Foto: Trygve Aamlid Frøavl
214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Arealer av ulike arter og sorter Etter en langvarig periode med minkende frøavlsarealer økte det samla kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø fra 19 417 daa i 2003 til 25 668 daa i 2004 (tabell 1 pluss 2). Størst var økningen for timotei som i 2004 stod for 60 % av det norske kontraktsarealet. Av det totale frøavlsarealet for timotei utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 60, 36 og 4%. 35% av kontraktarealet for Vega lå i Trøndelag, og 16% av kontraktarealet for Grindstad lå i Aust- Agder; ellers var timoteifrøavlen spredt over Østlandet med Vestfold som det dominerende fylket. For engsvingel var årets kontraktareal på 2761 daa det minste på mange år. Den største frøforretningen, Felleskjøpet Øst Vest, hadde nesten ikke produksjon av verken Fure eller Stella. Bedømt ut fra gjenleggsarealene i 2004 vil frøavlen av engsvingel igjen øke i 2005, og den vil da domineres av Fure og Norild, mens Salten forsvinner.
L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) 215 Tabell 1. Frøavlsstatistikk for konvensjonelt dyrket frø i 2003 2004. Prognosen for 2004 er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Felleskjøpet Trondheim og A.S. Strand Brænderi. Avlingstall oppgitt i parentes stammer fra bare en dyrker Kontraktareal 2003 (daa) % høsta og godkjent i 2003 Kontrakt-areal 2004 (daa) Gjennomsnitts avling, 1998 2002 (kg/daa) Endelige avlingstall 2003 (kg/daa) Avlingsprognose 2004 (kg/daa) Timotei Noreng 141 100 595-67 80 Vega 2239 88 5301 62 78 84 Grindstad 2751 92 8938 61 59 69 Engsvingel Salten 582 83 310 48 26 25 Norild 685 99 1510 25 2) 64 53 Fure 2690 97 911 61 56 44 Stella 996 93 30 46 45 Ikke renset Hundegras Frisk 0-50 - - (8) Glorus 30 100 30-38 Ikke renset Hattfjelldal 127 76 0 43 69 - Engrapp Lavang 190 55 72 19 9 Ikke renset Knut 151 80 318 53 1) 52 22 Ryss 223 72 219 26 18 24 Rødsvingel Klett 394 90 602 36 1) 27 27 Leik 587 91 470 60 29 54 Frigg 16 16 16-59 Ikke renset Sauesvingel Lillian 0-9 - - (11) Engkvein Leikvin 30 0 42 22 - (6) Nor 717 74 554 14 22 (7) Krypkvein Nordlys 0-20 - - (2) Bladfaks Leif 269 91 276 42 33 33 Strandrør Lara 47 47 25 30 17 Ikke renset
216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Forts. Kontraktareal 2003 (daa) % høsta og godkjent i 2003 Kontrakt-areal 2004 (daa) Gjennomsnitts avling, 1998 2002 (kg/daa) Endelige avlingstall 2003 (kg/daa) Avlingsprognose 2004 (kg/daa) Hybridraigras Fenre 0-154 - - 136 Rødkløver Bjursele 989 96 1733 35 33 39 Nordi 1600 89 290 34 29 55 Betty 1506 69 1051 19 16 26 Lea 45 100 30-14 (25) Reipo 114 100 35-23 (42) Alsikekløver Alpo 489 49 357 30 24 18 Kvitkløver Norstar 357 45 440 16 1) 21 26 Snowy 96 95 29-19 (49) SUM 18061 87 24417 1) Alle fem år er ikke representert i gjennomsnittet. 2) Frøavl hovedsakelig i Trøndelag Også for rødkløver var det en mindre nedgang i kontraktarealet i forhold til fjoråret. Av de fem sortene i tabellen synes det nå klart at frøforretningene konsentrerer seg om de diploide sortene Bjursele og Lea, den siste i alle fall delvis til erstatning for Nordi. Av tetraploide sorter var 2004 siste år med frøavl av Betty, mens det er usikkert hvor stort frøavlsarealet av Reipo kan bli i framtida. Bilde 1. Ole Petter Skjerven i Lardal, Vestfold, var en av tre frøavlere som høsta basisarealer av Fenre hybridraigras i 2004.Gjennomsnittsfrøavlinga for de tre avlerne ble hele 136 kg/daa. Foto: Per Bjerkø
L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) 217 Av nye sorter var 2004 første året med kommersiell frøavl av Frisk hundegras, Fenre hybridraigras (bilde 2), Nordlys krypkvein og Lillian sauesvingel. Frisk er, som navnet sier, selektert for større resistens mot bladsjukdommer, og det blir spennende å se om denne sorten kan øke etterspørselen etter hundegras, som de siste åra har vært meget liten. Ellers knytter det seg nok større interesse til Fenre hybridraigras som, sammen med kommende norske sorter av flerårig raigras, forhåpentlig vil erstatte mesteparten av den årlige importen på 300 350 tonn frø av flerårig raigras til fôrproduksjon. Krypkveinsorten Nordlys er nærmest en spesialsort for golfgreener og vil neppe legge beslag på store frøavlsarealer, men det er en utfordring å få til frøavlen av Lillian slik at i alle fall en del av den årlige frøimporten på nesten 50 tonn sauesvingel og stivsvingel kan erstattes av norsk frøavl. For raigras er avlingsprognosene i tabell 1 meget lovende, men for de svaktvoksende artene krypkvein og sauesvingel har avlingene i oppstartsåret vært lave på grunn av problemer med grasugras i etableringsfasen. Tabell 2. Frøavlsstatistikk over økologisk dyrket frø i 2003 2004 (Prognosen for 2004 er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest og A.S. Strand Brænderi) Kontraktareal 2003 (daa) % høsta og godkjent i 2003 Kontraktareal 2004 (daa) Endelige avlingstall 2003 (kg/daa) Avlings-prognose 2004 (kg/daa) Timotei Vega 178 28 274 38 38 Grindstad 372 63 215 26 60 Engsvingel Salten 190 42 185 34 15 Fure 172 71 147 18 37 Rødkløver Nordi 222 13 169 (62) 35 Bjursele 0 216-23 Betty 197 90 0 13 - Alsikekløver Alpo 25 100 45 26 (12) Til sammen 1356 53 1251 Det økologiske frøvlsarealet var i 2004 på 1251 daa (tabell 2). Dette er en nedgang på ca. 8% i forhold til fjoråret, noe som i hovedsak skyldes at det er vanskelig å finne egnede økologiske dyrkere og arealer. Fra sesongen 2003 ble det godkjent 17,7 tonn økologisk frø av timotei, engsvingel og rødkløver. Selv om etterspørselen etter økologisk frø ikke har økt så raskt som tidligere antatt, er dette langt fra nok til å dekke det norske behovet. Mesteparten av det økologiske frøet omsettes i frøblandinger som er merket med DEBIOs driftsmiddelmerke, og der det kan inngå inntil 30 vektprosent konvensjonelt dyrka frø.
218 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Avlingsnivå sesongen 2002/03 Tabell 1 viser at de endelige gjennomsnittsfrøavlingene i 2003 lå noe over femårsmidlet for Vega timotei og omtrent på femårsmidlet for Grindstad timotei og Fure og Stella engsvingel. Av Vega var gjennomsnittsfrøavlinga i Trøndelag og på Østlandet (hovedsakelig Vestfold) henholdsvis 71 og 88 kg/daa. For engsvingel bekrefter avlingstalla i tabell 1 forsøksresultater som viser at Norild har frøavlsegenskaper omtent som Fure og betydelig bedre enn Salten og Stella. Tatt i betraktning de varme og fine pollineringsforholda i juli var mange frøavlere skuffet over det lave avlingsnivået for rødkløver i 2003. For den tetraploide sorten Betty er dette ingen overraskelse, men for de diploide sortene Bjursele og Nordi hadde mange forventa større avlinger. Årsaken til det lave avlingsnivået er ikke klarlagt, men mange mener å ha observert at det var mer snyltehumle enn vanlig dette året. Av de mindre artene er det grunn til å merke seg at 2003 hadde høye gjennomsnittsfrøavlinger av Knut engrapp, Frigg rødsvingel og Nor engkvein. Av Alpo alsikekløver og Norstar kvitkløver var det i 2003 forholdsvis mange partier som ikke ble godkjent på grunn av dårlig spireevne, men noen av disse ble reddet eller brukt i blandpartier etter hard rensing på skakebord. Om lag halvparten av det økologiske kontraktarealet i 2004 ble enten ikke høsta som frø eller frøavlinga ble ikke godkjent på grunn av dårlig renhet eller spireevne. På arealet som ble godkjent var gjennomsnittsfrøavlinga av timotei, engsvingel og rødkløver henholdsvis 58, 54 og 23% lavere enn i konvensjonell frøavl. Ved prisforhandlingene i 2004 ble merprisen for økologisk dyrka frø øket fra 35 til 40% for timotei og fra 35 til 55% for engsvingel, mens øko-tillegget ble redusert fra 35 til 30% for rødkløver. Vekstforhold og avlingsprognoser for sesongen 2003/04 Sist i mars og gjennom hele april lå temperaturen i Sørøst-Norge over normalen for årstida. Dette førte til tidlig vekststart, noe som vanligvis lover bra for frøavlingene, særlig av timotei. Det varme været fortsatte i første halvdel av mai. Perioden 5. 10. mai var svært varm med maksimumstemperaturer rundt 25 C både i Trøndelag og på Østlandet. Deretter gikk vi inn i en kjølig og tørr periode som i store trekk varte helt fram til 20. juni. På Landvik falt det fra 1. mai til 19. juni bare 63 mm nedbør, og i Vestfold har det bare tre ganger siden 1970 vært registrert så lite nedbør i mai og i første halvdel av juni som i 2004. Temperaturen i denne perioden var godt under normalen, og særlig kaldt var det i dagene 19. 24. mai da det falt snø over deler av Østlandet (bilde 3). Frostnettene førte til overfladiske skader i enkelte frøeng av kvitkløver (bilde 4), og i Knut engrapp kan de ha medvirket til et heller lavt avlingsnivå i 2004 (bilde 5).
L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) 219 Bilde 2. Ekstrem varme i begynnelsen av mai ble avløst av frostnetter, og i visse områder snøfall, i slutten av måneden. Foto tatt i Telemark 22. mai av John Harald Rønningen
220 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 3. Til tross for sitt hardføre navn viste Snowy kvitkløver tydelige bladrandskader etter frosten i slutten av mai. Frøavlinga av denne sorten ble likevel meget tilfredsstillende (tabell 1). Foto: John Harald Rønningen Bilde 4. Denne ellers meget fine frøenga av Knut engrapp i Vestfold har sannsynligvis fått en trøkk av frosten i slutten av mai. Foto: John Ingar Øverland Værforholda i mai og juni, med en tidlig varme etterfulgt av en langvarig kjølig og tørr periode, skapte spesielle forhold for ugrassprøyting og vekstregulering i frøengene. På grunnlag av de siste års positive forsøksresultater var det vinteren 2004 gitt dispensasjon for bruk av ugrasmidlet Hussar til bekjemping av bl.a. markrapp i timoteifrøeng. I likhet med andre lavdosemidler vil dette preparatet vanligvis parkere veksten i en viss periode etter sprøyting, men i 2004 ble denne parkeringa forsterket av tørkeperioden i mai og juni (bilde 6). Resultatet var sterkt forsinka modning (bilde
L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) 221 7) og redusert avling i flere timoteifrøenger (se avsnittet om Hussar seinere i dette frøavlskapitlet). Enkelte frøavlere mente også å observere sviskader etter vekstregulering (bilde 8), men denne skaden var nok likevel av mer forbigående karakter. Bilde 5. Redusert vekst i førsteårseng av Noreng timotei etter sprøyting med 20 g Hussar den 21. april. Foto tatt 21. mai av John Ingar Øverland Bilde 6. I enkelte frøenger førte Hussar til flere ukers forsinkelse i blomstring og frømodning. Foto tatt 12. august av John Ingar Øverland
222 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 7. Midlertidig sviskade etter vekstregulering med CCC + klebemiddel i Grindstad timotei. Foto tatt 1. juni av John Harald Rønningen
L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) 223 De siste 10 dagene av juni regnet det kraftig over mesteparten av Østlandet, slik at nedbøren for juni totalt sett ble 50 100 % over normalen. Mange frøavlere pustet nok lettet ut da dette regnet kom, men de store nedbørmengdene var neppe gunstig med hensyn til pollineringa av de tidlige grasartene. Videre i perioden fram til treskinga av engsvingel fortsatte det å holde seg kjølig og relativt vått, og i områdene sør for Oslo var det til dels mye legde og gjennomgroing ved tresking av engsvingelfrøengene rundt 20. 25. juli. Først fra 25. juli til midten av august fikk vi skikkelig sommervær med høye temperaturer og lite nedbør, og frø av kvitkløver, raigras og timotei ble derfor treska under fine forhold. I områdene nord for Oslo gjaldt dette også for engsvingel, og det er i den forbindelse interessant å legge merke til at gjennomsnittsfrøavlinga av Fure og Norild engsvingel i år var høyere på Hedemarken enn i Vestfold. Til tross de spesielle værforholda på forsommeren, viser tabell 1 at 2004 ble et meget godt avlingsår for timotei. Den tidlige vekststarten og det varme og fuktige været i april har tydeligvis ført til tilstrekkelig vegetativ utvikling fra våren av, og eventuelle skadevirkninger av tørkeperioden i mai og juni har sannsynligvis blitt moderert av de lave temperaturene i samme periode. Etter de siste års omlegging av gjødslingspraksis gir nå de fleste timoteifrøavlere en vesentlig del av nitrogenet ved vekststart i april, og det er neppe tvil om at denne tidlige gjødslinga var positiv for frøavlingene av timotei i 2004. De fine innhøstingsforholda i første del av august har naturligvis også bidratt til det høye avlingsnivået. I Trøndelag opplevde en, på samme måte som på Østlandet, svært høye temperaturer i første halvdel av mai. Derimot var det ingen forsommertørke, men jevnt med nedbør og kjølig vær siste del av mai, juni og juli før sommeren kom i august. Gjennomsnittsfrøavlinga av Vega i Trøndelag ble 74 kg/daa, mot 88 kg/daa på Østlandet. Et av de gledelige trekka i tabell 1 er de gode avlingene av kvitkløver. For Norstar er det er det satt norsk kvitkløverrekord med et parti på 53 kg/daa, og det står også respekt av enkeltpartiet av Snowy på 49 kg/daa. For Knut engrapp er det lave avlingsnivået i 2004 en skuffelse. Som nevnt kan dette ha sammenheng med frostnettene i slutten av mai (bilde 5). Fra våre naboland er det også kjent at engrapp, med sin raske generative utvikling, er utsatt for tidlig forsommertørke. Endelig drar det ned gjennomsnittet at et av de største enkeltpartiene hadde et betydelig innslag av strandrør. Når det gjelder økologisk frø (tabell 2), rapporteres det om gode enkeltpartier av Grindstad timotei (ca. 70 kg/daa) og Fure engsvingel (58 kg/daa). Den økologiske rødkløverfrøavlen ser også ut til å ha gått bra i 2004. Av Grindstad var det likevel
224 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) mange frøenger som ble høstet til fôr i stedet for til frø, så det er tvilsomt om vi når behovsdekning for økologisk frø dette året heller. Forsøksoversikt 2004 Tabell 3 viser at det i 2003 ble høsta 63 frøavlsforsøk. I forhold til de foregående år er dette en nedgang på om lag 15%, noe som først og fremst skyldes at antall sortsforsøk er redusert etter at Graminor AS overtok ansvaret for foredlinga av engvekstene. Av de 63 forsøka lå 26 felt på Landvik, 1 felt på Apelsvoll og 36 felt i forsøksringene. Tabellen viser at den største forsøksaktiviteten for øyebikket foregår i timotei, engsvingel og rødsvingel. De fleste forsøksseriene i disse artene inngår i prosjektene Kutting og tilbakeføring av halm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver, Utvikling av metoder for økologisk frøproduksjon og Frøavl av plengras i Telemark. I det sistnevnte prosjektet jobbes det særlig for å få opp avlingsnivået av plensorten Klett. De fleste av årets forsøksfelt er omtalt i årets Jord- og plantekulturbok, enten i dette frøavlskapitlet eller i hovedkapitlet Økologisk landbruk. Unntak gjelder for sortsforsøka timotei, engsvingel og rødsvingel, som stort sett bare omfatter foredlingslinjer og som derfor har mindre interesse for praktiske frøavlere; gjødslingsserien i Klett rødsvingel der vi pr. 27. desember ennå ikke er ferdig med å rense alle forsøka fra 2004; og nye forsøksserier med ulike dekkvekster til konvensjonell og økologisk engsvingelfrøeng, der vi så langt bare har resultater fra gjenleggsåret. Tabell 3. Oversikt over frøavlsforsøk som ble høsta i 2004 Etablering Gjødsling Vekstregulering Ugrasbekjemp. Forsommerslått / vårtynning Halmbeh./ høstbeh./ brenning Sorter Økofrø Sum Timotei 3 1 1 2 1 7 15 Engsvingel 3 2 6 3 9 23 Rødsvingel 6 1 2 2 3 14 Sauesvingel 1 1 Engrapp 1 2 3 Engkvein 1 1 Bladfaks 1 1 Rødkløver 1 1 Kvitkløver 1 1 Fl. raigras 1 2 3 Sum engfrø 4 12 4 6 2 12 7 16 63