersonell, kommuneadministrator, pasient/pårørende/frivillig). Du vil få tilgang til faglig informasjon og en rekke hjelpemidler for bedre behandling av eldre med depresjon. Det faglige innholdet i prosjektet er støttet av: Helsedirektoratet, Mental Helse, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk psykiatrisk forening, Norsk psykologforening, Norsk sykepleier forbund og Pensjonistforbundet. Sykehuset Innlandet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsesenteret har vært ansvarlige for prosjektet. Eivind Aakhus, spesialist i psykiatri, SI
Sosial kontakt Mild depresjon Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Rådgivning Samhandling Personlig koordinator
Sosial kontakt: Fastleger og annet helsepersonell bør diskutere med pasienten hvilken betydning sosial kontakt har for eldre med depresjon og anbefale konkrete tiltak (f.eks. gruppeaktiviteter) for de som har manglende sosial kontakt. Ved behov kan man tilby kontakt i form av regelmessige møter med frivillige som har fått opplæring i dette, for eksempel fra frivillighetssentralen, besøkstjenesten til Røde Kors, pasienthjelperne til Mental Helse og seniorsentre. Denne kontakten bør finne sted minst én gang i uken to til seks måneder. Mild depresjon Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Rådgivning Samhandling Personlig koordinator
Sosial kontakt Mild depresjon: Fastleger bør vanligvis ikke forskrive antidepressive legemidler ved milde depresjoner. Fastleger kan vurdere å gi antidepressive legemidler ved milde depresjoner til pasienter som tidligere har hatt moderat til alvorlige depresjoner med god effekt av slike legemidler. Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Rådgivning Samhandling Personlig koordinator
Sosial kontakt Mild depresjon Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Fastleger bør tilby disse pasienter både antidepressiver og psykoterapi. Dersom fastlegen ikke selv har kompetanse til å gi psykoterapi, bør fastlegen henvise pasienten til helsepersonell som har slik kompetanse. Kognitiv terapi, kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi har best dokumentasjon. Rådgivning Samhandling Personlig koordinator
Sosial kontakt Mild depresjon Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Rådgivning: Fastleger, eventuelt annet kvalifisert helsepersonell, bør gi råd om selvhjelp til eldre med depresjon. Tilby assistert selvhjelpsprogram, i form av selvhjelpslitteratur eller nettbaserte programmer basert på prinsipper i kognitiv atferdsterapi. Tilby regelmessig organisert fysisk aktivitet, enten individuelt eller i gruppe. Treningen skal være av en viss intensitet. Spør om pasienten har søvnvansker og gi råd og hjelp til gode søvnvaner ved behov Spør om pasienten har plager med angst og gi råd om angstmestring ved behov Gi veiledning i problemløsningsteknikker Samhandling Personlig koordinator
Sosial kontakt Mild depresjon Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Rådgivning Samhandling: Hver kommune bør lage og iverksette en samhandlingsplan for omsorgen for pasienter med moderat til alvorlig depresjon. Personlig koordinator
Sosial kontakt Mild depresjon Alvorlig depresjon, tilbakevendende depresjon og kronisk depresjon og dystymi Rådgivning Samhandling Personlig koordinator: Fastleger bør gi pasienter med moderat til alvorlig grad av depresjon tilbud om regelmessig kontakt i form av møter eller telefonkontakt med en personlig koordinator med ansvar for oppfølging av pasienter med depresjon, som et supplement til fastlegen.
Hva er PLT? PLT er en strukturert, løsningsorientert samtale mellom to partnere. Identifisere og prioritere problemer Tenke ut og prioritere løsninger / finne hindre som kan vanskeliggjøre løsningen Planlegge tiltak Evaluere resultatet av tiltaket Ved moderate og alvorlige tilstander er kognitiv terapi mer effektiv enn PLT, men kapasiteten for å tilby kognitiv terapi er begrenset mange steder i Norge. Derfor anbefaler vi PLT som en metode for å hjelpe personer med alle former for depresjon når annen spesifikk psykoterapi ikke er tilgjengelig.
Hvem kan tilby PLT? Fastleger og annet kvalifisert helsepersonell (sykepleiere, vernepleiere, kliniske sosionomer etc.) som har satt seg inn i denne manualen, og tilhørende sjekkliste og arbeidshefte kan tilby PLT til sine pasienter. Hvem kan tilbys PLT? Pasienter med milde og moderate episoder av angst eller depresjon er velegnet for PLT. PLT kan kombineres med medikamentell behandling i form av antidepressiver og/eller bruk av selvhjelpslitteratur eller nettbaserte selvhjelpsressurser Hvem bør ikke tilbys PLT? Pasienter med kognitive symptomer som påvirker dagliglivets funksjoner (hukommelse, praktiske ferdigheter etc.) kan ha problemer med å følge arbeidsmetoden. Samtidig bruk av beroligende og angstdempende behandling (benzodiasepiner) kan være et hinder for å gjennomføre behandlingen på grunn av problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet som kan oppstå ved bruk av benzodiasepiner. Pasienter som mottar psykoterapi hos spesialist i psykiatri eller klinisk psykologi eller i spesialisthelsetjenesten, bør tilbys PLT først når dette er avklart med spesialisten Pasienter med demenssykdom vil antakelig ha problemer med å følge behandlingen.
Til Personlig koordinator Til spesialist i Psykiatri eller klinisk Psykologi
Depresjon hos eldre - hvor vanlig er det? (ca 10 minutter) (Eivind Aakhus) Erfaringer med å få depresjon (ca 10 minutter) (Intervju med Kjell Magne Bondevik) Mer nytte enn skade - om kvalitet på dokumentasjon og styrke på anbefalinger (ca 10 minutter) (Signe Flottorp) Seks viktige anbefalinger for behandling av depresjon hos eldre (ca 30 minutter) (Eivind Aakhus) Sosialt nettverk - et kjerneområde i depresjonsbehandlingen (ca 10 minutter) (Eivind Aakhus) Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten (ca 20 minutter) (Eivind Aakhus) Samtaleteknikker og problemløsningsterapi (ca 20 minutter) (Intervju med Bente Aschim og Tor Jakob Moe. Foredrag Eivind Aakhus) Multimorbiditet, demens og smerter (ca 10 minutter) (Eivind Aakhus) Kognitiv terapi - prinsipper og anvendelse i allmennpraksis (NB! ca 60 minutter) (Torkill Berge og Bente Aschim) Medikamentell behandling av depresjon hos eldre (ca 10 minutter) (Eivind Aakhus) Gradering av depresjon - hvorfor er det viktig? (ca 20 minutter) (Eivind Aakhus) Hva kan du følge opp selv - og hvordan? (ca 10 minutter) (Eivind Aakhus) Biologiske forhold ved depresjon hos eldre (ca 30 minutter) (Tom Borza) Hvilket ansvar har kommunen din for eldre med depresjon? (ca 20 minutter) (Intervju med Magne Nikolaisen og Hilde Fryberg Eilertsen) Kursprøve (multiple choice, ca 20 minutter)
Prevalens av depresjon ved demens Klinisk depresjon: 20-25 % Depressive symptomer: 20-30 % (Lyketsos 2002, Barca 2010, Iden 2014, Chi 2015 Meta-analysis) Underdiagnostisert og underbehandlet (Rovner 1991, Starkstein 2008, Barca 2010, Iden 2014) Like hypping ved lett, moderat og alvorlig demens (Verkaik 2007)
Depresjon ved demens har negative konsekvenser: Dårlig livskvalitet (Gonzalez-Salvador 2000, Barca et al 2011) Svikt i daglig livets aktiviteter (Forsell and Winblad 1998, Knapskog et al 2014) Flytting til sykehjem (Ryden et al 1999, Onder 2007) Pårørende stress (Clyburn 2000) Høyere morbiditet og mortalitet (Rovner 1991, Katz 1989, Barca et al, 2010) VIKTIG Å DIAGNOSTISERE OG BEHANDLE!!!
Overlapp av depresjons og demenssymptomer Pasienter med demens har mer irritabilitet og tilbaketrekning Nedsatt stemning er også sentralt ved depresjon ved demens (Engedal et al, 2011)
19 symptom skala 0 1 2 lar seg ikke evaluere Skåre: 0 38 Kombinerer helsepersonell/ familieomsorgsgiveres vurdering og intervju med pasienten Mulig å bruke til pasienter med lett, moderat og alvorlig demens (og uten demens) Score > 7 Alexopoulos, 1988 Barca et al, 2010
Farmakologisk behandling Ikke-farmakologisk behandling Psykologisk behandling Fysisk aktivitet Miljøbehandling Musikk-terapi Dyr
CG Lyketsos CG, OlinJ. Biol Psychiatry; 2002; 52; 243-252. Alvorlig depresjon ved AD: Effekt påvist Mild depresjon ved AD: Ingen effekt Depresjon ved andre typer demens: Fins ingen bevis
Mild depresjon: ikke-farmakologisk terapi for både pasient og pårørende Alvorlig depresjon: en antidepressiv bør forsøkes Ha I bakhode manglende evidens Ved manglende effect, seponer Alvorlig depresjon som ikke responderer til AD: vurder å henvise til spesialist - ECT bør være en mulighet (særlig på farlige symptomer) Lyketsos and Lee, 2004
Depresjon hos eldre kan ha en annen klinisk presentasjon enn hos voksne er hyppigere enn depresjon tidligere i livet er underdiagnostisert og underbehandlet Depresjon er en risiko faktor for demens av alle typer Anbefalinger for depresjon hos eldre inkluderer: sosial kontakt (frivillighet kan kontaktes med fordel) rådgivning om fysisk aktivitet, selvhjelp, råd ved søvnvansker og angst og evt. veiledning om problemløsningsterapi mild depresjon behandles stort sett uten medikamenter pasienter med alvorlig depresjon bør tilbys både medikament og psykoterapi, evt. ECT
Depresjon er hyppig hos pasienter med demens Mild depresjon behandles med ikke farmakologiske tiltak som psykoterapi, miljøterapi, fysisk aktivitet, musikk terapi og bruk av dyr. Moderat-alvorlig depresjon kan behandles med medikamenter i tillegg, men husk dårlig evidens for antidepressiva ved demens. Ved manglende effekt, seponer
Takk for oppmerksomheten