Etat for byggesak og private planer Postboks 7700 5020 BERGEN Saksnummer: 201431776 Bergen, 24.05.2016 TILSVAR FYLKESMANNENS KLAGE PÅ RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV 3 ENEBOLIGER. SLETTENVEGEN 94 B, C, D. Viser til nylig innsendt rapport fra Sinus datert 13.05.2016 og ny beregning utført av Sintef iht til kart FM mener at kommunen skal legge til grunn (2030). Kort oppsummert: - Vurdert mot Bergen kommunes kommuneplan er utendørs støynivå ivaretatt for den aktuelle eiendommen. Hver bolig har et uteareal på 150 m2 med støynivå Lden 55 db. - Vurdert mot grenser i T-1442 er utendørs støynivå ivaretatt for den aktuelle eiendommen. Hver bolig har et uteareal på mer enn 50 m2 med støynivå Lden 52 db. - Krav til stille side er oppfylt for oppholdsrom og mer enn halvparten av soverommene i hver bolig. - For å ivareta innendørs støynivå vil fasader som ikke vender mot stille side ha behov for bedre lydisolerende egenskaper. - Planlagte boliger tilfredsstiller de krav og retningslinjer som er gitt i T-1442, NS 8175, TEK-10 og Bergen kommunes kommuneplan. Kommentar til grenseverdier i NS 8175 «I M-128 kapittel 3.7.2 står det følgende om håndtering av grenseverdiene i NS 8175. Når det gjelder grenseverdier for utearealer, er støynivå fra andre utendørs lydkilder i NS 8175 knyttet til anbefalte grenser i retningslinjens tabell 1 og tabell 3. Dette gjør at utendørs støy står noe sterkere i byggesaksbehandling enn tidligere, ved at kommunen kan bruke byggteknisk forskrift til å stille krav til dokumentasjon og tiltak i forhold til utendørs støy, i tråd med retningslinjens prinsipper. Det er ikke ment at retningslinjens anbefalte grenser med henvisningen i NS 8175 skal gjøres helt absolutte, men at man i praktiseringen av byggteknisk forskrift skal følge opp retningslinjens prinsipper og anbefalinger. Det bør som en følge av dette også gis de samme muligheter for avvik og kompromissløsninger som det i praksis etter retningslinjen tilsier. Utendørs grenser i henhold til NS 8175 bør gjelde på uteplass og utenfor for rom til støyfølsom bruk, slik retningslinjen legger opp til.»
1-9.Forholdet til forvaltningsloven og klage Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven. «Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.» Fylkesmannen unnlot å klage på delingsvedtaket datert 01.11.2013. Fylkesmannens klage omhandler flystøy som ble redegjort i vedtakets begrunnelse/drøfting. Fylkesmannen har dermed ikke klageadgang i saken. «Det er etter forvaltningsloven klagerett på enkeltvedtak. Plan- og bygningsloven innskrenker denne klageadgangen, Klagereglene i 1-9 innebærer at forhold som er avgjort i planen eller i dispensasjonsvedtaket ikke kan brukes som grunnlag for klage i en byggesak. Klageadgangen avskjæres selv om retten faktisk ikke er benyttet i plansaken eller dispensasjonssaken. Det er tilstrekkelig at parter og andre med rettslig klageinteresse har hatt anledning til å påklage vedtaket.» Tildigere delingstillatelse med disp Fra Fylkesmannens brev i sak. 2011/15373. «Spørsmålet er så hvilken betydning det har for dispensasjonsvurderingen at det tidligere er gitt dispensasjon og delingstillatelse for parkeringsplass på dette arealet «Kommunal- og regionaldepartementet la i sak 06/1094 010906 til grunn at en tidligere dispensasjon for fradeling til det omsøkte formål klart ville være et viktig og tungtveiende hensyn i dispensasjonsvurderingen til byggesaken, og da særlig dersom byggesøknaden ble fremmet kort tid etter at det ble gitt dispensasjon for fradeling og det ikke var fremkommet nye arealmessige hensyn i det aktuelle området.» Delingstillatelse ble gitt 01.11.2013.» Byggesøknad/rammesøknad ble innsendt 05.02.2015. Rammetillatelsen ble gitt 02.03.2016. Byggesøknaden er dermed fremmet kort tid etter at det ble gitt dispensasjon til fradeling. «Nærheten i tid mellom delingstillatelse og byggesøknad er et tungtveiende moment som taler for at dispensasjon kan gis i denne saken. Det har heller ikke skjedd endringer i fastlagt arealbruk i arealplan fra delingstillatelse ble gitt til byggesøknaden ble sendt inn. Dette er også et moment som taler for dispensasjon.» «Søker vil imidlertid med bakgrunn dispensasjonsvedtaket ha en forventning om å kunne oppføre en bolig på den aktuelle tomten, men etter departementets vurdering vil ikke dette tilsi at kravet til dispensasjon er bortfalt. Det vil klart være et viktig og tungtveiende hensyn i dispensasjonsvurdering, særlig da byggesøknaden ble fremmet kort etter at det ble gitt dispensasjon for fradeling og det etter slik saken fremstår ikke er fremkommet nye arealplanmessige hensyn i det aktuelle området.» Det er klart at en opphevelse av byggetillatelsen vil være til skade og medføre ulemper for tiltakshaver, ved at han i henhold til kommunens vedtak om tillatelse til fradeling av tomten har hatt en forventing om å få bygge på tomten. ( Planjuss 1 2006)
Delingstillatelsen med dispensasjon fra plankravet etter pbl 19-2 ble gitt 01.11.2016. I delingstillatelsen angående flystøy heter det: «Eiendommen er vist som bebyggelse og anlegg i kommuneplanens areadel. Det ble gitt avslag i saken datert 19.6.2012. Bakgrunn for avslaget var at omsøkt eiendom lå i gul flystøy sone og at tilkomst langs Slettenveien ikke var tilfredsstillende etter kommunens skjønn. Vedtaket ble påklaget 13.7.2012. Tiltakshaver har i klagebehandlingen fått utarbeidet en støyrapport datert 24.10.2013 som viser at deler av parsellen vil ha uteoppholdsareal som har verdier under 55 Lden. Kravene til støy og størrelse på uteoppholdsarealet kan dermed tilfredsstilles jf. pkt. 10 i kommuneplanens bestemmelser. Kravet i KPA 2010 er 150m² uteoppholdsareal pr enebolig og støynivået må være under 55 Lden.» Dersom Fylkesmannen i Hordaland var av oppfatning at eiendommen ikke tilfredstilte støykravet i kommuneplanens bestemmelser og/eller TEK10 burde han ha påklaget vedtak om deling til boligformål, og ikke ventet til rammetillatelse var gitt for så å påklage vedtaket. Det stilles også spørsmålstegn ved om Fylkesmannen har klagerett som følge av klageretten er avskåret da FM har hatt mulighet til å fremme innsigelse angående støybestemmelsen i KPA2010. «Vi viser for ordens skyld til at utskilling av ny eiendom og byggesak for samme, er to ulike tiltak etter plan- og bygningsloven. Vurderingene i begge saker vil kunne bli sammenfallende dersom de er nær eller tilnærmet sammenfallende i tid.» ( FM klage i sak 201128080). Vi viser her til sak 06/03// 240206 og 06/0388 110906 frå Miljøverndepartementet samt til sak 06/1094 010906 frå Kommunal- og regionaldepartementet, alle inntekne i Planjuss nr. 1 januar 2007. Fylkesmannens klagerett er avskåret Støynivå på utearealer er vedtatt i kommuneplanen KPA2010. Fylkesmannen fremmet ikke innsigelse til planens bestemmelse om 55 Lden. Ihht pbl 1-9 og lovkommentar til plan-og byngingloven er klageretten til Fylkesmannen avskåret da de er gitt anledning til å fremme innsigelse. Berørt statlig organ, herunder Sametinget, regionalt organ og kommune kan påklage enkeltvedtak etter loven dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Dette gjelder likevel ikke i plansaker der vedkommende myndighet er gitt anledning til å fremme innsigelse. Klageretten til berørte statlige organer, herunder Sametinget, regionale organer og kommunene i plansaker er avskåret der de er gitt anledning til å fremme innsigelse, jf. 5 4. Statsforvaltningen er i dag underlagt instruks om å bruke innsigelse, og ikke vente og så bruke klage i ettertid. Statlig styring av kommunal arealplanlegging må skje gjennom de virkemidlene som staten har etter planog bygningsloven. Staten kan selv fastsette statlige planbestemmelser. Staten kan også fastsette midlertidig bygge- og delingsforbud.
Videre har staten ved Fylkesmennene mulighet til å fremme innsigelse i forbindelse med kommuneplaner og reguleringsplaner. Utover dette kan ikke Fylkesmannen eller staten instruere kommunene. KPA 2010, TEK 10 og NS 8175 Kommentarer til FM klage på gnr. 106, bnr. 887 Bergen kommune og Fylkesmannen i Hordaland er uenige om kravet til flystøy på utendørs oppholdsareal skal være Lden = 55 db eller Lden = 52 db. Bergen kommunes bestemmelse i kommmuneplanens arealdel har fastsatt en grense ihht pbl 11-8 punkt a på Lden = 55 db. Det er også knyttet uenighet til hvilket flystøysonekart som skal benyttes i saksbehandlingen av saker etter plan og bygningsloven i kommunen. Flystøysonekartet som ligger til grunn for kommuneplanen (2050, Sintef rapport A3180) godkjent i Miljøverndepartementet 4. april 2013 er ikke det samme som støysonekartet Fylkesmannen pålegger kommunen å ta i bruk i saksbehandlingen i sitt brev til kommuen 15.09.2014. Dette flystøysonekartet er basert på Sintef rapport A26148 datert 03.06.2014. Kommuneplanens arealdel med bestemmerlser ble godkjent i Miljødepartementet 4. april 2013. Som rettskilde vil arealformål, hensynsssoner og bestemmelser i den lovlig vedtatte kommunplanes arealdel være rettslig binnende, jf. pbl 11-6. I sin klage viser Fylkesmannen i Hordaland til krav i TEK-10 13-6 og det de mener er motstrid mellom TEK-10 og bestemmelsene til kommuenplanens arealdel punkt 13, angående hensynssone støy og kvalitetskrav til uteareal. Slik FM framlegger saken må man i denne saken vurdere gyldigheten av den vedtatte bestemmelsen og arealplankart/temakart støy. Da disse spørsmålene i all hovedsak dreier seg om gyldigheten knyttet til bestemelse i kommuneplanens arealdel mener vi at saken ikke bør bli behandlet av oppnevnt settefylkesmann, men av Kommunal og Moderniseringsdepartementet direkte. Utfallet i saken og klagebehandlingen om temaer nevnt over kan få konsekvens for kommunens saksbehandling i andre saker. Saken er en prinsippsak og omhandler ikke enkeltvedtaket alene. I denne saken må man vurdere henvisningens gyldighet i TEK-10 og hva som er «tilfredstillende lydforhold». Man må mulig vurdere om kommunene kan vedta grenseverdier over 52 Lden i sine bestemmelser både i kommunens egne arealplaner og regularingsplaner. Tilsvarende saker Tilsvarende saker Bergen: ( 105/102, 103/6.). Av flystøysaker som er behandlet i Bergen kommune det siste år er denne saken svært lik saken om gnr 105, bnr 102, Mildevegen 71 ( utredet etter samme støyprognose (år 2050 ), 1 db over støygrense i KPA 2010). Utbygging av Mildvegen 71 ble godtatt av Byråden i Fullmaktssak 21.11.2014. De to sakene er svært like også når det gjelder andre detaljer ( innendørs støynivå og stille side). Sintef utarbeidet en ny flystøyrapport for Flesland (juni 2014) med støyprogonose for 2030. I brev fra Fylkesmannnen i Hordaland til kommunen datert 15.09.2014 blir det opplyst at kommunen skal benytte støysonekart for 2030 og at grensen i T-1442 er på 52 Lden. Underretning av vedtaket på gnr. 105, bnr 102 ble sendt til Fylkesmannen i Hordaland 19.12.2014, altså
mer enn 3 mnd etter brevet fra Fylkesmannen om å ta i bruk 52 Lden og 2030 kartet. Rammetillatelse ble gitt 12.02.2015 og underretning sendt til Fylkesmannen. Rammetillatelsen ble ikke påklaget. En omgjøring av rammetillatelsen og nytt vedtak på bakgrunn av klagen fra Fylkesmannen i Hordaland vil i så fall medfører svært uriktig/urimelig forskjellsbehandling i den nevte saken og vår. Forskjellsbehanlingen vil her ikke være godt begrunnet. Det dreier seg om samme støynivå i samme støysone, hvor man i denne saken er innenfor støykravet i kommuneplanen. Det er ikke kommet nye krav, eller opplysninger som gjør det riktig å forskjellsbehandle. «Dersom man forskjellbehandler ut fra hensyn som ligger fullstendig utenfor lovens formål, så kan forskjellsbehandlingen undertiden være usaklig i slik grad at vedtaket ansees som ugyldig.» Tilsvarende saker i Kristiansand, Sola kommune, Tromsø og avgjort innsigelsesak av Kommunal og moderniseringsdepartementet på Ørland Flystasjon. Solsletta, KRS, Hamresanden Tingveien. Eivindveien, Sola Tromsø nye områder nord og sør. Anbefalt ny støygrense 55 Lden. Lunstajordet 47 med fler, Sand, Ullensaker Reguleringsplan for Ørland hovedflystasjon - avgjørelse i innsigelsessak 12-7.Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold Pkt 3: Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning. «Støyretningslinjen T-1442 skal legges til grunn ved planlegging av ny støyende virksomhet herunder flyplasser, og ved utvidelse av eksisterende støyende virksomhet som krever plan etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler 52 db som støygrense for uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk når støykilden er flyplass. Ørland kommune har vedtatt 62 db som støygrense utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruk, og har gjennom dette akseptert et utendørs støynivå som er høyere enn anbefalte grenseverdier i støyretningslinjen.» Overnevte viser at det kan fastsettes andre støynivå i kommuneplan eller reguleringsplan. KPA 2010 for Bergen ansees dersom som gyldig.
Vi viser til KMBY sitt vedtak av 04.02.2016 og begrunnelsen i rammetillatelsen gitt 02.03.2016. Vedtaket om dispensasjon fra plankrav til rammetillatelsen ble vedatatt med 14 av 16 stemmer: A, H, FrP, KrF og V. «Etter en samlet vurdering er komiteen kommet til at fordelene ved å gi dispensasjon vil være langt større enn ulempene. Komiteen kan heller ikke se at hensynet bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynet til lovens formålsbestemmelser, blir vesentlig tilsidesatt.» Med vennlig hilsen Morten Johan Sletten Steene Petter Sletten Løvøy Jørgen Sletten Løvøy