Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012

Rapport pilot friskliv, læring og mestring 8.mai 2012 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 1

1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, MANDAT OG DEFINISJONER... 4 4. PROSESS... 4 5. KARTLEGGING... 5 6. INNHOLD I TILBUDENE/TJENESTENE... 5 7. ANBEFALINGER... 6 8. ORGANISERING AV FELLESLØSNINGER... 7 9. RESSURSBEHOV OG FINANSIERING... 7 Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 2

1. Oppsummering og anbefalinger Ved oppstart av piloten hadde kommunene svært ulike utgangspunkt med tanke på grad av etablerte frisklivstilbud. Likevel legger pilotgruppen frem omforente anbefalinger om tiltak som vil gi nytteverdi både for de kommunene som har lang erfaring med friskliv, og de kommunene som ennå ikke har startet. Pilotgruppen anbefaler at kommunene som et fundament etablerer tilbud om frisklivsresept i alle kommuner. Videre anbefales en rekke utviklingstiltak både innen kompetanseutvikling, kvalitetsarbeid og verktøy for statistikk og pasientinformasjon. Deler av læring- og mestrings tilbudene skal i henhold til Samhandlingsreformen overføres til kommunene. Lærings- og mestringstilbudene og frisklivstilbudene har mange metodiske likhetstrekk. Det er derfor gunstig å se disse i sammenheng. I samhandling med Vestre Viken HF Ringerike sykehus og brukerorganisasjoner anbefales utprøving av modeller for gjennomføring av lærings- og mestringstilbud i kommunene. Samhandlingsreformen vektlegger behovet for rèorientering av tjenestene mot økt fokus på å redusere årsaker til sykdom. Dagens sykdommer er i økende grad forårsaket av våre levevaner. Kvalitativt gode tilbud innen endring av levevaner er gunstig både for livskvalitet og samfunnsøkonomi. Økt forebygging og hjelp til å mestre eget liv er god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Dette er også en nødvendig prioritering i lys av den demografiske utvikling i nær fremtid. Etablering av frisklivsresept og lærings- og mestringstilbud lokalt, vil gi kostnadseffektive og diagnoseuavhengige tilbud til flere. Frisklivstilbud er relativt nye tilbud og det er fortsatt behov for videreutvikling, både av tilbud og kompetanse. Felles utvikling av tilbud til innbyggere er et steg på veien mot likhet i tjenester og behandlingsideologi. Modum har i en årrekke vært en nasjonal pådriver i utviklingen av frisklivsresept. Dette er en styrke ved etablering av tilsvarende tilbud i de samhandlende kommunene. Det vil også være en styrke i videreutviklingen av tilbudene og i samhandlingen med Vestre Viken HF om overføringen av deler av læring- og mestrings tilbudene. 2. Bakgrunn Vi samler trådene ble etablert i 2010 som prosjekt for kommunene Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike, Hole, Jevnaker og Vestre Viken HF (www.visamlertradene.no). Prosjektet er ment å sette i gang en prosess for å imøtekomme endringer nedfelt i samhandlingsreformen med tilhørende lovverk og forskrifter. Sentralt i prosjektet har vært å komme frem til områder for samhandling mellom de seks kommunene og helseforetaket. Formålet med prosjektet er å: Stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon Bidra til bedre pasientforløp og bedre samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Bidra til bedre ressursutnyttelse og samlet innsats i helsetjenesten Bidra til økt helsefremmende arbeid Sentralt for prosjektet har også vært å bygge felles arenaer både mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommuner og helseforetak. Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 3

Våren 2011 ble det besluttet å tydeliggjøre aktuelle samhandlingstiltak gjennom følgende delprosjekt/piloter: 1. friskliv, læring og mestring 2. interkommunalt kompetansesenter (tidl.fagteam/ambulante team) 3. intermediære tjenester (utredning, observasjon og etterbehandling) 4. rus og psykisk helse 5. rehabilitering 6. habilitering 7. alvorlige traumer Denne delrapport omhandler i sin helhet friskliv, læring og mestring. 3. Mål, mandat og definisjoner Pilotens formål Piloten skal foreslå etablere av interkommunal organisering av frisklivsresepten, kommunal lokalisering av Frisklivssentral og utvalgte tilbud innen friskliv, læring og mestring. Mandat Piloten skal: ta utgangspunkt i Helsedirektoratets «Veileder for kommunale frisklivssentraler» IS-1896 hvor frisklivsresept og frisklivstilbud er definert foreslå hvilke frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud det er formålstjenlig å samhandle om. Frisklivsresept er et fundament i frisklivstilbudet, men andre tilbud kan også være aktuelle å samhandle om foreslå hvordan tilbudet kan organiseres med hovedmål om lik kvalitet i alle kommunene, og ytes nærmest mulig deltager/bruker foreslå organisatorisk tilhørighet foreslå behov for kompetanse og økonomi 4. Prosess Pilotgruppen har vært sammensatt med deltakere fra de seks kommunene, Vestre Viken HF Ringerike sykehus, brukerrepresentant og tillitsvalgt. Det har vært lagt stor vekt på aktiv deltagelse og dialog. De anbefalinger som fremkommer i rapporten er følgelig et resultat av konstruktive diskusjoner og omforente løsninger. Prosessen ble igangsatt gjennom en felles dialogkonferanse for alle pilotgruppene i september 2011. Gruppen har hatt seks arbeidsmøter og deltatt på en fellessamling. Deltagere i pilotgruppen har vært: Bjørg Nordanger (Ringerike), Elsa Karin Tveiten (Sigdal), Tine Nundal (Krødsherad), Jorunn Killingstad (Modum), Hege de Jong (Jevnaker), Linda Skutberg(Hole), Borghild Hollerud (VestreViken HF), Thor Ole Rimejorde, (brukerrepresentant), Anne Warhuus (tillitsvalgt). Rent konkret er prosessen gjennomført ved at forslagene løpende er nedfelt i en såkalt arbeidsbok som oppdateres etter hvert møte. Dette gir en god oversikt over prosessen/utviklingen i arbeidet. Gjennom hele perioden er det fokusert på viktigheten av god forankring innad i den enkelte kommune for å legge til rette for endringer. Kommunene hadde svært ulike utgangspunkt med tanke på grad av etablerte frisklivstilbud. Likevel legger pilotgruppen frem omforente anbefalinger om tiltak som vil gi nytteverdi for alle kommunene. Parallelt med pilot friskliv, læring og mestring pågår prosjektet «Videreutvikling av frisklivskonseptet» knyttet til Vi samler trådene. Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 4

Prosjektet forsker på hvilke langtidseffekt frisklivsresepten har på opplevd helse og endring av levevaner. Det skal også videreutvikle frisklivsresepten til å bli en del av et helhetlig pasientforløp. 5. Kartlegging Kommunene Jevnaker, Hole og Ringerike hadde ved pilotens oppstart ikke tilbud om frisklivsresept. Jevnaker kommune har i løpet av det siste året vedtatt opprettet Frisklivssentral og ansatt to personer til 1,5 stilling fra 1.mai 2012. Det er etablert tilbud om frisklivsresept i kommunene Modum, Krødsherad og Sigdal. Modum kommune har hatt tilbud og drevet med kontinuerlig videreutvikling i 10-15 år. Modum kommune har nå 3,65 årsverk tilknyttet sin Frisklivssentral. Friskliv i Sigdal og Krødsherad disponerer hver 0,4 årsverk. 6. Innhold i tilbudene/tjenestene Målgrupper Målgruppe for frisklivsresepten er personer som ut fra en helse- eller sosialfaglig vurdering har behov for endring innen levevaneområdene; fysisk aktivitet, kosthold og tobakk, samt personer med behov for lokal oppfølging etter sykdom/skade hvor frisklivsresept kan være et godt lavterskeltilbud lokalt. Pilotgruppen anbefaler at frisklivsresept skal tilbys personer over 18 år. Øvrige frisklivstilbud tilbys som tidlig innsats til barn og unge under 18 år. Friskliv, læring og mestring tilbys personer: med behov for forebyggende tjenester og tidlig intervensjon (FØR ISTEDENFOR) innen levevaneområdene med langvarige og sammensatte sykdommer/plager som skal lære å leve med dette (ISTEDENFOR) som etter sykdom/skade har behov for oppfølging gjennom lavterskeltilbud lokalt(etter) Innhold Frisklivsresept og frisklivssentraler er definert i Helsedirektoratets «Veileder for kommunale frisklivssentraler» (IS-1896). Innholdet i tilbudene skal følge denne. En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd (frisklivsresept). Sentralen kan i tillegg fungere som en ressurs og et kontaktpunkt for andre helsefremmende tiltak i kommunen. En frisklivsresept er en blankett for henvisning til en frisklivssentral etter en helse-/ sosialfaglig vurdering. Henvisningen gir tilgang til tidsavgrenset og strukturert veiledning og oppfølgingstiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Begrepet reseptperiode brukes i denne veilederen om den tidsavgrensede strukturerte oppfølgingen ved en frisklivssentral. Frisklivstilbud kan defineres som individ- og grupperettede tiltak for å fremme god helseatferd og for å sikre sosiale fellesskap. Læring: Innen opplæring av pasient- og pårørende er læring det sentrale begrepet. Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring er både en individuell kunnskapsutvikling og en kollektiv prosess hvor aktørene lærer av og med hverandre som en del av et større sosialt og kulturelt fellesskap. Mestring: Mestring handler i stor grad om å ha krefter til å møte utfordringer, og oppleve å ha kontroll over eget liv. Å mestre innebærer å klare og tilpasse seg en ny virkelighet etter Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 5

sykdom eller funksjonsnedsettelse. Med mestring kommer evnen til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan bidra til å endre. Pasientforløp Tilbudene skal gis i følgende faser i pasientforløpet: Forebygging og tidlig intervensjon (FØR ISTEDENFOR). Dette må skje gjennom samhandling med fastleger, NAV, bedriftshelsetjeneste og andre aktører i egen kommune. Ved rehabilitering/habilitering og tertiærforebygging (ETTER) skal tilbudet være en del av pasientforløpet på veien hjem til selvstendighet. Her kan endring av levevaner som har forårsaket sykdom samt læring for å kunne leve godt med sin sykdom (læring- og mestring) være nødvendig. Frisklivsresept er også et lavterskeltilbud for opptrening etter sykdom/skade. 7. Anbefalinger Pilotgruppen anbefaler både tiltak som kommunene selv må gjennomføre og tiltak som kan gjennomføres i fellesskap. Anbefalingene er som følger: Frisklivsresept: Det anbefales at det etableres tilbud om frisklivsresept i alle de seks kommunene. Frisklivssentral etableres som en framtidig koordinator for forebyggende og helsefremmende arbeid innen levevaneområdet i kommunen. Frisklivsresepten vil være fundamentet i denne etableringen. Den enkelte kommune må selv etablere og drifte tilbudet i henhold til helsedirektoratets anbefalinger om kompetanse og innhold. Kompetanse: Kompetansen i en frisklivssentral (FLS) er av tverrfaglig karakter. Det er behov for bemanning med treårig høyskoleutdanning fra helsefag, pedagogikk, fysisk aktivitet og andre relevante fagområder. Kommunene må selv bemanne frisklivstilbudene med kommunens personale som allerede har denne kompetansen, ved nyansettelser eller ved videreutvikling personale. God kompetanseutviklingen kan drives gjennom fagnettverk på tvers av kommunene. Organisering av øvrige kompetansetiltak kan ivaretas gjennom interkommunalt kompetansesenter. Det vises til egen rapport/pilot for kompetansesenteret. Utviklingsarbeid Frisklivssentralen på Modum har en årrekke vært en drivkraft i den nasjonale utviklingen av frisklivstilbud generelt, og av frisklivsresepten spesielt. Det gjenstår fortsatt mye utviklingsarbeid på området, og det anbefales at kommunene i fellesskap gjennomfører følgende utviklingsarbeid: Kompetansepakke for ansatte i kommunene Kvalitetshåndbok - prosedyrer/rutiner Felles nettsted og informasjonskanaler Pådriver for nasjonal utvikling av verktøy for statistikk, oppfølging av pasienter og overføring av pasientinformasjon (tilpasset elektronisk pasientjournal) Læring og mestrings tilbud Læring og mestrings tilbudene skal i henhold til Samhandlingsreformen utvikles videre i kommunene. Kommunene vil få ansvar for gjennomføringen av tilbudene og må samhandle med Vestre Viken HF for fordeling av ansvaret for de ulike tilbudene. På denne måten kan Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 6

kommunene ivareta sin koordinatorfunksjon og sikre en helhetlig oppfølging av brukerne. Kommunene kan i dette arbeide samhandle med tredje sektor på en måte spesialisthelsetjenesten ikke har mulighet til. Lærings- og mestringstilbudene og frisklivstilbudene har mange metodiske likhetstrekk. Det er derfor gunstig at kommunene knytter læring- og mestrings aktiviteter til frisklivssentralene. Pilotgruppen anbefaler utprøving av modeller hvor lærings- og mestringstilbud gjennomføres i kommunene, og hvor kommunene i fellesskap koordinerer tilbudene. Kommunene må i fellesskap utarbeide avtaler med Vestre Viken HF og aktuelle brukerorganisasjoner. 8. Organisering av fellesløsninger Pilotgruppen vil danne basis i et interkommunalt fagnettverk, hvor også Vestre Viken HF Ringerike sykehus og brukerorganisasjonene er representert. Pilotgruppen bør videreføres som et interkommunalt fagnettverk og samtidig være rådgivende gruppe for videre utviklingsarbeid. En rekke av de anbefalte fellestiltakene er utviklingsarbeid. Dette er velegnet for prosjektarbeid på tvers av kommunene. Dette vil være målrettet tidsavgrensede utviklingsoppgaver, samtidig som det knytter kommunene tettere sammen. Det anbefales å engasjere en prosjektstilling i 100% over to år med følgende oppgaver: Etablere og være pådriver i fagnettverket Være faglig rådgiver i de kommunene som skal etablere frisklivsresept Utvikle kompetansepakke Utvikle kvalitetshåndbok (rutiner og prosedyrer) Utarbeide modell for gjennomføring av lærings- og mestringstilbud lokalt i kommunene Utarbeide avtale om lærings- og mestringstilbud mellom Vestre Viken HF Ringerike sykehus og kommunene Prosjektstillingen knyttes til Frisklivssentralen i Modum for å bygge videre på den kompetanse som finnes. 9. Ressursbehov og finansiering Etablering og drift av frisklivsresept og frisklivssentral må den enkelte kommune finansiere innenfor sine ordinære rammer. Pilotgruppa anbefaler at kommunene bemanner de kommunale frisklivstilbudene relatert til innbyggertall i kommunen. Ut over grunnbemanning på 1 årsverk, anbefales ressurser tilsvarende 0,2 årsverk pr. 1000 innbyggere. Delstillinger anbefales for å sikre stabilitet og bredde i kompetanse. Det vil være kostnader knyttet til felles utviklingsoppgaver som beskrevet over. Dette er i hovedsak engangskostnader. Til dette arbeidet søkes eksterne prosjektmidler. Rapport pilot friskliv, læring- og mestring side 7