Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 39/2011 Fredag 18. november 1. Regjeringen med nye våpen mot regelbrudd 2. Gradvis øker grensekryssende e-handel 3. Norge i Europa-toppen i transaksjonskostnader 4. Ønsker prinsipp-samtale om rammeavtaler 5. Bestillerreform, innovasjon og Doffin 6. 40 kommunar bak avtale om oppfølging av sosiale krav 7. Innkjøpsreglene stopper ikke all fri tjenesteorganisering 8. Kjøper for fleire hundre milliardar meir? Forslag til håndhevingslov lagt fram Regjeringen med nye våpen mot regelbrudd Nå skal kampen mot brudd på regelverket om offentlige anskaffelser skjerpes ytterligere. Regjeringen foreslår nå innført flere nye, harde sanksjoner: Ved grove brudd på reglene for offentlige anskaffelser skal domstolene kunne kjenne en kontrakt «uten virkning». Alternative sanksjoner, som overtredelsesgebyr og forkortet løpetid på kontraktene, skal også kunne brukes. Men KOFA mister retten til å ilegge overtredelsesgebyr. Det er domstolene som skal stå for sanksjonene mot regelbrudd. Dette fremgår av regjeringens forslag til ny håndhevingslov, som nå er lagt fram. Forslaget til håndhevingslov angir hvorledes EUs håndhevingsdirektiv skal innfases i norsk rett. I hovedtrekk bygger forslaget på innstillingen fra det såkalte håndhevingsutvalget, ledet av professor Fredrik Sejersted, som avgav innstilling i april i fjor. I forslaget går regjeringen inn for at den nye sanksjonen, uten virkning», bare skal innføres for varer, prioriterte tjenester og bygge- og anleggsarbeider over EU/EØSterskelverdiene. Det blir opp til domstolen om det skal gis adgang til å velge om en kontrakt skal kjennes uten virkning fra tidspunktet for kontraktsinngåelse eller bare for fremtidig kontraktsoppfyllelse. «Alternative sanksjoner» Når det gjelder overtredelsesgebyr og avkorting av kontraktens løpetid, i stedet for eller i tillegg til at en kontrakt kjennes uten virkning, går regjeringen inn for å innføre begge disse «alternative sanksjonene». Disse skal også kunne kombineres. 1

Ved mindre alvorlige brudd på bestemmelsene om karens og suspensjon, foreslår regjeringen at det bare innføres «alternative sanksjoner». Dersom det foretas ulovlige direkte anskaffelser, eller det skjer andre tilsvarende grove brudd på regelverket for kontrakter under EU/EØS-terskelverdiene og for kjøp av såkalte uprioriterte tjenester, foreslår regjeringen at domstolen skal kunne avkorte kontraktens løpetid og/eller ilegge overtredelsesgebyr. KOFA og overtredelsesgebyr De nye sanksjonene som innføres med gjennomføringen av direktivet medfører at KOFAs adgang til å ilegge overtredelsesgebyr ikke kan videreføres, heter det. KOFA går dermed tilbake til å bli et rent rådgivende tvisteløsningsorgan. På anskaffelseskonferansen varslet departementsråden i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Ingelin Killengreen, at det ville komme en nærmere evaluering av KOFA etter at håndhevingslovforslaget var lagt fram. Regjeringen anbefaler at det innføres særskilte søksmålsfrister for krav om sanksjoner, som er kortere enn for vanlige søksmål. Når det gjelder begrunnelseskravet, foreslår regjeringen at det bare skal gis én begrunnelse mot dagens to. Offentlighetsloven Etter offentlighetsloven er tilbudene i en konkurranse etter anskaffelsesregelverket offentlige fra tidspunktet for oppdragsgivers tildelingsbeslutning. Håndhevingsutvalget mente at det var uheldig at leverandørene kunne få innsyn i hverandres tilbud før kontrakten er endelig inngått, særlig i situasjoner hvor oppdragsgiveren finner å måtte avlyse konkurransen og utlyse den på nytt. Dette er regjeringen enig i, men mener at utfordringene langt på vei kan løses innenfor handlingsrommet i eksisterende regelverk og foreslår derfor ingen lovendring. Når det gjelder forsyningssektorene, foreslår regjeringen at domstolene også i forsyningssektorene gis adgang til å sette til side ulovlige beslutninger og treffe beslutning om midlertidig forføyning. Reglene på forskriftsnivå om begrunnelse i forsyningssektorene harmoniseres med reglene i klassisk offentlig sektor. Gradvis øker grensekryssende e-handel Gradvis tiltar trafikken i det grensekryssende nettet i Europa, som nå er etablert for utveksling av elektroniske handelsmeldinger innenfor offentlige anskaffelser kunngjøringer og transaksjoner basert på inngåtte kontrakter. Her hjemme er godt over 200 statlige virksomheter klare til å motta fakturaer i rett format, mens såkalte aksesspunkter er i ferd med å etablere seg. CapGemini har etablert det første norske aksesspunktet. Slike punkter er til for å forenkle meldingssendingen. Det er EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL) som har som oppgave å samle Europa til ett e-handelsrike. Det vil si å etablere en infrastruktur med tilhørende standard, som gjør at handel mellom offentlige oppdragsgivere og deres leverandører kan foregå på tvers av landegrensene uansett hva slags systemer som er i bruk hos den enkelte. Helse Bergen var først ute i Norge til å motta fakturaer fra en 2

leverandør ved bruk av PEPPOL-infrastrukturen. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) leder EU-prosjektet. På anskaffelser.no finnes en liste over eksisterende og kommende PEPPOL-aksesspunkter i Norge. Ett slikt punkt er i gang, mens 16 har meldt sin interesse for å bli et slikt aksesspunkt og er under utvikling. Her finnes også en liste over ERP-leverandører og webportal-tjenester som kan sende og motta PEPPOL-dokumenter. Åtte leverandører kan motta slike dokumenter, mens fire kan motta. Det norske PEPPOL-formatet kalles Elektronisk handelsformat (EHF), som er kompatibelt med det internasjonale, PEPPOL BIS (Business Interoperability Specifications). Aksesspunkter i Norge Dersom du som leverandør eller kjøper benytter deg av et aksesspunkt, trenger du ikke bekymre deg om formater eller standarder som mottakeren måtte være i behov av. Et elektronisk dokument som sendes til et aksesspunkt, blir derfra sendt til det aksesspunktet mottakeren benytter. Det eneste kravet er at du benytter PEPPOL BIS eller EHF formatene. Nærmere informasjon om dette finner du her. Godt over 200 statlige virksomheter kan nå motta elektronisk faktura i EHF-format via fakturamottakene SSØ (Senter for statlig økonomistyring), DSS (Departementenes Servicesenter), Uninett, EDB Erga Group, Helse Vest IKT, Basware, Itella og Statens kartverk, disse finner du også på anskaffelser.no. Status for prosjektet På prosjektets egen hjemmeside legges det jevnlig ut status, basert på satte mål for e- signatur, løsningen for kunngjøring av konkurranse og for utveksling av forretningsdokumenter (fakturaer). Dels dreier det seg om infrastrukturmål, dels mål for konkret bruk. PEPPOL rapporterer at nær 650 oppdragsgivere har benyttet deres løsning for kunngjøring av konkurranse, at nærmere 300 tilbud kom inn og at 12,3 prosent av disse representerte bud som kom fra virksomheter i et annet land enn der oppdragsgiveren holdt til. Om lag 5000 offentlige oppdragsgivere har p.t. mulighet for å benytte denne PEPPOL-løsningen. Det er ventet at ca. 1000 «par» med offentlige oppdragsgivere og leverandører eller andre økonomiske operatører aktivt vil benytte seg av PEPPOLs løsning for transaksjoner basert på inngåtte kontrakter. Av dette er 75 prosent grensekryssende økonomiske operasjoner. Norge i Europa-toppen i transaksjonskostnader Norske transaksjonskostnader målt i prosent av kontraktenes verdi ligger helt i Europa-toppen bare Tyskland ligger foran oss på en slik oversikt, fremgår det av en undersøkelse som er levert EUkommisjonen. Mens gjennomsnittet er 1,4 prosent, er Norges andel 4,1 prosent. Noen forklaring på Norges andel gis ikke i undersøkelsesrapporten, men Tysklands forklares med mange kjøp med lav verdi og små volumer. Undersøkelsen gjelder kjøp med verdi over EU/EØS-terskelverdiene. 3

Rapporten er laget av PricewaterhouseCoopers (PwC). London Economics and Ecorys til bruk for EU-kommisjonen i forbindelse med evalueringen av gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser. I en av parallellsesjonene på årets anskaffelseskonferanse i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), «Smarte grep for reduserte anskaffelseskostnader», var rapporten ett av temaene. PwC-studien er bygget på data fra EUs kunngjøringsbase, TED, i perioden 2006 til 2010, og innsamling av opplysninger i en egen undersøkelse der om lag 5500 oppdragsgivere og 1800 leverandører svarte. I tillegg har det vært nærmere 150 kvalitative dybdeintervjuer med innkjøpere og leverandører. Fra TED-basen fikk man informasjoner fra nær 540 000 enkeltkjøp i 30 land med en samlet verdi av ca. 11 billioner norske kroner. Norge nesten på topp Sett med norske øyne er det først og fremst omfanget av transaksjonskostnadene som har vakt oppsikt. Her ligger Norge på en annenplass bak Tyskland når det gjelder prosentandel av den totale kontraktverdien som går med til å gjennomføre en konkurranse. Mens Tysklands andel er 4,5 prosent, er den norske 4,1. Gjennomsnittet for alle de 30 landene er 1,4 prosent av alle anskaffelser. Sveriges andel er 3,8, Finlands 2,1, Danmarks 1,8 og Islands 0,9. Alle de nordiske landene, bortsett fra Island, er å finne blant den tredjedelen av de 30 landene der transaksjonskostnadene forholdsvis er størst. Det samlede beløp som Europa årlig (2009) benytter til å gjennomføre en anskaffelsesprosess er drøyt 40 milliarder kroner. Av dette står tilbyderne for 75 prosent. Lav kontraktverdi og små volumer? I rapporten gis det en forklaring på de høye transaksjonskostnadene for Tysklands del: En lav gjennomsnittlig kontraktverdi og relativt sett små innkjøpsvolumer i det området der EU-direktivene for offentlige anskaffelser gjelder. Om noe liknende gjaldt for Norge gis det ingen opplysninger om. For Storbritannia, som i denne perioden hadde høye enhetskostnader i hver av konkurransene, var transaksjonskostnadene helt nede i 0,7 prosent. Kostnadene ved selve innkjøpsprosessen ser ikke ut til å variere med verdien av kontrakten, bortsett fra at PwC konstatere en viss samvariasjon ved de største kontraktverdiene. 80 prosent av anskaffelsene der prosedyren er åpen anbudskonkurranse er under ca. 10 millioner kroner, mens 50 prosent alle kontraktene har en verdi under tre millioner kroner. Beregnet transaksjonskostnad for en gjennomsnittskontrakt i sistnevnte størrelsesorden ligger mellom seks og ni prosent av kontraktverdien. Kjøp under EU/EØS-terskelverdiene er ikke tema for rapporten, men PwC antyder at andelen transaksjonskostnader for kjøp i dette segmentet kan ligge mellom 18 og 29 prosent av kontraktverdien. Åpen anbudskonkurranse og bygg og anlegg Selv om bygg og anlegg har de største enhetskostnadene, utgjør denne gruppen bare en mindre del av de samlede transaksjonskostnadene fordi det relativt sett er færre slike kontrakter. Åpen anbudskonkurranse brukes i nær tre av fire konkurranser og denne prosedyrens transaksjonskostnader utgjør den største andelen av transaksjonskostnadene brutt ned på ulike prosedyrer. Andelen er imidlertid ikke like høy som denne prosedyrens andel av alle utførte anskaffelser. 4

Ønsker prinsipp-samtale om rammeavtaler Staten handlet raskt: Etter kritikk fra NHO ble en anbudskonkurranse om kjøp av hotelltjenester avlyst. Bakgrunnen var at NHO mente at småhoteller ble ekskludert fra å gi tilbud. Dersom det inngås rammeavtaler med et lite antall hoteller med stor leveringskapasitet, og disse alene får i oppdrag å dekke statens hotellbehov i perioden, kan det oppstå en risiko for at konkurransen begrenses, påpekte NHO i et brev til statsråden, der man ber om en prinsipp-samtale med statsråd Rigmor Aasrud om bruk av rammeavtaler. I brevet til fornyings-, administrasjons- og kirkestatsråden tar NHO opp både en konkret utlysning og prinsipper for bruk av rammeavtaler. Det var den konkret utlysningen som utløste henvendelsen til statsråden. Imidlertid skriver NHO at organisasjonen i den senere tid har fått flere henvendelser fra småbedrifter som mener at de er blitt utestengt i forbindelse med inngåelse av rammeavtaler. NHO vil drøfte så vel enkeltsaken som prinsippene for bruk av rammeavtaler med statsråden. Et tilsvarende brev er sendt tidligere justisminister Knut Storberget fordi også oppdragsgivere på hans felt Kripos, Politihøgskolen og Politiets sikkerhetstjeneste, har hatt uten en anbudskonkurranse der småhoteller mente seg utestengt. Den konkrete konkurransen om statlig kjøp av hotell-, kurs- og konferansetjenester er nå avlyst og en ny kommer. Da skal det i større grad tas sikte på å legge opp til delkontrakter. Opprinnelig ble det riktignok åpnet for at frittstående konferansehotell kunne levere tilbud innenfor sitt geografiske område. Imidlertid ble dette senere endret til at bare leverandører som kan tilby konferansefasiliteter innenfor alle de angitte områdene i konkurransegrunnlaget, kunne tilby sine tjenester. Enkeltstående konferansesteder kunne knytte seg til hovedleverandøren som underleverandør. NHO fremholder: Risiko for konkurransen? - NHO mener at det er viktig at også små virksomheter, i dette tilfellet frittstående hoteller skal kunne konkurrere på like vilkår med større og/eller kjedetilknyttede hoteller. Dersom det inngås rammeavtaler med et lite antall hoteller med stor leveringskapasitet, og disse alene får i oppdrag å dekke statens hotellbehov i perioden, kan det oppstå en risiko for at konkurransen begrenses. Risikoen ligger eventuelt i at mindre frittstående konferansehoteller med begrenset kapasitet, men kanskje med evne til konkurransedyktige enkeltleveranser, presses ut av markedet. Dersom det skjer, har man ikke fremmet, men hemmet konkurransen i forhold til konkurranseprinsippet i anskaffelsesregelverket. NHO mener derfor at også små frittstående hoteller må få anledning til å levere tilbud i denne spesifikke konkurransen. Imidlertid trekker NHO dette videre som et prinsipp som også må gjelde for rammeavtaler. Det er viktig, poengterer NHO, å gi små virksomheter muligheten til å komme inn på rammeavtalene. Slikt stimulerer til økt aktivitet for denne bedriftsgruppen. - Dette kan gjøres på ulike måter, som for eksempel ved å åpne for å gi tilbud på deler av kontraktsomfanget eller bruke parallelle rammeavtaler på større anskaffelser, heter det. 5

Statsråden og småbedriftene NHO minner statsråden om hennes foredrag om offentlige anskaffelser i Tromsø i juni i år, der hun bl.a. sa at målet er å få flere små og mellomstore bedrifter til å delta i konkurranser om offentlige kontrakter, og at dette kan føre til økt vekst og utvikling. Ved å tilrettelegge anskaffelsene vil det offentlige kunne oppnå større konkurranse og lavere priser på sine innkjøp, refererer NHO, og mener at den omtalte konkurransen om kjøp av hotell-, kurs- og konferansetjenester derimot ville ha ekskludert små hoteller. Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Bestillerreform, innovasjon og Doffin Fire leverandører skal slåss om ny operatøravtale for Doffin, og det inviterees til seminar om kontraktsoppfølging. Hovedorganisasjonen Virke tidligere HSH, krever en bestillerreform, EFTAs overvåkingsorgan skrinlegger klagesaken mot Omsorgsbygg i Oslo, og en Troms-kommune satser på innovasjon i samarbeid med det nasjonale leverandørutviklingsprogrammet. Helse Nord gir sine helseforetak beskjed om å satse på kategoristyring og organisering av sine innkjøp, mens Bedriftsforbundet ber om mer konkurranseutsetting og bruk av OPS (offentlig-privat samarbeid) i samferdsel. I Sverige har Göteborg spart 40 millioner i én e-auksjon, mens danske gulvleggere ber det offentlige stille arbeidsmiljøkrav når det kjøper. Fire til finalen i Doffin-kamp Fire leverandører er kvalifiserte til å gi tilbud på ny operatøravtale for Doffin. Det er Mercell Holding AS, EUS Holding Limited, Millstream Associates Ltd og Visma Opic AB. Nåværende Doffin driftes av Millstream Associates Ltd på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kontrakten løper ut 31. desember 2012, og dagens kontraktverdi er seks millioner kroner pr. år. Ny leverandør skal etter planen være på plass i annet kvartal neste år, og Difi regner med en innkjøringsperiode på syv måneder. Kontraktsgrunnlaget, inkludert kravspesifikasjon, er gjort tilgjengelig for kvalitetssikring i versjon 0.95 på anskaffelser.no. Versjon 1.0 vil etter planen bli sendt ut til tilbyderne i månedsskiftet november/desember. Virke vil ha en bestillerreform Hovedorganisasjonen Virke tidligere HSH krever en profesjonalisering av offentlige innkjøp gjennom en bestillerreform. Både offentlig og privat sektor går i dag glipp av gevinster i milliardklassen pga. mangelfull kompetanse hos offentlige bestillere om bl.a. den enkelte tjenestes innhold, forretnings- og markedsmessige forhold, tariffavtaler og anskaffelsesregelverk, heter det i en nylig fremlagt rapport, X-faktor. I rapporten rettes søkelyset på fremtidig velferd i Norge, og sammenhengen mellom økonomisk vekst og såkalt produktivitetsvekst. Frokostseminar om kontraktsoppfølging KPMG Law arrangerer et frokostseminar om kontraktsoppfølging av offentlige kontrakter onsdag 23. november.det foregår i KPMG-huset i Oslo, hvor blant annet Direktoratet for 6

forvaltning og IKT (Difi) vil holde et inlegg. KPMG har på oppdrag fra Difi levert et forslag til veiledning i kontraktsoppfølging som vil bli publisert på www.anskaffelser.no. Informasjon om program og påmelding finner du her. Skrinlegger klage mot Omsorgsbygg i Oslo EFTAs overvåkingsorgan har meddelt den norske regjering at klagesaken mot Omsorgsbygg Oslo KF er lukket. Imidlertid forbeholder organet seg retten til å gjenoppta saken dersom ny informasjon tilsier det. Klagen mot Omsorgsbygg gjaldt prosedyren som det kommunale foretaket hadde valgt i forbindelse med inngåelse av rammeavtale for rørlegger- og vedlikeholdstjenester. Det var et islandsk selskap som hadde klaget, fordi de var blitt avvist fra deltakelse i konkurransen. Selskapet hadde bl.a. ikke besvart kravet om å kunne tilby 24-timers «stand-by»-tjeneste, hevdet at leverandøren som vant konkurransen ikke var kvalifisert, og klaget på at det bare gikk tre arbeidsdager fra tilbudsfrist til at selskapet ble avvist. Troms-kommune satser på innovasjon Troms-kommunen Skånland skal gjennomføre smartere innkjøp med krav om innovasjon i anskaffelsen. Med økt dialog mellom kommunen som kunde og leverandørene, skal kommunen bli tryggere på om de etterspør de mest kostnadseffektive løsningene og stimulere leverandørene til å tenke nytt. I den forbindelse er et etablert et pilotprosjekt mellom kommunen og Nasjonalt program for leverandørutvikling for omsorgsboligprosjekter. Pilotprosjektet skal også arbeide tett med NHO Troms som tar sikte på å etablere et regionalt leverandørutviklingsprogram i Troms i løpet a våren 2012. Kommunen har om lag 2 900 innbyggere. Helse Nord gir innkjøpsoppdrag I oppdragsdokumentet til de enkelte helseforetakene (HF ene) sine har Helse Nord også med et punkt om offentlige innkjøp: Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre kostnadseffektive kjøp av varer og tjenester og gode prosesser gjennomført med stor integritet og under hensyn til klima-, miljø- og samfunnsansvar, herunder etiske forhold. HF skal følge opp organiseringen av innkjøpsfunksjonen og forvaltningen av innkjøpssystemet i Helse Nord med kategoristyring i tråd med vedtatt mandat, heter det. Ber om mer OPS i samferdsel Konkurranseutsetting og offentlig-privat samarbeid (OPS) vil få samferdsel på rett kjøl, mener direktør Lars-Erik Sletner i Bedriftsforbundet, som fremholder i en uttalelse på forbundets nettsted: - Konkurranseutsetting er et viktig stikkord. Bedriftsforbundet vil ha flere prosjekter gjennomført med fullfinansiering fra start- og det er særlig viktig med økt bruk av offentlig-privat samarbeid (OPS). Bedriftsforbundet mener at større prosjekter bør vurderes gjennomført ved statlig regulering eller særlov for å korte ned på gjennomføringstiden slik at vi unngår at alle mulige lokale hensyn skal ivaretas, konstaterer Sletner. Sparte nær 40 mill. på e-auksjon Göteborg kommune har gjennomført en elektronisk auksjon i forbindelse med anskaffelse av nytt telefonisystem. I løpet av 2,5 timers budgivning kom det inn 145 bud, og prisen gikk ned fra 106 millioner til 69 millioner svenske kroner en prisreduksjon på om lag 35 prosent, melder Anbudsjournalen. TeliaSonera Sverige AB fikk kontrakten, som bl.a. 7

inneholder ny telefoniplattform, et avansert kontaktsenter og en stor satsing på mobil trafikk. Krever arbeidsmiljøvilkår Byggegruppen i Danmarks største fagforbund 3F (Fagligt Fælles Forbund), krever at det offentlige bør stille krav til arbeidsmiljøet når det gjelder kontrakter som innebærer legging av gulv. Bakgrunnen er at slitasje og arbeidsskader fremdeles preger denne bransjen, og man mener derfor, ifølge Dagbladet Licitationen, at det offentlige må gå foran gjennom å gjøre arbeidsmiljøkrav til vilkår for å få kontrakt. Arbeidsgiverne er på sin side ikke enig i dette Gulvseksjonen i Dansk Byggeri mener at arbeidsmiljølovgivningen er nok. 40 kommunar bak avtale om oppfølging av sosiale krav 40 svenske kommunar har nyleg gått saman og teikna rammeavtale om kontroll og inspeksjon som oppfølging av dei sosiale krava dei stiller i avtalane sine med internasjonale leverandørar. Alle kommunane får tilgjenge til rapportane frå alle inspeksjonane og revisjonane som er gjort etter denne avtalen. Kommunane kan velje mellom tre ulike kategoriar inspeksjonar og revisjonar, og det skal ikkje gå meir enn 12 veker frå ein inspeksjon eller revisjon vert tinga, til rapport ligg føre. Det eit av dotterbolaga ein innkjøpssentral i selskapet SKL Kommentus som har gjort rammeavtalen på vegner av dei 40 kommunane. SKL står for Sveriges Kommuner och Landsting, som er systerorganisasjon til KS her heime og eigar av selskapet. På avtalen er det fem leverandørar, og kontrakttida går frå 1. oktober i år til 30. september 2014. Det er mogeleg å forlengje avtalen med eit år. Føremålet med avtalen er å kontrollere at leverandørar til dei kommunane som er med på avtalen, følgjer opp dei sosiale krava som vert stilte i kontraktane. Det gjeld inspeksjonar av produksjonsstader (fabrikkar, steinbrot, jordbruk osb.) og revisjonar ved hovudkontora til leverandørane. Varierande innhald Innhaldet i krava frå oppdragsgjevaren kan variere, men det reknast med at nokre hovudkrav vil vere å finne i alle oppdraga: Barnekonvensjonen til FN, dei åtte kjernekonvensjonane til ILO, og arbeidarvern- og arbeidsmiljø-lovgjevinga, arbeidsretten og forsikringsordningane i produksjonslandet. I tillegg kjem gjerne krav som er knytte til miljø, helse og tryggleik. Konkretisering av kva slags krav som skal inspiserast, vert ein del av minitevlingane på avtalen. Det er tre ulike kategoriar inspeksjonar/revisjonar i avtalen. Det mest vidfemnande inneber tre dagar hos produsent og underleverandør med to eller fleire representantar for det selskapet på avtalen som skal gjennomføre oppdraget. Så er det ein kategori som gjeld to dagar berre hos produsent, medan den tredje femner om ein revisjon på ein dag på hovudkontoret til produsenten. Det skal leverast ein skriftleg rapport frå inspeksjonane og revisjonen. Rapportane skal publiserast i ein database som dei kommunane som er med på avtalen, får tilgjenge til. Namnet på produsenten vert ikkje 8

publisert, berre namnet på det selskapet som har gjort inspeksjonen eller revisjonen og dei produkta det gjeld. Fire land Hovudvekta av inspeksjonane kjem til å gå føre seg i Asia, særskilt i landa Bangladesh, India, Kina og Pakistan, går det fram av avtaleteksten. Leverandørinspeksjonane skal gjennomførast etisk korrekt og på ein ansvarsfull måte, heiter det, og alle intervjua skal gjerast slik at dei som vert intervjua, ikkje risikerer represaliar i nokon form. Tida frå tinging til rapport er levert, skal ikkje vere lengre enn 12 veker. SKL Kommentus har gjort et reknestykke som fortel at det kostar kvar kommune mellom 20 000 og 50 000 kroner å vere på avtalen, og at ein normalkostnad for ein inspeksjon tidlegare har vore mellom 80 000 og 100 000 kroner. For prisen for å vere med på avtalen, får kommunane nå tilgjenge til 15 20 inspeksjonar årleg, protokollar i databasen frå kvar inspeksjon, og påverknad på val av inspeksjonar som skal gjennomførast. Samstundes bidrar kvar kommune på denne måten til eit kontrollsystem som etter kvart kjem til å gje betre vilkår for dei som er i arbeid hos dei internasjonale leverandørane. Innkjøpsreglene stopper ikke all fri tjenesteorganisering Med dagens regelverk for offentlige anskaffelser, er det flere måter offentlige oppdragsgivere kan organisere sin tjenesteproduksjon på uten å komme i konflikt med reglene. De behøver i slike tilfeller ikke en gang bruke dette regelverket. En grunnleggende forutsetning er det at det ikke er noe privat kapital inne i bildet, og at konstruksjonene ikke er orientert mot markedet som sådant. Dette fremgår av en veiledning som EU-kommisjonen nylig har lagt fram. I sin veiledning påpeker Kommisjonen at det er en vedvarende debatt om i hvilken grad innkjøpsreglene gjelder for ulike typer situasjoner der offentlige oppdragsgivere sammen søker å yte en bestemt tjenesteproduksjon. Her har EU-domstolen slått fast at man ikke uten videre kan gå ut fra at et slikt samarbeid faller utenfor reglenes rekkevidde, samtidig som retten også har konstatert at visse former for samarbeid ikke kan anses for å være kontrakter i innkjøpsregelverkets forstand. Kommisjonen konstaterer at det er behov for å trekke en skillelinje. På den ene siden fins det anskaffelsesaktiviteter som vil ha fordeler ved en åpen konkurranse mellom økonomiske operatører slik EUs innkjøpsregelverk sikrer. På den annen side fins det aktiviteter som oppdragsgiverne kan benytte seg av i organiseringen av sin tjenesteproduksjon, uten at dette dermed faller innenfor rammen av innkjøpsdirektivene. Oppsummere status Med et slikt utgangspunkt har Kommisjonen i sin veiledning gjennomgått aktuelle domsavsigelser med tilhørende premisser fra EU-domstolen, og på den måten forsøkt å oppsummere status på dette området. Ingen nye regler foreslås, heller ingen nye krav, heter det. 9

Regelverket gjelder når offentlige arbeidsgivere gjør kontrakt med ulike aktører av pekuniære (finansielle, økonomiske, pengemessige) årsaker. Hvis så er tilfelle, spiller det ikke noen rolle om kontraktpartneren er privat eller offentlig. To eksempler som illustrerer tilfeller som ikke faller inn under innkjøpsreglene: En kommune som organiserer all sin transport på eget område gjennom et internt kjørekontor, og en alminnelig forståelse mellom oppdragsgivere (ulike kommuner) om at deres respektive musikkorps kan spille på hverandres kommunejubileer. Ikke privat kapital, ikke marked En tydelig forutsetning for å falle utenom innkjøpsregelverket, er at kontrakter mellom to eller flere offentlige oppdragsgivere ikke har innslag av privat deltakelse i form av kapital. Heller ikke må slike typer kontrakter innebære noen form for aktiviteter ut mot markedet. Avtale om felles bruk av ressurser mellom flere kommuner for å utføre tjenesteproduksjon, vil i utgangspunktet ikke omfattes av regelverket om offentlige innkjøp. Det gjelder enten man institusjonaliserer samarbeidet på basis av fellesetablert og koordinert egenregi eller uten. I noen tilfeller kan en offentlig myndighet overføre sin myndighetskompetanse til en annen offentlig myndighet for en bestemt tjenesteproduksjon. Slike avtaler ligger også utenfor innkjøpsdirektivenes rekkevidde. Det samme gjelder dersom flere offentlige oppdragsgivere går sammen om å etablere en egen enhet for å ivareta denne spesielle kompetansen, ifølge EU-kommisjonens veiledning. Veiledningen finner du her. Kjøper for fleire hundre milliardar meir? Nye svenske tal kan tyde på at dei offentlege innkjøp samla sett ligg 300 milliardar høgare enn det ein tidlegare har rekna 820 mot om lag 500 milliardar fram til no. Dersom desse tala er dei rette, kjøper det offentlege Sverige for om lag 25 prosent av bruttonasjonalproduktet sitt (BNP) kvart år. I Noreg kjøper det offentlege for om lag 16 prosent av BNP, etter dei siste tala som Statistisk Sentralbyrå har lagt fram. I offentlege dokument fram til nå har svenskane rekna at offentlege innkjøp samla sett utgjer om lag 500 milliardar kroner, men det har ikkje vore offisiell statistikk. I nokre samanhengar har talet vore mellom 450 og 500 milliardar kroner. Så kjem den svenske avisa, Dagens Samhälle, med ei ny utrekning, som tyder på at så mykje som 820 milliardar svenske kroner går med til kjøp frå næringslivet kvart år. Grunnlaget for talet er ei vidfemnande kartlegging som avisa har gjort, og resultatet har ført til monaleg merksemd i det svenske ordskiftet, særleg i interesseorganisasjonane til leverandørane. Til saman 820 milliardar Det nye talet er sett saman av 520 milliardar, som forvaltinga i stat, landsting (fylkeskommunar) og kommunar kjøper for, etter det kartlegginga syner. Så kjem 300 milliardar kroner, som er det som dei offentleg eigde selskapa årleg kjøper for frå næringslivet. 10

Dersom tala som no er komne fram, syner seg å vere det rette, tyder det på at 25 prosent av det svenske BNP går med til kjøp frå næringslivet, skriv avisa, som òg har rekna kva leverandørane tener på å handkle med det offentlege. Samla sett utgjer vinsten mellom 75 85 milliardar kroner årleg, heiter det. Dette er tal føre skatt, og avskrivingar er ikkje rekna inn. Mest til bygg og anlegg Bygg og anlegg står for den største delen av desse innkjøpa. 90 milliardar kroner går årleg til kjøp i denne sektoren i Sverige. Eigedom står for 35 milliardar kroner, skole og dagheimar for 34 milliardar kroner, lækjemiddel for 33 milliardar og kollektivtrafikk 30 milliardar. Avisa har i reknestykka sine teke utgangspunkt i statistikk frå 2006 og rekna med ein volumauke på det same nivået som auken i brutto nasjonalproduktet til Sverige fram til 2011. Administrerande direktør i systerorganisasjonen til NHO her heime, Sveriges Näringsliv, Urban Bäckström, seier i ein kommentar at han ikkje er overraska over det nye talet. Han voner at ein om eit par-tre år får så eit enda høgare tal for dei offentlege innkjøpa. Det finst ei mengd av føretak som vil vere med i dei tevlinga som det offentlege skipar til og såleis gje skattebetaklarane meir verdi for pengane sine. Dei siste tala her heime frå Statistisk Sentralbyrå gjeld 2009 og syner at det offentlege samla sett kjøpte for 386 milliardar kroner. Det var om lag 16 prosent av det norske BNP. Tala for 2011 er venta seinare i haust. 11