Semesteroppgave for mellomfag, V-02 Skjermede vs. konkurranseutsatte næringer I hvilken grad er et slikt skille meningsfylt? Konkurranseutsatte næringer er næringer der produksjonen av varene eller tjenestene foregår, eller kan foregå, både i innlandet og i utlandet. Disse er hovedsakelig av 3 typer: 1. Eksportnæringer, som bare eller hovedsakelig produserer for eksport. Liten import av slike produkter. Eksempler: Olje og gass, fisk skipsfartstjenester, metaller. 2. Importkonkurrerende næringer, der det både importeres og produseres hjemme. Eksempler: Mange matvarer, husholdningsartikler, klær og sko. 3. Importvarer, som nesten bare eller helt importeres. Eksempler: Mange matvarer, elektriske artikler, biler, visse råvarer. Skjermede næringer er næringer der produksjonen bare kan foregå, eller i praksis bare foregår, i innlandet. Merk at skjermet vs. Konkurranseutsatt ikke går på om de ulike bedrifter er eiet av innenlandske eller utenlandske eiere, men om selve produksjonen skjer innenlands eller evt. i utlandet.
Skjermet sektor kan deles inn etter årsaken til skjerming. 1. Skjerming av tekniske årsaker. Noen typer produksjon må skje der folk bor, slik at produksjonen i praksis blir skjermet. Dette gjelder næringer som helse, skole, visse typer personlige og forretningsmessige tjenester, varehandel, innenlands transport. 2. Skjerming av politiske årsaker. Et land kan velge å skjerme næringer som ikke teknisk sett trenger å være skjermet. For eksempel gjelder dette for deler av det norske landbruk (særlig kjøtt og melk). 3. Skjerming av både tekniske og politiske årsaker. Myndighetene kan ønske å ha nasjonal kontroll med visse typer produksjon som også naturlig vil være skjermet. Dette kan gjelde politi, rettsvesen, forsvar. 4. Skjerming på grunn av høye transportkostnader. Visse typer varer og tjenester trenger ikke å bli produsert der folk bor, men det kan bli for dyrt å produsere dem andre steder, som følge av at transportkostnadene da vil bli en for stor andel av samlede kostnader. Dette gjelder særlig varer som er svært tunge i forhold til bearbeidingsverdien. Eksempler kan være stein, grus og jord til fyllmasser etc. Slike varer utgjør i praksis en nokså liten del av samlet verdiskaping i samfunnet. I praksis vil mange næringer være i et grenseland mellom skjermet og konkurranseutsatt, som følge delvis av at visse varer og tjenester er underlagt politisk kontroll (myndighetene kan ønske å opprettholde en viss innenlandsk produksjon av politiske årsaker), og delvis fordi det er relativt høye transportkostnader for varene og tjenestene. Generelt, jo høyere transportkostnader i forhold til produksjonsverdi, jo mer skjermet vil sektoren være.
Graden av skjerming vil være større, a) jo mer kostnadskrevende det er for innenlandske forbrukere å selv skaffe seg tjenestene eller varene i utlandet, b) jo høyere transportkostnadene er i forhold til produksjonsverdien c) jo mindre grad av substitusjon mellom ulike innenlandske varer og tjenester, og utenlandske. Et annet spørsmål er hvor meningsfylt skillet er. Hovedsakelig utarbeidet ut fra makroøkonomiske hensyn, som lønnsdanning, prisutvikling, næringsutvikling, og virkninger av lønnsoppgjør. Skille blir mindre viktig, jo større mulighetene er for å produsere tjenestene og varene innenlands med utenlandske ressurser (for eksempel når det er stor arbeidskraftmobilitet mellom land, og når det er stor grad av substitusjon mellom ulike varer/tjenester produsert i utlandet og innlandet).
Hvilke faktorer bidrar til endring i fordeling av de to typene næringer. Vi må da se på grunnleggende faktorer som påvirker næringsendringer, og se hvordan de spiller inn. Følgende faktorer kan være viktige: 1. Endringer i etterspørsel over tid. Vi har sett en stadig utvikling i retning av større andel av tjenester i BNP over tid. Siden tjenester generelt er mer skjermet enn varer, trekker dette i retning av større andel skjermet produksjon. 2. Endringer i transportkostnader over tid, i forhold til bearbeidingsverdi av varer. Disse kan synes å falle, særlig fordi bearbeidingsverdi av varer øker relativt sett. 3. Endringer i tekniske forhold, og i innhold i næringer. En større del av næringene kan blir ren informasjonsproduksjon, og dette kan trekke i retning av mindre skjerming. Stadig flere tjenester kan kjøpes interaktivt, fra leverandører hvor som helst i verden. Dette gjelder mange forretningsmessige tjenester, bank, forsikring, teletjenester, underholdning, programvare, etc. Endringer av denne type fører til at skjermede næringer blir mindre viktige over tid. 4. Endringer i mobilitet av produksjonsfaktorer, både kapital og arbeidskraft. Jo mer mobilitet, jo mindre grad av skjerming i praksis.
Mange næringer på grenseland mellom de to sektorene har opplevd visse endringer i retning av mindre skjerming. Dette gjelder bl.a. skolevesenet (flere tar utdanning i utlandet og flere utlendinger utdanner seg her), helsevesenet (flere behandlinger skjer i utlandet), bank, forsikring, og internettjenester. Grensehandel fører også til mindre grad av skjermethet for varehandelen. Merk at konkurranseforhold i konkurranseutsatt sektor også spiller inn for virkningen innenlands av konkurranseutsatt sektor. En standardantakelse er at sektorer som konkurrerer i utlandet er prisfaste kvantumstilpassere. Dette kan være tilfelle for visse varer og tjenester (olje og gass, skipsfartstjenester, råvarer), men ikke for alle andre (bearbeidede varer, datatjenester etc.). For siste type varer og tjenester kan det enkelte land være stort i verdensmarkedet, for det enkelte produkt (for eksempel er Sverige stor i produksjon av visse nisjer av bilmarkedet, gjennom Volvo og Saab, og i deler av telekom-markedet). Norge har få av denne type varer. Men norske eiere er store innen kunstgjødsel og aluminium (Norsk Hydro).
Virkninger av økte inntekter fra norsk petroleumsproduksjon a. Inntektene går ikke inn i privat sektors disponible inntekter. I første omgang får vi da samme makroøkonomiske virkninger, for produksjon, sysselsetting og priser, av slik inntektsøkning, som den vi fant i modellen ovenfor. Merk imidlertid at virkningen på betalingsbalansen blir radikalt forskjelling. Nå får vi jo et initialt positivt skift i betalingsoverskuddet som tilsvarer inntektsøkningen. Dette fører til at vi alt i alt får en bedring i betalingsbalansen, etter etterspørselsøkningen for K-varer. På lang sikt blir da virkningene annerledes (vi får tendens til styrkning av valutakurs og dreining av produksjon i retning av S-sektor). b. Inntektene går inn i Statens petroleumsfond. Privat sektors disponible inntekter økes ikke. Virkningene er her avhengige av hvordan petroleumsfondet disponeres. Anta at det kan disponeres på følgende måter: Enten skattelette i dag eller i framtiden; eller økte offentlige utgifter i dag eller i framtiden. Vi antar her at det ikke gis skattelette i dag (i henhold til oppgaven). Men offentlige utgifter kan øke i dag. Da må en analysere virkninger på kort sikt av dette, evt. innenfor modellen ovenfor. Avhenger av om etterspørselen retter seg mot skjermede eller konkurranseutsatte produkter. I første tilfelle får en virkninger på produksjon innenlands i modellen, i andre tilfelle ikke. Hvis offentlig etterspørsel øker i framtiden, får en samme analyse bare lenger fram i tid, innenfor modellen.
Anta i stedet at det gis skattelette i framtiden. Publikum forutsettes å forstå dette. Se på 2 perioder, der diskontert nettoinntekt til det offentlige, R, (som skal dekke et gitt offentlig forbruksbehov) er gitt. R = T(1) + P(1) + δ[t(2) + P(2)] Der R er samlet nåverdi av offentlig inntektsbehov, T(i) er skatteinntekt i periode i, og P(i) er petroleumsinntekt i periode i. Nå antar vi altså at R er gitt, T(1) er gitt, P(2) er gitt, og vi får en økning i P(1). Vi ser da at (når dr = dt(1) = dp(2) = 0) dt(2) = -dt(1)/δ < 0 Husholdningene kan altså regne med en skattelette i periode 2, som må innkalkuleres i husholdningenes samlede budsjett over de to periodene. Dette vil medføre utgiftsøkninger for husholdningene i periode 1.
4.Virkninger på lengre sikt Langsiktig modell for prisendring kan være relevant. Her er ideen at hvis det er arbeidsledighet, vil lønningene presses nedover relativt til priser slik at samlet sysselsetting tilpasses til arbeidstilbudet på lang sikt (evt. med en viss naturlig ledighetsrate). Dette resonnementet kan kombineres med den såkalte hovedkursteorien der vi forutsetter at lønnsøkningene på lang sikt ikke må overstige et nivå som gir konstant lønnsomhet i K-sektor. I tillegg vil det på lang sikt måtte være balanse i utenrikshandelen. Dette gir opphav til en endring i næringsstrukturen som kan beskrives ved en figur.