Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse om industri 20.april 2015, Bodø Fylkesordfører: industriens rolle i Nordland og Norge har vært viktig i mer enn 100 år, og dens framtidige rolle er knyttet til flere sentrale samfunnsdebatter og politikkområder. Det handler om hva vi skal leve av i framtida, det handler om kunnskapsnasjonen Norge, og hvordan vi ønsker å forvalte de rike naturressursene felleskapet eier. Vi er i den heldige posisjonen at vi har et overskudd av ressurser hele verden er avhengig av; energi, mineraler og fisk. Det gir oss unike muligheter når det gjelder grønn, klimavennlig vekst. Her er industrien en viktig del av løsningen. Koblingen mellom vannkraft og kraftforedlende industri er en suksesshistorie. I Nordland er bedriftene verdensledende og har 2000 direkte arbeidsplasser og det mangedobbelte når man tar med indirekte sysselsatte. I denne sammenheng så snakker vi om Alcoa, Elkem, Yara, Norcem og bedriftene i Mo industripark. I Nordland er industrien allerede et satsingsområde. Fylkesrådet følger aktivt opp industristrategien som ble vedtatt av fylkestinget i 2013. En viktig oppgave er å være talsmenn for en industriell framtid, og å løfte denne sektoren opp på agendaen når framtidens næringer diskuteres nasjonalt. Fylkesordfører; vi ser et klart stemningsskifte for og i industrien fra arbeidet startet til i dag. Det skyldes flere forhold. Det ene er konjunkturer. Vi har hatt en lav kronekurs over tid som er gunstig for eksportindustrien. Det har vært en nedgang i aktivitetsnivået innenfor olje og gass som har gitt økt fokus på fastlandsindustrien, og frigjort arbeidskraft. Kraftprisene er rekordlave, og vi går mot et stort kraftoverskudd i Norden. Dette er alle ting som taler til fastlandsindustriens fordel. Det andre handler om industrien selv. De gjør sin del av jobben. Kontinuerlig forbedring i prosesser og produkter har ingen tatt mer på alvor enn den eksportrettede industrien. Investeringer i kompetanse, miljøteknologi og nye etableringer viser en industri som er langsiktige, omstillingsdyktige og offensiv. I 2014 har Yara, Borregaard og Hydro alle tatt investeringsbeslutninger i milliardklassen. Senest i mars i år besluttet Elkem Salten å investere 145 millioner i ny miljøteknologi. Det er spennende. Sist men ikke minst skyldes oppmerksomhetsskiftet et langsiktig arbeid med å synliggjøre industriens rolle også fra industrien selv, interesseorganisasjoner og industriregioner, oss selv inkludert. Vi har gjennom et godt samarbeid vært med å synliggjøre og påvirke Storting og Regjering når det gjelder viktige rammebetingelser for industrien, og vært talsmenn for en langsiktig og helhetlig industripolitikk. Dette bakteppet gir oss en unik mulighet. Holdningene til industrien har nå gått fra solnedgangsmetaforer til å snakke om en ny vår. Norge som industrinasjon må utnytte dette. Det åpner seg nå et tidsvindu med kraftoverskudd. Det vinduet må benyttes til å få på plass en
helhetlig industripolitikk, som gjør at vi ikke bare bevarer fastlandsindustrien, men utvikler den og har en offensiv og langsiktig satsning. Fylkesordfører: Fylkesrådet konsentrerer arbeidet for industrien innen fire viktige områder; miljø- og klima, kraft, kunnskapsutvikling og leverandørutvikling. Jeg skal bruke litt tid på disse områdene i denne redegjørelsen. Miljø- og klima Fylkesordfører: Bedriftene i Nordland representerer miljø med verdensledende teknologi innenfor effektiv bruk av energi og reduserte utslipp. Teknologi som gjør at for eksempel aluminium eller stål som er produsert i Norge er langt bedre for det globale klimaregnskapet. Industrien har vært proaktiv og ofte overoppfylt krav fra myndighetene om energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Som jeg nevnte tidligere har Elkem Salten besluttet å investere 145 millioner i en omfattende teknologioppgradering på en av ovnene på verket. Tilsvarende oppgradering ble gjort på en annen ovn i 2014. Dette kutter utslipp av NOx fra ovnene med over 40%. Slike gevinster blir muliggjort ved gode virkemiddelordninger blant annet gjennom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Disse ordningene er det viktig å videreføre. Det er også viktig at de nasjonale virkemiddelordningene får en fleksibilitet som gjør at de tilpasser seg stadig nye miljøkrav til industrien. Suksesskriteriet for effektive miljøkrav er at de kombinerer muligheten for økt konkurransekraft, samtidig som det følger effektive virkemidler med. Det krever en tett dialog mellom industri og myndigheter slik at særnorske krav ikke fører til karbonlekkasje og økte globale klimautslipp. Mens industrien har vært proaktiv, har ikke offentlig sektor som innkjøpere fulgt etter. Det må vi gjøre noe med. Vi må stille miljøkrav til oss selv som innkjøpere når vi stiller produksjonskrav til norsk industri. Nasjonale og regionale myndigheter er store innkjøpere av produkter fra eksempelvis metallindustrien. Fylkesrådet vil at vi skal ha en tydeligere politikk for å få inn miljøkrav i våre egne innkjøpskriterier. Det samme kravene må inn i nasjonal innkjøpspolitikk. Skal vi lykkes med å få en mer klimavennlig produksjon må miljøkravene gjelde alle parter. Utgangspunktet for vårt arbeid er utfordringer som Celsa Armeringsstål på Mo har møtt. Nye rensekrav fra miljømyndighetene medførte at bedriften investerte 350 millioner kroner i et renseanlegg. Dette har ført til at produksjonen nå er blant de reneste og mest energi- og miljøeffektive i verden. Men når de samme myndighetene kjøper inn produktet gjennom samferdsels- og byggaktivitet blir ikke miljøperspektivet vektlagt. Det betyr at internasjonale konkurrenter som opererer uten disse miljøkravene ofte er mer konkurransedyktige på pris. Dette er oppskriften på karbonlekkasje, dvs. at industrien flytter ut og globale utslipp øker. Fylkesordfører: Dette må Nordland fylkeskommune gjøre noe med. Skal vi ha legitimitet når vi ber sentrale myndigheter om å ta ansvar så må vi gjøre jobben selv her hjemme. Det ligger derfor et vedtaksforslag i denne saken om miljøkrav til innkjøp. Det er særlig knyttet til produkter der vi har nasjonale særkrav til produksjon av produktet Å sette miljøkriterier for valg av leverandør vil også bidra til at vi når regionale klimamål. Kraft
Fylkesrådet jobber for en nasjonal, langsiktig industripolitikk som satser offensivt på utvikling av kraftforedlende industri. Norge får en høyere verdiskaping og bidrar mer til utslippsreduksjoner ved å eksportere fornybarbaserte produkter som aluminium, enn ved å eksportere ren kraft. Dette har fylkestinget gitt uttrykk for i sitt innspill til den kommende energimeldingen. Innspillet sier bl.a. «Fylkestinget mener meldingen må belyse ulike muligheter knyttet til verdiskaping og foredling av kraft i industriell sammenheng. Spesielt bør det sees på mulighetene for utvikling av kraftintensiv industri. Fylkestinget i Nordland mener at langsiktige og forutsigbarhet er sentrale dimensjoner som må ivaretas i klima- og energipolitikken. Næringslivet har lange perspektiver for sine investeringer og politikken må være tilsvarende langsiktig om norsk konkurransekraft skal styrkes. Fylkestinget ønsker en politikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer nye industriinvesteringer i Norge.» Energi- og miljøkomitéen er helt i tråd med dette og uttrykte følgende i deres innstilling til et representantforslag om en gjennomgående industritariff i mars: «Komitéen mener at den høye fornybarandelen i norsk kraftforsyning er et sentralt konkurransefortrinn for Norge, som gir potensial for økt produksjon av kraftintensive varer og produkter. Satsing på slike grønne arbeidsplasser bør utgjøre et fundament i nærings- og klimapolitikken.» Fylkesordfører: Energipolitikken framover må inneholde konkrete tiltak og virkemidler. Dagsaktuelle saker er industritariffer for kraftnettet, CO2-kompensasjon knyttet til kvotesystemet og elavgift knyttet til datasenter. Dette er konkrete utfordringer som vi må ta tak i om vi skal legge handling i ordene om at vi ønsker mer grønn industri i Norge. Risikoen for store kostnadsøkninger for sluttkunder i regionalnettet er en viktig problemstilling for Nordland. Vi ser en utvikling hvor store fornybarregioner kan bli sittende med regningen for nettinvesteringer som er knyttet til en nasjonal fornybarsatsing. Det vil verken regionene eller klima- og fornybarsatsingen vinne på. Det vil svekke mulighetene for realisering av ny kraftproduksjon. Det vil svekke industriens konkurransekraft, og øke faren for karbonlekkasje. Dette er et viktig dilemma som Nordland har spilt inn både i høringsprosessen til Reitenrapporten, og i et innspill til den kommende energimeldingen. Et eksempel på at man ikke legger til rette for grønn industri er at Apple for kort tid siden meldte om at de vil etablere sine datasenter i Danmark og Irland. Paradoksalt nok er et av konkurransefortrinnene til Danmark ren norsk vannkraft. I dag taper vi i konkurransen med nordiske naboer blant annet på grunn av forskjeller i elavgift. En tilpasning til våre nordiske naboland er helt nødvendig om Norge skal bli et attraktivt vertsland for slike sentre. I dag er forskjellen på ca. 12 øre pr kwh. Dette må vi gjøre noe med på nasjonalt plan. To områder som blir viktig fremover er at det etableres en nasjonal satsing for å fronte Norge som vertskapsland for en internasjonal IKT-industri. Samtidig må vi bidra til at el-avgiften for denne type industri får samme betingelser i Norge som i øvrige nordiske land. Det er viktig at regjering og storting arbeider for å harmonisere el-avgiftsnivået i Norge mot de øvrige nordiske landene. Kunnskap Fylkesordfører: Norge er en kunnskapsnasjon. I denne sammenhengen er det viktig at vi erkjenner at den kunnskapen vi skal leve av først og fremst vil knytte seg til forvaltning av de
naturressursene vi har og den kompetansen vi har knyttet til disse områdene; alt fra kraft, metall, havbruk og olje/gass. Industrien skaper arbeidsplasser for alt fra høyt kompetente fagarbeidere til sivilingeniører og doktorgradsnivå. Et kunnskaps- og kompetansemiljø som er rugeplass for verdens beste fagarbeidere. Norske fagarbeidere kommer fra en tradisjon der de er vant til å løse problemene selvstendig og føler eierskap til prosessene som skjer. Det gjør at det produseres langt mer pr. hode pr. time i Norge. Operatørene har ofte flere fagbrev og kunnskap om både kjemi, prosess og ledelse som gjør det vanskelig å skille dem fra en ingeniør. Og næringslivet selv sier at de beste ingeniørene er de som blir fagarbeidere først. Som skolemyndighet er det viktig for oss å satse på utdanningsretninger som gir industrien den kompetansen de har behov for. I dette bildet handler det også om å samarbeide slik at industrien står klar til å ta imot ungdommene som læringer på andre siden av utdannelsen. Fylkesråd for utdanning har satt i gang arbeidet for å se på mulighetene for regional samordning av opplæringstilbud. I dette arbeidet vil forholdet mellom skole/næringslivs, søkere og læreplasser stå sentralt. Leverandørutvikling Den moderne prosessindustrien er teknologitung og klimavennlig, og et nav når det gjelder utvikling av et leverandørnettverk med betydelig verdiskaping og kunnskapsutvikling. Bak hver industriarbeidsplass står det minst tre arbeidsplasser. Dette er ringvirkninger som både gir inntekter, arbeidsplasser og utvikling. Fylkesrådet har bestilt en rapport som viser at leverandørbedriftene til kraftforedlende industri hadde leveranser for 1,7 milliarder i Nordland i 2013. Halvparten av dette kommer fra regionen rundt Mo i Rana, men også leveranser fra Vesterålen og Salten er betydelige. For de aktuelle bedriften utgjør leveransen til kraftforedlende industri i snitt 26% av totalomsetningen. I videreføringen av denne kartleggingen vil vi se på hvordan vi kan bidra til å utvikle leverandørindustrien i Nordland videre, også knyttet mot industrien. Et naturlig utgangspunkt er å øke andelen leveranser fra bedrifter innen «Kunnskapsintensiv Forretningsmessig Tjenesteyting». Dette er et område hvor Nordlandsbedriftene har mulighet til å ta en posisjon. Leveranser til industrien er et av hovedområdene i innovasjonsstrategien, og her jobber vi parallelt med sammenfallende mål i industristrategien. Avslutning Fylkesordfører: Det må settes fart i arbeidet med å få på plass en helhetlig industripolitikk. Nordland har en betydelig del av industrien i Norge. En industri som er og fortsatt skal være en bærebjelke for verdiskaping og velferd i Nordland og i Norge. Vi er inne i en tid hvor vi skal gjøre viktige og langsiktige valg. To viktige spørsmål i vår tid er nettopp hvordan vi skal forvalte ressursene våre og hva vi skal leve av i framtida? I Nordland er vi offensiv i vår industripolitikk, og vi samarbeider godt og tett med bedriftene. Vi følger opp industristrategien med tiltak vi kan igangsette selv, og vi er talsmenn for industrien når det gjelder viktige rammebetingelser nasjonalt. Det er viktig. Vi har gitt innspill til regjeringens helhetlige energimelding som kommer våren 2016. Vi ga også innspill til «Reiten rapporten» knyttet til nett og nettstruktur. Vi har vært på banen for å få videreført og «fredet» CO2 kompensasjonsordningen, og ikke minst har vi fått et nært og konstruktivt samarbeid med Norsk Industri og arbeidstakersiden. At vi har fått Norsk Industri til å
arrangere sin årlige konferanse knyttet til denne industrien i Bodø er et eksempel på det. «INDUSTRI2015» blir arrangert 23.- og 24. september i Bodø. Jeg har i denne redegjørelsen foreslått vedtakspunkter som jeg mener vil bidra til posisjonere oss enda sterkere som industrifylke. Disse vil bli diskutert og debattert senere i dette fylkestinget. Avslutningsvis vil jeg gjenta at vi ser et tydelig stemningsskifte og økt oppmerksomhet rundt fastlandsindustrien. Og igjen understreke at vi ikke er kommet i mål. Energimeldingen blir et steg på vegen mot en ny industripolitikk i Norge. I Nordland etterlyser vi fremdeles en nasjonal industrimelding. Det er på tide. Vi må få på plass en nasjonal industripolitikk som gjør at vi ikke bare bevarer fastlandsindustrien, men utvikle offensiv og langsiktig industripolitikk. Forslag til vedtakspunkter: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet om at miljøkvaliteter legges inn som betingelser og tillegges stor vekt ved kjøp av alle tjenester og varer. Det poengteres at der hvor innkjøpet omfatter produkter med særnorske miljøkrav til produksjon, skal tilsvarende krav til produktet ved innkjøp bli hensyntatt. Dette gjelder spesielt for produkter som opererer i et internasjonalt marked. 2. Fylkestinget understreker viktigheten av at anbudsgrunnlag i fylkeskommunal regi skal inneha et særskilt krav om å benytte lærebedrift med lærlinger. 3. Fylkestinget i Nordland ber regjeringen og Stortinget legger til rette for etablering av datasenterindustri i områder hvor det er kraftoverskudd i Norge. Like konkurransevilkår gjennom et harmonisert el- avgiftsnivå med de øvrige nordiske landene vil være avgjørende for å få dette til.