Forhandlingsøkonomi Modul II 13. Mai 2016 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger i Norge Lønnsdannelse i Norge / forhandlingssystemer Økonomiske forutsetninger Begreper Forhandlinger/beregninger Utfordringer/løsninger Men først. Sykehuslege: 936 500,- LIS: 777 800,- Spesialist/overlege: 1 067 500,- Avd.-/seksjonsoverleger: 1 203 000,- Kommunalt ansatte leger: 822 600,- Næringsdrivende fastleger: 1 100 000,- (driftsresultat 2012) Staten: Vanskelig å si, ulike stillingskoder Er det så enkelt? 1
NEI! Hva ligger bak tallene: Sykehus: 45/46 timers uke + overtid Sykehus: Ca 20 % av lønnen er uregelmessige tillegg KS: Mange rekrutteringssvake kommuner som ansetter fastleger trekker opp KS: Skiller ikke mellom ledere/spesialister Legeforeningens avtaler: kompetansebasert lønnssystem. Unntak: «Staten» og Oslo kommune (forenklet sagt) Det avhenger hvem man sammenligner seg med (ved inngangen til 2016) Lønnsnivå 2015 Lønn dagarbeid sykehus (leger) 763064 Lønn kommunalt (leger, TBSK 822660 Ansatte > 4 års utd. (SSB) 711600 2
Oversikt lønnsmasse Basislønn Alle leger (vektet) ekskl. med.stud. Lønnsnivå sykehus 2015 Gjennomsnitt "Fast lønn" (Basis + faste Vaktlønn tillegg) UTA Samlet fastlønn inkl. UTA/vakt Overtid 706 106 763 064 59 300 114 480 936 844 60 351 Turnusleger 476 855 477 349 74 851 20 410 572 610 31 426 LIS A 548 615 557 313 67 941 85 288 710 542 54 557 LIS B 593 718 607 090 73 957 96 953 778 000 64 867 LIS C 632 144 645 673 76 558 106 984 829 216 55 196 LIS D 657 207 687 227 70 250 130 609 888 085 67 926 Overleger 794 847 883 231 49 632 134 590 1 067 453 63 985 Avd.- og seksjonsoverleger 886 283 1 002 202 44 654 156 203 1 203 059 73 903 Lønnsnivå KS 2014 Hva innebærer et kompetansebasert lønnssystem? Vi ønsker forskjeller gitt at det er basert på saklige kriterier Hva er saklige kriterier? Enkeltes kompetanse, ansvar, innsats, fleksibilitet, resultatoppnåelse Stillingens kompleksitet Hensynta spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid Vitenskapelig arbeid og kompetanse Rekruttere og beholde mm. 3
Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Målene for samarbeid Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Partenes ansvar Den nordiske (norske) modellen Den norske lønnsdannelsen Frontfaget Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid Utfordringer med frontfaget Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene Holden III: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget» 4
Utfordringer med frontfaget Årslønnsvekst pr årsverk 2005-2015 TBU-rapport 1. april 2016 Hva skjedde i fjor? 5
Lønnsvekst 2015 Husk: frontfaget var 2,7 % i 2015 Målt lønnsvekst vs. avtalt i A2-forhandlingene 2015 Målt lønnsvekst 2015 Avtalt lønnsvekst Endring årsverk Alle leger (vektet) ekskl. med.stud. 2,73 % ~ 560 4,8 % Turnusleger 1,17 % 2,57 % 50 5,4 % LIS A 0,52 % 2,64 % -163-10,0% LIS B 3,00 % 3,00 % 141 12,0 % LIS C 1,60 % 2,63 % 171 15,0 % LIS D 2,43 % 2,43 % -24-7,9% Overleger 2,75 % I B-del 327 5,7 % Avd.- og seksjonsoverleger 2,96 % I B-del 61 6,7 % YLF samlet 1,96 % 2,70 % 173 3,4 % Overleger samlet 2,80 % I B-del 387 5,9 % KS-området: 3,2 % i grunnlønnsvekst Lønnsvekst 2015 Endring UTA+Vakt Kr UTA+Vakt tot lønn 15 Alle leger (vektet) ekskl. med.stud. -476-0,3% -0,1% Turnusleger -4374-4,4% -0,8% LIS A -2943-1,9% -0,4% LIS B 1962 1,2 % 0,3 % LIS C -2609-1,4% -0,3% LIS D 16286 8,8 % 1,8 % Overleger 216 0,1 % 0,0 % Avd.- og seksjonsoverleger -8344-4,0% -0,7% YLF samlet -286-0,2% 0,0 % Overleger samlet -932-0,5% -0,1% Norsk økonomi 2016 Påvirkes av utenlandske forhold 6
Akademikerne privat 20. august 2013 7
Motsyklisk «beredskap» Regjeringens motsykliske kapitalbufffer/innsats: Oljefondet Pengepolitikken Finanspolitikken Konjunkturtendenser fra SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser pr. 10. mars 2016 Prognoser 2013 2014 2015 2016 2017 Årslønnsvekst 3,9 % 3,1 % 2,8 % 2,5 % 2,4 % Konsumprisindeksen (KPI) 2,1 % 2,0 % 2,1 % 2,4 % 2,0 % KPI - JAE 1,6 % 2,4 % 2,7 % 2,5 % 1,8 % Realønn 1,8 % 1,1 % 0,7 % 0,1 % 0,4 % SSB.NO: 2,6 % lønnsøkning alle ansatte 8
Fra i fjor: 9
Forhandlingssystemet KS Hovedtariffavtalen kap 3.4 eller 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmeler Lokale vs. sentrale forhandlinger KS Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd 10
Utgangspunktet for forhandlingene: Hovedtariffavtalen kap. 5, 5.4: «Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter- /videreutdanning skal vektlegges.» Hovedtariffoppgjøret i staten 160 000 ansatte i staten Akademikerne forhandler for 35 000 ansatte, hvorav 2 000 leger. Det er leger ved Universitetene, NAV, Forsvaret, Fylkeslegene, Folkehelseinstituttet, statlige virksomheter. Kommunal og moderniseringsdepartementet er arbeidsgiver motpart LO Stat, YS Stat og Unio Stat er de andre organisasjonene som forhandler i staten. Staten 2016 - Bente A. Kvamme Side 32 Hovedtariffoppgjøret i staten Akademikerne ønsker en moderne lønnspolitikk Hovedtariffavtalen sist revidert i 1991 I 2009 ble Akademikernes lønnspolitikk i staten utarbeidet. (Alle13 medlemsforeninger enige) Forhandlingene startet 12.4. og forhandlingene ble sluttført kl. 23.00 natt til 1. mai Det ble en skikkelig «triller» Staten 2016 - Bente A. Kvamme Side 33 11
Hovedtariffoppgjøret i staten FØR (fra 1991 og frem til nå) 85% av lønnsmidlene disponeres av de sentrale parter. 15% til lokale forhandlinger Staten 2016 - Bente A. Kvamme Side 34 Hovedtariffoppgjøret i staten Den økonomiske rammen forhandles sentralt, i år er rammen som i andre tariffområder, 2,4 %. Lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal deretter gjennom kollektive, lokale forhandlinger fordele lønnstilleggene lokalt. Alle virkemidler kan benyttes, som generelle tillegg, justeringer av grupper og individuelle lønnstillegg. Staten 2016 - Bente A. Kvamme Side 35 Hovedtariffoppgjøret i staten NÅ 2016: 25% av lønnsmidlene disponeres av de sentrale parter. 75% til lokale forhandlinger Akademikerne og staten skal innen 1.2.2017 bli enige om detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem. 2017: 100% ut lokalt. Staten 2016 - Bente A. Kvamme Side 36 12
Forhandlingssystemet Oslo kommune Sentralt forhandlingssystem Sentralt avtalte generelle tillegg Sentralt bestemt pott til fordeling i virksomhetene Unntak: Sykehjemsetaten og Helseetaten fra og med 2014 (flesteparten av medlemmene) Forhandlingssystemet Spekter Sløyfen Overenskomst Konflikt Uenighet A Enighet/utestående spørsmål Megling Resultat av megling Konflikt Sentral Bistand Uenighet Uenighet Uenighet Uenighet A1 A2 B Enighet/utestående spørsmål Enighet/utestående spørsmål Enighet Enighet/utestående spørsmål Forhandlingssystemet - Virke Ulike nivåer: Parallellavtalen og Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten Særavtale mellom Virke og Legeforeningen Lokale avtaler 13
Forhandlingssystemet - Virke Lokale forhandlinger Ved uenighet nemnd Lønnsmasse: Begreper Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode Lønnsmasse eksempel: Lønnsmasse Oversikt lønnsmasse Basislønn "Fast lønn" (Basis + faste tillegg) Vaktlønn UTA Samlet fastlønn Antall Total 7850 543 652 8 482 410036 672 387974 1 330217 676 10 485 015686 11836 Turnusleger 450731 472 451 042 752 72282 216 24 689 076 548014 044 1 003 LIS A 725932 332 738 607 092 91492 380 120 627468 950726 940 1 410 LIS B 688080 816 702 067 608 90074 748 120 029256 912171 612 1 239 LIS C 721411 788 736 809 276 87477 960 124 201704 948488 940 1 208 LIS D 157440 408 163 082 844 16196 508 28 453 812 207733 164 251 Overleger 4143 021 480 4 596 561804 268 088096 748 637292 5613 287 192 5 572 Avd.- og seksjonsoverleger 963925 356 1 094 238660 46776 066 163 579068 1304 593 794 1 154 14
Lønnsmasse eksempel: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) 01.01.2013 1,95 kr 195 000,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr 100 000,00 50 000,00 kr Helge Helgesen 100,00 % kr 100 000,00 100 000,00 kr Lars Larsen 35,00 % kr 100 000,00 35 000,00 kr Mons Monsens 10,00 % kr 100 000,00 10 000,00 kr Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn 100 100 100 100 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 100 106 1 200 248 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra 1 200 til 1 272 = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra 1 200 til 1 248 = 4 % (6 % * 8/12 = 4%) 15
Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Jan Feb Feb Mar Mar Apr Apr Mai Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn Lønn106100 106 100 106 100 106 100 106 106 106 106 106 106 106 106 1 272 248 FØR OPPGJØRET: Årslønn: 1 200 4 måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: 1 272 8 måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 % Flere begreper Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør 1. Rekruttere og beholde 2. Nye stillinger 3. Differanse mellom en som slutter og en som begynner 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el. Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året. Glidning og overheng Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året. 16
Overheng i lokale oppgjør Argumenter for at det er unødvendig å trekke inn overhengsbetraktninger i lokale oppgjør Det påvirker ikke lønnsutviklingen over tid (så lenge dere har samme virkningsdato) Kan påvirke helt feil på små grupper der sammensetningen endrer seg fra ett år til et annet Kompliserer unødvendig Glidning i lokale oppgjør Glidning skyldes at det er gitt tillegg eller rekruttert inn nye ansatte til høyere lønn Hvis arbeidsgiver ønsker å trekke fra en glidning fra en ønsket årslønnsramme for å regne ut oppgjøret betyr det at disse tilleggene skal dekkes inn i det ordinære lønnsoppgjøret Bruk av overheng og glidning lokalt? Positivt: Overheng og lønnsglidnings betraktninger er godt egnet til å gi budsjettansvarlige en oversikt over hva som kan forventes i fremtiden Negativt: Overheng og lønnsglidning er ikke egnet for forhandlinger på individnivå, eller for små grupper. Lønnsendringer på grunn av tilbud om ny jobb, ny kompetanse, større ansvar, nye stillinger osv. gir urimelige og utilsiktede utslag. Avhengig av lokale forhold og -tradisjon 17
Hva bør være med i lokalt overheng? Dersom arbeidsgiver insisterer på å beregne et lokalt overheng for hver enkelt fagforening, bør de forskjellige elementene vurderes enkeltvis. Hva bør være med i beregning av lokal overheng? 1. Lønnsøkning på grunn av økt ansvar/nye arbeidsoppgaver NEI 2. Lønnsøkning på grunn av ny/økt kompetanse NEI 3. Lønnsøkning på grunn av arbeidsmarkedet NEI 4. Lønnsøkning på grunn av resultatoppnåelse JA 5. Lønnsøkning på grunn av økt effektivitet JA 6. Normale lønnstillegg i tråd med lønnsutvikling i samfunnet JA Dette er kun ment som utgangspunkt for en diskusjon! Hva bør være med i lokal lønnsglidning? Dersom arbeidsgiver insisterer på å beregne lokal lønnsglidning for hver enkelt fagforening, bør de forskjellige elementene vurderes enkeltvis. Hva bør være med i beregning av lokal lønnsglidning? 1. Rekruttere og beholde NEI 2. Nye stillinger NEI 3. Differanse mellom en som slutter og en som begynner NEI 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el.ja/ikke for leger?? Kun ment som utgangspunkt for en diskusjon! Forberede forhandlingene Utvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år) 18
Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen på vårparten HUSK! Lokale forhold Utforming av krav Prioritering og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby? Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer pott til individuell fordeling Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene 19
Overlevering av krav Alltid skriftlig Part / kravstiller = Legeforeningen bruk gjerne brevark med foreningens logo signere som foreningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist Gjennomføre forhandlingene Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer Forhandlingsprosess Forhandlingsforløpet krav, tilbud, krav, tilbud, må være bevegelse i krav og tilbud må finne forhandlingsrommet Bruk fakta fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, skal ha nødvendig tid til til forhandlingene 20
Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk) men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhånden samtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Resultatet hva man ble enige om evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Informèr om resultatet Brudd Spekter Virke KS Stat 21
Hva forhandler dere om: Sykehuslegene lønnselementer 1. Minimumslønn 2. Dr.gradstillegg 3. Andre faste tillegg innenfor basislønn 1 3 utgjør basislønn. Basislønn er et beregningsteknisk begrep ikke et faktisk lønnselement 4. Faste tillegg utenfor basislønn 1 4 utgjør Fast Lønn (ikke det samme som fastlønn). Dette er den delen av lønnen som påvirkes av at tillegg enten kan flyte oppå eller spises 5. Uregelmessige tillegg for eksempel UTA og vaktlønn 1 5 utgjør legenes totale fastlønn. Alle disse lønnselementene inngår i lønnsmassen som utgjør referansepunkt/grunnlag for kostnadsberegninger 6. Uforutsette vakter (NB! Ikke en del av lønnsmassen) 7. Tilfeldig overtid (NB! Ikke en del av lønnsmassen) 6 7 er overtidselementer som det normalt ikke forhandles om i lokale oppgjør. Mulig unntak dersom man mener at overtidssatsene bør justeres. Hva forhandler dere om: også andre bestemmelser Ett eksempel: Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Faglig utvikling, rett til 200 timer pr år for alle overleger Overleger Antall overlegeårsverk totalt 25 Økning i antall timelønnstimer pr. overlege pr. år 200 Økning i antall timelønnstimer alle overleger pr. uke 5000 Timelønnssats (minimumslønn/divisor) 310 Total kostnad pr. år 1550481 Total lønnsmasse 25000 000 Kostnad i prosent av lønnsmasse 6,20 % Kostnadsberegne krav Beregne krav som øker basislønn (tekstlige endringer +generelle tillegg osv.) Beregne krav som ikke øker basislønn (feks individuell pott utenom basis) Følgekostnad: = lønnsmassen for uregelmessige tilleggene (vakt/uta) øker prosentvis like mye som basislønna øker med 22
KS og Oslo kommune Stort sett; kun endring av årslønn man forhandler om i lønnsforhandlingene Mange ulike forhandlinger i tillegg: ulike løsninger for legevakt KAD interkommunalt samarbeid Staten? Lokale lønnsforhandlinger = fordele/forhandle/krangle om potten?? Nå: hele oppgjøret fordeles lokalt Preferanser og prioriteringer Behovet erfaringer gjennom året hvilke lønnselementer er det eventuelt rapportert inn misnøye med (helligdagstillegg?) Forholdet til et eventuelt sentralt oppgjør Sentralt avtalt lønnsøkning kan spise av disponibel ramme lokalt dersom sentrale økninger får stor effekt ved sykehuset Sentrale føringer elementer som ikke ble innfridd sentralt med begrunnelse i at det må avtales lokalt 20. mars 2013 - forhandlingsøkonomi Side 69 23
Oppsummering Generelle økonomiske forutsetninger Antatt lønns- og prisvekst Reallønnsvekst eller sammenlikning med andre? Legenes situasjon i forhold til andre grupper Like mye eller mer? Preferanser og prioriteringer Hva er viktig? Lønnselementene holde orden på hva som gir effekt på din arbeidsplass Nøkkeltall samarbeid best mulig med arbeidsgiver om å beregne og tolke tallene 20. mars 2013 - forhandlingsøkonomi Side 70 Utfordringer i forhandlingsområder KS: Ulik lønnsutvikling i kap. 3.4 og 5 ift. kap. 4 Spekter: «Koordinering» fra arbeidsgiversiden opplever ikke reelle forhandlinger Stat: Lite innslag av lokale forhandlinger Utfordringer KS 24
Utfordringer Spekter «Koordinering» fra arbeidsgiversiden opplever ikke reelle forhandlinger Oppgave Diskuter utfordringsbildet, slik dere ser det, i eget tariffområdet har dere eksempler å vise til? 25