Jordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Like dokumenter
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Fjorårets jordbærsesong

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Bringebærsesongen 2018

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Bringebærkurs. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/ Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Sortsprøving i jordbær 2004

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Sluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta

Ugrasforsøk 2011 Jordbær. Dan Haunstrup Christensen Jørn Haslestad

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

Kalkyler i jordbærproduksjonen. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Norske jordbærplanter. hva er status

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Vurderinger rundt bruk av Fenix og Sencor i gulrot Av Torgeir Tajet, GA-FA

Utfordringer i eplemarkedet

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

«Økologiske bringebær»

Strategier mot sopp i korn

LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Bringebærkurs. Del 2. Norsk Landbruks rådgiving Innlandet

TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

grasproduksjon i nord

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Fruktdyrking i Rissa? Mette Feten Graneng Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Status for fusarium og mykotoksiner

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Dekking med duk og nett i gulrot. Torgeir Tajet, GA-FA

Gjødslingsforsøk i bringebær

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Smartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Hagebær i nord I år har det vært påvist Rød Marg flere plasser lenger sør i landet. Dette har vært på norskprodusert plantemateriale.

Ugrasmiddel i purre, friland. 2014

Prosjekt «Hagebær i Arktis»

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf /

Sortsliste bærplanter 2018

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

RAPPORT - HAGEBÆR I ARKTIS

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Økologisk grovfôrproduksjon

Vårmøte Jordbær Bringebær Dan Haunstrup Christensen 1

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

INNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Avlingspotensialet i bygg

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

Hvordan unngå svinn på lager?

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Herjinger av tege og andre insekter 2018

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers

i forkant av vekstsesongen

Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.

Nytt om korn, frø og grovfôr

Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen

Transkript:

Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon for jordbærdyrking i innlandet Gunstig klima i innlandet Kort vei til stort marked

Klimatiske begrensninger i jordbær Jordbær dyrkes i alle landets fylker I innlandet dyrkes jordbær på flatbygdene Dette har mye med tradisjon å gjøre Klimatisk begrensning: Blomsterdanning om høsten (temperatur) Overvintring (lav temperatur, snødekke) Nattefrost i blomstring Solinnstråling (snøsmelting, opptørk, temperaturøkning under blomsterindusering) Nedbørsmengder i høsteperioden

Klima og risiko Alle 365 dager i året er det risiko for at jordbærplantene/bærene utsettes for en eller flere værrelaterte skader: Varme/tørke Regn og luftfuktighet Snø, frost og hagl Vind og tele Som bærdyrker må en finne en balansegang mellom alle disse risikofaktorene

Været 2014

Millimeter 120 Nedbør Kise 100 80 60 Normalnedbør Nedbør 2000-2012 40 20 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Krav til jord og valg av felt Preferer lett jord (sand/morene/lettleire) Unngå myrjord og stiv leire Steinrik jord ugunstig å plante i ph bør være mellom 5,5 og 6,5 Arrondering: Sprøytearbeid Transport av bær ut og inn av jordet Vanning

Valg av felt for etablering Preferer lett hellende terreng Adkomst for plukkemannskaper Lett tilgang til vanning Avstand til kjølelager Unngå søkk/dumper i terrenget Vurder kuldeansamling kaldelver i vekstses. Flomfare? Viltpress? Nabosjenanse? Ugrasstatus?

Hvorfor vekstskifte? Jordtrøtthet Ugraspress Skadedyrpress Sjukdomssmitte Jordbårene og ikke-jordbårene sjukdommer

Valg av jordbærsort Svært store ulikheter mellom sortene: Tidlighet Smak og farge på bærene Avlingsmengde Bærstørrelse Holdbarhet på bærene Sjukdomsresistens Overvintringsevne Blomsterdanningsevne om høsten Vekstfrodighet

Frida

Korona

Saga

Valg av jordbærsort Valg av sort bestemmes av: Hvilken sort vil markedet ha? Direktesalg/grossist Skal en produsere tidlig/seint eller begge deler? Konserves eller friskkonsum? Hvilke sorter tåler overvintring hos meg? Hvilke sorter kan gi god avling hos meg? Hvilke sorter er mest avlingsstabile? Hvilke sorter er effektive å høste?

Planting og etablering Før planting må jorda brakkes-ugraskontroll Ved vårplanting kan radene kjøres opp høsten før Planting bør skje så fort jorda er telefri: Mindre uttørking/vanningsbehov Ugraset vokser saktere tidlig om våren Plantene har mindre bladverk Økt avling året etter

Planting og etablering Planting skjer enten ved barrot eller plugg På våren plantes overvintrede planter Utover sommeren kun pluggplanter Avlingspotensialet minsker utover ettersommeren og høsten Faren for oppfrysing øker utover høsten MEN, plantene har det bedre i jorda enn i et pluggbrett om vinteren!

4.9.2013

4.9.2013

Dobbeltrad eller enkeltrad? Dobbeltrad gir flere planter pr daa Betyr høyere avling første året Plantebestandet ofte tettere i dobbeltrad Dette kan gi ulemper med plukking og råtning Enkeltrad kan være mer luftig og rasjonelt ved høsting

Planting og etablering Plastdekke eller mattekultur (svart jord)? Plastdekke: Plastlegging er en kostnad krever utstyr Har kontroll på ugraset Slipper flere ganger sprøyting i planteåret Må fjerne ugras mellom radene Planteradene blir ikke for tette av utløpervekst Plasten må fjernes etter omløpet kostnad Mulig å bruke biofilm nedbrytbar Mindre uttørking under plasten Plantene kan strupes i plantehullet

Mattekultur: Planting og etablering Rimeligere å etablere Raskere å klargjøre feltet Krevende ugrasarbeid Fare for sprøyteskader på småplantene Raskere uttørking av jorda etter planting Må halmdekkes mellom radene Ved vinterskader flere planter kan kompensere Må være bevisst på å svi bort utløperplanter Rasjonelt å ta opp feltet etter omløpet

Viktige momenter 1. Plant ikke for dypt 2. Plant ikke for grunt Plantearbeidet 3. Vær kritisk til plantematerialet som brukes 4. Sørg for at plantene er fuktige og saftspente både før og etter planting 5. Har du nok plantemannskaper? 6. Er vanningsanlegget operativt?

Stell i planteåret For mattekultur: Ugras, ugras, ugras, ugras og litt gjødsling/vanning For plastdekke: Vanning, gjødsling og litt ugras Felles for begge system i planteåret: Sjukdomsforebygging: Mjøldogg, rotstokkråte og øyeflekk Ugras kan være en kjempekostnad og kan «ruinere» hele feltet hvis en ikke er på «høgget»

Stell i planteåret På mattekultur bekjempes normalt ugraset før det spirer, i tillegg til på frøbladstadiet Spiregift og bladherbicider 2-3 sprøytinger normalt Grasarter, kløver og kurvplanter bekjempes også seinere i planteåret med egne midler 1 sprøyting normalt

Sjukdomsforebygging For sjukdomsforebygging er det stor forskjell mellom sortene i hvor stor grad de er mottagelige for en eller flere av sjukdommene Normalt 2-3 ganger soppsprøyting Blad- og rotsjukdommer kan ødelegge ei nyplanting på noen uker Forebyggende sprøyting må utføres programmessig etter en plan og kunnskap om sortene

Øyeflekk

Rotstokkråte

Mjøldogg

Gjødsling i planteåret Moderat gjødslingsbehov i planteåret Delt gjødsling praktiseres Forsøk har vist økt blomsterdanning om høsten ved nitrogentilførsel i nyplanting NB! Ved for mye gjødsling avmodnes plantene dårligere før vinteren vinterskader Behov for total nitrogen ved tidlig planting: Ca. 3-5 kg

Stell i planteåret Aktuelt å legge halm om høsten i planteåret: Tilgang på arbeidskraft Mindre avrenning Slipper å lagre halmen Må ha ugraskontroll først